SNO. ansett som ansvarlige for den Vi kan bare se sannheten i øynene: Mat e r i a l i sm en, kunne ikke føre til annet enn det hei

Transkript

1 «GIV AKT, VAKN OPPI NU ER EI TID TIL A SOVE..» Kjed Stub '< ~ ~ ~!.. ~ r1 ri i r g )ede~ Anke~svei 2 A AR Nr. 9/ årgang- r' Løssag kr. 5,-...,.' ((Grunnaget er agt for en så sterk trang ti hevn at ae hensyn, også hensynet ti eget iv vi vike}) Nedenstående brev be i 1947 sendt fere av våre fremste regjerings- og stortingsmedemmer. Innhodet er svært interessant, og aktuet også idag, ut fra den kjennsgjerning at andssvikerstempet ENNA ikke er fjernet fra de ti tusener norske kvinner og menn, som av kjærighet ti sitt and kjempet og ed gjennom de fem onde år. De gjenevende og barn og barnebarn av de dømte, ider fortsatt under forredernavnet, og faren er fortsatt tistede for at en de av de angjedende, og spesiet de unge, «v i I kunne bi disponert for nær «Da en er av den oppfatning at det poitiske oppgjør som nå pågår her i andet er av stor betydning for vårt foks framtid og også aven viss betydning for de probemer som stormaktene står og fortsatt vi bi stående overfor, vi en henede oppmerksomheten på føgende forhod. De tanker ~om å ti grunn for Nasjona Samings program og dette partis praktiske poitikk tok form hos nordmenn i Russand før, under.og etter revousjonen. Det overvedende inntrykk av de uykker som fugte i disse begivenhetenes fotspor satte sitt uutsetteige spor i sjeen. ti menn som føte ansvar for den vesteuropeiske kuturs fremtid. Tankene be først offentig tikjennegitt i noen avisartiker og et opprop ti nordisk-europeisk fokereisning mot bosjevismen i begynnesen av 1930-årene. Her be det syn forfektet at den eneste redning mot den kommunistiske ekspansjon vie være et bredt anagt samarbeid meom den angesaksiske og nordiske verden, og at disse grupper i feesskap så måtte SØke å få Tyskand bort fra den russiskvennige poitikk som dengong be ført der. I 1933 be Nasjona Saming Tiden vi ever i Av PER WANG Per Wang's mor fant i sin sønns papirer notater ti en tae, som Per Wang hadde skrevet juen Vi gjengir den her i sin he1het: Mange års feigrep, kassekamp, misunnese, hat og krig har dømt menneskeheten ti et ragnarokk, som verden adri tidigere har sett maken ti. Det er en tidsepokes undergang vi no oppever. Vi vi ikke stanse opp ved dagens bombeangrep, frontenes døde og vegenes fyktninge-strømmer. Det kan så ikeve ikke bi mer enn tomme ord, et medidende uttrykk for sympati med dem som hardest føer eendigheten på kroppen. En sympati, som - om den er adri så dypt føt - ikke kan hebrede krøpinger, skaffe foredreøse far og mor tibake eer gjenreise en krigsherjet og grunnet - den nasjonae bevegese i Norge som skue forfekte disse tanker og organisere deres tihengere her i andet. Våre toneangivende poitikere var dengang påvirket av og innfitrert i den russiske bosjevisme. Omfattende kommunistisk spionasje og forberedeser ti opprør mot det demokratiske samfund var avsørt i årene umiddebart før. Ettersom forhodene utviket seg og Tyskand overtok Vestmaktenes roe som bosjevismens bekjemper i Europa be den ideoogiske forståese me- sagt en hviken som hest offensiv sammensvergese. En næriggende muighet vi være at de nyttet den indre uro som v i II e o p p,s t å i t i I fe e e n i n ter - nasjona konfikt ti å gjen ~.9 j ed e o v e r for dem som b I i r forrådt menneskehet. ansett som ansvarige for den Vi kan bare se sannheten i øynene: Mat e r i a i sm en, forføgese de sev har vært pengejaget, urettferdigheten hos menneskene kunne ikke føre ti annet enn det hei utsatt for», som det heter innhodet. vet e, som i dag her s k e r i v e r den. Og i en sik Brevet be skrevet av tiitsmannsutvaget tid tennes jueysene. I en sik tid synger menneskene: «Deiig er i Espeand konsentrasjonseir ved Bergen, jorden». og vedtatt sendt. Ser det ikke ut som en paradoks. Ser det ikke ut som to ting, der er atskit fra hverandre, den ene ting har intet med den annen om Nasjona Samings tanker og minne og uten Tyskands mii- å gjøre? Et sammenbitt ansikt bak en mitrajøse, arbeidsru fingre Tyskand utdypet. Særig etter tærmakt vie ikke Europa kun- fodet i bønn. Krigskommunikeer om drepte kvinner og barn, at vestens demokratiser gikk ne stå imot den russiske ekspan- engesangen på Betehemsmarken. Og det ide n sam m e over ti den russiskvennige fo- sjon, og en måtte da også regne ve r den? kefrontspoitikk be Tyskand i med at Amerikas tur snart vie Ja, det er den samme verden, og det er din og min, men nes Nasjona Samings bevissthet stå- komme sik som misforhodet ken es ve r den. Og vi har sev skyden for vår eendighet. ende som den eneste effektive meom befokningstiveksten i Vi kan se grunnene ti krigen i noens maktbegjær, i i m per i a - motvekt. Sik var innstiingen Russand og Asia på den ene is men hos overmektige stater. I økonomiske og poitiske motsev etter pakten meem Russ- side og Nord-Amerika på den setninger. Og med rette. Men dypest sett finnes årsaken atid hos and og Tyskand i I?enne annen, arter seg. menneskene sev, fordi deres innerste trang stod ikke ti å «organibe ansett for et trekk av mder- Med rette kan sies at vår vur- sere freden», mens det enno Ver tid. Og de,-med ments ikke å argatidig karakter og betydning. dering av disse forhod ikke het nisere fredsorganisasjoner, men å or gan ise res a m v i r - Etter at Tyskand hadde okku- har sått ti. De Forenede Sta- k e tog sam h o Ide t m e 110m men nes ken e. Menpert Norge og vår kommunist- ters omegning av sin utenriks- neskets innerste trang stod ti å mee sin egen kake, å trampe ned vennige regjering var reist ti poitikk i samband med det mi- for sev å nå sitt må. Menneskets hu stod ti kassekamp og krig London og fått beskyttese der, itærpoitiske forsprang som er meom partier. Menneskers hu stod ti penger. Dansen om gube de vestaierte i en videre ut- opparbeidet under krigen har kaven be mer og mer hektisk, fugt av åndsivets undergang under strekning trodd å vie gå bosje- gitt Vest-Europa et pusterom og fu swingmusikk fra skrattende saksofoner. Menneskene vide ikke vikenes ærend og Tyskands kanskje også en sjanse på engre ord en, r ett f e r d og f red. Derfor kom k a os, u r ett - prestisje steg tisvarende hos sikt. Riktignok er Russands f e r d i g het og kri g. Derfor kom krigen: Engands krig for dem som før hodt Russand for grenser skjøvet angt mot vest,. å hindre Tyskands gjenreising ti makt. Russands overfa på vår kuturs store fare. men et par hundre miioner eu- Finand, - men dypest sett: Menneskehetens krig, menneske- Med Tyskands angrep på ropeere og deribant også det hetens utring. Russand syntes stiingen enn norske fok ever ennu utenfor mere avkaret, men dermed er den russiske maktssfære på sitt Vår NSUF-kamerat, PER WANG, fat i Den Norske Legion ikke sagt at beundringen for eget grunnag. Den nyig opp- 23. apri Tyskand var absoutt. Visstnok trukne grense meom øst og hadde en respekt for mange av vest, meom russisk og ameride sosiae resutater som var kansk innfytesesområde bir nådd og da særig overvinnesen ve nå ikke forskjøvet, i nevneav arbeidsøsheten, - men så verdig grad uten gjennom en Kirkenes verdensråd hest nasjonasosiaismen som et væpnet konfikt og den innenskikket midde ti å organisere rikspoitiske utviking i andene de og disponibe krefter ti en hodbar på hver side av «grensen» skue demning mot fommen fra øst i sin natur bi et edd i forbereog forutsatte at bak denne dem- deiser med sikte på sik even «nyttige idioten» ning vie det varige få muighet tue maktprøve. I den østige for å ta form. Her mente en da sone er en da også vitne ti at at den vesteuropeiske og nordis- pro russiske, antiamerikanske og Av Pastor Hakon Svane ke egenart vie få en avgjøren- antiengeseke krefter bir under de innfytese som grunnag for støttet og frem esket med ae den framtidige ordning. Forstå- mider, - mens på den annen esen for de vansker som denne side av grensen det paradoksae ønskede utviking vie komme inntreffer at de mest utpregede ti å stå overfor var tistede, antirussiske innstiede personer men her be iethvertfa øynet er gjenstand for forføgese og en muighet, - mens på den tiintetgjørese. annen side et tyske nederag be Hva disse siste foks innstivurdert som ensbetydende med ing ti den ango-amerikanske den vesteuropeiske kuturs en- verden angår skue det igge i deige undergang.,sakens natur at de i den nuvæ- Amerikas isoasjonspoitikk ren de situasjon vie se Engandtitross for Wisons ideaistiske Amerika som den eneste tenkepaner etter forrige krig var i (Forts. side 7) En engender ved navn Bernard Smith har utgitt en meget eseverdig bok om Kirkenes Verdensråd, og det er unekteig ikke esning for svake nerver. Organisasjonen be stiftet i 1948 og vant hurtig stor sympati bant kristne mennesker. Undertegnede, som var 16 år dengang, husker at jeg hurtig fattet sympati for et sikt Økumenisk titak, men det er mange år siden at begeistringen dunstet bort. Den har nemig utviket seg bort fra det kristeige ti det poitiske. Dette henger sammen med at en av initiativtakerne ti organisasjonens tibivese var den kart sosiaistiske erkebiskop av Canterbury, Tempe, som døde i Det er vanskeig i en kort artikke å redegjøre for hee det situasjonsforøp Bernard Smith beskriver, men et par hovedtrekk ska fremsties. Det ene er dette, (Forts. side 7)

2 SIDE 2 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK og LAND NR. 9/ Trehotsaken Ti stortingsmann JOH BENKOW fra JOHS. TOFTE, Toftevaag ---- _ Legger ved eit kort utkipp fra «Arbeiderbadet» den 23. januar Eg har streke under badet sin oppysning om at «andssvikoppgjøret» etter annen verdenskrig «fortsatt gjeder». Eg tiet meg med dette aa hada fram at me trueg er 2- det.ein verkeeg fornøyese å Lektoren skriv at han har fått ese brevveksinga miom pastor tisendt FOLK OG LAND i nordmenn som har som vårt høgaste ynskje at A.-partiet Dagfinn Hauge og fru Marta årevis, og skriv om tinnhodet, Den som ever sin «andssvikov» vert brukt Steinsvik. Det minner meg om som han openberrt missikar: eit nokså kjent uttrykk: «For «Rettsoppgjøret etter frigjøringen bir stadig omtat, og da heit ut, - sik at det kann verta får se Dykkar skud vært Guds navn ikhet for oven i dette andet. Den same oven bestemmer spotta miom heidningar». som maktmisbruk satt i system.» På TV I KVELD, den 10. Eg har von om at disse satans.6836 Viksdaen, nemeg at medemer av eit poitisk parti er ansvareg både en høgstående kinesisk miitær oktober 1984, fikk vi besøk av representantar her på jord, Hauge og Berggrav, begge er på post Sigurd Lyngstad Økonomisk og morask, for mann med føge. hjå sitt opphav, om ikkje for a Etterskrif: eventuee ovbrot som andre Det var en gjestevisitt med at medemer av det same poitiske æva, sik dei ordna ti for oss Innegget frå ektoren sto ogso som smaker av pomp og prakt. parti kan ha gjort seg skudige i. andre, men iafa ein i «Dagen». Mitt svar ovarfor Ti og med itt kinesisk tae fra år, so dei kann få tenkja seg (Godkjend av den norske HØYeste«rett» mot 4 røyster.) vart sendt ti avisen få dager etter. Kvifor kjem ikkje mitt svar Ingen protester, ingen «fy» gardekompaniet, var å høre. om. På dette grunnag vart titusenvis av våre mest nasjonasinna Johs. G. Tofte debattsida i «Dagen», og då Men det var ikeve noe som Beste hesing frå inn? Hom sitt innegg stod på rop, at var i skjønneste orden. nordmenn økonomisk og morask ruinerte i åra «etter kri- Toftevaag måtte det vera høve ti ei sik ikke stemte, når en tenker tibake på hvordan sinnene tidi motseiing som den eg sende. Det kan då vere freistande å gen». gere er satt i kok, når statsoverhoder fra visse andre and har Ettersom det ve er ikerett spørja for ein som meg: for både «Loke og Tor» i dette Er det sik «Dagen» syner sin besøkt Norge. andet, kan ein no berre ta i ((Fok og and}) «Kare profi»? I forbindese med besøket be bruk den oven «Arbeiderbadet» segjer «fortsatt gjeder». Har «Dagen» (og sike som vi i presse og kringkasting fortat om hvordan kineserne mest Hom) gøymt kven som sa: - en ufyseig Dermed har ein grunnag for å «Sanninga ska frigjera dykk, og ret barnebegrensingen. «dra inn» ti statskassen samtige de ska verta verkeeg frie»? FØrst be et hav av game A-partimedemmer sine totae trykksak Sigurd Lyngstad kjerringer satt ti å spionere på eigedomar både private og offentige. Vidare må dei verta Av Sigurd Lyngstad te ha øyve fra myndighetene ti den yngre generasjon, som måt påagt heie det moraske ansvar Lie å få barn. for Trehot sine handingar. Det er tydeig at ektor Johan Men hvis det nu var en som Og so må ovens bestemmeser om tibakeverkande kraft (Les forrige nummer.). O iter! særrettigheter som de «snie» I. Hom misiker dette badet. Ad If H trosset dette. vedtaket, be ae gjerast gjedande fut ut i mindst «Det er game nodke nazister fikk tidet, fratatt vedkommensom står for utgivesen», skriv Gjennom årene har vår presse de. 10 år tibake, sik at fok som er døde eer utmede også kan Hom. støt og stadig omtat Adof Hit- Om ikke dette hjap så mistet verta rettferdigheten ti des. Ja, so kort og enket kan det er som den ie Østerriker med den iegae og vordende mor Når den økonomiske sida av seiast! bart, den ie maersvennen osv. sine venner og a støtte. denne saka er gjennemført vi Nazist er eit skjesord - og Nå nyig var også «NA» ute. Så be hun «overtat» d.v.s. den skakkkjørte norske økonomi då so. «NA» oppfant nå Harry Bran- vi fikk se en sprøyte som be ha forbedra seg munaegt. Eg er heer ikkje atid samd deius som en ny het i vårt ie stukket gjennom magen på momed det som FOLK OG LAND ands store Krig. Han ska ha ren, som drepte det 6 måneders I tiegg kan ein også fygja den omhanda «ov» vidare, og skriv, men sjøv om dette er eit terget den ie mannen med bart game fosteret. Og moren beite bad, som kjem berre ein dengang da mest det gjadt. hodt «vetet» eer om hun ae frata ae A-partimedemer stemmeretten for eer 30 år. gong månaden, so har eg fått Godt å vite at også Adof Hit- rede var bitt sanseøs på grunn - Og dermed sikra ei borgerig høve ti å svare på misvisande er kjente Brandeius. av behandingen, fikk vi ikke se. regjering i mindst ein mannsaderast om ae norske bad at dei føte seg mindreverdig fordi han mødre. Likeve er vi gjennom påstander der, men kan det sei- Før har vi også est at Hiter Hiter premierte ferbarns- Ja sik var det atså A-partiet er so frie? var så iten. Derfor stod han på årange informasjoner bitt forordna seg i Kvifor kan dei FOLK OG LAND er utgjeve en skamme i den åpne bien sin tat om hans metoder for å «bi ikkje få smaka sin eigen medisin? - Lukka ti. medemmer, og vert støtta av Han vie synes større! ser det ut som om kineserne nytav tidegare Nasjona Saming- når han mottok fokets hydest. kvitt» uønskede individer. Nå Johs. G. Tofte sike som har teke ti motmæe Heige enfodighet. Hiter var ter seg av,disse informasjoner, På post hjå sitt opphav Herr redaktør/ Eg vi få takka på det hjerteigste for FOLK OG LAND nr. 7, som eg har ese med sers stor interesse. Eg vi seregt få streka under artikkeen på framsida, og so var Toftevaa?, mot kriminaiseringa av desse dette århundredes dyktigste og?ygger pa Øgnen.om de tyske 5454 SæbøvIk med over med tibakeverkande markedsfører. Fordi han foku- na~imetoder under SIste verdenskraft. serte seg, sogte han seg ti nær kng. Kvifor måtte det aga st sike 100% av sitt fok Det be hverken uro eer anover? Lektor Hom kan ikkje Større Øssag e~n noen i norsk t~dni?ger ti «fp-rop under det vere uvitande om at sik fram- presse. kmesiske besøk. Denne gang gangsmåte er i strid med norsk Nå var Hiter 175 cm høy. I pas~et det oss. å «hode kjeft», grunnov. Og ektoren veit _ samme tidsrom var den norske og Is~edetfor gjøre dype knefa eer burde vite - at det so- rekrutt ca og den tys- for disse ysstens herskere.. kaa norske «rettsoppgjeret med ke ca. 169 cm med og uten bart.. Ka~skje.RØ~E GRO fmner Johan L. Hom skriver mot bedre vitende I nr. 8 i «en ufyseig trykksak» som Johan L. Hom kaer «Fok og Land» er gjengitt en artikke som i sin tid er skrevet av Johan L. Hom hvor han bant annet oppyser at han er fioog med historie som hovedfag. Det er dessverre mange «historikere» som ikke vet hva de skriver om når det gjeder Norges-historien fra årene. Eer de skriver mot bedre vitende for å hode øgnen og historieforfaskningen ved ike. Han skriver om skyd og ansvar for nazistenes ugjerninger her i andet. Må man være fioog med historie som fag for ikke å forstå at å være medem av Nasjona Saming var ikke det samme som å være nazist. NS var et norsk ovig parti som gikk inn for å verne og vareta norske interesser, og det be også gjort. Dette er for meget for Johan L. Hom og ikesinnede å forstå og å erkjenne. Så enket som muig ska man forsøke å forkare herr Hom og ikesinnede noen av årsakene ti at Norge kom med i krigen. Nygaardsvods regjering var ikke nøytra og vernet ikke om andets nøytraitet som Engand brøt gang på gang for å provosere Tyskand tirå besetre'nor--~ ge: Tyskand hadde ingen interesse av å binde folk og materie her i andet så enge Norge hodt seg nøytrat. Er dette vanskeig for en fioog med historie som fag å skjønne? Nygaardsvods regjering og kongen hadde ansvaret for at fere tusen unge menneskers iv gikk tapt og fere byer be nedbombet og brent i en håpøs krig. Er det vanskeig for herr Hom å.skjønne hvor ansvaret for krigen Hgger. Tyskerne be simpethen provosert av Engand og Nygaardsvods regjering ti å besette andet. Herr Hom viser ti faghi1storikere som om det skue imponere. Man kjenner ti hva noen av disse faghistorikerne har smurt sammen i noen av de historiske verker som er kommet ut i de siste årene. Bank Øgn. Men sikt går formodentig oddrett i en Hom. Herr Hom har i hvertfa fått gjort kart at haner ikke kvaifisert ti å undervise i historie når det angår Norges nåtids historie. P.t. i Oso 11/11-84, Per Vavik andssvikarane» har vorta skyna Greit å se at vår presse åre- tiden mn~ ti å mn~øre met~dene Averter.- av upartiske som eit. poitisk angt har vridd itt på fakta om her på bjerget, hvis hun vmner maktoppgjer, og ikkje noko ver- Adof Hiter her. vaget neste år. keeg rettsoppgjer, sik som den Og den har nok gjort det nok- Den som ever får se. "Fok og Land" svenske jurist-kommisjonen ogso så ofte også eers. Bjørg Bugge " II kom fram ti. Bredo Brann Hasenøy i Hordaand... ""'... _... "'"... _... _..

3 NR. 9/ Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK og AND SKRIV ALDRI pa TYSK! UAVHENGIG AVIS Min kjære barndomsvenninne døde ifjor. Redaktør: Kåre Haugerud. (Treffes kun efter avtae.) RESSE: Boks 924 Sentrum, 0104 Oso 1 - Tf.: (02) (Tf.svarer) Derfor kan jeg nå trygt røpe Kontortider: Enerhaugpassen 4, Oso: en historie hun fortate meg for Mandag k , tirsdag k og onsdag k noen år siden, og som burde ha,"nement: Pr. år kr. 60,-. I omsag kr. 100,-. Utandet + kr. 10,-. en viss interesse akkurat nå. Giro: Post Bank Abonnement øper ti det oppsies skriftig. sutten av tyveårene fikk hun Utgiver: AS Historisk Forag nemig prospektkort fra en herre Annonser forskuddsbetaes med kr. 1,- + m.v.a., pr. spatem.m. ved navn Adof Hiter. Ja, tenk Minstepris kr. 50, det. Trykk: Viking Boktrykkeri AS Forhistorien er føgende: Min venninne vokste opp i en norsk småby, hvor hennes far var arkitekt. Han hadde studert i Munchen, og da min venninne GRAVSTØTTEN kom ti sjes år og ader sendte han også henne dit, for at hun skue få se itt mere arkitektur OVER DEN NORSKE )()RIi: og annen kunst enn det fødebyen hadde å by på. Munchen bodde hun på et I overskriften over juens bøker finner vi også «I KRIG beskjedent, men godt pensjonat. OG KJÆRLIGHET», som er kommet ut på Lutherstiftesens Et av disse stedene hvor verten forag. hoder på rensighet og orden, Boka er skrevet av Astrid Daatand Leira, og bør bi en gode manerer og punktig bebestseger. taing. Her finner vi den usminkede sannhet om den bigami- og Verten føhe ansvar for den skismisseov, som med Kirkens, in casu Biskop Berggravs, norske, unge piken som bodde vesignese be satt i kraft for norske sodater og sjøfok i under hans' tak, og det var med Skottand og Engand under siste krig. gede han observerte at hun be- Hvordan en sik himmeropende urett mot de hjemmevæ- gynte å samtae med den pynterende hustruer, en sik hån mot a kristen etikk, har kunnet igste av ae hans pensjonsgjesundertrykkes i ae disse år, ryster en med både uhygge og ter. En som hverken drakk eer undring. iyrket andre former for utskei- Hjemme i Norge satt hundrevis av hustruer og så frem ti eser. den dag da mannen skue komme hjem. De snakket ti Denne mann het Adof Hiter, barna om fars innsats og disse så naturig nok frem ti den og han fant behag i min vennindag, denne eventyrets dag, da han vie ta dem opp ti seg 'es seskap. Sammen besøkte de i sine armer. Mannen og faren, - det var han som bant det ae Munchens arkitektoniske sehee sammen. Han var drømmen, han var engseen, han verdigheter, og hun hadde adri var oppfyesen av at dette som gjennom ange år ga deres før truffet noen som var så tiværese iv og mening. kunstinteressert. Adri hadde de, Og eventyrets dag kom. Men i motsetning ti de feste, etter hva hun fortate meg, snakeventyr suttet dette med gråt og sorg. Hun, som hadde gått ket om poitikk. der og pusset hans bide i sitt hjerte, mistet sin mann. Men ating har en ende, og Barna, som hadde båret ham med i sin ek, de mistet sin en dag re}ste hun tibake ti Norfar. For der kom han ned andgangen med en fremmed ge, ti byen rsin, hvor hun forkvinne ved sin side. be ti sin død. Det eneste binde- Rundt om i vårt and sitter der idag mange kvinner, hvis eddet med den store verden be sinnsstemning hin dag i øpet av få sekunder sank fra den noen postkort fra pensjonat-'bemest tindrende gede ti den mest bunnøse sorg. For disse kjentskapet, Adof Hiter. Det er idag kirkens spir som en gravstøtte over deres egen ykke, var prospektkort av bygninger og hva nesten verre er: OVER KIRKENS EGEN LÆRE. de hadde sett på sammen. Lykk- Ja, sanneig, sanneig, - den norske kirke har et tungt Ønskninger ti ju og fødsesdaregnskap å avegge. ger, og håpet om å få se henne K. B. S. igjen. Sik man gjerne skriver på kort. Hverken min venninne eer jeg anså disse kortene,som farige, og etter en tid gikk de i gemmeboken. PAS-DE-LUX Etter at jeg nå, av journaisthistorikeren Hans Fredrik Dah, PORNOKRATI - det kan vi ve kae det partistyre som har ært bedre tysk, (jeg har jo vi ha frie kjønnsige forbindeser og som hyder Bjartmar Gjerde's underivs-innsag i fjernsynets Lørdagssirkus og i «Nikkerne». At innsagene er et edd i den aminneige frigjøringskamp som Arbeiderpartiet har tatt opp, skjønner vi godt, men vie det ikke være en ide om fremvisningen be henagt ti restaurant Metropo i Oso, som er de homofies høyborg. Da vie Bjartmar Gjerde bi spart for stormen av kager fra den normae de av det norske fok, og han kunne i ro og mak sev danse pas-de-iux sammen med programdirektør Otto Ness, for et pubikum som nyter den sags. bare praktisert dette språk i 40 år) skjønner jeg at tysk er et farig språk. Et riktig infamt språk. Enke ord er jo sett ikke enke. Dumme fraser, som jo et hvert språk har, er på tysk ikke dumme fraser, men eksposivt stoff, som kan bringe gemyttene i kok, ti og med på den andre siden av jordkoden. Så heretter ska iafa jeg passe meg for å skrive noe på tysk. Og skue jeg sev få brev på dette språket ska det rett i ovnen. For nå er jeg bitt redd dette underfundige språket som kan skjue så meget bak noen ord som i norma oversettese ikke betyr annet enn at person 1 har fått adressen ti person 2 av person 3 og at person 1 nå skriver ti person 2 at han gjerne vi treffe denne når han kommer på dennes kanter. Men nå vet jeg av journaisthistorikeren Dahs oversettese, at person 1 så og si er en av person 2's medsammensvorne, hviket igjen tjener som bevis for at person 1 er andsforræder. Og så er det jeg får gåsehud når jeg tenker på hva min stakkars venninne vie ha fått oppeve i 1945 hvis det da var bitt kjent at hun hadde fått kort fra Adof Hiter. Hva kan det ikke ha,stått av farige ting på de kortene. Og hva kan ikke Adof Hiter, som naturigv,is kunne fytende tysk, ha fått ut av hennes svar. Mens hun trodde at hun bare,skrev takk for hisimene, og at hun også vie finne det hyggeig å se ham igjen. Skue disse, min venninnes prospektkort, finnes på et eer annet oft, så vi iafa journa- 1sthistorikeren, med sine ypperige språkkunnskaper ha tema ti et nytt og epokegjørende verk om at det egentig var en norsk pike som okket Hiter ti å okkupere Norge. For en ;setning som: «Auch ich wurde mich auf ein Wieder 'sehen mit Ihnen freuen», kan ve ikke, etter det jeg nå ha ært, bety annet enn at det er hun som inviterer ti tysk invasjon. Oso, 5. nov LOKA Kjære abonnent! srde 3 Hyggeig skijegertreff Lørdag den 27/10-84 be det hodt treff for Finandsfarere. Det var detagere fra enheter som var i Finand, og noen utenandske gjester. Om ikke så mange fra hver enhet så dog var det samet 96 personer. Navn på fane be est opp, etterfugt aven høytideig minnestund. Noen spesiet ceebre gjester var også innbundt. Arrangementet gikk knirkefritt. SærHg takk ti damen på kjøkkenet. (Håper hun fikk sin beønning.) På menyen vat det apskaus, Ø og akevitt. (Ikke «nakkeskuddet» vi var vant ti.) Heer ingen særmeding når vi fant en kjøttbit, dem var det fusst av. God fortsettese. Kaare S. Kameratkubben i Oso med asidig sesongprogram Hadde hederskronede Aexander Lange evet idag, vie han ha frydet seg over at Kameratkubben i Oso er bitt styrket etter en omfattende omorganisering. Det var som kjent han som startet kubben i Et utvag har i fere uker tiretteagt den fremtidige drift, og har sikret seg et asidig program i sesongen En rekke kjente kvinner og menn, <også utenfor «kretsen», har sagt seg viige ti å hode foredrag og kåserier på møtene - det vi bi kuturkveder og fimfremvisninger, ved siden av at Kameratkubben også har paner om reisearrangementer i inn- og utand. (Forts. side 7) FOLK OG LAND sender i disse dager ut brev med innbetaingskort ti ae abonnenter. Vennigst bruk dette innbetaingskortet eer det som føger med denne avisen ved innbetaing av kontingent for Innbetaingen kan også skje ti bankgiro eer ved bruk av K.B.S. sjekk. Utgivesen av FOLK OG LAND er avhengig av esernes vennegaver, og vi håper at fest muig også i 1985 gir en ekstra skjerv. asttutt for Norsk OkkupasjonShistorie Takk for hjepen! «FOLK OG LAND» Kontortid: Mandag k <20, tirsdag k , onsdag k Postboks 924 Sentrum Postadr.: POSTBOKS 924 SENTRUM, 0104 OSLO Oso 1 Kontoradr.: ENERHAUGSPLASSEN 4, OSLO. TLF.: (02) J......,...,.,..,.,...,...",,,...,

4 SIDE 4 FOLK og LAND NR. 9/ Sumpskogene og såret-transporten I den krigsitteraturen fra 2. verdenskrig som jeg har kommet over, fremgår det bare at «de sårede be bragt bakover ti nærmeste troppeforbindingspass eer krigsasarett», men hvor uhyre vanskeig det kunne være å få hårdt sårede med store bodtap tibake ti et krigsasarett som kunne gi bodoverføring, - det kan jeg ikke huske å ha est noe sted. Derfor vi jeg gjerne fortene om det som hendte meg, - og sikkert hundrevis av frontkjempere under tibaketoget. Jeg vet at mange døde underveis på grunn av bodtap og store transportprobemer. Derti kommer at under et tibaketog må krigsasaretene - av sikkerhetsgrunner - igge angt tibake. Normat er det ve ettere å få såret-behanding under frammarsj, men i en rekke tifee har det vist seg adskiig mer probematisk under retrett. I februar 1944 å mitt kompani i,stiing i de tette sumpskogene syd for jernbanestasjonen Vaivara. Jernbaneinjen Øp paraet med hovedveien ti Narva, og den veien måtte sikres. Det var få informasjoner å få, men da vi «stormet» inn i «tjukke granskauen», skjønte vi at det var russisk gjennembrudd syd for denne veien. (I ae fa var det min konkusjon.) Jeg må ha hatt kjempefaks som kom us året fra Oranienbaum, kampene ved J amburg, Narva og tibake ti Vaivara. Det er nok noe i det Frode H. skriver et,sted i sin bok: «Uten he vi sev de dyktigste komme ti kort ved fronten». Den forengst avdøde forfatter Ering Winsnes gjorde seg mange ystige tanker om verdens besyn-derigheter, og i artikkeen «Riksarkivets probem» påviser han med ubønnhørig ogikk hvoredes samfunnets dirigering av ae produserte trykksaker og dokumenter inn i det «Det døde hav», også kaet Riksarkivet, ti syvende og sist måtte medføre statens undergang ien uungåeig fomkatastrofe. Men han trøster,sine esere med at så vidt kommer det adri, for Moder Jord har atid sørget for å sette igang både krig og iebrand for å få has på et godt statsarkiv. kike så i det fredehge Norge. Her presterte man både å vinne den annen verdenskrig og uthode 5 års okkupasjon uten at et eneste papirark bev svidd i , ET 40-ARS MINNE Av tid. Ostuf. H. N. Sødah Også her måtte Regiment rene var nokså skra: Tørket Norge - som så ofte før - kjøtt og en fetfaske med - ta støyten. vodka! (Nøyaktig samme «proviant» hadde de fangene vi tok Vi føte oss nokså trygge inni denne sumpete «urskogen» - trodde vi! Det russiske artieriet var stadig syd for Jamburg.) J eg har ofte spekuert på at «treskyternes» viktigste oppga i virksomhet. Ivan drev ve ve var å paffe ned «sjefene». med innskytning, - for noen De russiske offiserene visste da granater havnet 2-3 hundre at så snart en av våre edere fat meter foran oss, mens de neste eer be såret, steppet en inn granatene hvinte over tretoppene og tok kommandoen? og havnet - Gud vet - hvor Enten antok de at vi var for angt tibake. (Batajons- eer få, eer at det hadde en psykisk regiments-kommandopass?) og demoraiserende virkning! De Ved et fremstøt fikk vi se et hadde jo,sev mer enn nok å ta av granathuene, og dette tydet av-o på at Ivan brukte granater av kjempestort kaiber. Min norske meder var en utmerket sodat, men hadde store Granatene var en ting, men vanskeigheter med å hode seg pokker, - hvor satt Ivans avt i terrenget. Det ærte han «Baum»-skyttere? Disse 'frekke ved en nærmest «pussig» episode. skarpskytterne som «Jeg er vi,sst såret i øret snek seg gjennom våre injer for å finne Obersturmftihrer» sa han. Han et «strategisk» godt tre å gjemme a seg ned, - og sandeig, -,seg i? Deres oppgave var 2- han hadde fått et skudd gjennem sidig: ørefippen! Jeg pastret ham, 1. A paffe ned avdeingsførende offiserer som eks. kompani-, batajons- og regime,ntssjefer. 2. A besørge beskjed ti Ivans men maken ti,skuddsår har jeg adri sett! Det må tiføyes at han ikke hadde,spesiet utstående Ører! Artieriet ga seg ikke, og en batterisjefer om hvor granatene vakker dag måtte ve vi også havnet, - og om deres virkning. få en treffer -. Så en februarmorgen fikk jeg Disse skarpskyterne var ivsfa1ige, en «trøkk 16» i venstre side. og fordi de var,så godt Jeg be båst avgårde, - hvor kamufert i tretoppene, var eneste angt husker jeg ikke. Sjokket utvd å feie over disse med gjorde at jeg ikke føte smerter mg'ene. Men mg. 42 under i det hee tatt. Jeg føte angs «Dauerfeuer», sukte uhorveig venstre side, og der var det vått. med ammunisjon, og den var det Smaken fornektet seg ikke, emment og søtaktig, - ofte vrient å få frem! Og derfor bod. var vårt ønske atid: «Munition Mederen fikk tak ien «kjekedings», und Handgranaten nach vorn!». (puk?). Såret-tran Noen av «treskyterne» måtte,sporten var begynt, og dermed da ned. Provianten ti disse ka- «moroa». Eneste adkomstvei var en sma sti (Schneisse) gjennom sumpskogen. Her hadde Ivan sandeig gjort vei i veinga. Store trær,som artieriet hadde skutt overende, sperret stien på en rekke steder. Min stakkars meder måtte få meg over disse trærne, og fordi jeg stadig fat av «kjeken», må det ha vært en kjempejobb han utførte. Smertene kom for fut, og det gjorde ikke saken bedre for ham. Men, - hedigvis - bevisstheten kom og gikk, og derfor fortoner det hee seg som en reise gjennem tåkeheimen! Han fant frem ti troppeforbindingspassen. Hvordan jeg kom inn dit aner jeg ikke, men i et «yst» Øyebikk så jeg meg om i tetet. Jeg så en eer kanskje to eger, fere sykesøstre, og også at det var fut «beegg». Så kom «tåken» sigende. Da jeg våknet var smertene betrakteig mindre. Jeg hadde,sikkert fått en sprøyte, og føte meg settes ikke så verst ti mote. J eg føte trang ti en røyk, nikket ti en Isøster,og spurte om det var muighet ti å få en sigarett. Hun henvendte seg ti en av egene, fremførte mitt Ønske, og så kom «dødsdommen»: «Gib' ma dem Obersturmftihrer eine eigarette, ER 1ST SO WIE SO FERTIG». (Bare gi Ostof'en en sigarett. Han er,så aikeve ferdig!) Det måtte ve være antatt bodtap som fikk ham ti å si noe sikt, men det var ikke særig oppmuntrende å få sin «dødsdom» så utvetydig uttat! Jeg vet ikke i dag hvor enge jeg å i dette tetet, men jeg be Riksarkivets probem kanten i det ærvetdige Riksarkiv. Det måtte bryte ØS en fred før betydeige papirmasser skue gippe ut av Riksarkivets hender. Under det hektiske rettssvikoppgjør var det ve neppe noen som så annen verdi i NS- og Quising-arkiver enn ti bruk for nidkjære etterforskere i jakten på fest muig titaepunkter. Herfra ser det ut ti at dokumenter uten interesse for saken, herunder sikt som kunne tae ti titates forde, vandret ned i fuktige kjeere og ti overfyte oftsrom, i den utstrekning de ikke be anvendt som konfetti i den begeistringsrus som oppstod under feiringen av at have Europa var forsvunnet bak jernteppet. Man tør neppe tenke seg hvi- kan skjebne som vie bitt den stakk art arkivar ti de som i de tider hadde oppøftet sin røst og foresått at sike dokumenter måtte bevares av hensyn ti fremtidig historieforskning. Hvad monne han innbie seg? Begrep han ikke at historien bev skrevet der og da? Det var jo meningen med det hee å avsi historiens dom på stedet. M.a.O. en historisk standrett. A tro noe annet var direkte straffbart. Det finnes som bekjent mange måter å straffe fok på. Enhver har jo både famiie og arbeidspass å tenke på. Juster hadde ve fått gratis to nye vers ti sin smakfue sikefrontvise og Dagbadet kunne ha fyt sin førsteside med kjempeoverskrifter uten tiknytning ti resten av kuturstoffet inni badet. fraktet ut på en båre, agt på en sede med en hest foran, og så bar det avsted -. Hvor fikk de tak i denne hesten? Det har jeg spekuert på i mange år etterpå! J eg var nå såpass kar at jeg skjønte at jeg måtte ti et krig'sasarett for,spintoperasjon og bodoverføring, men hvor og på hviken måte? Vi kom frem ti en jernbane hvor det sto et tog med mange vogner. Det måtte være Bahnhof Vaivara-. J eg be agt i en kuvogn hvor govet var beagt med ham. Mange sårede kom etterhvert fra ae kanter. Det var i et hvert fa en sykesøster «ombord», - en meget «bestemt» dame. Jeg måtte tisse, og forsøkte å egge meg på siden, men ikke øyebikkeig ordre om ikke å røre meg. «De må igge het stie på ryggen», sa hun. Antageig hadde hun fått en «transportinstruk,s» fra troppeforbindesespassen. Så jeg tisset i vei, og det må ha vært en forunderig fontene! Hvor toget dro visste ingen, bare at det sevføgeig dro vestover-o Et eer annet sted på ferden be vi fyttet over ti personvogner hvor setene var fjernet. Noe asarett-tog var det så absoutt ikke! Hvi,s det fantes smertestiende,sprøyter <<ombord», må de ha fått dem som hadde det verre enn meg. Toget bremset mange ganger nokså brått. Dette skydtes sannsynigvis at,vi måtte inn på sidespor for at motgående tog på vei ti fronten med sodater og ammunisjon sevføgeig måtte frem (Forts. side 6) Ak nei, i de tider tenkte man gang. nok ikke på at også fremtidens Tred varsomt! Katastrofen er sensasjons-historikere vie tren- nær! Riksarkivet urer i buskene! ge et evebrød i de harde 80-åra. Hvem har eiendomsretten ti Men!Se, det tyter atid noe herighetene om ikke Riksarkifrem fra de mugne kjeere og vet? Dom og inndragning truer de mørke roteoft. Og sev om arkivsvikerne. Sensasjonsarkivesansen for de historiske kjens- nes vei fører snorrett ti Riksargjerninger ikke har øket i syn- kivet. Det er den vei som ae derig grad, så er hedigvis men dokumenter ti sutt ska vandre. neskets profittsans usvekket, bå- Men oppe på game Enerhaude hos bobestyreres arvinger og gen sitter maurfittige menneshos andre papirinnsamere. Man ker og samer og sorterer. De aner hvordan de bir fuktige bå- har visst hodt på med denne de i øyne og andre steder der ugubre nazi-virksomhet i 40 år de putseig står med et par nu. Deres profittmotiv ar seg skjorteknapper, et gammet dip- ikke påvise. De har visst gemt omatpass eer den dødsdømtes å kreve honorar. siste hisen ti hans hustru i hen- Det ryktes at de ska ha en dene. Nu har tingene putseig skamkipt æresføese de vi ha fått virkeig verdi. Det gjeder gjenopprettet. Hvad i averden ikke å sege for tidig. Prisene er ska de med æresføese? Det er stigende, bare det ikke kastes for jo ingen andre som har noen. meget ut på markedet på en (Forts. side 8)

5 NR. 9/ Åpent brev ti ektor Johan L. Hom Gjennom fere år har jeg med interesse est Deres kronikker i «Nationen». Ikke så å forstå at jeg atid har vært enig i Deres syn -, snarere tvert i mot. Likeve har jeg satt stor pris på Deres innegg, ve gjennomtenkte og godt underbygde som de atid syntes være. Desto mer forbauset og skuffet be jeg, da jeg i den «ufyseige trykksak», «Fok og Land» be kjent med en artikke som De skue ha sendt ut gjennom fere aviser i september i år. Den innehodt for så vidt ik!ke noe nytt. Denne game eksa om «forbrytese» og «erkjennese» er vi jo bitt nokså vant ti gjennom nærmere 40 år. Men det var uventet å få den gjentatt av Dem, ektor Hom, fioog med historie som hovedfag! Og så i 1984! For 30 år siden kunne det ti en viss grad vært forståeig. Ettersom tiden går, bir det jo bare mere og mere tydeig at det vestige Europa, Norge innbefattet, het siden krigens sutt har evd på Sovjetsamvedets nåde. Hvoredes er vi kommet i denne fortvite situasjon? Er det ikke en bant fere sørgeige føger av Churchis vekjente aianse med «Fanden»? Kan BLAD OR EI GAMAL ORDBOK: dere ikke, eer vi dere ikke se at både Europa og Norden i dag vie stått angt sterkere om vi hadde fugt Quisings inje mens det enda var tid? Aer mest forundrer det meg at De i dag står fram og benekter at det var de aierte, Engand og Frankrike,,som tvang Norge inn i stormaktskrigen i En stortingsrepresentant gjorde seg en gang herostratisk berømt ved å reise seg i saen og forkynne at han benektet faktum. Jeg håper inderig at De, ektor Hom, ikke kommer ti å b berømt på iknende måte. Om ikke annet, så må De da ve tro utenriksminister Koht på hans ord 8. apri 1940: «No fører Vestmaktene krigen inn på norsk område...}} (Uthevet av meg.) Spørsmåene.omkring «Hoocaust» og de 6 miioner, som De også nevner, berører jo hverken Quisings eer de norske NS-medemmers sak. Men en må ve ha ov å spørre hvorfor det ikke synes være tiatt med aminneig, kritisk forskning omkring disse emner? Ti og med Røde Kors-rapporten fra 1948 synes gjemt og gemt. Hvorfor? 8700 Nesna, 13/ , Trygve Engen OKKUPASJONSTIDA ARTA SEG SÅ YMST FOR FOLKET I avisen «Lindesnes» finner vi 16. apri i år dette bad i en gamme dagbok fra 1945: «Me skriv 14. apri 1945: Så hadde me møte i fykesorganisasjonen. Der var god stemning. Men me spår at det er siste gongen den edesen styrer eit sikt møte. Når krigen er sutt må dei gå. Då kjem det att nokre frå den game edesen. Men ikkje ae. Nokre er borte for atid. Me spør formannen om dei vi ha da fram? - Me står på pass ti dei viser oss ut. Inga «feighet» der. Her er det bare arbeidarar, og formenn i fagforeningar. Me har før vore inne på at det har vorte betre Økonomiske tider. Men kva nå? Her er mange 150 spør om det. Dei som er game nok ti å minnast det Økonomiske «krakket» etter første Verdenskrig er skeptiske. Men det igg ve nær å tru at det bir meir kontro over det heie denne gongen. Det bir ikkje så mykje av «dei frie krefters spi», som det heiter i poitisk språk. Tida har vore så heit uik for foket. Det har vore,ei hard tid for mange. Feire har mist ivet. Deira nærmaste Isitt att med sorg og minne. Mange har mist det dei var eigar av. Men i det sivie iv har ve knapt hesetihøva vore betre. Ein.og annan gama er gått ti siste kvia, men så få dødsfa som i denne 5-års boken har det ikkje vore i dette århundre. Fok bei friske då dei fekk n.ok.o anna å konsentrera interessa.og tankeiv om...» Støtt våre annonsører - de støtter oss! FOLK og LAND SIDe 5 Tankar omkring 100 års jubieet for biskop Eivind Berggrav Av Kje Bich Schreiner I sin bok om biskop Berggrav NS-fok fortsatt føer på kropp skrev biskop Fjebu b.a.: 'og sje. «Han kommer ti å bi feit eg- Les videre hva professor P. net på to måter. Noen vi for- W. BØckman skriver: SØke å apoteo'sere ham. Andre «- Nå ved 100-årsjubieet vi vi forsøke å redusere ham. Det Berggrav bi minnet på mange siste er i pakt med hee tidens måter - ved avduking av mintendens ti å utviske profier og nesmerke, ved jubieumsarranskape vårt fok om ti en grå gementer, ved festskrift - og masse. man vi understreke hans omfat-.de er ikke store nok ti å for- ten de og mangesidige virke og stå storheten i hans fei og svak- særig hans innsats som Den nor I-teter. Etter min mening doku- ske kirkes eder i kampen mot menterer hans fei og svakheter nazismen. Her gjorde Berggrav mer enn ae superativer av sin betydeigste kirkehistoriske menn som er for små ti å se innsats ved å hode kar og fast storheten gjennom feiene, kurs gjennom okkupasjonstidens ja stundom i feiene.» forvirring, si bestemt fra mot nazistenes herjinger og overgrep, Under det såkate andssviker- forberede kirken på den kamp oppgjør etter okkupasjonen be som vie komme, og egge det ved domskjenneser også agt ti kirkeige og teoogiske grunnag grunn ankagedes inteigens, - - gjennom «Kristens Samråd», eer mange på sådan. Jo mer feesorgan for de uike føyer i karhjernet titate be ansett for kirken, og gjennom «Kirkens å være,) desto hardere be dom- Grunn», bekjennesesskriftet men. «De måtte da ve forstå som Berggrav og hans medar... }} o.s.v. beidere utformet.og som be Det be her.overhodet ingen basis for kirkens brudd med den tae om storheten i ens fei og nazistiske stat i For Bergsvakheter. Biskopene, - også grav betød dette avsettese, fengbiskop Fjebu, sto der tause. sing og internering på hans hyt Muigens var de for små ti å se te i Asker resten av krigstiden «storheten gjennom feiene». - men fra interneringsstedet Så mang en biskop har inntatt formådde han å hode kontakt en forunderig pass i Norges med kirkens hemmeige edese, historie. De be kanskje store. og «da freden b,røt øs» stod Men ikke fordi de bar Kristi Berggrav frem igjen som kirkens kors, - sev om de bar kors, eder og symbo på kirkens motinnstiftet av mennesker. standskamp.» Ingen småtterier, nei! overbevisning.» «De mortuis ni etc.» er et Professoren omgår omhyggeordtak Reservatio mentais - jeg har stor ærbødighet ig å komme inn på biskopens for. Men når jeg eser hvordan herostratisk berømte ropertofte avdøde NS-medemmer ja- episode, (omtat i FOLK OG ges sev angt inn i grenseandet, LAND nr. 10) som jeg adri har da kaer det på ae mine sette heftet meg særig ved. Likeve instinkter. Jeg må reise meg i vi jeg henede professorens oppprotest. La det være sagt at der merksomhet på at det i 1950 fat kan være personigheter som fak- en agrettsdom, hvor «agretten tisk er hevet over mengdens dom finner bevis for major Langeti tross for større eer mindre ands beskydning mot biskop svakheter. Fordi deres humani- Berggrav», nemig at tære og kuturee innsats veier «- det norske fok vet så meget mer. Men jeg kan ikke nemig nu at det går an å dra fatte hvordan biskop Berggrav ti skogs sammen med fienden kommer inn under denne kate- og forsøke å få våre vernegori. Jeg skue gjerne prov.osere piktige ti å vende tibake ti ti en uttaese om hvorfor bis- Oso, istedetfor å kjempe.» kopens tides store fei her gjør Denne storhet hos biskop et menneske stort, mens iknen- Berggrav vie for et medem av de fei hos andre mennesker set- Nasjona Saming ha medført ter rettsapparatet i sving? Ska minst 12 år, - ja, kanskje dødsfeiene betraktes som skyggen av straff. hans fortrinn? I et hvert ands skjebnetime Kanskje professor P. W. Bøck- spier det geistige innsag en man vi svare? dominerende roe. Historien vi I en ang minneartikke i med meomrom anaysere den «Morgenbadet» den 25. okto- roe det spite her i andet. ber, i forbindese med 100-års Den vi ikke kunne forbigå dagens for biskopens fødse, kan?ets stiing ti dødsstraffene og professoren fortee at han per- Jeg tør også forutsi at den vi vie sonig kjente Berggrav. bigamioven av 1942 en stor - Han (Berggrav) var en pass. (Nå er 'det forøvrig kompersonighet som satte merker met ut en bok om denne ov.) etter seg, skriver professoren.. Dette rystende stykke krigshisto J a, Gud vet at biskopen satte rie, som tiot nordmenn i utmerker etter seg. Merker som vi andet (våre sjøfok og sodater i Engand og Skottand) å inngå nye ekteskap. Hjemme satt deres hustruer og barn og så frem ti den dag de skue vende hjem i triumf. De var het uvitende om hva der var hent. Kirken er fortsatt uhyre tause på dette punkt. «Kvinner som totat be sveket av sine menn. De satt igjen ribbet, ammet av sorg og skam, med barn som i årevis hadde ventet på å få far hjem som en het!» (<<Dagbadet» 5/1-51.) Les også Chris Lee's bok «Deres tapre ie and», som i sin tid fikk en god mottakese i pressen. Forfatteren var sev i Engand da oven kom. Her hjemme tidde Berggrav, - og hans kirkefront. Ska man tegne et bide av et menneske må det også skyggeegges for å få konturene frem, for å gi det rette inntrykk av personigheten. Sik vi finner gjennom motstridende biografier av f.eks. Nero, Georg Sand eer Maria Stuart, for å ta noen tifedige vag. Ti en sik skyggeegging hører også det rundskriv som biskop Berggrav sendte ti prestene i Oso Bispedømme 23. oktober Jeg har sett en gjenpart av den. Der står b.a.: «En tredje engstese er kommet frem ved spørsmået om å mede seg inn i Nasjona Saming. Enhver må her føge sin men så bekageig at bare de færreste forsto dengang hva disse den heige ordens treske ordtak innebar. Ti sutt: KIRKEBØNNEN! Hvor mange vet at direktivet om uteatese av bønn for Kongehuset kom fra biskop Berggrav under okkupasjonen. Enkete vi svare at det er riktig, men at påbudet kom fra tyskerne via Kirkedepartementet. Dersom nu Berggrav hadde vært medem,av NS vie dette ha vært en uhyre avorig sak, men som jøssing fikk han ae de kors som andet disponerte over. Derim.ot be det medvirkende ti Skanckes henrettese uten hensyn ti disse ord fra dr. juris J. øvergaard i retten: «J eg skjønner ikke annet enn at det er biskop Berggrav som har forandret kirkebønnen.» Det var vesentig den norske kirke som tok de i feiringen av 100 års-dagen for biskop Berggravs fødse i oktober. En underig fores~iing, der jeg gjerne skue ha «est» Kongens tanker da han a ned minnesteinen over den mann, som mer.enn no~n annen, tråkket ned kongehuset under.okkupasjonen. (Forts. side 7) -- _-...

6 S:;IDII! FOLK og LAND NR. 9/ Dagbadets New York-korrespondent Arvid Bryne skrev i mai: «Hvis Sovjetunionen hadde mineagt Trondheimsfjorden, Osofjorden, Bergen og Stavanger havn «f ord ide i k k e i k e r v å r p o i tik k», v i e det v æ r ten å pen e r i g ser k æ r ing. USA har vært aktiv medspi::r i mineeggingen av Corinto, Puerto Sandino og E Buff i N:caragua. I sin utenrikspoitiske tae sist fredag forsvarte president Reagan dette fordi man på dennne måten «vi tvinge sandinistene inn på en demokratisk kurs». På dette åpenbare bruddet på internasjona ov og prinsippet mn fri ferdse reagerer Frankr1ke, Nederand og Storbritannia ccd kare ord; statsminister Kåre Wioch med taushet. Som sjøfarende nasjon burde N orge være den første ti å protestere. Det finnes ikke noe egitimt for amerikanernes roe i denne saken. 7;:u avstand President Ronad Reagan har y::ert den første ti å angripe og ta avstand fra internasjona terrorisme når sik har forekomm.et. Som øverste ansvarig for CIA og deres hemmeige krigføring, som den som sørger for at organisasjonen får penger ti sin virks::jmhet, er Reagan også direkte ansvarig for føgene av mineeggingen. Han er ansvarig for en terrorisme som hitti har ført ti at fire sovjetiske sjøfok kom ti skade da en av minene ødea deres skip. FORBUDT VITEN Sumpskogene og sårettransportene.. (Forts. fra side 4) Hodeøst engenderne sikkert god støtte hurtigst muig. Men disse brem- overegen så på meg og sa: Dette er hodeøs poitikk. av ae de røde fokefrontsre- singene gikk,som sykvasse sting «Obersturmfiihrer, so ich die Norge kan ikke sitte stie og se gjeringene rundt om i Europa, gjennom kropppen, og jeg var spitter heraushoen oder nicht?» på at vår fremste aierte forts et som igjen hadde som må at kri- ikke den eneste som ynket seg og (Ska jeg ta ut spintene eer ei.) ter denne kursen. A tie nå, er å gen skue fremtvinge sitt game jeg skrek. Det må jeg innrømme. «Sevføgeig herr Oberarzt!» samtykke.» må, verdensrevousjonen, med Nå merket jeg at motstands- «Gut, - dann haten Sie ihre I henhod ti artikkeen i påføgende «proetariatets dikta kraften begynte å avta, men det Schnausse!» (Ve, - da hoder «Dagbadet» synes det meg svært tur». merket nok også sykesøstrene. De kjeft!). beskjedent at ae avisene har I disse dager feires «befriesen (Jeg tror det var to.) Dette er ikke akkurat et uthodt kjeft med den hetemodige av Finnmark». Det er riktig at Ved Bahnhof Stacken i Syd- trykk en overege vanigvis brubritiske mineeg~ing i Vestfjor- en masse hus, eer restene av de Estand å det et krigsasarett. ker, men viser hvor stresset og den den 5. apri husene Isom sto igjen når russiske Der be jeg empet av, og bragt overarbeidet han var-. Vanigvis er det bitt norsk bombefy hadde gjort sitt, be inn på et fustappet rom av Og 'så en annen ting. Et skrik skikk å minnes ae muige hen- brent av tyskerne. Tross at sårede sodater. Så svimet jeg fra en såret i friuft ute ved frondeiser. be ca evakuert under atter av. ten er noe het annet enn et «Dagbadet» gjenga for noen de tyske «naziene» mens ca 2000 Da jeg kom ti meg sev igjen, -smerteskrik i et asarett hvor yuker siden en faksimie av sin be igjen, ca. 3,57% mottok be- skjønte jeg absoutt ingenting. den faktisk forsterker seg etteravis 8. apri 1940, men gir inn- frierne først med jube som takk rommet jeg var bragt inn i var hvert som den skingrer gjennom trykk av at mineeggingen hadde for at de be befridd. Senere for jo fut av sodater, og nå å korridorene! Det var under skjedd samme dag, noe som er armbåndsur, gifteringer etc. Men jeg i et ite rom, og i en annen «Verbandswechse» (bytte av fei. Mineeggingen skjedde som hysj, hysj, _ sikt er forbudt seng kun en person. Vi var kun bandasjer) at dette hendte - ovenfor nevnt 5. apri 1940, og viten. Likeså at engenderne bitt to -. Hvor var ae de hver formiddag! da k.0330 om morgenen. Me- sendte en fåtestyrke på 6 andre bitt av? Var de i meom- Disse skrikene kommer jeg ningen var ve, efter at det som kryssere oppover angs kysten tiden døde og bragt bort? Jeg adri ti å gemme! var skjedd på forhånd å tvinge med kanonene rettet mot 'and. var ve ikke het bitt meg sev, «Stakkars jæver», sa jeg ti Norge inn i krigen. Sik det sto å ese i en Trond- for hedigvs var det ikke sik -. min romkamerat - Øytnanten En skue tro at utenriksmi- heimsavis 28/8-46. Jeg antar at Personen i den andre sengen fra Luftwaffe-. nister Hafdan Koht hadde så- engendernes gestus ikke bare var Øytnant i Luftwaffe! Han Da jeg var begynt å gå oppe, pass historiske kunnskaper at var en vennig høflighetsvisitt ti hadde" forfrosset tærne på høyre hendte det en dag noe trist. han husket at engenderne tvang russerne. ben, og stortåa var aerede am- Et ite russisk oppkaringsfy norske skip inn i kanafarten Noen dager efter var Russer- putert. Han forkarte meg hva føy avt over stasjonsområdet og aer hest vie ne på vei ut av Nordand og som hadde skjedd med meg. Vi kate disse fyene «kaffekvergemme 2 års påføgende sute- Finnmark. Fornuftig, hvorfor Jeg var bragt inn på en stor ner». Etter det jeg fikk oppyst, bokkade av Tyskand. møte vinteren i den kommende sykesa for menige og underoffi- bar disse hver to 5 kg's bom- Rosinen i pøsen må ve være vinterkuden med utsikt ti sam-,serer. Så møkkete som jeg var, ber. norske skip i kontrabande-tra- tidig å bi beskutt av engender- hadde man i farten ikke sett På jernbanestasjonen stod det fikken på Arkangese, videre den ne som åpenbart ikke så med noen distinksjoner (merkeig!). to togsett. Et ammunisjonstog norske ande i mineuteggingen bide øyne på russisk hegemoni FØrst eter å ha!sett min «sod- på vei ti fronten, og et tog med innenfor norske territoriafar- der nord, en kommende truse bok», som å i ommen på fet- sodater på vei sydover ti «Urvann, - sammen med Ameri- mot den britiske. uniformen - som skue ti av- aub». Bombene be suppet, - kanerne, i Ett råd jeg har ti ae historie- using - oppdaget de at jeg var og sevføgeig be ammunisjons- J eg tror ikke tyskerne hadde forskere, studer itt krigsstrate- offiser! toget truffet. de beste erfaringene med den gi - og vi du skie sannhet Noen diskusjon om at under- For et inferno! oppskrytte norske nøytraiteten. fra Øgn - så ihvertfa anskaff offiserer og menige, -,som had- Sårede og drepte be bragt ti Som enhver miitærmakt had- deg en computer, det siste om de stått meg bi og tatt støyten asarettet, et asarett som fakde ve tyskerne den gangen satt du oppdager at du ikke enger fremme i første inje, - ikke tisk var fut beagt på forhånd. andets generastab i arbeide kan egge sammen kunne passeres sammen med Det fører for,angt å skrive med å vurdere om hvordan de Eers håper jeg at «forsker- offiserer på et krigsasarett, end- om de tragedier,som fugte i kunne møte en eventue truse ne» i sin studietid har ært itt te med føgende: Ae armeer kjøvannet av denne episoden, fra norsk side, - en truse i y ogisk tenkning? har sike bestemmeser, - ti men grusomt var det! av påstått norsk nøytraitet. Men herom senere. og med Den RØde Arme!» Snart Den 1. mai sa jeg farve ti Under siste verdenskrig hadde Sannheten om tungtvannet og jeg hadde,ikke noe jeg skue kort opphod i Riga - Et spørsmå ti professor aksjon, var het uten betydning. Magne Skodvin! «Det Beste» bekreftet det i Det samme gjorde professor Samue A. Godsmith i sin berøm- Stadig ska tungtvannsegen- te bok: «Asos, the Faiure in den trekkes frem for å styrke German Science», London hatet ti tyskerne, og Øke det Likeså US-genera Lesie R. norske foks sevtiit. Man ska Groves, sjefen for USA's og senærmest gis det inntrykk at nere det aierte atombombeprotungtvannsaksjonen på Rjukan i sjekt under krigen, i sin bok: 1943 var krigsavgjørende. Og «Now it can be to1d», hvor hee denne fremstiing går også igjen myten om den norske tungti Hjemmefrontmuseet, og i bø- vannssabotasjen bir revet fuker og ukebader. stendig i stykker. Det var genera Abert Einstein sa efter kri- Groves som under krigen, på gen, da han be kar over at grunn av noen avisrykter i Stock Roosevet hadde narret ham hom, fikk fumakt ti å sette med det tyske atombombespø- igang sabotasjen. keiset: «Hadde jeg visst at tys- Senere hijstorieforskning har kerne ikke vie age atombom- vist at tyskerne adri hadde noen ben, hadde jeg ikke rørt en fin- atombombe under arbeid. Det gen>. var ikke ett gram tungtvann om- Den noj1sk-britiske sa:botasje- bord i fergen som gikk ned i Caf. kommer overegen og ber Dem eger, søstre og ae de venner om unnskydning for denne jeg hadde fått under mitt asa- «tabben». rettopphod. Og ganske riktig - han kom, Det bar sydover, og under et som nesha sagt. ten var foketom på en 1. mai Sårettransporten var nå egent- dag, - gikk ferden gjennom ig over, men jeg må fortee Tyskand, over Wien og sydover ende episoder som kan inn- ti Graz. treffe på et frontiasarett. Det Fra is,,snø, kude og aeen- Tinnsjøen med antageig 20 u- måtte spares på bedøvningsbe- dighet, seite jeg en vidunderig skydige mennesker. Sevsagt må hodningen, og derfor må jeg vår imøte. Det be grønnere og man respektere de menn som fortee om den siste operasjo- grønnere, og bomster kom meg friviig detok i aksjonen for de- nen. (Jeg tror det var den fjer- imøte. r~s mot. De mente sikke~t at de de.) Det var en ferd jeg minnes tjente. Norges sak ved sm fare- Litt bedøvet be jeg, men fy med gede - 40 år etter. fue mnsats. Og a respe~t for søren så vondt det gjorde. Jeg Tid. Ostuf. Harad N. Sødah, ederen av tungtvannsaksjonen kunne ikke a være å skrike Oso 9 i 1943, Joachim H. RØnneberg, ' som skrev i «Aftenposten» om aksjonen 25/ Han beteg- / net den «som godt stoff for øko- Annonse Annonse ~ WILLY BJØRNEBY: nomisk spekuasjon» og «Fimopptagese på grensen ti historiefodaskning». «Dette er Vemork-aksjonen sik den ikke foregikk», sier RØnneberg ti sutt. Vi De professor Skodvin, i sannhetens interesse, bidra t11 at fakta om «tungtvannet» kommer frem i da,gens ys? Hvitbok NA SKAL SANNHETEN FREM! Aret SJOKKBOK som har vakt en storm av begeistring og raseri. De første tusen snart utsogt. Pris Kr. 30,- portofritt. Besti den: Bjørneby, Boks 970 Sentrum, 0104 Oso 1. Hjep meg med å spre sannheten over andet. Det er på høy tid. Brage \. ~

7 NR. 9/ Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Kirkenes Verdensråd og «de nyttige idioter... (Forts. fra side 1) FOLK og LAND Grunnaget er agt for en så sterk trang ti hevn at... (Forts. fra side 1) SIDB 7 Biskop Berggrav's 100 års... (Forts. fra side 5) at Kirkenes Verdensråd er gått i støtter Moskvas agenter i and ige redning for sine foks frem- pere vi kunne bi disponert for edtog med de såkate befrieses- som står i umiddebar fare for tid. nærsagt en hvikensomhest oforganisasjoner i fremmede ver- et vodeig angrep fra deres røde For vårt ands vedkommende fensiv sammensvergese. En nærdensdeer, særig i Afrika, sev naboer. vi i tiegg ti den aminneige iggende muighet vie være at om disse ganske kart er KGB's Det fremgår het kart av Ber- situasjon den ting gjøre seg gje- de nyttet den indre uro som vie forengede arm. Disse forbryter- nard Smiths bok at forbindesen den de at det norske fok ut fra oppstå i tifee en internasjona organisasjoner, som kun er opp- meom Kirkenes Verdensråd og sitt sektskap, sine fees histo- konfikt ti gjengjedese overfor tatt med å myrde deres egne KGB er meget intimt, hvor hor- riske oppeveser og sine fees dem som bir ansett som ansvarandsmenn og andre, som kom- ribet det enn kan yde. Økonomiske interesser med ves- ige for den forføgese de sev mer dem for nær, utstyres med Lenin tate engang om «de tens store stater er særig dispo- har vært utsatt for. I dette tifee rikeige pengemider fra Kirke- nyttige idioter» som skue bi nert for samføese dit. For Nas- vie det da særig bi de iberae nes Verdensråd ti oppgaven. verdenskommunismens viktigste jona Samings tidigere medem- og konservative poitikere, juris Det yder utroig, men er dess- aierte. Dem er det kommet mer vie ennvidere en proameri- ter og geistige som kom i søkeverre sant. Denne inje er bitt mange av. kansk og proengesk innstiing yset. En sik aksjon må og anstøttet av høytstående angikans- Vi må som sanne kristne ta idag ha vært en naturig kon se- tas å vie bi møtt med forståke kirkeedere. avgrunnsdyp avstand fra kom- kvens av tidigere poitisk opp- ese fra russisk og norsk-kommu- Den eneste forkaringen på munismen i ae dens avskygnin- fatning og disposisjoner. Den nistisk hod. dette fenomen er, at mange, u- ger og forkedninger, for den vi reaistiske iakttager vi og vite Denne probemstiing er reahyggeig mange kirkeedere ider uteukkende ett, ha det totae at uansett eget standpunkt i en poitisk - sik fortoner de sannav et kompeks på grunn av den verdensherredømme, og derti framtidig konfikt vi ens egen synige muigheter seg for dem hvite rases tidigere forsyndeser den kristne kirkes undergang. skjebne være beseget om han som på bakgrunn av intimt overfor de farvede, mener for- Det siste vi den adri kunne nå, fat i russernes hender, og at kjennskap ti NS-fokenes psyfatteren. for Herren ever, og Han vi sev knapt noen innsats vie kunne kiske utviking og tistand, har Disse forsyndeser ska ikke hindre det. rehabiitere den enkete NS- overbikk over situasjonen. På bortforkares eer forties, og het Kommer vi først så angt at mann i kommunistenes øyne. den annen side øyner en ennu gat bir det når det ender med kommunismen er på vei ti tota Ae forutsetninger for at de muigheter, men dette ikke uten at man er viig ti å sege vår seier, er det Herrens gjenkomst- nå fodugte vie ha bitt ojae radikae inngrep. Den poitiske vestige siviisasjon, vår demo- time som stunder ti. samfunnsborgere så enge an- forføgese må avbåses og de kratiske styreform og, verst av Likeve kan man spørre: Hvor det førte en vestorientert poitikk angjedende må gis høve ti å at, den sanne kristne tro, i mange kvaer ska vi igjennom var såedes tistede og ike sik- nytte sine evner og krefter i samvi fortviese over våre forfed- innen da? kert vie de med gede ha tatt funnets tjeneste. Om en sik inje res forsyndeser. Det er man Vi må i ae tifeer bekjempe på seg de største oppofreiser mot bir fugt og de bant de tidigere idag viig ti fra Kirkenes Ver- disse ondskapens åndemakter bosjevismen i tifee konfikt. NS-fok som har muigheter for densråds side. med et ufortrødent sinn,og stan- Ut fra disse absoutte kjenns- å kunne Øve innfytese over dem Det annet er dette, at man se a form for støtte ti «de nyt- gjerninger må den utviking som som nå er i ferd med å Øpe vi, totat ukker øynene for den fare tige idioter», hvor skinnheige nå pågår virke særig deprime- fikk høve ti å påvirke disse tisom virkeig truer verden, og de enn tar seg ut. rende på dem som ennu hoder bake ti deres naturige stiingtadenne er ikke SØr-Afrika, hvor Hakon Svane hodet kart. Den forføgese som gen vie den utviking som nå negrene forøvrig har det bedre Pastor med store økonomiske ofre be har pågått i 2 år og som instinkt enn i de bananrepubikker med igangsatt og fremdees er under og ogikk tisier å vie ende i terror og forføgese av ikke- FOLK OG LAND hat fere fu utfodese mot de antikom- en katastrofe ennu kunne venmarxister. ganger tidigere advart mot KIR- munistiske krefter her i andet des. Derved vie ikke bare uyk- Denne faren er verdenskom- KENES VERDENSRAD, der skaper etterhvert sik bitterhet, ker kunne avverges, - men hee munismen, kristendommens norsk kirke er bant de ivrigste både hos dem som bir direkte vårt vakende samfunn vie bi dødsfiende, den farigste og mest :repre1sentert \ved b.a. biskop berørt og deres pårørende (ti- betydeig mere rotfestet i den sataniske som noen sinne har Andreas Aarfot. Også andre sammen fere hundre tusen ver- vesteuropeiske og amerikanske eksistert. norske kirkeorganisasjoner er difue mennesker) at deres hod- innstiing, den eneste muige vei Det er typisk at Kirkenes Ver- med. Fresesarmeen oppdaget i ning i vid utstrekning vi endres. for fortsatt bevarese og utvikdensråd er bedrøvende ikegad tide at Kirkenes Verdensråd var Den psykiske og egemige mis- ing av de verdier som gjør ivet med hva som skjer våre trosfe- en KGB-sentra, og medte seg handing som Nasjona Samings verd å eve for et fok av vår er i de kommunistiske and, og ut. det er også typisk at det direkte VET DU AT: «FOLK OG LAND" sendes ti tusener nordiske hjem, organisasjoner aviser, bedrifter og poitikere fra ae partier? «FOLK OG LAND" er vårt viktigste virkemidde i kampen for sannhet og rett? «FOLK OG LAND", utgis uten ønnete medarbeidere hverken redaksjon eer ekspedisjon? «FOLK OG LAND" er absoutt avhengig av gaver fra eserne? «FOLK OG LAND" ønsker også dine kamerater som abonnenter? «FOLK OG LAND" håper DU har betat inn abonnementet på avisen? «FOLK OG LAND.. har postboksadresse 924 Sentrum, Oso? «FOLK OG LAND" venter på din innbetaing? Averter i FOLK OG LAND - fok har vært og fremdees er ut- kutur. En betydeig de av våre Red. satt for vi endog etter hvert andsmenn og dermed kanskje kunne fremtvinge en sik reak- vårt samfunn står ved veiens sjon at grunnaget bir agt for skie, - for en stor de igger en så sterk trang ti hevn, at det i makthavernes egen hånd å ae andre hensyn, også hensynet bestemme hviken vei som ska ti ens eget iv, vi vike. bi vagt, - fortsatt forføgese En vi da kunne bi vitne ti tjener bare de bosjevistiske reat en stor de av de angjedende vousjonsmakters interesser.» og særig de friviige frontkjem- Kameratkubben i Oso med asidig sesongprogram (Forts. fra side 3) Kubben er åpen bare for tidigere medemmer av Nasjona Saming, men disse kan ta med seg sekt og venner «utenfra», etter godkjennese av utvaget. (Ring INO-kontoret tirsdager, der en representant for kubben treffes, tf. (02) ) Det sittende utvag har også vi gjerne ha kontakt med interesserte som kan ta seg av det tekniske apparat. Programmet kan utvaget være behjepeig med. Meget taer for at 1985 vi bi vårt mest aktive år. La oss stå på! - fremad vi må! ETTERSKRIFT: Nina Ro Akers skuespi, «Kirken», (rundt 1914) kunne ike godt ha vært skrevet idag. Den er et angrep på kirken o; krigen. (<<Kirken, den er i din mors hjerte, gutten min», sier hun der.) Dette faer sammen med mh mening om at kirken adri har hatt mot ti å toke kjærigheten rent og uforfasket når det går mot et foks eer tidens krav, enten det gjeder krig, «rettsoppgjør», abortsak, e. a. Den vi ganske sikkert bi både hånt og spy tet på ifa den gjorde det. Men den vie stå sterkt og mer uangripeig. I bunnen av sitt hjerte vie menneskene da stoe på en kirke, fordi den var i pakt med deres eget innerste indre. Den viste det moraske mot de sev kanskje ikke hadde. Hvorfor står de norske kirker tomme idag? Fordi de griper inn i menneskenes kamp, O;j gemmer kampen for Gud. De griper inn i meneskenes dom og gemmer den dom son Gud sev ska avsi. Kje Bich Schreiner Biskop Berggrav: Les også FOLK OG LAND nr. 7,1984. r Har du noen gang tenkt på At ungdommen vet atfor ite om okkupasjonstiden og rettsoppgjøret? At massemedia er svært ensidige i sin behanding av emnene? At vårt beste midde mot dette er infromasjon? At de feste unge er mottageig for motforestiinger? at bøkene i INO's bokiste innehoder sike motforestiinger? At INO's bøker inenhoder stoff om NS, frontkjempere, rettsoppgjøret osv. osv? At du i din bekjentskapskrets har fere som trenger denne sags informasjon? At du kan gjøre noe med dette? At Idag er dagen for å gjøre noe? tanker om utenbys venneag, og '---./ K. ~

8 NS' Ungdomsfyking og den friviige Arbeidstjeneste «Tenk om dei fekk svinge hakka istaden for å tuke med atom- og giftknappar» I «SUNNMØRSPOSTEN» den 2. november i år gir eks Ei,strofe frå kampsangen som AT-sodat, Einar Kvasvik, eo hydest ti NORSK ARBEIDS;' vi sang når vi marsjerte rundt TJENESTE, der han detok under okkupasjonen. på vegane aud sik: «I våre spader yser det so, spadenes so Avisen er ikke overvettes begeistret over ovordene, og knytter b.a. disse ord ti Einar Kvaviks innegg: skinn det er vårt symbo. ATkamerater gå bare frem, bygge - Sjøv om dette på sett og vis var å arbeide for tyskerne, EN KORT OVERSIKT nytta det ikkje å nekte. Ein risikerte ivet dersom ein nekta ut Norge ti et bedre hjem». Arbeidstenesta, så det vart sett på som det reinaste idioti. Kor stort nybrotsarea vi gjorde ferdig på dei knappe tre må Det var mange jøssingar som måtte «krype ti krossen». Sev om andre senere fugte kan se, var det trøndere som tok nadene vi var der, veit eg ikkje, efter, var det NS Ungdomsfy- initiativet ti denne eiren. Einar Kvavik forteer: Sjøv om dette var skrive i ei og det kan heer ikkje spee noko roe. Men ein ting veit eg, king som gikk foran i arbeidet I 1937 hadde trønderne sin «Sommaren, 1941 vart nybrottsfetet på Nekåbjørgen i ikkje vi kjennast ved, så kunne at når vi reiste derifrå hadde vi tid og avein person som vi idag med den friviige arbeidstjenes- eir på MåsjØ gård i Kæbu, ogte i Norge i tredveårene, og in- så dette året med ca. 30 detanenfor NSUF igjen var det aget gere. Dessuten var det en eir i ag 120 unggutar frå SunnmØre for vernepiktige også i dag. med på noko stort, og nok vik Sebu kommune invadert av om denne appeen vere ike aktue ei kjense av at vi hadde vore i Trondheim som var pioneren. Bergsbygda i Eidanger med ti og Sogn og Fjordane. Ae hadde det ti fees at dei ikkje hadbjørgen hadde 8-10 famiier Då eg ein fin septemberdag i På det store myrområde Nekåtig. Det' man vie med arbeidstje- detagere. nesten, var to ting: Rent prak- I 1938 var trønderne tibake de utført vernepikt, og derfor sått seg ned og bygd hus. Dei år var tibake på Nekåbjørgen, tisk å egge ny jord ti andet og ved Jonsvannet (igjen ca. 30 depå det ideoogiske paw i rive tagere), men de hadde også en «Arbeidstjenesten». nyrydding. Og Arbeidstjeneste på nyryddingsfetet, den 80- no vart innkaa i den nyoppretta var so vidt komme i gang med traff eg att ei av pionerkvinnene ned kasseskier ved at ungdom mindre eir ved Berkåk med fire Dei skue ve re den nye tids eiren var agd dit for å hjepe årige Ragna Ugem som saman fra ae samfunnsag kom sam- detagere. Sørpå var det igjen en faneberarar, bryte jord, rydde ti med nybrottsarbeidet. med mannen sin var av dei men ti hardt, fysisk arbeide. eir i Eidanger, men også en stein og røter og egge nytt and AT -sodatane vart organisert fyrste som bygde seg hus der Den første AT-eiren fant sted mindre eir i Sejord. Detageri Mavik utenfor Trondheim i antaet i disse eirene er usik- å eksersere og marsjere med spa mann i kvart ag, og tre ag i ei som minna om ein arbeidseir. under pogen. Og dei skue ære på miitært vrs. Der var oppe. Då var der ikkje mykje Det foreigger ingen opp- kert, men det var ihvertfa begave over hvor mange som var tydeig fere enn året før. I den minneboka som soda utgjorde Sveit nr. 1, med ein bygninger, moderne maskiner da i staden for geværet. tropp, og der var tre tropper som Nye våningshus, store drifts med. I 1939 be det igjen gjennom- tane fekk utevert i eiren, hadde sveitførar som øverste sjef. Leiren bestod av spisebrakke, offiareaet, store kufokkar beita på var i arbeid med å utvide åker I 1935 gjennomførte NSUF ført eirer ved Jonsvannet og i sjefen for «Arbeidstjenesten» tre eirer. Trønderne hadde sin Eidanger, begge steder med et skrive føgande paroe: sersbrakke og brakker ti om ag fate fine bøar, som for nokre ved Jonsvannet ike utenfor noe større detageranta enn i havparten av sodatane. Resten år sidan berre var yng og moras. Trondheim. Her var det 30 de «Arbeidstjeneste er bitt norsk vart innkvartert hjå private. Kvar tagere. Dette arbeidet be drevet som vernepikt. Vedige nybrottsfeter med ivsmuigheter for tuse AT-embem på, dessuten ei spa var med å starte det heie, sa mann fikk utevert uniform med «He1s ae AT -sodatar som For Østandet og SØrandet en egen avdeing innen NSUF var det en eir i Sandar med under navnet Friviig Norsk ner og atter tusener av andsmenn venter på å bi åpnet, på svar for. Foruten at spada skue det fromme Ønskjet: de, som kvar enket hadde an Ragna Ugem, og vi skides med 28 detagere. Dessuten var det Arbeidstjeneste tisuttet Nasjoen mindre eir i Randaberg uten na Saming. I sutten av 1936 å bi agt under pog og kutur. brukes ti det ho var skapt ti, - Tenk om ae verdas sodatar kunne få eksersere og mar for Stavanger. be Bjarne Barkbu andseder for Myrer ska grøftes og dreneres, skue ho også brukast når vi I 1936 var det en fees ar- FNAT, mens Konrad Erandsen stein og stubber ryddes, trær skue marsjere og eksersere. sjere med spada i staden for geværet. Tenk om dei fekk svinge beidstjenesteeir for hee andet i be utnevnt ti eder i TrØnde fees og pantes. Norge ska bi Spada måtte vi atid ha med Storevda. Detagerantaet kom ag. større i seg sev, og hee foket oss når vi var i teneste. Og kvar hakka, istaden for å tuke med opp i over hundre. Såvidt vi NSUF-eder ska bi rikere.' Nytt and ska enket måue sørge for at spada atom- og giftknappar.» gi nytt iv. - Det er vårt må. atid var rein og bankpussa Gjennom Arbeidstjenesten I I ska vi ære oss sev å kjenne. Riksarkivets probem (Forts. fra side 4) høysetet. ::~fez!:e!;:k:;i:k:zr~~~eso~ NYT T FRA I N O Strømmen av ungdom mot storbyen ska vendes. Vi de at det ska være forskje Kanskje burde man prøve på Med vije ti frihet, og tro på på fok? Og hvad er forresten en annen måte? En teefon ti fremtiden, kan det som synes æresføese for noe? I 1984? De Dagbadets sensasjonshistoriker? umuig bi muig. Norges fremmå være både game og innesnødde. man vet om ett smaskig arkiv den avgjøres av oss sev. amen støtte ti objektiv forskning og pubisering vedrørende norsk Man kunne viske ham i øret at tid avgjøres ikke av andre, - INO's «formåsparagraf», vedtektenes 2: «Instituttets formå er fra nazi-tiden. Antageig det Oso, 17. juni 1941 historie omkring verdenskrigen og tidsrummet før og etter største som ennu er på frifot. T. FrØich Hansen» denne. Instituttet ska søke å få utgitt bøker og skrifter og kan FQr et par år siden ska de ha forsøkt med et svakt pip for å henede oppmerksomheten på sin bok- og dokumentsaming. Ikke bev det noen sensasjoner av det. GI DETTE NUMMER VIDERE ti en annen når du har est def! Det er en god måte, fremme vår.ak pa, og den kan ogsa.kaffe 088 nye abonnenter. Det befinner seg på en haug i r Oso. "\ støtte titak som vi fremme instituttets historisk-vitenskapeige Vi røper ikke mer uten ga- AV formå.» Medemskontingent kr. 75,- pr. år, sendes: INO, Boks 924 ran ti for at navn og adresse bir "'\ hodt utenfor, samt en kekkeig PLA$SGRUNNER Sentrum, Oso 1.. godtgjørese innenfor! Men om må vi forbehode oss retten ti å forkorte innkom vi kan bi enige så ska vi eie KLIPP ham het frem, og han ska få ov ti å badde. i sensa,sjonene ne manuskripter. Oftest Jeg søker medemskap i INO. i 4 hee uker, sevføgeig med gir vi innsenderen varse enerett. om dette, men ike før vi Navn:.. Bare nu ikke Riksarkivet må evere manuskripter kommer ham i forkjøpet. For da bir det nok «siste ju på Enerhaugen». iten tid ti det. ti setting, kan det bi for Adresse: H. Postnr.:... Sted:... Våre motstandere trenger ((Fok og Land}): Et gavabonnement vi overraske dem!

9 NR. 9/ Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK og LAND SIDE 9 Etter at sovjetiske styrker hadde kjempet aene i Finnmark kom Nygaardsvods tapre ((befrieseshær». i~"~ Dens kamp besto i vodtekt og snaukipping av Finnmarks kvinner. «Vi fikk vår frihet» heiter Kje Fjørtofts siste bok, om krigen og tvangsevakueringa av Finnmark for 40 år sidan. Det er ein tite fu av ironi. For kven var det Finnmark fekk fridom en frå? I ae fa ikkje av dei norske styresmaktene i London, eer av norske styrkar. at russiske sodatar at sto i skjedde 26. oktober, på eit tids- i Finnmark og dei norske so Tana og budde seg på retrett, var punkt då Nygaardsvod visste at datane, som også oppførde seg symbosk: Det 2. norske berg- han korkje kunne skaffe troppe svært diskriminerande. Det kompani drog frå Skottand 1. eer utstyr. gjekk så angt at ein norsk kapnovember ombord i HMS «Ber- Dette bir også dokumentert tein skreiv ei nidvise om finnwick». 280 mann utan ski, dår- i ei hitti hemmeegstempa rap- markingane. Nor:ske sodatar eg utstyrt ti krig i Finnmarksk port frå oberstøytnant BjØrn sette i gong ein vendetta mot det vinterkima. Deira medverkning Johnson, som var aktiv i hjepe dei trudde var «tyskartøser», i frigjeringa vart symbosk. Fri- arbeidet på finnmarkskysten. som ramma feire uskudige jengjeringa var Den Røde Armes Han viser ti Nygaardsvods pa- ter osb. FØrst sviket, og så denverk. Den norske regjeringas roe om å ikkje a seg evaku- ne jævige oppførseen frå norske I oktober og november 1944 svik vart adri gøymd der nord ere: «Hvis man ikke ser seg i sodatar mot sine eigne, det bar vart ein hei andsde svidd av, - Kor mange som vie nekta stand ti å bringe den etteratte skapt ei bitterhet meom fok i og befokninga tvangsevakuert. - evakuering uansett, veit eg ikkje sivibefokning noen som hest Finnmark som sit den dag i dag, Men over trassa evakuer- Men hovudårsaka ti at hjep, vi jeg henstt'e ti at man og som mange bar med seg i ingsordren, stakk ti fjes, gøym- gøymde seg unna var to proka- pr. radio tiråder å føge med grava. Men etter frigjeringa i de seg i hoer og gammer. iv- masjonar frå London. hvis tyskerne ytterigere forsøker 1945 var det ikkje kima for å berga seg under dei mest kum- Den eine frå kong Haakon og å evakuere dem». Rapporten forteje om dette. Kven vie dra merege kår i kuda. Kvifor? den andre frå statsminister Ny- vart agt fram for forsvarssjefen, fram dette i frigjeringsrusen? Av di regjeringa Nygaardsvod gaardsvod, der det vart ova at kong Oav. Ingenting skjedde. Det hadde drukna i jubeen, seii London ova dei hjep. Men norske styrkar vie bi sett inn - Når 2. bergkompani om- er FjØrtoft. hjepa kom ikkje. Den hjepa i striden saman med dei sovjet- sider kom, førde det ti konsom omsider kom, 17 dagar etter iske Isom at var i gang. Dette frontasjonar meom befokninga «Kassekampen», 16/ Da norske aviser skue ta ivet av genera Renduic GENERAL RENDULIC BLE FRIFUNNET FOR «DEN BRENTE JORDS Man tror gjerne det var engeisk demokrati som brakte sei TAKTIKK» eren efter både 1. og 2. verdenskrig. I henhod ti evakueringen av faet skjedd på grunn av hjerte FOLK OG LAND vi i et senere nummer fortee om evaku Nei, det var en manns verk. Finnmark så husker jeg meget sag, og hadde ingen forbindes godt den hesebesende annonse- med evakueringen. eringen av Finnmarks befokning. ved en tanke og en røst. Churc Det var disipinen, gjennemført kampanjen i avisene, da genera Hvordan det gikk med gene- Renduic skue opp ti doms. rai Renduic, vet jeg ikke. Den var en av de aer største hi! Gjennom rykter het det at Siden jeg nevner Renduic, så bragder som har vært utført her Hva står der ikke i Hagbergs massevis av nordmenn omkom kan jeg fortee at brorsønn av ti ands, og fikk stor anerkjennese bant de aierte miitær biografi om Churchi: på grunn av evakueringen. For generaen be funnet under tiå få dem på Renduic be det baketrekningen, opphengt etter eksperter. I forbindese med «- På egen risiko ga han (i annonsert i forskjeige aviser bena og brent evende. evakueringen understreker da 1914) bevigninger og ordrer etter oppysninger om fok som også disse at «den brente jords som kunne ha brakt ham i fengse hvis verdenshendesene had var omkommet. For denne dåd av russerne, taktikk» som tyskerne benyttet be ve hetene dekorert. under tibaketrekningen ikke betraktes som krigsforbrytese, men ning. Men Churchi tok risken. de utviket seg i en annen ret Uten å få stadfestet ihvertfa Uten at jeg har fått det beett dødsfa kunne man ikke få kreftet var også nordmenn med dødsdom på Renduic, sto det i på dette. brukes av krigførende i ae På eget ansvar, uten noens sanksjon ot han mobiisere den en kiunngjøringene. and. geske fåten. Handingen var Det be virkeig medt et dødsfa, men bekageigvis var døds Kongsberg bankt frifunnet for rasermgen han ordre om at de krigsskipene K. H. Reitan, Gener~ Renduic be. såedes. fustendig uovig. Samtidig ga av Finnmark. som var bestit av Tyrkia i:kke I den aierte krigsforbryterdomsto be han riktignok dømt ti 20 års fengse, (nedsatt ti 10 år) men dette var for forhod utenfor Norge. Den rette vegen Nu går det den rette vegen, og spesiet d~ to siste aviser har gedet meg meget. Det går sakte, men sikkert fremover, for sannheten kan jo ikke skjues stort enger. I tiegg har vi jo de siste uker hørt så mye både i radio og i TV angående æreboken som det påståes at amerikanerne har gitt ut, for å få ivet av motstanderne i meom-amerika. S,åvidt jeg erindrer be det jo Når det derfor i norsk presse, utgitt en ignende bok under siste på fim og i NRK fortees om verdenskrig, - og kanskje brukt tyske grusomheter i Finnmark her i Norge. Såvidt jeg minnes i 1944, skjer dette etter en av het boken Sient Kiing. de mange Øgner som i sin tid Undres på om den amerikans- be spredd for å dekke «regjeke boken er en oversettese. ringen» Nygaardsvods ynkeige Jeg har hørt om denne bok i roe under «befriesen». den tid som jeg var innosjert i Grusomheter be begått, _ f~ngeeiren på Fastad. Har noen men de be utført av Nygaardskjennskap ti denne boken? vods hær som kom ti Finnmark etter at russerne hadde ryddet Oe NØstda opp! SpØr Finnmarks kvinner, 7990 Naustbukta som oppevet det. Churchi skue everes, men behodes for Engands regning. Dagen efter ga han ordre om at Nordsjøfåten måtte gå ut og i nattens mum og mørke begi seg ti Scapa Fow for å avvente nærmere ordre i fu krigsberedskap. (Dette var den 27. jui, - 5 dager før krigsutbruddet.) «27. jui mobiiserte Churchi på egen hånd og i stihet den engeske fåten, - over en uke før Engand trådte inn i verdenskrigen...»» Det var ikke mye demokrati her, ve? Det var manns gjerning, en mann der forsto når diktaturet var på sin pass. Det norske jødehat - At en rekke nordmenn gadeig be med på jødeforføgesen, betyr ikke at de nødvendigvis var nazister, fremhoder Per Oe Johansen. - Ende av dem var, men sett ikke ae. Meom krigstidens antisemittisme var ikke forbehodt ekstremistene, sik vi hest vi tro. - Den hadde fotfeste såve i det norske embedsverket som i fremmedpoitiet, bant poitikere, i pressen og interesseorganisasjonene. - At mange vie bi kvitt jødene betyr ikke nødvendigvis at de var NS-fok eer nazister. Johansen påpeker også at svært få poitiske partier viste noe humant ansikt i denne tiden når det gjadt innvandrere. Innvandringspoitikken var hård og avvisende, bare enkete poitikere gikk ut på egenhånd mot den fiendtige hodningen overfor fremmede. Johansen mener at norske forskere og historikere har vært mest opptatt av antisemittismen i NS fremfor å se meomkrigstidens samfunn under ett. - Nasjonaisme og antisemittisme kom ikke bare ti uttrykk i NS, disse strømningene kom også ti uttrykk i andre partier. Ti tross for at nordmenn i sentraadministrasjonen, dommere og poitimestre hadde gått ty~kernes ærend når det gjadt jødeb~handingen, be ikke dette spørsmået tatt opp efter krigen. - Embedsverket befant seg i en tiitskrise. En eventue rettssak vie ødeegge ytterigere, og gjøre det vanskeig å bygge opp ny tiitt, mener Johansen. I sin bok «Oss sev nærmest» trekker Johansen frem en rekke konkrete eksemper på hvordan jødene be behandet av norske myndigheter i meomkrigstiden: deres reigionsutøvese be motarbeidet, Stortinget forbød i 1928 jødenes rituee sak1emåte schachtningen, jøder be prinsipiet nektet status som poitiske fyktninger. Det er en dystert og inhuman side ved det norske meomkrigssamfunn Per Oe Johansen viser frem i «Oss sev nærmest». Og bokens titte er ikke så rent ite betegnende. Heer ikke nordmenn har rene hender når det gjeder overgrep mot fokegrupper. Fra «Frisprog»s (Nr. 5/84) omtae av Per Oe Johansens bok: «Oss sev nærmest». VOKT DEG FOR DEM! Vi har denne kasse patrioter som bare kan ofre under en krig, - men hvis patriotisme sjeden kommer ti syne under fred.

10 SIDE 10 NOE FOR HANS FREDRIK DAHL: ((Også jeg møtte Perdekaemper i 1932» Som et apropos ti FOLK OG LAND's gjengivese av Pferdekaemper-brevene i nr. 7, gjengir vi nedenfor utdrag av et brev vi senere har mottatt fra Amerika: - Deres avis sier at Hans Fredrik Dah ikke har vært av de verste når det gjeder okkupasjonshistorien. Det som foreigger fra hans side i denne saken er såvisst gat nok, og skue man anegge førkrigsrnåestokk, dvs. fra en tid da anstendighet hos akademikere var et fundamentat krav, vie han nok ha gjort seg temmeig umuig som historiker. Ska være interessant å se om han korrigerer artikkeene i «Dagbadet», og even,tuet også den internasjonae pressemedingen. Det moret meg at Parteigenosse Pferdekaempers gjenferd huserer i avisspatene anno 1984, som 16-årig gymnasiast, fikk jeg på høstparten 1932 en oppringning fra nevnte herre med anmodning om å møte ham på hoteet hvor han bodde, og hvor vi hadde en times samtae. Det viste seg at han hadde fått min adresse av Adof Egeberg. Reisen foreto< han på eget initiativ påberopte seg ikke noe oppdrag fra Partiet i Tyskand, og må ha oppsøkt Quising ved samme anedning. Han var temmeig skarp, godt kjent med norske forhod og av yrke forretningsmann. (Fortate FOLK og LAND 40 år siden Ap-«regjeringa» bombet Oso Den 1. januar 1945 be deer av Oso sentrum bombet av britske fy, etter initiativ av norske «styresmakter». Grusomme scener fant sted der bombene fat over de mange nordmenn som Ispaserte i byens gater, og over trikker fue av ungdom på veg ti Nordmarkas vintereventyr. I min dagbok fra den gang, står det: «Jeg gripes av det umiddebart grusomme i at en trikk fu av gad sportskedd ungdom putseig står der tibake som et forvridd jemskjeett på -skinnene. At annet er båst bort, dødens ånde tok det. At som var iv og gede, ae bankende hjer at han eide en fabrikk.) - Hørte adri noe mer fra ham og var ikke tistrekkeig betydningsfu ter, ae håp og tanker - det ti å motta kompromitterende var ikke mer. TrikkefØreren som brever etterpå, ennskjønt norske nettopp stanser vognen, konduktøren som skyndsomt egger bi «historikere» føgeig har grunnag for å konstatere at jeg hadde ettheftet i tasken, passasjerene tyske kontakter aerede i som reiser seg i panikk, - jeg Med vennig hisen. ser det foran meg, aner jeg ikke vie rop, - dis,se angstens minutter før det uavvendeige skjer?» JEG PROTESTERER Ingen tysker omkom under angrepet fra de britisk/norske fy, tyske anegg var uskadd. Det virket som om fyverne bevisst kastet sin dødbringende ast over ARNE TREHOLT ska døm- dømt for endog muige råd og sentrumsgatene, der de visste i Oso-borgere promenerte i fokk og føge. mes for L AND ordets beste - S S V I K og verste - muig dåd, som formentig også (i feesskap) fat ut ti forde betydning! for en fremmed stat: ti fienden/ - Jeg protesterer - som' okkupanten av Norge. FØgende meding,sto å ese på førstesidene i svenske aviser dagen etter overfaet: «andssviker» - regnet i samme mot å bi hen- «bås» som han! De, som i titusenta virkeig tifredsstite disse to begrepene - Jeg protesterer mot å få - i råd og dåd - og sikkert i «(TT/REUTER) Ett forband sovjet-spionen som «kamerat»! hovedsak var ARNE TRE- Mosquitepan bombade på søndags - Jeg protesterer mot at han HOLT's poitiske kamerater: eftermiddagen Gestapos dømmes for sin forbrytese etter før; under ogeuer okkupasjode høgkvarter i Oso, meddeas of samme «ordninger» og reger nen, de be ikke stiet for noen ficiet. som jeg be det! (Men, det fin- domsto for sin «dåd»! Det ti Anfaet foretogs i två vågar. nes ve inge~ verre??) tross for at de med åpne øyne Sikten var utmarkt. Besattningarna - i de forst anfaande pa Jeg protesterer mot at gikk inn for fiendens sak i dåd, hans former for andssvik: «i og tides trosset sin rømingsønndom utevering av vårt ands regjerings paroer... dypeste hemmeigheter» ska sidesties nen rapporterar att de noterade ett ferta traffar.» for domstoene med mitt ARNE TREHOLT's «tjenes Fra regjeringskonferansen åpne. medemsskap i Nasjona ter» - i råd og dåd - ti forde for en fremmed makt, vår «Sven Niesen ga en meget London 9. januar 1945: Samhng, uten annen begått «forbrytese» mot NORGE - fedreandet - enn medemsskapet! sjon, som også au vår forsvars bombeangrep som nettopp har potensiee fiende ien krigssitua SØrgeig meddeese om at det - Jeg protesterer mot at et poitikker opptatt av, bør få vært foretatt i Oso for å ram ~pent! meningsfyt medemsskap Nasjona Saming ska sidestie~ i andssviksammenheng med spion-forræderens gjerninger de bevisste forbryteser han :ned au sin køkt og inteiiigens skjute «for a verden», KGB! men ikke. ARNE TREHOLT var et betrodd medem av vårt ands største poitiske parti. DETTE PARTIET IKKE MINST feite strenge og overagte dommer over oss medemmer av Nasjona SamIing- i fred _, med tyngende ogydmykende Iivstidsvirkninger av så man' ge sag. For medemsskap et be vi aue, in soidum (i feesskap), disse naturige konsekvenser: 1. Det istandbringes av den sittende regjering «anordninger» spesiet for TREHOLT SAKEN, med mye tibakevirkende kraft. (Dersom man ikke for sikkerhets skyd har iggende en sik på «ur»?) 2. ARNE TREHOLT og hans partifeuer dømmes - in Koidum - for au forvodt skade, fra den dato han be medem av Arbeiderpartiet. (Nasjona Saming var et ike ovig parti) 3. De samme straffe- og erstatningsmønstre som be gjort gjedende fra 8. mai 1945 og utover tas i bruk. (Forts. side 14) NR. 9/ MASSEINSTINKTETS PØBELJUSTIS ET VIDKUN QUISLING-MINNE FRA KRISTIANSAND Norge 1933: Vidkun Quising en søkte fravriste betjenten en var en ovig vagt forsvarsmi- kar som var arrestert, hva han nister, - og Nasjona Saming også hadde kart, bev der ringt et het egat registrert parti. efter forssterkninger og straks Det var ennu 7 år ti Norge efter kom poitibien. Imidertid skue bi berørt av verdenskri- bev sev denne poitistyrke for gen knapp, (14 mann mot ca september 1933 hadde opprørske gemytter) og ti sutt statsråd Vidkun Quising tiyst rykket poitifumektigen (Rynforedrag i Turnhaen i Kristian- ning TØnnesen - hin egendasand. riske, far ti nåværende poiti- Kommunistene hadde mobii- mester i Kristiansand, Car sert a den pøbe de kunne Mentz Rynning TØnnesen, red. skaffe frem. Det var ikke van- anm.) ut med 8 mann, ae i skeig. Pøbe esker ukten av statspoitiuniform, med ståhjekristen manns bod. mer, kampkøer og revover. Vi refererer fra Høyreavisen Gaten be hurtig ryddet og kvar~ «Christiansand Tidende», og tar taet sperret. med møtets avsutning: Poitifumektigen ryddet egen-, hendig den ene gaten, og det var «Utenfor Turnhaen stod pu- et syn som appeerte ti ens hubikum i tete masser, for en stor moristiske sans å være vitne ti de det samme pubikum, som hvordan mengden skrekksagent rått og hjerteøst ga morderne en fyktet vit. Så sang den «Interavskjedsserenade med brø og nasjonaen og motet krøp opp i det samme pubi- dem påny. De smatt frem av kum som, hvor 4 eer 5 ere for- krokene. Men køene tvang dem samede, finner det som sin pikt påny tibake. Sang og køesag å brøe opp iføge masse-instink- vekset med rå hy, hujing og tet. (NB! Denne henvisning ti piping. «morderne» sikter ti rettssaken De ondartete opptøyer hadde mot «Barth-morderne», som be hitkat en masse skueystne. Vi avsuttet på denne tid. To ung- tør anta at der igår aftes i cendommer hadde drept sin kame- trum befant sig meom rat. (Red. anm.) mennesker. Næsten hee den Dersom massen nu trodde at samede poitistyrke, 26 mann, statsråd Quising var feig, tok de var i virksomhet og ytet et forstorig en,fei. Statsråden tok,in- trinig arbeid.» gen bi for å undra seg pøbeens aggressive hodning. Han gikk ut ad vanig vei for å spasere ti Handeens Hus, hvor en enke tistening var arrangert for ham. Men nu begynte spetakene for avor. Da man så denne ensomme mann, edsaget aven poitibetjent som brøt vei, steg hopens mot. Skritt for skritt kjempet de to sig vei gjennom masserne ti «Internasjonaens» toner, sunget av hese stemmer og ti mengdens hese brø. I Dronningens gate bev Quising og poitibetjenten sått ti jorden. De kom seg opp igjen og det yktes dem under store vanskeigheter i å komme seg inn me Gestapo-hovedkvarteret på i nabohuset ti Handeens Hus, Victoria Terasse er satt igang på idet poitibetjenten sev tok oppstiiing foran porten, og hodt norsk miitært initiativ. Victoria terasse er overhodet ikke rammet. Regjeringen var enig om at Den kjekke betjent var Harad den opprørske mengde fra sig. det hee var den rene tåpeighet. Faret, hvis navn her ska nevnes Stemningen hjemme ska i aminneighet være bitter, men en med særig honnør. Mens pøbekehe stier seg avventende ti forkaringer fra London.» Fra regjeringskonferansen London 10. februar 1945: «Det be bekreftet at den ansvarige for bombingen av Oso var vår forsvarsminister.» IØpet av 1985 er det forberedt feiring av mange minnedager i forbindese med de 45 år som er gått siden Nygaardsvod og hans i regjering fikk krigen ti Norge, - og de 40 år siden «fredsutbruddet».. Jeg er spent på hvordan APederne vi feire 40 års dagen for sitt angrep på Oso den 1. januar 1945? Osojenten Oso 2 ((Christiansand Tidende», de av referat.) Når det gjeder å gå ti attakk mot et menneske, som gjennom karakter, inteigens og kutur rager over hva man tidigere kate «pakket», så føer dette seg angtfra trygg før det i det aer minste er 100 mann sterk, hest bør det være Ikke bare for å gå mot denne ene mannen men for at dette som den instinktivt vet han står for, karakteren og inteigensen, dette som skaper den Sterke mann, den verdige skikkese. Jo større ro, jo større kodbodighet han måtte vise, desto bodigere visjoner får massen. Her be nevnt Quising fra hine fjerne år, men pøbeen fryktet ham ike ti 24. oktober 1945, da han be myrdet på Akershus. Den frykter atid enketmenneskers mot. Et enketmenneske må ikke ha mot. Det er en utfordring overfor foket. Ja, det er å håne ae dem som går mot ham. Hadde han enda rent avgårde så de ae kunne Øpe etter ham. Det var noe den bodtørstende bande vie ha forstått. Da var han kanskje ikeve en når det kom ti styk av dem, - ket. Kristiansander

11 NR. 9/ FOLK og LAND SIDE 11 Ska ska ikke tigi Vi sakser fra «Morgenbadet» pinig mange tisammen. arbeidsbyrden saktens er,stor: Så Anger kan bare gjede en bevisst vart som et minne om den tid 10. apri: Heer i~ke aderen hindrer er det Fadervår som må forand- ond handing eer unnatese. her var yrkesforbud i Norge for «Der er ikke stort annet enn noen i å være potensie tigiver: res, så prestekraven som må re- Et menneske kan ikke angre en titusener av mennesker som indårige nyheter ti Oa Nord- 16-åringer besvarer spørsmåjet formeres i Økumenisk ånd. Og handing det på tidspunktet for genting annet vie enn arbeide, mann nu omstunder: Som enfø- kjapt og kjekt i enqueter. Noen fremdees venter vi på uttaesen utføresen så,som riktig. Eer i en tid da ae hender trengtes ge av vår rikdom fikk vi så dår- kan, og andre kan ikke tigi. som i sin tid be ovet, om stats hva sier de åndeige hyrder? ti å bygge opp igjen nordmenig råd, at sykehus må stenges Enkete avisskrivere av den kirkens syn på London-regjerin- Mon det er probemets kjerne, nenes fees fedreand. Det var og utdannesestibud reduseres. type Kar Kraus kate «a jour- gens bigamiov. Var forresten at noen ikke evner å begripe at enge før noen.fant på å over Lønnstiegg har vi ikke råd ti, naie» omtaer «dem» enket og ae jøssinger koektivt ansvar- en oppfatning uik ens egen kan sette ordet ti ty,sk og innbie ti andre enn poitikerne. Doar- ikefrem som «nazister», og skri- ige for den? Eer for dobbet- være båret oppe av ede motiver? godtfok at det er oppfunnet. i kursen har forandret seg, derfor ver rundt om det «det stod for». rovmordet, begått' av «gode Er det så, vi neste spørsmås- Bonn. be det sørgeig mye dyrere for Tja, hva stod de for? En sak nordmenn» på et gammet jødisk tegn gjede deres egne. Hamsun kom på det spørsmå, nordmenn å kjøpe norsk oje og er at norsk NS-ideoogi ikke var ektepar? Eer for en kjent stor- Det er nutidsmenneskets kjæ- om. det ikke engang for enge bensin ti norsk forbruk. Og identisk med det tyske begrep forbryters mord på to vergeøse reste innbidninger at verden sta- siden var «meget gadere at være doarkursen kan ett forandre «nazisme». Hederige fok vet tyske krigsfanger? Eer for re- dig går fremover. Gjør den det ti!»? Verd å tenke over: Det har seg igjen og rikdommen Øke inn- det-men dette atså, som de stoa gjeringsbesutningen, enestående - mentat? Sagaene bærer vid- vært så meget høyere under tati bankerott. Ikke aue ting er for og var medskydige i? Var de i rettshistorien som gjorde denne nesbyrd om en ganske annere- ket engang, i game Norge. Og så enke å f01'stå. medskydige i hendeser i Tysk- forbrytese straffri? Taer sakte des romsig ånd. De skjønnmaer det gjorde det kanskje noget ga- Vekomment er det derfor at and som ingen hadde hørt om? om den koektive skyd: Kom i her og der, sies det. Kan så være. dere at vær,e ti. Hvem vet? vi nettopp nu har fått en reprise Var så også ae jøssinger med- hu ordet om at med det må I Det som betyr noe er ideaet som Ska tro om vi engang atter på noe ae kan deta i, uten skydige i Stains redsesgjernin måer med, ska eder måes igjen. betinger,skjønnmaingen. Fra vår kan komme så angt frem som hensyn ti kunnskaper eer inn- ger, som ae hadde hørt om? Er Ti koektiv skyd måte også egen tid finnes de Gaues ka- ti fortidens romsigere ånd? sikt: Besvarese av spørsmået noen kommet på at ae kristne svare koektiv fortjeneste. Kan rakteristikk av noen av Frank: Noen har stet det sik ti at «Kan vi tigi dem?» Og «dem», ska være medskydige i gae NS-<fok 1. så fa påberope seg rikes mest kjente koaboratører. Norge står med tamessig verdet er NS-fok fra dengang for presters og juristers massemord det? Ernæringssituasjonen i Nor- Han hadde i kraft av sin egen d~nsrekord i andsforræderi. senest 36 år Isiden, «Vi», det er ved he).{sebå og inkvisisjon? ge var bedre enn i de fieste an- innsats så god råd, de Gaue. Kommer snart den tid da dette ae vi andre. Ja, m(d unntagese Men verden er underig: En dre and som det er rimeig å Den større og mindre romsig- kan egges ti side som det utsag av disse «dem» er det absoutt iten skriverkar kan komme ut sammenigne med. Det var en het kan avgjort ha noe med egen av småig poitikk og hevngjerae andre. Heri inkudert de som regerett straffedømt om dyktig og hårdt arbeidende for- bakgrunn å gjøre. Men de Gau- righet, som det var? Så bir det over friviige tysker-ar- han har vært for uforsiktig med syningsminister som hadde æren e stod jo riktignok ikke så høyt også engang igjen gadere at væbeidere, f.eks. Disse, nåja, de å beskyde et medmenneske for av det - men ingen fikk. Ikke i kurs i Norge. re ti, som nordmann. måtte jo eve. I motsetning ti en en i sammenigning bagatemes-han i London, men han i Oso. Det er, dessverre så at i Norge og annen eers som fant at de sig overtredese. Det ska så væ- Ham kimer Norges kirkekokker spørres bftere efter' hvem som P. O. Storid» for sin de ikke nødvendigvis re. Men han kan straffefritt hver heg ti minne. Det var han sier det, en om hva som bir måtte eve, men at game Norge skjee en stor gruppe nordmenn som fikk forhindret at de gikk i sagt. Som en innrømmese ti _..-_._._ -... måtte, og kate dem ti tjeneste ut somt andsforrædere (er det smetedigene for den totae tidens avoftethetska derfor sik de best forstod den. Det er ikke det, «andssviker» betyr?) krigsinnsats. Kanskje skue man dette være med: Den som skriver DET UTILGIVELIGE også hederskronede medemmer og medskydige i massemord m. ikke vite det? Fattig og gemt dette, eiet engang en høytideig D t. d 'kk t' av Norsk-Tysk Handeskammer, m. Underig, ja.. døde skipsfartsministeren som poitiattest for «nasjona hod- b-t e ff gtjofr de. : ntoke afe v o å.,. o e s ra e or 1 «VI o» som ogsa m tte eve og kjørte Hverken knsten eer noen an- fikk de tonn norsk nmg». Den saedes attesterte I f d'. t t D t. d nænngsive. r t pa o h øygear ti '1 f e I es nen, h øyere et! 'kk k' Jenner b egre-' h' JemmetonnasJe. unna tys k' pn- «, h o Id mng». b esto d f' or. en gutt- e 'kk er or 1 VI d ap e. f e h gjor t '1 e nytte for seg sev og den makt pet «koektiv skyd». Det får sedom. Husker noen det? unge sevføgeig ikke i 'stort an- ko e. noe fm e 'StO' 1 e,vid e e 11 ers rent pnvat. og sær ' 19 e 'kk h' Je pe at en po ' t1seren. d e N oen av d'' e ti gve ses f Øre ut- net enn a O' være SItt opp h avs av- ar d 19 og rarane t d fid IV, ære. d og efterpå var meget sterkt imot. Så geistig i Norge engang med gød taer at noen tigivese kan de kom, men det ikunne i den tid ~o s, men ~ f~ s Ja e; 1 ;ahar vi svartebørshaiene, som og- gikk inn for begrepet. Fantes for sin de ikke meddee, efter- komme meget ve med. Eer tre 1 som at ~un:o ~r d orså måtte eve og gjorde det ti noe sikt, måtte det også kunne som «de» visstnok ikke angrer, også være jevngodt med en for- tø t~ s~n," - da. ~ an ete:, gangs, idet de på sin måte sabo- finnes en koektiv anger og en eer i ae fa ikke tistrekkeig. bryteise, at eftersom. Andre fikk rakt toen ne k. sø en 0tg a e terte rasjoneringsbestemmesene koektiv frese. Han tok riktig- Hva skue de' angre? Hva er erfare det. Det hadde også med n~ e dat an;r rnn~ ~n ro s~~ og riktignok herunder også åt nok ikke opp det spørsmå. Men anger? Er det ikke Isamvittighe- den koektive skyd å gjøre. :k' e d' e de: e. d et v~r det opp en he de jøssingrasjoner det er egentig underig at ingen tens ankage mot det menneske Dessverre be dokumentet ave- Je~ ~geti ~ ~ar ekstra. Det er ikke bare disse, av våre fast gasjerte teooger har som handet mot det det efter vert ved stiings ansøkning. Det var e u gve 1ge. e on e, e men det er også disse. At i at nærmet seg probemet. Sev om beste skjønn erkjente som rett? er synd. Det skue vært oppbe _..-_ MANE0EN8... LLE,.: Det hender så mangt for tiden at en ikke riktig vet hva en ska vege som tema. Hadde bare «Fok og Land» vært dagsavis, vie saken ha stit seg anderedes, men det er dessverre ikke tifee. Mord og drap kunne være et tema. Det ser ut ti at det er bitt sedvane at det bare er å ta ivet av et menneske, dersom en ikke iker det eer bir overrasket mens en gjør innbrudd. O,g sike drap som betegnes som attentat er stadig titagende de også. Om det er paven, statsministre eer, som i Poen en av mange katoske patere, så står den vodeige død på ur. Jeg mener å ha est et sted, eer at jeg har hørt det, at en verden uten frykt be stit i utsikt hvis de heiges samfunn, Sovjet og TANKER MOT ADVENT USA, gikk seirende ut av siste var det ikke det som det var snakk verdenskrig. Jeg er ivredd når «Guet» er om. Men det er ve «nazistene» som ventet sent hjem, særig dersom har skyden. De var og er skyd hun er forsinket. Vodtekt hører i at. Det er bare å kjøpe en bok ti dagens orden. Siste skrik er at av et medmenneske ved navn Per kvinner bir revet inn i bier som Bangsund, som nyig har' utkommet kjører opp ved siden av dem. Jeg kjenner en som har vært utsatt på «Pax Forag» om nazis men i Norge etter krigen, og -opp for det. Hun kommer adri ti nå, så kan en både av injene over det, men jeg har dessverre og meom injene ese seg ti hva inntrykk av at menn vanskeig kan disse forhenværende «nazistene» sette seg inn i offerets situasjon. driver med. Det er skume saker Mennesker, som har fått hjemmet det dreier seg om. Jeg synes poitiet burde foreta en razzia på INOs Ødeagt av narkomane på innbruddstokt, er egio. kontorer. Gud vet hva som kan Mor knuger vesken innti seg finnes der av våpen og ammunisjon, for det er oppagt at det er og har pengene skjut på kroppen, og hoder seg ti sterkt beferdede herfra kontrarevousjonen vi gater, når hun ska ut og gjøre komme.' innkjøp. En verden uten frykt, For de har oppdratt sine bamti å tenke i kontrarevousjon og ti Men det verste er hva en forat det nedrige som de sev sto for. gjenger av kirkefyrsten Aarfot, Men det forferdende er at noen Hans Treenige Heighet Øyvind kommer ti å kjøpe boken, og kan Berggrav I begikk mot NS-fok i komme ti å tro at forfatterens 1945, hans pamfett «Fokedomord er gudsens sanning. Jeg vet av men over NS». Jeg kom nyig over fere, som tror at det som står i en den. annonse er den uforfaskede sann- Her fordømme~, i nestekjærighet, fordi det står på trykk. Jeg ser hetens navn, medmennesker ti i bort i fra det som står i «Fok ae fa evig, jordisk fordømmeog Land», for det er et «nazi- se. Forsåvidt er Bangsrud en verorgan», som forøvrig er beæret dig etterføger på «Pax Forag» - med negativ omtae i medmennes- så vidt jeg forstår må det bety ket Per Bangsunds bok. «Fredsforaget». En Idar Aarheim repeterer i Kanskje han er en verdig as- «Morgenbadet» 19/10 under over- pirant ti Nobes Fredspris neste skriften «Tidens kvern maer ekst- år. Øyvind Berggrav fikk den, ve ra angsomt i Norge» en de av ved en feitagese, ikke. det som be begått mot medemmer av NS etter freden i Han ska ha takk og ære for det. Pernie

12 SIDE 12 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK og LAND NR. 9/ Det bir kommende vår 40 år siden den annen verdenskrig suttet, og i den anedning er andets kommunestyrer oppfordret ti å arrangere minnehøytideigheter med bant annet kransnedeggeser og taer ved de fanes bautaer. Magne Skodvin, ekspert i samtidshistorie, har i,samme anedning, sammen med sin stab, utgitt det store bokverket «Norge i krig» på 8 bind. Nøytraitetsvakt i Surnada SOLDATENE SOM SPRANG HJEM FRA KRIGEN Av adjunkt Arne Arnes Uten å ha est boken, vet jeg sik at resten av hæren kan få og gjøre seg sev popuær ti det Av,styrken som be innruert, nokså godt hva som står der. den nødvendige oppæring». forestående stortingsvag. I den var det bare han Ivar Gua som Men jeg tror ikke på det. Sev (Kringa Heimsins, eksikon, game «Hæren» var det ite stem- hadde eks ert i 48 dager. Han be om hovedredaktøren er profes- 1934, bind 5, side 159.) mer for Nygaardsvod, og derfor derfor vaktkommandør. De andsor, har jeg mer tiit ti det jeg Miitæret skrek enda en gang fikk den nå kaka si sterkt beskå- re tror jeg ikke var kommet enhar sett med egne øyne og den ut om større bevigninger ti for- ren. ger enn ti sesjonen, og jeg kan dagbok jeg begynte å føre i svaret. Vi ska så kikke itt nærmere tenke meg vernepiksboka så 1936 og har fortsatt med ti nå. Statsminister Nygaardsvod på hvordan Nygaardsvods geni- omtrent sik ut: 1mb. Ik.strid. Derfor vi jeg skrive historie hørte dette gnået,,som be verre ae ide virket i praksis og fyt- aternativt: trenet. Homo Neansev, som fri mann, uten å være og verre. Motstrebende, iter og ter da ti Surnada på Nordmø- derthais. avhengig av eer måtte fri ti de gretten gikk han ti sutt med på re, den vakre aksebygda under Eers var det riktig nok re daværende og senere poit1kere å ta opp et,statsån på 200 mi- den 63. breddegrad, i meom-' støvandes karer når de fikk uniog makthavere, uten å smigre, ioner i fedreandets navn. «Men krigstiden paget av kriser, ar- form på seg: Han Severin, han vri og sike etter popuaritet og bir det mer tigging, så tek eg beidsøshet, fattigdom, gjeds- Håkon og han frå Langhaugen karriere. Jeg har heer ikke ut- nøkan og går», sa Nygaards- meging, utpanting, tvangsauk- som stod og beit i en taustump. sikter ti noe professorat. vod.,sjoner og nesten bare vass-graut, Og sik betaing som de fikk! Jeg begynner min serie med å Da de dyrebare miionene en- potetkake, innmat og tarmer på To kroner og åtti Øre timen. Tifortee om den første krigsvin- deig var disponibe, be Ny- spiseseddeen.,sammen mer enn dagpengene ti teren hjemme. gaardsvod betenkt over å a mi- På en stor sette ved hoved- en kaptein på Værnesmoen og Høsten 1939 brøt den annen itærvesenet få forvate at dette: eva Surna, de såkate Kringe- omtrent ike mye som en nødsarverdenskrig ut og det var heer en institusjon han hadde bekjem- Øran, be det bygget et ite vakt- beider for en he dag. En gårdssmått med krigsberedskapen i pet med kjeftbruk, sabotasje og okae som minnet om et and- dreng hadde ikke mer enn 70 Norge. Det het i den hærordnin- steinkasting det meste av sitt iv. sens dass, med teefonedning ti Øre dagen. gen som trådte i kraft 1. apri Han fikk nå sin mest geniae riksnettet. Her møttes de kronisk Takk Nygaardsvod! Du hus- 1934: «For fu krigsmobiisering statsmannside: A innkae de ar- arbeidsøse og tioverbevne i ker dine du! Det er anna det enn har man gått ut fra en forutse- beidsøse og fattigunderstøttede bygda og be godtatt etter behov matapper hos fattigforstanderen ende utenriksedese, som i tide ti nøytraitetsvakt på tariff-ønn og troskap mot Det norske Ar- oppe på Berset og margarinkasgir beskjed om truende krigsfare, for å avaste andets fattigkasser beiderparti. se ti nattbord. «Ti hviken Gæ- de og Lyksaighed er ikke dine sure Dage forvanded.» Hva sags oppgaver og informasjoner disse,sodatene fikk, kan en sutte av deres adferd: A gå med gevær på skuderen rundt vaktokaet og kikke opp i «stratosferden»,for å «obsavere» fygende taerkener i stjernekare vinternetter. Sihuetten av disse vaktmannskaper minnet mer om raarmonumentet i Narvik enn om den forhatte game miitarismen. Be det for kadt, var det bare å gå inn og varme seg, og be det for varmt, kunne en knappe opp i hasen. Vi ska ikke ha kjeft for uregementær oppførse! No har vi makta og,ska bruke den! Vi ska ha en demokratisk hær! Da det be fest på ungdomshuset Trudvang, fikk vi en demonstrasjon av Nygaardsvods hær og sodater: «Nei, er det du Severin, eg trudd det var ein konge eg! Men er ikkje du pasifist?» «Stå ikkje der og gane, har du ikkje sett ein sodat før?» «Han Severin skjøtt ikkje pæng og brukar drosje på 500 meter!» På vaktokaet vart det speisa på kortstokk og meierispann for Ø og sats (<<heim~sett»). En såkat Fokemottaker be også innkjøpt. Det var jo krig nede i Europa, så det var moro å høre om han Hiter hadde funnet på noen spre igjen. Han Chamberain gikk med parapy og han Lava med kvitt sips. (Forts. side 14) A. ~. B. - bakta: Roosevet eer foket I oktober 1939, atså kort tid Han hadde derfor etterhvert be dusert ham for det konservative ut om saken og bottegge Roo- Dette traff midt i binken, og etter utbruddet av krigen i Eu- gynt å tenke på om han på ett paramentsmedem Ramsey. sevet foran vaget. Britene ot opphii~sesen be så stor aten ropa, be den amerikanske kode- eer annet vis kunne få gjort det Kent så her en muighet ti å seg ikke be to ganger om det, representant mante ti ro med funksjonær Tyer Kent overfyt- amerikanske fok oppmerksom utrette noe. Han sikret seg der- men det var noen formaiteter føgende: «Hvorfor kan vi ikke tet fra ambassaden i Moskva ti på dette forhod. for noen kopier av korrespon- som først måtte ryddes av veien, være enige ti krigen er over? London. Det skue snart vise seg at dansen meem Roosevet og så det gikk hee to måneder før Og hvorfor kan vi ikke stoppe I Moskva hadde han vært i Kents bekymringer ikke bare var Churchi og vlste dem ti Ram- Kent formet be ankaget i et denne snikskytingen bak inje- 6 år, og det hadde ikke bare høyst berettiget, men at forho- sey, og han vie ved første ei- hemmeig rettsmøte i Bow Street ne?» gjort ham ti antikommunist, det dene var angt verre enn han ighet gjøre paramentet opp- Poice Court. I oktober kom Tidspunktet var sevføgeig hadde også gitt ham erfaringer hadde kunnet tenke seg. Han merksom på det. hans 'sak opp for en hemmeig ikke særig egnet ti å gjøre opp som virket ubehageig på ham. haddde ikke vært enge i Lon- Det gikk imidertid ikke sik domsto i Od Baiey og han be i en,sik sak, som bare dreiet sag Han hadde mer enn en gang bitt don før han be oppmerksom på som Kent hadde håpet. Secret dømt etter The Officia Secret om en enket menneskeskjebne forskrekket over de depesjer som at det foregikk en hemmeig kor- Service hadde fått snusen i det, Act ti 7 års fengse. i massenedsaktningens tid. ambassadør Buitt sendte ti sin respondanse meem president og Kent be arrestert deri 20. Med dette var det ikke enger Dessuten eger tiden ae sår, i koega, Bidde, i Warzawa om Roosevet og det britiske admi- mai... Hans eiighet be under- noen fare for at saken kunne vir- særdeeshet de som bir tiføyet å oppfordre de poske poitikere raitets første Lord, Churchi, søkt, og der fant man i en uåst ke forstyrrende inn på Roose- andre. ti ikke på noen måte å innate uten at den britiske regjering e-. skuff tistrekkeig bevis mot vets gjenvag. Det var først 4 år Kent be Øsatt så sent som seg på forhandinger med tys- er paramentet hadde rede på ham. Tre dager etter arrestasjo- senere at saken be kjent i USA høsten 1945 og sendt ti USA i kerne om Danzig eer korridor- det. Denne konspirasjon skjedde nen be det utstedt deportasjons- og det be gjenstand for kritikk en astebåt. I meemtiden hadde spørsmået, og de svar som var atså bak ryggen på både den ordre, og veien ti USA syntes i Senatet. Men da var USA for- mannen med jåen forengst innkommet fra Bidde. britiske regjering og det ameri- kar for ham. Etter vanig prak- engst kommet med i krigen og hentet Roosevet og ført ham Det press som disse to dipo- kanske fok... Kent forsto nå sis var det ventet at han der kjempet både i Stiehavet, At- bort i sin egen farkost. mater a på de poske myndig- kart at det var Roosevets hen- måtte stå tirette for sin utroskap anterhavet og i Europa, så si- Det kan ikke være den minste heter overbeviste Kent om at sikt å få USA med i krigen, hvis i en amerikansk' domso. Men tuasjonen var ikke særig egnet tvi om at Kent handet i strid Buitt og Bidde anstrengte seg kompottet ikke be avsørt. det gikk ikke sik. AmbassadØr ti debatt om et enket mennes- med sin stiing, men ike sikkert for å bygge opp fiendtige koai- Roosevets og Churchis før- Kennedy hindret det, og etter kes ~kjebne. Det vir mer som sto er det at Roosevet ikke ettersjoner i Europa, som før eer ste må var å få kastet Chamber- forhanding med britene be det på spi, og det krevde samhod. evde sine vagøfter, men tvert senere måtte føre ti krig om det ain som premierminister fordi bestemt at Kent skue sties for Det var først da en representant imot svek sitt foe Kent fant det ikke be stoppet. Dette hadde de han ønsket å komme ti forstå- en britisk domsto. Grunnen ti minnet om Roosevets vagøfter umuig å tjene to herrer - Rooamerikanske dipomater ikke ese med tyskerne for å få sutt denne uvanige handemåte var før vaget i 1940 at stemningen sevet - og det amerikanske fått noe mandat av det ameri- på krigen. Kent så det. derfor at det skue være presiidentvag be opphisset. Representanten fok. - Han be stit overfor et kanske fok ti å gjøre, mente som sin pikt å få stoppet dette i USA i november,samme år, og gjentok nemig Roosevets øfte vag - Roosevet, eer foket. han. De amerikanske menings- farige spi. en sik rettssak var ikke Ønske- fra vagkampen i 1940: «Jeg har Han vagte foket. Roosevet måinger viste at et overvedende Under sitt opphod i London ig i USA før vaget. Rettssaken sagt det før, men jeg ska si det vagte Stain. Det amerikanske ferta av amerikanere var mot- var. Kent bitt kjent med en kunne nok hodes for ukkede igjen og igjenog og igjen, deres foket måtte forbø for det. i to standere av at USA skue ban- datter av den tidigere russiske dører, men det kunne ikeve gutter vi ikke bi sendt ti uten- bodige kriger, først i Korea, så de seg inn i europeiske forhod. fåteattach6, og hun hadde intro- ikke uteukkes at noe kunne sive andske kriger». i Vietnam. AIR

13 NR. 9/ FOLK og LAND SIDE 13 Dette er fra Caus' historie om krigen og seg sev Det spørres stadig: HVEM ER CLAUS? Ikke ae er enige Der var de! nere viste det sig, at jeg havde eendig udrustning, ringe uddannese og eendig føring. med ham i hans utegninger om dette og hint i hans måned- Ikke 30 meter borte kunne jeg vandret en ca. 30 km - angs Iige spate i FOLK OG LAND, og hedigvis for det. Det vie se de russbske ståhjeme i jordha vært en kjedeig ~vis hvis vi ae var enig i at og ett som højde. kæmpet et så satanisk styre. med frontinien. Jeg er gad for at have be sto i den. Dessuten betyr det meget at FOLK OG LAND er Et ykkeigt syn. Russere i Et styre, som kun har overevet på grund af Vestens vane fri og uavhengig, der aes meninger får komme ti orde. skyttehuer, så måtte der være Sosjentsyn rystede mig Nedenfor bringer vi utdrag av CLAUS' beretning om hvor- en sags front i nærheden. Hvor mere end krigen hodning. dana krigen endte for hans vedkommende. der var front, var der også tyske Jeg fandt adrig di'visionssta- Et styre, som fortsætter sin CLAUS er forresten en av de mange friviige som I Bati- sodater. Jeg mavede mig tæt på. ben. Men det, der var bedre: en menneske-fjendske poitik. kum be peiet av vår høyt dekorerte Røde Kors-søster ANNE Måtte se, i hviken retning de seng på azarettet i Stettin for Jeg vie gøre. det igen. Om G. som vi tidigere har æret i våre spater. kiggede. I den retning måtte senere at komme med et aza- så det ska være i forbund med Det var da han søkte etter henne for å få sagt takk for fronten være. rettog tibage. I Bad Odesoe i Fanden sev. ste og peie, at vi var hedige og kom I ykkeig kontakt med Forbi dem. Uset. Kom ti en Sesvig-Hosten sutede mit Rusham. fod, vandøb eer en å. Jeg kun- and-fettog. pigt. Det er ethvert frit menneskes ne 'ikke se, hvor bredt, vandøbet var, men jeg kunne høre, at Havde været en grim omgang, Så må man betae prisen for det For at bevare sevrespekten. Og her kommer CLAUS' be- var behageigt varmt. Jeg tørretning: rede mine sokker, min tobak og strømmen var stærk. men jeg var nu heer ikke taget Det har jeg gjort. min pibe på noge varme sten. Havt sammenbøjet Iistede jeg med for sjovs skyd. Og det gør jeg stadig. «Det var ved at være yst. Og fik minsandten mit fyrtøi ti angs med vandet for at finde Jeg havde opevet, hvordan Det er der så ikke noget at Russerne drev and~byens be- at brænde. Den pibe tobak smagboere sammen - ve te himmesk. Og tog suten. «Stoi!» Pudseig ød brøet gede og vodtog overat, hvor de et vadested eer måske en bro. russiske sodater myrdede, hær- gøre ved.» stykker i en kynge - og skød Jeg passede godt på ikke at «Stop» på russisk. kom frem. dem ae sammen. Ae sammen fade i søvn. Jeg var kar over, J eg 'stoppede ikke, men st yr- Lokabefokningen i Estand,... ~ "..."..."...,game og kvinder og børn. at dersom jeg ikke inden dag- tede af sted, hviken manøvre Letand, Litauen og Poen fryg Aigeve fadt jeg i søvn. gry nåede frem ti egne inier, fra min side affødte et vidt sky- tede Den røde Arme mere end FREDENS LANDSSVIKERE? Så afstumpet biver man efter vie det væ'e,sket med mig. deri. Jeg bev ikke ramt. de frygtede døden. 3-4 års fronttjeneste. Jeg k.mne ikke kare endnu et Videre - bare v,idere. Pud- Ae, i de nu sovjetbesatte omseig bragede 'et karabiookud fra råder ved det., dette spørsmå: er der virkep, - Man må ofte stie seg sev --- døgn. Det var nat, da jeg vågnede Jeg havde ikke fået en krumigjen. Men himen var kar, og me i 3-4 døgn. Begyndte at mær d en... ingenting som heter å svikte sitt modsatte bred. De fik mig. Jeg M var ramt i venstre hofte. Bo et Ingen nok så grusom krigspumpede ud og ned i gummi- opevese rystede mig så meget der krig man,kan få stempet and i fredstid? Er det bare under var stjerner. At var stie, ke den ammende træthed, som andsbyens beboere å endnu på får en ti at opgive ivskampen. støven. Igen en våd sok. som,æsningen 25 år efter af andssviker? marken. Jeg istede fra den ene Jeg bandede højydt, på tysk Aexander Sosjenitsyns beretti den anden for at 'Se; -om nogen evede. Ingen evede. Så Reddet endnu en gang einer von uns?» (Er du en af Det må han havde hørt: «Bist du ninger om «0havet Guag». ""...--_... _... _..."..._..._... _... _... fortsatte jeg. Travede mekanisk, men så... vore?) 1sær ryste de det mig at æse, GENERASJONER UTEN men med ae sanser spændte. Jeg fik trukket sokker og støv _ Ja,,svarede jeg. hvoredes den fremrykkende RØ- _ Vad ud i vandet, så kom- de Hær «befriede» russiske IDEALER Der var intet spor af nogenfront. er på igen. Og stavrede videre. Som rege kan man se yskug- Nu og da nægtede benene at yser eer høre noget skyderi. Men tre. det var roigt som i fredstid. Men så ænge, man VIL, så Noget senere så jeg et ysskær kan man. Faren indtræffer, når i horisonten og Istyrede irnod det. man ikke mere kan vie. Måske var det fronten. Det viste Så hørte jeg stemmer igen. sig bot at være et, brændende Russiske. Men kunne intet se. hjs. Det var nedbrændt totat, Ned på maven og kigge angs da jeg nåede det. I}Qke en sjre jorden. Så ser man bedre i mørvar at se eer høre. Men der ke. Ceaus idag: krigsfanger fra de tyske krigsfanmer jeg og henter dig sagde den- Ingen søker enger mot ne mesterskytte... ge ejre. h d d D D,. d. f". OG SENDTE HVER OG øyene, mot var en. e gjør et gjor e Je~ - ~g a mmut- i}qke engang noe forsøk på det. ter senere sad Jeg pa toppen af EEN AF DEM 25 AR TIL SIen tysk kampvogn ved den var- BIRIEN SOM STRAF FOR De graver seg ned i jorden, inn i fjeene, inn imørket. me udbæsning på vej,ti forbin- AT DE HA YDE OVERGIVET Den nye generasjonen er en deisespadsen. SIG TIL TYSKERNE!!! saming mudvarper. - Du var hedig! sagde kom- Disse arme djæve, 180m den Ingen ørner. mandanten. Vi ISkue netop sovjetiske e~ese i de første år rykke fem kiometer tibage. Se- af krigenhavde sent afsted med......_... V ÆKST OG VELSTAND Europas og USA's vækst og gæder det, at de bortset fra fa-,kart finde samfundstræk svaren- sort - s,agde, at den gruppe som De hverken kan eer vi tiivo~sende vestand gennem de miien eer stammen nægter et de ti Den Tredje Verdens. karede sig ringest var de sorte. passe sig de demokratiske Ian 'sidste to århundreder skydes, at ansvar for medmennesket. Primært gennem fornægtese Arsagen var - sagde 'han - at des samfundsmønstre og biver samfundene byggede på ogik og Bandt Indiens 750 miioner er af ogikkens principper - eer de bekageigvis i modsætning ti derved naturigvis baser for diket soidt indbik i årsagssammen- det en udbredt opfattese, at har er det måske ukendskap ti dem asiater ikke var interesserede i at taturer af den ene eer den anhænge. F.eks. den!fascinerende man et eendigt iv, så skydes som føge af forringede ud~an- skabe noget, men kun i at over- den art. kendsgerning, at en guerod på det forsyndeser, i det forrige. neiser? Fast står imidertid, at jo tage noget». I vort samfund må vi være på en stang kan få et rese ti at gå Man håber så, at det går bedre mere irrationet mennesket op- Det må have været en ube- vagt overfor ae de demagogiske - i overført betydning, at det i det næste - og sår sig ti ro fører sig, jo ringere biver vækst- hageig erkendese, men sev u- fiosofier, som docerer at vi kan Ønnede sig at være dyktig og at med denne tanke. I Afrika dyr- betingeserne. behageige erkendeser er bedre ære af u-andene, hvoredes vi 'bruge dene dygtighed. ker man - hvis da ikke tørke Intet sted i ver~en 'kan vi end ingen. ska eve ivet. Den såkadte Tredje Verdens eer oversvømmeser forhindrer modtage så fremragende an- Som Piet Hein sagde (før om- Det eneste vi kan bruge dem diemma sk)'ides ikke, at de er det - præcis så meget korn, skueisesundervisning i dette em- meregnerens opfindese): Det ti er 180m skrækindjagende eksbevet «udpyndret og snydt» af som man sev og ens famiie ne som i Afrika, hvor et het viktigste er at formuere probe- emper på, hvad der sker, hvis den skrækkeige hvide race, men behøver. Ikke et korn mere for kontinent er ved at gå i opøs- met - resten er rent regnestok- vi ikke hoder tungen ige i munat dijsse samfund ikke interesse- eers kommer naboen og ae ning, medens det ekspoderer i arbejde. den og husker, at naturens ove rer sig det fjerneste for ogik og fjernere sægtninge og sår sig befokningstivækst. Mange gemmer i disse år, at er stærkere end ae dekreter fra årsagssammenhænge. De er bun- ned hos en. I forbindese med en udsen- menneskeig udviking tager tid Krem Washington og sev Stor' det i reigiøse traditioner - ik- Idag går det ikke at for godt deise om Los Angees foreden, og at mange ande på vor kode tinget. ke så,få har indgroet foragt for i de vestige samfund. Mange var der et indsag om de mange - ja, angt de feste - ever i arbejde, som de /inder mindre- steder væsentig værre end her etniske grupper, som har sået en ganske anden tidsader end værdigt, og for praktisk tat ae hos os, men også her kan vi sig ned i byen. En præst - sev vores. Caus

14 SIDE 14 HELDIG FOR ARBEIDERPARTIETI «Det viser seg at ungdommen \et svært ite om det som skjedde den dagen, den 9. apri 1940, e1jer om det vedige skred av begivenheter, som be øsnet da. Det er naturig å gemme. Det er en av de ykkeigste egenskaper vi er utstyrt med.» «Arbeiderbadet», Oso, 16/ Ja, Arbeiderpartiet kan \::::re ykkeig. - MAN FAR ALDRI SVAR PA DETTE: Mente man at de ordinære tyske offiserer,skue adyde sin re;sjering, sik man forangte at nordmenn skue adyde sin, om c~n adri så uenige? Husk at I-rter var vagt ved paramentr ri,sk ferta og hans regjering - i krigens innedende fase, var dt ega. Sytynne skiver T:r sannheten ti for å gjemmes 0i: bakes i hesyret deig er sannheten farig for hesen Iiår naken den kommer ti deg. Ska sannheten stekes i ovnen og komme SOm brød på ditt bord C:; kuttes i sytynne skiver eg nevnes med sytynne ord. Iv! å sannheten atid forderve den sannhet du mener å ha d'!n trygghet du mener å eie forsvinner så fort nå og da. L',sannheten om det som hendte U! sannhet om noe som var 0[; ikke en tegning, bare av det som ska være et svar. Er sannheten deg i det skjute en dommer i iv og i død en uønsket gjest om natten en skive av hesyrnet brød. Er sannheten bare en skygge av noe som hendte engang og noe som ikke hendte en underig ferstemmig sang. Er sannheten det at du svever.'::idt meom himme og jord Cf? spiser de sytynne skiver (U hesyrnet brød på ditt bord. Skrevet den 9/5-84 og den 10/5-84, pi hver side av midnatt. M:otto: San'hetsfrigjøting. REFLEKSER: D.S. FLERTALLET BESTEMMER Det er fertaet som bestemmer hvorvidt den nasjonae hodning er god eer ikke. Dersom vi hadde hatt et knapt ferta vie vår gjerning ha vært god. Den nasjonae kamp og hodning i fredstid har ingen betydning og teer ikke med når summen ska adderes! MINNESTEINEN 12/ Der be idag reist en minnestein i Ravensbruck ti minne om de «92000 kvinner og. barn som der gikk ti grunne under krigen». Mon der også står en minnestein i Bomfontain over de kvinner og barn som omkom i engeske konsentrasjonseire under boerkrigen? (Cfr. Geemuyden i «Den vide verden» 18/1, 1952.) LÆRERNES HELTEMOT Vi trodde ae at ærerne be sendt ti Kirkenes fordi de nektet å underskrive ojaitets-erkæringen efter Terbovens Ønske. Men det bir meg fortat at ae på 5 nær underskrev erkæringen (i. Trondheim) på vei nordover. Det var imidertid da for sent og ferden gikk videre. Som bygdens okae patriot sa ti NS-mannen der kom fra fangenskap: «Du må være vekommen heim igjen. Vi har no inkje so mye å skryte av vi ærare, for eg undertekna eg SOm ae de andre...» Dette var æreren og det var ærig manns tae. Derfor tok de hinannens hender. DEN NYE DRØMMEN - Hvoredes kan man tro at man efter 20 års måbevisst' arbeid for å knekke forsvaret og bygge opp en sosiaistisk stat - med de samme edende krefter som hydet Lenin: doktrinene og Sovjet-Russand i årene, hvoredes kan man virkeig tro at disse i øpet aven. natt be fyt aven enestående kraftpatriotisme og fedreandsføese? Det var sevopphodesesdriften som drev dem. Frykten. De vi,sste at dersom nasjona-rørsene, som dengang feiet over Europa for å hindre kommunismens <fremtrengen, seiret også her i Norden, vie de være het ferdige. Man satte etiketten «patrioter» på dem. Sik det hender at en husmor setter «Iordbærsytetøy» på et gass med agurker. FOLK og LAND FRYKTEN HJALP DEM - Ae de som tidigere fornektet fedreandet fant det putseig tibake gjennem sin egen frykt. Andre tapte det fordi de hadde båret det så enge og så sterkt i sine hjerter gjennem kampen nettopp mot de mennesker som nu fant det igjen. Men de som tapte det, hadde gjort det muig at andet iafa hadde ammunisjon nok ti den motstand som be gjort. Krigen berget andet fra borgerkrig og kaos. AD OKKUPASJONER! - TØr virkeig noen påstå at dersom Engand hadde funnet det av betydning å okkupere Norge, at det da av hensyn ti vårt and hadde avstått fra det? (Isand be jo okkupert av britiske styrker 10. mai 1940, men dette hører vi ingenting om.) Forstår man ikke at det i virkeigheten var stor strategi fra Engands side å provosere Tyskand ti innfa i Norge og derved fikk bundet mange hundre tusen av dets sodater fast, sik at disse ikke kunne settes inn i aktiv krigførse på frontene? NASJONAL-EGOISMEN - Nr. 5/ Mannen, skapt av kvinnen For FOLK OG LAND av Frank Renn'ord - Når forfatnings-proses- pent på snoren, han knytter tepsen bant menneskene fortsatt per og broderer. går sin gang så skydes dette i Nu sitter ikke kvinnen i somførste rekke kvinnen av idag. merhagen og eser Bums. Hun Hun stimuerer ikke enger man- tripper ikke enger med yndefu nen i hans arbeid i hans skaper- gratie over kantstenen eer sengjerning, gjenno~ hans drøm, der gåtefut ov. ende smi} ti~ sin gjennom hans dikteriske og kan- kavaer. Hun star sev pa stgen skje også mer jordiske engser. og maer huset, mens m~nnen er Han drives ikke enger ti å sette sendt av:sted efter fer SIgaretter. ae sine evner inn i taentets Matriarkatet er underveis, - tjeneste, fordi dets viktigste sti- skapt av mannen... muans er praktisk tat forsvun- Kvinnen har mistet ndderen, net: Kvinnens innfytese og ær- men har fått sin anseknekt. Han gjerrige'beundring. hiser henne ikke enger i ~rbø- Saken er jo nemig den at dig hydest. og med et smnets kvinnen av idag kan utføre ae knefa. Han beier ikke ti he~mannens gjøremå, - ofte bedre ne i høviske, gade ord eer sknog hurtigere, mer raffinert og ver føsomme og tåpeige ord ti dristig enn han sev. Vi finner hennes hjerte. henne ved statsrådbordet og i Hun har skapt den nye, unge Stortinget, hun driver industri- mannen. Hun har formet den ee foretagender med stor dyk- såpede, seive de typen vi så ofte tiohet hun trer nyskapende frem møter. Han som overtrer de eei "'ae' kunstarter, hun studerer mentære høfighetens tradisjonsiv i ceer i mikroskopet, hun bundne krav, han som går først kutter bindtarmer og abscesser, gjennem døren eer ar sin kvinhun taer fra kirkens prekesto ne sev kare seg med kåpen. eer eker med sitt fy under Han. som taer uhøviske, høyrøshimmehvevet. Hun behersker tede ord ved kafebord et eer i veiene i vakyriens stormritt og kafeteriaen og ikke eier en tanke tar saomøypene med sikker der er hans egen. Denne mannen gratie. Hun graver i fortidens har kvinnen skapt og hun er en dugte hemmeigheter og besti- oktav høyere enn ham, som en ger de høyeste fje. Hva bir der anerkjennese ti~ hans kjønn. så egentig tibake å beundre hos Hun har tiatt ham det,,:erste mannen enn muigens visse mus- av at: å fornedre sitt eget kjønn, kebunters fysioogiske proses- og dermed o~så hennes. IDEENS BRUDD MOT LOVEN I ser? Men innerst inne føer hun Fra rettsaken mot Arnuf Kvinnen er i sitt innerste ve- kanskje nu og da en vag og ukar Øverand, 1933, titat for gudsbespottese efter anmedese gitt sen virkeighetsnær og reaistisk. engse efter den Ømme, hen Mannen er nå ikke noe særig å synsfue unge mann. Efter dendrømme om enger. Hun har an- ne dumme, foreskede mannen av prof. HaUesby,,sier Axe Kieand i sin bok «La oss se på saken»: nektert hans bukser og satt ham med de tåpeige dikt. Kanskje ti barnevakt og beievask. Den yttet hun gjerne ti en iten hemunge mannen av idag merker ik- meighetsfu Barcaroe i Isom Øverand.' «- Jeg har atid vært kar.over at et tenkende ke sev hvordan han efterhvert mernatten eer tok imot hans menneske som av piktføese reduseres og fornedres, mens der hekkrose, der duftet så deiig. går inn for en ide kan komme går stønn av atter gjennom ae Han, der kunne eke varsomt ti å koidere mot en og annen sykubbene. Herkues er kommet med hennes fingre, - ja, denne ov, som kan være ett eer fere i Omfaes tjeneste! kossede, unge, kjære mannen, århundrede gamme. Jeg anser Vi edre mannkjønn smier. som druknet seg i hennes øyes det nødvendig at sike ovbrudd Men vårt smi er fyt av et visst tjern. en gang i meom forekommer vemod, bandet med detakese. Det var en vakker død og eers vi vi jo adri få forandret Vi - de siste skudd på mannens vannijene gynget over ham. disse foredede og umoraske 10- vene.» stamme - føer en takkens fred Men i dine øynes tjern, du unge fordi vi sapp unna i tide. Fra kvinne av idag, vokser der ikke den stund den unge mann a enger noen sike ijer. Fordi de sine hender på barnevognen, fra ingen næring finner. den dag var han aerede fortapt. Og sik du har skapt mannen, Hans Daia gjorde ham svak, former du også din sønn. Idag prøver han tåtef.asken mot The Chid, - the man of tositt kinn eer han står bant monow! kvinene og bærer sitt barn ti Man' taer om Hiter (fordi regimet er dødt), men vokter seg for Russand, fordi regimet dåpen. Han henger kiesvasken Frank Rennord der ever. Dessuten har de kjent Hiter som okkupanten, der rørte - ved' deres interesser. Det betyr mest. Humanismen,som et ideabegrep kommer som nr. 2. De har ikke est om Russands kommunistiske historie, de har ikke est Koester, ja, neppe engang den kutiverte Aex Weissbergs «Hexens sabbath». (På norsk: Vi ankagede.) Heer ikke Kravsjenkos: Jeg taer for de tause. Bider og pakater Tistrømmingen av bøker og annet trykt materiae ti INO's bibiotek har vært meget god. På to feter igger vi imidertid angt etter: Det gjeder FOTOGRAFIER og PLAKATER Også sikt materiae er svært vekomment. - et skikkeig biedarkiv I I NO, Postboks 924 Sentrum, Oso 1 La oss bygge opp..

15 NR. 9/ FOLK og LAND SIDE 15 Jeg protesterer. (Forts. fra side 10) Disse tre forsag - i a sin absurditet - vie jeg ikke ha foresått i denne formuering om det ikke i «oppgjøret» mot oss, Nasjona Saming's medemmer, var skapt en presedens for dom og død hvor regeen var: EN FOR ALLE - ALLE FOREN! ARNE TREHOLT, og den rettssak som e' i vente knyttet ti hans gemene forgåeser utøser aarmen i meg. Han har utført det beviseige og høyst skadeige andssvik, og må dømmes for det. Han har visst han var på gae veier... Vi be påført et andssvik vi ikke kjente ti, og dømt og fordømte en gross, uten skånse. Det er vanskeig, enn si umuig å gemme det, og dem som sto bak det hee... ARNE TREHOLT-saken bør få føger for mange i det suverent største partiet i Norge, - som «huset» ham. DØmt og fordømt. Nøytraitetsvakt i Surnada.. (Forts. fra side 12) En. Vaktmenene var riktig noen Loven er gitt av et fritt Storgemensige karer som hvem som ting uten tibakevirkende kraft. hest kunne gå bort og så aven Den er ikke som de over Det bautastein prat med, også når de patru- norske Arbeiderparti i kraft av jerte. sitt ferta, gjennom Stortinget, Vi hodt på å få en fokehær utvirket mange år etter hendin- Spatisten, Terje Baasrud, i på bredt, demokratisk grunnag, gene, etter krigens sutt, gitt ti- «Morgenbadet» (6. nov. 1984) med ibera og kameratsig ånd, bakevirkende kraft for å få tatt er ei seg for at det ikke er rei~t uten frykt, stress, bånd og hem- ivet av - poitiske motstandere. en adri så iten bauta over soninger. Ved en eventue kraft- Hvorfor ikke bruke de over dater i den norske hær som prøve vie det individuee kom- som gj' adt da handingene be kjempet i Finnmark for 40 tr me ti 'sin rett og gi seg utsag begått? siden. i strående enketprestasjoner, I Surnada har vi ingen døde særig her på hjemmebane. sodater å egge kranser over un- Vi som oppevet Finnmar:-:: Mor Norge kan sove trygt! der festighetene den 8. mai den gang, mener at bautae;1, Nygaardsvods ide og Ny på grunn av fanefukt (de-, hvis den bir reist, bør bære in '@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,i@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@, gaardsvods hær! Hvor uik var sertering) og faske sy kea ttester. skripsjonen: den ikke Hiters Wehrmacht Ingen døde av krigshandin- «Ti minne om våre tapre, Menneske-tanken (DET BLIVENDE I DET FORANDERLIGE) Rn fnnjæ vokser i meg, i vede ti EN BRENNINGS BRUS. Den oversvømmer, setter ut og egger UNDER FOT,den dumhetens og vanmaktens VETERINÆR-fiosofi at vi kun er TENKT som «DRIVGODS», hjepeøse ofre for en bindt vikårig «Skaper-rus»(/) En sådan «skaper» skue atså VERNE om spurv, om mygg, om maur og mus, om åndens FEIGHET, Tankens undfane Pygmeer i en fokk uten streben mot menneskeverd (seg SELV så inderig nok), men ater MENNESKET ANKEN bitterig ALENE i en mikro-hjernes tredomsiømte hus(?) Ska da a hjærtets angst og tvi, de tusen pinefue, ubesvarte spørsmå bare munne ut i tomhets sus, da kunne vi jo ike gjerne være maur og mus!! NEI, vi VIL ei, KAN ei nøyes med å fatte DEG på dette hedenskapets Darwin-pan For vi vet at bare DU, a godhets gåtefue opphav kan ha PLANTET i oss den UVISNELIGE mennesketanken den trygge, Bivende visshet, ' at Navnet på et SA UFATTBART vrengebide aven «skaper», det må være - SATAN. Likesom det er uoverstigeige avgrunner meom det GODE og det ONDE KAN det være enger fra MENNESKE TIL MENNESKE enn fra MENNESKE ti det aveste kryp. Men ae ensomme mennesketankers hvieøse streben eter KLARHET kan stie sin tørst og uro, ' beseire det DYPESTE mismot, i denne LUTRENDE Brennings Brus. Da bir i gjenkang av det karsyn Skaperen MA ha, ar oss ydmykt gjennombøge av HANS Godhets vede. PAGIMA Troens Bøge Øfter oss: 1. Credo -et quando ABSURDUM så vi FATTIGE tør strekke oss ' mot det uoppnåeige Skaperen ALENE har den underfue styrke ti å kunne SI og APENBARE gjennom vår forøser: 2. AMO - et Quando ABSURDUMI 1. Jeg TROR - også når det synes URIMELIG 2. Jeg ELSKER - OGSA når det synes urimeig. JOHAN BARCLA Y NITTER med bod-disipin, tvang og ter- ger! norske sodater som i 1944 ror uten omsyn ti menneskeverd Surnadas foketa var i året kjempet mot Finnmarks kvinner og menneskeiv! 1940 ca Liten tapspro- og' småjenter, som vodtok dem Så en kved hendte det fatae: sent! og snaukippet dem i kongen'; «Fokemottakeren» sendte ut «Norge i krig», sier Magne og fedreandets navn». mobiiseringsordre. Vi skriver Skodvin. Kva for et sag har du «Kassekampen» har rett: 10. apri sprunge heim frå du da, Skod- Nygaardsvod og hans regje- Vaktkommandøren: «Dere vin?' FØr du so deg på sivit ring sviktet oss i hørte hva som be sagt! Stå ikke rakkar-arbeid? Som den også gjorde i der og kop! Handingens time er 6650 Surnada 3. nov inne! Ta suttstykket ut av børsa Arne Arnes Finnmarking i TØnsberg og kast det på eva! Vi er bitt kampudyktige. på grunn av sabotasje! Tør heimbrentsatsen ut ;----. av meierispannet! Og så springer vi hjem så fort som oja yn, tar av oss uniforma og ker oss i Jeg vi gjerne gi et sivi. Så går turen for fu fart ti Surna embaasjefabrikk. Der Juegave-abonnement r?er vi oss i sagfisa, så vi kan g oss ut for sagbruksarbeidere og husmenn! på «Fok og Land» Men husk på hjemturen å egge vegen om kommunekassereren på Setergarden og få ønn for nedenfor. (Lukket konvoutt.) Send avisen i ett år ti de navn jeg har ført opp apri! Og hee tiden skriker dere: «Sabotasje - forræderi! Sabotasje - forræderi! Forstått?» 1. Navn:... Postadresse:.... Sik be finaen for Nygaardsvods nye fokehær med de utovede og forventede ene,stående...' Navn: enketprestasjoner på hjemmebane. Postadresse: Det kan kanskje være på sin... o'..... pass å minne om at vi den gangen hadde en ov som het Norges miitære straffeov av Navn:... ","... ",..... mai I «Krigsartiker», pa~ Postadresse: ragrafene (<<forræderiparagrafer» ), heter det bant an... i..... net: «Krigsmand som griper fukten, sniker seg bort hoder Kr. 100,- pr. abonnement sendes «FOLK OG LAND», seg skjut, overgir seg ~ten tibørig motstand osv. straffes Postgirokonto: postboks 924, Sentrum, 0104 Oso 10. med fengse fra 5 år innti på Bankgirokonto: ivstid eer med døden». NS REDDET ARBEIDERPARTIETS PRESTISJE A-partiet kom het smertefritt fra det hee. Det, og det «arbeidende fok» høstet ae krigens fordeer, uten noen sår. NS fikk bære hee byrden. Ikke bare for egne fei, men hee fokets og statens fei. De som a andet åpent for ~a~astrofen sitter med a makten sm s~. Tiden går og de nye generasjoner forstår ingenting tenker ov.er ingen.ting og bryr seg heer Ikke om a gjøre det. Senders navn:... 'o Adresse:.... (Avsenders navn og adr. bir ikke oppgitt tji mottaker) Et abonnement på <cfolk OG LAND» er også en ccutviklingshjelp» mange sårt trenger. Hjepen kommer hurtig frem, og bir ikke beskåret ved store administrasjonsomkostninger. ALL E I redaksjon og ekspedisjon JOBBER GRATIS, hviket bør anspore også deg ti å gjøre en Innsats. Tegn abonnenter på «FOLK OG LAND»

16 S;DE 16 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK og LAND NR. 9/ GOD JUL! ~ fra venn ti venn Gedeig Ju og godt nytt år Jeg Ønsker ae esere av Fok En riktig god Ju og et fred- Ønsker ae mine venner i ønskes kjente og ukjente venner og Land en riktig god Ju og et sommeig og fremgangsrikt Ny tt- Fok og Land og INO en god og kampfeer. godt nytt år. Jeg håper at «Ju år ti FOLKOG LAND, venner Ju og godt Nyttår. Odmund Toke, beåret 1985» vi bringe fremgang for sannhet og rett. BjØrg Bugge, Bjarne Gustav Ytterhorn, og meningsfeer fra Hisen 6400 Mode Pau J. Ring 5458 Arnavik på HasenØy Bergen Da jeg påny sender kr. 500,- ønsker jeg aeen god Ju og De beste ønsker for Juen og Ti ae mine venner bant godt Nyttår. det nye Ar sendes ae venner FOLK OG LAND's esere sen- Wiiam Heintze, av INO og FOLK OG LAND. der jeg ønsker om en god ju 1345 Soberg Kåre Haugerud, og et godt nyttår Nannestad Fremad gå på! God Ju og godt nytt Ar ynskjer eg redaksjonen og ae esare av FOLK OG LAND. Ivar Såtto 3629 Nore i Numeda!'"1r'~~..!".. ~"... -(.~\~f':1~~~._ Kjære kamerater! Det går stadig fremover for oss, takket være INO og «FOLK OG LAND». MIDTVINTERH)[LSNING Hiisning från Sverige ti aa Berti Brun, iiriga kiimpar for SANNING En god JUL og et godt nytt Sovang, Oso 6 och R)[TT.. Ar Ønsker jeg ae gode kamera- S. Lundehii ter. Takk for samarbeidet i Fos- Gedeig Ju og godt nytt Ar Ønskes ae kampfeer og FOLK OG LAND's esere. H. SChaanning, 1342 Jar segjengen. Det har gjort varig nytte. Otto Johnsen 4500 Manda Oppsutningen om vennegavene har vært god i 1984 God Ju og et godt Nyttår ønskes ae som tror og kjemper ti den fukomne sannhets og Denne gang takker vi for kr ,- i VEN- på FOLK OG LAND eer medemmer av INO. rettferdighets fred. NEGAVER. Mange av dem unngår oss som er aktive i kampen for å få fjernet svikerstempet, og de sitter Jeg Ønsker ae mine gode venner en gedeig Ju og et godt Gerd og Marius Amundsen, På en av innbetaingstaongene sto føgende nytt Ar. ' 6000 Aesund hisen: «FOLK OG LAND» er min eneste kon som «gode jøssinger» i feite stiinger. takt med kampfeer utover andet, og gir meg Ikke en gang en vennegave sender de. Kaare SØberg så meget. Burde ikke avisen offentiggjøre navnene og Jeg vi bi fortviet hvis avisen skue opphøre. adressene på disse, som feigt er krøpet inn i sitt Gid mange, mange vie sende sine vennegaver ti FOLK OG LAND, og derved vise sin Det vie bi godt esestoff.» skju, - og siden 1945 har att andre kjempe. vije ti å hode hjuene i gang.» En annen skriver: 1984 var et hyggeig år for oss som steer med feer der hjemme Ønskes fra den brenne! «Jeg må nå si opp abonnementet på FOLK vennegavene. Mange store og små bidrag kom Wien. Trygve Engen, OG LAND. Jeg har hodt avisen siden den kom inn, og vi kan forsikre at HVERT Øre er nyttet Sverre Riisnæs 8700 Nesna ut, men er bitt 91 år gamme, - og bind. Bruk ti å hode iv i avisen vår. vedagte penger ti gaveabonnementer eer ti Vårt håp for 1985 er at fere av våre esere de stor/! utgifter dere har med avisen.» vi sutte seg ti de faste givere, som år etter år En tredje abonnent skriver: har støttet opp om FOLK OG LAND. «Jeg har ingen barmhjertighet med ae disse tidigere kampfeer som hverken er abonnenter GOD JUL, - men! GODT NYTT AR, ae sam Oso 9 God Ju og signa Nyår Ønsker eg ae i- redaksjonen, og ees Gedeig Jueheg og godt ae esarar og vener av FOLK Nyttår for ae venner og kamp- og LAND. Lat den heiage e.. Med en juegede, Må juens gede at bæres inn med bomster som ti deg kommer! En bomstrende busk er ditt barnesinn i gedens tindrende sommer! / Du er i verden en frysende fug uten når geden får tindre, i sinnet med gansen fra heig ju i menneskets fredfyte indre I Guds mor i ditt hjerte vesignende bor i gansen fra brennende hjerter og hvisker i øret ditt trøstende ord, for.anger de tanker som smerter! Kai Normann Aa., Oso M. M., Go M. A., Aesund 75,- 50,- 100,- A. H., Oso A. T., Geio D. S., Isfjorden 200,- 200,- 100,- J. A., Oso 2 L. S., Skien R. A., 'Mode 1000,- 50,- 100,- O. B., Li G. S.,Stavanger A. S., Leira 100,- 100,- 100,- L. $., Skjeberg M. D., Arenda B. ø., Bergsvein 20,- 200,- 140,- Kr. B.,Sagstua E. H., Minde O. A., Sundasøra 100,- 200,- 200,- A. Aa., Arneberg F. R., Haugesund L. V., Aure 20,- 100,- 100,- K. H., Otta T. S., Aurand E. H., Revsnes 100,- 20,- 100,- L. S., Barkåker M. A., Aesund J. M., Stjørda 50,-. 100,-:- 20,- Gade ju heige ju

17 ARETS GAVEBØKER Besties fra Boktjenesten R. Schuze-Kossens: MILTXRISCHER FijHRER NACHWUCHS DER WAFFEN-SS DIE JUNKERSCHULEN R. Schuze-Kossens bok er standardverket om junkerskoiene. Forfatteren gir en vedokumentert og evende skidring av junkerskoienes historie og funksjon. Schuze-Kossens var sev tiknyttet junkerskoien i Toz en tid og gir en interessant fremstiing av skoen der mange norske frontkjempere fikk sin utdannese. Boken er i stort format, innbundet og rikt iustrert. Berner Hansen: ccmannen BAK SØYLEN» Kr. 175,- Maria Quising: DAG BOK OG ANDRE EFTERLATTE PAPIRER Dette er boken Maria Quising hadde håpet skue bi en fustendig skidring av hennes mann før og under okkupasjonen, - en skidring som skue renvaske ham. Boken be adri fuført, men be iggende i notater og utkast i en bankboks i Oso. Det er dette uferdige manuskriptet som her offentiggjøres sammen med andre opptegneser og brev. b. a. Vidkun Quising's siste brev ti sin hustru fra fengseet før han be henrettet, samt bruddstykker av hans ivsfiosofi, frem~tiet i brevform. Forord av Øistein Parmann. Abert Wiesener: Kr. 55,- ASTRID D. D. D. - ETT OFFER FOR KRIGS PSYKOSEN UNDER OCH EFTER DEN TYSKA OCKU PATIONEN AV NORGE Høyesterettsadvokat Abert Wie- Water Fyrst: «MIN STI» <d"'c,.'~,. " : WIJfer~rst Water Fyrsts samfunnsengasjement gjorde han ti en svært aktiv person i poitikken i meomkrigstiden. Fra Fedreandsaget gikk forfatteren aktivt med i Nasjona Saming og be partiets første propagandasjef. Efter uoverensstemmeser med edesen forot han partiet i 1935, men gikk inn igjen i En stor de av Fyrsts bok er viet den sak han i ae år har brent for: Arbeidstjenesten. Hans bok gir et meget godt innbikk i meomkrigstidens og Administrasjonsrådets arbeidstjeneste. «- En betydeig bok, et sannhetsdokument fra «den andre siden», sier sjefredaktør Chr. Christensen Morgenbadet. Kr. 95,- ankager mot Astrid Døves for hennes arbeide under okkupasjonen. Het siden de første ankagene har hun arbeidet for å renvaske seg. Høyesterettsadvokat Abert Wiesener forteer i bokens andre de hva han har oppevet under forsøkene på å få Astrid Døves Professor Wihem Rasmussen var i mer enn en mannsader regnet bant våre aer fremste biedhuggere. Han gikk som så mange av de store norske kuturpersonigheter aktivt inn I Nasjona Saming, og be efter 1945 skjøvet ut av kunstnermijøet. Hans ivsverk - Eidsvomonumentet, som skue stå utenfor Stor get oppsikt med sine bøker sik at hun kunne få den opp sener har tidigere vakt beretti- sak prøvet for en norsk domsto, tinget - er ennu ikke reist. Berner «Seierherrens justis» og «Nord- reisning hun faktisk og rettsig Hansen forteer evende og godt fra menn for tysk krigsrett». I denne hadde krav på. En bok som gir denne betydeige kunsnerens iv og boken skidres Astrid Døves fan- et skremmende inntrykk av eftertastiske ivshistorie med spesie krigspsykosen og Norges retts om skuffesen ved at Eidsvomonumentet ikke be satt opp mens han vekt på okkupasjonsårene. Efter vesen. evet rettet myndighetene sterke Kr. 100,- Kr. 80, La INO-serien: Odd Mesom: «PA NASJONAL URIASPOST» Minst hundre tusen nordmenn hadde et annet syn enn det som nu er vanig, på hva som var riktig å gjøre i Norge under okkupasjonen De feste av disse be dømt som andssvikere i Kan det virkeig være tifee at Norge, reativt sett, hadde et større anta andsforrædere enn noen annen nasjon i verden? Denne boken forteer om en rekke av krigstidens hendeser, sik en NSmann oppevet og forstod dem. Den er et godt diskusjonsgrunnag for hva som skjedde i Norge Odd Mesom: ccnasjonal SAMLING OG FAGORGANISASJONEN» Kr. 65,- Odd Mesom: ccfra KIRKE- OG KULTUR KAMPEN UNDER OKKUPASJONEN Kirke og kutur var to av de store stridstemaer under okkupasjonen. På områdene stod meningene ofte steit mot hverandre. I «Fra kirke- og kuturkampen under okkupasjonen» er det NS-medemmenes syn som presenteres. Boken er i første rekke et oversiktsverk, som behander kirke- og kuturivet gjennom ae okkupasjonsårene, men den Innehoder også detajskidringer fra en som så NS' kuturog kirkepoitikk Innenfra. Kr. 85,- Einar Syvertsen: Dette er boken om fagorganisasjonens arbeide under OkkupaSjonen. Forfatteren kjenner sitt stoff meget godt fra sin sentrae stiing som presseeder i Arbeidernes fagige Landsorganisasjon. Han var også medem av LO's arbeidsutvag og redigerte organisasjonens avis, «Norsk Arbeidsiv». ccogsa DETTE BØR VÆRE SAGT» Einar Syvertsen var aktiv i NS het fra begynnesen i 1933 og fugte partiet het ti sutten i Lojat fugte han hee veien Vidkun Quisings inje. «Også dette bør være sagt» er erindringene om denne svært omskifteige tiden. Forfatteren beretter om det poitiske mijøet han detok i på Gjøvik, veien inn i Nasjona Saming og oppeveser i førkrigstid, un-, der okkupasjonen og oppgjøret ef- terpå. Kr. 75,- INO-SERIENS 4 bøker TIL. SPESIALPRIS kun kr. 240,- Kr. 80,-..,

18 ~--- I Boktjenesten I Postboks 924 Sentrum, 0104 Oso 1. Teefonbestiing: (02) t NS-MEDLEMMENES SYN: Serien: «SUPPLEMENT TIL OKKUPASJONSHISTORIEN»:!... eks. Odd Mesom : På nasjona uriaspost... kr. 65,- O - O - NS og fagorganisasjonen " 80,-! -,. - Fra kirke- og kuturkamp'en... O 85,-» Einar Syvertsen: Også dette bør være sagt.... " 75,-.. Ae 4 bind: Suppement ti okkupasjonshistorien.. O 240,-! I»A. I. Bru: Professor på vi~eer... O 50,- O Trygve Engen: Jeg er ingen andssviker...» 25'-1..'.» Adof Hoe: Universitetet under okkupasjonen...» 25,-,. Water Fyrst: Min sti. NS bir ti, o.m.a.... O 95,-» Finn Kjestrup: Den norske kapituasjon...» 20,-»H. FrankIin Knudsen: I Was Quisings Secretary..,. 55,- O O I [... GAVEBOKEN TIL JUL!!: ~,. :'~~~~"".~"~. d~'b.o.k ~'. ~~.~. ~~'."'. k.. 55,-» Per Lie: Sannheten om Teavåg-affæren »15,- Sigurd Mytting: Poitisk dømt » 35,- Kai Normann: Diktene Laurbærkransen... O 20,- O Arne Teefsen: Når forsvaret forfaer ,-! -I I j,,.. OPPGJØRET" BEDØMMES: ț... eks. Institutet for Offentig och Internationa Rått: Den nørska ritfuppgøresen... kr, 50,-! O Referat og utdrag på norsk av ovennevnte... 5'-' I.. O O Forbundet: GI oss rettsstaten tibake " 5,- Forbundet: 104. Mere ys over rettsoppgjøret.. O 10,» Admira Herman Boehm: Norge meem Engand og Tyskand...» 70'-1 " Berner Hansen: Mannen bak søyen (Om prof Wih. I Rasmussen)...,. 80,- " Pastor A. E. Hedem: Quo vadis Norvega..... " 30,- "O. Hedaen: Er det begått en skammeig urett mot en he de av våre andsmenn?... 5,-» Raph Hewns: Quising - profet uten ære,...» 60,-.. Lyder L. Unstad: Quising. The Norwegian Engma " 40,-» H.r.advokat Abert Wiesener: ASTRID D. D. D. I I FRONTKJEMPERNE: Et offer for krigspsykosen under och efter den 1 tyska ockupationen av Norge »100,-.... eks. Frode Hae: Fra Finand ti Kaukasus... kr. 70,-! " Ben Esper: Ts)erkassy (Norsk ambuansekjører på østfronten 1943/44) » 90,-,. R. Schuze-Kossens: Miitirischer Fihrernachwuchs I»Kar Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 der Waffen-SS. Die Junkerschuen...,,175,- Hoter: Frontkjempere...» 70,- DANSK LITTERATUR: eks. Erik Haaest: Udyr - eer hvad? (Dødsdømte)» 20,-,. Gary Aen: Ingen tør kade det sammensvergese, (Hvem trekker i trådene?)... :... 50,- O» John Gaster: Amagers Erobring. Den 3. verdens-» krig. Kunsten å bekjempe kommunister...,. 45,- ;. P6rtofri forsendese ved forskuddsbetaing ti: Postgiro , Bankgiro eer ved sjekk, i kontanter eer frimerker. (Eers porto og oppkravsgebyr.) I at besties for kr..., som betaes sik:... Navn:...,..._ J Ad... '_ _._ Postnr.:... Sted: Institutt for Norsk OkkupaSjonshistorie Kontortid: Mandag k , tirsdag k , onsdag k Postadr.: POSTBOKS 924 SENTRUM, 0104 OSLO 1. Kontoradr.: ENERHAUGSPLASSEN 4, OSLO. TLF.: (02) I, I SPESIALTILBUD: Adof Hoe: «UNIVERSITETET UNDER OKKUPASJONEN» Adof Hoes navn forbindes oftest med arbeidet for Norge~ sak i poarområdene. Under okkup~sjonen påtok Hoe seg den utakknemige stiing å være rektor ved Universitetet i Oso. Gjennom karsynthet og kok poitisk manøvrering ivaretok han Universitetets interesser på beste måte. Dette er hans erindringer fra tiden som rektor. Harad FrankIin Knudsen: «I WAS QUISLING'S SECRETARY» Kr. 25,- Gary Aen: «INGEN TØR KALDE DET EN SAMMENSVÆRGELSE» IGid h'vereneste IndbY9geri hvert ene$e and i Den oe Veroefi og 'hver eneste,save bag Jerntæppet må æse denne bog. fua Taft 8enzan fhy. Minister Ingen tør kade det SAMMENSVÆRGESE AF GARY A~LEN INTROOUt<TIONER Af: FOiketingsmedem, Oe Hovmand Kongresmediem, John G. Sehmiiz Frode Hae: «FRA FINLAND TIL KAUKASUS» «Ingen tør kade det sammensværgese» er en meget 'kontroversie bok. Forfatteren beviser at en iten gruppe personer i det skjute styrer verden og trekker i ae tråder, både poitisk, miitært og økonomisk. Kr. 50,- Fra Finand ti Kaukasus - Nordmenn på østfronten er en samet fremstiing av de norske frontkjemperes detagese i krigen på østfronten. Boken beretter om de forskjeige norske avdeinger på østfronten, fra Finand i nord ti Kaukasus i syd. Den er forsynt med kartskisser og vignetter. Et hovedverk. Kr. 70,- Harad FrankIin Knudsen fugte Nasjona Saming het fra stiftesen Kar Hoter: i Han hadde hee tiden nær FRONTKJEMPERE kontakt med Vidkun Quising og sto Boktjenesten har fått inn et begrenset anta av den kjente forfat ham nær i apridagene Ved overbevisende argumentasjon terens beretning fra hans tid som og fremeggese av dokumenter gir frontkjemper på Østfronten. Knudsen et godt innbikk i Quisings - De som gjør seg forhåpninger poitiske ideer og kamp mot okkupasjonsmakten. Boken er utgitt i Eng skuffet. Dette er ikke en dyster skid om en boddryppende thrier, bir and. ring av krigens redser. Det er snarere bitt en munter bok. Godt hu Kr. 55,- mør og saftig spøk av og ti er ike ivsviktig i krig som i fred, skriver forfatteren i sitt forord. Kr. 70,- Raph Hewins: «QUISLING - PROFET UTEN ÆRE» Boken som vakte gjenkang i hee verden. Denne oppsiktsvekkende bok om Norge - førkrigshistorien, kampene i Norge 1940, Quising og hans sak og om efterkrigsoppgjøret - kom første gang ut i London i Senere er den utkommet både i USA og Tyskand. Her hjemme var den norske, utgaven enge utsogt. Boktjenesten har nu skaffet ende eksemparer. Kr. 50,- Herman Boehm: NORGE MELLEM ENGLAND OG TYSKLAND Generaadmira Hermann Boehm's bok «Norge meem Engand og Tyskand» er noe av det beste som ennu er skrevet om Engands og Tyskands kappøp for å besette Norge. Admira Boehm beyser Norges «nøytraitet» i førkrigsårene og gir en vedokumentert skidring av begivenhetene frem ti utgangen av Kr. 60,- Ben Esper: «TSJERKASSY» «Tsjerkassy» er beretningen om en norsk ambuansekjørers oppeveser på østfronten Boken er en igjennom sannferdig fremstiing av forfatterens egne oppeveser som ambuansekjører på øst~ fronten, at basert på hans dagbøker. «Tsjerkassy» er rikt iustrert med fotos, skisser og fyvebad. Kr. 90,- Institutet for Offentig och InternationeI Ratt: DEN NORSKA R~TTS UPPGORELSEN Efter oppfordring fra norske privatpersoner utarbeidet det svenske Institutet for Offentig och InternationeI Rått i 1956 en betenkning om 'det norske andssvikoppgjøret. Instituttets dom er knusende og dens betenkning av stor interesse for ae som beskjeftiger seg med spørsmået. Kr. 50,..- AVERTER I FOL~gLAND