Lærerikt og spennende Side 12. Grunnlovsjubileet Side 14. Ny kantor Side 10. Pinsebetrakning Side 5. Tro og lys Side 13

Transkript

1 Lærerikt og spennende Side 12 Grunnlovsjubileet Side 14 Ny kantor Side 10 Pinsebetrakning Side 5 Tro og lys Side 13 Nr årg -juni - september informasjon

2 Ansatte Sokneprest Fredrik Ulseth Munkerudåsen 20A, 1165 Oslo Tlf / fredrik.ulseth@oslo.kirken.no Kapellan Asle Røhne Rossavik Langbølgen 35, 1150 Oslo Tlf asle.rossavik@oslo.kirken.no Sykehjemsprest Tor Torbjørnsen Lusetjernvn. 48, 1253 Oslo. Tlf / Kontor: Lambertseter sykehjem Tlf Tor.Torbjornsen@gmail.com Trosopplæringsleder og prest Lars Kristian Gjone Høgdefaret 10, 1178 Oslo Tlf Lars.kristian.gjone@oslo.kirken.no Menighetsforvalter Ingeborg Hjertaker Tlf ingeborg.hjertaker@oslo.kirken.no Organist Kjetil Grevle Teien Tlf kjetil.teien@oslo.kirken.no tilstede onsdager Klokker med tilleggsfunksjoner Jørgen Meier Østvollvn. 5A, 1165 Oslo. Tlf / jorgen.meier@oslo.kirken.no Menighetsrådsleder Steinar Andersen Tlf / Babysangleder Maria Brabrand babysang@lambertseter.no 2 Menighetskontoret Åpningstider: Resepsjonen og telefon i kirken er betjent mellom kl stort sett alle hverdager. Skoleferier kl E-post: post.lambertseter@oslo.kirken.no Adresse: Besøksadresse: Langbølgen 33 Postadresse: Postboks 97 Lambertseter, 1101 Oslo Telefon / Telefaks: / Organisasjonsnummer: Konto menigheten: DnB NOR: Design: Mediekunstnerne.com Kirketorget Ring ellers Kirketorget for evt registrering og spørsmål om kirkelige handlinger som dåp, vielser m.m. Telefonnummer til kirketorget/ sentralbord for kirkene i Oslo: Epost: kirketorget@oslo.kirken.no Menighetsbladet Utgis av Lambertseter menighetsråd E-post: redaksjonen@lambertseterkirke.no Layout: Asbjørg Øxseth Redaksjon: Borgny Vestli - ansvarlig redaktør Christian Danielsen Marit Leonie Fuglerud Simensen Neste nummer: Frist: 29. august 2014 Velkommen innom nettsiden: Inkluder en gave til menigheten i ditt testament Ta kontakt med leder av menighetsrådet (se ovenfor), hvis du har spørsmål om hvordan du kan gi menigheten en testamentarisk gave. Din gave vil bety noe for mennesker på Lambertseter. Bli fast giver Store og små gaver gjør det mulig å drive et aktivt menighetsarbeid. Faste givere gjør arbeidet forutsigbart og lettere å planlegge. Du velger selv hvor mye du vil gi pr måned, og du kan velge mellom flere ulike formål. Oppgir du fødselsnummer, kan du få skattefradrag for det du gir. Ønsker du å bidra?: Kontakt menighetsforvalter tlf kl eller send en e-post til post.lambertseter@oslo.kirken.no Trykt hos Østfold Trykkeri A/S, Askim

3 Soknepresten har ordet Noe av det absolutt flotteste og mest meningsfylte jeg gjør som prest, er å døpe. Å stå ved døpefonten i Lambertseter, der lyset flommer inn bak meg fra «dåpsvinduet», og øse vann tre ganger over et barnehode, det er en sterk og bare god opplevelse. Fortsettelsen er ikke mindre sterk, for da får jeg legge hånden på barnehodet og si: «Den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet» Ord om fellesskap i flere dimensjoner, om tilhørighet i tid og evighet. Og så, som siste handling: Jeg får «låne» barnet et lite øyeblikk, holde den lille fram mot menigheten og si: «Dette er Han/hun er nå vår bror/søster i Kristus.» Man må være en ganske hardhudet prest for ikke å bli beveget av dette jeg har ganske tynn hud! Dåpen er viktig for oss som menighet og kirke her bygger vi dagens og morgendagens kirke i Norge. Her møtes tradisjonen, kontinuiteten og nyskapningen i én handling. Samtidig står det å lese både i dagspressen og alle rapporter at dåpen er på vikende front i Norge; færre døper sine barn. Vi merker det på ingen måte her på Lambertseter. Antall dåpsfamilier vi samler til samtale og informasjon, og antallet dåp vi har lokalt eller vet at familiene feirer andre steder i Norge, er gledelig høyt. Like fullt ser vi utfordringen som står der: Foreldre som selv er døpte, velger å ikke døpe sine barn. Da blir disse barna «tilhørige». Det vil si at de står i det kirkelige manntallet inntil de fyller 18 år. Da tas de ut. På sikt er det lett å se at Den norske Ill.foto fra menighetsbladets arkiv. Fam. Nesje og Øyvind Monstad. Dåp, tallenes tale og mye mer! kirke krymper med en slik utvikling. Det er sikkert mange årsaker til at noen velger bort å døpe. Overveide standpunkt i slike saker må vi alltid respektere. Det jeg imidlertid håper er at valget ikke skyldes dårlig kommunikasjon omkring dåpen fra vår side. Vi vil strekke oss langt og snu alle steiner hva vår lokale kommunikasjon angår hvis noen melder at vi forble tause eller ga utilstrekkelig informasjon. Og så håper jeg intenst at ikke økonomi er et argument! Kulørt presse, som lever av trender og moter, kan berette at barnedåp trendmessig ruller på seg en økonomi som nærmer seg bryllup. Fra min side sett har da rammen blitt viktigere enn bildet! Nå er ikke jeg snevert bekymret for vårt medlemsantall. Det som utfordrer meg med disse prognosene er to aspekter som lodder dypere. For det første er det en utfordring for meg, kollegene mine og hele menigheten vår at alle barn, ja, alle mennesker, får leve i et ordnet og helt forhold til Gud. Det forholdet tror vi kommer i orden gjennom dåpen slik Jesus sier det. Derfor er dåpen et sakrament, et øyeblikk, et NU der evangeliets ord og naturens gave vann forenes til en livgivendehandling. At foreldre velger dette på vegne av barna mener jeg er et vakkert uttrykk for foreldrekjærlighet. For det andre handler dette også om vår kulturelle identitet. Kristentroen og kirkens liv og riter har preget vår vestlige kultur og vår egen nasjons kultur i nær innpå to tusen år. Også for de som ikke aktivt deltar i kirkens liv til enhver tid, preger kristendommens symboler og begreper vårt språk og vår virkelighet. Å bli tatt inn i den kirkelige konteksten, å være en del av den formative prosess kirkens trosopplæring søker å bidra til, handler derfor om å finne sine røtter. Men røtter handler sjelden om å kopiere; røtter skaper ny vekst. En god vekst i eget kulturelt rom gir et trygt utgangspunkt for å samtale med de som bærer andre kulturer med seg. Jeg er optimist på vegne av dåpens plass i kirkens og nasjonens liv. Og min optimisme får meg til fra hjertet å si: Velkommen til dåp! Ta kontakt med oss! Ring oss, bruk facebook, e-post eller stikk innom. Og vi kommer gjerne innom for en prat privat hvis det er bestillingen. Dåpen er noe av det viktigste vi får gi til mennesker og, som sagt: En stooor opplevelse for presten! Vi takker for - Menighetsrådet vårt som gjør en strålende innsats for menigheten. - Alle som har gjort feiringen av grunnlovsjubileet til en viktig og verdifull begivenhet lokalt og nasjonalt Vi ber for - Alle som kommer med barna sine til dåp i Lambertseter - De som bor og arbeider på Lambertseter Sykehjem. 3

4 Aktuelt Gudstjenestekurs: Vi gjør det sammen! Da vi tok i bruk den nye hovedgudstjenesten vår, var en av nøkkelordene «involvering». Enkelt sagt var meningen med det at flere enn organist og prest skulle delta aktivt i gjennomføringen av gudstjenesten. Vi er godt på vei med dette, men vi trenger stadig nye med på laget! De som er blitt med, kan fortelle at det slett ikke er vanskelig. Heller vil de si at det er svært meningsfullt. Og så er det flott å merke hvordan mange nå er nysgjerrige på hva gudstjeneste egentlig er for noe. Denne nysgjerrigheten vil vi komme i møte samtidig som vi inviterer nye lambertsetringer til å bli «medliturger». Liturgi (ordningen for en gudstjeneste) betyr forresten «folkets arbeid» = det vi gjør sammen. Vi inviterer til «alt-mulig-kurs» om gudstjenesten. Vi vil si noe om kirkehuset og dets symboler, kirkemusikken, liturgiens hvahvordan-hvorfor, hvordan løse medliturgenes oppgaver, kort-kurs i tekstlesning mm. Og: Det er lov å stille alle slags spørsmål! Med andre ord: Dette er kurset for alle som vil vite hva som skjer i kirken søndag kl. 11; og særlig for de som vil være aktive medvirkende. Kursdagene er: 8. oktober, 22. oktober, 5. november og 19. november. Vi er sammen fra kl til Har du spørsmål og ønsker på forhånd kontakt soknepresten. Velkommen! Vi takker så mye for gaver til menighetsbladet i de siste to nummer på til sammen kr ,- Dette gir inspirasjon til å gjøre menighetsbladet enda bedre og inspirere enda flere på Lambertseter. Vi takker også for alle andre gaver som er gitt til menigheten siden sist, og til alle dere som støtter menighetsarbeidet med små og store gaver gjennom hele året. Menighetsarbeidet drives i all hovedsak for innsamlede midler, og takket være deres støtte kan vi gjøre mye mer enn vi ellers hadde klart. Dåp i sommer? Under sommerens gudstjenester kl 18 vil det være mulig å ha dåp. Det forutsetter kontakt med menigheten innen medio juni. Ta kontakt med kirketorget eller menighetens resepsjon tlf for muligheter for dåp i sommer. Utdrag fra årsmeldinga for Lambertseter menighet Årsmøtet ble holdt søndag 27. april Nestleder Borgny gikk igjennom årsmeldingen. * Lars Kristian Gjone har gått ned i stilling, og deles nå med Manglerud menighet. Forøvrig virker det foreløpig som dette går greit. * Antall nattverdsgjester har økt, nå er det i snitt 60 gjester pr gudstjeneste. * Antall deltakende i gudstjenestene har også økt, med ca personer i snitt. * Antall døpte øker også, mens vi ser en nedgang i bisettelser og begravelser. Dette kan komme av adresseforandring ved f.eks. flytting til eldrebolig etc. Antallet konfirmasjoner og bryllup er stabile, ikke så mange bryllup pr år. Ca 4-5 vielser i året, pga «lekkasjer» til Bekkelaget og Nordstrand kirke. Det er dårlig fremmøte på spesielt mørke/kalde/våte søndager. * Sprell Levende gudstjenester trekker folk! Det har vist seg å være en suksess å kombinere dåp med nattverd. Da kommer det ofte nye deltakere ved nattverden fra dåpsfølget. * Menigheten har tatt til seg den nye gudstjenesteordningen, og gir bedre kommunikasjon under gudstjenesten og høyere deltakelse. * Vi er enige om at Kjetil gjør en flott jobb, og at han får gjort masse til tross for begrenset stillingsbrøk (ca 42%). * Trosopplæring- nye, spennende ting. Blant annet Tårnagentene som ble introdusert på dagens gudstjeneste. * Ingen trosopplæring for voksne foreløpig, Fredrik har noe på lur fra høsten. * Påskevandring med 1. klasse var stor suksess, og var etterspurt av skolen. * Jørgen er en stor ressurs for menigheten, og gjør en kjempeinnsats! * Innspill fra Christian; Ønske om mer tid sammen med menigheten. Samle de frivillige og bli bedre kjent. Bygge opp kirkens indre liv, etablere gode møteplasser. -Hvor kan man møtes? (Utfordring til Diakoni- og Frivilligutvalget). * Utleie, viktig for menighetens økonomisk. Har en del faste leietakere, i tillegg til at kirken eier en leilighet. Dette er bra for menighetens økonomi og arbeid. * Det ble oppdaget en vannlekkasje i kirken i jula, dette er rapportert inn. Penger til nye lys i taket blir nå sponset av Fellesrådet, i tillegg til donasjon fra Gamlehagen borettslag. Det skal søkes om penger til noen flere utbedringer som trengs. * Regnskap 2013: overskudd på på drift. Dette kommer hovedsakelig av at penger fra menighetspleien til diakoni, er lagt inn i kirkens økonomi, og går nå til å lønne Jørgen Dermed går kirkens budsjett i praksis ca i balanse. Kommentar: Øremerkede penger går dit de er tiltenkt, dette blir ført opp på egne poster i budsjettet. * Menighetsrådet følger opp økonomien, staben har ikke fri tilgang til menighetens økonomi. * Det merkes en økning i givertjenesten, det kom i fjor inn ekstra i tillegg til fast givertjeneste. Prosjekt «hele Jørgen» var en suksess, og disse pengene går til hans lønn. * Salmebokprosjektet var en suksess, og alle midlene til de nye salmebøkene kom inn. * Venter på revisjonsberetning, det kom ingen kommentarer fra revisor i fjor, håper på det samme i år. * Kommentar fra Øystein: Synes Menighetsrådet og staben gjør et veldig godt og strukturert arbeid.

5 Kirkens røtter Pinsebetrakning Jeg har lyst til å komme med to påstander: 3 Folk flest er opptatt av åndelige ting. 3 Folk flest søker ikke til kirka for å forstå sine åndelige opplevelser. Av Espen Andreas Hasle Prest og medlem i Lambertseter menighetsråd Det er ingen tvil lenger om at vi lever i en åndelig tidsalder. Barne-tv flommer over av ånder og overnaturlige krefter (og vampyrer og zombier). Til tross for hele a-laget av norske humorister er det mest sette programmet på Tv-Norge «Åndenes makt». Alternativmesser har blitt big business og trekker tusenvis av folk. Alt tyder på at veldig mange folk i Norge tror det er mye mer mellom himmel og jord enn kun konkrete, vitenskapelig observerbare ting. Den norske kirke tror jeg på den annen side at mange ser på som en litt formell og (selv)høytidelig størrelse, med ferdigtygde svar og lite undring. Om det er sant eller ikke varierer fra sted til sted. Men grunnlaget til kirka er i hvert fall et ganske annet. Alt dette står det om i den delen av Bibelen som heter Apostlenes gjerninger. Og hvis vi leser videre der møter vi en gjeng med Jesusetterfølgere som blir ledet av Den hellige Ånd på konkrete og spennende måter. Det er kirkas røtter. Og det har ikke endra seg. Vi tror at Gud er tilstede, midt i vår verden. Vi tror Den hellige Ånd peker på Jesus og viser oss hvem han er. Vi tror det finnes en åndelig virkelighet. Jeg håper at Lambertseter menighet kan være et sted der folk har lyst til å komme og dele sine åndelige erfaringer. Så kan vi sammen prate om disse erfaringene. Var det Gud? Var det meg? Hvis du har åndelige opplevelser, velkommen til Lambertseter kirke. Vi tror den virkeligheten du har sett noe av finnes. Vi er åndelighetsbransjen selv. Så kan vi sammen lete etter hva som er hva av Guds tanker og våre tanker. Sammen søke en større virkelighet. Sammen legge livene våre i Guds hender. God pinse! Kirka ble til i pinsen. 50 dager etter påske feiret jødene ukefesten. Disiplene til Jesus hadde gjemt seg i Jerusalem. Den hellige Ånd fylte rommet de var i, de fikk ildtunger over hodet og ble fyllt av Den hellige Ånd. Den hellige Ånd ga dem en helt ny frimodighet, og de gikk ut blant folk og begynte å fortelle de fantastiske nyhetene: Jesus var stått opp igjen fra de døde: Han var Guds sønn. Foto: Marit Leonie Fuglerud Simensen 5

6 6 Tur til Prøysen-bygda og Prøysenkveld på gården nå kan du melde deg på tur med frivillighetssentralen også i år med stor og god hjelp fra Lambertseter Menighets «egen» Jørgen Meier Prøysenstua hvor Alf Prøysen vokste opp Tur til prøysenstua ved Hamar tirsdag 15. juli Det er i sommer 100 år siden vår folkekjære forfatter og sangtekstdikter Alf Prøysen ble født. Vi vil være med på å minnes han som belyste helt vanlige folk, ikke minst eiendomsløse husmannsfolk. Det gjør vi ved å reise på tur til Sommerkveld på gården tirsdag 22. juli kl også den i prøysen-ånd Vi har jo tradisjon for å ha en sommerfest på gården. En liten vri er det at nå legger vi den til tidligere på sommeren istedet for at den avslutter sommeroppholdet vårt på gården som blir fra 16. juni til 19. august. Siste tirsdagen der blir også litt spesiell. Se kunngjøringen i Oslo Syd i juni. Denne kvelden på gården er faktisk bare datoen før Alf Prøysen ble født for 100 år siden. Vi skal markere det ved at vi får besøk av noen som gjennom sang og musikk setter folkedikteren vår i fokus. Det er Marianne Svenning på obo, Pia Møller Johansen sang og Patrick Møller Johansen som spiller på gitar og piano. Noen Prøysen-stubber skal også fortelles. Fra vårt musikkanlegg skal det bli dansemusikk utpå kvelden. Rudshøgda ovenfor Hamar der treffer vi Mary Kristine Prøysen og får høre henne fortelle om sin slektning Alf. Både Alf og Mary Kristine har bodd i Prøysenstua. Det er faktisk der i selveste Prøysenstua vi skal benke oss ned. Vi ser oss om på stedet og det serveres medbrakt kaffe og kake. Etter besøket kjører vi til Drengstua ved Gjøvik. Her blir det en enkel husmannslunsj - noe sent til lunsj å være, men å ta slikt på sparket er jo ikke uvant for våre turdeltakere gjennom årene. Vi drar klokka fra plassen utenfor Lambertseter kirke. Det blir heldagstur som kan vare til ca. kl. 17. Pris: kr. 200,-, alt inklusive. Meld deg på til tlf fra 19. mai. De fleste av oss har vel hatt glede av Prøysens tekster i denne boka Serveringen denne kvelden blir reker/ loff og spekemat/flatbrød og Munkholm/mineralvann. Har du lyst på pils, rødvin eller hvitvin til maten kan du få kjøpt det, slik det også går an å kjøpe et lite glass likør når det senere blir servert kaffe og kaker. Å delta på denne sommerkvelden på gården koster kr. 150,-. Meld deg på tlf fra 19. mai. Frivillighetssentralen hjelper deg! Bortsett fra gressklipping og annet hagearbeid utføres alt helt gratis av våre frivillige til de som trenger vår hjelp. Men også til hagearbeid kan vi skaffe ungdom som da må få noe betaling. På Lambertseter bor det nemlig folk som IKKE ønsker å ha bryderi med hus og hage. Derfor har vi ikke hagearbeidere i våre frivilliges rekker. Gjennom hele sommeren holder vi åpent, er tilgjengelige, og du kan spørre om : Mindre praktiske bistandsoppgaver som litt malearbeid, bildeoppheng, feste av hengsler, bytte lysstoffrør, sette opp persienner etc. Følge til lege, tannlege og forskjellige andre følgeoppdrag Henting av hjelpemidler fra hjelpemiddellageret til Oslo kommune. Bortkjøring av ting og tang, altså mindre enheter, til søppelfyllplass eller Fretex/loppemarked. Handleoppdrag når du ikke har vedtak om det fra hjemmetjenesten eller at du får et behov for å handle noe som du har glemt å be hjemmehjelpen om eller et nytt behv som oppstår. Vi kan for eksempel også gå på apoteket eller biblioteket for deg. Og da.... hagearbeid mot en liten betaling som vi skaffer ungdom til å utføre. De kan gjerne benytte din egen gressklipper, rake/ rive/spade/ hagesaks mm., men de kan også ta det med seg. Ring når situasjonen oppstår fra nå og i hele sommer til og forespør om våre tjenester. Telefontid fra kl Flere tilbud * enda en tur i sommer, datoen er trolig 5. august *.... og en godkaketirsdag med underholdning på gården. Da avvikler vi sommeroppholdet der. Datoen er 19. august.

7 Ungdomsarbeidet fikk kr i støtte Troens grunnlag Tekst: Asle Røhne Rossavik Foto: Synøve Gigernes Lørdag 24. mai mottok ungdomsarbeidet i Lambertseter kirke en stor sjekk. Hvert år deler Get og Lambertseteralliansen ut pengestøtte til lag og foreninger på Lambertseter. I år delte de ut tilsammen kr Ungdomsarbeidet søkte om støtte til Høstleir for ungdommer med innlagt ledertrening. Caroline Hemmingby og Asle Røhne Rossavik mottok sjekken på vegne av ungdomsarbeidet. Vi takker for støtten. Hva er det å være kristen? Å være kristen er ikke å være flinkere eller bedre enn andre. Jeg vet at jeg egentlig burde leve et bra liv, gjøre gode handlinger, tenke gode tanker og si gode ord. Jeg vet at jeg bør være flink og snill. Men jeg klarer det ikke. Tekst: Christian Danielsen Foto: Marit Leonie Fuglerud Simensen Paulus sier om seg selv: «Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» Rom 7:18, 19 Heldigvis for meg har troen et annet innhold. Å være kristen er å være brakt til troen på at Jesus Kristus har gitt sitt liv på korset og dermed gjort opp for mine feil og synder. Han har allerede lidt og sonet den straffen jeg fortjener. Ikke bare har han sonet den straffen jeg fortjener, Jesus har også levd det perfekte livet jeg selv ikke klarer å leve. Han ble fristet i alt, men i motsetning til meg, falt han aldri i synd. Min elendige CV er på korset blitt byttet ut med en ny CV som er fullkommen. Min nye CV inneholder ikke mine egne handlinger og prestasjoner, men Jesus sine handlinger, hans liv og hans oppofrelse. Den nye CV-en er likevel fullt og helt min. Paulus sammenfatter det slik: «For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.» 2 Kor. 5: Ved at Gud ble menneske i Jesus Kristus har altså Gud selv gjort opp for det store gapet mellom hvordan jeg faktisk er som menneske og hvordan jeg egentlig skulle ha vært. Jeg behøver ikke å basere mitt liv på egne prestasjoner lengre, men kan hvile i vissheten om at Jesus, med sin lidelse og død, har ordnet opp for meg. Slik kan jeg leve i fred med meg selv, med mine medmennesker og med Gud. Jesus sier: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» Joh 14:27 Dette skjer ikke fordi jeg har fortjent det. Det er en gave fra Gud. Derfor tar jeg imot budskapet om tilgivelsen for mine misgjerninger med glede, og innser at jeg verken kan legge til eller trekke fra det offer Jesus har gitt på korset. Hver dag kan jeg få vende meg bort fra ønsket om å fortjene noe som allerede er gitt meg i kjærlighet. Paulus minner meg på dette: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» Efeserne 2:8 Å være kristen er ikke å være flinkere eller bedre enn andre. Å være kristen er å høre og tro på nyheten om at seieren over død, synd og ondskap er vunnet for meg og for deg. 7

8 Hva skjer i menigheten? Gudstjenester Lambertseter kirke Pinsedag Kl 11:00 Høytidsgudstjeneste ved Simon Høimyr. Organist Holger Johannessen. Offer til menighetens diakonale arbeid. Kirkekaffe. 2. Pinsedag Kl 11:00 i Oppsal kirke- prostigudstjeneste ved prost Eigil Morvik med flere. Treenighetssøndag Kl 11:00 Høymesse med mulighet for dåp. Fredrik Ulseth. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. 5.Mos 6,4-9; 1.Pet 2,4-10; Matt 28, søndag i treenighetstiden Kl 11:00 Høymesse med mulighet for dåp. Fredrik Ulseth. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. 2 Mos 14,15-22; Tit 3,4-7; Matt 3, søndag i treenighetstiden Kl 18:00 Sommergudstjeneste ved sokneprest Barbro Schmedling. Organist Øyvind Kristiansen. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. Jes 25,5-9; Åp 19,5-9; Luk 14, søndag i treenighetstiden Kl 11:00 Misjonsgudstjeneste for hele prostiet i Ekeberghallen (del av Det Norske Misjonsselskaps sommerfest). Ingen gudstjeneste i Lambertseter kirke. 5.søndag i treenighetstiden Kl 18:00 Sommergudstjeneste ved sokneprest Sverre Bang. Organist Kjetil Grevle Teien. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. Jer 23,16-24; 1 Joh 4,1-6; Matt 7, søndag i treenighetstiden Se Bekkelaget kirke ingen gudstjeneste i Lambertseter kirke. 7. søndag i treenighetstiden Kl 18:00 Sommergudstjeneste ved prost Eigil Morvik. Organist Kjetil Grevle Teien. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. 1Joh 4,7-10; Luk 15, 1-10; 1.Mos 16, søndag i treenighetstiden Se Bekkelaget- ingen gudstjeneste i Lambertseter kirke. 9. søndag i treenighetstiden Kl 18:00 Sommergudstjeneste ved Fredrik Ulseth. Organist Kjetil Grevle Teien. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. Hos 6,1-3; Rom 8,31-39; Matt 11, søndag i treenighetstiden Kl 11:00 Høymesse med dåp ved Fredrik Ulseth. Offer til menighetens diakonale arbeid. Kirkekaffe. Salme 32,1-11; 1 Pet 3,8-13; Luk 5, søndag i treenighetstiden Kl 11:00 Samtalegudstjeneste med konfirmantene ved Asle Røhne Rossavik. Organist Kjetil Grevle Teien. Offer til trosopplæringen (ungdom). Kirkekaffe. 12. søndag i treenighetstiden Kl 11:00 Høymesse med mulighet for dåp ved Fredrik Ulseth. Organist Kjetil Grevle Teien. Offer til Sjømannskirken som er 150 år i år. Hebr. 13,5-6; Matt 6,24-34; Neh 9, søndag i treenighetstiden Kl 11:00 Konfirmasjonsgudstjeneste ved Asle Røhne Rossavik. Organist Kjetil Grevle Teien. Offer til trosopplæringen for ungdom. Kirkekaffe. Salme 92, ; 1 Kor 12,4-11;Matt 25, søndag i treenighetstiden/ Vingårdssøndag Kl 11:00 Høymesse ved vikarprest. Mulighet for dåp. Offer til menighetsarbeidet. Kirkekaffe. Jes 27,2-6; 1 Kor 1,1-3; Matt 20, søndag i treenighetstiden Kl 11:00 Sprell levende høsttakkefest ved Lars Kristian Gjone. Mulighet for inntil to dåp. Utdeling av 4 års bok. Offer til Søndagsskoleforbundet. Stor kirkekaffe med utlodning. 8

9 Sportsgudstjenester og overnatting Østmarkskapellet er et skogskapell med sportsgudstjeneste søndager kl Kafé med enkel servering fra kl (stengt under gudstjenesten). Kapellet ligger vakkert til på høyden rett opp for Rundvann i Østmarka omgitt av furutrær, einer og blåbærlyng. Kapellet har en overnattingsfløy med plass til 25 personer. Sportsgudstjeneste søndager kl : 9. juni: (mandag, 2. pinsedag) Gyro Sølvsberg Organist: Jan Ørnulf Melbostad 15. juni: Øystein Larsen Organist: Jan Ørnulf Melbostad * Første gudstjeneste etter ferien er 24. august * Kapellet er sommerlukket i perioden 22. juni til 23. august. * Se også høstens program på Sykehjemsandakt Onsdager kl Kontakt: sykehjemsprest Tor Torbjørnsen. Hva skjer i menigheten? Østmarkskapellet Tro og Lys Se side 13 Kontakt: Toril Slettner tlf Torsdagstreff 05. juni: Besøk av prost i Søndre Aker: Eigil Morvik 12. juni Om kunstneren Finn Christensen både om kunsten i Lambertseter kirke og andre utsmykninger. 19. juni Sommertreff på Lambertseter gård, forsommerfest! Åpent hus på gården i hele sommer fra 26.juni til og med 14. august. 21. aug. Sommeravslutning på Lambertseter gård Samlingene er kl 1200, servering av kaffe og vafler. Velkommen til en hyggelig prat! Til alle menigheter i Søndre Aker! Velkommen til en felleskirkelig pinsefest i Oppsal kirke 2. pinsedag (9. juni) kl 1100 Sammen feirer vi pinseunderet og gleder oss over Åndens gaver! Hallo!!! Det er ikke søndagsskole i skolenes ferier, i høytidene eller når det er Sprell levende gudstjenester. Da ønsker vi barna velkommen til å feire gudstjeneste sammen med de voksne. Det er tegnekrok bakerst i kirken og bøker for barn. T orsdager imeout 20:00-20:30 18:00-20:00 Sommeravslutning onsdag 18. juni kl.18. Oppstart høst 11. september. Våren 2012 Oppstart for Babysang er torsdag Fra september kl 12. Babysang foregår deretter Tirsdager kl: annenhver torsdag. kl: (3-6mnd) Felles lunch: kl: Kl: (6-12mnd) Ny leder fra høsten 2014 Kr 50 pr gang som betales ved oppmøte. er Marianne Jørgensen. Påmelding til: babysang@lambertseterkirke.no Babysang foregår 00 oppe i kirken. (Eller bare kom...) Alle babyer er velkommen til å henge seg på. For å motta påminnelser, kontakt babysang@lambertseterkirke.no, eller finn oss på facebook i løpet av sommeren. Etterlysning!! Vi etterlyser besteforeldregenerasjonen - noen som kan tenke seg å være miljøvertskap hos oss når vi samler nybakte foreldre med babyer til «Babysang» til høsten. Vi ønsker oss også et slikt vertskap når vi har våre dåpssamlinger én gang hver måned. Vi stiller bare krav om godt humør og et ønske om å skape et hyggelig miljø for nybakte foreldre og deres aller minste! Ta utfordringen og ta kontakt! Kontaktperson er vår trosopplæringsleder: Lars Kristian Gjone, tlf /

10 Ny kantor - Jeg har alltid likt å drive med musikk. I tenårene spilte jeg masse i menigheten min og rundt i andre menigheter, både i forskjellige band og for ulike kor, sier vår nye kantor, Kjetil Grevle Teien.... lever i drømmen min Tekst og foto Marit Leonie Fuglerud Simensen - Kjetil, hvilken utdanning har du? Jeg har studert Menighet, Musikk og Ledelse ved høgskolen i Staffeldstgate i 4 år, dette har gitt meg en utøvende bachelorgrad i Musikk, med rytmisk piano som hovedinstrument. I tillegg har jeg bygd på med ett år på Musikkhøgskolen med kirkemusikk og orgel som hovedinstrument. Disse to utdannelsene sammen har gitt meg den formelle tittelen som kantor. Selv om det ikke er relevant så har jeg også fagbrev som tømrer. - Hva gjør en kantor, og hva innebærer det? En kantor har det musikalske ansvaret i en menighet. Han spiller på gudstjenester, begravelser og vielser. I mange menigheter driver kantoren ett eller flere kor eller forsangergrupper og leder band eller ensembler i menigheten. - Har det alltid vært drømmejobben? Jeg har alltid likt å drive med musikk. I tenårene spilte jeg masse i menigheten min og rundt i andre menigheter, både i forskjellige band og for ulike kor. Dette gav mersmak og jeg bestemte meg for å drive med musikk på heltid i noen år. Drømmen min ble etter hvert å kunne spille rundt som såkalt freelance musikant, kombinert med en menighetsmusiker jobb. Dette gjør jeg nå, så jeg kan vel si at jeg lever i drømmen min. - Når begynte musikkinteressen? Når begynte du å spille piano og orgel? Musikkinteressen har alltid vært der. Jeg har vokst opp i en familie med mye musikk, og i en menighet hvor jeg tidlig fikk lov til å boltre meg på forskjellige instrumenter. Akkurat når jeg begynte å spille piano er vanskelig å si, fordi vi har hatt piano i stua hele mitt liv, og det har alltid blitt flittig brukt. Men jeg hadde min første pianotime da jeg var 20(!) år. Jeg begynte å spille orgel da jeg studerte på Staffeldts i forbindelse med et vikariat jeg hadde i Lommedalen kirke i noen år. - Hva liker du å gjøre utenom musikken? Jeg liker å være ute i naturen, gjerne på fjellturer med ski eller fjellstøvler på beina. Jeg er også veldig glad i Lillomarka, og er mye på tur der både sommer og vinter. - Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Verningen, ett tettsted mellom Larvik og Sandefjord. - Yndlingskomponist? Akkurat nå er det Lars Janson, en svensk jazzpianist som har skrevet masse nydelig musikk. - Hva slags musikk liker du å høre på? Jeg liker å høre på mye forskjellig musikk. Det finnes masse bra amerikansk gospel som jeg hører mye på. Jeg hører også en del på soul og jazz, gjerne med en god groove. - Hvordan trives du i Lambertseter menighet? Jeg trives svært godt i Lambertseter menighet. Folk er positive og hyggelige, både kollegaer, frivillige og folk som går i kirka. Det tar litt tid å bli kjent når jeg har en så liten stilling som jeg har. Men så langt er det helt topp! - Har du et yndlingsinstrument? Piano. - Er det noe du ønsker å føye til selv? Jeg skal bli pappa i september! KIWI 10

11 Hvorfor heter det Munkelia? Tekst: Christian Danielsen Foto: Marit Leonie Fuglerud Simensen Navnet Munkelia er knyttet til Munkerud gård. «Munkerud» betyr «munkeryddning». På 1300-tallet kom det munker fra cistercienser-klosteret som tidligere lå på Hovedøya og «ryddet» området for å gjøre marken rundt Munkerud gård dyrkbar. Munkelia har derfor fått sitt navn fra munkene som en gang dyrket området. Cistercienser-ordenen ble grunnlagt av Bernhard av Clairvaux i 1098, og har sitt navn etter grunnleggelsesstedet, Cîteaux i Frankrike, som på latin heter Cistercium.Den vokste til en stor orden med mer enn 750 klostre på 1400-tallet. Klosteret på Hovedøya ble etablert allerede i 1147 av munker fra klosteret i Kirkstead i Lincoln og trolig etter initiativ fra Oslobiskopen. Som følge av politisk maktkamp ble klostret plyndret og brent i 1532 og fra 1540-årene ble klosteret brukt som steinbrudd for Akershus slott. Kilder: Slekters gang Døpte Solveig Vahlen Wold, Ella Sofie Dagfinrud Hansen, Sarah Mjaaland Dahl, Aurora Grøtte Mosengen, Tomine Henæs, Sofie Angelika Stenbråten Markopoulos, Ida Selmer, Anna Emmeline Stausland, Gustav Sørbø Holter, Matheo Egeriis Hertzenberg, Imre Amadues Maurseth-Wang, Marius Bodin-Wilhelmsen, Vetle Nyheim Kvitvik, Sam Kornelius Fossnes Karlsen, Lavrans Mæland Vestgården, Haakon Brekke Aamodt, Ulrik Norborg, Felix Tennebø Jakobsen, Jonathan Østermark Syvertsen, Linus Emre Christiansen-Aloglu. Døde Pauline Pamela Bahr, Signe Foss, Mari Hansen, Sidsel Østby, Kari Elise Mørch Larssen, Gerd Iversen, Aslaug Solveig Lundemoen, Tone Johansen, Elvestadvn 796, Grethe Eugenie Larssen. Benny Arne Rustviken, Steinar Ottar Sandbye, Ulf Tor Johannsen, Christian Roger Stegard, Bjørn Arve Dregan. NORGES ELDSTE BEGRAVELSESBYRÅ Avd Nordstrand: Tlf Avd Majorstuen: Tlf (tidl. Nordstrand Wang Begravelsesbyrå) Gravsteiner Inskripsjoner - Omarbeiding Utstilling vis à vis Østre Aker kirkegård Ulvenvn. 102, 0581 Oslo Tlf Fax

12 Lærerikt og spennende april var det for aller første gang Tårnagenthelg i Lambertseter kirke. Noen kjenner kanskje til Tårnagentene fra TV-serien som sendes på NRK Super. Tekst og foto Lars Kristian Gjone Ved å innføre Tårnagenthelg ønsker Lambertseter menighet å invitere barna som er 8 år til et lærerikt og spennende opplegg. Høyt oppe i tårnet kunne agentene studere kirkeklokkene på nært hold. Her er en oversikt fra A-Å: A: Agenter - arbeider med å løse oppdrag og mysterier B: Bibelen - inneholder nyttige ledetråder. C: «C og bli sett» er Lambertseter menighets visjon, det overordnede målet. D: Deltakere - 12 av Lambertseters 8-9 åringer var med som Tårnagenter i E: Ellen Sofie en av de dyktige instruktørene som var med. F: Forbønn: hjelpemiddelet som kan aktiveres når 2-3 agenter står fast. G: Gudstjeneste - utstyrer agentene med alt hva de trenger for å fullføre sine oppdrag. H: «Himmel over livet» - en egen tårnagentsang I: Is i magen det må vi ikke glemme neste gang! J: Jesus. Agenten med stor A. Læremesteren. K: Kirkeklokkene: hva kan de fortelle oss? L: Labyrint: en agentøvelse med innlagte utfordringer M: Mat. 8-tallspizza. Nam-nam! N: Nattverd. En annen slags mat, veldig mystisk, finnes bare i kirken. O: Om et år skal det være ny Tårnagenthelg. P-Å: PS! For å få vite alt må du bli en tårnagent selv Agentmaten bestod av 8-tallspizza som alle fikk komponere selv. I kirkerommet oppdaget agentene spesielle gjenstander som vekket mange gode spørsmål. 12 For sikkerhets skyld klatret agentene opp med tau og sele på. Spennende!

13 Det er Tro og Lys lørdag, og dagen begynner med at noen av oss møter klokken tolv, spiser lunsj sammen og gjør alt klart til møtet klokken to. Tekst: Toril Slettner Logo for Tro og Lys-gruppen på Lambertseter, laget av Anne - Kari Bjørndalen Et flott fellesskap for psykisk utviklingshemmede, deres venner og familie Mens vi koker kaffe, dekker bord og gjør klart til lunsj sitter Ingrid og venter på at alle skal bli ferdige. Nå må vi be, sier hun, og gir seg ikke før vi sitter musestille med foldede hender. Gud velsigne alle vennene våre i Tro og Lys og velsigne maten vi skal spise og Mor som er død fullfører Ingrid. Så kan vi spise. Klokken to kommer alle vennene våre, og vi setter oss i ring, klare til å snakke sammen. Jeg setter meg sammen med Ingrid, stolen ved siden av meg er ledig, men det varer ikke lenge før Laila kommer, tar meg i hånden og setter seg ned ved siden av meg. Laila som knapt har språk har valgt meg ut som en hun liker og er glad i. Jeg, som knapt har snakket med henne. Ydmyk tar jeg imot det vennskapet hun gir meg. Det første vi gjør er å presentere oss for hverandre, vi forteller hva vi heter, og hvor vi kommer fra. Det er viktig, det er mange som husker dårlig, og for Gjermund, som er blind, er det viktig å høre stemmene våre når vi sier hva vi heter. I ringen snakker vi sammen, deler erfaringer, og synger. Laila foreslår sanger vi skal synge, en av favorittene er My Lord is a Sheppard. Det går greit å synge på engelsk. Samtalen i ringen nærmer seg slutten, nå er tiden inne til å gå i prosesjonen inn i kirken, legge Alterduken på alteret og tenne lyset. Gudstjenesten begynner alltid med Han har den hele vide verden i sin hånd... Alle navn skal nevnes og det tar tid å nevne alle som er tilstede men det gjør ikke noe, vi har god tid Bønnelyset sendes rundt, alle ber en bønn, høyt eller inni seg. Det tar også tid, alle må få den tiden de trenger for å formulere sin bønn. Det siste vi gjør er å feire nattverd sammen. Da er det Andres tur til å være aktivt med. Han er nattverd utdeler sammen med presten. Det er flott å motta nattverd fra Andre. Møter høsten 2014 Lørdag 30. august kl Lørdag 27. september kl Søndag 5. oktober kl Tro og Lys - gudstjeneste, Lambertseter kirke Lørdag 18. oktober kl Lørdag 15. november kl Lørdag 20. desember kl : Juleavslutning med risgrøt Tro og Lys Etter gudstjenesten er det tid for å spise sammen. Bordet bugner av god mat og drikke. Ingrid forsyner seg godt med brødskiver med brunost og leverpostei, en kopp kaffe og et breddfullt glass melk. Evy går rundt med en eske med små lapper, på hver lapp står et ord, og vi samtaler om det som står på lappene. Mot slutten av måltidet reiser Ingrid seg, slår ut med armene og får alle til å tie stille. Så synger hun med klokkeklar stemme O bli hos meg og Alltid freidig når du går. Grav alvorlig tar hun imot applausen, setter seg ned og er strålende fornøyd med innsatsen. Måltidet nærmer seg slutten, og alle gjør seg klare til å gå hjem. Som sistemann og ansvarlig for at alt er i orden etter oss går jeg rundt og låser dører og slukker lys. Siste post på programmet er å kjøre Ingrid hjem, og levere tilbake bilen jeg har lånt av søsteren hennes. Endelig kan jeg ta kvelden. Nok en Tro og Lys lørdag er slutt, og jeg sitter igjen med en god følelse av at jeg har vært med på noe fint og viktig som gir livet mitt en ny dimensjon, som jeg kan ta med meg videre i hverdagen. Allerede nå gleder jeg meg til neste gang det er Tro og Lys lørdag. Fakta om Tro og Lys * En internasjonal kristen bevegelse som arbeider for at utviklingshemmede og deres familie skal finne sin plass i samfunn og kirke * Startet internasjonalt i 1971, startet i Norge i 1990 * Har 11 godkjente grupper i Norge (bl.a. på Lambertseter og på Nordstrand) * Lambertsetergruppen har Lambertseter Kirke som møtested * Gruppene er økumeniske Har lutherske og katolske prester/ diakoner knyttet til gruppene * Er tilsluttet den internasjonale Tro og Lys-bevegelsen (Foi et Lumière, Faith and Light) * Hjemmeside: 13

14 Grunnlovsjubileet Hvorfor feirer vi egentlig Grunnlovsjubileet? Tekst og foto Marit Leonie Fuglerud Simensen Opprøret i Norge startet da den danske kongen, under Kieltraktaten ville gi fra seg Norge over til Sverige. På Notabelmøtet på Eidsvoll i 1814 møtte den danske prinsen, som var innstilt på å kreve sin rett på Norge, 21 fremstående norske stormenn. De mente at ved danskekongens avkall på Norge, skulle landets suverenitet gå tilbake til nordmennene. Ikke til den svenske kongen, eller den danske tronarvingen. Georg Sverdrup argumenterte overfor Christian Frederik: «Ingen har mer Ret nu til den norske Krone end jeg eller hver anden Nordmand». Danskeprinsen bøyde seg for dette synet, og dermed ble det besluttet å sammenfatte en riksforsamling som skulle utarbeide den norske Grunnloven. Riksforsamlingen satt i seks uker og jobbet med Grunnloven, som var sammenfattet av datidens ideer om folkesuverenitet, frihet og maktbalanse. Den 17.mai 1814 var Grunnloven ferdigstilt, og ble signert av de 112 medlemmene av Riksforsamlingen. Christian Frederik ble deretter enstemmig valgt til Norges konge av medlemmene. Da medlemmene skiltes på Eidsvoll, var det til tross for en del uenigheter og motstridende meninger, med en følelse av fellesskap, som ble uttrykt gjennom løftet: «Enige og tro indtil Dovre falder!» 14 Feiringen av jubileet i 2014 Det har vært en rekke markeringer og feiringer i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Stortinget arrangerte en flott feiring av jubileet, som varte hele dagen både på Eidsvolls plass foran Stortinget den 15.mai, og ved selve Eidsvollsbygningen den 17.mai. På Eidsvolls plass foran Stortinget var det den 15.mai 2014 folkefest med musikk og underholdning, ledet an av Herborg Kråkevik. Over 400 av ordførerne fra landet var til stede, og statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen delte ut kake til forbipasserende i duskregnet. Norsk Husflidslag åpnet festen med en fremvisning av utvalgte bunader, samiske kofter og andre tradisjonsplagg, og fortalte om de ulike bunadstradisjonene. Nesten 200 kvinner var med på scenen for å vise frem sine flotte folkedrakter. Videre var det innslag fra både kjente sangere, talere, og en rekke kor og korps.

15 Troen sitter i kroppen Troserfaring Forfatter Edvard Hoem holdt et innlegg om stattholdersaken og Bjørnson, Forsvarets stabsmusikkorps hadde flere musikalske innslag, i tillegg sang Ole Paus Mitt lille land, som har blitt en kjær sang for Norge. Det offentlige arrangementet avsluttet kl 15.00, hvor deretter festen fortsatte i regi av frivillige. En rekke korps og kor fortsatte med musikalske innslag frem til kl 19.30, hvor det hele ble rundet av med kammerkoret Le Voci. Ved Eidsvollsbygningen på selveste 17. mai hadde kongeparet fått besøk av dronning Margrethe og prinsgemal Henrik av Danmark, samt Kong Carl Gustaf og dronning Silvia av Sverige. I tillegg var vår egen kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit til stede. Feiringen besto av mange kjente og kjære artister, som for eksempel Sissel Kyrkjebø og Ole Paus. Samt flere taler fra blant annet statsminister Erna Solberg, Per Fugelli og Else Kåss Furuseth. Kveldens vert og hovedtaler var stortingspresident Olemic Thommessen. Det hele ble rundet av med en storslått fremføring av nasjonalsangen «Ja, vi elsker». Av Hege Christin Fostvedt «Man lærer så lenge man lever», heter det i et ordtak. Ordtaket handler om at vi lærer av våre erfaringer, det vil si at vi får kunnskap gjennom egne opplevelser, gjennom det vi sanser og gjennom handlingene våre. Erfaringen er ikke selve opplevelsen, men kommer i etterkant, når vi reflekterer over det vi har opplevd. Aldous Huxley har sagt det slik: «Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som hender oss.» Troserfaringer er også en form for erfaringer. Erfaringer som har med Gud å gjøre, som lærer oss noe om hvordan Gud er. «Å lære Gud å kjenne begynner med å erfare Guds nærvær» ifølge Tore Laugerud, som er prest i organisasjonen Areopagos, en stiftelse som arbeider for at kristen tro og praksis blir presentert troverdig for åndelig søkende mennesker i dag. Og mennesker i dag er mer opptatt av de religiøse erfaringene, troserfaringene, enn av dogmene. Troen sitter ikke først og fremst i hodet og kommer av kunnskap vi har hørt og lest. Den sitter i hele kroppen og kommer gjennom erfaringene vi får ved å oppleve Guds nærvær, enten alene eller i fellesskap med andre. Også for Thomas, en av Jesu disipler, var det viktig selv å få erfare. Etter at Jesus var død og hadde stått opp igjen, kom de andre disiplene til ham og sa: «Vi har sett Herren». Men Thomas sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.» Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Thomas fikk selv erfare den levende Jesus. Også for kirken i dag er det en viktig oppgave å legge til rette for at både barn og voksne får troserfaringer som styrker deres relasjon til Gud. Det handler om å gi rom for ulike spørsmål, tanker og forundring. Og det handler om å la barn og voksne få sanse og handle, både i gudstjenestene og i de andre aktivitetene som foregår i menigheten gjennom uka. Det handler om å hjelpe mennesker til å erfare Guds nærvær i våre liv og å erfare det som et kjærlig nærvær. At Gud er nær oss og vil det beste for oss. 15

16 Fra bomberommet Vi tenker ofte på Jesus som en snill og mild mann som tok seg av de sjuke og svake. Men Jesus kunne også bli sint. To ganger i Bibelen ble Jesus sint. Den ene var i påsken da han velta boder og kjefta fordi folk drev med kjøp og salg på tempelplassen. Den andre gangen var da disiplene prøvde å stoppe mødrene som ville at Jesus skulle velsigne de små barna deres. Da Jesus så det ble han sint og sa til dem (disiplene): La barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.» Markus 10,14 I dag er det ikke et problem at kirka nekter barn og unge å komme inn. Her på Lambertseter har vi babysang, søndagsskole, 4-årsbok, familietirsdag med middag, Sprell levende gudstjenester, påskevandringer og julevandringer, skolegudstjenester, tårnagenter for trinn, LysVåken for mellomtrinnet, ungdomsklubb, leirer og mer til. Utfordringen i dag ligger heller i at det er plass til så mange flere hos oss enn de som finner veien hit. Hva er det som hindrer barn- og unge i dag for å komme til kirka? Er kirka en aktivitet blant andre som taper i kampen med andre fritidsaktiviteter? Er noen redde for at barna skal få religiøs påvirkning og bli indoktrinert? Eller er kirka rett og slett uinteressant og overflødig? Det kan være flere grunner til at det ikke er så mange som deltar i kirka. En ting som nok er avgjørende er hvordan vi voksne forholder oss til kirka. Hvis du vil at barnet ditt skal få med seg kristen tro, verdier og tradisjon så ta de med eller send de av sted til kirka. På skolen lærer de om religion. I kirka får de prøve og utforske hva det er å tro. De får gjøre de kristne tingene som å be, tenne lys, høre fra Bibelen, de får smake nattverden og være en del av et felleskap på tvers av generasjoner. Kanskje de opplever noe av den skjulte skatten som kirka bærer med seg som handler om de store spørsmålene om meningen med livet, hvor vi kommer fra, hva og hvem er Gud og Jesus og hva skjer etter døden. Håpet er at barn og unge i kirka kan finne styrke, håp, kraft og mot til å leve et liv til beste for seg selv og andre. Et velsigna liv! Det er det kirka vil gi. Så la barna komme! Asle Røhne Rossavik prest i Lambertseter kirke Oppslagstavle Sommeropplevelser Se side 6 Gudstjenester (NB: sommergudstjenester kl ) Se side 8 Sprell levende høsttakkefest Utdeling av 4 års bok kl sept Felleskirkelig pinsefest 2. pinsedag 16 Se side 9