NORDSTRAND SKOLE FEMTI ÅR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDSTRAND SKOLE FEMTI ÅR"

Transkript

1 1

2 NORDSTRAND SKOLE FEMTI ÅR AV HANS-JØRGEN DOKKA OG STEINAR KJÆRHEIM FABRITIUS & SØNNERS BOKTRYKKERI OSLO 2

3 INNHOLD FORORD 7 EN SKOLE BLIR TIL 9 EN BRYTNINGSTID. 21 EN SKOLE FOR ALLE. 31 VANSKELIGE TIDER 41 ARBEIDSSKOLEIDEER FÅR INNPASS 52 NYTT HUS, NY LOV, NY PLAN 62 SKOLEN UNDER OKKUPASJONEN 73 ETTERKRIGSTID 87 DE ANSATTE LÆRERE

4 FORORD DENNE BOKA er skrevet av dosent HANS-JØRGEN DOKKA og sekretær STEINAR KJÆRHEIM. Dokka har ansvaret for kapitlene 2-6 og Kjærheim for kapitlene 1, 7 og 8. Men også andre har på forskjellig vis tatt del i arbeidet med den. For å hjelpe forfatterne har flere av skolens lærere og andre også samlet stoff og gitt beretninger om forskjellige sider ved skolens liv og virke. Tilsynslærer Ingrid Andersen har således skrevet om sitt arbeidsfelt, skolefrokosten, feriekolonien o.l., lærer Else L. Bjørnhaug om skolekjøkkenundervisningen, lærer Rolf N. Johansen om lesestua, lærer Gjertrud Leine om håndarbeidsundervisningen, lærer Einar Risberg om gymnastikk og idrett og lærer Audun Aadland om skolepatruljen. Skolens tidligere overlærer Emil Bovim har gitt et tilbakeblikk på skolens utvikling fra 1913, en beretning om foreldreforeningen er gift av dens formann, Arne Kleiven, likeså om skolens pikekor av Rigmor Heisto, den mangeårige formann i tilsynsutvalget Pearl Ebro Engen har skrevet om tilsynsutvalgets arbeid og tannlegesjef Johs. Goli har gjort rede for skoletannpleien. Alt dette har vært stilt til forfatternes disposisjon med fri adgang for dem til å utnytte det etter sitt eget skjønn. Også flere av skolens tidligere elever har gitt bidrag til boka. Et mer eller mindre tilfeldig utvalg av dem som i årenes løp har hatt sin skolegang på Nordstrand, ble spurt om de ville fortelle litt av hva de husket fra skoledagene, og så mange etterkom henstillingen, særlig av dem som hadde sine skoleår i mellomkrigstiden, at forfatterne også her fikk atskillig å øse av. Kommunearkivar W. Pettersen har vært behjelpelig med en meget viktig del av arbeidet idet han har funnet fram det arkivmateriale forfatterne har hatt behov for å studere. Den økonomiske side av saken har først og fremst skipsmegler Carl O. Lie tatt seg av. Fotografier til boka har fotograf Einar Haug sørget for. Ved redaktør Einar Diesens hjelp er det skaffet klisjeer. Trykkingen har Fabritius & Sønner tatt hand om. Og endelig har en bokkomite hatt en finger med i spillet. Den ble til på overlærer Eilif Strands initiativ. Etter at han hadde forlatt skolen, ble komiteen utvidet og fikk da Rolf N. Johansen som formann. Men komiteen har ikke hatt svært mye a gjøre. Under arbeidets sluttfase har den i det vesentlige bare vært et koordinerende organ. I virkeligheten har ikke bokkomiteen hatt noen større oppgave enn den som nå gjenstår, og den er kjær og enkel: Å takke dem som på en eller annen mate har vært med om å skape den boka som her foreligger. Vi sier takk til alle og vi gjør det på vegne av Nordstrand skole, dens tidligere, nåværende og framtidige elever og lærere, på vegne av foreldrene og alle skolens venner. Nordstrandhøgda, mai 1963 Bokkomiteen 4

5 EN SKOLE BLIR TIL NORDSTRAND, både navnet og bebyggelsen, er skapt av jernbanen som begynte trafikken i En Kristiania-forstad vokste raskt fram i dens spor. Mange gamle Akergårder ble utparsellert, og en villabygd tok form her ute, først langs banen og åshellingen mot fjorden, senere oppe på selve platået. Det var som regel store tomter og store villaer, bygd i den store snekkergledes tid. Nordstrandsbebyggelsen spredte seg i det vesentlige på gardene Kastellet, Nordseter, Vestre Sæter og Tungebråten (gårdsnr. 156, 157, 182, 183), og her steg den hjemmehørende befolkning fra 1891 til 1900 fra 749 til mennesker. En så hastig vekst måtte skape problemer. Et nytt samfunn brøt inn i en gammel bondebygd og krevde i løpet av få år forhold og institusjoner som ellers hørte til i en by. Kravene spente over et rikt register fra veier med belysning, utbedringer og nyanlegg, snørydding og sandstrøing, vann- og kloakkanlegg, rikstelefon, telefonkiosker, telegrafstasjon, apotek, parker og idrettsplass til egen kirke og skole. Alt dette ble også smått om senn til virkelighet på Nordstrand. I 1906 ble således Nordstrand utskilt som eget prestegjeld, utskilt fra Østre Aker. Prestegjeldet omfattet riktignok den gang også hele Bekkelaget skolekrets. Men den lokale befolkning var likevel utålmodig over utviklingen som den fant ikke skjedde i tilstrekkelig hurtig tempo. Aker herredsstyre hadde sitt budsjett å ta hensyn til, og konjunkturene bar imot fra slutten av 90-årene og et ti-år framover. Men derfor oppstod også tanken på Nordstrand om å bli utskilt fra Aker som eget herred. Da mente man at ens egne interesser ville bli bedre tilgodesett. En utredningskomite ble nedsatt på privat basis, og den framla i april 1909 en innstilling som gikk ut på at utskilling kunne og burde finne sted. Vi vet at dette ikke skjedde, men blant argumentene for et eget herred hørte også skolespørsmålet. Etter kretsinndelingen av 1891 var den nåværende Nordstrand krets delt mellom Bekkelaget og Ljan, og delet gikk omtrent fra Nordstrand bad ved fjorden langs Kastellbekken til opp på selve platået. I august 1908 gikk det 276 barn på Bekkelaget og 188 på Ljan. I mai 1909 var tallene vokst til henholdsvis 295 og 205 barn, fordelt på 12 og 8 klasser. Det ble da regnet med at 75 barn fra Nordstrand gikk på Bekkelaget skole. Den skolen hadde i ti-året økt sitt elevtall fra 128 til 304. Men ikke alle barn på Nordstrand gikk i den offentlige barneskole. Det fantes også private skoler her ute. Frk. Agnes Thorsen hadde allerede i 1888 begynt privatundervisning her ute, og skolen ble kalt Nord-strand Middelskole, den første i Aker. Den kunne flytte inn i egen bygning i Forholdene på Nordstrand førte til at frk. Thorsen også måtte opprette en forskole, og elevtallet i denne vokste raskt til det nådde 147 i Dette var altså barn som ikke gikk i den offentlige barneskolen. Dessuten vet vi at en del barn reiste helt inn til byen på skole, men det foreligger ingen oppgaver over hvor mange det kunne være. Men en familiefar skrev i Akerposten i oktober 1909 under overskriften Naar faar vi Folkeskole paa Nordstrand? : «Vi har vistnok en Middelskole men den falder for mange altfor dyr, saa de, som ikke har Raad til at lade Børnene sine gaa der, er henvist til den lange Vei til Bækkelaget eller Lians Skole, eller ogsaa at søge Byens Folkeskoler». Denne familiefar var imidlertid ikke en ropende røst i ørkenen. Han var talsmann for en voksende opinion som liksom for alle andre saker ble utkrystallisert gjennom «Velet». På generalforsamlingen i Nordstrand Vel i mars 1909 var spørsmålet om skole på Nordstrand blitt tatt opp. Utgangspunktet var da at skolen på Bekkelaget var blitt for liten. Sognepresten i Nordstrand, Ole Moe, hadde på siste skolestyremøte uttalt at man istedenfor å utvide denne skole burde få en skole på Nordstrand. Derved ville man best oppnå å lette både Bekkelagets og Ljans skoler. Til å utrede dette spørsmålet hadde skolestyret oppnevnt sogneprest Moe, ingeniør Holst og fru Nielsen. Men i skolestyrets budsjettforslag for 1910 het det bl.a. at nybygging f.t. var mest påkrevd i Grefsen, Vindern, Bekkelaget og Ljan. Ved de to siste kretsene «har det været udtalt Ønske om en ny Skole paa Nordstrand, hvortil da Børn fra Bekkelaget og Ljan kunde henvises. Uagtet der er meget der taler for en saadan Ordning, da Nordstrand mer og mer bliver Bygdens Tyngdepunkt, og saaledes mange Interesser drar det nye Skolehus, som maatte opføres, derhen, vil man dog ikke undlade at gjøre opmerksom paa at dertil vil kreves ny Kretsindelning og der maatte indkjøbes ny Tomt og foruten Skolebygning tillige opføres Lærerbygning». Dette var ikke oppmuntrende lesning for dem som ivret for egen skole. Derfor måtte man atter mobilisere den lokale befolknings pressorgan, Selskabet for Nordstrands Vel. Dette sammenkalte til møte i gymnastikksalen på middelskolen søndag 14. november 1909 for å drøfte 5

6 spørsmålet om egen folkeskole for Nordstrand. Det viste seg at saken virkelig ble omfattet med levende interesse. Det møtte nemlig fram innpå 100 mennesker. Møtet ble åpnet av formannen, kaptein Sølsnæs, som tok sitt utgangspunkt i de vanskelige skoleforhold på Bekkelaget og Ljan. Daværende telegrafassistent Sandboe, som var medlem av skolestyret for Bekkelaget krets, kunne opplyse at man snart ville bli husville på Bekkelaget skole og på Ljan hvor det var like fullt. Skolestyret hadde også gjort oppmerksom på forholdet, og fra en eiendomsbesidder på Nordstrand (vekselmegler F. Kittel-Nielsen) var det kommet tilbud om tomt. Saken var av formannskapet oversendt skolestyret, hvis formann, sogneprest Godal i Vestre Aker, ville avvente uttalelser fra Nordstrand. Dette møtet skulle altså gi skolestyrets formann det nødvendige svar. Bestyrer Rom fra Ljan, som var medlem av formannskapet, uttalte at spørsmålet om folkeskole måtte være moden til gjennomførelse i 1911, og han anslo omkostningene til å ligge på omkring kroner. «Sagen ligger i Luften, og de kommunale Autoriteter er enige.» Dette var nå ikke alle debattantene enige i, og det ble bl.a. pekt på skolestyrets uttalelser i budsjettforslaget for 1910 om at det var billigere å utvide skoler enn å bygge nye. Følgende uttalelse ble derfor vedtatt: «Mødet finder, at der er af den største Betydning, at der snarest mulig opføres egen Folkeskole paa Nordstrand. Det henstilles derfor til Akers kommunale Myndigheder, at denne Sag udredes og fremmes hurtigst mulig. Udvidelserne af Skolerne paa Bækkelaget og Ljan vil i Længden ikke tilfredsstille noget af Stederne og vil være en Uretfærdighed mod Nordstrand». Denne uttalelse, som ble referert i formannskapet, førte til at det sendte saken til skolestyret, som 22. november 1909 nedsatte en komité Moe, kretsformennene i Bekkelaget og Ljan (Sandboe og fru major Nielsen) og statsrevisor Magnus Hydle. I generalforsamlingen til Nordstrand Vel i mars 1910 redegjorde Ole Moe for folkeskolesaken på Nordstrand og arbeidet innen komiteen. I den var man enige om at Nordstrand trengte egen skole fordi utviklingen her var sterkest. I de to nåværende kretser var det tilsammen ca. 900 barn mellom 7 og 15 ar. Omtrent halvparten av dem søkte folkeskolen, innpå 300 til Bekkelaget og ca. 200 til Ljan. Nordstrand som egen skolekrets ville få omtrent 70 fra Bekkelaget og 120 fra Ljan. Hvis en bygget et hus med 10 værelser, ville en få plass til 350 elever. For å få det fullkomment burde man ha gymnastikklokale og lærerbolig også, men komiteen var kommet til at man fikk resignere i begynnelsen for ikke å skremme de bevilgende myndigheter. Da tanken første gang var fremme i formannskapet om folkeskole på Nordstrand, hadde flere av representantene steilet, og det var fremkommet forslag om å dele kommunen i 4 skolesogn. Hvis det ble vedtatt, måtte Nordstrand bygge sin skole selv. Men det var i hvert fall løs tale, sa Ole Moe, at det ville bli billigere å bygge ut på Bekkelaget. Deretter fortalte han hvilke tomter komiteen hadde sett på og særlig festet seg ved. Den ene lå vis-a-vis kjøpmann Møien (nåværende Skjævesland) og tilhørte vekselmegler Kittel-Nielsen. Den del av tomten som utgjorde lekeplassen ville egne seg utmerket til skoletomt, likeledes en tomt nord for tennisplassen. Den tilhørte overrettssakfører Holst-Larsen. Dessuten fantes det en brukbar tomt på Tyslevseter, på hjørnet tvers over for Østlie (hvor Velhuset nå ligger). Til slutt berørte Moe forholdet til Middelskolen. Stedets innbyggere kunne naturligvis ikke gå med på at den ble skadet på noen måte. Han hadde tenkt seg at kommunen skulle yte et årlig bidrag til den mot at skolepengene ble lavere. Slik ville man få en halvveis kommunal middelskole. Det ville passe særlig godt på Nordstrand hvor for tiden ca. 100 barn reiste til byen på skole, og det representerte ca kroner i reisepenger om året. Det var på mange hold en inngrodd motvilje mot landsens skole. Det skulle være så mye finere og bedre å ha sine barn på byskole. I dette burde det inntre en forandring, sluttet Moe sitt foredrag. Stemningen på møtet var sterk for en egen folkeskole, og det falt uttalelser om at man burde se å få leid skolelokale inntil videre allerede fra høsten I mai 1910 forelå komiteens innstilling. Den foreslo innkjøpt 6 à 8 mål til tomt av Vestre Sæter på hjørnet av Kirkeveien og gate E (nå Nordstrandveien og Åsdalsveien) for kroner pr. mål. Skolen foreslo man bygd med 12 klasserom. Fra Ljan skulle man overføre 125 og fra Bekkelaget 80 barn. Skolestyret anbefalte at man straks kjøpte tomten, så kunne videre planer utarbeides senere. Men formannskapets bygningskommisjon (formann var den senere generaldirektør Hjalmar Wessel) som måtte ta hensyn til det veldige nybygningsbehov i hele Aker, foreslo saken sendt tilbake til skolestyret med krav om en utredning av skoleforholdene i hele bygda. Men formannskapet innstilte på kjøp, og herredsstyret besluttet 22. september 1910 å kjøpe den omtalte tomt for kroner til en eventuell ny skole på Nordstrand. Kjøpet ble enstemmig besluttet, og motivene for kjøpet var for det første den raske stigning i barnetallet, for det annet den rett som en folkeskole gav hvert barn mellom 7 og 15 år til fri undervisning. Av villastrøkets barn søkte 515 folkeskolen, mens ikke mindre enn 422 gav avkall på sin rett til fri undervisning. Av barn som søkte betalingsskole visste en at flere ventet på folkeskolen, og at den overveiende del av nybegynnerne ville gå inn på den. Sannsynligvis ville da den nye skole i 6

7 temmelig nær framtid få ca. 300 barn. At en tomt burde kjøpes, var alle enige om, men diskusjonen kom til å dreie seg om tomtevalget. Et tilbud om hus på Nordstrand Sanatorium ble det ikke reflektert på fordi husene ikke var skikket til skolebruk. Derimot var det mange talsmenn for Holst-Larsens tomt ved tennisplassen. Den var også billigere, 800 kroner pr. mål. Men hovedgrunnen til at flere reflekterte på den, var nok at idretten begynte å få sine talsmenn i herredsstyret. Det hadde nemlig hevet seg flere røster for å bevare den foreslåtte skoletomt, lekeplassen som den ble kalt, for idretten, særlig fotball. Riktignok hadde et par innsendere ment at tomten ikke egnet seg til skole fordi den lå så utsatt til for trafikk og gatelarm, men et «Grane»-medlem skrev: «Ved at tage den nævnte Plads til Byggetomt for Skolen vil man berøve Nordstrand med sin talrige og stadig øgende Befolkning Stedets eneste Idretsplads. Nordstrand med sit bakkede Terreng har ikke mange Steder, som er egnet til Idretspladse. Der er for tiden ingen anden end denne, forresten høist primitive og nu vil man tage denne. Tidligere brugte gamle «Grane» den, den Klub som i Aarrekke innehadde Norgesmesterskap i Fotball, den eneste norske Klub som har slaatt Gøteborg». Det gamle «Grane»-medlem skrev at i de siste somre hadde idrettslivet våknet av sin slummer. Siste sommer hadde det vært riktig liv på plassen, og gamle «Grane» hadde begynt igjen med stor tilslutning. Men alle innvendinger tiltross bestemte herredsstyret seg for den foreslåtte tomt. Av debatten kunne man imidlertid forstå at det var sterkt divergerende meninger om hvor hurtig selve skolebygget skulle settes igang. Hjalmar Wessel var eksponenten for at man fikk skynde seg langsomt, mens daværende byråsjef Knud Øyen, som ellers var en utpreget sparemann, gikk sterkt inn for hurtig bygging. Også fra befolkningen selv kunne man merke presset. En måned etter tomtekjøpet kom et nødrop fra en bekymret far i Akersposten : «Faar vi ikke snart den Folkeskole er det Hjertesuk som mangengang i Ugens Løb undslipper Forældre, som har skolepliktige Barn paa Nordstrand. De nuværende Forhold er rent ud sagt uudholdelige.» Men heretter måtte sognepresten i Nordstrand overta rollen som den drivende og påminnende kraft overfor de bevilgende myndigheter. Vi har møtt ham tidligere, ildsjelen Ole Moe, som brakte Akers skoleverk i støpeskjeen og bygde en skole etter sitt sinn. Ole Moe var født i Nesset i Romsdal i 1844, og etter vekslende erfaringer i kirke og skole i Romsdal og Sør-Trøndelag kom han i 1886 til Østre Aker som kallskapellan. I 1890 ble han valgt inn i skolestyret, og i -92 fikk han skolestyret til å ansette ham og presten Godal (Vestre Aker) som skoleinspektører, hver i sitt sogn. Gjennom denne stilling og gjennom skolestyret, hvor han ofte var formann, drev han gjennom sin vilje og sitt syn på skole, administrativt og pedagogisk. I pakt med intensjonene i skoleloven av 1889 ble Moe den ledende i Aker i omvandlingen av den gamle almueskole til den nye folkeskole. Det ble en rik byggeperiode, men Ole Moes entusiasme og utålmodighet var alltid større enn kommunens finanser og de ledende kommunalpolitikeres vilje. Derfor måtte han stadig drive på og mase for sin store sak: skoleverkets utbygging i Aker. Utålmodig måtte han ganske naturlig være når det gjaldt Nordstrand, hans eget sogn, og der han selv bodde. Allerede 3 uker etter tomtekjøpet skrev han at så langt var man kommet, men heller ikke lenger. Bygningskommisjonen hadde funnet at trangen til skole på Nordstrand ikke var større der enn andre steder, og derfor burde intet mere gjøres der enn andre steder, og da de forberedende arbeider annensteds ennå ikke var ferdige, så kunne Nordstrands skolesak hvile så lenge! Så sarkastisk fortolket Moe konsekvensen av Hjalmar Wessels ønske om å se Akers skolebygging i sammenheng. På den annen side var skolebyggingen for Nordstrand ferdig utredet, mens i andre skolekretser det latente behov ennå ikke hadde manifestert seg i ferdige planer. Skolestyret vedtok da også 11. november 1910 mot én stemme og etter Moes forslag å henvende seg til formannskapet om at en ny skole på Nordstrand trengtes straks. Moe hadde sagt at den ville hjelpe både Bekkelaget og Ljan. Det ville bli omtrent umulig å ta imot den nye barneflokk ved Bekkelaget skole. Den 13. desember gjentok skolestyret denne henstilling. 4. februar 1911 ble spørsmålet om nybygging forelagt for bygningskommisjonen. Men nå var Moe atter formann i skolestyret og han skrev 16. mai 1911 i et berømt brev til formannskapet i patetiske ordelag : «Undertegnede ser sig nødsaget til at sende en sidste anmodning til det ærede formannskab om at gjøre noget effektivt for at bygge nye skoler. Nu er det et aar siden jeg sendte en indtrængende begjæring om hurtig fremme af byggesagen paa Nordstrand. Intet blir gjort. Barnetallet vokser. Skolene er sprængt mange steder. Somme steder maa man gripe til eftermiddagsundervisning -- et sted var vi saa heldige at faa leiet en spisestue. Men hvor længe det vet ingen. Og til vinteren - -? Kun et er visst, det gaar ikke an at lede Akers skolevæsen under slike forhold, ialfald ikke for mig. Jeg er saa træt, og da jeg ingen løsning øiner, finder jeg det at være min pligt mod skolen og mig selv at overlade arbeidet til andre, der muligens vil ha større held til at faa byggeriet op af den forsumpning, hvori det for tiden befinder sig». Dette brevet må ha gjort sin virkning, for fra da av ble det en helt annen fart i tingene. Til det bidro vel også den 7

8 forestående byggeperiode på Simensbråten. Barna derfra ville med ett komme til å sprenge Bekkelaget skole fullstendig, sa det var ingen tid å miste. Skolen på Nordstrand måtte bygges. Den 20. juni 1911 ble Ole Moes brev oversendt til kommunearkitekten i Aker, Harald Bødtker, med påtegning fra bygningskommisjonen om at den måtte purre på bygningssjefens oversiktstegninger og omkostningsoverslag, som den i uke etter uke hadde ventet på. Midt på sommeren leverte så kommunearkitekten 3 blad tegninger: situasjonsplan, perspektivskisse og tegning med 3 fasader, 1 tverrsnitt og 4 grunnplaner. Tomten lå dengang i utkanten av byggebeltet. Midtåsen forela bare som reguleringslinjer på et kommunekart, og Åsdalsveien hadde ennå ikke fått sitt navn: gate E endte som en blindvei, og det lå bare et par hus ved dens vestside tvers overfor skoletomten. Planene var utarbeidet i konferanse med byggekomiteen, skoleinspektøren og skolestyrets formann, og nå gikk alt raskt fra hånden. Tegningene var oversendt 23. juli, bygningskommisjonen behandlet dem dagen etter og sendte dem 25. juli til formannskapet. Dette ble bedt om å beslutte å la utarbeide detaljerte arbeidstegninger og bygningsbeskrivelse i det vesentlige på grunnlag av de foreliggende oversiktstegninger og anbudsbetingelser. Deretter skulle formannskapet innhente anbud på oppførelse av folkeskole på Nordstrand også fatte beslutning om å få bevilgning fra herredsstyret til å utføre arbeidet. Dette forslaget tiltrådte formannskapet 25. juli. Den 23. august forela kommunearkitekten for skolestyret sine planer med de mindre forandringer som var ønsket. Arkitekten hadde plassert skolen omtrent 30 meter fra Nordstrandveien og med dens lengdeakse i øst-vest og med to innganger, midt i øst- og vestfløyen. Midtåsen skulle opparbeides fra Nordstrandsveien og fram til inngangen i ost. Skolestyret godkjente disse tegninger dagen etter, og anbud ble innhentet 31. oktober Fra anbudsbeskrivelsen kan en med få unntak lese seg til bygningen slik den står idag. I kjelleretasjen skulle det finnes 2 disponible rom mot syd med lysgrav foran (blir idag brukt til skolefrokosten). Toalettrom og omkledningsrom for gymnastikken skulle også finnes i kjelleren, og i fløyen mot øst var det meningen å innrede skolebad, i vestfløyen fyrhus og mellom fløyene kjellerboder og bryggerhus for vaktmester- og lærerinneboligene. I første etasje: 6 klasserom med vinduer mot øst, syd og vest, samt en gymnastikksal mot nord. I annen etasje: som i første med et sløydrom og et håndgjerningsrom over gymnastikksalen. I loftsetasjen var skolekjøkkenet plassert med overlys og stort vindu mot nord og tegnesalen ved siden av. I vestfløyen mot nord var det rom for lærerværelse som kunne deles i to med særskilt inngang om ønskes - for lærere og lærerinner. Mot øst, syd og vest skulle innredes en lærerinne- og en vaktmesterleilighet på hver 2 værelser og kjøkken. Kommunearkitekten inngikk 30. desember 1911 en preliminærkontrakt med murmester O. Michaelsen om å oppfore bygningen for kroner. 10. februar 1912 oversendte kommunearkitekten de innkomne anbud til bygningskomiteen som nok fant hele dette byggeprosjekt i dyreste laget sammenlignet med hva en ellers hadde vært vant med. Tanken om å foreta utbyggingen i etapper må også ha meldt seg. I hvert fall ba komiteen om å få en beregning fra arkitektens side over kostnadene for enkelte nybygde skoler i Aker, og da spesielt for å se hvordan Nordstrandskolen sto i det bildet. Det kom da tydelig fram at prisen pr. klasserom ikke var så forferdelig forskjellig mellom Nordstrand og skoler av Bryn-Grorud-Lilleaker-typen, nemlig 332,10 kroner som Nordstrand var dyrere. Men kommunearkitekten regnet den sammenlignbare byggesum for Nordstrand og for Bryntypen til henholdsvis kroner og ,23 kroner. Hva bestod da denne forskjell i? Jo, her kom dette til som i sin tid på jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 der en modell av skolen var utstilt karakteriserte Nordstrand skole som den mest moderne skole i Norge. Det nye på Nordstrand var stort rom for sang- og tegneundervisning, større skolekjøkken enn vanlig, to vannklosettrom, to boliger på tre rom i loftsetasjen og to disponible rom i kjelleren. Bygningskommisjonen innstilte dagen etter at den hadde fått denne redegjørelse på en bevilgning av inntil kroner til oppførelse av skolebygning på Nordstrand, og følgende dag, 28. februar, tiltrådte formannskapet denne innstilling. 12. april bevilget så herredsstyret enstemmig kroner til selve skolebygningen. Nordstrandsmannen, advokat P. A. Holm, formann i bygningskommisjonen og medlem av herredsstyret, kunne som lokalkjent på stedet forsikre at tomtens beliggenhet var bra. Han poengterte også hvor viktig det var at man bygde for fremtidens behov. Siden anbudene var inngitt, var arbeids- og materialpriser steget, så man måtte være forsiktige med å vedta billigste bud. Murmester O. Michaelsens bud ble godtatt. Sogneprest Moe kunne puste lettet ut. Han hadde trukket seg ut av formannsstillingen ved skolestyrets første møte i januar 1912, men den nyvalgte formannen, Chr. P. Mathiesen, hadde kunnet forsikre i en oversikt over det arbeide man stod overfor at «saken (skolebygg på Nordstrand) nok i det store og hele ansees som given». 8

9 Byggingen tok til med en gang. Murmesteren flyttet med sin familie til Gress-Sæter (Seterveien 2) hvor han bodde til leie. Steinen til grunnmur ble sprengt ut fra selve skoletomten; sand ble tatt lenger syd i Åsdalsveien. Ja, så mye sand og stein ble tatt ut at Michaelsen hadde materialer av dette til å bygge seg en stor tre-etasjes enebolig i Åsdalsveien etterpå (Åsdalsveien 12). Den ble betegnende nok kalt Sandborg! Samtidig med at skolebyggingen foregikk måtte også skolens og kretsens administrasjon forberedes. Høsten og vinteren behandlet skolestyret forslag til grenser for den nye skolekretsen. Det kom fram til følgende forslag: «en linje trukket fra sjøen søndenfor Reykjavik opover nordenfor Retiro og Granbakken, søndenfor bostederne paa Munkerudbakken og skogen til den vinkel, Ljanselven danner. Derfra i ret linje til Lambergsæter-dalens østside, videre til Søndre Helleruds østside, derpaa i ret linje søndenfor Stenhammer og nordenfor Furubraaten til sjøen.» Skolestyret henstilte i februar 1913 at det måtte velges et medlem for den nyopprettede Nordstrands skolekrets; seksjonsingeniør (ved N.S.B.) Thorkild Aschehoug ble valgt med sekretær Axel Bull som varamann, og skolestyrets antall ble dermed økt fra 16 til 17 medlemmer. Aschehoug innkalte til kretsmøte 30. mai for å velge et tilsynsutvalg for kretsen. Det møtte omtrent 70 mennesker med stemmerett. Til medlemmer ble valgt: fru stortingsstenograf Ida Hydle med 43 stemmer, herr ingeniør A. Hugo-Sørensen 30 og herr advokat P. A. Holm 29 I herredsstyrets møte 15. mai 1913 ble det så bevilget kroner til tekniske innredninger og fullførelse av skolen i det hele, og 30. april hadde formannskapet tillatt brukt kroner til inventar. I juli ble foreldre som ville ha sine barn inn på Nordstrand folkeskole, bedt om å innmelde disse snarest mulig. Først da kunne en nemlig få en oversikt over hvilke lærerkrefter en ville få bruk for og få bestemt klasseinndelingen. Aker skolestyre hadde alt 20. juni ansatt Jørgen Winje som overlærer og frk. Emilie Gjerdrum som lærerinne. Disse kom fra Grorud skole. Videre var ansatt Ole M. Gjølberg fra Bekkelaget, frk. Inger Nord fra Ljan og Hanna Anderson, som håndarbeidslærerinne. Så var drømmen blitt virkelighet. Skolen kunne åpne sine porter for den første skoledagen, torsdag den 28. august Men for tilsynsutvalget stod ennå en stor oppgave igjen: innvielsesfesten. Man besluttet å innby de kommunale komiteer som hadde hatt å gjøre med byggesaken, ordfører og skolestyrets formann, sogneprest Ole Moe og frue, kommunearkitekt og byggmester, skoleinspektør Platou og inspektrise Andersen samt lærerpersonalet ved Ljan, Bekkelaget, Klemetsrud og Abildsø skoler, bestyrerne ved middelskolen: frk. Thorsen og herr Breien; pastor Karl Vold og frue samt ingeniør Aschehoug som var blitt syk og hadde uttrådt av tilsynsutvalget. Dessuten skulle disse kategorier underrettes: 1. Samtlige medlemmer av herredsstyret, 2. samtlige medlemmer av skolestyret og 3. Nordstrands beboere ved skolebarna. Innvielsen fant sted søndag 28. september i skolens gymnastikklokale som var pyntet med kranser, flagg og levende planter. Det var deilig vær, og hagene på Nordstrandshøgda stod i sitt mest praktfulle høstskrud da folk ved fem-tiden strømmet til. Festen begynte med en rekke taler. Tilsynsutvalgets formann, sekretær Axel Bull, ønsket velkommen og gav ordet til byggekomiteens formann, advokat Holm, som redegjorde for historien bak den nye skolebygning inntil den nå var begynt med 230 elever. Til slutt overleverte han skolen til Aker kommune ved ordfører Morell som takket arkitekten for utmerket arbeid og Holm for hans virke i byggekomiteen. Ordføreren bad deretter skolestyrets formann, statsråd Chr. P. Mathiesen, overta skolen på skolestyrets vegne. Statsråden overtok den vakre, lyse, tidsmessige skolen, og han ønsket at lærerne måtte gjøre skolegjerningen lys for barna. Sogneprest Moe holdt derpå innvielsestalen. Han betonte den betydningsfulle gjerning som her skulle øves og bad til slutt om Guds velsignelse over skolen. Fru Hydle uttalte dernest under stor tilslutning en takk til sogneprest Moe som den, der fremfor noen andre hadde båret skolesaken fram i Aker. Hun ønsket at skolen måtte bli en stor blomst blant de mange andre som sognepresten hadde samlet i sin lange virketid for skolen i Aker. Ingeniør Hugo-Sørensen uttalte en takk til advokat P. A. Holm for hans intense arbeid for gjennom alle instanser å få fremmet saken. Sekretær Axel Bull ønsket på skolekretsens vegne alt godt for lærerpersonalets virke, og dette takket tilsynslærer Winje for og bad om Guds velsignelse til gjerningen. Sogneprest Moe takket for de gode ord som var rettet til ham. 9

10 Advokat Holm framhevet til slutt hvorledes alle beslutninger hadde vært enstemmige, og håpet at Nordstrand ville påskjønne skolen ved å sende barn til den. Mellom talene sang man Grundtvigs «Hvad solskin er for det sorte muld», Blix' fedrelandssalme «Gud signe vårt dyre fedreland» og «Saa ser vi dig færdig og smykket i dag», en festsang forfattet til innvielsesdagen av fru Emilie Bovim, mor til den senere overlærer ved skolen. Etter talenes strøm gikk man rundt og så på den prektige bygning, og så ble hele forsamlingen bevertet i annen etasje med kaffe og julekake. I korridorene var det satt opp lange bord hvorfra en kunne forsyne seg. I håndarbeidsværelset og de tilstøtende klasseværelser trakk man seg tilbake og nød et behagelig samvær, idet Nordstrands ungdomsforenings arrangementskomite forsynte gjestene her. Bevertningen var bekostet av en av Nordstrands innvånere, og alle gikk hjem med forvissningen om en enestående hyggelig høytidelighet. Festen var slutt. Hverdagen og arbeidet hadde begynt. 10

11 EN BRYTNINGSTID DA NORDSTRAND skole begynte sin virksomhet, hadde skoletanker og oppdragelsesideer fra det 19. hundreåret et sterkt grep på folkeskolen i vart land. Da var de som pekte ut de mål en strevde etter å nå, og det var de som bestemte de veier en forsøkte å ta seg fram etter. Livet og arbeidet, ånden og tonen i skolestuene og klasserommene var preget av dem. I følge de gjeldende lover om folkeskolen, de var fra 1889, skulle dens formål være «at medvirke til Børnenes kristelige Opdragelse og til at meddele dem den Almendannelse, som bør være felles for alle Samfundets Medlemmer». Oppgaven var altså en dobbelt. Skolen hadde et oppdrageransvar, et ansvar bestemt av kristen tro og kristen moral, og den hadde å gi allmenndannelse, dvs. at den hadde å gi kunnskap som kunne fremme den personlige vekst og utvikling og være til nytte i det praktiske liv, i yrke og samfunn. I skolens hverdag ble kunnskapstilegnelsen det viktigste, og skolearbeidet ble derved et ensidig boklig arbeid. Barna skrev og regnet, men først og fremst leste de, og de leste for å huske det som stod i bøkene. Læreren fortalte og katekiserte, dvs. at han ved spørsmål og svar forsøkte å hjelpe elevene til å forstå det de skulle lære, eller han undersøkte hva de allerede hadde tilegnet seg, om de virkelig hadde lært det han hadde gitt dem i oppdrag å lære. Å høre leksene ble hovedposten på dagens program. Selvfølgelig var det klasseundervisning som ble drevet. Hele klassens oppmerksomhet skulle være vendt mot læreren når han førte ordet, og alle skulle følge med under leksehøringen. Siden alle så vidt mulig skulle høre det samme og høre det samme på samme måte, syntes det mest rasjonelt å føre alle samlet framover. Derfor ble også gjensitting et vanlig fenomen. At dette var karakteristiske trekk også ved Aker folkeskole ved hundreårets begynnelse, går tydelig fram av den skoleplanen som da gjaldt for Aker-skolene. Den var fra Den egentlige undervisningsplan ble innledet slik: «Lærerens streben bør stedse gaa ud paa at samle det størst mulige antal elever helst den hele klasse til felles undervisning og saavidt muligt undgaa enkeltundervisning». Under omtalen av de enkelte fag var det nok gitt noen vink om hvordan undervisningen burde legges an, men i det vesentlige innskrenket planen seg til å angi hva som skulle læres, og da stadig med tilføyelsen «efter lærebogen». I forbindelse med kristendomsundervisningen ble det sagt uttrykkelig at det skulle «gives lekse til hver dag». I planene for historie, geografi og naturfag var ikke lekselesningen direkte nevnt, planene sa ikke stort mer enn hvor langt en skulle gå i lærebokene for hvert år, men under norsk hette det igjen at «der bør stadig gives børnene hjemmelekser i læsning». Ved slutten av hvert år skulle det holdes en årsprøve, og bare de elevene skulle flyttes opp som «i det væsentlige have naaet maalet for undervisningen i den foregaaende klasse». Men i 1912 fikk Aker en ny skoleplan. Da kom altså den planen en fikk å arbeide etter ved Nordstrand skole fra begynnelsen av. Og i den var det ikke bare tradisjonen som rådde grunnen. Den fikk innslag som vitnet om at nye ideer holdt på å bryte igjennom. Atskillig av det som var blitt sagt om arbeidet i skolen 20 år tidligere, ble riktignok gjentatt. Det ble således fortsatt anbefalt, og med helt de samme ord som de nettopp siterte, å gå så langt som mulig i regning av klasseundervisning, og det ble innprentet på samme måte som for at barna måtte få hjemmelekser. Selve hovedsaken i den gamle planen, at målet var kunnskapstilegnelse, var like sterkt framtredende i den nye. Men planen fra 1912 var en mye fyldigere plan, fyldigere både i den forstand at den nevnte mye mer stoff under de enkelte fagene og således satte målene høyere enn før, og fyldigere også derved at den i høyere grad gav lærerne råd om hvordan de burde legge arbeidet an. Den faglige utvidelse gjaldt i første rekke norsk og regning, i norsk var grammatikkpensumet mye større enn før, og i regning var særlig det geometriske stoff utvidet, og bokføring var kommet til. Når den nye planen talte om «anskuelsesundervisning i første skoleår», var det også noe nytt i forhold til den gamle. Det var en detalj, men det kan være av interesse å nevne at det i 1912 ikke lenger var tale om tavle og griffel, hva elevene skulle skrive, skulle de skrive «i sine bøker». Det som her er nevnt, gjorde ikke de to planene svært forskjellige fra hverandre. Når det likevel var en betydningsfull forskjell mellom dem, var det fordi de var meget ulike i omtalen av de praktiske fag, håndarbeid, sløyd og tegning. De fikk ikke en utvidet plan i 1912, de fikk en fullstendig ny plan. 11

12 Egentlig skulle de praktiske fagene vært innført ved folkeskolene i Aker allerede i 1890-årene, og de var også nevnt i den skoleplanen som da ble utarbeidet. Men det var ikke mye som ble sagt om dem, og i praksis kom de til å spille en meget beskjeden rolle. Litt tegneundervisning ble det nok, men i skolestyrets beretninger hette det helt fram til 1905 at de timene som var ansatt til håndarbeid, sløyd og gymnastikk, i det vesentlige ble brukt til norsk og regning. For gymnastikktimenes vedkommende ble dette sagt også i beretningen for Men fra da av tok en skjeen i den annen hånd. Gymnastikk ble riktignok fortsatt satt i en særstilling. Faget ble oppført på guttenes timefordelingstabell i den nye planen, men noen retningslinjer for undervisningen ble ikke gitt. For de andre praktiske fagene derimot ble det gitt ganske detaljerte arbeidsplaner og anvisninger. I tegneundervisningen skulle en i noen utstrekning bruke fortegninger, hette det, men hovedsaken skulle være å lære barna å tegne virkelige gjenstander som de hadde foran seg, ting i klasseværelset, blomster, frukter, utstoppede dyr o.l. Målet skulle være å utvikle deres formsans og deres smak for vakre farger. De skulle altså få bruke farger også, ikke bare tegne med svart blyant. Arbeidsplanen for sløyd fulgte en fast modellrekke fra spikking opp til meget krevende sammenfellinger i 7. klasse. Guttenes praktiske skjønn og håndlag skulle utvikles, de skulle oppøves til orden og nøyaktighet, de skulle gjøres selvhjulpne, og de skulle lære å få aktelse for og lyst til kroppslig arbeid. Omtrent slik var formålet uttrykt også for jentenes håndarbeidsundervisning. Fra 1. til 7. klasse var det angitt et bestemt arbeidsprogram, fra en «prøvestripe 10 masker bred» og opp til «et par benklær klippes og syes med rundet forlinning, klafbelæg i splitten, læg og håndsydde tunger nedentil». Men ikke bare disse fagene fikk sin plan i Også et nytt fag, husstell for piker i 6. og 7. klasse, var nå kommet med. Det skulle omfatte alminnelig matstell, baking, vask og rengjøring, matlære og husholdningskjemi. På arbeidsprogrammet for de to årene stod bl.a. tilberedning av 70 forskjellige matretter. Elevene skulle vennes til flid, orden, renslighet og sparsommelighet, de skulle lære betydningen av en godt tillaget og riktig sammensatt kost, og deres interesse og aktelse for husarbeidet skulle vekkes. Av den obligatoriske skoletiden ble riktignok ikke svært mange timer avsatt til de praktiske fagene. Men så var også den pliktige skoletiden svært kort, 15 timer pr. uke i første avdeling, dvs. 1., 2. og 3. klasse, og 18 timer pr. uke i annen avdeling, altså i klassene videre oppover. I første avdeling skulle pikene ha 1 time håndarbeid pr. uke, og i annen avdeling skulle både pikene og guttene ha praktiske fag i 2 timer. Men pikene hadde opp til 6 frivillige skoletimer pr. uke og guttene hadde 3, og disse timene skulle så å si i sin helhet brukes til praktiske fag. Derved fikk de en ganske sterk stilling likevel, for frammøtet til den frivillige skoletiden var omtrent like godt som til den obligatoriske. Nordstrand skole ble meget godt utstyrt med spesialrom til de nye fagene. Den fikk gymnastikksal, 2 sløydrom, 2 håndarbeidsrom, tegnesal og skolekjøkken. Sløydrommene var i kjelleren, håndarbeidsrommene var i 2. etasje og tegnesalen og skolekjøkkenet i 3. Inngangen til gymnastikksalen var i 1. etasje, men den hadde senket gulv så den tok også sin plass av kjelleren. Det var to trapper inne i salen. Egentlig ønsket skolestyret å gi den nye skolen rom og utstyr til metallsløyd også, men det sa formannskapet nei til. At barna skulle få en praktisk opplæring på skolen, synes foreldrene på Nordstrand å ha vært svært begeistret for. På et kretsmøte i november 1913 der 76 var til stede, ble det gitt tydelig uttrykk for det. Møtet vedtok en sterk henstilling til skolestyret om å utvide skoletiden, og nevnte da spesielt at sløyd, håndarbeid og skolekjøkken burde få flere timer. Møtet ønsket riktignok å få lengre skoletid også av andre grunner, men det skal tas opp i en annen sammenheng. 12

13 Fysikktime ved overlærer Winje Av de nye fagene kom håndarbeid til å stå sterkest i den første tiden. Dette faget var blitt innført allerede flere år tidligere ved andre Akerskoler og hadde fått sin egen inspektrise alt i 1901, Ernestine Anderssen. Den første håndarbeidslærerinnen på Nordstrand var Hanna Anderson. I de første årene måtte pikene kjøpe de tingene de laget hvis de ønsket å beholde dem, men fra 1916 fikk de dem gratis. I skolekjøkkenet var Aagot Gunderssen timelærerinne til 1916, deretter overtok Gudrun Søvik. Sløydlæreren fra starten av og i mange år framover var Einar Nordgaard. En som begynte på skolen i 1915 sier i sine minner om Nordgaard at han var «en kunstner i håndverket og en god mann. Vi hadde av og til med til ham defekte skistaver som han kløvet opp og laget de lekreste laksefiskestenger av». En annen fra et noe senere kull forteller: «Ve den stakkar som fikk hengende flater på brødfjelen eller hyllen han høvlet. For ham var i grunnen alt håp ute, nærmest fradømt et normalt livs rett måtte han beskue Nordgaards energiske arbeide med materialet for å rette opp hva et titomlers krek av et menneske hadde bedrevet. Nordgaard kunne sitt fag helt inn i det kunstneriske, og den som har hatt eller har gleden av å slenge etter ørreten med en av hans håndlagede stenger, er klar over at den mannen kunne mer enn å rette opp skakkhøvlede brødfjeler.» Om skolekjøkkenet fra den første tiden får vi vite dette fra en av elevene: «Innredningen var ikke meget ulik nåtidens. Elevene var delt inn i 4 «familier» på 4 elever hver. Hver gruppe hadde sin komfyr, sitt arbeidsbord, sin oppvask-krakk og det nødvendige utstyr i egne skuffer og skap. Men oppvaskbaljen var av sink, bord og krakker måtte skures hvite, og de sotete gryter inspiseres av lærerinnen etter vask. Noen hver av oss husker ennå frøkens hvite lærerinnefinger mot den sorte grytebunnen. Ble den sotet etter inspeksjonen, tro? Hvis så, på'n igjen med skrubb og grønnsåpe!» På Nordstrand var også skosløyd med fra begynnelsen av som et frivillig fag for de største guttene. Og fra 1914 fikk skolen sin skolehage. Der var det Ole M. Gjølberg som gjennom mange år kom til å rå grunnen. Her har igjen en elev ordet: «Montro om det ikke var lærer Gjølberg som var mest glad i skolehaven, selv om flere lærere underviste der. Det foregikk alltid om ettermiddagen og på visse dager i sommerferien for dem som var hjemme. Stor var dagen da vi kom med sekken og bar hjem en stor bør med gulerøtter, rødbeter, pastinakk, selleri, bønner, kål og hva det nå kunne være. Det foresvever meg riktignok at de aktive deltagere antall hadde en synkende tendens fra våren og utover, men for dem som holdt ved var skolehaven noe av det mest positive skolen gav utenom selve abc-lærdommen. Dessuten styrkes alltid kontakt mellom lærer og elev, når læreren i bokstavelig forstand bøyer seg ned på elevenes nivå og blir svart på hendene.» Da Nordstrand skole ble opprettet, var altså ikke de boklige fagene enerådende på samme måte som tidligere. De begynte å få konkurrenter ved sin side. En stod nettopp da i ferd med å føre et arbeid av et helt annet slag inn i skolen, et arbeid med hender og kropp, et arbeid som krevde andre egenskaper enn tenkeevne og hukommelse. I de nye fagene ble det spørsmål etter nevenyttighet og praktisk skjønn, fantasi og artistisk sans, nøyaktighet og fysisk styrke. Det var ikke i samme grad som tidligere bare tale om å lære lekser. I de følgende år fikk de praktiske fagene en stadig sterkere stilling. Den neste planen for Akerskolene, fra 1917, gav dem således atskillig flere timer enn før. Det året var det bare ett fag som fikk 13

14 en virkelig revidert undervisningsplan, og det var et av de praktiske, nemlig tegning. Nå hette det at en skulle overhodet ikke lenger bruke fortegninger. Barna måtte alltid få gjenstander å tegne etter, for hovedformålet for tegneundervisningen skulle være å utvikle deres iakttagelsesevne. De skulle vennes til å se lys og skygge, form og farger og perspektiv. Ikke bare fargeblyanter, også våte farger skulle de nå få prøve seg med. De skulle få lage friskere og morsommere tegninger. At de praktiske fagene fikk en plass ved siden av de boklige, betydde i virkeligheten innledningen til en betydelig reform av skolens innhold og indre liv. De tradisjoner som på forhånd var skapt, kom nok for en tid til å sette sitt preg også på den praktiske opplæringen, men etter hvert begynte påvirkningen å gå den andre veien, fra de nye fagene til de gamle. De manuelle fag ble som en surdeig i bokskolen. Fra dem kom impulser til å prøve seg fram etter nye veier også i arbeidet med det boklige lærestoffet. Derfor kan det sies at det var i en brytningstid Nordstrand fikk sin egen skole. Skolens oppgave var i ferd med å utvides og få en annen karakter enn før. 7. klasse 1923 Ole M. Gjølberg Flere av dem som hørte til de første kullene ved den nye skolen, har atskillig å fortelle. Slik skriver en som begynte i 1. klasse i 1914: «Jeg husker ennu at jeg kom gående fra Sæter ned mot den fine røde bygningen, som den gang ikke hadde gjerde. Det lå en eller to nokså store stener på jordet et stykke utenfor bygningen. Ellers husker jeg at jeg syntes det var litt tidlig å være på skolen kl. 8 om morgenen. I skolegården måtte vi stå pent oppmarsjert før vi fikk lov til å gå inn. Av lærerne husker jeg særlig godt en elskverdig dame, frk. Gjerdrum. Vi hadde henne i bibelhistorie som opptok meg sterkt, men jeg skjønte lite av hvorfor man ikke skal begjære sin nestes hustru (det 10de bud), og likeledes at det var vanskelig å forstå hvorfor det var «farlig for Josef ti han var pen» Jeg husker at den gang lekte vi meget hauk og due i skolegården. En gang kom jeg til å rive i stykker skjorten til den sterke gutten i klassen over meg, som het Halfdan Johnsen. Da var jeg redd, men han gjorde meg heldigvis ikke noe. Halfdan Johnsen ble som kjent senere norgesmester i kulestøt. Ellers falt jeg en gang og slo ut et hakk i en fortann mot helen til den som løp foran meg. Det fikk følger og viser hvor lett det er å skade seg som barn. Ved et rognetre på jordet var der en stor sten hvor man hadde laget et stort sprøytehopp, hvor en gutt i 7de klasse greiet å trekke opp 7 (?) ganger Alt i alt ligger folkeskolen for mitt indre som noe fjernt fra en annen verden. Jeg tror vi hadde den store fordel den gang at vi fikk lov til å være barn. Vi hadde enkle leker og der skjedde ikke så meget. Biler var uvanlig 14

15 og hestelort var vår største fiende når vi skulle stå på skøyter i veiene. Jeg tror det er langt mer anstrengende å være barn nu for tiden.» En som begynte i 1. klasse i 1915, har et ganske særlig minne: «En pike på første benk må ha gjort inntrykk, kanskje særlig flettene! Det ble 10 års skolegang sammen med henne -- så konfirmasjon for pastor Dahl, og vielse i samme kirke mange år senere. Ja, skolen får jo ta ansvaret for denne forbindelse! Vi er 54 år nu og prater om skoledagene -- og minnes lukten i korridorene, av såpevaskede gulv, og den egne atmosfære som klasserommene hadde og som vel er annerledes i moderne skolebygg. -- Og tegnesalen på loftet med takvinduer, og trappene med de utspekulerte gelenderknotter for å hindre at vi akte på gelenderne. -- Skoleveiene var vel «lenger» den gang, for hvem hadde vel sykkel? Skoleturene gikk nok ikke til utlandet nei! Men begeistringen var neppe mindre for oss da vi skulle helt til Eidsvoldsbygningen, og for en opplevelse da høiskolen på Ås blev besøkt! Og turer i Østmarka hadde vi i skolens regi, og med skirenn o.a. lek. -- Men for oss som har blitt på Nordstrand, er ikke folkeskolen bare egne skoledager. I utallige turer forbi på veien i senere år, går et sideblikk inn mot skolen og skolegården. Og hvem kan da unngå å minnes -- det være seg et lite slagsmål blandt guttene -- stjålne blikk mot jentene som vi gjerne ville kjekke oss for -- hoppe bukk gjorde vi, og med luer vi skulle legge på og ta av ryggen på den vi hoppet over. Var det «hatt i» det het?» «Fra de siste årene i folkeskolen husker jeg ikke svært meget,» skriver en som også hørte til et av de første kullene, men fra 1. og 2. klasse trer erindringene virkelig levende fram. Når jeg skal velge ut bilder fra denne viktige og karakterdannende epoke av mitt liv, vil det være naturlig først å feste tankene til gjennomgangsfiguren i hele billedgalleriet, -- den personen som var alfa og omega i hele vår tilværelse den tiden. Vår «frøken» het Gudrun Søvik, -- hun var vever, lys og nett. For oss smårollinger fortonte hun seg som selve «feen i eventyret», og det var hun da sannelig også. Av og til fikk vi nok en følelse av at hennes feminine vesen også ga rom for et herlig temperament. Dette kunne slå ut i full flamme når klassefreden ble forstyrret av urolige elementer hvorav undertegnede utgjorde en ganske vesentlig del. Hvis «frøkens» øyne først begynte å slå gnister, da var det heller ikke lenge før den gode orden og disiplin var gjenopprettet. Når jeg i dag tenker tilbake på denne «første kvinnen» i mitt liv, er jeg ikke helt sikker på hvem jeg nå ville verdsette høyest, -- «feen i eventyret» eller den fyrrige unge damen som så effektivt bragte klassen under disiplin fra sitt kateter. I de dagene jeg her skal fortelle om var det nok allikevel «feen» som stod mitt hjerte nærmest. Så vidt jeg erindrer var vi 15 gutter og like mange piker i vår klasse. Alle kjempet vi om «frøkens» gunst, om enn med forskjellige våpen. Pikene gjorde det, på pikers vis, ganske åpenlyst og de slapp ikke taket på «frøken» selv i frikvarterene. Vi gutter var mer reserverte. For all del måtte ingen av kameratene få innblikk i våre innerste følelser. Men også i kretsen av gutter var forelskelsen til å ta og føle på, og aldri kom dette tydeligere frem enn da «frøken» en dag rødmende fortalte at nå ble hun «frøken» bare bak kateteret. Hun hadde truffet sin hjertens kjær og snart ville hun hete fru Berg. Sjalusien er en følelse som ikke så lett lar seg undertvinge, og vi gutter var slett ikke begeistret for denne herr Berg som så freidig hadde blandet seg inn i spillet og i kraft av sin fremskredne alder strøket avgårde med selve prinsessen i vår tilværelse. Men tiden leger fort sår i unge år, og da «frøken» en dag presenterte sitt hjertes valg så forsto vi at herr Berg hadde visse kvalifikasjoner som vi nok manglet. 15

16 17. mai 1914 I klassen fantes det tre-fire karer som på grunn av sin fremskredne fysikk slo seg opp i lederposisjon. Det er jo som kjent noe av jungelens lov som gjør seg gjeldende på dette tidlige alderstrinn. Den største og barskeste av dem alle vil jeg kalle Per. Navnet skjemmer da ingen, og sant å si husker jeg ikke hva gutten het. Han forsvant til en annen kant av landet allerede første skoleåret, men hans figur står tydelig nok risset inn i min erindring. I kraft av sin overlegne fysikk terroriserte han meg en del, men det er en spesiell hendelse som gjør at jeg husker ham særlig godt. Det var en gang han røbet sitt sanne jeg, -- et sart og følsomt sinnelag. Det var like oppunder jul. Jeg hadde lenge arbeidet med et hemmelig prosjekt. Det var i løvsagens glansperiode, og det hemmelige prosjekt omfattet en sirlig utskåren fotografiramme med mitt ungdommelige ansikt i sort og hvitt. Det var julepresangen til «frøken». Et par dager før jul skulle den høytidelige overrekkelsen foregå, og jeg var ikke så lite beskjemmet da jeg snek meg opp trappen til «frøkens» leilighet i Florabakken. Selvsagt foregikk denne farlige misjon efter mørkets frembrudd, for tenk om noen fikk greie på at jeg ga «frøken» presang til jul. Den jeg fryktet mest av alt var selvsagt Per. Heldigvis kom jeg velberget og usett i hus og straks jeg kom innenfor forsvant mine bekymringer, for «frøken» la ingenlunde skjul på sin begeistring over det uventede besøk. Og så kom kakefatet frem, og alt var herlighet og glede, -- det var vi begge enige om. Men hvor lenge var Adam alene i paradiset? En intens ringing på entredøren vekket meg tilbake til virkeligheten. «Frøken» lukket opp, og utenfor sto en guttepjokk, -- min venn og plageånd Per i egen person, med en liten pakke i hånden. Det var i sannhet et dramatisk øyeblikk, men også denne situasjon mestret «frøken» suverent, om enn på bekostning av hennes dyrbare beholdning av julebakst. Slik gikk det til at plagerinden ble min gode venn selv om det kanskje var en felles frykt for å røbe en pinlig hemmelighet som holdt vennskapet i hop. Efter å ha flakket omkring i den store verden i ganske mange år, kom jeg i 1946 tilbake til Nordstrand. Jeg hadde for lengst fått en sørgelig meddelelse om at en av mine aller beste venner fra skoledagene var skutt brutalt ned av tyskere utenfor hjemmet sitt i Vingolfveien. Noe av det første jeg gjorde ved hjemkomsten var å legge ned blomster på min kjære venns grav. Like i nærheten av stedet fikk jeg se støtten som bar inskripsjonen Gudrun Berg, født Søvik. Datoene på støtten fortalte at min 16

17 «frøken» var gått bort i ung alder. Mens jeg sto der med blottet hode passerte minnene revy, og jeg tenkte ved meg selv at få mennesker har spredd mer glede i mitt sinn enn hun som her lå. Jeg gikk tilbake til min venns grav og plukket ut tre blomster fra hans bukett, og jeg gjorde det med god samvittighet. Min venn ville sikkert ha satt pris på at jeg delte blomsterbuketten med «frøken», hun som hadde spredd så mye sol over tilværelsen for oss begge.» 17

18 EN SKOLE FOR ALLE DETTE HUNDREÅRET var ikke blitt gammelt før ett bestemt ord begynte å gå igjen i nær sagt alle skoledebatter. Om det var folkeskolen som stod på tapetet, eller den høyere skole, eller lærerutdannelsen, eller i og for seg hvilket som helst skoleproblem -- før eller senere dukket det gjerne opp. Så sentralt stod det, og så mye rommet det at det var knapt mulig å komme forbi det når skolespørsmål skulle drøftes. Ordet var enhetsskole. Saken var denne: I begynnelsen av hundreåret var skoleordningen slik at særlig byfolkeskolene mistet en ganske stor del av sine elever ved utgangen av 5. klasse. Den mistet dem som tok sikte på en videregående teoretisk skolegang. Etter 5. gikk de over i en 4-årig middelskole. Slik var normalordningen. Under den gikk altså middelskolens 1. og 2. klasse parallelt med 6. og 7. klasse i folkeskolen. Selvfølgelig ble det en evnemessig forskjell mellom de elevene som her gikk den ene veien, og de som gikk den andre. Men det ble også, ja i mange tilfelle ble det først og fremst en sosial forskjell. Regelen ble den at barn av velstandsfolk gikk over til middelskolen, mens barn fra dårligere stilte hjem fortsatte som folkeskoleelever. Penger og posisjon, skoleinteresse og sosial ærgjerrighet skapte altså et skille mellom parallelle barneskoler og det innenfor den skolepliktige alder. Det var dette forholdet en stadig voksende opinion protesterte mot. Er det noen mening i å opprettholde en ordning som skiller elevene at allerede i 12-årsalderen og gjør det på en slik måte at det mer blir sosiale og økonomiske forhold enn evner som bestemmer om en elev skal gå hit eller dit? Er ikke dette udemokratisk og sosialt urettferdig, og er det ikke også pedagogisk forkastelig? Flere og flere spurte slik, og mer og mer ble det en mening om hva som burde gjøres for å få rettet på skjevhetene. Det burde overhodet ikke være parallelle skoler for barn i skolepliktig alder. På det trinnet burde folkeskolen være den eneste. Først når den var avsluttet, fikk forgreningene komme, men da forgreninger som alle knyttet seg på naturlig måte til en felles og enhetlige grunnstamme. Det burde med andre ord reises en enhetsskole i stedet for den bestående ordning. Nettopp fra 1913 fikk diskusjonen om disse problemene for alvor vind i seilene. Da la nemlig den såkalte Enhetsskolekomiteen fram en betenkning om hva en realisering av enhetsskoletanken ville måtte innebære. Komiteen trodde ikke at en straks og over alt ville kunne lukke kløften mellom folkeskolen og middelskolen på den måten at en lot den siste bli en 2-årig skole på toppen av folkeskolen, men det var den løsningen den mente en måtte sikte mot i det fjerne, og derfor den det var mest aktuelt å diskutere. Men hva måtte gjøres om en slik ordning skulle bli mulig? Hvilke nye krav ville den stille til folkeskolen? Det var det siste spørsmålet komiteen var sterkest opptatt av. Skulle folkeskolen bli en fullverdig forskole til et 2-årig middelskolekurs, da måtte den etter komiteens mening styrkes på mange vis. Den måtte få en lengre ukentlig skoletid, særlig i 6. og 7. klasse, i de klassene måtte et fremmed språk komme med i fagkretsen, hovedfag som norsk og regning måtte få en sterkere stilling, pensumkravene måtte bli nærmere definerte, eksamen måtte innføres i slutten av 7. klasse der hvor det ikke allerede var gjort, mer måtte gjøres for å verne om barnas helse og fremme deres fysiske utvikling og og ikke minst folkeskolens lærere måtte få en slik utdannelse at de ble i stand til å gi sin skole den nødvendige løftning. De som ivret for å få en enhetsskoleordning gjennomført, tok ikke bare sikte på å få satt en stopper for strømmen ut av folkeskolen etter 5. klasse. De hadde et mål til. De ville ha inn i folkeskolen også de barna som helt fra skolegangens begynnelse av ble sendt til private forskoler før de begynte i middelskolen. I virkeligheten var det ikke så rent få barn som i det hele tatt ikke gikk i folkeskolen. De som ikke gjorde det, kom naturlig nok fra særlig godt situerte hjem, for det kostet atskillig å holde barna i privatskole. For en vesentlig del på grunnlag av foreldrenes økonomi ble det altså faktisk en tre-deling av barna i folkeskolealderen: de som gikk i privatskole helt fra 1. klasse av, de som forlot folkeskolen etter 5. og de som gikk folkeskolen helt ut. 18

19 Det reformiveren siktet mot, var å få fjernet alle slike skillelinjer. Folkeskolen måtte gjøres til en så god skole at den kunne samle alle barn uansett hjemmenes stilling og økonomi og det fra første til siste klasse. Hele folkeskolen skulle derved gis en ny sosial posisjon. På Nordstrand var dette meget aktuelle problemer. I den nye skolekretsen som ble skilt ut i 1913, var det ca. 400 barn i skolepliktig alder, men av dem var det bare noe over halvparten, 230, som begynte på folkeskolen. Og slik omtrent holdt det seg i de første årene. Det manglet altså mye på at den nye folkeskolen var folkeskole i den forstand at den samlet alle barn i kretsen. De som ikke søkte dit, gikk enten på skole i byen eller u og det gjaldt de aller fleste av dem u på Nordstrand middelskole. Som andre private middelskoler hadde den sin egen forskole slik at mange av elevene gikk der gjennom hele sin skolegang. I folkeskolens første år hadde middelskolen ca. 150 av kretsens skolepliktige barn. I den egentlige middelskoleavdelingen var elevtallet det året ca En tid var det nok også andre private skoler i Nordstrand sogn, således Anna Torps, senere fru Upsakers, i Nordstrandveien og Sofie Thilesens på Bekkelaget, men de ble søkt av svært få barn fra Nordstrand skolekrets. At elevtallet ved den private middelskolen var så stort også etter at folkeskolen var kommet, forteller atskillig om de sosiale og økonomiske forhold i strøket. Her var tydeligvis mange hjem med både vilje og evne til å yte betydelige ofre for barnas skolegang. Men derved fikk ikke folkeskolen den sosiale stilling som så sterke krefter i tiden ønsket å gi den. At det var en sosial forskjell mellom folkeskolens og middelskolens elever, trådte fram på en ganske særlig måte på Nordstrand, for gjennom flere år leide middelskolen rom til noen av sine førskoleklasser i folkeskolens bygning. Det ble derved demonstrert på folkeskolens egen grunn at det var to kategorier av barn, de som fikk gratis skole og de som betalte for skolegangen. Men i virkeligheten var det en bred oppslutning om tidens enhetsskolebestrebelser i den nye kretsen. På skolens innvielsesfest uttalte byggekomiteens formann, advokat P. A. Holm, håpet om «at man i den nye skolebygning vilde få en fuldgod undervisning, saa den ble en skole for alle barn». Og dermed var et mål angitt som ikke bare Holm selv, men også det første tilsynsutvalget og et stort flertall blant foreldrene gikk inn for å nå så raskt som overhodet mulig. Holm var for øvrig med i tilsynsutvalget fra begynnelsen av. At det fra foreldrehold var et sterkt ønske om å styrke skolen slik at den fullt ut ble tilfredsstillende for alle, kom tydelig fram på det første kretsmøte eller foreldremøte, den 30. mai Hovedsaken på møtet var valg av medlemmer til tilsynsutvalget, men også skolens ordning og skoletiden ble drøftet. Det var fremdeles landsskoleordning i Aker, følgelig også skole annen hver dag, men det betydde etter foreldrenes mening at skolen ikke ville kunne holde mål. Undervisningstiden måtte utvides, og det måtte bli hverdagsskole. Av de 70 som var til stede, var det bare 2 som ikke stemte for en henstilling til skolestyret om å få dette gjennomført. Da det et halvt år senere, den 11. november, ble holdt nytt kretsmøte, kom slike ønskemål enda sterkere til uttrykk. Det var da 76 til stede, og med enstemmighet ble det besluttet å be skolestyret om å få skolen ordnet som byskole. I alle tilfelle måtte skoletiden utvides, og den måtte utvides betydelig. Møtet forstod at det kunne ta tid å få innført byskoleordning, men en lengre skoletid måtte en kunne få allerede fra kommende skoleår av. I det skrivet der tilsynsutvalget la møtets uttalelse fram for skolestyret, ble det framholdt at hvis ikke skoletiden ble utvidet, «vil en hel del av forældrene ikke finde, at folkeskolen skaffer en tilstrækkelig fyldig undervisning, og mange vil vedbli at sende sine barn paa privat betalingsskole». Det måtte derfor henstilles «indtrængende» til skolestyret om å imøtekomme foreldrenes ønske og det så snart det kunne gå an slik at det ikke dro unødig ut innen «der kan oparbeides en saadan tillid til og forstaaelse av folkeskolen, at den virkelig blir en skole for alle». En utsettelse ville bli «en haard skuffelse» for kretsen. Å gjøre skoletiden lengre måtte likevel bare betraktes som et første skritt på veien. Virkelig tilfredsstillende ville ikke skolen kunne bli før den ble ordnet som byskole. Derfor ville også egentlig først da «de herboende forældres krav til undervisning av deres barn kunde imøtekommes paa en saadan maate, at folkeskolen blir en fælles skole for alle stedets barn». At betingelsene var til stede på Nordstrand for overgang til byskoleordning, kunne det etter tilsynsutvalgets mening ikke herske noen tvil om. På det tidspunkt hadde det allerede i lengre tid vært på tale å innføre byskoleordning i de kretsene i Aker der forholdene lå til rette for det. Spørsmålet var flere år i forveien blitt tatt opp på Lilleaker og senere også i andre kretser, til dels etter henstilling fra skolestyret. De kommunale myndigheter hadde lenge stilt seg tvilende til saken, men i 1913 gav de etter for kretsenes krav. Skrivet fra Nordstrand synes å ha medvirket sterkt til det, ikke minst den energiske motivering som der var gitt for å få byskoleordning innført. 19

20 Da saken ble behandlet i skolestyret den 27. november, var det enighet om at ikke bare Nordstrand, men også flere andre kretser burde få sin skole i samsvar med byskolelovens krav. Dette var nå også formannskapets oppfatning og likeså herredsstyrets der det den 19. februar 1914 ble besluttet å søke departementet om å få byskoleordning innført ved en rekke av skolene i Aker, og blant dem da Nordstrand. De skolene dette ble gjort gjeldende for, fikk først en mindre utvidelse av skoletiden fra 1914 og fikk så året etter sin storskole byskoleordnet. Med de tre første klassene ble det altså ikke gjort noen forandring. For Nordstrand skoles vedkommende ble den ukentlige skoletiden timer i storskolen og fremdeles med en del frivillige timer i tillegg. Dermed var en meget betydningsfull reform gjennomført. Også i forbindelse med andre og mindre saker viste tilsynsutvalget på Nordstrand at det satte alt inn på å få så vidt mulig alle barn inn i folkeskolen. Det var således tilfelle med en henvendelse til skolestyret i 1915 om de reglene som da gjaldt om når barna kunne begynne i 1. klasse. Reglene sa at ikke alle som fylte 7 år i kalenderåret kunne få begynne, men bare de som fylte 7 år innen utgangen av august. Men dette fører til, skrev utvalget, at mange foreldre hvis barn fyller år om høsten og som ikke finner det rimelig at de venter et år med å begynne skolegangen, lar dem begynne i privat skole i stedet for i folkeskolen. Året etter meldes så en del av disse barna inn i folkeskolens 2. klasse, for det er ingen bestemmelse som sier at de det året må være fylt 8 år innen en viss dato. Men dette skaper vanskeligheter for folkeskolen, og det gjør sitt til at en del barn holdes borte fra den. Utvalget hevdet at det var et utbredt ønske i kretsen at alle 7-åringer måtte få adgang til å begynne i folkeskolen selv om de fylte år etter utgangen av august. Det var så særegne forhold på Nordstrand at dette måtte kunne gjennomføres der uten at det fikk konsekvenser for det øvrige Aker. -- Henstillingen ble likevel tatt til følge for hele kommunen. Et annet vitnemål om at enhetsskoletanken stod sterkt i Nordstrand krets, finnes i tilsynsutvalgets protokoll for Det refereres der fra et kretsmøte der det var praktisk talt enstemmighet om at folkeskoleelever som bestod middelskolens opptakingsprøve, burde ha fortrinnsrett til å bli opptatt framfor elever fra private forskoler. En slik regel lot seg nok ikke gjennomføre, slett ikke ved en privat middelskole, men at den ble anbefalt, er det av interesse å merke seg. Det som ble gjort i de første årene for å styrke Nordstrand folkeskole, hadde bare betydning for søkningen til skolen til utgangen av 5. klasse. Annerledes kunne det ikke være så lenge veien til en høyere utdannelse gikk ut derfra til den 4-årige middelskolen. Selv om en folkeskole nøt aldri så stor tillit og gav en aldri så god undervisning, måtte det bli en større eller mindre avgang etter 5. På Nordstrand var denne avgangen særlig stor, både fordi det var jevn velstand i kretsen, og fordi den hadde en så godt anskrevet middelskole innen sine egne grenser. I folkeskolens første tid var det også stadig flere som gikk over til middelskolen. Fra 1913 ble det nemlig gitt en kommunal bevilgning som gjorde det mulig for middelskolen å redusere skolepengene for elever fra mindre velstilte hjem, og fra 1916 ble det gitt en kommunal støtte slik at skolepengene i det hele tatt ble satt lavere enn før. Det måtte dessuten naturlig nok bli en større overgang til middelskolen etter 5. klasse etter hvert som stadig flere foreldre foretrakk å la barna begynne i folkeskolen framfor i private forskoler. Fra 1917 ble Nordstrand folkeskole virkelig en skole for alle fra 1. til 5. klasse, for da ble den private middelskolen overtatt av kommunen eller egentlig av sognet, og dermed ble middelskolens forberedelsesklasser avviklet. Fra da av var det altså faktisk ikke noe valg. Fra så å si alle hjem i kretsen måtte barna sendes til folkeskolen. Men dette hadde igjen til følge at strømmen ut av folkeskolen etter 5. klasse ble større enn før, for middelskolen ble beholdt som en 4-årig skole. Da sognet overtok den private middelskolen, var det mange som ønsket å gjøre den om til et kortere kurs bygd på avsluttet folkeskole slik at altså alle barn kunne holdes samlet også i folkeskolens 6. og 7. klasse. De ønsket med andre ord å la Nordstrand få en enhetsskoleordning. Men de ble likevel i mindretall. Flertallet hadde en så stor tillit til den 4-årige middelskolen at de iallfall foreløpig ønsket å beholde den. Også innen de organer som hadde hånd om den kommunale skoleutbygging, var det mange som holdt på den 4-årige middelskolen. I første rekke var det Høyre som stod på det standpunkt at de fordeler en oppnådde ved å gjøre den kortere og bygge den på fullført folkeskole, ikke var store nok til å oppveie den svekkelse dette ville bety, både av middelskolen selv og derved av all videregående utdannelse. På det kommunale plan stod likevel forlengst de sterkest som ville gjøre middelskolen til en påbygning på folkeskolen. Det var således deres linje som ble fulgt da Aker opprettet sin første kommunale middelskole, i 1912, den skolen som fra 1914 fikk sine lokaler i Universitetsgaten 6. Den ble en 3-årig skole som forutsatte at hele folkeskolen var gjennomgått. 20

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Referat fra 50-års jubileum:

Referat fra 50-års jubileum: Referat fra 50-års jubileum: Etter at alle har forsynt seg og blitt ønsket velkommen, er det Gerd Andersen som får ordet. Hun forteller hva som skjedde når de planla å bygge en ny skole her i kommunen.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt

Siobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN OPPGAVE 4 TITTEL: LEK! SE! en dokumentar om hjemmelekser REGI: PRODUSENT: PITCH Må lekser være kjedelige? Kan man tenke seg at barns forventninger til det å gfå lov til å gjøre lekser overstiger deres

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene september 2013

Månedsbrev for Marikåpene september 2013 Månedsbrev for Marikåpene september 2013 Jeg gir deg gaver, bugnende haver, epler og pærer og plommer i fleng, plukk kantareller, rips og moreller, gaver og grøde fra åker og eng. Oppsummering av august.

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen er alene Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Esme og Taegan Himmelen ble vakrere, med stjernespekket krumning i et purpurfarget sentrum. Hun hadde funnet en gud, et fremtidig våpen.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.»

Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner. «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» Oppdag en ny verden Skrivegrupper i institusjoner «Ja sånn var det - -Rart alt som dukker opp når vi snakker sammen.» God samtale Det er mangt man ikke husker sånn i farten. Sånn er det. Alle har noe som

Detaljer

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående Inger Hagerup Det kommer en pike gående 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden, 2012 ISBN 978-82-03-35427-4 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! Enda en måned suser forbi, og det er tid for å tenke litt tilbake og se hva vi har gjort i oktober måned. Prosjektet Vi har kommet godt i gang med

Detaljer

Oversatt fra islandsk av Tone Myklebost

Oversatt fra islandsk av Tone Myklebost YRSA SIGURDARDÓTTIR DET TREDJE TEGNET Oversatt fra islandsk av Tone Myklebost Yrsa Sigurdardóttir 2005 Published by agreement with Veröld Publishing, Reykjavik, Iceland ISBN: 978-82-489-1692-5 Tilrettelagt

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer