MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon eller e-post til

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG FOR HELSE, OMSORG OG OPPVEKST Møtested: FORMANNSKAPSSALEN Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon eller e-post til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 36/15 15/2066 BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2016 OG 2017 Rennebu kommune, Lill Hemmingsen Bøe assisterende rådmann Saksliste Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst Side 1 av 1

2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Birger Hellan Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr.: 15/2066 BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2016 OG 2017 Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Rennebu kommune sier ja til å bosette 17 flyktninger i 2016 og minst 18 flyktninger i Dette i samsvar med anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) av 24.november d.å. om å øke bosettingen i 2016 og Rennebu kommune har som intensjon at det blant de bosatte flyktninger også skal inngå enslige barn og unge. I 2016 at 4 av 17 er enslige barn og unge og i 2018 at 5 av 18 er enslige barn og unge. Rennebu kommune har ingen erfaring med bosetting av enslige barn og unge, og før det gis et ubetinget svar er det nødvendig å utrede nærmere hva dette krever av tilrettelegging og tiltak. Rådmannen bes snarest utrede hvordan bosetting av enslige barn og unge kan foregå i Rennebu, og framlegge en sak for Utvalg for helse, omsorg og oppvekst (HOO) som tar endelig stilling til saken. Saksdokumenter: 14433/15 ANMODNING FRA IMDI OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I RENNEBU 2016 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (følger) Saksopplysninger: Det vises til vedlagte brev av fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) med anmodning om å øke antall bosettinger i 2016 samt anmodning om bosetting i Kommunestyret vedtok i møte , sak 24/15 å bosette 17 flyktninger i 2015 og 14 flyktninger i Dette i samsvar med anmodning fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet av 23.april d.å. om å øke bosettingen i 2015 og I brev av ber IMDi Rennebu kommune om å ta imot 17 flyktninger i 2016, hvorav 4 enslige barn og unge.

3 For 2017 ber IMDi om at vi legger til grunn følgende foreløpige plantall : - Minst 18 flyktninger i 2017, hvorav minst 5 enslige barn og unge. IMDi ber om svar på anmodningen innen Det har i disse dager gått ut anmodninger til alle landets kommuner om å øke bosettinga, og bakgrunnen er naturlig nok den internasjonale flyktningekrisen, og det store antallet asylsøkere som ankommer Norge. Anslagene nå er at det i 2016 vil være behov for å bosette minst flyktninger, dvs en oppjustering på 30 % utfra tidligere anslag. For 2017 er plantallene oppjustert med 60 % fra til minst flyktninger. Økningen er særlig stor for enslige barn og unge under 18 år. Mens det i 2014 ble bosatt 536 enslige mindreårige viser oppdaterte prognoser at det i 2016 er behov for å bosette minst 4400 enslige mindreårige og forløpige plantall for 2017 er oppjustert til minst Om lag 20 % av de enslige mindreårige er under 15 år. Denne voldsomme økningen i antall er bakgrunnen for at IMDi nå ber flere kommuner om å bosette enslige mindreårige herunder også i Rennebu kommune. STATUS I BOSETTING. Rennebu kommune har bosatt flyktninger siden 2013 og hadde for årene 2013 og 2014 vedtak om bosetting av 10 flyktninger pr. år. Opprinnelig ble det også vedtatt bosetting av 10 flyktninger i 2015, men etter anmodning fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ble dette i kommunestyrets vedtak av økt til 17 i 2015 samtidig som det ble vedtatt å bosette 14 i Så ved utgangen av 2015 har vi vedtak om bosetting av 37 flyktninger. I tillegg kommer evt. familiegjenforeninger. Pr. desember 2015 har vi bosatt 32 av de 37 flyktninger for årene og i tillegg kommer 8 personer på familiegjenforening. Flyktningene i Rennebu kommer fra Somalia, Eritrea og Syria. Vi var helt til høsten 2015 på etterskudd med bosetting på grunn av mangel på boliger, men dette bedret seg når vi ferdigstilte 5 leiligheter i Trondskogen samtidig som vi også kjøpte 2 hus. Når vi fortsatt har et etterslep på 5 personer skyldes det i like stor grad mangel på hensiktsmessig tilvisning fra IMDi som manglende boligkapasitet. Organisering. I organiseringen av mottaksarbeidet er hovedprinsippet at alle deltjenester skal ta det faglige og administrative ansvaret for sine tjenester på samme måte som for andre innbyggere. Samtidig er det viktig å sikre godt tverrfaglig samarbeid og koordinering, og dette ivaretas i hovedsak av en flyktningekoordinator som for tiden arbeider i 80 % stilling. I tillegg er det gjennom bruk av integreringstilskuddet opprettet deltidsstillinger knyttet til helsesøster (70 %), voksenopplæringa (40 %) og teknisk/praktisk (50 %). Personene i disse stillingene er fra før ansatt i stillinger i Rennebu kommune, og det er vektlagt at arbeidet kan utføres fleksibelt i forhold til behovet til enhver tid. I perioder med ny bosetting vil det naturligvis være større behov for tjenester og denne fleksibiliteten er viktig å ivareta. I tillegg til overnevnte team er det ei bosettingsgruppe med ledere fra alle de viktigste deltjenestene som koordinerer på et overordnet nivå. Vi har ikke hatt bosetting av enslige barn og unge, og både i innhold og omfang vil dette kreve mer enn hva bosetting av familier og voksne gjør. Hvordan dette skal organiseres må utredes og vurderes særskilt.

4 Kapasitet og kompetanse i kjernetjenester. I kjernetjenester som barnehage, skole og helse har vi god kapasitet. Det har i de senere år vært nedgang i barnetall, og det har således vært fysisk kapasitet til dekke det behovet som har oppstått så langt. Unntaket har vært voksenopplæringa, men det er nå løst ved at vi leier plass i Birka-bygget. Lokalene er rustet opp til formålet og hittil har det vært stor nok kapasitet. Når bosettingen nå øker mer og hurtigere enn opprinnelig forutsatt blir det behov for større lokaler. Rådmannen vil særskilt utrede hvordan dette behovet kan ivaretas. Behovet for evt. personaløkning i de ulike deltjenestene vurderes løpende for hver deltjeneste. Som ny bosettingskommune har vi selvsagt noe begrenset erfaring med det å jobbe med flyktninger. Ulike opplærings- og informasjonstiltak av både generell og spesiell art er derfor nødvendig og gjennomføres dels innenfor de enkelte deltjenester og dels på tvers av faggrenser. Å bygge nettverk og hente erfaringer i andre kommuner er også en viktig del av dette arbeidet. Så langt kan en ikke si at en har støtt på utfordringer som ikke har latt seg løse. Boliger. Å skaffe boliger har så langt vært hovedutfordringen. Det er et begrenset utleiemarked i Rennebu og også få boliger som er til salgs. Vi har også vært noe tilbakeholdne med både leie og kjøp slik at det ikke blir oppfattet slik at kommunen støvsuger boligmarkedet, og dermed oppleves som et problem for andre boligsøkere. Vi har derfor bygd 5 leiligheter i Trondskogen som ble tatt i bruk sist sommer. Vi har også fått direkte tilbud fra huseiere om kjøp/leie. For tiden har vi ledig to leiligheter i et kjøpt hus og har også blitt forespurt om kjøp/leie av hus/leiligheter i første halvdel Det er imidlertid også behov for ytterligere bygging, og det planlegges nå et boligprosjekt i Løkkjveien og hvor formannskapet har vedtatt at planene skal være klare til sommeren Dette er boliger som også vil være aktuelle for andre enn flyktninger. Grunnskole for voksne. I henhold til opplæringsloven kan voksne ha rett til grunnskoleopplæring. Det er tre vilkår som søkeren må oppfylle; være over opplæringspliktig alder, ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven (ungdomsretten) og trenge grunnskoleopplæring. I tillegg må søkeren ha lovlig opphold i Norge. Nabokommunen Oppdal har et eget grunnskoletilbud, men har slitt med kvalitet og gjennomstrømning rent resultatmessig. Midtre Gauldal, Melhus og Meldal har pr i dag ikke eget tilbud om grunnskole. Voksenopplæringa har i samarbeid med flyktningkoordinator utarbeidet et tilbud for skoleåret , men det må videreutvikles for å få til et fullgodt tilbud. Fysisk har vi kapasitet i Birka-bygget der det i dag undervises i norsk og samfunnsfag. Vi vurderer det som avgjørende for kvalitet i introduksjonsprogrammet at dette kommer på plass. Å kjøpe plasser i Orkdal eller Trondheim er ikke egnet i kombinasjon med å bo og følge introduksjonsprogrammet i Rennebu. Språkpraksis / utsikter til arbeid. Språkpraksis på arbeidsplasser er brukt som undervisningsarena siden våren Det har vært vellykket så langt, og vi har gode rutiner på oppfølging av elever og av veiledere. Egne kontrakter og målsetninger er utarbeidet og benyttet. Det er flest plasser i egen organisasjon, men privat næringsliv har også blitt brukt. Det er stort sett positive evalueringer.

5 Rennebu har et relativt begrenset arbeidsmarked, og det må påregnes utfordringer i forhold til å komme inn i arbeidslivet. NAV er en sentral samarbeidspartner og vi er i startgropa med dette arbeidet. De av Intro-deltagerne som ikke ønsker/blir rådet til et løp mot høyere utdanning, trenger NAV sine verktøy for å kunne nå ut i arbeidslivet. Til dette trenger vi arbeidsgivere både i egen organisasjon og i det private som er villige til å se nye muligheter og benytte de verktøyene NAV rår over. Vi har tro på at samarbeidet med lokale arbeidsgivere, egen organisasjon og NAV skal gi noen av våre deltagere en reell mulighet i arbeidsmarkedet. En flyktning har startet i arbeidspraksis på helsesenteret. Det er også startet et samarbeid med aktører i skogbruket med grunnleggende opplæring som evt. kan gi grunnlag for senere arbeidspraksis og/eller arbeid. Hvor mange vi kan greie å gi et arbeidstilbud i egen kommune er pr i dag vanskelig å forutsi. Deltagelse i lokalsamfunnet /integrering. Frivilligheten i Rennebu bidrar godt i integreringsarbeidet. Alle får familiemedlemsskap i Rennebu idrettslag de første to år, samt at hvert barn får tilbud om en betalt underaktivitet. Hvert barn i skolealder får en idrettslagsdress når de ankommer. Kristne organisasjoner har engasjert seg sterkt i ulike inkluderende og integreringsmessige tiltak. Gjennom Veiviser-prosjektet samles en gruppe hver eller annenhver uke til hverdagslige sysler og samtaler om viktige tema for integrering og forståelse av hva det vil si å bo/leve i Rennebu. Kjøreopplæring er et av tiltakene. Frivilligsentralen er en viktig aktør i integreringsarbeidet. Det gjennomføres arrangementer, og det er en god møteplass. Ulike aktører møtes for utveksling av ideer og samarbeid, og Frivilligsentralen er en aktiv og god støtte i integreringarbeidet. Økonomi. Den viktigste finansieringskilden når det gjelder bosetting av flyktninger er integreringstilskudd. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Integreringstilskuddet fordeles over fem år. I tillegg kommer også en del særskilte tilskudd samt at det er mulig å søke om støtte til ulike integreringstiltak. Ved at vi har bosatt i relativt kort tid har tilskuddene dekt våre kostnader, og vi har også avsatt midler på fond. Hovedutfordringen økonomisk er hvis flyktningene ikke kommer seg videre med arbeid eller utdanning, og således blir avhengig av offentlige ytelser når de fem årene har gått. Vi er selvsagt ikke der ennå, men dette viser at både for enkeltpersonene og den offentlige økonomien er det i et langsiktig perspektiv viktig å lykkes i integreringsarbeidet. Enslige barn og unge. Det nye i henvendelsen fra IMDi er anmodningen om å bosette enslige barn og unge. Enslige mindreårige er barn og ungdom under 18 år og hvor det i stor grad skilles mellom dem over og under 15 år. Vi er bedt om å bosette 4 enslige mindreårige i 2016 og 5 enslige mindreårige i 2017 og da i aldersgruppen år. Hvis vi kan tilby plasser til barn under 15 år så bes vi særskilt om å ta kontakt om det. For barn under 15 år er det primært snakk om fosterhjem. Enslige mindreårige i alderen år blir bosatt på følgende måte : Bofellesskap der 3-5 ungdommer bor sammen, fulltidsbemanning/turnusordning etter behov. Bolig med oppfølging. Bosettes i bokollektiv/hybel, ikke fulltidsbemannet, får oppfølging etter behov.

6 Fosterhjem og/eller institusjonsplass er også aktuelt ved behov. Det er staten som har ansvar for å skaffe fosterhjem (Bufetat). Tjenestene kan leveres av kommunen evt. av private eller ideelle. Bosetting av enslige mindreårige utløser ekstra tilskudd. Hittil er det relativt få kommuner som har bosatt enslige mindreårige, men den store tilstrømmingen av enslige mindreårige gjør at Rennebu og en rekke andre kommuner nå får anmodning om å bosette også denne gruppen. Vurdering: Rådmannen tilrår at Rennebu kommune sier ja til å øke bosettingen til 17 flyktninger i 2016 og minst 18 flyktninger i For 2016 er det en økning på 3 personer i forhold til tidligere vedtak, men det nye for både 2016 og 2017 er anmodningen om å bosette enslige mindreårige. Bosetting av enslige mindreårige krever et annet opplegg enn ordinær bosetting av voksne og familier. Det kreves sterkere rammer rundt tilbudene og både i innhold og omfang må det forventes mer av de ulike deltjenestene. Rundt botiltakene må det kreves kvalifisert personell og barnevernstjenestene får også en sterkere rolle. Rådmannen mener vi i utgangspunktet skal være istand til å løse en slik oppgave, men det kreves gode forberedelser og god planlegging. Med den korte tidsfristen IMDi har satt på sin anmodning har det ikke vært mulig å utrede bosetting av enslige mindreårige. Før vi evt. gir et absolutt svar mener rådmannen vi først bør utrede hvordan dette kan ivaretas. Det vil da si å vurdere boligløsning, behov for ulike deltjenester som skole, helse, barnevern m.v. samt organisering og økonomi. Muligens bør det også vurderes samarbeid med andre kommuner. Vi har jo felles barnevernstjeneste med Oppdal. Inntil en slik utredning er gjort foreslår rådmannen at vi fatter et intensjonsvedtak om at vi også skal tilstrebe å bosette enslige mindreårige. Når saken er utredet foreslås at den behandles i HOO. Det er en meget prekær internasjonal flyktningesituasjon, og rådmannen mener at også vi i Rennebu må bidra til at Norge kan avhjelpe denne situasjonen. Det er lite aktuelt med asylmottak i Rennebu, og den måten vi best kan bidra på er å ta imot bosettinger i tråd med det IMDi etterspør. Alle kommuner får anmodning om bosetting og skal situasjonen kunnes løses er vi helt avhengig av at kommunene stiller opp etter beste evne. Rådmannen mener vi så langt har gode erfaringer i bosettingsarbeidet. Ledet av flyktningekoordinator er det gjort et godt arbeid med å få på plass et godt tverrfaglig samarbeid og det er etablert gode strukturer og rutiner for bosettingsarbeidet. De ulike deltjenestene har på sine fagområder gjort et meget godt arbeid. Det er således lagt et godt grunnlag for videre bosetting, og vi har også god kapasitet på de fleste deltjenester. Viktige prøvesteiner i bosettingsarbeidet i en kommune er hvorvidt flyktningene kommer seg ut i arbeid eller utdanning, og hvorvidt vi kan snakke om en reell integrering. Vi har så langt

7 en kort historikk som bosettingskommune, og det er så langt for tidlig å kunne dra konklusjoner om dette. Uansett må det gå noe tid før vi høster gode erfaringer på hvordan det går med integreringen. Selv om vi som liten kommune kan få noen utfordringer med bosetting mener rådmannen at vi også har noen fordeler som små-kommune. Vi er en oversiktlig kommune som kan komme tett på, og det gir muligheter til å være kreativ og fleksibel når det gjelder løsninger. Vi har god kapasitet i tjenesteapparatet og kanskje særlig i barnehager og skoler. Dette gjør det enklere med bosetting av familier, og barn og unge kan selv bidra på lek- og læringsarenaer der integrering skjer naturlig. Barnehager, skoler, lag og organisasjoner er de beste arenaer for integrering, og her ligger det mange gode muligheter. Vi har en god forutsetning i det breie og gode organisasjonslivet, og vi har en meget velfungerende frivilligsentral. Tilgang på boliger har vært en flaskehals så langt, men byggingen av leiligheter i Trondskogen samt tilbud om leie/kjøp har gjort at vi er omtrent à jour. Ny bosetting vil selvsagt kreve flere boliger og både leie, kjøp og bygging er aktuelle virkemidler. Det planlegges bygging på sentrumsnære tomter, og vi har ellers konkrete tilbud om kjøp. I dette arbeidet er det viktig at Husbankens rammer for tilskudd til bygging og kjøp av utleieboliger er tilstrekkelige. Rammen er fra Regjeringen foreslått økt, men det må påregnes at etterspørselen vil være stor fra mange kommuner. En utfordring for mange små-kommuner er at flyktningene etter to år i Introduksjonsordningen flytter til større kommuner. Et fortsatt godt lokalt integreringsarbeid vil øke muligheten for at flyktninger blir permanente rennbygger slik de selv ønsker det pr i dag. Etablering av et grunnskoletilbud for voksne og et godt samspill med lokalt næringsliv og NAV er viktig for at flest mulig flyktninger permanent kan etablere seg i Rennebu. Tiltross for de utfordringer vi må påregne mener rådmannen likevel at vi både som kommune og lokalsamfunn har gode forutsetninger for å bosette flere flyktninger. Vi bidrar til å hjelpe enkeltmennesker og familier over til en bedre livssituasjon, vi bidrar til at Norge kan ivareta internasjonale og nasjonale forpliktelser og i tillegg gir bosetting positive bidrag til vekst og utvikling av Rennebu-samfunnet. Melding om vedtak til: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Postboks 2438 Sluppen, 7005 TRONDHEIM Det Kongelige Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartem, Pb 8036 Dep, 0030 OSLO

8

9

10

11