INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE 1 av 56

Transkript

1 INNKALLING TIL UNIVERSITETSSTYREMØTE 1 av 56 Dato: Sted: Gabelshus hotell, Oslo Tid: Kl INNKALLING TIL MØTE I UNIVERSITETSSTYRET Saksnr. Sakstittel Tid Side 72/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste /2015 Godkjenning av protokoll fra Vedleggene legges kun på internett 74/2015 Godkjenning av protokoll fra epostmøte /2015 Referat fra IDF-møtet (deles ut i møtet) 76/2015 Orienteringssaker fra Styreleder Rektor 12 77/2015 Kunnskapsdepartementets etatsstyringsbrev /2015 Rapport om aksjeselskapene (unntatt off. offl. 13 jfr fvl. 13 (2)) 79/2015 Orientering om resultatene av arbeidsmiljøundersøkelsen ved NMBU 80/2015 Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi 37 81/2015 Opptak til studieåret 2015/ /2015 Referatsaker på papir: a) Referat fra styringsdialogene med rektor og fakultetsstyrelederne b) Oppdatert årsplan for 2015/2016 (deles ut i møtet) c) Brev fra Riksrevisjonen datert : Riksrevisjonens kontroll med forvaltning av statens interesser i Sem Gjestegård AS 2014 (unntatt off. offl. 5 (2) og rrlov 18(2)) Referatsaker på nett: d) Brev fra KD datert : Orientering om endring i mastergradsforskriften e) Brev fra KD datert : Revidert nasjonalbudsjett, kap. 260 post 50 - professorat ved ICR og Samisk høgskole f) Brev fra KD datert : Supplerende tildelingsbrev - revidert nasjonalbudsjett - kap. 260 post 50, professorat ved ICR og Samisk høgskole NMBU Universitetsstyret Møtedato

2 2 av 56 2 Saksnr. Sakstittel Tid Side 83/2015 Eventuelt g) Brev fra KD datert : Studiebarometeret nasjonal undersøkelse om studiekvalitet h) Brev fra KD datert : Internrevisjon i staten i) Brev fra KD datert : Urbygningen revidert oppdragsbrev ny kostnadsramme j) Brev fra KD datert : Invitasjon til høringskonferanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser k) Brev fra KD datert : Høring - revisjon av forskningsetikkloven l) Brev til KD datert : Høring Forslag til endring av universitets- og høyskoleloven og forslag til endring i egenbetalingsforskriften uttalelse fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) m) Brev til KD datert : Søknad om midler til realisering av siloer og redskapshus ved Senter for husdyrforsøk, NMBU n) Brev fra NOKUT datert : Revidering av erfaringsbasert mastergradstudium i eiendomsutvikling (90 studiepoeng) ved NMBU Oversending av veiledning til og mal for egenrapport o) Referat fra møte i Forskningsutvalget p) Referat fra møte i Studieutvalget Eventuelt forfall meldes Lise Gorseth på epost 18TUlise.gorseth@nmbu.no U18T eller tlf Siri B. Hatlen styreleder NMBU Universitetsstyret Møtedato

3 US-sak 73/2015 UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET 3 av 56 Dato: Sted: Styrerommet, Campus Ås Tid: Kl Tilstede: Siri B. Hatlen, Wenche Farstad (vara for Øystein Evensen), Camilla Kielland, Morten Sørlie, Jørgen Skeide, Ruth Haug, Trond Langseth, Marianne Harg, Jens Oddershede (unntatt 61, 64-69), Marit Engelsjord Negård (unntatt 61, 64-69), Alf Bjørseth (unntatt 66) Administrasjonen: Mari Sundli Tveit, Halvor Hektoen, Siri Margrethe Løksa, Birger Kruse Protokoll: Lise Gorseth 51/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste UVedtak: Universitetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. 52/2015 Godkjenning av protokoll fra UVedtak: Universitetsstyret godkjenner protokollen. 53/2015 Referat fra IDF-møtet UVedtak: Referat fra sentralt IDF-møte ble delt ut i møtet. Punktene fra referatet ble orientert om under hver enkelt sak. Referatet legges ved protokollen. 54/2015 Orienteringssaker fra Styreleder Ingen saker Rektor Utover den skriftlige redegjørelsen, nevnte rektor: Alf Bjørseth er tildelt Teknas Gullmedalje US gratulerer! Senter for Husdyrforsøk (SHF) har fått innvilget støtte fra Fondet for Forskningsavgift i Landbruket (FFL) med 2 millioner kroner i Det gjør det mulig å sikre budsjettbalanse. NMBU Universitetsstyret Møtedato

4 4 av /2015 Fremragende forskning og utdanning ved NMBU Universitetsstyret ber rektor på en egnet måte å holde styret orientert om framdrift og måloppnåelse på fremragende forskning og utdanning. Rektor tar med seg innspillene som framkom i møtet i det videre arbeidet. For budsjettkonsekvenser, vises det til US-sakene 58-60/2015. UVedtak: 1. Universitetsstyret gir sin tilslutning til ambisjonene og innretningen i satsingen på fremragende forskning og utdanning ved NMBU. 2. Styret understreker viktigheten av at tiltakene knyttes tettest mulig til fagmiljøene. 56/2015 NMBU i Horisont 2020 og ERA og forslag om nye tiltak for å øke deltakelsen. Presentasjon av et EU-prosjekt ved Professor Åsa Frostegård: NORA et ektefødt barn av NMBU Nitrogen Group» Styret takker professor Åsa Frostegård for en meget god presentasjon. Rektor tar med seg innspillene og erfaringene i det videre arbeidet med EUforskning. Universitetsstyret støtter rektors ambisjoner om å få opp antall søknader, men presiserer at det er minst like viktig at suksessraten øker. UVedtak: Universitetsstyret tar saken til orientering og ber om at arbeidet med EUforskning gis høy prioritet. 57/2015 Rapport for 1. tertial 2015 Universitetsstyret gav innspill til videre utvikling av tertialrapporteringen, spesielt: Gjennomgang av fargebruk og definisjoner ved avviksrapporteringen opp mot styringsparameterne. Er dette entydig og likt forstått? bidragsaktiviteter og oppdragsaktiviteter rapporteres hver for seg tidstyvarbeidet tas inn som særskilt rapporteringsområde UVedtak: Universitetsstyret tar Rapport for 1. tertial 2015 til etterretning. NMBU Universitetsstyret Møtedato

5 5 av /2015 Disponering av styrets satsingsmidler i 2015 Universitetsstyret konstaterer at budsjettet for 2015 er videreført og at denne saken ikke er en revidering av budsjettet for Sakstittelen ble derfor endret til Disponering av styrets satsingsmidler for UVedtak: Universitetsstyret setter av satsingsmidler til følgende tiltak: 2,650 mill. kroner til oppfølging av arbeidet for å fremme mer fremragende forskning og utdanning. 1,350 mill. kroner til etablering av bioraffineringslaboratorium Inntil 2,000 mill. kroner til rektors arbeid med effektivisering og fjerning av tidstyver for å sikre en mer bærekraftig økonomisk drift for NMBU fra 2016 og framover. 59/2015 Foreløpig budsjett NMBU 2016 UVedtak: Styret gir følgende innspill til det videre arbeidet med å legge frem et budsjett i balanse for 2016: a) Synliggjøre hvordan det kan omprioriteres og evt. frigjøres midler for økt handlingsrom b) Innarbeide avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttene i budsjettene, og unngå flate kutt. c) Vurdere ulike effektiviseringsløsninger for den administrative virksomhet (f.eks. på tvers mellom institutter, sentre, på fakultetsnivå og i universitetsadministrasjonen) d) Skjerme kjernevirksomheten (forskning og utdanning) 60/2015 Langtidsprognoser NMBU Det henvises til drøftingene under sak 59/2015. Saken utsettes. 61/2015 Opptaksrammer for studieåret 2015/16 Universitetsstyret øker Bachelorstudiet for Skogfag med 5 plasser utover rektors forslag (endelig opptaksramme for studieprogrammet blir 25 plasser). UVedtak: Universitetsstyret vedtar en opptaksramme for 2015/2016 på 1605 studenter. Fordelingen på studieprogram vedlegges protokollen. NMBU Universitetsstyret Møtedato

6 6 av /2015 Prosjekt Campus statusorientering. Prosjektstyreleder Olaf Melbø og prosjektsjef Trond Furuberg informerte styret om status for arbeidet med Prosjekt Campus. Styret minnet om tidligere vedtak knyttet til Campusutvikling, spesielt: minst 10% arealeffektivisering bærekraftig, langsiktig drift nye/moderne arealer, utstyr og infrastruktur skal i størst mulig komme hele NMBU til gode gjennom god utnyttelse Når det gjelder Urbygningen, ber Universitetsstyret rektor arbeide for å finne en løsning for å realisere en permanent trappeløsning mot nord. UVedtak: Tas til orientering. 63/2015 Orientering om arbeidsmiljøkartleggingen (ARK) gjennomført ved NMBU våren Saken presenteres i møtet. Saken utsettes. 64/2015 Kommuneplan for Ås kommune UVedtak: Universitetsstyret ber om at følgende vektlegges i NMBUs høringsuttalelse til kommuneplanen for Ås kommune : NMBU er positiv til hovedmålene for kommuneplanen NMBU ønsker at Ås skal utvikles til en inkluderende og mangfoldig universitetsby NMBU er glad for kommunens ambisjoner for innovasjon og næringsutvikling innen life sciences NMBU ber om at ambisjoner for studenter og studieliv markeres tydeligere NMBU ønsker ikke at dyrket jord omdisponeres til utbyggingsformål NMBU mener det er riktig å transformere og fortette allerede utbygde områder, og legge til rette for stasjons- og sentrumsnær utbygging med høy utnyttelse NMBU ønsker å være en aktiv samarbeidspartner i den videre utviklingen av Ås NMBU mener det bør være større fokus på trafikksikkerhet og kollektivtransport i kommuneplanen NMBU Universitetsstyret Møtedato

7 7 av /2015 Møtedatoer 2016 UVedtak: Universitetsstyret har i 2016 følgende møter: - Torsdag 21. januar (seminar) - Torsdag 10. mars - Torsdag 28. april - Torsdag 16. juni - Torsdag 8. september - Torsdag 20. oktober - Torsdag 24. november 66/2015 Program for styreseminar september Under seminaret ønsker styret bred deltakelse fra fakulteter og institutter. Styret vil når det er samlet 3-4. september, men ikke som en del av seminaret, sette av tid til en uformell og foreløpig diskusjon om prosessen rundt utarbeiding av nytt styringsreglement som et ledd i forberedelsen til et seminar om styringsreglementet i januar UVedtak: Styret godkjenner den innholdsmessige rammen for seminaret med de innspill som fremkom i møtet. Seminaret avholdes torsdag 3. September (hele dagen). 4. september avholdes styremøtet (fram til lunsj). 67/2015 Beste for oppgave NMBU 2014 (unntatt for innsyn til , off.lova 26, 2. ledd) UVedtak: Tilgjengelig fra /2015 Fullmaktssaker 1. halvår 2015 UVedtak: Universitetsstyret tar rektors avgjørelser på fullmakt til etterretning. 69/2015 Referatsaker: a) Brev fra Riksrevisjonen (RR) datert : Revisjon av regnskap og budsjettdisponering for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2014 (utsatt offentlighet, jfr. rrevl. 18(2)) b) Oppdatert årsplan for 2015 c) Brev fra KD datert : Svar på henvendelse vedrørende Vitenparken NMBU Universitetsstyret Møtedato

8 8 av 56 6 d) Brev fra KD datert : Informasjon om nytt klageorgan etter offentlighetsloven Felles klagenemnd e) Valgprotokoll: Studentrepresentanter i Universitetsstyret og Fakultetstyrene f) Referat fra Studieutvalget g) Referat fra Forskningsutvalget h) Brev fra alle instituttlederne ved NMBU til rektor datert i) Brev fra KD datert : Anmodning om bistand fra Regjeringsadvokaten j) Brev fra NOKUT datert Revidering av erfaringsbasert mastergradsstudium i eiendomsutvikling (90 studiepoeng UVedtak: Universitetsstyret tar sakene til orientering. 70/2015 Eventuelt Universitetsstyret startet dagen med omvisning på Ås Gård og Senter for Husdyrforsøk. NMBU Universitetsstyret Møtedato

9 US-sak 74/2015 UTKAST TIL PROTOKOLL FRA E-POST-MØTE I UNIVERSITETSSTYRET 9 av 56 Dato: Sted: E-post Styrets medlemmer: Siri B. Hatlen, Øystein Evensen, Camilla Kielland, Morten Sørlie, Jørgen Skeide, Ruth Haug, Trond Langseth, Marianne Harg, Jens Oddershede, Siri Bakøy, Alf Bjørseth Protokoll: Lise Gorseth Universitetsstyremøtet ble gjennomført som epostmøte. Epost ble sendt ut til styrets medlemmer Alle styrets medlemmer gav sine tilbakemeldinger innen fristen, /2015 NMBUs høringsuttalelse til endringer i UH-loven Vedtak: NMBUs høringssvar vedlegges i sin helhet i protokollen: NMBU vil innledningsvis beklage at det ikke har vært mulig på grunn av den korte høringsfristen å diskutere de foreslåtte endringene i universitets- og høgskoleloven i et ordinært styremøte. Saken er derfor kun behandlet via e- post av styret. a) Bestemmelsene om rektor, og prinsippet om at ansatt rektor og ekstern styreleder skal være hovedmodellen NMBU har i inneværende styreperiode ekstern styreleder og tilsatt rektor etter en forutgående nominasjon (av rektor og prorektor) og valg av rektor som senere ble formelt tilsatt av daværende Fellesstyre. I høringsskrivet fra KD står følgende: «Departementet viser eksempelvis til at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ved ansettelse av rektor holdt rådgivende valg mellom aktuelle kandidater. Styret valgte selv å ansatte den kandidaten som fikk flest stemmer, men sto fritt til også å vurdere andre kandidater.» Vi vil i denne sammenheng opplyse om at valget på rektor i 2013 ikke var rådgivende, men bindende for Fellesstyret, slik det fremgår av valgreglementet som var gjeldende for dette valget. Dette er gjengitt i Fellesstyrets vedtak som er vedlagt i sin helhet. Da det sittende styret foreløpig ikke har diskutert ledelses- og styringsmodell for NMBU, finner vi det vanskelig å uttale oss om de foreslåtte endringene i hovedmodell angående valgt eller ansatt rektor kun basert på en diskusjon foretatt på e-post i ferietiden. 6 av styrets 11 medlemmer har imidlertid ønsket at NMBU i sitt høringssvar støtter en hovedmodell med valgt rektor. NMBU Universitetsstyret Møtedato

10 10 av 56 2 b) Beslutning om valgt/ansatt rektor fattes med alminnelig flertall 6 av styrets 11 medlemmer har ønsket å gi uttrykk for at vedtak om valg eller ansettelse av rektor (med de konsekvenser det får for styringsmodell) skal fattes med 2/3 flertall. Resten av styret har ikke tatt stilling til endringen på dette punktet i UH-loven. c) Styresammensetning Ordlyden i forslaget til endringer i 9-3 (1) kan oppfattes dit hen at departementet skisserer et styre med 5 eksterne styremedlemmer inkludert ekstern styreleder, når man velger hovedmodellen med ansatt rektor og ekstern styreleder. Dette forholdet er ikke kommentert i departementets høringsutkast slik at det er vanskelig å lese premissene for denne endringen. I dag har NMBU 4 eksterne styremedlemmer inkludert ekstern styreleder. NMBU viser til gjeldende UH-lov hvor det i 9-3 heter: «Hvis rektor er ansatt ( ), erstattes rektor av ett medlem blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne styremedlemmene til å være styrets leder». Denne bestemmelsen har medført at NMBU i dag har 4 styremedlemmer blant ansatte i undervisningsog forskerstilling. Departementets høringsutkast synes å ville redusere antall styremedlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger fra 4 til 3, mens antall eksterne styremedlemmer øker fra 4 til 5. NMBU vil anbefale, uansett ledelsesmodell, at antallet eksterne styremedlemmer inklusive eventuelt styreleder settes til 4 (som i dag) og antallet styremedlemmer fra undervisnings- og forskerstillinger settes til 4 (som i dag). d) Numeriske eksterne varamedlemmer NMBU er tilfreds med at det nå foreslås gjeninnført ordningen med numeriske eksterne varamedlemmer. En slik ordning er en fordel for kontinuiteten i styrets arbeid, og NMBU har hatt problemer med å praktisere ordningen med personlige eksterne varamedlemmer til styret inneværende periode. e) Fastsetting av styrets godtgjørelse NMBU støtter bestemmelsen om at departementet skal fastsette styrets godtgjørelser. Vedlegg 1 til høringsuttalelsen fra NMBU: NMBU Universitetsstyret Møtedato

11 11 av 56 3 FELLESSTYRET FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE (NVH) OG UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) FRA PROTOKOLL 01/12 VEDTAK FS-06/12: 1. DnUs styre får fra 2018 en sammensetning som følger "normalmodellen" slik det fremgår av universitets- og høyskoleloven I overgangsperioden med todelt campus , har styret denne sammensetning: - Tre medlemmer fra gruppen fast vitenskapelige ansatte. Ett medlem velges av valgforsamling ved NVH og ett fra valgforsamling ved UMB. Det tredje medlemmet velges i felles valgforsamling. - To studenter som velges av en felles valgforsamling, en fra UMB og en fra NVH. - Ett medlem valgt blant de teknisk-administrativt ansatte, valgt av en felles valgforsamling for NVH og UMB. - Ett medlem valgt blant midlertidige vitenskapelige ansatte, valgt av en felles valgforsamling for NVH og UMB. - Fire eksterne medlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet etter forslag fra fellesstyret. 3. Det utarbeides et spesielt valgreglement for denne overgangsperioden som omhandler representasjonen for midlertidig vitenskapelige ansatte og tekniskadministrativt ansatte. Det er viktig at en av institusjonene ikke blir representert med begge medlemmene fra disse to gruppene. 4. For perioden foreslår sekretariatet følgende overgangsordning: - Rektor og prorektor velges. Til dette valget er det en felles valgforsamling. - Rektorkandidaten fra en institusjon må gå til valg i felleskap med en prorektorkandidat fra den andre institusjonen. Dermed sikrer man et lederteam hvor begge institusjoner er representert. - Valgt rektor og prorektor tilsettes av fellesstyret. - Fellesstyret foreslår eksterne styremedlemmer i overgangsperioden. Ett av disse blir styreleder. 5. DnUs fakulteter får egne styrer. Dekan ansettes av fellesstyret. Fellesstyret godkjenner valgreglementet for fakultetsstyrene. NMBU Universitetsstyret Møtedato

12 12 av 56 US 76/2015 REKTORS ORIENTERING TIL UNIVERSITETSSTYRET Saksansvarlig: Mari Sundli Tveit Saksbehandler(e): Lise Gorseth Arkiv nr: 15/00263 Fremragende Forskning og Utdanning Utrulling av satsingen Fremragende forskning og utdanning er i gang for alle konkrete tiltak beskrevet i styresak 55/2015. Rektors møter med instituttene om deres bidrag til satsingen avsluttes i løpet av Immatrikulering på Campus Ås 21. august Fredag 21. august ble 1100 nye studenter immatrikulert ved NMBU. Rundt 200 av disse er internasjonale studenter som er med på å gjøre NMBU til et av Norges mest internasjonale universitet. Immatrikuleringen ble også i år gjennomført i Aud Max på Campus Ås for alle nye studenter ved universitetet, også de studentene som vil ha sin hverdag på Campus Adamstuen (veterinær- og dyrepleierstudenter). Hver enkelt av de 1100 studentene fikk utdelt sine borgerbrev og ble ønsket personlig velkommen av rektor med håndtrykk og en hilsen i form av en rose fra instituttleder. Årsfest på Campus Ås 21. august NMBU arrangerte den 21. august årsfest for 40-, 50-, 60- og 70 årsjubilanter fra tidligere Norges Landbrukshøgskole. Det var 220 påmeldte som fikk en flott årsfest med faglige foredrag i Arabidopsis med påfølgende festmiddag på Samfunnet. Jubilanter fra tidligere Norges Veterinærhøgskole skal ha sin årsfest 1. september på Campus Adamstuen. NMBU best blant universitetene NMBU er best blant universitetene når det gjelder det å ha flest søkere per studieplass blant læresteder som har opptak gjennom samordna opptak. NMBU havnet på 6. plass over alle lærestedene i Norge med 3,32 førsteprioritetssøkere per studieplass. For mer informasjon, se oppslag i Ås avis: NMBU Universitetsstyret Møtedato

13 13 av 56 2 Resertifisering av NMBU Veterinærhøgskolen NMBU Veterinærhøgskolen er resertifisert som treningsinstitusjon for residenter i The European College of Animal Reproduction og European College of Porcine Health Management. Begge resertifiseringene ligger under The European Board of Veterinary Specialisation (EBVS) systemet. NMBU Veterinærhøgskolen leverer fremragende undervisning på internasjonalt nivå og rektor gratulerer med resertifiseringen. NMBUs nye miljøbrosjyre er klar NMBUs viktigste bidrag til bedre miljø er gjennom utdanning av kandidater, forskning og formidling. Samtidig vil vi gjennom driften belaste miljøet minst mulig, være klimanøytrale, skape positive miljøeffekter gjennom effektiv arealforvaltning minimere den totale miljøbelastningen fra innkjøp av varer og tjenester og ha miljøkompetente medarbeidere og ledere. Klikk på linkene for å komme til NMBUs miljøsider og miljøbrosjyre Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

14 14 av 56 US 77/2015 Kunnskapsdepartementets etatsstyringsbrev 2015 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 14/03322 Vedlegg: 1. Status- og oppfølgingsmatrise for Kunnskapsdepartementets tilbakemeldinger 2. Kunnskapsdepartementets brev : Etatsstyring 2015 Tilbakemelding til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forslag til vedtak: Kunnskapsdepartementets brev av om etatsstyring 2015 tas til etterretning. Rektor rapporterer om oppfølgingen av etatsstyringsbrevet i tertialrapportene Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

15 15 av 56 2 Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) organiserer sin etatsstyring gjennom etatsstyringsmøter hvert andre år (NMBU var på etatsstyringsmøte i 2014). Det året man ikke er invitert til etatsstyringsmøte (2015) gir KD institusjonene en skriftlig tilbakemelding basert på institusjonenes årsrapport, tilstandsrapporten for universitets- og høgskolesektoren og resultatrapporteringen til DBH. KDs tilbakemelding, datert , følger vedlagt. KD skriver: Departementet forventer at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Rektor vil innarbeide oppfølging av etatsstyringsbrevet i tertialrapportene. Vedlagt følger en matrise som kort redegjør for NMBUs status for oppfølgingspunktene i etatsstyringsbrevet. Det går fram av denne at flere av tiltakene allerede ligger inne i den etablerte rapporteringsstrukturen og følgelig er innarbeidet i et oppfølgingsregime. Første rapportering til styret vil skje i forbindelse med rapport for 2. tertial. NMBU Universitetsstyret Møtedato

16 US-sak 77/2015 Vedlegg 1 16 av 56 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning NMBU har iverksatt tiltak for å bedre gjennomføringen i utdanningene, noe som har gitt resultater. NMBU ligger fremdeles under gjennomsnittet for universitetene og en del under målet som institusjonen selv har satt og departementet forventer at institusjonen fortsetter arbeidet med å bedre gjennomføringen. Studiepoengsproduksjonen per student har gått litt ned de siste par årene og ligger under institusjonens egne mål. Departementet forventer at NMBU arbeider med å øke studiepoengsproduksjonen. NMBU har ikke oppfylt kandidatmåltallet for integrert 5-årig lærerutdanning og den manglende måloppnåelsen er heller ikke omtalt i rapporten. Departementet forventer at oppfyllelse av måltall er omtalt og vurdert i rapporten, inkludert eventuelle tiltak iverksatt for å øke oppfyllingsgraden. Departementet merker seg at NMBU har en utfordring i å styrke den internasjonale dimensjonen i utdanningen og at økning av utvekslingsstudenter er et satsingsområde i årene fremover. I denne sammenheng er det viktig at universitetet arbeider aktivt for å utnytte mulighetene i Erasmus+ enda bedre. Departementet merker seg at NMBU er bevisst utfordringen som ligger i at institusjonen har mange små programmer, og at det er en målsetning at antallet programmer reduseres. Departementet oppfordrer NMBU til å utnytte det potensialet for tverrfaglighet som kan følge av den gjennomførte fusjonen. NMBUs status/oppfølging overfor styret NMBUs mål for 2015 er at 50% fullfører på normert tid både for bachelor og master. Tallene for 2014 var hhv 34% og 40%. Snittet for universitetene i 2014 var bachelor 35% og master 41%. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. I 2014 var studiepoengproduksjonen 43 studiepoeng pr student. I 2015 er målet 45 studiepoeng. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Kandidatmåltallet satt av KD var 20 for Det oppnådde tallet ble 9. Da dette området, som påpekt av KD, ikke var tatt inn i årsrapporten, følger en egen redegjørelse fra IMT om lektorutdanningen i realfag etter denne matrisen. I 2015 er det økt deltakelse i flere av programmene innenfor Erasmus+. Dette gjelder både i form av økt studentmobilitet og inngåelse av flere nye strategiske partnerskap. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Dette er under arbeid og vil komme til styret i november når sak legges fram om studieprogramporteføljen for 2016/17. Dette er fra før definert som et område styret ønsker særskilt oppmerksomhet på i tertialrapportene. Inngår bla i punktet over om studieprogramporteføljen. 1

17 17 av 56 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Regjeringen har besluttet at Norge skal delta fullt ut i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont KD forventer at alle institusjonene er godt i gang med arbeidet med å mobilisere til Horisont 2020 og at de utvikler strategier for hvordan de best kan utnytte mulighetene som ligger i rammeprogrammet. Departementet ser at NMBU arbeider systematisk med å få opp aktiviteten, men at suksessraten ligge vesentlig lavere enn ambisjonsnivået. Både tematisk og faglig ligger det godt til rette for at flere av de beste miljøene på NMBU kan øke sine EU-inntekter framover. Godt samarbeid mellom fagmiljøene på campusinstitusjonene vil være viktig for å lykkes. Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling NMBU legger stor vekt på samarbeid med samfunns- og næringsliv, men utviklingen for oppdragsvirksomheten er ikke tilfredsstillende. Departementet merker seg at NMBU skal utarbeide en plan for å øke BOA-inntekter, og imøteser bedre resultater på dette området. Det fremstår uklart ut ifra årsrapporten hvorvidt Råd for samarbeid med næringslivet (RSA) har vært operativt i Departementet forventer at RSA er aktivt i 2015, slik årsrapporten forespeiler. Sektormål 3 God tilgang til utdanning NMBU er det eneste av universitetene som ikke har studenter på fleksibel utdanning. Det er derfor svært positivt at institusjonen etablerer et læringssenter for å stimulere til fleksibel læring og nettundervisning, søker midler fra Norgesuniversitetet, samhandler med ecampusprogrammet og tilbyr en nyutviklet MOOC i statistikk. NMBUs status/oppfølging overfor styret Det vises til egen drøfting i styret i juni 2015 om nye tiltak for å øke deltakelsen i Horisont 2020 og ERA (sak 56/2015). Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Det er satt ned et utvalg med mandat å gjennomgå BOA-inntektene og komme med forslag til tiltak for å øke disse, samt å bedre økonomien i BOA-prosjektene. Utvalget vil komme med sine anbefalinger i høst. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. RSA vil ha sitt første møte i høst. Læringssenteret er styrket gjennom satsningen på fremragende forskning og utdanning. I tillegg er det satt av midler fra styret til å stimulere fagmiljøer til å søke om Senter for fremragende utdanning (SFU). 2

18 18 av 56 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Departementet imøteser utviklingen og forventer at institusjonen vil utnytte mulighetene som ligger i teknologien til utvikling av flere fleksible utdanningstilbud, særlig innenfor de områdene der institusjonen har en nasjonalt rolle og internasjonal spisskompetanse. Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Det er viktig at styret fortsetter å ha stor oppmerksomhet om NMBUs medvirkning inn mot Statsbyggs prosjekter med Samlokaliseringsprosjektet, nytt Senter for husdyrforsøk og rehabiliteringen av Urbygningen og at NMBU ser den nye bygningsmassen i sammenheng med eksisterende bygningsmasse. Departementet merker seg at ny handlingsplan for likestilling er underveis. Dette er positivt, og departementet forventer at handlingsplanen vil bidra til at andelen kvinner ved NMBU øker, særlig i professorstillinger. Øvrige tilbakemeldinger Departementet merker seg at NMBU har tatt grep for å redusere midlertidighet, og oppfordrer til fortsatt fokus på å redusere midlertidige tilsettinger. Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har NMBUs status/oppfølging overfor styret Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Læringsmiljøutvalget har vedtatt plan for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter. Det utarbeides en 2-årig tiltaksplan i tilknytning til planen. Gjeldende handlingsplan er for Rapportering fra prosjektstyret for Prosjekt Campus på hvert styremøte. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Likestillingskomiteen arbeider med sluttføring av ny handlingsplan. Handlingsplanen vil foreligge i løpet av 2. halvår. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. Er fra før innarbeidet i gjeldende tertialrapporteringsstruktur. NMBU forventer å ha 12 lærlinger ved utgangen av 2015 mot 11 i

19 19 av 56 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til 2014 innen utgangen av NMBU hadde flere lærlinger i forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober Departementet forventer at NMBU fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger i oktober NMBUs status/oppfølging overfor styret 4

20 20 av 56 Notat vedrørende kandidatmåltall for Lektor i Realfag Lærerutdanningen ved NMBU drives av Seksjon for Læring og Lærerutdanning (SLL) ved IMT. SLL tilbyr 5-årig Lektor i Realfag (LUR), og ett-årig praktisk pedagogisk utdanning (PPU), heltid eller deltid over to år. Tabellen under viser antall fullførte kandidater ved SLL i 4-årsperioden Studieprogram LUR PPU-deltid PPU-heltid Opptak på LUR i 2015 var 22 studenter, hvorav 19 studenter møtte. Det er i dag totalt 99 aktive studenter på LUR, og det kan forventes en økning opp mot 15 til 20 uteksaminerte kandidater pr år fremover. Lektorer i realfag er svært attraktive kandidater for skoleverket. Studietilbudet Lektor i realfag benytter en rekke emner fra studieretninger i realfag og fra PPU og drives dermed forholdsvis kostnadseffektivt. LUR-studenter tar emnegrupper utenfor SLL i all hovedsak i realfagene biologi ved IPV, kjemi ved IKBM, og fysikk og matematikk ved IMT. For å styrke det faglige tilbudet ved LUR arbeides det ved øvrige IMT med å tilby en emnegruppe i informatikk. Foreningen «Lær kidsa koding» har satt behovet for programmeringsferdigheter på skolekartet, og det forventes at Norge følger England og Finland og får programmering som del av pensum i grunnskolen. Kunnskapsminister Røe Isaksen har nylig lansert en prøveordning med programmering som fag for 20 skoler i Norge. Lektorutdanning med informatikkdidaktikk bør derfor bli et svært attraktivt studietilbud for fremtidens lærerstudenter. SLL arbeider aktivt med eksternt samarbeid. Det arbeides for å etablere samarbeid med universitetsskoler ved NMBU for å utvikle lærerutdanningen. Etablering av universitetsskoler gjøre at NMBU får et tettere samarbeid med mottakere av egne kandidater (lærere) og et tettere samarbeid om utvikling av våre fremtidige studenter (elever). Fra 2017 skal grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold tilbys som mastergradsstudium. Et eventuelt samarbeid med HiØ vil innebære bruk av NMBUs spisskompetanse til en styrking av regionens utdanning av realfags- og matematikklærere til alle trinn i skolen, trinn. Markedsføringen av LUR og spesielt LURs høyere årstrinn må prioriteres meget høyt ved NMBU for å øke studenttallet. IMT tilrettelegger ellers for SLL ved nylig å ansette en ny studieveileder, og å innvilge en rekke forskningsterminer for å heve ansattes akademiske kompetanse. Det kan vurderes om LUR bør utvides til en lektorutdanning med andre fagområder enn realfag, og inkludere studieretninger fra andre fagområder ved NMBU som naturbruk (IHA, INA, IPV) og økonomi (HH). Det har vært igangsatt en prøveordning med lektorutdanning i naturbruk (husdyrfag, naturforvaltning osv.), som har gitt viktige erfaringer å bygge på. Ansatte ved SLL har kompetanse på feltet «Utdanning for bærekraftig utvikling», som inkluderer en rekke av NMBUs fag. Ved en utvidelse av lektorutdanningens fagområder kan det være aktuelt å diskutere om lærerutdanningens organisatoriske plassering ved NMBU er hensiktsmessig

21 21 av 56 C.R. Denby Instituttleder, IMT 6

22 US-sak 77/2015 Vedlegg 2 22 av 56 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Deres ref Vår ref Dato 15/ Etatsstyring 2015 Tilbakemelding til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vi viser til tildelingsbrevet for 2015, kap. 5.3 om styringsdialogen. På bakgrunn av Årsrapport ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 og resultatrapporteringen til DBH, har departementet gjort en vurdering av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Vedlagt følger tilbakemelding til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet fra departementet. Departementet forventer at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet setter i verk nødvendige tiltak for å følge opp tilbakemeldingen. Departementet vil informere om hvilke institusjoner det skal være etatsstyringsmøte med i 2016 i tildelingsbrevet for Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) avdelingsdirektør Kasper Aunan førstekonsulent Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Kasper Aunan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

23 23 av 56 Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning NMBUs overordnede visjon er "Kunnskap for livet". Universitetet skal sikre fremtidens livsgrunnlag gjennom fremragende forskning, utdanning, formidling og innovasjon. NMBU ønsker en profil som universitet for klima, miljø, helse og fornybar energi og bærekraftig utvikling, med fokus både på fremragende utdanning og forskning. NMBU har utarbeidet en målstruktur som viser en tydelig profil. Det er positivt at universitetet setter seg tydelige mål og har høye ambisjoner. Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt frem 21. mai Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for lav. NMBU har iverksatt tiltak for å bedre gjennomføringen i utdanningene, noe som har gitt resultater. NMBU ligger fremdeles under gjennomsnittet for universitetene og en del under målet som institusjonen selv har satt og departementet forventer at institusjonen fortsetter arbeidet med å bedre gjennomføringen. NMBUs studier er populære og det er 2,8 kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass som lyses ut gjennom Samordna opptak. Studiepoengsproduksjonen per student har gått litt ned de siste par årene og ligger under institusjonens egne mål. Departementet forventer at NMBU arbeider med å øke studiepoengsproduksjonen. NMBU har ikke oppfylt kandidatmåltallet for integrert 5-årig lærerutdanning og den manglende måloppnåelsen er heller ikke omtalt i rapporten. Departementet forventer at oppfyllelse av måltall er omtalt og vurdert i rapporten, inkludert eventuelle tiltak iverksatt for å øke oppfyllingsgraden. Det ble 26. januar 2015 fastsatt endring i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) som innebærer at søkere til grunnskolelærer- og lektorutdanning må ha karakteren 4 i fellesfaget i matematikk fra neste år (høsten 2016). Kravet gjelder ikke for søkere som kan dokumentere programfag i matematikk med minimum 140 timer. For å motvirke for rekrutteringssvikt arbeider departementet med å organisere forkurs i matematikk i forkant av studiestart. Slikt kurs vil bli tilbudt søkere som har karakteren 3 i matematikk. Departementet merker seg at NMBU har en utfordring i å styrke den internasjonale dimensjonen i utdanningen og at økning av utvekslingsstudenter er et satsingsområde i årene fremover. I denne sammenheng er det viktig at universitetet arbeider aktivt for å utnytte mulighetene i Erasmus+ enda bedre. 1

24 24 av 56 Departementet merker seg at NMBU er bevisst utfordringen som ligger i at institusjonen har mange små programmer, og at det er en målsetning at antallet programmer reduseres. Departementet oppfordrer NMBU til å utnytte det potensialet for tverrfaglighet som kan følge av den gjennomførte fusjonen. NMBU har høye mål for forskningen, og disse følges opp med realistiske risikovurderinger og gode tiltak. Universitetet vil øke publiseringen til samme nivå som de beste universitetene i Norge. Utviklingen har vært god de senere årene, men nivået i 2014 er omtrent som i Andelen på nivå 2 er tilfredsstillende, og andelen artikler publisert sammen med forskere fra andre land viser at forskere ved NMBU inngår i internasjonalt forskningssamarbeid. I årsrapporten framgår det også at artikler fra NMBU siteres oftere enn gjennomsnittlig. NMBU har i mange år hatt god uttelling i Forskningsrådet, og har styrket seg ytterligere. Forskere ved institusjonen utnytter både programmer og FriPro godt, og resultatene viser at forskningen holder god kvalitet og er relevant. Regjeringen har besluttet at Norge skal delta fullt ut i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont KD forventer at alle institusjonene er godt i gang med arbeidet med å mobilisere til Horisont 2020 og at de utvikler strategier for hvordan de best kan utnytte mulighetene som ligger i rammeprogrammet. Departementet ser at NMBU arbeider systematisk med å få opp aktiviteten, men at suksessraten ligge vesentlig lavere enn ambisjonsnivået. Både tematisk og faglig ligger det godt til rette for at flere av de beste miljøene på NMBU kan øke sine EU-inntekter framover. Godt samarbeid mellom fagmiljøene på campusinstitusjonene vil være viktig for å lykkes. Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling NMBU legger stor vekt på samarbeid med samfunns- og næringsliv, men utviklingen for oppdragsvirksomheten er ikke tilfredsstillende. Departementet merker seg at NMBU skal utarbeide en plan for å øke BOA-inntekter, og imøteser bedre resultater på dette området. Resultatene for kommersialiseringsarbeidet er bedret, selv om NMBU ikke har nådd de målene som ble satt for Arbeidet med en innovasjonsstrategi og felles regelverk for IPR og kommersialisering har vært prioritert og strategien ble vedtatt i Strategien skal blant annet bidra til å utvikle Campussamarbeidet. Det fremstår uklart ut ifra årsrapporten hvorvidt Råd for samarbeid med næringslivet (RSA) har vært operativt i Departementet forventer at RSA er aktivt i 2015, slik årsrapporten forespeiler. 2

25 25 av 56 Sektormål 3 God tilgang til utdanning Livslang læring er viktig for å legge til rette for fornying, tverrfaglighet og innovasjon i samfunns- og arbeidsliv. Utdanningstilbudet skal legge til rette for tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. NMBU er det eneste av universitetene som ikke har studenter på fleksibel utdanning. Det er derfor svært positivt at institusjonen etablerer et læringssenter for å stimulere til fleksibel læring og nettundervisning, søker midler fra Norgesuniversitetet, samhandler med ecampusprogrammet og tilbyr en nyutviklet MOOC i statistikk. Departementet imøteser utviklingen og forventer at institusjonen vil utnytte mulighetene som ligger i teknologien til utvikling av flere fleksible utdanningstilbud, særlig innenfor de områdene der institusjonen har en nasjonalt rolle og internasjonal spisskompetanse. Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Departementet er fornøyd med styrets oppmerksomhet på risikovurderinger og fremtidens utfordringer presentert i årsrapporten. Det er viktig at styret fortsetter å ha stor oppmerksomhet om NMBUs medvirkning inn mot Statsbyggs prosjekter med Samlokaliseringsprosjektet, nytt Senter for husdyrforsøk og rehabiliteringen av Urbygningen og at NMBU ser den nye bygningsmassen i sammenheng med eksisterende bygningsmasse. Kunnskapsdepartementet merker seg at NMBU har startet "Prosjekt Campus" for å utarbeide en helhetlig plan for samlet areal på Campus Ås, både for vedlikehold og utvikling av bygningsmassen. Dette er positivt, og det forventes at dette vil legge grunnlaget både for den langsiktige vedlikeholdsplanen og utviklingen av universitetscampusen ved NMBU. Departementet merker seg at ny handlingsplan for likestilling er underveis. Dette er positivt, og departementet forventer at handlingsplanen vil bidra til at andelen kvinner ved NMBU øker, særlig i professorstillinger. Det er positivt at NMBU har fokus på klimavennlige tiltak. I Meld. St. 18 ( ) beskriver regjeringen ambisjoner for utvikling av universitets- og høyskolesektoren i Norge. For å nå målene, ser regjeringen behov for større og mer solide fagmiljøer. I stortingsmeldingen beskrives det mulige sammenslåinger slik at universitets- og høyskolesektoren får færre, men mer solide institusjoner. Slik kan styrene for institusjonene disponere de samlede ressursene og utvikle utdanning og forskning av høyere kvalitet. I 3

26 26 av 56 stortingsmeldingen viser regjeringen til at departementet fremover også vil ha kontakt med andre institusjoner for å avklare deres plass og rolle i den framtidige universitets- og høyskolesektoren. Departementet vil komme tilbake til dette. Øvrige tilbakemeldinger Departementet merker seg at NMBU har tatt grep for å redusere midlertidighet, og oppfordrer til fortsatt fokus på å redusere midlertidige tilsettinger. Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i forhold til 2014 innen utgangen av NMBU hadde flere lærlinger i forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober Departementet forventer at NMBU fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger i oktober

27 27 av 56 US 79/2015 ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Birger Kruse Saksbehandler: Torborg Storaas Arkiv nr: 15/02606 Vedlegg: 1. Resultat; NMBU 2. Resultat: MiljøTek 3. Resultat; SamVit 4. Resultat; VetBio 5. Resultat; Universitetsadministrasjonen Forslag til vedtak: Styret tar sak om prosessen og resultatene av arbeidsmiljøkartleggingen ved NMBU til orientering. Styret gis oppfølgende informasjon når prioriterte tiltak for enhetene foreligger Mari Sundli Tveit rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

28 28 av 56 2 Innledning Våren 2015 ble det gjennomført en arbeidsmiljøkartlegging ved hele NMBU. Saken her presenteres som en redegjørelse for de mål man har satt for prosjektet, kort omtale av hvordan undersøkelsen har blitt gjennomført, resultatene man har fått på selve kartleggingsskjemaet og hvordan oppfølgingen nå gjøres ute i organisasjonen. Avslutningsvis skisseres en evalueringsprosess. Formålet med saken er å gi styret informasjon om prosessen knyttet til kartleggingen og de resultater som på nåværende tidspunkt foreligger, samt hvordan den videre oppfølgingen er planlagt. Videre oppfølging gjøres i linjen fra rektor/dekaner og direktører. Forankring i NMBUs målstruktur og strategier Arbeidsgiver har iht. arbeidsmiljølovens 3-1 og tilhørende forskrift, plikt til å drive et systematisk HMS-arbeid gjennom bl.a. kartlegginger i virksomheten, og på denne bakgrunn utarbeide planer og iverksette tiltak knyttet til arbeidsmiljøet. NMBUs virksomhetsmål 9 er formulert som følger: «NMBU har integrasjon av fagmiljøer og teknisk-administrative støttefunksjoner i en felles effektiv organisasjon som gir ansatte og studenter klar tilhørighet og stolthet til det nye universitetet». Virksomhetsmålet tydeliggjør ambisjonen om en samkjørt og velfungerende fusjonert organisasjon, med felles campustiltak og oppmerksomhet omkring de tiltak og forhold som skaper helhet i organisasjonen. Som et tiltak knyttet til arbeidet med dette virksomhetsmålet for 2015, ble det vedtatt å gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging. Det er satt 4 egne mål for arbeidsmiljøkartleggingen: Gi organisasjonen tilbakemelding på hvordan de ansatte på NMBU opplever sin arbeidsmiljøhverdag Fremskaffe et verktøy for forbedringsarbeidet i organisasjonen Konkretisere grunnlag for fremtidige strategiske satsinger og organisasjonsutviklingstiltak Gi ansatte og ledere et felles rom for diskusjoner om arbeidsmiljøet. Redegjørelse for saken Undersøkelsesopplegget Undersøkelsesopplegget som ble valgt, har fått navnet ARK og er utviklet spesielt for universitets- og høyskolesektoren. Opplegget benyttes nå av alle universitetene (bortsett fra Stavanger) og mange av høyskolene, og administreres av samfunnsfagmiljøet på NTNU. Benchmarking med sektoren ble vurdert som en stor fordel ved dette undersøkelsesopplegget. Ved NMBU har gjennomføringen bl.a. bestått i: Ressursgruppe med ansatte fra POA og Kommunikasjonsavdelingen i tillegg til HVO og ass. HVO har drevet prosessen. Informasjon og forankring i ledergrupper NMBU Universitetsstyret Møtedato

29 29 av 56 3 Informasjon og forankring i AMU, hos alle lokale verneombud samt tjenestemannsorganisasjonene Informasjon på intranett i forkant og under responsperioden. Spørreskjema ble sendt ut til alle ansatte uavhengig av stillingsstørrelse. Kartleggingsskjema med 125 spørsmål, som utgjør 28 indikatorer. Sendt ut til alle ansatte 3. mars, var åpen i 3 ½ uke. For NMBU oppnådde vi en svarprosent på 57 %. Dette er dessverre noe lavere enn gjennomsnittet for sektoren, som er på 67 %. I etterkant er resultatene for hver enhet gjennomgått med leder og verneombud i hver enhet, deretter for alle ansatte. Det er en forutsetning i hele opplegget knyttet til ARK at det føres lokale diskusjoner om tolkning av resultatene og hva disse betyr for de ansatte i nettopp denne enheten. Denne diskusjonen skal lede frem til konkretisering og prioritering av: 3 fokusområder som er positive og ønskes bevart 3 fokusområder som ikke er tilfredsstillende og som man ønsker å forbedre Enhetsleder er ansvarlig for gjennomføring av denne prosessen, og ressursgruppen bistår ved behov. Resultatpresentasjoner Overordnede resultater har blitt presentert i ulike ledergrupper, for AMU og tjenestemannsorganisasjonene. Enhetsresultatene er sendt ut til de hovedtillitsvalgte. Det er viktig å merke seg at tiltaksutviklingen skal skje på enhetsnivå. Oppfølging av dette fremgår i kulepunktene under avsnittet «oppfølging» på neste side. Enhetsledere har fått frist til 1. oktober med å legge til rette for og gjennomføre diskusjoner på enhetene, og gjennom en slik prosess sørge for at det utarbeides og prioriteres tiltak slik som beskrevet over. Når resultatene presenteres, vil den enkelte enhet bli sammenlignet med nivået over, dvs. hele NMBU med sektoren for øvrig og hvert av fakultetene med sektoren for øvrig og hele NMBU. Det gis ikke en sammenstilling av enheter på samme nivå. Dette er for å understøtte betydningen av at de enkelte enhetene/miljøene selv skal bearbeide og tolke hva resultatene betyr nettopp for dem, ikke være opptatt av sammenligninger med andre enheter. Overordnet sammenfaller resultatene for NMBU i svært stor grad med sektoren for øvrig. Dette er et resultat som ledelsen tolker positivt og er glad for, ikke minst sett i lys av nettopp fusjonsprosessen. Når man så ser på resultatene på enheter lenger ute i organisasjonen, hvor tallmaterialet er mindre og et enkelt svar får større utslag, blir det bekreftet at man også ved NMBU har både institutter og enheter med utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet. Det vises her til sakens vedlegg 1-5, samt resultatpresentasjonen som gis i møtet. For lesing av resultatene: Skalaen i resultatpresentasjonene går fra 1 til 5, hvor alle spørsmål og indikatorer normativt er satt opp slik at 1 er dårligst og 5 er best. Enhetens score er basert på et NMBU Universitetsstyret Møtedato

30 30 av 56 4 gjennomsnitt. Alle spørsmålene er lagt inn i 28 indikatorer, nummerert fra 1 28, hvor 1-6 omhandler forhold på det individuelle plan, 7-10 sosialt og samhandling i avdelingen, oppfattelse av organisatoriske strukturer, omhandler jobbkrav og oppfattelse av ressurser som stilles til rådighet. Oppfølging Etter at fokusområder er utarbeidet, skal enhetsleder, sammen med lokalt verneombud, melde tilbake de bevaringsområder og forbedringsområder som er diskutert, utarbeidet og prioritert av de ansatte. Enhetsleder har selv ansvar for å gi disse prioriterte områdene tilstrekkelig fokus i tiden fremover, slik at de ansatte faktisk opplever en ønsket endring/positiv utvikling i sitt arbeidsmiljø. Enhetsleder er ansvarlig for å søke bistand hos egen leder, ressursgruppen, POA generelt eller hos bedriftshelsetjenesten ved behov. Ressursgruppen følger særskilt opp enheter med mest utfordringer. Leder på nivået over er ansvarlig for å følge opp «sine» enhetsleder i arbeidet med implementering av forbedringstiltakene. Ressursgruppen samler inn tiltak fra alle enhetene, sammenstiller disse og fremsetter forslag til organisasjonsovergripende tiltak. Etter at diskusjoner har vært ført ute i organisasjonen og tilbakemelding pr. 1. oktober gitt, vil ledergruppene, AMU og tjenestemannsorganisasjonene diskutere oppfølgingstiltak. Ledelsen vil få forelagt sak med forslag til organisasjonsovergripende tiltak. Ressursgruppen er ansvarlig for å utarbeide implementeringsplan for organisasjonsovergripende tiltak. Kr ,- er satt av til oppfølging ute på enhetene. Disse pengene fordeles på bakgrunn av en tiltaksbeskrivelse. Evaluering av prosjektet Evaluering av arbeidsmiljøkartleggingen 2015 vil inneholde to aspekter; 1) Selve undersøkelsesopplegget med tilhørende prosesser og ressursbruk 2) Effekten av tiltakene som er utarbeidet både på enhetene og for organisasjonen totalt. Enhetene blir i tilbakemeldingsskjemaet bedt om å svare på hvordan man på enheten har opplevd undersøkelsesopplegget. Dette, sammen med de erfaringene og tilbakemeldingene ressursgruppen har fått, vil danne grunnlaget for evaluering som nevnt i pkt. 1) over. Tjenestemannsapparatet, arbeidsmiljøutvalget og vernelinjen vil også involveres her. Det er viktig at ansatte opplever at det skjer endringer etter gjennomføring av et slikt omfattende prosjekt. Enhetsledere oppfordres derfor til tydelighet og presisering av sammenhenger ved implementering av tiltak. Evaluering på pkt. 2) må organiseres som eget prosjekt. NMBU Universitetsstyret Møtedato

31 31 av 56 5 På nåværende tidspunkt er det for tidlig å ta stilling til prosjektets måloppnåelse. Forslag til vedtak: Styret tar sak om prosessen og resultatene av arbeidsmiljøkartleggingen ved NMBU til orientering. Styret gis oppfølgende informasjon når prioriterte tiltak for enhetene foreligger. NMBU Universitetsstyret Møtedato

32 Oppsummering: 1: Autonomi 2: Selvstendighet 3: Myndiggjørende ledelse 4: Anerkjennelse 5: Støtte nærmeste leder 6: Krav til kompetanseutvikling 7: Samarbeid kolleger 8: Fellesskap kolleger 9: Romslighet/sosialt ansvar 10: Sosialt klima 11: Målklarhet 12: Forbedringskultur 13: Støtte forskn./undervisn. 14: Rettferdig nærmeste leder 15: Ledelse/tillit, egen enhet 16: Ledelse/pålitelighet, egen enh. 17: Led/pålitelighet, overl enh. 18: Fravær illegitime arb.oppg. 19: Fravær dysfunksjonell støtte 20: Fravær personkonflikter 21: Fravær rollekonflikter 22: Fravær tidspress 23: Mening i jobben 24: Jobbengasjement 25: Arbeid - hjem fasilitering 26: Fravær arbeid-hjem konflikt 27: Tilknytning 28: Fravær arbeidsavhengighet ,5 4 3,5 3 2,5 2 1, Vedlegg 1; resultat NMBU 32 av U&H NMBU

33 Oppsummering: 1: Autonomi 2: Selvstendighet 3: Myndiggjørende ledelse 4: Anerkjennelse 5: Støtte nærmeste leder 6: Krav til kompetanseutvikling 7: Samarbeid kolleger 8: Fellesskap kolleger 9: Romslighet/sosialt ansvar 10: Sosialt klima 11: Målklarhet 12: Forbedringskultur 13: Støtte forskn./undervisn. 14: Rettferdig nærmeste leder 15: Ledelse/tillit, egen enhet 16: Ledelse/pålitelighet, egen enh. 17: Led/pålitelighet, overl enh. 18: Fravær illegitime arb.oppg. 19: Fravær dysfunksjonell støtte 20: Fravær personkonflikter 21: Fravær rollekonflikter 22: Fravær tidspress 23: Mening i jobben 24: Jobbengasjement 25: Arbeid - hjem fasilitering 26: Fravær arbeid-hjem konflikt 27: Tilknytning 28: Fravær arbeidsavhengighet ,5 4 3,5 3 2,5 2 1, Vedlegg 2; resultat MiljøTek 2 33 av U&H NMBU MiljøTek

34 Oppsummering: 1: Autonomi 2: Selvstendighet 3: Myndiggjørende ledelse 4: Anerkjennelse 5: Støtte nærmeste leder 6: Krav til kompetanseutvikling 7: Samarbeid kolleger 8: Fellesskap kolleger 9: Romslighet/sosialt ansvar 10: Sosialt klima 11: Målklarhet 12: Forbedringskultur 13: Støtte forskn./undervisn. 14: Rettferdig nærmeste leder 15: Ledelse/tillit, egen enhet 16: Ledelse/pålitelighet, egen enh. 17: Led/pålitelighet, overl enh. 18: Fravær illegitime arb.oppg. 19: Fravær dysfunksjonell støtte 20: Fravær personkonflikter 21: Fravær rollekonflikter 22: Fravær tidspress 23: Mening i jobben 24: Jobbengasjement 25: Arbeid - hjem fasilitering 26: Fravær arbeid-hjem konflikt 27: Tilknytning 28: Fravær arbeidsavhengighet ,5 4 3,5 3 2,5 2 1, Vedlegg 3; resultat SamVit 2 34 av U&H NMBU SamVit

35 Oppsummering: 1: Autonomi 2: Selvstendighet 3: Myndiggjørende ledelse 4: Anerkjennelse 5: Støtte nærmeste leder 6: Krav til kompetanseutvikling 7: Samarbeid kolleger 8: Fellesskap kolleger 9: Romslighet/sosialt ansvar 10: Sosialt klima 11: Målklarhet 12: Forbedringskultur 13: Støtte forskn./undervisn. 14: Rettferdig nærmeste leder 15: Ledelse/tillit, egen enhet 16: Ledelse/pålitelighet, egen enh. 17: Led/pålitelighet, overl enh. 18: Fravær illegitime arb.oppg. 19: Fravær dysfunksjonell støtte 20: Fravær personkonflikter 21: Fravær rollekonflikter 22: Fravær tidspress 23: Mening i jobben 24: Jobbengasjement 25: Arbeid - hjem fasilitering 26: Fravær arbeid-hjem konflikt 27: Tilknytning 28: Fravær arbeidsavhengighet ,5 4 3,5 3 2,5 2 1, Vedlegg 4; resultat VetBio 2 35 av U&H NMBU VetBio

36 Oppsummering: 1: Autonomi 2: Selvstendighet 3: Myndiggjørende ledelse 4: Anerkjennelse 5: Støtte nærmeste leder 6: Krav til kompetanseutvikling 7: Samarbeid kolleger 8: Fellesskap kolleger 9: Romslighet/sosialt ansvar 10: Sosialt klima 11: Målklarhet 12: Forbedringskultur 13: Støtte forskn./undervisn. 14: Rettferdig nærmeste leder 15: Ledelse/tillit, egen enhet 16: Ledelse/pålitelighet, egen enh. 17: Led/pålitelighet, overl enh. 18: Fravær illegitime arb.oppg. 19: Fravær dysfunksjonell støtte 20: Fravær personkonflikter 21: Fravær rollekonflikter 22: Fravær tidspress 23: Mening i jobben 24: Jobbengasjement 25: Arbeid - hjem fasilitering 26: Fravær arbeid-hjem konflikt 27: Tilknytning 28: Fravær arbeidsavhengighet ,5 4 3,5 3 2,5 2 1, Vedlegg 5; resultat 2 Universitetsadministrasjonen 36 av U&H NMBU UnivAdm

37 37 av 56 US 80/2015 Fordeling av 10 nye studieplasser til realfag og teknologi Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør, administrasjonsdirektør Saksbehandler(e): Jan Aldal, Ole-Jørgen Torp Arkiv nr: 15/ Vedlegg 1: Supplerende tildelingsbrev revidert nasjonalbudsjett, kap. 260 post 50 og 70, nye studieplasser i 2015 Forslag til vedtak: 1. Fra høst 2015 fordeles 10 nye studieplasser i realfag og teknologi til Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). 2. Styret vedtar følgende fordeling av budsjettmidlene: Årlig økning i basistildeling (1000 kroner) Program Antall plasser Kategori plassering Kategorisats (1000 kroner) Akk. økning 10 plasser strategisk IMT 10 D Sentralt (40 %) Totalt Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

38 38 av 56 2 Innledning I NMBUs innsendte av budsjettforslag 2016 (satsingsforslag utenfor rammen) til Kunnskapsdepartementet (KD) vedtatt av Universitetsstyret 6. november 2014, søkte NMBU om 240 nye fullfinansierte studieplasser. Søknaden var begrunnet i fagligstrategiske hensyn og arbeidsmarkedshensyn. I Revidert budsjett i juni 2015, ble NMBU tildelt 10 nye fullfinansierte studieplasser med virkning fra høsten 2015 (vedlegg 1). KD gir i tildelingsbrevet klare føringer. Studieplassene skal benyttes til realfag og teknologi. Det forutsettes videre at plassene fordeles internt i institusjonen etter strategiske målsettinger. Forankring i NMBUs målstruktur og strategier Studieplassene tildeles i tråd med NMBUs strategi og er i tråd med det vedtatte samfunnsoppdraget. Statlig regelverk I tildelingsbrevet fra KD får NMBU fullmakt til å fordele studieplassene etter strategiske vurderinger, innenfor områdene realfag og teknologi. Interne føringer Midlene knyttet til de fullfinansierte studieplassene, fordeles i tråd med NMBU sin vedtatte budsjettfordelingsmodell. Budsjetteffekten er halvårig fra 2015 og trappes opp de neste 4 budsjettår. 1. Strategisk fordeling 10 nye fullfinansierte studieplasser KD har i tildelingsbrevet følgende føringer på tildelingen av de nye studieplassene: Regjeringen legger vekt på å bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Hovedvekten av studieplassene som tildeles, er innenfor sentrale fagområder som støtter opp under dette målet, nemlig helsefag, realfag og teknologi. Sentralt i satsingsforslaget fra NMBU til KD i november 2014 var det samfunnsoppdrag som NMBU har formulert innen utdanningsvirksomheten: - Utdanne kandidater som er kompetente og reflekterte, som har internasjonalt perspektiv og som blir attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet. - Utdanning av kandidater i miljø- og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner. NMBU Universitetsstyret Møtedato

39 39 av 56 3 I henhold til føringene fra KD og NMBU sine interne føringer tilrår rektor å fordele de 10 nye fullfinansierte studieplassene til sivilingeniørstudiet ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). Sivilingeniørstudiet tilbyr følgende fagretninger: Geomatikk - kart, satellitter og 3D-modellering Byggeteknikk og arkitektur Industriell økonomi Maskin, prosess- og produktutvikling Miljøfysikk og fornybar energi Vann- og miljøteknikk Veksten i studieproduksjonen på IMT sin realfagsutdanning, herunder sivilingeniørstudiet, har vært solid i en årrekke. Tabellen under viser veksten siden Den reflekterer både den opptrapping av studieplasser som har vært prioritert fra NMBU sin side, men også det store behovet samfunnet har for slik kompetanse. Registrerte studenter og studieproduksjon ved IMT , , , , , , Antall registrerte studenter Antall 60-studiepoengsenheter Tabell 1. Studieproduksjon ved IMT, eks. lærerutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning. Data fra DBH. Utviklingen reflekter at studiet står sentralt både for å møte morgendagens utfordringer på miljøområdet, men åpner også for å tilby sentral kompetanse innen bioøkonomi. NMBU Universitetsstyret Møtedato

40 40 av Budsjettmessige fordeling. Finansiering av nye studieplasser fordeler seg på en studieplasskomponent-(strategisk) og en produksjonskomponent (uttelling). Førstnevnte utgjør 60 % av finansieringen til en studieplass. Studieplasskomponenten er tildelt med halvårsvirkning (oppstart høst 2015). KD har fordelt de 10 nye studieplassene i kategori D som utgjør kr per studieplass. Kategori D er normalt forbeholdt 5-årige studieforløp. I tildelingsbrevet fra KD er det gitt finansiering for et 4-årig studieforløp. Den budsjettmessige konsekvensen av den strategiske tildelingen (60 %) for NMBU vises i tabell 2 under. Årlig økning i basistildeling (1000 kroner) Program Antall plasser Kategori plassering Kategorisats (1000 kroner) Akk. økning 10 plasser strategisk IMT 10 D Sentralt (40 %) Totalt Tabell 2. Årlig økning i basistildeling I tråd med NMBU sin finansieringsmodell fordeles 60 % av studieplasstildelingen til Institutt for matematiske realfag og teknologi. Incentivmidlene for studieplassene følger av den økte produksjonen av studiepoeng. Disse fordeles til NMBU 2 år etter at produksjonen har funnet sted. Rektors anbefaling Rektor legger de tydelige føringene i KD sitt tildelingsbrev samt universitetets interne strategiske føringer til grunn og anbefaler at de 10 nye studieplassene fordeles til Institutt for matematiske realfag og teknologi. NMBU Universitetsstyret Møtedato

41 US-sak 80/2015 Vedlegg 1 41 av 56 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Supplerende tildelingsbrev revidert nasjonalbudsjett, kap. 260 post 50 og 70 nye studieplasser i 2015 Det vises til Stortingets behandling av Innst. 360 S ( ), jf. Prop. 119 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 der det ble vedtatt å øke bevilgningen for kap. 260 post 50 og 70 knyttet til opprettelsen av om lag 500 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler. Regjeringen legger vekt på å bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Hovedvekten av studieplassene som tildeles, er innenfor sentrale fagområder som støtter opp under dette målet, nemlig helsefag, realfag og teknologi. En studieplass er definert som 60 studiepoeng, det vil si at Kunnskapsdepartementet forventer en aktivitetsøkning tilsvarende en heltidsekvivalent per tildelt studieplass. Det presiseres at midlene som er bevilget til nye studieplasser skal medføre at flere studenter får et tilbud om høyere utdanning. Dersom senere rapportering fra institusjonen og tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at forutsetningene for bevilgningene ikke er innfridd, vil bevilgning for senere år ikke kunne påregnes. Departementet vil følge opp at institusjonene dimensjonerer sitt totale studietilbud i tråd med bevilgninger til nye studieplasser, og at nye studieplasser kommer i tillegg til allerede eksisterende studieplasser. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Magnus K. Worren 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

42 42 av 56 Fordeling på institusjonsnivå, plasser Helsefag Realfag og teknologi Annet Bioingeniør, kat. D, 3 år Fysioterapi, kat. D, 3 år Klinisk ernæringsfysiologi, kat. D, 5 år Sykepleie, kat. E, 3 år Tannpleie, kat. D, 3 år Vernepleie, kat. E, 3 år Fiskehelse, master, kat. C, 5 år Informatikk, master, kat. C, 2 år Ingeniør (undervannsteknologi), kat. E, 3 år 5-årig teknologisk utdanning, kat. D, 5 år Strategiske studieplasser, kat D, 4 år Brannsikkerhet, master, kat. C, 2 år Internasjonal beredskap, kat. E, 3 år Rettsvitenskap, master, kat. E, 2 år Strategiske studieplasser, kat. D, 4 år Studieplasser per institusjon NMBU NTNU UiA UiB UiN UiO UiS UiT HiM HiB HBV HiG 5 5 HiHa HiHe 5 5 HiL HiNT HiOA HSH HiT HiÅ HBet. 5 5 HDiak. 5 5 LDH TOTAL SUM 519 Side 2

43 43 av 56 Rapportering Departementet viser til kravene om økonomirapportering i tildelingsbrev til statlige universiteter og høyskoler og tilskuddsbrev til private høyskoler for 2015, og ber for øvrig om at det rapporteres særskilt på bruken av midler knyttet til studieplasser i Årsrapport ( ) innen 15. mars Fordeling av midler til nye studieplasser 2015 På bakgrunn av tabell med fordeling av nye studieplasser gjengitt over innenfor fagområdene helsefag, realfag og teknologi, og annet, samt de strategiske studieplassene som ikke er fagfordelt, blir fordelingen av midlene som følger: Kroner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Telemark Høgskolen i Ålesund Høgskolen Betanien Høyskolen Diakonova Lovisenberg diakonale høgskole Side 3

44 44 av 56 Med forbehold om Stortingets årlige vedtak om statsbudsjettet tar Kunnskapsdepartementet sikte på å videreføre bevilgningene til studieplasser i framtidige budsjetter. Med hilsen Hedda Huseby (e.f.) avdelingsdirektør Magnus K. Worren seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Riksrevisjonen Side 4

45 45 av 56 Adresseliste Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks ÅS Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 7491 TRONDHEIM Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Nordland Postboks BODØ Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i Postboks MOLDE logistikk Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN Høgskolen i Buskerud og Postboks KONGSBERG Vestfold Høgskolen i Gjøvik Postboks GJØVIK Høgskolen i Harstad Havnegt HARSTAD Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO Høgskolen Stord/Haugesund Postboks STORD Høgskolen i Telemark Postboks PORSGRUNN Høgskolen i Ålesund Serviceboks ÅLESUND Høgskolen Betanien Vestlundveien FYLLINGSDALEN Høyskolen Diakonova Postboks 6716 St. Olavs plass 0130 OSLO Lovisenberg diakonale høgskole Lovisenberggaten 15 B 0456 OSLO Side 5

46 46 av 56 US 81/2015 Opptak til studieåret 2015/2016 Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Opptaksleder Benedikte Merete Markussen Arkiv nr: 15/02967 Forslag til vedtak: Opptaket til studieåret 2015/2016 tas til orientering. 25. august 2015 Mari Sundli Tveit Rektor NMBU Universitetsstyret Møtedato

47 47 av 56 2 Oppsummering av opptaket til studieåret 2015/2016 I denne saken orienteres styret om opptaket til NMBU for studieåret 2015/2016. Saken tar for seg årets resultater for opptakene til NMBUs bachelor- og masterprogram, samt praktisk pedagogisk utdanning. Når denne saken skrives er ikke møttregistreringen fullstendig. Det er den først når alle studenter er semesterregistrert innen 15/ Møtt-tallene vil derfor øke frem mot 15/9. Tabell 1 viser den totale rammeoversikten for de ulike programkategoriene og antall møtt per 24/8/2015. Antall møtt øker frem til siste frist for semesterregistrering som er 15/9/2015 Tabell 1. Total oversikt for opptaksrammer fordelt på programkategori Programkategori Ramme Møtt pr 24/8 3-årige bachelorprogram og 5.5 årige masterprogram årige masterprogram Kortere studieprogram (PPU, dyrepleier, ettårig grunnstudium og frie realfag) Total ramme Nasjonal opptaksmodell (NOM-opptaket) Tabell 2 viser hvilke studieprogram som har fylt sine rammer i forhold til de opptaksrammer som var satt av universitetsstyret. Dette gjelder de studiene som var en del av den nasjonale opptaksmodellen (NOM-opptaket). NOM-opptaket er en nasjonal samordning av opptak til grunnstudier ved høyskoler og universiteter i Norge og opptaket koordineres av Samordna opptak. NMBU Universitetsstyret Møtedato

48 48 av 56 3 Tabell 2 viser også poenggrensen i hovedopptaket på de ulike programmene og hvilke studieprogrammer der det ble gitt tilbud til alle kvalifiserte, altså åpne studieprogrammer. I år har NMBU 5 åpne studieprogrammer; Husdyrvitenskap, Plantevitenskap, Miljø og Naturressurser, Økologi og naturforvaltning og Lektorutdanning i Realfag. Studieprogrammer som i år er lukket i motsetning til i fjor er Kjemi, Matvitenskap, Skogfag og femårig master i Geomatikk. Det er spesielt gledelig at bachelor i Skogfag som i år fikk økt ramme fra 15 til 25 ser ut til å klare å fylle rammen sin. Søkermassen til programmet har mer enn fordoblet seg fra i fjor til i år, noe som blant annet skyldtes en endring i opptakskravet fra realfagskrav til generell studiekompetanse. 16 program har fått økte poenggrenser i forhold til hovedopptaket i De fleste har mindre justeringen, men bachelor i biologi h ar fått en markant økning fra 43.3/43.1 i fjor til 51.8/51.1 i år. Alle de femårige masterne i teknologi har økte poenggrenser. Veterinær og dyrepleier som hadde en mindre nedgang i søkningen i år i forhold til i fjor, har fortsatt stabile poenggrenser og lange ventelister. Følgende studieprogram har vært annonsert på ledige studieplasser: Plantevitenskap, Husdyrvitenskap samt Lektorutdanning i realfag. Dette har bidratt til flere studenter på disse programmene, men tradisjonelt er det slik at man må kunne forvente en lavere oppmøteprosent enn for andre studieprogram da det skal flere tilbud til for å få en møttstudent enn når tilbud gis i hovedopptaket. Husdyrvitenskap fikk i år økt rammen fra 25 til 40 plasser, noe den dessverre ikke klarer å fylle til tross for at studiet har vært annonsert på Ledige studieplasser. Plantevitenskap og Lektorutdanningen i realfag ser derimot ut til å fylle sine rammer. Overordnet ser vi at vi har meget sterke merkevarer blant våre programmer som stadig øker i popularitet. Det er også gledelig at mange av de mindre fagområdene som tradisjonelt har slitt med å fylle sine rammer, slik som geomatikk, biologi og skogfag, nå har oppgang. Årets resultat viser at mangfoldet av studieprogram ved NMBU treffer godt i forhold til ungdommenes interesser og at NMBU tilbyr attraktive program. NMBU Universitetsstyret Møtedato

49 49 av 56 4 Tabell 2. Ramme, poenggrense (førstegangsvitnemålskvote/ordinær kvote) og møtt på de ulike studieprogrammene i NOM-opptaket Studieprogram Ramme Poenggrense Møtt pr 24/8 Korte program 1-årig grunnstudium 30 50,8/55,8 31 Frie realfag 8 50,9/60,2 8 Dyrepleier 30 47,3/57, årige bachelor program Bioteknologi 30 51,4/51,2 39 Biologi 25 51,1/51,8 32 Energi og miljøfysikk 20 49,2/51,7 20 Kjemi 10 47,5/45,9 19 Miljø og naturressurser Fornybar energi 35 46,3/51,2 33 Landskapsingeniør 25 44,8/48,8 25 Internasjonale miljø og 44 43,3/46,8 39 utviklingsstudier* Matvitenskap 20 45,1/46,2 27 Plantevitenskap Økonomi og administrasjon ,5/48,8 84 Samfunnsøkonomi 20 41,8/46,9 26 Husdyrvitenskap Geomatikk 20 42,2/47,6 21 Økologi og naturforvaltning Skogfag 25 34,7/45, årige masterprogram Landskapsarkitektur 40 49,0/54,5 36 By- og regionplanlegging 30 46,2/51,8 29 Eiendomsfag 35 42,5/47,0 37 Teknologi - Byggeteknikk og arkitektur 20 50,8/55,4 29 Teknologi - Maskin, prosess og 20 50,3/53,0 20 produktutvikling Teknologi - Industriell økonomi 20 52,6/56,8 23 Teknologi - Miljøfysikk og fornybar 20 53,2/56,9 25 energi Teknologi - Vann og miljøteknikk 20 49,2/53,4 26 Teknologi - Geomatikk 20 42,7/45,8 11 Teknologi - Kjemi og bioteknologi 20 50,3/49,8 25 Lærerutdanning i realfag Veterinærstudiet 70 55,0/62,7 67 Totalt * inkludert 16 studenter fra det internasjonale opptaket NMBU Universitetsstyret Møtedato

50 50 av årige masterprogram og opptak til høyere årstrinn Tabell 5 og 6 gir en oversikt over ramme og antall møtt til 2-årige masterprogram og høyere årstrinn, Det var totalt 3908 søkere til de 2-årige masterprogrammene (inkludert det internasjonale opptaket) og 99 til høyere årstrinn. Dette er en liten nedgang fra henholdsvis 4179 og 104 i I 2014 fylte alle fakultetene sine rammer for toårig masterprogram. Foreløpige møtt-tall viser at Fakultet for Miljøvitenskap og teknologi (Miljøtek) er i ferd med å fylle sin ramme (134/147), mens Fakultet for Samfunnsvitenskap (Samvit) og Fakultet for Veterinærmedisin og biovitenskap (Vetbio) har hhv 147/215 og 219/290 og dermed ikke har fylt sine rammer enda. Antall møtt vil øke frem mot fristen for semesterregistrering 15/9. Tabell 5. Ramme og antall møtt på toårig masterprogram. Studieprogram Ramme Møtt Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Bioteknologi 20 Bioinformatikk og anv statistikk IKBM 1 Kjemi Matvitenskap og ernæring 24 Institutt for husdyr- og akvakultur-vitenskap Husdyrfag IHA 29 Feed Manufacturing Technology 60 11* Aquaculture 10* Institutt for plantevitenskap Plantevitenskap IPV 10* Biologi Agroecology 14* Totalt Vetbio Handelshøyskolen NMBU Økonomi og administrasjon HH 56 Economics / Samfunnsøkonomi * Entreprenørskap og innovasjon 19 Institutt for landskapsplanlegging Eiendomsutvikling ILP 18 Folkehelsevitenskap Heltid Folkehelsevitenskap Deltid 11 Internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric NMBU Universitetsstyret Møtedato

51 51 av 56 6 Int. Environmental Studies NOR 27* Int. Development Studies AGRIC 13* International Relations * Totalt Samvit Institutt for miljøvitenskap Miljø og Naturressurser IMV 18* Radioecology 25 3* Institutt for naturforvaltning Naturforvaltning INA 25 Naturbasert reiseliv Skogfag 20 Fornybar energi 25 Ecology 22* Institutt for matematiske realfag og teknologi Matematiske realfag og beregningsorientert biologi IMT 0 Nordic Master in Aquatic Food Production 2 2 Totalt Miljøtek * Disse studieprogrammene har også engelske studieretninger og tallet inkluderer internasjonale studenter. Opptaket av studenter på høyere årstrinn (3 og 4 studieår) av de femårige programmene har ikke egen ramme. Opptaket er ment å skulle bidra til å fylle ledig kapasitet på de femårige studieprogrammene. Det tas derfor ikke opp mange studenter i dette opptaket. Konkurransen om de få ledige plassene som finnes i dette opptaket er stor. Tabellen viser antall tilbud gitt og antall studenter møtt på disse programmene. Tabell 6. Antall og møtt i opptaket til høyere årstrinn Høyere årstrinn ved 5-årige masterprogram Tilbud Møtt Byggeteknikk og arkitektur 15 7 Miljøfysikk og fornybar energi 6 4 Vann- og miljøteknikk 24 5 Maskin-, prosess- og produktutvikling 13 7 Geomatikk 5 2 Lærerutdanning i realfag 7 1 Kjemi og bioteknologi 3 2 Landskapsarkitektur 9 3 By- og regionalplanlegging 21 4 Eiendomsfag 7 3 Sum Praktisk pedagogisk utdanning Opptaket til praktisk pedagogisk utdanning vurderes som tilfredsstillende. Det er møtt 80 studenter og rammen er 79. Tabell 8 viser fordelingen på heltid og deltid. NMBU Universitetsstyret Møtedato

52 52 av 56 7 Tabell 8. Ramme og møtt til praktisk pedagogisk utdanning. Studieprogram Ramme Møtt Heltid 39 Deltid Totalt NMBU Universitetsstyret Møtedato

53 US-sak 82a/ av 56 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Notat Vår ref. Dato 15/ Referat fra styringsdialog mellom rektor og fakultetene 9. juni 2015 Til stede: Rektor Mari Sundli Tveit, prorektor Halvor Hektoen, styreleder MiljøTek Ragnhild Borchgrevink, styreleder SamVit Jon P. Knudsen, styreleder VetBio Odd Magne Rødseth, dekan MiljøTek Øystein Johnsen, dekan SamVit Eva Falleth, dekan VetBio Øystein Lie, stabssjef Jan Olav Aasbø, økonomi- og eiendomsdirektør Siri M. Løksa, administrasjonsdirektør Birger Kruse (til kl ), forskningsdirektør Ragnhild Solheim, studiedirektør Ole-Jørgen Torp, seniorrådgiverne Ingeborg Hauge Høyland og Hans Gran Referenter: Ingeborg Hauge Høyland og Hans Gran 1. Kort innledning fra de tre fakultetsstyrelederne om status, utfordringer og risikoer ved de tre fakultetene Styrelederne orienterte kort (5 minutter hver): Fakultet for miljøvitenskap og teknologi: fakultetet har hatt en god studieproduksjon og et av instituttene (INA) ligger øverst når det gjelder publisering. IMT har fått økonomien i balanse. Styret ønsker mer spissing og klarere prioriteringer når det gjelder strategiske satsninger. Risikomomenter: stort behov for oppdatering av infrastruktur, små fagmiljøer, og utfordringer når det gjelder rekruttering av fremragende kompetanse. Fakultet for veterinærmedisin og bioteknologi: Det er en positiv økning i søkningen til en del studier, særlig de små tradisjonelle studieprogrammene. Fakultetsstyret ønsker å øke rammen til over 20 studenter, men er skeptisk til en generell åpning av studier og reduserte opptakskrav. Gjennomstrømningen på PhD kandidatene ligger på 70 prosent. Det er kritisk at den eksternt finansieringen er synkende, det gjelder både NFR og BOA, og særlig tilslag av søknader til Horisont «Foods of Norway» er viktig for VetBio, blant annet som en plattform for fremragende forskning. To av instituttene har en kritisk økonomisk situasjon og dekanen følger opp disse. Fakultetsstyret ønsker å være brobyggere mellom de to campus, og sju institutt, og ønsker å bidra til å skape positiv energi ut av fusjonen. Fakultet for samfunnsvitenskap: Alle instituttene har god søkning til sine studieprogrammer. ILPs planleggerkandidater er høgt etterspurt, og det er større behov for kandidater enn det instituttet klarer å utdanne. Handelshøyskolen har

54 54 av 56 god søkning og er rangeres høgt også på studiemiljø. Noragric-miljøet er godt etablert, men er mer konjunkturavhengig når det gjelder behovet for kandidater. Instituttet er også i større grad enn de andre avhengig av ekstern finansiering, og konkurransen om oppdragene er større. Styreleder opplever at fakultetets fagområder er lite omtalt på universitetsnivå og ønsker en mer tydelig plassering i universitetets strategiske overlegninger. Styreleder viste til de to sakene som er spilt inn til møtet: Skjevfordelingen i basisfordelingen til instituttene i budsjettmodellen, og bygnings- og arealsituasjonen ved fakultetet. Rektor takket for innledningene, og kjente seg igjen i problemstillingene. Arealbehovet blir søkt løst gjennom prosjekt Campus. I det første året har man arbeidet med å posisjonere NMBU, og der gjør fakultetene en viktig jobb. Rektor presiserte at det ikke var tvil om at alle fagområde ved universitetet har sin legitime plass ingen skal ut. Viktigste satsningen for NMBU framover er fremragende forskning og utdanning. 2. Om utøvelse av rollen som fakultetsstyreleder og dialogen med rektor. Det merkes at fakultetene har hatt en trang fødsel, og styrene opplever at både fakultetsstyret og fakultetsleddets rolle er lite avklart. Fakultetstyrene mener de har kompetanse og vilje, men opplever å ha få virkemidler til å bidra aktivt i strategisk utvikling og annen utvikling ved NMBU (minimalt med administrative ressurser og lite budsjett). Styrelederne fremhevet det forholdet at fakultetsleddet har vært omstridt, var en utfordring for arbeidet i styrene og for fakultetenes legitimitet. Det tar tid å bygge tillit for å kunne skape gode og åpne dialoger. Styrene ønsker å arbeide strategisk og bidra til universitetet på de områdene de er tillagt en rolle, men ser også at fakultetsnivået vil kunne spille en rolle i arbeidet med effektivisering og innsparing. Skal fakultetene bestå, må det bli noe mer enn dagens ordning. Denne diskusjonen må tas videre. Fakultetene ønsker å bidra i arbeidet med å skape en god og felles organisasjonskultur ved NMBU. Hvilke saker som fakultetsstyret skal behandle ble diskutert. Rektor ønsker innspill og råd fra fakultetene og tar disse med seg i saker som universitetsstyre skal behandle. Fakultetene påpekte at det er stor forskjell på oppfølgingen i Administrasjonen av saker som inngår i styringssløyfa som skal til US, og fakultetenes egengenererte saker. De sistnevnte sakene oppleves å havne i et vakuum med usikker oppfølging i organisasjonen. Styrelederne savnet møte med styreleder for NMBU. Oppsummering: Rektor informerte om at organiseringen ved NMBU vil diskuteres i 2016, og forberedelser til dette vil forgå i høst. Blant annet roller og ansvarsfordeling, og virkemiddelapparat for de ulike nivåene ved NMBU. Rektor berømmet innsatsen i fakultetene. Rektor var opptatt av at de sakene som kommer fra Fakultetsstyrene blir fulgt opp og skal sjekke opp de sakene som har stoppet opp. Rektor oppmodet fakultetene om tilbakemelding om de sakene som ikke fungerer, og også innspill til forbedringer. 3. Hvordan kan fakultetene bidra til utvikling av mer fremragende utdanning og forskning ved NMBU 2

55 55 av 56 Ragnhild Solheim orienterte om innholdet i styresaken som legges fram for USmøtet 18. juni. Møtet sluttet seg til pilarene i forslaget til US; satsning på talenter, kvalitet i alle ledd og prestisjeprosjekter. Talentsatsning er svært viktig. Fakultetsstyrene skal blant annet diskutere Strategiske bemanningsplaner Oppsummering: Rektor takket for innspillene og at fakultetsstyrene støtter opp om ambisjonene i denne saken. 4. Orientering om prosjektet Campus Ås og Kunnskapsdepartementets samfunns- og effektmål knyttet til samlokaliseringsprosjektet. Trond Furuberg prosjektleder Campus Ås orienterte om effektmålene for samlokaliseringsprosjektet, og om strategisk campusplan. Diskusjonen gikk særlig på arbeidet med en strategisk campusplan, og fremdriften i det arbeidet. Tidsrammen for å få vedtak på overordnet campus plan er ett år fram i tid. Prosess begynner nå og en bred involvering av fagmiljøene er planlagt. Alle fakulteter har institutt med særlige behov som må ivaretas i planleggingen. Oppsummering: Rektor presiserte at hun vil ha en helhetlig plan for bygg og arealer ved NMBU. Fakultetsstyrene og dekanene vil bli involvert i dette arbeidet. 5. Hvordan kan fakultetene bidra til at NMBU forbedrer sin resultatoppnåelse i 2015 a) Gjennomføring normert tid: Kulturendring må inn. Viktig å få våre kandidater ut i samfunnet, der de har en viktig jobb å utføre. Ledelsen ved NMBU må sette målbare tall på ambisjonen om gjennomføring normert tid. Det er en ledelsesutfordring å få aksept for lav gjennomføringsgrad som et problem. Rektor vil i sin kommunikasjon rette mer oppmerksomhet på å formidle viktigheten av at studentene kommer seg videre og bidra med sin kompetanse i samfunnet. Det er innført skjerpet krav til innleveringsfrist for oppgaver. c) Doktorgrad; Forskningsutvalget har sett på faktorer for å øke gjennomføringsgraden; rekruttering, veiledning og miljøet rundt stipendiatene. Det arbeides med å styrke kandidatenes teoretiske grunnlag. d) Publiseringspoeng ble kort drøftet. e) BOA ble kort drøftet. 6. Hvilke avvik meldes fra instituttene i 1. tertialrapport, og hvordan vil fakultetene håndtere disse avvikene Flere sentrale punkter var allerede drøftet under punkt 5. Økonomiavviket ved et par av instituttene på VetBio ble påpekt. Dekan følger tett opp instituttledernes arbeid. 7. Fakultetenes bruk av strategiske midler Ble ikke drøftet i særlig grad. 8. Innmeldte saker fakultetene: 3

56 56 av 56 SamVit hadde meldt inn to saker skriftlig. Størrelsen på basisbevilgningen: Rektor er godt kjent med problemstillingen. En diskusjon om budsjettmodellen må settes inn i en større sammenheng og evaluering av modellen er ikke berammet Bygg og arealer (denne saken er omtalt i under pkt. 4) VetBio tok opp spørsmål rundt institutter i ubalanse. Rektor er kjent med disse. Selv om dekanen har ikke det økonomiske ansvaret vil han samarbeide tett med instituttene for å få økonomien i balanse. Rektor ønsker å få et møte med fakultetsstyrelederne til høsten. Der årsplanen for 2016 vil bli et tema. 4