Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes."

Transkript

1 Kystplan Midt- og Sør-Troms v/ Sør-Troms regionråd, Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad 30. april Merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt Tromsregionen Merknaden gjelder Tranøy Kommune Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes. Vi tør håpe på positive svar. Med hilsen Lars F. Øvergaard Lokalitetsutvikler SalMar Nord AS Mobil Mail Vedlegg: Merknad til Kystsoneplan for Sør og Midt Tromsregionen, for Tranøy kommune.

2 Merknad til Kystsoneplanen Midt- og Sør Troms TRANØY KOMMUNE, April

3 Merknad til Kystsoneplanen i Midt- og Sør Troms området, i Tranøy kommune. Fra: Utarbeidet av: SalMar nord AS Lars Øvergaard, Lokalitetsutvikler SalMar Nord AS 1. Merknad til Tranøy Kommune: SalMar Nord har følgende merknader til Kystsoneplanen: Vi ber om at, Lekangsund 2 - ID 1927-A03, opprettholdes som akvakulturområde i Kystsoneplanen. SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden sør, Tranøy og Dyrøy kommune: Lekangsund 2 - ID 1927-A03 (Tranøy Kommune) Storvika - ID 1926 A03 (Dyrøy Kommune) Området er et viktig driftsområde for SalMar Nord. Dette er begrunnet i vedlegg 1. Vi ber om at, Kvitfloget- ID 1927-A02 (Tranøy kommune) opprettholdes som akvakulturområde i Kystsoneplanen. SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden nord, Tranøy og Dyrøy kommune: Kvitfloget- ID 1927-A02 (Tranøy kommune). Skogshamn - ID 1926-A02 (Dyrøy kommune) Området er et viktig driftsområde for SalMar Nord. Dette er begrunnet i vedlegg 1. Vi påpeker også her at de allerede tildelte lokalitetstillatelser og de tilhørende arealdisponeringer, ikke berøres av denne planprosessen. Våre merknader her knytter seg til behovet for korrigeringer og utvidelser. Akvakulturområdene Stongodden - ID 1927-A04, og Lemmingvær - ID 1927-A06, bes tatt inn i planen med en justert plassering i forhold til slik den er foreslått i Kystsoneplanen. 2. Overordnet begrunnelse for merknaden Regjeringen har som mål å videreutvikle Nord-Norge som en av landets mest skapende og bærekraftige regioner. Nord-norsk havbruksnæring utvikler seg positivt og vokser raskt, og mulighetene for fremtidig vekst er svært gode. Det sees en positiv trend med tanke på lokalitetenes bærekraft i forhold til organisk utslipp (ref kap: «Miljøforhold under anleggene»), noe som skyldes at stadig mer eksponerte lokaliteter tas i bruk. Disse lokalitetene tåler utslipp bedre og restitueres hurtigere. Den siste tids ekstremvær har også vist at oppdrett i Nord-Norge er godt rigget for å tåle ekstreme værforhold da det ikke er rapportert noen havari eller rømninger etter orkanen «Ole». Nasjonale myndigheter viser til at sjømatnæringen er en av landets viktigste næringer og beskriver en vekst i havbruksnæringen på i snitt 4 % de neste årene. Regionale myndigheter, ved Troms Fylkeskommune beskriver også at sjømatnæringen er en av Troms Fylkes viktigste næringer og beskriver en vekst i havbruksnæringen på i snitt 4 % de neste årene. Med en årlig vekst på 4 % så vil næringen doble seg innen 16 år. SalMar Nord har et fokus på å skape ringvirkninger lokalt av vår virksomhet, noe som vi mener bør være et tungtveiende argument for å tilrettelegge for tilstrekkelig med egnede akvakulturområder i 2

4 kommuneplanens arealdel. Se for øvrig vedlegg 6 som kort viser til etableringer og ringvirkninger av SalMar Nord. Oppdrettsnæringen i Nord-Norge er mindre utsatt for sykdom og lus på grunn av gunstige klimaforhold. Se vedlegg 5 som omtaler avlusningsmidler som kan benyttes av SalMar Nord. Oppdrettsnæringen er svært arealeffektiv, og beslaglegger mindre en 1 % av kystområdene i Troms og Finnmark. Det kan nevnes at på et anlegg så produseres det like mye kg mat som hele landbruket og reindriften til sammen i Troms og Finnmark. For å imøtekomme en slik fremtidig vekst er det svært viktig å avsette, tilstrekkelige med lokaliteter i kystsoneplanen. Planarbeidet er hjemlet i lov om planlegging og byggesaksbehandling av 26. juni 2008 nr. 71 («plan og bygningsloven» eller «pbl.») 11-6, jfr annet ledd nr. 6. Rammene for den konsekvensutredning som er foretatt i Kystsoneplanen følger av pbl. 4-2, der det heter at man skal vurdere planens virkninger for miljø og samfunn. I vedlegg 5 har legger vi til grunn at begrepet «bærekraftig utvikling» omfatter så vel miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske vurderinger for utviklingen av akvakulturområder. Alle 3 kriterier må være på plass for at et område skal være bærekraftig. Oppdrettsnæringen og spesielt SalMar Nord har lenge arbeidet med å finne områder som er bærekraftige. Lokalitetene som har fått merknader fra SalMar Nord ansees som bærekraftige lokaliteter. Dette fordi disse lokalitetene: Har svært gode strømningsforhold Har tilstrekkelig god dybde Har bølgehøyde innenfor kravet til teknisk utrustning av anleggene Har infrastruktur som bredbånd, vei og landbase, samt mulighet for strømtilkobling. Har tilgjengelig arbeidskraft Kan inngå i driftsområde med andre anlegg Har driftsmessige forhold som muliggjør en god driftsøkonomi 3. Konkret begrunnelse for merknaden Kystsoneplanen inngår i Tranøy kommune sin kommuneplans arealdel. Planen fastsetter framtidig arealbruk for området og setter derved rammer og bindinger for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jfr. pbl Det er derfor grunn til å påpeke at i de tilfeller der SalMar Nord AS allerede er gitt en lokalitetstillatelse vil ikke vedtakelsen av nærværende plan kunne etablere noen begrensninger i forhold til de rammer som er gitt i tillatelsen. Formuleringer i KU om at «lokaliteten anbefales videreført», vil i slike tilfelle være noe misvisende. I de tilfeller der tillatelse er gitt og virksomhet er etablert vil det også være i alles interesse at det nå planmessig legges til rette for at disse lokalitetene også fremover gis nødvendige utviklingsmuligheter. Havbruksnæringen står foran en av sine største omlegginger. Næringen innfører en ny lokalitetsstruktur med områdedrift, og koordinert miljø- og sykdomsforebyggende tiltak. Dette med bakgrunn i nyere kunnskap og smitteforebygging og miljøhensyn, i samsvar med de politiske føringer for drift som nå foreslås lagt på næringen. Større driftsområder gir mulighet for tryggere drift, og det vil være mindre risiko for sykdomsspredning for man blant annet slipper å flytte fisk over større områder. Driftsområder og større lokaliteter har flere og større ressurser for å ivareta driften på et 3

5 bærekraftig driftsgrunnlag. Brakklegging kan ikke gjøres på kun en lokalitet, uten store driftsmessige ulemper. Ved å samle lokalitetene i driftsområder, og med større lokaliteter, oppnår en flere drift fordeler. Det gir muligheter for bedre beredskapsplaner og kvalitetssystemer. Se vedlegg 1 for nærmere omtale av driftsområder for Midt- og Sør-Troms. Effektiv og miljøvennlig oppdrett av laks krever i dag lokaliteter med en høy bæreevne. SalMar Nord har kartlagt disse driftsområdene med omfattende strømmålinger, miljøundersøkelse inkl bunnprøvetaking, samt bunnkartlegging med multistråle ekkolodd. Denne kunnskapen gir trygghet for bærekraftig drift av lokalitetene. Havbruksnæringen står foran en av sine største omlegginger. Næringen innfører en ny lokalitetsstruktur med områdedrift, og koordinert miljø- og sykdomsforebyggende tiltak. Dagens situasjon i Solbergfjord sør I området øst for driftsområdet Sør-Senja har SalMar Nord fra før to lokaliteter i driftsområdet Solbergfjord Sør henholdsvis Lekangsund 2 og Storvika (se eget vedlegg). Dette er lokaliteter hvor det er gode forhold for produksjon av laks, og vi ønsker derfor å etablere flere lokaliteter i området. Grunnet områdets beskaffenhet med gode strømforhold, gunstig dybde, samt endel skjerming fra storhavet er det foreslått avsatt et område for akvakultur i havbruksnæringens innspill til arealplanen. Områdene som er satt av og nå er på høring vurderer vi som hensiktsmessige med tanke på overflateareal og fortøyningsareal. Videreutvikling av driftsområdet i Solbergfjord sør- Nytt område Sør-Senja. Sør-Senja er tiltenkt som et uavhengig driftsområde. SalMar Nord vil drifte med en generasjon laks i perioder opp mot 2 år hvor det vil være en påfølgende brakkleggingsperiode på minimum 2 måneder. Dette slik at miljøet rundt skal kunne restitueres før neste utsett. Et driftsområde er av SalMar Nord definert som et gitt område, f.eks. Sør-Senja, hvor det er mulig å produsere fram en generasjon matfisk uten å måtte flytte fisken over store områder under produksjonen. Vi ønsker å videreutvikle eksisterende driftsområder, men samtidig se på nye. Et driftsområde med 2 lokaliteter vil generere 10 faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører også et behov for leie av landbase og kaianlegg lokalt. I tillegg kan det bli aktuelt med oppføring av driftsbygninger, lager etc. til bruk på landbasen. SalMar Nord AS ønsker at akvakulturområdene Lemmingvær og Stongodden i nytt driftsområde Sør- Senja opprettholdes slik de har vært i høringsrunden. Vi påpeker at det er svært gode vannutskiftingsforhold, dyp, og bunntopografi, og at vi har erfaringen og utstyret som skal til for å drifte på disse eksponerte lokalitetene. Vi ønsker som tidligere påpekt at forsvaret justerer sine arealer slik Lemmingvær kan tas inn i Kystsoneplanen. Dagens situasjon i Solbergfjord Nord I driftsområdet Solbergfjord Nord har SalMar Nord to lokaliteter henholdsvis Kvitfloget og Skogshamn. Dette er lokaliteter hvor det er gode forhold for produksjon av laks, og vi ønsker derfor å videreutvikle disse lokalitetene. 4

6 Grunnet områdets beskaffenhet med gode strømforhold, gunstig dybde, samt endel skjerming fra storhavet er det foreslått avsatt et område for akvakultur i havbruksnæringens innspill til arealplanen. Områdene som er satt av og nå er på høring vurderer vi som hensiktsmessige med tanke på overflateareal og fortøyningsareal. Videreutvikling av driftsområdet i Solbergfjorden Nord Solbergfjord Nord driftes som et uavhengig driftsområde. SalMar Nord vil drifte med en generasjon laks i perioder opp mot 2 år hvor det vil være en påfølgende brakkleggingsperiode på minimum 2 måneder. Dette slik at miljøet rundt skal kunne restitueres før neste utsett. Et driftsområde er av SalMar Nord definert som et gitt område, f.eks. Solbergfjord Nord, hvor det er mulig å produsere fram en generasjon matfisk uten å måtte flytte fisken over store områder under produksjonen. Vi ønsker å videreutvikle eksisterende driftsområder, men samtidig se på nye. Et driftsområde med 2 lokaliteter vil generere 10 faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører også et behov for leie av landbase og kaianlegg lokalt noe vi allerede har etablert. SalMar Nord AS ønsker at akvakulturområdene ved Kvitfloget og Skogshamn opprettholdes slik de har vært i høringsrunden da dette gir oss anledning til å videreutvikle lokalitetene. Som vi har påpekt overfor både sektormyndigheter og Tranøy kommune vil den omsøkte arealutvidelsen av Kvitfloget ikke medføre annet enn marginale endringer i arealbeslaget gjort av fortøyningene mot øst. For øvrig henvises det til en detaljert beskrivelse i vedlegg 4 Avslutningsvis vil vi nevne at lokalitetene er bærekraftige lokaliteter med: Svært gode strømningsforhold Gunstige temperaturer Liten miljøpåvirkning Planlagt i gode driftsområder Gunstig bunntoppografi. 4. Positive konsekvenser og funn ved etablering av lokalitetene SalMar Nord har laget en oversikt i avsnittene under over positive konsekvenser og funn ved etableringa av nye akvakultur lokaliteter Ringvirkninger fra havbruksnæringen I vedlegg 2 har SalMar Nord hentet frem informasjon som viser til ringvirkninger for havbruksnæringen, men også at oppdrettslaksen er sunn og god mat. Vedlegget viser blant annen til 2 rapporter utarbeidet av Nofima som viser til ringvirkninger fra næringen både nasjonal (Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen rapport 49/2014) og regionalt i Troms (Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms rapport 28/2012). Rapportene viser til at havbruksnæringa bidrar til å skape mange arbeidsplasser og det legges igjen en betydelig sum for kjøp av tjenester lokalt. Til eksempel skaper næringen store ringvirkninger gjennom salg, innkjøp og sysselsetting både i egen næring og i leverandørindustrien. Næringen kjøpte for 34,3 milliarder NOK i

7 Analyser viser at næringen i 2011 kjøpte inn varer og tjenester i Troms for over 3 milliarder kroner. Av dette kjøper næringen lokalt for 2,5 milliarder kroner. Oppdretterne i Troms kjøpte produksjonsutstyr for 255 millioner kroner i 2011, av dette ble 95 millioner brukt i Troms. Oppdrettslaksen er sunn og god mat. Den ble det publisert en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som viser til råd om konsum av fisk og sjømat til befolkningen. Rapporten slår fast at konsum av norsk laks, er sunt, trygt og viktig. Havbruksnæringen har over de siste år redusert bruken av antibiotika mot et null-nivå og VKM slår fast at nytteeffekten av å spise norsk laks oppveier alle eventuelle negative effekter. Oppdrettsfisk inneholder nå mindre miljøgifter enn fet villfisk. Laksen er blant vår mest undersøkte matvare og det gjennomføres årlig mellom prøver av laksen. Havbruksnæringen er under streng offentlig kontroll, og Norge har flere program for omfattende kontroll og overvåkning av all sjømat. Se vedlegg 1 for mer informasjon om rapporten til VKM og Offentlig kontroll av næringa Miljøpåvirkning SalMar Nord har en plan for forebygging og bekjempelse av lakselus, og det overordnede målet er å benytte så lite medikamentelle midler som mulig. Pr i dag er det 5 forskjellige virkestoffer som er godkjent av Statens Legemiddelverk til bruk i norske akvakulturanlegg. SalMar Nord bruker pr i dag 3 av disse stoffgruppene. SalMar Nord kommer ikke til å benytte kitinhemmere i sjø for å bekjempe lakselus i akvakulturanlegg. Årsaken er mulige skadevirkninger på reker og andre krepsdyr, samt at dette virkestoffet har begrenset effekt ved så lave sjøtemperaturer som er i Nord-Norge. Vurdering for bruk av de 3 stoffgruppene for avlusing gjøres av eksternt fiskehelsepersonell, og iht. gjeldende regelverk. Se vedlegg 3 - bruk av avlusningsmidler, for nærmere omtale av avlusingsmetoder hos SalMar Nord Miljøforhold under anleggene Havbruksnæringen er pålagt overvåkning av miljøforholdene ved oppdrettsanleggene. Effektene av organisk materiale overvåkes i hovedsak gjennom to typer undersøkelser, B- og C-undersøkelser i henhold til NS B-undersøkelsen er en trendovervåkning som måler organisk påvirkning under anleggene. På strømsvake lokaliteter vil mesteparten av det organiske materialet samle seg der. C- undersøkelsen måler organisk påvirkning i et område utover fra anlegget. En gjennomgang av B-undersøkelser viser at tilstanden er stabil med gode miljøforhold. Fra 2011 til 2014 har over 90 prosent av lokalitetene tilstandsklasse «god» eller «meget god». Totalt ble det rapportert inn 520 undersøkelser i Det er ingen nevneverdige forskjeller i lokalitetstilstandene regionalt. Tabell 1 viser økningen i lokalitetstilstanden. 6

8 Lokalitetstilstand Meget god 70,1 % 72,1 % 70,4 % 75,4 % 2 God 19,9 % 19,8 % 22,5 % 18,8 % 3 Dårlig 8,8 % 6,7 % 6,3 % 5,3 % 4 - Meget dårlig 1,1 % 1,4 % 0,8 % 0,5 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabell 1: Lokalitetstilstanden på bunnen under matfiskanlegg i Norge etter innrapporterte B- undersøkelser fra 2011 til Tall per ref Fiskeridirektoratet ( ). Utviklingen regnes å komme av økt bevissthet om miljøforholdene hos oppdrettsselskapene, men henger nok også sammen med at nye lokaliteter som regel ligger mer eksponert til med gode strømforhold. 5. Konklusjon I hht plan og bygningsloven 4-2 skal planer som legger til rette for fremtidig utvikling ha en konsekvensutredning som beskriver og vurderer planens virkninger for miljø, økonomi og samfunn. SalMar Nord har et fokus på bærekraftig drift, og å skape ringvirkninger lokalt av vår virksomhet, noe som vi mener burde være et tungtveiende argument for å ta inn merknadene i kystsoneplanen. Konklusjonen i begrunnelsene for merknadene at det er langt flere positive konsekvenser enn negative konsekvenser etter en samlet vurdering av de tre bærekraftselementene. Videre vil fordelene ved å ta inn merknadene, være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, av miljø, økonomi og samfunn. På bakgrunn av dette ber vi om at merknadene våre imøtekommes. VEDLEGG VEDLEGG 1: Driftsområder i Sør- og Midt-Troms VEDLEGG 2: Ringvirkninger fra havbruksnæringen VEDLEGG 3: Bruk av avlusningsmidler SalMar Nord VEDLEGG 4 (a,b,c): Driftsområdene i Tranøy kommune. VEDLEGG 5: Bærekraftig utvikling av havbruksnæringen VEDLEGG 6: Om SalMar Nord 7

9 VEDLEGG 1 Driftsområde i Sør og Midt Troms SalMar Nord sine driftsområder for akvakultur i Sør og Midt Troms Driftsområde 1: Mefjord, Berg Kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift på Nord Senja Berg kommune. Indre Bringeneset og Kvalvika ID 1929-A01 (Ytterst av de to lokalitetene) SalMar Nord ønsker drift på en ny lokalitet innerst i Mefjorden. Berg Kommune. Vindhammarneset ID 1929-A01 Driftsområde 2: Driftsområde Nord Senja, Lenvik kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift på Nord Senja-Lenvik kommune i dag: Skårliodden- ID 1931-A08- Dette er en midlertidig lokalitet som SalMar Nord ønsker permanent. Trettevika - ID 1931-A07 Driftsområde 3: Driftsområde Solbergfjorden nord, Tranøy Kommune og Dyrøy kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden nord, Tranøy og Dyrøy kommune: Kvitfloget- ID 1927-A02 (Tranøy kommune). Skogshamn - ID 1926-A02 (Dyrøy kommune) Driftsområde 4: Driftsområde Solbergfjorden sør Tranøy Kommune og Dyrøy kommune SalMar Nord har to lokaliteter i drift Solbergfjorden sør, Tranøy og Dyrøy kommune: Lekangsund 2 - ID 1927-A03 (Tranøy Kommune) Storvika - ID 1926 A03 (Dyrøy Kommune) Driftsområde 5: Driftsområde Senja Sør, Tranøy kommune SalMar Nord vil ha to nye lokaliteter i drift Senja Sør, Tranøy kommune Stongodden - ID 1927-A04 Lemmingvær - ID 1927-A06 Driftsområde 6: Driftsområde Vågsfjord, Harstad Kommune SalMar Nord har en lokalitet i drift Vågsfjord, Harstad Kommune Sandsøya Øst (Oterneset) AK 1903-A09 SalMar Nord vil ha to nye lokaliteter i drift i Vågsfjord, Harstad Kommune Skjellesvika (3,25 km2) ID 1903-A16 Sandsøya Øst (Molvika) AK 1903-A09 1

10 VEDLEGG 1 Driftsområde i Sør og Midt Troms Begrunnelser for Driftsområder Havbruksnæringen står foran en av sine største omlegginger. Næringen innfører en ny lokalitetsstruktur med områdedrift, og koordinert miljø- og sykdomsforebyggende tiltak. Dette med bakgrunn i nyere kunnskap og smitteforebygging og miljøhensyn. Større driftsområder gir mulighet for tryggere drift, og det vil være mindre risiko for sykdomsspredning for man blant annet slipper å flytte fisk over større områder. Driftsområder og større lokaliteter har flere og større ressurser for å ivareta driften på et bærekraftig driftsgrunnlag. Havbruksnæringen har en meget arealeffektiv matproduksjon. I tillegg så resulterer et rullerende produksjonsregime med brakklegging og adskilte generasjons utsett, kun produksjon på % av lokalitetene i løpet av 1 år slik at bunnen skal få restituert seg. Brakklegging kan ikke gjøres på kun en lokalitet, uten store driftsmessige ulemper. Lokale ringvirkninger ved driftsområder Driftsområder gir muligheter for flere lokale ringvirkninger. Et driftsområde med 2-3 lokaliteter vil generere faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører behov for leie av bosted og kaianlegg lokalt. Lokal leverandørindustri sikrer rask leveranse og benyttes dette gir positive ringvirkninger for lokalt næringsliv. Den nye strukturen går gjerne på tvers av kommunegrenser og har i størst grad fokus hvor de beste områdene befinner seg som har ideelle strøm og bunnforhold. Bedre og mer rasjonell drift ved driftsområder Ved å samle lokalitetene i driftsområder, og med større lokaliteter, oppnår en flere drift fordeler. Det gir muligheter for bedre beredskapsplaner og kvalitetssystemer. Utarbeidede beredskapsplaner og et omfattende kvalitetssystem ligger til grunn for driften av ethvert oppdrettsanlegg. SalMar Nord har et velfungerende kvalitets- og avvikssystem som kan gis innsyn i om ønskelig. I tillegg til dette er det et offentlig regelverk som er strengt regulert og som alle oppdrettsselskap plikter å forholde seg til. Fortøyninger, poser og merder er meget godt dimensjonerte, noe som skal hindre uønskede hendelser. Effektiv og miljøvennlig oppdrett av laks krever i dag lokaliteter med en høy bæreevne. SalMar Nord har kartlagt disse driftsområdene med omfattende strømmålinger, miljøundersøkelse inkl bunnprøvetaking, samt bunnkartlegging med multistråle ekkolodd. Denne kunnskapen gir trygghet for bærekraftig drift av lokalitetene. 2

11 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen rapport 49/2014 Det at havbruksnæringen bidrar til å skape nye arbeidsplasser, har fått avgjørende betydning for opprettholdelse og videreutvikling av mange større og mindre kystsamfunn. Tilgangen på lokaliteter har blitt en flaskehals i forhold til å kunne videreutvikle næringen i tråd med nasjonale ambisjoner. Tilgangen er foreløpig ikke mangel på fysisk plass, men hva politikere og samfunnet aksepterer. Havbruksnæringen står foran en av sine største omlegginger. Næringen innfører en ny lokalitetsstruktur med områdedrift og koordinert miljø- og sykdomsforebyggende tiltak. Dette med bakgrunn i nyere kunnskap og smitteforebygging og miljøhensyn. Havbruksnæringen har en meget arealeffektiv matproduksjon. I tillegg så resulterer et rullerende produksjonsregime med brakklegging og adskilte generasjonsutsett, kun produksjon på % av lokalitetene i løpet av 1 år slik at bunnen skal få restituert seg. Stadig mer av den tradisjonelle røkteroppgaven overtas av spesialiserte leverandører (notbehandling, forankring, utlegg av anlegg og dykkertjenester med mer). I tillegg skapes det ringvirkninger relatert til spesialiserte tjenester innen fiskehelse, overvåking, rapportering, miljøundersøkelser, sertifisering, lokalitetsklassifisering og lignende. Noen nøkkeltakk fra rapporten: Et havbruksanlegg på sjøen av gjennomsnittlig størrelse bidrar alene til 42 årsverk i Norge (primærledd og i leverandørindustrien lokalt og nasjonalt). Havbruksnæringen samlet sysselsetter direkte ca årsverk innenfor stamfisk, administrasjon, settefisk, oppdrett, slakteri, viderefordeling og salg. Sysselsettingen i avledet virksomhet av havbruksnæringens kjøp er årsverk. Hvert årsverk innen matfiskproduksjonen bidro i med en gjennomsnittlig verdiskapning på 3,5 millioner kroner i Havbruksnæringen er en særdeles arealeffektiv matprodusent. Til eksempel produseres ca 59 tonn mat på et areal på ca 1 mål. Næringen skaper store ringvirkninger gjennom salg, innkjøp og sysselsetting både i egen næring og i leverandørindustrien. Næringen kjøpte for 34,3 milliarder NOK i Havbruksnæringen hadde en samlet skattekostnad på 3,2 milliarder kr. Havbruksnæringen er utvilsomt en vesentlig bidragsyter til å skape nye private arbeidsplasser i kyst-norge. Så godt som alt av innkjøp fra primærleddeet gjøres innenlands slik at ringvirkningen i hovedsak kommer lokalt, regionalt og nasjonalt. Havbruksnæringen eksporterte for 42 milliarder NOK i Havbruksnæringens ringvirkninger i Troms rapport 28/2012 Havbruksnæringen skaper betydelige ringvirkninger i form av sysselsetting og innkjøp av varer og tjenester i Troms. Dette kommer frem i en rapport utarbeidet av Nofima. (Havbruksnæringens 1

12 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen ringvirkninger i Troms 28/2012). Analyser viser at næringen kjøper inn varer og tjenester i Troms for over 3 milliarder kroner, dette basert på data fra Av dette kjøper næringen lokalt for 2,5 milliarder kroner. Oppdretterne i Troms kjøpte produksjonsutstyr for 255 millioner kroner i 2011, av dette ble 95 millioner brukt i Troms. Næringen opplyser at det er rasjonelt å handle lokalt da responstiden ofte er kort. Undersøkelsen viser at en stor andel av leverandørene er relativt små og lokale leverandører, som leverer varer og tjenester som det meste av næringslivet kjøper, som f. eks matvarer, rekvisita, transport, regnskapstjenester med flere. Havbruksaktørene kjøpte inn slik utstyr i 2011 for vel 15 millioner. Næringen bidrar også med midler til mange lokale idrettslag, ungdomslag og foreninger. I 2011 utgjorde beløpet vel 690 tusen kroner i Troms. Konsentrasjonen av færre og større lokaliteter innebærer en mer industrialisert drift. I forhold til sysselsetting utgjør slakting og foredling den aktiviteten som skaper flest årsverk. Rapporten konkluderer med at mange kommuner i Troms har store direkte ringvirkninger av havbruksnæringen. En bred sammensatt leverandørnæring er utviklet lokalt i kommuner og regioner som helhet, og leverandørindustrien har et stort potensiale for videre vekst, ikke minst i takt med utviklingen av næringens primære aktiviteter. Leverandører benyttet av SalMar Nord Et driftsområde med 2-3 lokaliteter vil generere faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører behov for leie av bosted og kaianlegg lokalt. Lokal leverandørindustri sikrer rask leveranse og er ønskelig å bruke. Det er også aktuelt å bruke lokal konsulentbistand i forbindelse med lokalitetssøknader, tekniske, miljømessige og økonomiske vurderinger. For øvrig kjøpes det inn rekvisita, drivstoff og annet utstyr lokalt. Havbruksnæringen skaper ringvirkninger i hele landet på grunn av nye spesialiserte tjenester, og aktiviteter kommer gjerne på tvers av kommuner. Noen typer avledete tjenester som kjøpes av næringen: Fôrleverandør Produksjonsutstyr, spesielt automatisering, Settefisk Slakteri og foredling Utstyrsleverandør og service: Arbeidsbåter, Nofi, Refa og andre Tjenester: Rengjøring av nøter, inspeksjon, utplassering av fortøyninger, dykkertjeneste, Konsulenttjenester; Multiconsult, Asplan Viak, Juridisk bistand Bygg-, anlegg-, elektro og VVS Transporttjeneste: brønnbåt for levering av smolt, sortering og avlusing, trailer for transport av fisk, paller og kasser til slakting. Fiskehelse og analyse: Helse- og veterinærtjenester. Energi og drivstoff Offentlige avgifter/kostnader Handel lokalt; Dagligvare, 2

13 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen IT og kommunikasjon Forskning og undervisning Forening og sponsor Kontor og rekvisita Regnskap, bank, forsikring Oppdrettsnæringen produserer sunn og god mat Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har som oppgave å gjøre uavhengige, åpne, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Vurderingene brukes til å gi råd, tillatelser og utvikle regelverk - og når Mattilsynet og Miljødirektoratet gir innspill til departementene. Nytte- og risikovurderingen som ble publisert 15. desember 2014, viser til råd om konsum av fisk og sjømat til befolkningen. Vurderingen er en oppdatering av tilsvarende undersøkelse i 2006,men VKM har tatt utgangspunkt i ny og oppdatert kunnskap om innholdet av næringsstoffer og fremmedstoffer i fiskefôr og fisk.. En oppsummering av funnene i forhold til havbruksnæringen følger i teksten under. VKM konkluderer at rester av medisiner som antibiotika og lakselusmidler i oppdrettsfisk ikke utgjør noen helserisiko. Årsaken er at eventuelle restmengder er meget lave og ofte så lave at de ikke lar seg påvise. All mat fra plante- og dyreriket inneholder miljøgifter av ulike typer og mengder. I 2006 var det miljøgiftene kvikksølv, dioksin og dioksinlignende PCB i fisk som utgjorde den viktigste risikoen for folkehelsen, men VKM konkluderte med at fiskeinntaket til nordmenn flest ikke utgjorde noen helserisiko. I den nye vurderingen har disse miljøgiftene vært nøye vurderte. Nivået av miljøgifter i oppdrettsfisk i 2006 var betydelige høyere enn i dag. Det tilgjengelige tallmaterialet for 2015 er uegnet til å fortelle om nivåene av miljøgifter i villfisk har endret seg vesentlig siden Derimot inneholder oppdrettslaksen cirka 70 prosent mindre PCB, dioksiner og kvikksølv. Oppdrettsfisk inneholder nå mindre miljøgifter enn fet villfisk. Årsaken til nedgangen i oppdrettslaks er at en større andel av fiskefôret kommer fra planter sammenlignet med Med dagens nivåer av PCB, dioksiner og kvikksølv i fet og mager fisk, konkluderer VKM at verken storspisere eller andre får i seg skadelige mengder av disse miljøgiftene gjennom fisk. Bruk av mer planteråstoff i fiskeôr gir nye utfordringer. En av disse er andre uønskede stoffer. Blant disse stoffene er plantevernmiddelet endosulfan, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og soppgifter (mykotoksiner). Imidlertid er nivåene av stoffene svært lave og påvises ofte ikke i fisken selv med følsomme analysemetoder. I tillegg har fisken et godt system for å bryte ned mange av disse stoffene, slik at eventuelle restmengder i fisken blir enda mindre. VKM mener derfor at disse andre stoffene i oppdrettsfisk trolig ikke utgjør noe mattrygghetsproblem. Fisk inneholder viktige næringsstoffer som marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen. Fisk er en lett fordøyelig proteinkilde. Det er godt dokumentert at fisk er sunt og helsebringende. Oppdrettslaks inneholder mindre marine omega-3 fettsyrer enn i 2006, fordi 3

14 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen laksefôret inneholder mer planteråstoff (i gjennomsnitt 70 prosent) og mindre fiskeolje. Innholdet er imidlertid fortsatt nok til at oppdrettslaks utgjør en viktig kilde til marine omega 3-fettsyrer. I 2006 tok VKM på grunn av miljøgiftinnholdet et forbehold og sa at de som spiste mer enn 400 gram fet fisk i uken over lenger tid ville overskride grensen for det som var trygt. På grunn av nedgangen av miljøgifter i oppdrettsfisk er det ikke lenger grunnlag for å begrense inntaket. VKMs beregninger viser at man kan spise over én kilo oppdrettslaks eller noe mindre makrell i uken uten at man risikerer å få i seg skadelige mengder av PCB og dioksiner. Dette gjelder også når en legger til PCB og dioksiner fra kosthold ellers og tran. Etter å ha vurdert fordelene ved å spise fisk, det vil si næringsstoffer i fisk og helsegevinster på den ene siden og risiko på den andre, så er hovedkonklusjonen at fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer. Offentlig kontroll Det gjøres mye arbeid for å sikre mattryggheten for laksen. Laksen er blant vår mest undersøkte matvare og det gjennomføres årlig mellom prøver av laksen. Havbruksnæringen er under streng offentlig kontroll, og Norge har flere program for omfattende kontroll og overvåkning av all sjømat (www.laksefakta.no ). Alle aktørene på området er med for å kvalitetssikre og trygge dette arbeidet. Mattilsynet er den sentrale kontrollmyndigheten Det utføres jevnlige risikovurderinger o Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) foretar risikovurderinger for matvarer. Forhold som har direkte eller indirekte betydning for helsemessig trygg mat langs hele matkjeden risikovurderes av komiteen. For å sikre integritet er VKM organisert uavhengig av Mattilsynet. Forskning på ernæring og helse o Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) driver rådgiving til støtte for myndigheter, næring og forvaltning i arbeidet for å sikre trygg og sunn sjømat fra fiskeri og havbruk. Overvåking av kysten o Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og hele den norske kystsonen er under Havforskningsinstituttets overvåkning. Veterinærinstituttets bidrag til trygge matvarer o Gjennom overvåking, rådgiving og beredskap skal Veterinærinstituttet ivareta forbrukeren. Datainnsamling og analyse o Norsk zoonosesenter fremskaffer data om sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Dette for å forebygge eventuell smittespredning gjennom fôr, mat, dyr og dyreprodukter. Koordinering av overvåking av antibiotika forbruk- og resistens innen 4

15 VEDLEGG 2 Ringvirkninger for havbruksnæringen veterinærmedisin inngår i dette arbeidet. Arbeidet dekker fisk, sjømat og marine bakterier. Legemiddelverket godkjenner legemidler o Legemiddelverket godkjenner bruk av legemidler. I havbruksnæringen innbefatter dette blant annet vaksiner og midler mot lakselus. Legemiddelverket fører oppdaterte lister over alle lovlige legemidler. Legemiddelverket gir anbefalinger for tilbakeholdelsestider før slakting for alle legemidler. Overvåking av forurensning o Det er Miljødirektoratet som gjennomfører statlige programmer for forurensningsovervåking i Norge. Blant annet overvåkes miljøgifter langs norskekysten, i havner og fjorder og i ferskvannsfisk. Egenkontroll o Selskapene som produserer sjømat er selv ansvarlig for mattrygghet og skal kontrollere denne selv. Alle norske matprodusenter er pålagt å ha en egenkontroll av produksjonen basert på HACCP-metoden (Hazard Analysis and Critical Control Point). HACCP er en vitenskapelig metode for å sikre trygg mat. HACCP inkluderer i tillegg til overvåking av bakterier i produksjonslokalene og på produktene, at bedriften skal dokumentere hvordan man sikrer hygienisk produksjon gjennom for eksempel vaskeog desinfeksjonsrutiner. Systemer for sporbarhet o Sportbarhetssystemer gjør at man vet hvor fisken er fra og kjenner fiskens helse. I 2012 ble en ny standard (NS9405) etablert. Med det felles strekkodesystemet kan paller og emballasje merkes på en måte som alle ledd i verdikjeden kan benytte for å kunne spore fisken tilbake til der den kom fra. Informasjon hentet fra 5

16 VEDLEGG 3 Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nord Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nords akvakulturanlegg SalMar Nord har en plan for forebygging og bekjempelse av lakselus, og det overordnede målet er å benytte så lite medikamentelle midler som mulig. Pr i dag er det fem forskjellige virkestoffer som er godkjent av Statens Legemiddelverk til bruk i norske akvakulturanlegg. SalMar Nord bruker pr i dag kun tre av disse stoffgruppene. Hydrogenperoksid og flubenzuroner (såkalte kitinasehemmre) benyttes ikke. 1. Pyretroider Bad, produkter tilgjengelig: Alphamax og Betamax) 2. Azamethifos Bad, produkter tilgjengelig: Salmosan Vet og Trident Vet. 3. Emamectin Fôr, Slice Vet.) 4. Flubenzuroner Fôr. Produkter tilgjengelig: Release og Ektobann) 5. Hydrogenperoksid Bad Virkestoffers miljøpåvirkning på miljøet og planlagt bruk i SalMar Nord. 1. Pyretroider. Virker inn på krepsdyrs nerveimpulser. Behandling mot lakselus skjer i lukket presenning i merd (eller brønnbåt). Virkestoffet fortynnes fort etter behandlingen er ferdig. Brytes fort ned i sjøvann. Det er gjort en rekke forsøk på mulige miljøskader på nærliggende krepsdyr ved bruk av pyretroider i akvakulturanlegg. Forsøk ved hold av reker i tilknytning til behandlet anlegg viser ingen signifikant negativ effekt/dødelighet. Bruk i SalMar Nord: Pyretroider vil bli brukt for å bekjempe lakselus i de tilfeller det er nødvendig. Denne vurderingen gjøres av en eksternt fiskehelsepersonell, og ihht gjeldende regelverk. 2. Azamethifos Et organofosfat. Behandling mot lakselus skjer i lukket presenning. Azametifos fungerer som en nervegift for lakselus og andre krepsdyr. Det må tas hensyn til potensielle skader på miljøet. Avlusningmiddelet gis i form av bad og vil, i likhet med pyretroidene) raskt fortynnes i vannmassene når behandlingen avsluttes. Azametifos brytes hurtig ned i sjøen og gjentatt bruk ikke har vist seg å være til skade for miljøet (ref. rapport fra EcoTox). Bruk i SalMar Nord: Azametifos vil bli brukt for å bekjempe lakselus i de tilfeller hvor det er nødvendig. Denne vurderingen gjøres av en eksternt fiskehelsepersonell, og ihht gjeldende regelverk. 1

17 VEDLEGG 3 Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nord 3. Emamectin Et oralt lusemiddel som gis til fisken gjennom fôret. Behandlingen gjennomføres når fisken er liten, og mengde fôr (og mulig fôrspill) vil derfor være relativt liten. Forsøk gjort i felt og på laboratorium viser at det ikke er noen negativ effekt på bentisk evertebrat fauna, til tross for en viss sedimentering like i etterkant av kur/behandling. Artikkel fra et forsøk hvor en lokalitet ble miljøovervåket 12 mnd etter en behandling: Bruk i SalMar Nord: Emamecin vil bli brukt i de tilfeller hvor det er nødvendig, men kun første året i sjø. Denne vurderingen gjøres av en eksternt fiskehelsepersonell, og ihht gjeldende regelverk. SalMar gjør imidlertid tiltak for å unngå denne typen medikamentell behandling ved bruk av alternative bekempelsesmetoder som luseskjørt. 4. Flubenzuroner Ofte omtalt som kitinhemmere eller kitinasehemmere. Kitinhemmere virker inn på krepsdyrs skallskifte og kan påvirke marine skalldyr i sediment. Flubenzuroner har i tillegg lang halveringstid og brytes ikke lett ned i naturen som de øvrige avlusningsmidlene. Av hensyn til marine krepsdyr (spesielt like før og under skallskiftet) er det derfor frarådet å benytte flubenzuroner i sommermånedene. Flubenzuronene har i tillegg dårlig effekt på lakselus ved temperaturer under 9 grader, og er på den måten lite egnet som avlusningmiddel i nordområdene. På grunn av mulige miljøpåvirkninger og begrensninger i bruk, vil ikke SalMar Nord benytte seg av disse avlusningmidlene. Bruk i Salmar Nord: Nei. SalMar Nord kommer ikke å benytte kitinhemmere i sjø for å bekjempe lakselus i akvakulturanlegg. 5. Hydrogenperoksid (H2O2) er et oksyderende middel. Eksakt virkning på lakselusa er ukjent. Behandlinger med hydrogenperoksid gjøres i brønnbåt eller lukket presenning imerd. Hydrogenperoksid er ansett for å være et miljøvennlig middel, da det raskt omdannes til vann og oksygen når det kommer i kontakt med vann. Bruk i SalMar Nord: Nei, ikke foreløpig. Det har ikke vært benyttet hydrogenperoksid i SalMar Nords anlegg. For å redusere brukes av andre legemidler og for å redusere utvikling av 2

18 VEDLEGG 3 Bruk av avlusningsmidler i SalMar Nord resistente lakseluspopulasjoner, er det planlagt å ta i bruk dette stoffet hvis det blir nødvendig. Tone Ingebrigtsen Fiskehelseansvarlig/biologisk controller SalMar Nord 3

19 Vedlegg 4a: Driftsområde Sør-Senja Anlegg for akvakultur (laks, ørret og regnbueørret) i Driftsområdet Sør-Senja, Tranøy kommune. Lemmingvær (Ny) og Lokalitet Stongodden (Ny) SalMar Nord ønsker å etablere et akvakulturanlegg for oppdrett av laks ved Lemmingvær sør for Senja samt ved Stongodden sør for Stonglandet. Se kart 1 som viser plassering av anleggene. Kart nr. 1. Plassering av anlegg. Lyseblått areal er fortøyningsareal som har vært lagt ut på høring. Rosa sirkler definerer anleggenes mulige overflateareal. Dagens situasjon I området øst for driftsområdet Sør-Senja har SalMar Nord fra før to lokaliteter i driftsområdet Solbergfjord Sør henholdsvis Lekangsund 2 og Storvika (se eget vedlegg). Dette er lokaliteter hvor det er gode forhold for produksjon av laks, og vi ønsker derfor å etablere flere lokaliteter i området. Grunnet områdets beskaffenhet med gode strømforhold, gunstig dybde, samt endel skjerming fra storhavet er det foreslått avsatt et område for akvakultur i havbruksnæringens innspill til arealplanen. Områdene som er satt av og nå er på høring vurderer vi som hensiktsmessige med tanke på overflateareal og fortøyningsareal. SALMAR NORD AS 7266 KVERVA TELEFON BANKGIRO FORETAKSREGISTRET NO MVA

20 Videreutvikling av driftsområdet Sør-Senja er tiltenkt som et uavhengig driftsområde. SalMar Nord vil drifte med en generasjon laks i perioder opp mot 2 år hvor det vil være en påfølgende brakkleggingsperiode på minimum 2 måneder. Dette slik at miljøet rundt skal kunne restitueres før neste utsett. Et driftsområde er av SalMar Nord definert som et gitt område, f.eks. Sør-Senja, hvor det er mulig å produsere fram en generasjon matfisk uten å måtte flytte fisken over store områder under produksjonen. Vi ønsker å videreutvikle eksisterende driftsområder, men samtidig se på nye. Et driftsområde med 2 lokaliteter vil generere 10 faste helårs arbeidsplasser. Dette medfører også et behov for leie av landbase og kaianlegg lokalt. I tillegg kan det bli aktuelt med oppføring av driftsbygninger, lager etc. til bruk på landbasen. Kartlegging av området miljøundersøkelser Effektiv og miljøvennlig oppdrett av laks krever i dag lokaliteter med en høy bæreevne. SalMar har kartlagt området med omfattende strømmålinger, miljøundersøkelse inkl bunnprøvetaking, samt bunnkartlegging med multistråle ekkolodd. Målingene viser at områdene er godt egnet til bærekraftige akvakulturlokaliteter. SalMar Nord AS ønsker at akvakulturområdene Lemmingvær og Stongodden opprettholdes slik de har vært i høringsrunden. Vi påpeker at det er svært gode vannutskiftingsforhold, dyp, og bunntopografi, og at vi har erfaringen og utstyret som skal til for å drifte på disse eksponerte lokalitetene. Vi ønsker som tidligere påpekt at forsvaret justerer sine arealer slik Lemmingvær kan tas inn i Kystsoneplanen. SALMAR NORD AS 7266 KVERVA TELEFON BANKGIRO FORETAKSREGISTRET NO MVA

Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes.

Vedlagt følger merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt -Tromsregionen. Ved behov for nærmere opplysninger kan undertegnede kontaktes. Kystplan Midt- og Sør-Troms v/ Sør-Troms regionråd, Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad 30. april 2015 post@strr.no inger@strr.no Merknad til interkommunal kystsoneplan for Sør og Midt Tromsregionen

Detaljer

Merknad til Kystsoneplanen Midt- og Sør Troms

Merknad til Kystsoneplanen Midt- og Sør Troms Merknad til Kystsoneplanen Midt- og Sør Troms HARSTAD KOMMUNE, April 2015 1 Merknad til Kystsoneplanen i Midt- og Sør Troms området, i Harstad kommune. Fra: SalMar nord AS Utarbeidet av: Lars Øvergaard,

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Innspill til Kystplan Midt- og Sør-Troms.

Innspill til Kystplan Midt- og Sør-Troms. Til: Prosjektleder Kystplan Sør- og Midt-Troms Inger Andreassen, Tranøy Kommune Fra: Salmar Nord AS Wilsgård Fiskeoppdrett AS Nordlaks AS Flakstadvåg Laks AS Northern Lights Salmon AS Nord-Senja laks AS

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Befolkningsveksten fremover gjør at vi

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010 Deres ref.: 200900464-/ASB Deres dato: 13.10.2009 Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: 77 02 60 08 Vår dato: 01.12.2009 Vår ref.: 2009/3867 / 026 Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

EMILSEN FISK AS 828829092 - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE

EMILSEN FISK AS 828829092 - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø Postboks 2560 Telefon: 90974374 Seksjon: Region Trøndelag forvaltningsseksjon 7735 STEINKJER Vår referanse: 15/6282 Att: Deres referanse:

Detaljer

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Vurdering av behovet for konsekvensutredning Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år.

SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/6057-2 Arkiv: U01 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: VEKST I HAVBRUKSNÆRINGEN Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale???? Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale???? v/ Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse NÆRINGSFORENINGEN I TRONDHEIM Møljelag - Fagråd Havbruk & Fiskeri Trondheim, 10. Desember 2015 Noen

Detaljer

Kampen om plass på kysten

Kampen om plass på kysten Kampen om plass på kysten Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!

Detaljer

Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk

Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk 900911/FHF Lokalitetstilgang for havbruk Del 1 2013-11-11 Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk Plan for regionmøter 1 Innledning I FHF-prosjektet `Lokalitetstilgang for havbruk`

Detaljer

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar Livet i havet vårt felles ansvar Ny plan- og bygningslov Plandelen - nytt i forhold til planlegging av akvakultur Rådgiver Ola Midttun Fiskeridirektoratet region Vest Fiskeridirektoratet sin rolle i det

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Havbruk og arealforvaltning

Havbruk og arealforvaltning Havbruk og arealforvaltning Nye utfordringer og muligheter ved reforhandling av arealressursene Kystsoneplanleggingsmøte FHL Nordnorsk havbrukslag Harstad, 11- Mai 2011 Roy Robertsen & Otto Andreassen

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen - Fra et Troms perspektiv Knut Werner Hansen fylkesordfører Medlemsmøte NFKK 25.11.13 Disposisjon Historikk Fakta om akvakulturnæringen i Troms Næringas

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 26/10 VURDERING AV STATUS VEDRØRENDE AKVAKULTUR I KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 26/10 VURDERING AV STATUS VEDRØRENDE AKVAKULTUR I KOMMUNEPLANENS AREALDEL SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065-40 : E: 140 : Gro Karin Hettervik : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen

Detaljer

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV HAVBRUKSLOKALITET GOURTESJOHKA

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV HAVBRUKSLOKALITET GOURTESJOHKA Vedlegg 1 Sted: Tromsø Dato. 30.11.2015 Deres ref. Vår ref: Ole-Hermann Strømmesen Saksbeh Direktetlf 77 60 93 00 / 918 06 420 E-post ohs lero aurora.no LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Sist oppdatert - Februar 2015 1.Internkontroll HMS/AKVA Formål i lovgivning 1 i IK-akva-forskriften - formålsparagrafen: Sikre systematisk gjennomføring av tiltak

Detaljer

KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS. Ingebrigt Landa

KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS. Ingebrigt Landa 3 Søknaden gjelder HORALAN FYLKESKOMMl 2 b MAI 2011 Arkiv; 3/2) Siiksh.T ovl/4// Kl ksp. 1.1.1 Telefonnummer 56181114 1.1.4 Postadresse 5392 STOREBØ 1.2.1 Telefonnummer 91661065 1.3.1 Fiskeridirektoratets

Detaljer

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om

Detaljer

SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS

SVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Else Marie Stenevik Djupevåg Postboks 8090 Dep Telefon: 47669548 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 15/16727 Deres referanse: 15/5674 Vår

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 5 Formål Å kjenne status i anlegget mht. forekomst av lakselus fordelt på stadiene fastsittende lus, bevegelige lus og voksne

Detaljer

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole (NFH) Universitetet i Tromsø Oppdrettslokalisering i Chile Region X og XI God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Interkommunal behandling av kystsoneplan for Helgeland Kystplan Helgeland Første gangs behandling av planforslag

Interkommunal behandling av kystsoneplan for Helgeland Kystplan Helgeland Første gangs behandling av planforslag UTKAST TIL SAKSFRAMLEGG Interkommunal behandling av kystsoneplan for Helgeland Kystplan Helgeland Første gangs behandling av planforslag Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Vefsn, Herøy, Dønna, Nesna,

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Vedlegg 6: Soneforskrift TMR Forskrift om sone for å forebygge og bekjempe lus i akvakulturanlegg, Leka, Nærøy, Vikna, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger og Osen kommuner, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold

Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold Oppsummering av rapporten Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold 28. mars 2006 Vitenskapskomiteen for mattrygghet har foretatt en vurdering som omfatter ernæringsmessige fordeler ved konsum av

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter? 15.02.2013

Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter? 15.02.2013 Areal kan nye tanker gi nye muligheter? Bjørn Hersoug, NFH, UIT Store vekstambisjoner (5 dobling i 2050) Hvis de skal lykkes avhengig av flere faktorer: nytt fôr, bedre teknologi, mer markedsarbeid, AREAL

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8

Emilsen Fisk AS, NT-LA-1, NT-LA-4, NT-LA-18, NT-NR-57, NT-V-4, NT-V-8 Emilsen Fisk AS Lauvøya 7900 Rørvik Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 14/08588-21 Bjørn Grenne 10.07.2015 Emilsen Fisk AS, org. nr. 828829092 - Akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret

Detaljer