Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes."

Transkript

1 Kystplan Midt- og Sør-Troms v/ Sør-Troms regionråd, Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad 30. april Merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt Tromsregionen Merknaden gjelder Tranøy Kommune Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes. Vi tør håpe på positive svar. Med hilsen Lars F. Øvergaard Lokalitetsutvikler SalMar Nord AS Mobil Mail Vedlegg: Merknad til Kystsoneplan for Sør og Midt Tromsregionen, for Tranøy kommune.

2 Merknad til Kystsoneplanen Midt- og Sør Troms TRANØY KOMMUNE, April

3 Merknad til Kystsoneplanen i Midt- og Sør Troms området, i Tranøy kommune. Fra: Utarbeidet av: SalMar nord AS Lars Øvergaard, Lokalitetsutvikler SalMar Nord AS 1. Merknad til Tranøy Kommune: SalMar Nord har følgende merknader til Kystsoneplanen: Vi ber om at, Lekangsund 2 - ID 1927-A03, opprettholdes som akvakulturområde i Kystsoneplanen. SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden sør, Tranøy og Dyrøy kommune: Lekangsund 2 - ID 1927-A03 (Tranøy Kommune) Storvika - ID 1926 A03 (Dyrøy Kommune) Området er et viktig driftsområde for SalMar Nord. Dette er begrunnet i vedlegg 1. Vi ber om at, Kvitfloget- ID 1927-A02 (Tranøy kommune) opprettholdes som akvakulturområde i Kystsoneplanen. SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden nord, Tranøy og Dyrøy kommune: Kvitfloget- ID 1927-A02 (Tranøy kommune). Skogshamn - ID 1926-A02 (Dyrøy kommune) Området er et viktig driftsområde for SalMar Nord. Dette er begrunnet i vedlegg 1. Vi påpeker også her at de allerede tildelte lokalitetstillatelser og de tilhørende arealdisponeringer, ikke berøres av denne planprosessen. Våre merknader her knytter seg til behovet for korrigeringer og utvidelser. Akvakulturområdene Stongodden - ID 1927-A04, og Lemmingvær - ID 1927-A06, bes tatt inn i planen med en justert plassering i forhold til slik den er foreslått i Kystsoneplanen. 2. Overordnet begrunnelse for merknaden Regjeringen har som mål å videreutvikle Nord-Norge som en av landets mest skapende og bærekraftige regioner. Nord-norsk havbruksnæring utvikler seg positivt og vokser raskt, og mulighetene for fremtidig vekst er svært gode. Det sees en positiv trend med tanke på lokalitetenes bærekraft i forhold til organisk utslipp (ref kap: «Miljøforhold under anleggene»), noe som skyldes at stadig mer eksponerte lokaliteter tas i bruk. Disse lokalitetene tåler utslipp bedre og restitueres hurtigere. Den siste tids ekstremvær har også vist at oppdrett i Nord-Norge er godt rigget for å tåle ekstreme værforhold da det ikke er rapportert noen havari eller rømninger etter orkanen «Ole». Nasjonale myndigheter viser til at sjømatnæringen er en av landets viktigste næringer og beskriver en vekst i havbruksnæringen på i snitt 4 % de neste årene. Regionale myndigheter, ved Troms Fylkeskommune beskriver også at sjømatnæringen er en av Troms Fylkes viktigste næringer og beskriver en vekst i havbruksnæringen på i snitt 4 % de neste årene. Med en årlig vekst på 4 % så vil næringen doble seg innen 16 år. SalMar Nord har et fokus på å skape ringvirkninger lokalt av vår virksomhet, noe som vi mener bør være et tungtveiende argument for å tilrettelegge for tilstrekkelig med egnede akvakulturområder i 2

4 kommuneplanens arealdel. Se for øvrig vedlegg 6 som kort viser til etableringer og ringvirkninger av SalMar Nord. Oppdrettsnæringen i Nord-Norge er mindre utsatt for sykdom og lus på grunn av gunstige klimaforhold. Se vedlegg 5 som omtaler avlusningsmidler som kan benyttes av SalMar Nord. Oppdrettsnæringen er svært arealeffektiv, og beslaglegger mindre en 1 % av kystområdene i Troms og Finnmark. Det kan nevnes at på et anlegg så produseres det like mye kg mat som hele landbruket og reindriften til sammen i Troms og Finnmark. For å imøtekomme en slik fremtidig vekst er det svært viktig å avsette, tilstrekkelige med lokaliteter i kystsoneplanen. Planarbeidet er hjemlet i lov om planlegging og byggesaksbehandling av 26. juni 2008 nr. 71 («plan og bygningsloven» eller «pbl.») 11-6, jfr annet ledd nr. 6. Rammene for den konsekvensutredning som er foretatt i Kystsoneplanen følger av pbl. 4-2, der det heter at man skal vurdere planens virkninger for miljø og samfunn. I vedlegg 5 har legger vi til grunn at begrepet «bærekraftig utvikling» omfatter så vel miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske vurderinger for utviklingen av akvakulturområder. Alle 3 kriterier må være på plass for at et område skal være bærekraftig. Oppdrettsnæringen og spesielt SalMar Nord har lenge arbeidet med å finne områder som er bærekraftige. Lokalitetene som har fått merknader fra SalMar Nord ansees som bærekraftige lokaliteter. Dette fordi disse lokalitetene: Har svært gode strømningsforhold Har tilstrekkelig god dybde Har bølgehøyde innenfor kravet til teknisk utrustning av anleggene Har infrastruktur som bredbånd, vei og landbase, samt mulighet for strømtilkobling. Har tilgjengelig arbeidskraft Kan inngå i driftsområde med andre anlegg Har driftsmessige forhold som muliggjør en god driftsøkonomi 3. Konkret begrunnelse for merknaden Kystsoneplanen inngår i Tranøy kommune sin kommuneplans arealdel. Planen fastsetter framtidig arealbruk for området og setter derved rammer og bindinger for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jfr. pbl Det er derfor grunn til å påpeke at i de tilfeller der SalMar Nord AS allerede er gitt en lokalitetstillatelse vil ikke vedtakelsen av nærværende plan kunne etablere noen begrensninger i forhold til de rammer som er gitt i tillatelsen. Formuleringer i KU om at «lokaliteten anbefales videreført», vil i slike tilfelle være noe misvisende. I de tilfeller der tillatelse er gitt og virksomhet er etablert vil det også være i alles interesse at det nå planmessig legges til rette for at disse lokalitetene også fremover gis nødvendige utviklingsmuligheter. Havbruksnæringen står foran en av sine største omlegginger. Næringen innfører en ny lokalitetsstruktur med områdedrift, og koordinert miljø- og sykdomsforebyggende tiltak. Dette med bakgrunn i nyere kunnskap og smitteforebygging og miljøhensyn, i samsvar med de politiske føringer for drift som nå foreslås lagt på næringen. Større driftsområder gir mulighet for tryggere drift, og det vil være mindre risiko for sykdomsspredning for man blant annet slipper å flytte fisk over større områder. Driftsområder og større lokaliteter har flere og større ressurser for å ivareta driften på et 3

5 bærekraftig driftsgrunnlag. Brakklegging kan ikke gjøres på kun en lokalitet, uten store driftsmessige ulemper. Ved å samle lokalitetene i driftsområder, og med større lokaliteter, oppnår en flere drift fordeler. Det gir muligheter for bedre beredskapsplaner og kvalitetssystemer. Se vedlegg 1 for nærmere omtale av driftsområder for Midt- og Sør-Troms. Effektiv og miljøvennlig oppdrett av laks krever i dag lokaliteter med en høy bæreevne. SalMar Nord har kartlagt disse driftsområdene med omfattende strømmålinger, miljøundersøkelse inkl bunnprøvetaking, samt bunnkartlegging med multistråle ekkolodd. Denne kunnskapen gir trygghet for bærekraftig drift av lokalitetene. Havbruksnæringen står foran en av sine største omlegginger. Næringen innfører en ny lokalitetsstruktur med områdedrift, og koordinert miljø- og sykdomsforebyggende tiltak. Dagens situasjon i Solbergfjord sør I området øst for driftsområdet Sør-Senja har SalMar Nord fra før to lokaliteter i driftsområdet Solbergfjord Sør henholdsvis Lekangsund 2 og Storvika (se eget vedlegg). Dette er lokaliteter hvor det er gode forhold for produksjon av laks, og vi ønsker derfor å etablere flere lokaliteter i området. Grunnet områdets beskaffenhet med gode strømforhold, gunstig dybde, samt endel skjerming fra storhavet er det foreslått avsatt et område for akvakultur i havbruksnæringens innspill til arealplanen. Områdene som er satt av og nå er på høring vurderer vi som hensiktsmessige med tanke på overflateareal og fortøyningsareal. Videreutvikling av driftsområdet i Solbergfjord sør- Nytt område Sør-Senja. Sør-Senja er tiltenkt som et uavhengig driftsområde. SalMar Nord vil drifte med en generasjon laks i perioder opp mot 2 år hvor det vil være en påfølgende brakkleggingsperiode på minimum 2 måneder. Dette slik at miljøet rundt skal kunne restitueres før neste utsett. Et driftsområde er av SalMar Nord definert som et gitt område, f.eks. Sør-Senja, hvor det er mulig å produsere fram en generasjon matfisk uten å måtte flytte fisken over store områder under produksjonen. Vi ønsker å videreutvikle eksisterende driftsområder, men samtidig se på nye. Et driftsområde med 2 lokaliteter vil generere 10 faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører også et behov for leie av landbase og kaianlegg lokalt. I tillegg kan det bli aktuelt med oppføring av driftsbygninger, lager etc. til bruk på landbasen. SalMar Nord AS ønsker at akvakulturområdene Lemmingvær og Stongodden i nytt driftsområde Sør- Senja opprettholdes slik de har vært i høringsrunden. Vi påpeker at det er svært gode vannutskiftingsforhold, dyp, og bunntopografi, og at vi har erfaringen og utstyret som skal til for å drifte på disse eksponerte lokalitetene. Vi ønsker som tidligere påpekt at forsvaret justerer sine arealer slik Lemmingvær kan tas inn i Kystsoneplanen. Dagens situasjon i Solbergfjord Nord I driftsområdet Solbergfjord Nord har SalMar Nord to lokaliteter henholdsvis Kvitfloget og Skogshamn. Dette er lokaliteter hvor det er gode forhold for produksjon av laks, og vi ønsker derfor å videreutvikle disse lokalitetene. 4

6 Grunnet områdets beskaffenhet med gode strømforhold, gunstig dybde, samt endel skjerming fra storhavet er det foreslått avsatt et område for akvakultur i havbruksnæringens innspill til arealplanen. Områdene som er satt av og nå er på høring vurderer vi som hensiktsmessige med tanke på overflateareal og fortøyningsareal. Videreutvikling av driftsområdet i Solbergfjorden Nord Solbergfjord Nord driftes som et uavhengig driftsområde. SalMar Nord vil drifte med en generasjon laks i perioder opp mot 2 år hvor det vil være en påfølgende brakkleggingsperiode på minimum 2 måneder. Dette slik at miljøet rundt skal kunne restitueres før neste utsett. Et driftsområde er av SalMar Nord definert som et gitt område, f.eks. Solbergfjord Nord, hvor det er mulig å produsere fram en generasjon matfisk uten å måtte flytte fisken over store områder under produksjonen. Vi ønsker å videreutvikle eksisterende driftsområder, men samtidig se på nye. Et driftsområde med 2 lokaliteter vil generere 10 faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører også et behov for leie av landbase og kaianlegg lokalt noe vi allerede har etablert. SalMar Nord AS ønsker at akvakulturområdene ved Kvitfloget og Skogshamn opprettholdes slik de har vært i høringsrunden da dette gir oss anledning til å videreutvikle lokalitetene. Som vi har påpekt overfor både sektormyndigheter og Tranøy kommune vil den omsøkte arealutvidelsen av Kvitfloget ikke medføre annet enn marginale endringer i arealbeslaget gjort av fortøyningene mot øst. For øvrig henvises det til en detaljert beskrivelse i vedlegg 4 Avslutningsvis vil vi nevne at lokalitetene er bærekraftige lokaliteter med: Svært gode strømningsforhold Gunstige temperaturer Liten miljøpåvirkning Planlagt i gode driftsområder Gunstig bunntoppografi. 4. Positive konsekvenser og funn ved etablering av lokalitetene SalMar Nord har laget en oversikt i avsnittene under over positive konsekvenser og funn ved etableringa av nye akvakultur lokaliteter Ringvirkninger fra havbruksnæringen I vedlegg 2 har SalMar Nord hentet frem informasjon som viser til ringvirkninger for havbruksnæringen, men også at oppdrettslaksen er sunn og god mat. Vedlegget viser blant annen til 2 rapporter utarbeidet av Nofima som viser til ringvirkninger fra næringen både nasjonal (Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen rapport 49/2014) og regionalt i Troms (Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms rapport 28/2012). Rapportene viser til at havbruksnæringa bidrar til å skape mange arbeidsplasser og det legges igjen en betydelig sum for kjøp av tjenester lokalt. Til eksempel skaper næringen store ringvirkninger gjennom salg, innkjøp og sysselsetting både i egen næring og i leverandørindustrien. Næringen kjøpte for 34,3 milliarder NOK i

7 Analyser viser at næringen i 2011 kjøpte inn varer og tjenester i Troms for over 3 milliarder kroner. Av dette kjøper næringen lokalt for 2,5 milliarder kroner. Oppdretterne i Troms kjøpte produksjonsutstyr for 255 millioner kroner i 2011, av dette ble 95 millioner brukt i Troms. Oppdrettslaksen er sunn og god mat. Den ble det publisert en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som viser til råd om konsum av fisk og sjømat til befolkningen. Rapporten slår fast at konsum av norsk laks, er sunt, trygt og viktig. Havbruksnæringen har over de siste år redusert bruken av antibiotika mot et null-nivå og VKM slår fast at nytteeffekten av å spise norsk laks oppveier alle eventuelle negative effekter. Oppdrettsfisk inneholder nå mindre miljøgifter enn fet villfisk. Laksen er blant vår mest undersøkte matvare og det gjennomføres årlig mellom prøver av laksen. Havbruksnæringen er under streng offentlig kontroll, og Norge har flere program for omfattende kontroll og overvåkning av all sjømat. Se vedlegg 1 for mer informasjon om rapporten til VKM og Offentlig kontroll av næringa Miljøpåvirkning SalMar Nord har en plan for forebygging og bekjempelse av lakselus, og det overordnede målet er å benytte så lite medikamentelle midler som mulig. Pr i dag er det 5 forskjellige virkestoffer som er godkjent av Statens Legemiddelverk til bruk i norske akvakulturanlegg. SalMar Nord bruker pr i dag 3 av disse stoffgruppene. SalMar Nord kommer ikke til å benytte kitinhemmere i sjø for å bekjempe lakselus i akvakulturanlegg. Årsaken er mulige skadevirkninger på reker og andre krepsdyr, samt at dette virkestoffet har begrenset effekt ved så lave sjøtemperaturer som er i Nord-Norge. Vurdering for bruk av de 3 stoffgruppene for avlusing gjøres av eksternt fiskehelsepersonell, og iht. gjeldende regelverk. Se vedlegg 3 - bruk av avlusningsmidler, for nærmere omtale av avlusingsmetoder hos SalMar Nord Miljøforhold under anleggene Havbruksnæringen er pålagt overvåkning av miljøforholdene ved oppdrettsanleggene. Effektene av organisk materiale overvåkes i hovedsak gjennom to typer undersøkelser, B- og C-undersøkelser i henhold til NS B-undersøkelsen er en trendovervåkning som måler organisk påvirkning under anleggene. På strømsvake lokaliteter vil mesteparten av det organiske materialet samle seg der. C- undersøkelsen måler organisk påvirkning i et område utover fra anlegget. En gjennomgang av B-undersøkelser viser at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Fra 2011 til 2014 har over 90 prosent av lokalitetene tilstandsklasse «god» eller «meget god». Totalt ble det rapportert inn 520 undersøkelser i Det er ingen nevneverdige forskjeller i lokalitetstilstandene regionalt. Tabell 1 viser økningen i lokalitetstilstanden. 6

8 Lokalitetstilstand Meget god 70,1 % 72,1 % 70,4 % 75,4 % 2 God 19,9 % 19,8 % 22,5 % 18,8 % 3 Dårlig 8,8 % 6,7 % 6,3 % 5,3 % 4 - Meget dårlig 1,1 % 1,4 % 0,8 % 0,5 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabell 1: Lokalitetstilstanden på bunnen under matfiskanlegg i Norge etter innrapporterte B- undersøkelser fra 2011 til Tall per ref Fiskeridirektoratet ( ). Utviklingen regnes å komme av økt bevissthet om miljøforholdene hos oppdrettsselskapene, men henger nok også sammen med at nye lokaliteter som regel ligger mer eksponert til med gode strømforhold. 5. Konklusjon I hht plan og bygningsloven 4-2 skal planer som legger til rette for fremtidig utvikling ha en konsekvensutredning som beskriver og vurderer planens virkninger for miljø, økonomi og samfunn. SalMar Nord har et fokus på bærekraftig drift, og å skape ringvirkninger lokalt av vår virksomhet, noe som vi mener burde være et tungtveiende argument for å ta inn merknadene i kystsoneplanen. Konklusjonen i begrunnelsene for merknadene at det er langt flere positive konsekvenser enn negative konsekvenser etter en samlet vurdering av de tre bærekraftselementene. Videre vil fordelene ved å ta inn merknadene, være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, av miljø, økonomi og samfunn. På bakgrunn av dette ber vi om at merknadene våre imøtekommes. VEDLEGG VEDLEGG 1: Driftsområder i Sør- og Midt-Troms VEDLEGG 2: Ringvirkninger fra havbruksnæringen VEDLEGG 3: Bruk av avlusningsmidler SalMar Nord VEDLEGG 4 (a,b,c): Driftsområdene i Tranøy kommune. VEDLEGG 5: Bærekraftig utvikling av havbruksnæringen VEDLEGG 6: Om SalMar Nord 7

9 VEDLEGG 1 Driftsområde i Sør og Midt Troms SalMar Nord sine driftsområder for akvakultur i Sør og Midt Troms Driftsområde 1: Mefjord, Berg Kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift på Nord Senja Berg kommune. Indre Bringeneset og Kvalvika ID 1929-A01 (Ytterst av de to lokalitetene) SalMar Nord ønsker drift på en ny lokalitet innerst i Mefjorden. Berg Kommune. Vindhammarneset ID 1929-A01 Driftsområde 2: Driftsområde Nord Senja, Lenvik kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift på Nord Senja-Lenvik kommune i dag: Skårliodden- ID 1931-A08- Dette er en midlertidig lokalitet som SalMar Nord ønsker permanent. Trettevika - ID 1931-A07 Driftsområde 3: Driftsområde Solbergfjorden nord, Tranøy Kommune og Dyrøy kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden nord, Tranøy og Dyrøy kommune: Kvitfloget- ID 1927-A02 (Tranøy kommune). Skogshamn - ID 1926-A02 (Dyrøy kommune) Driftsområde 4: Driftsområde Solbergfjorden sør Tranøy Kommune og Dyrøy kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden sør, Tranøy og Dyrøy kommune: Lekangsund 2 - ID 1927-A03 (Tranøy Kommune) Storvika - ID 1926 A03 (Dyrøy Kommune) Driftsområde 5: Driftsområde Senja Sør, Tranøy kommune SalMar Nord vil ha to nye lokaliteter i drift Senja Sør, Tranøy kommune Stongodden - ID 1927-A04 Lemmingvær - ID 1927-A06 Driftsområde 6: Driftsområde Vågsfjord, Harstad Kommune SalMar Nord har en lokalitet i drift Vågsfjord, Harstad Kommune Sandsøya Øst (Oterneset) AK 1903-A09 SalMar Nord vil ha to nye lokaliteter i drift i Vågsfjord, Harstad Kommune Skjellesvika (3,25 km2) ID 1903-A16 Sandsøya Øst (Molvika) AK 1903-A09 1

10 VEDLEGG 1 Driftsområde i Sør og Midt Troms Begrunnelser for Driftsområder Havbruksnæringen står foran en av sine største omlegginger. Næringen innfører en ny lokalitetsstruktur med områdedrift, og koordinert miljø- og sykdomsforebyggende tiltak. Dette med bakgrunn i nyere kunnskap og smitteforebygging og miljøhensyn. Større driftsområder gir mulighet for tryggere drift, og det vil være mindre risiko for sykdomsspredning for man blant annet slipper å flytte fisk over større områder. Driftsområder og større lokaliteter har flere og større ressurser for å ivareta driften på et bærekraftig driftsgrunnlag. Havbruksnæringen har en meget arealeffektiv matproduksjon. I tillegg så resulterer et rullerende produksjonsregime med brakklegging og adskilte generasjons utsett, kun produksjon på % av lokalitetene i løpet av 1 år slik at bunnen skal få restituert seg. Brakklegging kan ikke gjøres på kun en lokalitet, uten store driftsmessige ulemper. Lokale ringvirkninger ved driftsområder Driftsområder gir muligheter for flere lokale ringvirkninger. Et driftsområde med 2-3 lokaliteter vil generere faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører behov for leie av bosted og kaianlegg lokalt. Lokal leverandørindustri sikrer rask leveranse og benyttes dette gir positive ringvirkninger for lokalt næringsliv. Den nye strukturen går gjerne på tvers av kommunegrenser og har i størst grad fokus hvor de beste områdene befinner seg som har ideelle strøm og bunnforhold. Bedre og mer rasjonell drift ved driftsområder Ved å samle lokalitetene i driftsområder, og med større lokaliteter, oppnår en flere drift fordeler. Det gir muligheter for bedre beredskapsplaner og kvalitetssystemer. Utarbeidede beredskapsplaner og et omfattende kvalitetssystem ligger til grunn for driften av ethvert oppdrettsanlegg. SalMar Nord har et velfungerende kvalitets- og avvikssystem som kan gis innsyn i om ønskelig. I tillegg til dette er det et offentlig regelverk som er strengt regulert og som alle oppdrettsselskap plikter å forholde seg til. Fortøyninger, poser og merder er meget godt dimensjonerte, noe som skal hindre uønskede hendelser. Effektiv og miljøvennlig oppdrett av laks krever i dag lokaliteter med en høy bæreevne. SalMar Nord har kartlagt disse driftsområdene med omfattende strømmålinger, miljøundersøkelse inkl bunnprøvetaking, samt bunnkartlegging med multistråle ekkolodd. Denne kunnskapen gir trygghet for bærekraftig drift av lokalitetene. 2

11 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen rapport 49/2014 Det at havbruksnæringen bidrar til å skape nye arbeidsplasser, har fått avgjørende betydning for opprettholdelse og videreutvikling av mange større og mindre kystsamfunn. Tilgangen på lokaliteter har blitt en flaskehals i forhold til å kunne videreutvikle næringen i tråd med nasjonale ambisjoner. Tilgangen er foreløpig ikke mangel på fysisk plass, men hva politikere og samfunnet aksepterer. Havbruksnæringen står foran en av sine største omlegginger. Næringen innfører en ny lokalitetsstruktur med områdedrift og koordinert miljø- og sykdomsforebyggende tiltak. Dette med bakgrunn i nyere kunnskap og smitteforebygging og miljøhensyn. Havbruksnæringen har en meget arealeffektiv matproduksjon. I tillegg så resulterer et rullerende produksjonsregime med brakklegging og adskilte generasjonsutsett, kun produksjon på % av lokalitetene i løpet av 1 år slik at bunnen skal få restituert seg. Stadig mer av den tradisjonelle røkteroppgaven overtas av spesialiserte leverandører (notbehandling, forankring, utlegg av anlegg og dykkertjenester med mer). I tillegg skapes det ringvirkninger relatert til spesialiserte tjenester innen fiskehelse, overvåking, rapportering, miljøundersøkelser, sertifisering, lokalitetsklassifisering og lignende. Noen nøkkeltakk fra rapporten: Et havbruksanlegg på sjøen av gjennomsnittlig størrelse bidrar alene til 42 årsverk i Norge (primærledd og i leverandørindustrien lokalt og nasjonalt). Havbruksnæringen samlet sysselsetter direkte ca årsverk innenfor stamfisk, administrasjon, settefisk, oppdrett, slakteri, viderefordeling og salg. Sysselsettingen i avledet virksomhet av havbruksnæringens kjøp er årsverk. Hvert årsverk innen matfiskproduksjonen bidro i med en gjennomsnittlig verdiskapning på 3,5 millioner kroner i Havbruksnæringen er en særdeles arealeffektiv matprodusent. Til eksempel produseres ca 59 tonn mat på et areal på ca 1 mål. Næringen skaper store ringvirkninger gjennom salg, innkjøp og sysselsetting både i egen næring og i leverandørindustrien. Næringen kjøpte for 34,3 milliarder NOK i Havbruksnæringen hadde en samlet skattekostnad på 3,2 milliarder kr. Havbruksnæringen er utvilsomt en vesentlig bidragsyter til å skape nye private arbeidsplasser i kyst-norge. Så godt som alt av innkjøp fra primærleddeet gjøres innenlands slik at ringvirkningen i hovedsak kommer lokalt, regionalt og nasjonalt. Havbruksnæringen eksporterte for 42 milliarder NOK i Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms rapport 28/2012 Havbruksnæringen skaper betydelige ringvirkninger i form av sysselsetting og innkjøp av varer og tjenester i Troms. Dette kommer frem i en rapport utarbeidet av Nofima. (Havbruksnæringens 1

12 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen ringvirkninger i Troms 28/2012). Analyser viser at næringen kjøper inn varer og tjenester i Troms for over 3 milliarder kroner, dette basert på data fra Av dette kjøper næringen lokalt for 2,5 milliarder kroner. Oppdretterne i Troms kjøpte produksjonsutstyr for 255 millioner kroner i 2011, av dette ble 95 millioner brukt i Troms. Næringen opplyser at det er rasjonelt å handle lokalt da responstiden ofte er kort. Undersøkelsen viser at en stor andel av leverandørene er relativt små og lokale leverandører, som leverer varer og tjenester som det meste av næringslivet kjøper, som f. eks matvarer, rekvisita, transport, regnskapstjenester med flere. Havbruksaktørene kjøpte inn slik utstyr i 2011 for vel 15 millioner. Næringen bidrar også med midler til mange lokale idrettslag, ungdomslag og foreninger. I 2011 utgjorde beløpet vel 690 tusen kroner i Troms. Konsentrasjonen av færre og større lokaliteter innebærer en mer industrialisert drift. I forhold til sysselsetting utgjør slakting og foredling den aktiviteten som skaper flest årsverk. Rapporten konkluderer med at mange kommuner i Troms har store direkte ringvirkninger av havbruksnæringen. En bred sammensatt leverandørnæring er utviklet lokalt i kommuner og regioner som helhet, og leverandørindustrien har et stort potensiale for videre vekst, ikke minst i takt med utviklingen av næringens primære aktiviteter. Leverandører benyttet av SalMar Nord Et driftsområde med 2-3 lokaliteter vil generere faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører behov for leie av bosted og kaianlegg lokalt. Lokal leverandørindustri sikrer rask leveranse og er ønskelig å bruke. Det er også aktuelt å bruke lokal konsulentbistand i forbindelse med lokalitetssøknader, tekniske, miljømessige og økonomiske vurderinger. For øvrig kjøpes det inn rekvisita, drivstoff og annet utstyr lokalt. Havbruksnæringen skaper ringvirkninger i hele landet på grunn av nye spesialiserte tjenester, og aktiviteter kommer gjerne på tvers av kommuner. Noen typer avledete tjenester som kjøpes av næringen: Fôrleverandør Produksjonsutstyr, spesielt automatisering, Settefisk Slakteri og foredling Utstyrsleverandør og service: Arbeidsbåter, Nofi, Refa og andre Tjenester: Rengjøring av nøter, inspeksjon, utplassering av fortøyninger, dykkertjeneste, Konsulenttjenester; Multiconsult, Asplan Viak, Juridisk bistand Bygg-, anlegg-, elektro og VVS Transporttjeneste: brønnbåt for levering av smolt, sortering og avlusing, trailer for transport av fisk, paller og kasser til slakting. Fiskehelse og analyse: Helse- og veterinærtjenester. Energi og drivstoff Offentlige avgifter/kostnader Handel lokalt; Dagligvare, 2

13 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen IT og kommunikasjon Forskning og undervisning Forening og sponsor Kontor og rekvisita Regnskap, bank, forsikring Oppdrettsnæringen produserer sunn og god mat Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har som oppgave å gjøre uavhengige, åpne, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Vurderingene brukes til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk - og når Mattilsynet og Miljødirektoratet gir innspill til departementene. Nytte- og risikovurderingen som ble publisert 15. desember 2014, viser til råd om konsum av fisk og sjømat til befolkningen. Vurderingen er en oppdatering av tilsvarende undersøkelse i 2006,men VKM har tatt utgangspunkt i ny og oppdatert kunnskap om innholdet av næringsstoffer og fremmedstoffer i fiskefôr og fisk.. En oppsummering av funnene i forhold til havbruksnæringen følger i teksten under. VKM konkluderer at rester av medisiner som antibiotika og lakselusmidler i oppdrettsfisk ikke utgjør noen helserisiko. Årsaken er at eventuelle restmengder er meget lave og ofte så lave at de ikke lar seg påvise. All mat fra plante- og dyreriket inneholder miljøgifter av ulike typer og mengder. I 2006 var det miljøgiftene kvikksølv, dioksin og dioksinlignende PCB i fisk som utgjorde den viktigste risikoen for folkehelsen, men VKM konkluderte med at fiskeinntaket til nordmenn flest ikke utgjorde noen helserisiko. I den nye vurderingen har disse miljøgiftene vært nøye vurderte. Nivået av miljøgifter i oppdrettsfisk i 2006 var betydelige høyere enn i dag. Det tilgjengelige tallmaterialet for 2015 er uegnet til å fortelle om nivåene av miljøgifter i villfisk har endret seg vesentlig siden Derimot inneholder oppdrettslaksen cirka 70 prosent mindre PCB, dioksiner og kvikksølv. Oppdrettsfisk inneholder nå mindre miljøgifter enn fet villfisk. Årsaken til nedgangen i oppdrettslaks er at en større andel av fiskefôret kommer fra planter sammenlignet med Med dagens nivåer av PCB, dioksiner og kvikksølv i fet og mager fisk, konkluderer VKM at verken storspisere eller andre får i seg skadelige mengder av disse miljøgiftene gjennom fisk. Bruk av mer planteråstoff i fiskeôr gir nye utfordringer. En av disse er andre uønskede stoffer. Blant disse stoffene er plantevernmiddelet endosulfan, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og soppgifter (mykotoksiner). Imidlertid er nivåene av stoffene svært lave og påvises ofte ikke i fisken selv med følsomme analysemetoder. I tillegg har fisken et godt system for å bryte ned mange av disse stoffene, slik at eventuelle restmengder i fisken blir enda mindre. VKM mener derfor at disse andre stoffene i oppdrettsfisk trolig ikke utgjør noe mattrygghetsproblem. Fisk inneholder viktige næringsstoffer som marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen. Fisk er en lett fordøyelig proteinkilde. Det er godt dokumentert at fisk er sunt og helsebringende. Oppdrettslaks inneholder mindre marine omega-3 fettsyrer enn i 2006, fordi 3

14 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen laksefôret inneholder mer planteråstoff (i gjennomsnitt 70 prosent) og mindre fiskeolje. Innholdet er imidlertid fortsatt nok til at oppdrettslaks utgjør en viktig kilde til marine omega 3-fettsyrer. I 2006 tok VKM på grunn av miljøgiftinnholdet et forbehold og sa at de som spiste mer enn 400 gram fet fisk i uken over lenger tid ville overskride grensen for det som var trygt. På grunn av nedgangen av miljøgifter i oppdrettsfisk er det ikke lenger grunnlag for å begrense inntaket. VKMs beregninger viser at man kan spise over én kilo oppdrettslaks eller noe mindre makrell i uken uten at man risikerer å få i seg skadelige mengder av PCB og dioksiner. Dette gjelder også når en legger til PCB og dioksiner fra kosthold ellers og tran. Etter å ha vurdert fordelene ved å spise fisk, det vil si næringsstoffer i fisk og helsegevinster på den ene siden og risiko på den andre, så er hovedkonklusjonen at fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer. Offentlig kontroll Det gjøres mye arbeid for å sikre mattryggheten for laksen. Laksen er blant vår mest undersøkte matvare og det gjennomføres årlig mellom prøver av laksen. Havbruksnæringen er under streng offentlig kontroll, og Norge har flere program for omfattende kontroll og overvåkning av all sjømat (www.laksefakta.no ). Alle aktørene på området er med for å kvalitetssikre og trygge dette arbeidet. Mattilsynet er den sentrale kontrollmyndigheten Det utføres jevnlige risikovurderinger o Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) foretar risikovurderinger for matvarer. Forhold som har direkte eller indirekte betydning for helsemessig trygg mat langs hele matkjeden risikovurderes av komiteen. For å sikre integritet er VKM organisert uavhengig av Mattilsynet. Forskning på ernæring og helse o Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) driver rådgiving til støtte for myndigheter, næring og forvaltning i arbeidet for å sikre trygg og sunn sjømat fra fiskeri og havbruk. Overvåking av kysten o Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og hele den norske kystsonen er under Havforskningsinstituttets overvåkning. Veterinærinstituttets bidrag til trygge matvarer o Gjennom overvåking, rådgiving og beredskap skal Veterinærinstituttet ivareta forbrukeren. Datainnsamling og analyse o Norsk zoonosesenter fremskaffer data om sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Dette for å forebygge eventuell smittespredning gjennom fôr, mat, dyr og dyreprodukter. Koordinering av overvåking av antibiotika forbruk- og resistens innen 4

15 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen veterinærmedisin inngår i dette arbeidet. Arbeidet dekker fisk, sjømat og marine bakterier. Legemiddelverket godkjenner legemidler o Legemiddelverket godkjenner bruk av legemidler. I havbruksnæringen innbefatter dette blant annet vaksiner og midler mot lakselus. Legemiddelverket fører oppdaterte lister over alle lovlige legemidler. Legemiddelverket gir anbefalinger for tilbakeholdelsestider før slakting for alle legemidler. Overvåking av forurensning o Det er Miljødirektoratet som gjennomfører statlige programmer for forurensningsovervåking i Norge. Blant annet overvåkes miljøgifter langs norskekysten, i havner og fjorder og i ferskvannsfisk. Egenkontroll o Selskapene som produserer sjømat er selv ansvarlig for mattrygghet og skal kontrollere denne selv. Alle norske matprodusenter er pålagt å ha en egenkontroll av produksjonen basert på HACCP-metoden (Hazard Analysis and Critical Control Point). HACCP er en vitenskapelig metode for å sikre trygg mat. HACCP inkluderer i tillegg til overvåking av bakterier i produksjonslokalene og på produktene, at bedriften skal dokumentere hvordan man sikrer hygienisk produksjon gjennom for eksempel vaskeog desinfeksjonsrutiner. Systemer for sporbarhet o Sportbarhetssystemer gjør at man vet hvor fisken er fra og kjenner fiskens helse. I 2012 ble en ny standard (NS9405) etablert. Med det felles strekkodesystemet kan paller og emballasje merkes på en måte som alle ledd i verdikjeden kan benytte for å kunne spore fisken tilbake til der den kom fra. Informasjon hentet fra 5

16 VEDLEGG 3 Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nord Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nords akvakulturanlegg SalMar Nord har en plan for forebygging og bekjempelse av lakselus, og det overordnede målet er å benytte så lite medikamentelle midler som mulig. Pr i dag er det fem forskjellige virkestoffer som er godkjent av Statens Legemiddelverk til bruk i norske akvakulturanlegg. SalMar Nord bruker pr i dag kun tre av disse stoffgruppene. Hydrogenperoksid og flubenzuroner (såkalte kitinasehemmre) benyttes ikke. 1. Pyretroider Bad, produkter tilgjengelig: Alphamax og Betamax) 2. Azamethifos Bad, produkter tilgjengelig: Salmosan Vet og Trident Vet. 3. Emamectin Fôr, Slice Vet.) 4. Flubenzuroner Fôr. Produkter tilgjengelig: Release og Ektobann) 5. Hydrogenperoksid Bad Virkestoffers miljøpåvirkning på miljøet og planlagt bruk i SalMar Nord. 1. Pyretroider. Virker inn på krepsdyrs nerveimpulser. Behandling mot lakselus skjer i lukket presenning i merd (eller brønnbåt). Virkestoffet fortynnes fort etter behandlingen er ferdig. Brytes fort ned i sjøvann. Det er gjort en rekke forsøk på mulige miljøskader på nærliggende krepsdyr ved bruk av pyretroider i akvakulturanlegg. Forsøk ved hold av reker i tilknytning til behandlet anlegg viser ingen signifikant negativ effekt/dødelighet. Bruk i SalMar Nord: Pyretroider vil bli brukt for å bekjempe lakselus i de tilfeller det er nødvendig. Denne vurderingen gjøres av en eksternt fiskehelsepersonell, og ihht gjeldende regelverk. 2. Azamethifos Et organofosfat. Behandling mot lakselus skjer i lukket presenning. Azametifos fungerer som en nervegift for lakselus og andre krepsdyr. Det må tas hensyn til potensielle skader på miljøet. Avlusningmiddelet gis i form av bad og vil, i likhet med pyretroidene) raskt fortynnes i vannmassene når behandlingen avsluttes. Azametifos brytes hurtig ned i sjøen og gjentatt bruk ikke har vist seg å være til skade for miljøet (ref. rapport fra EcoTox). Bruk i SalMar Nord: Azametifos vil bli brukt for å bekjempe lakselus i de tilfeller hvor det er nødvendig. Denne vurderingen gjøres av en eksternt fiskehelsepersonell, og ihht gjeldende regelverk. 1

17 VEDLEGG 3 Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nord 3. Emamectin Et oralt lusemiddel som gis til fisken gjennom fôret. Behandlingen gjennomføres når fisken er liten, og mengde fôr (og mulig fôrspill) vil derfor være relativt liten. Forsøk gjort i felt og på laboratorium viser at det ikke er noen negativ effekt på bentisk evertebrat fauna, til tross for en viss sedimentering like i etterkant av kur/behandling. Artikkel fra et forsøk hvor en lokalitet ble miljøovervåket 12 mnd etter en behandling: Bruk i SalMar Nord: Emamecin vil bli brukt i de tilfeller hvor det er nødvendig, men kun første året i sjø. Denne vurderingen gjøres av en eksternt fiskehelsepersonell, og ihht gjeldende regelverk. SalMar gjør imidlertid tiltak for å unngå denne typen medikamentell behandling ved bruk av alternative bekempelsesmetoder som luseskjørt. 4. Flubenzuroner Ofte omtalt som kitinhemmere eller kitinasehemmere. Kitinhemmere virker inn på krepsdyrs skallskifte og kan påvirke marine skalldyr i sediment. Flubenzuroner har i tillegg lang halveringstid og brytes ikke lett ned i naturen som de øvrige avlusningsmidlene. Av hensyn til marine krepsdyr (spesielt like før og under skallskiftet) er det derfor frarådet å benytte flubenzuroner i sommermånedene. Flubenzuronene har i tillegg dårlig effekt på lakselus ved temperaturer under 9 grader, og er på den måten lite egnet som avlusningmiddel i nordområdene. På grunn av mulige miljøpåvirkninger og begrensninger i bruk, vil ikke SalMar Nord benytte seg av disse avlusningmidlene. Bruk i Salmar Nord: Nei. SalMar Nord kommer ikke å benytte kitinhemmere i sjø for å bekjempe lakselus i akvakulturanlegg. 5. Hydrogenperoksid (H2O2) er et oksyderende middel. Eksakt virkning på lakselusa er ukjent. Behandlinger med hydrogenperoksid gjøres i brønnbåt eller lukket presenning imerd. Hydrogenperoksid er ansett for å være et miljøvennlig middel, da det raskt omdannes til vann og oksygen når det kommer i kontakt med vann. Bruk i SalMar Nord: Nei, ikke foreløpig. Det har ikke vært benyttet hydrogenperoksid i SalMar Nords anlegg. For å redusere brukes av andre legemidler og for å redusere utvikling av 2

18 VEDLEGG 3 Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nord resistente lakseluspopulasjoner, er det planlagt å ta i bruk dette stoffet hvis det blir nødvendig. Tone Ingebrigtsen Fiskehelseansvarlig/biologisk controller SalMar Nord 3

19 Vedlegg 4a: Driftsområde Sør-Senja Anlegg for akvakultur (laks, ørret og regnbueørret) i Driftsområdet Sør-Senja, Tranøy kommune. Lemmingvær (Ny) og Lokalitet Stongodden (Ny) SalMar Nord ønsker å etablere et akvakulturanlegg for oppdrett av laks ved Lemmingvær sør for Senja samt ved Stongodden sør for Stonglandet. Se kart 1 som viser plassering av anleggene. Kart nr. 1. Plassering av anlegg. Lyseblått areal er fortøyningsareal som har vært lagt ut på høring. Rosa sirkler definerer anleggenes mulige overflateareal. Dagens situasjon I området øst for driftsområdet Sør-Senja har SalMar Nord fra før to lokaliteter i driftsområdet Solbergfjord Sør henholdsvis Lekangsund 2 og Storvika (se eget vedlegg). Dette er lokaliteter hvor det er gode forhold for produksjon av laks, og vi ønsker derfor å etablere flere lokaliteter i området. Grunnet områdets beskaffenhet med gode strømforhold, gunstig dybde, samt endel skjerming fra storhavet er det foreslått avsatt et område for akvakultur i havbruksnæringens innspill til arealplanen. Områdene som er satt av og nå er på høring vurderer vi som hensiktsmessige med tanke på overflateareal og fortøyningsareal. SALMAR NORD AS 7266 KVERVA TELEFON BANKGIRO FORETAKSREGISTRET NO MVA

20 Videreutvikling av driftsområdet Sør-Senja er tiltenkt som et uavhengig driftsområde. SalMar Nord vil drifte med en generasjon laks i perioder opp mot 2 år hvor det vil være en påfølgende brakkleggingsperiode på minimum 2 måneder. Dette slik at miljøet rundt skal kunne restitueres før neste utsett. Et driftsområde er av SalMar Nord definert som et gitt område, f.eks. Sør-Senja, hvor det er mulig å produsere fram en generasjon matfisk uten å måtte flytte fisken over store områder under produksjonen. Vi ønsker å videreutvikle eksisterende driftsområder, men samtidig se på nye. Et driftsområde med 2 lokaliteter vil generere 10 faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører også et behov for leie av landbase og kaianlegg lokalt. I tillegg kan det bli aktuelt med oppføring av driftsbygninger, lager etc. til bruk på landbasen. Kartlegging av området miljøundersøkelser Effektiv og miljøvennlig oppdrett av laks krever i dag lokaliteter med en høy bæreevne. SalMar har kartlagt området med omfattende strømmålinger, miljøundersøkelse inkl bunnprøvetaking, samt bunnkartlegging med multistråle ekkolodd. Målingene viser at områdene er godt egnet til bærekraftige akvakulturlokaliteter. SalMar Nord AS ønsker at akvakulturområdene Lemmingvær og Stongodden opprettholdes slik de har vært i høringsrunden. Vi påpeker at det er svært gode vannutskiftingsforhold, dyp, og bunntopografi, og at vi har erfaringen og utstyret som skal til for å drifte på disse eksponerte lokalitetene. Vi ønsker som tidligere påpekt at forsvaret justerer sine arealer slik Lemmingvær kan tas inn i Kystsoneplanen. SALMAR NORD AS 7266 KVERVA TELEFON BANKGIRO FORETAKSREGISTRET NO MVA

Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes.

Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes. Kystplan Midt- og Sør-Troms v/ Sør-Troms regionråd, Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad 30. april 2015 post@strr.no inger@strr.no Merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt Tromsregionen

Detaljer

Merknad til Kystsoneplanen Midt- og Sør Troms

Merknad til Kystsoneplanen Midt- og Sør Troms Merknad til Kystsoneplanen Midt- og Sør Troms HARSTAD KOMMUNE, April 2015 1 Merknad til Kystsoneplanen i Midt- og Sør Troms området, i Harstad kommune. Fra: SalMar nord AS Utarbeidet av: Lars Øvergaard,

Detaljer

Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes.

Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes. Kystplan Midt- og Sør-Troms v/ Sør-Troms regionråd, Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad 30. april 2015 post@strr.no inger@strr.no Merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt Tromsregionen

Detaljer

Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes.

Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes. Kystplan Midt- og Sør-Troms v/ Sør-Troms regionråd, Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad 30. april 2015 post@strr.no inger@strr.no Merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt Tromsregionen

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet.

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Lokalitetstilgang, behov og ringvirkninger

Lokalitetstilgang, behov og ringvirkninger Lokalitetstilgang, behov og ringvirkninger Årssamling Nordnorsk Nord Havbrukslag 9. Januar 2014 Roy Robertsen og Otto Andreassen Store ambisjoner for havbruksnæringen Forrige regjering: "Norge skal være

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Rammebetingelser for havbruk:

Rammebetingelser for havbruk: Rammebetingelser for havbruk: - Tilgang på gode lokaliteter FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 22. oktober 2013 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store ambisjoner for havbruksnæringen Forrige

Detaljer

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom

Detaljer

Framtidig lokalitetstilgang-

Framtidig lokalitetstilgang- Framtidig lokalitetstilgang- Gir krav og dokumentasjon areal og goodwill? TEKMAR 2014 Trondheim 2. desember 2014 Otto Andreassen, Nofima Roy Robertsen, Nofima Jahn Petter Johnsen, UiT/NFH Store vekstambisjoner

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Arealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal

Arealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Arealbehov Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Regionkontor: - Ålesund

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER Norsk nøkkeltall 550 milliarder 250 milliarder 5 millioner tonn Hva som må til for å realisere vekst og videreutvikling av havbruksnæringen Fra oppdretterens synspunkt 63 prosent sier

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Hans Petter Haukø

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Hans Petter Haukø Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Aqua-kompetanse as v/otto Sandnes 7770 FLATANGER Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/8684-14 91693825 29.01.2015 Bjørøya fiskeoppdrett

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Areal som ressurs. - Havbruksareal til begjær og besvær. NFKK - Årsmøte Gardermoen 6. mars Otto Andreassen Nofima AS

Areal som ressurs. - Havbruksareal til begjær og besvær. NFKK - Årsmøte Gardermoen 6. mars Otto Andreassen Nofima AS Areal som ressurs - Havbruksareal til begjær og besvær NFKK - Årsmøte Gardermoen 6. mars 2013 Otto Andreassen Nofima AS Dagens tekst Havbruksnæringens arealbegjær Næringens arealtilgang Besværet med forvaltning

Detaljer

Ringvirkninger fra havbruksbedrifter. Magnar Pedersen, Roy Robertsen og Otto Andreassen

Ringvirkninger fra havbruksbedrifter. Magnar Pedersen, Roy Robertsen og Otto Andreassen Ringvirkninger fra havbruksbedrifter Magnar Pedersen, Roy Robertsen og Otto Andreassen Betydelige vekstambisjoner Forrige regjering: "Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon" Nåværende regjering:

Detaljer

Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel

Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel Att: Bjugn kommune Alf Nebbs gate 2 7160 Bjugn postmottak@bjugn.kommune.no Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel Søknaden gjelder etablering av akvakultur anlegg for stamfisk i området definert

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på?

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? 22. mars 2017 Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? Aina Valland, direktør næringsutvikling og samfunnskontakt Generalforsamling Styret

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Et pilotsamarbeid mellom Havbruksnæringa og Nordland Fylkeskommune Sandnessjøen 24.mars 2011 Mona Gilstad, Sør-Helgeland Regionråd Prosjektleder

Detaljer

Høring revisjon av Luseforskriften

Høring revisjon av Luseforskriften Mattilsynet Vår ref: TS Oslo 11. mai 2017 Høring revisjon av Luseforskriften Tekna er landets største forening for akademikere. Vi har 72 000 medlemmer med høyere grads - og utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET OSPENESET - RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJEN NING

FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET OSPENESET - RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJEN NING FYLLINGSNES FISK NS c/o Eide Fjordbruk AS, Eidestøa 5640 EIKELANDSOSEN Deres ref: Vår ref: 2015/154186 Dato: 06.08.2015 _ Org.nr: 985399077 FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET 19655 OSPENESET

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013

Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013 Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013 Kommunen som tilrettelegger Alta kommune så tidlig at oppdrettsnæringa ville bli ei viktig næring for utvikling av nye arbeidsplasser i distriktene.

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

SalMar Havbruksdag i Kjøllefjord Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett

SalMar Havbruksdag i Kjøllefjord Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett SalMar Havbruksdag i Kjøllefjord 02.03.16 Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett SalMar er i dag en av de ledende lakseprodusentene i verden Den fjerde største lakseprodusenten i verden Verdens største

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT AV LAKS OG REGNBUEØRRET PÅ LOKALITET KJERSTAD I HARAM KOMMUNE

VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT AV LAKS OG REGNBUEØRRET PÅ LOKALITET KJERSTAD I HARAM KOMMUNE LERØY HYDROTECH AS Bentnesveien 50 6512 KRISTIANSUND N Deres ref: Vår ref:2012452945 Dato:01.03.2042 Org.nr:985399077 N eft VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT

Detaljer

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato:

Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: KOpir 1 cy /8-56 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Bjørn Grenne 10/07277-25 313 Marine Harvest Norway AS Postboks 4102 Dreggen 5835 Bergen Att.: Knut Staven Dato: 12.7.2011 Ugradert

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE UTVIDELSE AV MTB, LOKALITET SOLHEIM

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE UTVIDELSE AV MTB, LOKALITET SOLHEIM Vedlegg 1 Stet Tromsm Dat.0. 02.06 2014 Deres ref: Vår rer Ole-Hermann Strømmesen Sz.ksbeh Direkletlf 77 60 93 10 / 918 06 420 ohs(ffilerovaurora no LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE UTVIDELSE AV MTB, LOKALITET

Detaljer

Fiskeridirektoratets planforum. Kystplan Troms. Erfaringer fra Troms. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes

Fiskeridirektoratets planforum. Kystplan Troms. Erfaringer fra Troms. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes Fiskeridirektoratets planforum Kystplan Troms Erfaringer fra Troms Seniorrådgiver Stein Arne Rånes Kystplan Troms er et 3-årig samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og kystkommunene i Troms om

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Befolkningsveksten fremover gjør at vi

Detaljer

Innspill til Kystplan Midt- og Sør-Troms.

Innspill til Kystplan Midt- og Sør-Troms. Til: Prosjektleder Kystplan Sør- og Midt-Troms Inger Andreassen, Tranøy Kommune Fra: Salmar Nord AS Wilsgård Fiskeoppdrett AS Nordlaks AS Flakstadvåg Laks AS Northern Lights Salmon AS Nord-Senja laks AS

Detaljer

Dispensasjon fra arealplan for fortøyninger til akvakulturanlegg i Kjølvika

Dispensasjon fra arealplan for fortøyninger til akvakulturanlegg i Kjølvika Arkivsaknr: 2017/894 Arkivkode: Saksbehandler: Anders Berget Owrenn Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Dispensasjon fra arealplan for fortøyninger til akvakulturanlegg i Kjølvika Rådmannens

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Næringen søker løsninger for å sikre tilgangen på areal

Næringen søker løsninger for å sikre tilgangen på areal Næringen søker løsninger for å sikre tilgangen på areal Geir Ove Ystmark adm dir FHL, 27. mars 2014 FHL 31 millioner fiskemiddager 14 millioner måltid laks Norsk sjømateksport AQUACULTURE FISHERIES AQUACULTURE:

Detaljer

Utkast til merknader til Forskrift om klarering av lokaliteter for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann

Utkast til merknader til Forskrift om klarering av lokaliteter for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Utkast til merknader til Forskrift om klarering av lokaliteter for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Merknader til 1: Forskriften har samme anvendelsesområde som

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen. SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.02.2017 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vitenskapskomitéen for mattrygghet vkm@vkm.no Deres ref: Vår ref: 2011/59307 Dato: 21.01.2013 Org.nr: 985 399 077 BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vurdering av

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/ Astri Christine Bævre Istad

Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/ Astri Christine Bævre Istad Averøy kommune Fiskeridepartementet Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/3240-4 Astri Christine Bævre Istad 08.02.2016 Forslag til innretning av havbruksfondet - høring Vedlagt

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Utarbeidet av: Bosness, Meland og Hestvik Side 1 av 5 Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Bakgrunn. Kravet til planen er beskrevet i luseforskriftens

Detaljer

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen 21.11.2013 Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Agenda: Kort om forvaltningsreformen og saksgang innen akvakulturforvaltningen.

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Akvakultur: Rettslige utfordringer knyttet til lokalitetsklarering. #Oppdatert Tromsø 14. september 2017 Partner advokat (H) Halfdan Mellbye

Akvakultur: Rettslige utfordringer knyttet til lokalitetsklarering. #Oppdatert Tromsø 14. september 2017 Partner advokat (H) Halfdan Mellbye Akvakultur: Rettslige utfordringer knyttet til lokalitetsklarering #Oppdatert Tromsø 14. september 2017 Partner advokat (H) Halfdan Mellbye Lokalitetsklarering hovedregler «omkamp» - konsekvensutredning

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martyna Anna Trot Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/556-28 Klageadgang: Nei INTERKOMMUNAL BEHANDLING AV KYSTSONEPLAN FOR HELGELAND - KYSTPLAN HELGELAND Administrasjonssjefens

Detaljer

Arealplanlegging i sjø

Arealplanlegging i sjø Arealplanlegging i sjø Anne Brit Fjermedal Seksjonssjef region sør Livet i havet vårt felles ansvar Overordnet mål: «Vi skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/ Frode Mikalsen U43 AKVA Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 2984/

Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/ Frode Mikalsen U43 AKVA Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 2984/ TROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasuohkan Næringsetaten Northern Lights Salmon AS 9446 GROVFJORD Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 15/7107-10 Frode Mikalsen U43 AKVA Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato:

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Trondheim 21/9-2016

Nærings- og fiskeridepartementet Trondheim 21/9-2016 Nærings- og fiskeridepartementet Trondheim 21/9-2016 Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo postmottak@fkd.dep.no Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) viser til høring om «Forslag til regelverk for å implementere

Detaljer

Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder

Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder Nærings- og fiskeridepartementet Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder Vegard Haukeland Fiskeridirektoratets planforum, Nordsjøen, 5. september 2016 Foto: Havforskningsinstituttet

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Deres ref: Vår ref: 2016/250256 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås at kravet om

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2016 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2016 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/ /2016 U

Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/ /2016 U Lyngen kommune Plan, næring og teknikk «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato «REF» 2016/209-53 10453/2016 U43 13.10.2016 Høring søknad om dispensasjon

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Deres ref: 15/4396 Vår ref: 2016/143905 Dato: 21.09.2016 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE NYTT

Detaljer