KOMMENTAR FRA IDRETTSRÅDET I BERGEN (IRB) TIL BYSTYRESAK 223/15, IDRETTSPLAN, RULLERING

Transkript

1 IDRETTSRÅDET I BERGEN Til POSITIV FRITID I INKLUDERENDE BY IDRETTSRÅDET I BERGEN Bergen kommune v Bystyret i Bergen i Bergen KOMMENTAR FRA IDRETTSRÅDET I BERGEN (IRB) TIL BYSTYRESAK 223/15, IDRETTSPLAN, RULLERING Den 14. des i 2012 ble vi invitert av Bergen kommune å fremme innspill til rullering av Idrettsplanen for Idrettsbyen Bergen - et steg foran i Styret i idrettsrådet mener at forslaget til rullert idrettsplan (nå snart 3 år etter invitasjonen), ikke er i samsvar med interessene til byens befolkning og den organiserte idretten og vil derfor anbefale at saken utsettes. Dette fremmer vi på vegne av våre rundt medlemmer og 664 idrettslag. IRB sine innspill til rullering av idrettsplanen har ikke vært tatt til følge Rullering av idrettsplanen var planlagt til hvert fjerde år. Ifølge dette skulle planen ha vært revidert i 2013 og den reviderte planen skulle ha vært i funksjon fra Det ble satt i gang arbeid med rullering i 2013 og IRB arbeidet da mye med sine merknader til revideringen (se vedlegg 1 og 2). Merknadene tok for seg både Idrettsplanen avsnitt for avsnitt, men egen kommentar tok for seg de planlagte anlegg og det gikk i hovedsak ut på at det var viktig å få fullført planen slik den forelå, men med noen justeringer. Det ble videre gitt en oversikt over resterende anlegg fra planen, prioriterte nye behov, i tillegg til en liste over alle registrerte ikke-prioriterte behov. Arbeidet med rulleringen ble imidlertid ikke fulgt opp fra kommunens side, og først våren 2015 ble det gjenopptatt. I denne fasen ble det utarbeidet et forslag til rullert plan som brøt med forutsetningene i den opprinnelige planen. Idrettsrådet ba om å bli orientert om dette arbeidet for å kunne komme med innspill, men fikk ikke se forslaget før den ble lagt frem av byrådet første gang i mai. Rullering blir avvikling IRB skrev da umiddelbart en kommentar som understreket våre hovedsynspunkter på forslaget til rullert plan (se vedlegg 3). Vår viktigste innvending var at forslaget ikke lenger forutsetter at kommunen tar ansvar for å fullføre idrettsplanen. Planhorisonten blir innskrenket til 5 år, og i stedet for konkrete mål og finansielt ansvar blir rulleringen en plan for hva kommunen vil vurdere, og hvor en mulig fullføring blir avhengig av at håp 1

2 om privat finansiering blir oppfylt. Dette gjør i stor grad slutt på den langsiktighet og forutsigbarhet som skal kjennetegne en god plan. I virkeligheten blir dette ikke en rullering av idrettsplanen, men en avvikling av den. Vi viste også til at rulleringsforslagets oversikt over ferdigstilte anlegg feilaktig regnet med anlegg fra Dette var anlegg fra før planen ble satt i verk, og hvor enkelte var finansiert gjennom statlige krisemidler i forbindelse med finanskrisen. Planen viste heller ikke klart hvilke anlegg kommunen hadde finansiert og hvilke som var finansiert av andre, eller over skolebudsjettet. Dette gir et feil bilde av virkeligheten når det gjelder fullføring av idrettsplanen. Vi har nå laget vår egen oversikt over dette hvor anlegg realisert i 2009 er merket med grønn bakgrunnsfarge (se vedlegg 4). Nå som også Stemmemyren er stoppet vil vi få ytterligere 30 millioner kroner i minus i forhold til planen. I virkeligheten er det slik at kommunen bare har finansiert ett større anlegg fra idrettsplanen i perioden , nemlig AdO Arena. Det må bemerkes at idretten legger kun beslag på 20 % av brukstiden i dette anlegget, mens i de resterende 80 % av brukstiden fungerer anlegget som folkebad. Dette til tross, så er idrettsbudsjettet alene blitt belastet for den milliarden det tok å bygge anlegget. Anlegg til andre idretter lå inne med ca. 950 millioner kroner i idrettsplanen, men det er bare budsjettert med 230 for disse frem til inneværende budsjett (stansing av Stemmemyren gir et minus på 30 mill. i tillegg), og i forslag til økonomiplan ligger det ytterligere ca. 90 mill. til nye anlegg for årene Dette betyr at under en tredjedel av anleggene fra planen er forutsatt fullført med kommunale midler. Det er også fullført noen større anlegg i søndre bydel over skolebudsjettet, men disse var ikke angitt i idrettsplanen. Kommunen er nå i gang med å starte arbeidet på anlegg nr. 2 i idrettsplanen. Dette er Espeland idrettsplass som ifølge idrettsplanen skulle vært ferdig i Trond Mohn har finansiert flere store anlegg, blant annet den kommende flerbrukshallen på Slåtthaug og den store utbyggingen på Myrdal som ledes av et aksjeselskap hvor IRBs styreleder sitter i styret. Noen mindre anlegg er også fullført. Vi legger ved en liste over anlegg som ikke er fullført (se vedlegg 5). Høring og hastesak uten rådføring med IRB fører til svekket demokrati og kaos for idretten Til møtet i KKIN hadde IRB et innlegg som på ovennevnte grunnlag krevde en bredere høring og involvering av idrettsrådet før ferdigstilling av rullert plan. Vi leverte da også en kommentar til komiteen (se vedlegg 6). Etter dette ble saken utsatt. Høringen ble avholdt den Her kom det frem mange ønsker. Noen var helt nye, mens andre tidligere var registrert av idrettsrådet og tatt inn i IRBs innspill til rulleringen i form av tre lister (en liste for fullføring av planen, en liste for prioriterte nye behov, og en liste over 2

3 foreløpig uprioriterte behov). Allerede den tok komitéen opp saken til ny behandling før det forelå en oppsummering fra, og vi hadde fått anledning til å bearbeide de nye innspillene som kom under høringen Følgelig får vi et brudd i forholdet mellom IRB og kommunen fordi idrettsrådet ikke har fått anledning til å gjennomgå de innspill som kom frem på høringen, og til å sette disse i sammenheng med tidligere nøye vurderte planforslag oversendt til kommunen som også har vært forankret i årsmøtevedtak i idrettsrådet. Vi har laget en foreløpig sammenfatning og kommentar til høringen. (Se vedlegg 7.) I stedet for å bevilge penger til de anleggene som stod i planen og som hele idretten i Bergen står bak, og som en forventer gjennomført, dukker det nå opp helt nye og ukjente prosjekter og forslag som vi ikke har hørt om før. Dette gjør det svært vanskelig for IRB å utføre sin oppgave for hele idretten og åpner for at det er tilfeldighetene, den sterkestes rett, og innflytelsen fra enkeltpersoner og miljøer som får styre utviklingen. Idretten i Bergen er sterkt imot et slikt regime. Feil og mangler i dokumentet Dokumentet inneholder flere feil som vi har påpekt tidligere. En viktig feil er at anlegg ferdigstilt i 2009 behandles som om de er fullført under idrettsplanen. Disse anleggene ble i det vesentlige fullført fordi kommunen ble tilført særlige midler i forbindelse med finanskrisen. Vi mener derfor at oversiktene over fullførte anlegg må vise klart hva som er gjort under idrettsplanen og hva som er gjort før planen trådte i kraft. Vi har som før nevnt laget en oversikt markerer dette forholdet (se igjen vedlegg 4). Det står i forslaget at det var lagt opp til investeringer på 100 millioner kroner pr. år i idrettsplanen. Det rette tallet er 135 millioner, ettersom samlete investeringer for hele tiårsperioden var stipulert til 1350 millioner. Vi har også tidligere påpekt at det må fremgå mer oversiktlig i planen hvordan anleggene er finansiert, slik at vi kan se hva kommunen har bekostet og hva private har bekostet, og det må også angis hvilke anlegg som er realisert over skolebudsjettet. Vi har også påpekt at det er noen faktafeil som vi mener bør rettes opp. En del av dem ble nevnt i mail den 22. september til komitéens sekretær og rådgiver Bjarte Frønsdal. En plan for å avvikle idrettsplanen Slik forslaget til rullert idrettsplan nå ser ut, kan ikke IRB se på det som noe annet enn en plan for å avvikle idrettsplanen For det første er planhorisonten krympet fra 10 til 5 år. Dette er helt utilstrekkelig for en planlegging på dette feltet. 3

4 For det andre er hovedsaken i planen blitt rehabilitering av gamle anlegg og ikke utvikling av nye aktivitetsflater. Rehabilitering er viktig og fint, men dette er jo en naturlig del av driften av enhver bygningsmasse. IRB har ved flere anledninger påpekt manglende vedlikehold og fornying av anleggene og understreket at dette ikke må gå ut over investeringer i nye anlegg. Vi fastholder dette standpunktet. Videre ønsker vi også å bemerke at når stipulerte utgifter for rehabilitering av enkelte anlegg blir uforholdsmessig høye sammenlignet med å rive for så å bygge nytt, da bør alternativet med å rive og bygge nytt vurderes seriøst. Nye anlegg vil også gi besparelser på driftsbudsjettet sammenlignet med videre drift av gamle anlegg. Dette prinsippet gjelder i første omgang for Landåshallen og Bergenshallen som er planlagt rehabilitert for 155,1 mill. hver. For det tredje er planen uforpliktende ved at planmål er erstattet med mål for hva en skal vurdere. Dette betyr i praksis at kommunen fraskriver seg ansvaret for å fullføre planen, og gjør fullføring avhengig av at andre tilfeldigvis kan bidra til finansiering. Fullfør idrettsplanen , ikke sett idretten i Bergen på sidelinje i innspurten av rulleringsprosessen En gruppe i IRB har i all hast laget disse kommentarene og oversiktene over noen forhold i forbindelse med høringen som vi også legger frem for bystyrets medlemmer. Det har ikke vært tid til å styrebehandle disse. De har vært lagt frem til gjennomsyn og kommentarer for alle medlemmene i styret på e-post, og vi mener at det i hovedsak representerer idrettens syn på rulleringen og høringen. Vi håper dere vil legge vekt på det vi har å melde, og at dere vil utsette saken slik at den kan få en forsvarlig behandling som også er mer i samsvar med den folkevalgte mening etter valget. Det vil ikke gi avtroppende bystyre og byråd et godt ettermæle å presse gjennom en rullering av idrettsplanen som ikke har fått en forsvarlig behandling, som neglisjerer kommunens samarbeid med IRB, og som dertil har flere andre svakheter. Byrådet har selv utsatt saken fra 2013 da planen skulle vært rullert. At den nå presses frem i siste liten før byrådet går av, synes vi ikke er passende ut fra det samarbeidet vi har hatt i perioden, og som byråden selv har understreket ved flere anledninger. Rulleringsgruppen i IRB for Styret, 19. oktober

5 Liste over vedlegg: Vedlegg nr.1 vårt første innspill i 2013 til rullering av idrettsplanen avsnitt for avsnitt. Fra side 5-14 Vedlegg nr.2 vårt første innspill (2013)til rullering av idrettsplanens anleggsdel. Fra side Vedlegg nr.3 vår 1. kommentar da saken pånytt kom opp før sommeren Fra side Vedlegg nr.4 oversikt bygde anlegg, før idrettsplanen markert med grønn farge. Side Vedlegg nr.5 oversikt planlagte anlegg som ikke er fullført av kommunen. Side 39 Vedlegg nr.6 vår 2. kommentar til saken levert i innspill møte 21. september fra side Vedlegg nr.7 oppsummering av innspillene fra møte 21. september med KKIN. Side Vedlegg 1. IDRETTSRÅDET I BERGEN POSITIV FRITID I INKLUDERENDE BY IDRETTSRÅDET I BERGEN Bergen Kommune Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Bergen Idrettsrådet i Bergen - høringsuttalelse til rullering av idrettsplan Idrettsrådet i Bergen har dessverre ikke hatt ressurser til en detaljert vurdering av alle tiltak som er utført til nå i planperioden, men i hovedsak har vi konsentrert oss om de punktene der vi mener at det er et forbedringspotensial. Den organiserte idretten er den største frivillige bevegelse og organisasjon i Bergen. Vi er byens største frivillige barne- og ungdomsorganisasjon. Gjennom idretten har Bergen rundt dedikerte, frivillige ledere, trenere, instruktører og lagledere som gjennom sin aktivitet knyttet til idrett også fungerer som et enormt team av sosial- og helsearbeidere. Disse legger ned et arbeid for kommunens innbyggere som nå er beregnet til rundt 600 millioner kroner per år. Ser vi på pengeverdien kommer dertil innbetalte kontingenter og andre typer midler som idrettsbevegelsen også fremskaffer gjennom sin egen aktivitet. Bergen kommune får altså servert direkte tjenester for ca 1. milliard kr pr. år som gjentjeneste for det den bevilger til idretten. I tillegg kommer de indirekte besparelsene som er et resultat av de sosiale og helsemessige virkningene av arbeidet vårt. IRB sier derfor at den frivillige idrettsbevegelsen i Bergen er kommunens gullbeholdning. Den blir mer og mer verdifull og må taes godt vare på. Kommunen må i denne sammenheng vise idrettslagene den største sjenerøsitet og velvilje når det gjelder overføring av ressurser og organisatorisk tilrettelegging. Stortingsmelding 26 Den norske idrettsmodellen fremhever da også den samfunnsmessige betydningen av idretten og sier at de lokale idrettslagene er et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til gode og trygge oppvekstvilkår og er en av de viktigste inkluderingsarenaer og møteplasser på tvers av generasjoner og sosiale skillelinjer. Idretten gir et vesentlig bidrag for å nå helsepolitiske mål. Idrett er viktig i seg selv, som fellesskapsarena og på grunn av dens potensial til å bidra til å løse utfordringer på andre samfunnsområder. Idretten som naturlig del av kulturpolitikken og med sin sosiale og meningsbærende funksjon og dens 5

6 egenverdi som glede, mestring og samhold, sammen med idrettens økende betydning for folkehelsen, er grunnleggende momenter når de gjelder tildeling av midler og tilrettelegging av gode forhold for å drive organisert idrett. (Meld. St , 9.1.) Stortingsmeldingen slår fast at idretten er en av samfunnets absolutt viktigste bidragsytere til gode og trygge rammer for oppvekst og ungdomstid. (Samme sted, 9.2.) Vi vil også understreke følgende i Stortingsmeldingen: Idrettens fremste bidrag til folkehelsen er den svært omfattende daglige aktiviteten som foregår i lagene over hele landet. Når hverdagsaktiviteten går ned, blir den organiserte idrettsaktiviteten et enda viktigere bidrag til det forebyggende helsearbeidet. Derfor er tilrettelegging for idrettslagenes primæraktiviteter og for egenorganisert aktivitet, det viktigst bidraget staten og andre offentlige forvaltningsnivåer kan yte, også når målet er å styrke folkehelsen (Samme sted, 9.3.) En av verdens fremste forskere på forhold mellom inaktivitet/aktivitet og helse er nordmannen Geir Kåre Resaland som driver et stort forskningsprosjekt i Sogn og fjordane innrettet på å aktivisere ungdom. Han understreker at inaktivitet og sykdommer knyttet til dette nå seiler opp som det største helseproblemet spesielt i land som Norge. Han sier også at alle studier viser at det ikke er mulig å behandle seg ut av denne situasjonen, bare forebygging gjennom sunne kostvaner og mer fysisk aktivitet kan hjelpe. Og vi kan bare lykkes dersom man begynner med de unge. Hvis vi ikke reagerer på den utviklingen som nå er på gang med gode forebyggende tiltak kan ingen hindre at utgiftene til behandling i fremtiden vil bli så store at alle forsøk på å opprettholde et samfunnsmessig forsvarlig system for velferd vil måtte falle sammen. Det er knapt noen investeringer som gir større gevinster både økonomisk, sosialt og menneskelig, enn investeringene som gjøres for å tilrettelegge for mer aktivitet. Her har den organiserte idretten et enormt frivillig apparat som faktisk allerede driver med dette, og som kan gjøre mye mer med noe større bevilgninger. IRB i Bergen mener at bevilgningene til den frivillig organiserte breddeidretten må sees i sammenheng med disse fakta. Vi mener derfor at det trengs et paradigmeskifte i synet på bevilgninger og tilrettelegging for idretten. En dobling av investeringsbudsjettet og idrettens tilskuddsordninger vil være en god begynnelse. Det nasjonale svømmeanlegget er en stor investering som er viktig for idretten i byen. Det er viktig å følge dette opp med satsing også på de andre idrettene slik at hele idrettsplanen kan realiseres. Vi utfordrer derfor byens politikere til et kraftig idrettsløft når sak om rullering av idrettsplan behandles. Som den nest største byen i landet hører vi til de kommunene som har lavest dekningsgrad når det gjelder idrettsanlegg. Satsing på anleggsutbygging i storbyene, befolkningstette områder og pressområder, trappes opp. (Samme sted, ) Vi minner om at det er behov for å styrke innsatsen på idrettsområdet. Statens politikk på idrettsområdet vil i hovedsak være innrettet mot å sikre gode rammebetingelser for de frivillige organisasjonenes aktiviteter og for egenorganisert fysisk aktivitet. En grunnleggende forutsetning for nesten all idrett og fysisk aktivitet er tilrettelegging i form av anlegg og egnete områder. (Samme sted, 9.4.) Dette må være ledetråd og etterleves i en foregangs storbykommune som Bergen, hele tiden ett steg foran. IRB vil også fremheve at Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom. (Samme sted, 9.5.) 6

7 Rundt 80 % av alle barn deltar i den organiserte idretten i kortere eller lengre tidsrom. Hvis vi har anlegg og ressurser til å organisere idretten slik at vi kan ta vare på alle disse også etter at de passerer 13 år og krever mer plass og vil bestemme mer sjøl, så vil den sosiale og helsemessige gevinsten som vi allerede tilfører samfunnet øke svært mye mer enn utgiftene til dette. Vi tenker at dette er den viktigste utfordringen for idrettspolitikken i Bergen kommune fremover. Kapittel 1. Idrettsbyen Bergen et steg foran En vurdering av idrettsplanen må ta utgangspunkt i de planene og målene som ble satt i planen. I planens første kapittel sies det at den skal legge føringer for kommunens virksomhet på feltet og være retningsgivende for kommunal planlegging på hele idrettsfeltet. Den skal være et nytt og oppdatert styringsverktøy for idrettspolitikken i Bergen kommune. En helhetlig vurdering tilsier at idrettsplanen har fungert slik i sterkt begrenset grad. Planlegging og kostnadsberegning for ett enkelt stort anlegg har lagt så sterke ikke planlagte føringer på utbyggingspolitikken at et stort antall anlegg ikke kan finansieres slik idrettsplanen la opp til. Kapittel 4. Visjon og hovedmål Dette betyr at en ikke har klart å tilrettelegge for de planlagte gode rammebetingelser for idretts- og friluftsorganisasjoner, innen Hvis gode rammebetingelser betyr at de viktigste rimelige behovene i brukergruppene er tilfredsstilt, så er ikke dette tilfelle. Hvis det betyr at det var laget en plan for å skape slike rammebetingelser, så hadde en klart det. Men da blir neste spørsmål om en har klart å følge planen.(videreføringen av idrettens gratis bruk av kommunale idrettsanlegg er positiv og må ligge fast som et viktig element også videre). Vi har vel heller ikke klart å bli Norges beste by for barn og unge på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv innen Men vi har potensial til å bli det innen bassengrelaterte idrettsaktiviteter dersom det lages en god plan for benyttelse av den totale bassengkapasiteten som Bergen er i ferd med å få. De fleste andre storbyene i Norge er generelt dårlig stilt i forhold til landsgjennomsnittet. Sammenligningen er på mange vis sånn sett av mindre betydning, men for å bli beste by bør i det minste anleggsplanen bli fulgt opp og realisert og ikke stadig utsettes. Det var også et mål å tilby moderne, varierte, fleksible og funksjonelle idrettsanlegg innen Svømmeanlegget kommer i denne kategorien, sentralidrettsanlegg i Arna og Fana stadion er blant noen få andre anlegg i samme, men dessverre er svært mye av dette i virkeligheten nå planlagt utsatt (temporisert) til 2019 og seinere. Det har vært gjort betydelig innsats for at Bergen skal fremstå som attraktiv vertsby og tiltrekke seg flere viktige regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og friluftsarrangement og vil fortsatt gjøre det. Mangel på moderne og tidsriktige anlegg er likevel fremdeles en kraftig begrensning på hva vi kan få til. Når det gjelder tilrettelegging for aktivitet for inaktive har kommunen selv gjort en del. Vi tror at modeller som «Idrett Bergen Sør» er veien å gå. Med kommunens støtte kan idrettslag drive arbeidet selv, også blant uorganisert ungdom og rekke ut til flere grupperinger i samfunnet og inkludere dem i idrettslagene. Sikring av areal til anlegg. Her er reguleringsplan på Slåtthaug fullført, mens andre viktige deler av dette arbeidet står i stampe, som Myrdal området i Åsane. IRB foreslo at det skulle legges inn areal til idrett under regulering i Minde-området. Vi har ikke fått svar på hvordan dette ble behandlet. Men det er ikke avsatt område til idrett her. 7

8 Planlegging av nye anlegg er krevende uten midler. Ildsjeler som ellers kunne bidratt mister glød og motivasjon, mister håpet og gir opp slik vi siste ukene har sett eksempler på fra de som kjempet for sykkelanlegg i Fana. Det er også viktig å følge opp idrettens forslag om å bygge haller som er store nok til allsidig aktivitet og minimum med mål for standard håndballbane og i stedet for små haller som bare har mål for volleyball og basket. Oppfylle lisenskrav. Her har en klart det på Varden Amfi, Fana stadion, Haukelandshallen og Sentralidrettsanlegget i Arna, men det er fortsatt mangler på Stemmemyren for eksempel. I volleyball fordrer man 9 meter takhøyde. P.t. har vi ingen hall med så stor takhøyde. Bergenshallen ishall er heller ikke en godkjent arena for topphockey. Ellers er det klart at en del nasjonale og internasjonale lisenskrav føles totalt ulogiske og svært urimelige både for idretten og kommunen. Nye behov for anleggsutbygging. Ny-Krohnborghallen og «Helleren» er i så måte positive eksempel (begge har dog vært særdeles kostbare anlegg, men som kommunen har valgt å satse hardt på og har prioritert) Å sikre at anlegg og aktivitetsmuligheter kan være et viktig virkemiddel i levekårsutfordringene det bør føyes til idrettsanlegg. Det er en fin fjær i hatten for idretten at kommunen anerkjenner idrettens betydning i en slik sammenheng, men det rimer da dårlig at kommunen har redusert tilskudd til idrettslagene med ca 3. mill.kr så langt i de første 4 år av idrettsplanperioden og sånn sett motarbeidet sine egne resultatmål i planen. Å få inn andre finansieringsmuligheter av store kostnadskrevende anlegg er svært arbeidskrevende. Internasjonale erfaringer viser at det ofte oppstår betydelige komplikasjoner med politisk og økonomisk kontroll og med forhold til ikke-kommersielle brukere, som jo idretten er. For å sikre seg mot dette kreves et meget stort arbeid. Idrettsrådet støtter at staten må tyngre inn ifm finansieringen av store kostnadskrevende nasjonalanleggene som f.eks «Helleren» er et eksempel på. Slike store nasjonale anlegg må bli en egen post i statsbudsjettet slik at de ikke går på bekostning av hverdagsidrettens anleggsbehov. Avsnittet om å «legge til rette for talentutvikling og toppidrett» toppidrettslinjen på Tertnes, kommunal talentmillion, videreføring av Stipendieordninger samt arbeid for masterstudium idrett ved høyskolen i Bergen. Alt dette er grunnleggende positivt. Spesialanlegg der bordtennisbord kan stå permanent fremme, tilsvarende spesial «turnkasser», mindre saler med boksering, eller der kampsportmattene ligger fremme, vannsportanlegg på Nordås, nytt stup og svømmebasseng, flere og gode nok isanlegg, velpreparerte løyper, snø og isfrie baner, kort sagt nok gode og riktige anlegg er likevel, i kombinasjon med dyktige trenere og et harmonisk velfungerende liv de viktigste forutsetningene for at lokal talentutvikling og toppidrett kan blomstre. I perioden var det selvsagt en tragedie for toppidretten lokalt da Alexander Dale Oen gikk bort 1. mai Kapittel 5. Organisert idrett Her vil vi ta opp resultatmål under tilskuddsordninger, kapittel 5.2.(Se side 33.) Grunnstøtten til Idrettsrådet i Bergen (Se side 33, spalte 2.) har lenge ligget fast i nominelle kroner og går for hvert år ned omtrent med samme prosent som stigningen i konsumprisindeksen. Det gjør at idrettsrådet i flere år har hatt regnskapsmessigunderskudd på mellom 100 og kr som medfører mindre sikringsfond og økonomisk handlingsrom. Idrettsrådet i Bergen betjener så mange idrettslag og har et så mangfoldig idrettslig arbeidsområde at det innimellom blir lange arbeidsdager 8

9 og gjerne kunne vi trengt en tilsatt til for å kunne utføre alle våre lovpålagte arbeidsoppgaver innen de fristene også vi må forholde oss til. Til sammenligning disse kommuner gir: Trondheim kr, Stavanger kr, Bærum kr, Kristiansand kr, Tromsø kr, Fredrikstad kr, Drammen kr, Asker kr, Sarpsborg kr og Lenvik kr, til sine Idrettsråd. Kommunen har i de første 4 årene av planen redusert kontakten med byens idrett ved å legge ned «Samarbeidsutvalget» som i 2008 erstattet Prioriteringskomiteen. Samtidig har mye oppmerksomhet vært rettet mot oppretting og drift av egne kommunalt drevne tilbud og ordninger. Og kommunens idrettstjeneste har vært inne i lang omorganiseringsperiode der en har gått over fra sonebasert til oppgavebasert drift. Noe som har krevet mye energi i seg selv. Den reduserte kontakten mellom idrettsrådet og kommunen er et viktig moment som har bidratt til at det er blitt så pass mye frustrasjon i lagene i forbindelse med noen andre saker også. Idrettsrådet har nå tatt initiativ til oppretting av nye kontaktfora og regelmessige møter. Det er viktig at kommunen følger opp dette initiativet på en aktiv måte. Idrettssjefen har likeså i begynnelsen av 2013 spurt om vi kan ha samarbeidsmøter på det administrative plan 1 gang i måneden eller ved behov, noe vi imøteser og ser frem til. Støtte til barne-, -ungdoms- og breddetiltak for idretten ligger også stort uforandret i nominelle kroner og går også hvert år ned med omtrent samme prosent som konsumprisindeksen går opp. Det samme gjelder midler til stimulering av økt aktivitet innen barne-, ungdoms, bredde- og toppidrett. Som nevnt har redusert kontakt med idrettsrådet (se side 23, spalte 1) ikke bidradd til å styrke det som strategisk og koordinerende samarbeidsorgan. IRB startet for fire år siden arbeid for å få på plass en samarbeidsavtale med kommunen, slik som flere norske bykommuner har etablert og som NIF/HIK og Kommunens Sentralforbund (KS) rådet oss til som del av en landsomfattende politikk fra idrettens side og KS. Så langt har kommunen ikke ønsket å signere en slik samarbeidsavtale, og har foretrukket sitt tildelingsbrev som vi mottar ifm vår årlige grunnstøtte. Det vil styrke samarbeidet mellom idrettsrådet og kommunen ytterligere om det forankres gjennom en god og balansert og tilrådd samarbeidsavtale. Kapittel Barneidrett I planen sier Bergen kommune at den vil støtte opp under idrettens barnerettigheter ved å sikre at alle barn inkluderes i idrettslag uavhengig av ambisjoner og behov, å sikre et mangfoldig idrettstilbud uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnets og foreldrenes kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering, fysisk utvikling og funksjonshemming og sikre et godt samarbeid og god kommunikasjon mellom trenere, ledere og foreldre om tilrettelegging av tilbud og om hvilke verdier som skal prege barneidretten i Bergen. Basistilskudd til 10 idrettslag og barne- og ungdomsmidlene til andre idrettslag som søker er rettet inn på dette. Størrelsen på disse tilskuddene og samordningen av dem med idrettens planer og behov avgjør hvor langt man kommer i å sikre det som er nevnt ovenfor. Nedlegging av NIB (Nærmiljø idrett Bergen) som var en felles styringsgruppe mellom kommunens idrettsseksjon og IRB om å fordele kommunale NIB midler samt inkluderingsmidlene fra NIF har svekket denne samordningen. Resultatmålet for barneidrett (Se side 35, nederst spalte 1) var relativt beskjedent nemlig å sikre at idrettslagene dokumenterte at de tilskuddene de får blir brukt slik kommunen forutsetter. Det er satt ut i livet. 9

10 Kapittel Ungdomsidrett Når det gjelder ungdomsidrett skulle det bare foretas noen vurderinger. Som å vurdere ulike tiltak for å sikre mer differensiert og variert idrettstilbud for barn og ungdoms i Bergen, å styrke aktivitets- og anleggssituasjonen for flere små og mellomstore idretter for å få reelle valgmuligheter, vurdere tiltak overfor idretter som har høy deltakelse av barn og lav deltakelse av ungdom og gjennomgå retningslinjer for brukstid i idrettsanleggene for sikre at nye aktiviteter blir ivaretatt. Vi går ut fra at her har vært noen vurderinger og at noen resultater har kommet ut av dette. Vi vet at nytt bookingsystem er innført, men vet ikke hvilke virkninger det har fått. IRB har hele tiden arbeidet for en balanse mellom nye og gamle idretter når de gjelder tilgang til anlegg, men mangel på anlegg er det størst hinderet for å komme noen vei med å sette i gang tiltak som kan sikre det som er nevnt ovenfor. Tilgang til fylkeskommunalt eide idrettsanlegg har gitt mer treningstid og har også kommet ungdomsidrett til god nytte. Vi har god samhandling her med HIK og administrasjonen i Hordaland Fylkeskommune vedrørende bruken av disse. Vi takker også kommunen for gode avtaler om bruk av Nordahl Grieg og Olsvik vgs og anbefaler at disse ordningene må fortsette. Kapittel om Idrett for voksne og eldre (bredde- og mosjonsidrett) (side 36.) Her er målet å styrke den viktige medlemsbaserte aktiviteten som idrettslagene representerer, og det vil være et sentralt grep å få videreutviklet og fornyet aktivitetstilbudet for voksen i idrettslagenes nedslagsfelt. Det har vært gjort fremstøt for å innføre betalingsidrett for voksne. Dette fremstøtet møtte stor motstand og ble trukket. Så har vi fått en omorganisering av tilsynet i 11haller som har skapt mye frustrasjon og motstand i de berørte idrettslagene og også generelt stor motstand i idretten. Det tredje har vært igangsetting av Sport2U. Til tross for stor eksponering gjennom store annonser og omtale, viser statistikk så langt at det er lav deltagelse i Sport2U. Vi mottar signaler fra svært mange innen idretten som anser tiltaket som en ganske dårlig løsning og som i hovedsak tiltrekker seg de som allerede likevel er aktive i organisert idrett. Nylig lanserte Sport 2 U gratis trening i kommersielle treningsstudio som er et konkurrerende, kommersielt tilbud til den frivillige idretten. Vi håper ikke at slike konkurrerende kommunalt organiserte idrettstilbud går ut over oppslutningen om våre lokale idrettslag. Kapittel 5.5 Idrettens betydning som samfunnsaktør Her er nevnt viktigheten av å sikre tilgang til idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet og friluftsliv, å sikre idrettslagene en stabil finansiering og å sikre rekruttering og utvikling av trenere og ledere og tillitsvalgte. Et problem har vært vansker med å engasjere nok frivillige og spesielt trenere, leder og andre tillitsvalgte. Her er resultatmålet (Se side 36, midt på spalte 2) å stimulere frivilligheten gjennom tilskuddsordninger til barne- og ungdoms- og breddetiltak. Allerede eksisterende tiltak er videreført. Ti klubber har fått fast basistilskudd. Dette har ikke vært indeksregulert. En skulle også iverksette arbeid med fokus på ung trener og leder. Dette har vært gjennomført, særlig ved tilskudd til idrettskretsen som har avholdt noen idrettskurs for ungdom. Kapittel 5.6 Godt og rent idrettsmiljø en inkluderende og åpen idrett Her understrekes viktigheten av å arbeide for rusfrihet, antidopingarbeid og arbeid mot tobakksbruk. Resultatmålene (Se side 37, spalte 1.) er å vurdere tilbud til grupper som i dag ikke finner seg til rette eller ikke klarere å dra nytte av tilbud som gis, å samordne, forenkle og spisse 10

11 tilskuddsordningen, å være et steg foran i arbeidet med antidoping og nytte gode idrettsmiljøers potensial som forbyggende arena mot rus og tobakk. Det er viktig å trappe opp arbeidet med rent og godt idrettsmiljø. Idrettsrådet stiller oss til rådighet og ønsker å bli involvert for å se hvordan vi best kan nå målene på dette området. Hva angår forenkling og sammenslåing av tilskuddsordninger samtidig som kommunen i perioden reduserte tilskuddsmidlene så har det medført en god del negativt ekstraarbeid. Som nevnt før bør tilskuddsordningene økes gjennom et idrettsløft. Nye tiltak barne-, ungdoms- og breddeidrett i 7 punkter. (Se samme sted.) Det er i samarbeid med HIK innført idrettsklasser i 3 ungdomsskoler, vårt inntrykk er at dette fungerer godt. Vi vil også anbefale Bergen kommune å se på forskningen og opplegget til Geir Kåre Resaland i Sogndal. Økt fysisk aktivitet i skolen kan ikke vektlegges nok. I barne og ungdomsårene kan man påvirke til gode vaner som vi har glede av senere i livet. Nytt administrasjons og utleiereglement er innført og vi ser i dette at det er en del utfordringer og nye punkter i det som vi frykter kan virke fordyrende og aktivitetshemmende og årsmøte i Idrettsrådet den 29. mars i 2012 ba om at det nye reglementet må bli tolket og praktisert på en idrettsvennlig måte som fremmer aktivitet som skaper glede og ikke medfører frustrasjon og forskjellsbehandling. Resultatmål i kolonne 2 på side 37. Når det gjelder noen av disse resultatmålene under FIKS har vi ikke full oversikt frem til i dag. Vi registrerer at Olsvikhallen ikke er blitt overført fra BBS til BKNI slik som forutsatt. NIB ble avviklet på en ryddig måte, men Idrettsrådet i Bergen er uenig i og forundret over at kommunen ikke ser nytten av et slikt viktig fellesskap mellom kommunen og idretten. Masse av disse midlene er nå sentralisert og all forvaltning og avgjørelsesmyndighet er lagt under FIKS /FYSAK avdelingen til fordeling av ca. 15. mill.kr. til ulike tiltak for uorganisert idrett og friluftsorganisasjoner. Den organiserte idrett ser absolutt viktigheten av å styrke arbeidet også innenfor dette feltet, men det må komme i tillegg til og ikke på bekostning av tilskuddene til idrettsformål innenfor organisert idrett slik at det gir idrettslag dårligere vilkår. I såfall går «vinningen opp i spinningen» Kommunen lovet å videreføre ordningen med øremerkede driftstilskudd til noen private idrettsanlegg som var basert på avtaler mellom kommunen og idrettslag/anleggseiere. Stikk i strid med eget resultatmål ble (som før nevnt) dette ikke videreført og medførte stor usikkerhet og lite forutsigbarhet for flere idretter og idrettslag. Det må finnes mer forutsigbare ordninger igjen for de av disse som ble verst rammet. Vi minner igjen om undersøkelsen som stortingsmelding 26 Den norske idrettsmodellen viser til som konkluderer med at Det å rekruttere og holde på frivillige, og det å ha tilstrekkelig tilgang på anlegg sammen med det å sikre tilstrekkelig økonomisk grunnlag for drift ble trukket frem som de størst utfordringene for den organiserte idretten. (11.1.) I denne sammenheng er det viktig at Idrettsservice legger opp til prosesser og organisasjonsformer som gjør det lettest mulig å rekruttere og holde på trenere og ledere i idretten. 11

12 Kapittel 5.7 Toppidrett og talentutvikling Med Resultatmål, Nye tiltak, Resultatmål, Resultatmål og Budsjettkostnad (Vi har også kommentert noe som hører til dette punktet nederst på side 4 og øverst side 5 i denne kommentaren vår) Idrettsrådet i Bergen er grunnleggende uenig i at Bergen kommune velger ut noen idretter og prioriterer disse slik foran andre for at de skal være ledende i Norge. Vi mener at enhver idrettsutøver og et hvert idrettsmiljø som hevder seg godt og som viser seg talentfulle og levedyktige skal få like god rammevilkår og en rettvis oppfølging også fra Bergen kommune. Kapittel 6. FIKS Bergen FIKS Bergen inneholder mye god tekning om idrett og helse. Arbeidet ut fra denne tenkningen må fortsette. Et viktig moment i dette arbeidet er å styrke den organiserte idretten i den konkurransen som finnes fra de private tilbyderne av fritidsaktiviteter for barn og særlig unge. (11.1.) Det er viktig at Bergen kommune gjennom ordningene i FIKS støtter aktivt opp om dette. Vi anser det som viktig med et mer løpende samarbeid mellom FIKS og IRB for å samordne tiltak best mulig med idrettens behov. Når det gjelder ordningen Sport2U viser vi til vår merknad på side 6 i dette dokumentet. Kapittel 7. Idrett, næring og miljø(side 52.) Om Næring skal bli en større aktør innen idretten i Bergen må det skje på idrettens premisser. I Norge finnes det idrettsanlegg hvor næring og idrett har «samboerskap» f.eks Ullevål stadion, «Røkke løkka» o.l. Brann stadion som er eid av idrettslaget og «bedriften» Brann SK kombinerer anlegg med utleie til ulike samfunnsnyttige formål som «Idrettens Hus», Barnehage og til ulike selskaper/begivenheter. Vi antar at reguleringsmyndighetene spesielt kan legge til rette der hvor gode forslag for næring og idrett lar seg forene til beste for flere i såkalte «vinn, vinn» situasjoner. Det er for oss viktig at idretten kan ha råd til å bruke anlegg og at vi ikke får nye «Oslo Spectrum» eller type «Telenor Arena» der idrett er parkert på utsiden med hatten i hånden. Generelt er det viktig om vi kan få «hele Bergen i bevegelse» og da fordres et allsidig samarbeid mellom mange aktører fra næringslivet, flere offentlige instanser på tvers av etatsgrenser og de frivillige organisasjonene for å lykkes. Det vil være svært nyttig og viktig. Kapittel 8. Anleggsutvikling Her viser vi til eget dokument. Kapittel 9. Drift og vedlikehold av anlegg Idrettsrådet i Bergen er som tidligere nevnt tilhenger av at det offentlig bygger og driver idrettsanlegg og at idretten fyller disse med sunn og god idrettsaktivitet. Det er en rekke idretter som Bergen kommune ikke har kommunalt drevne idrettsanlegg til. Eksempelvis: Tennis, Squash, Bowling, Seiling, Roing, Padling, Ryttersport, Alpinidrett, Sykkel, en del kampsport, Motorsport, Luftsport, Dykkersport, Biljard, Casting, Dans, Skiskyting, og det finnes flere nye idretter som Rugby, Soft & Baseball og Cricket som også har kummerlige treningsforhold. Sistnevnte idretter er populære blant mange mennesker som kommer fra andre kulturer og det er slik vi ser det svært viktig å tilrettelegge anlegg 12

13 også for disse idrettene noe som kan ha svært positive effekter i arbeidet for å inkludere våre nye landsmenn i vårt samfunn bl.a. gjennom idrettslig samspill. Et slags idrettens «Fargespill». Idrettsplanen tar til orde for å opprette gode tilskuddsordninger for å avhjelpe disse private anleggene, men det har ikke blitt fulgt opp. Tvert imot så har tilskudd til disse blitt gradvis redusert i planperioden så langt. Det er svært betenkelig og dypt urettferdig når det blir så store forskjeller mellom ulike idretter i en og samme kommune. Kapittel 10. Økonomi Kapittel Planlagte investeringer Idrettsplanens finansieringsdel sa at det skulle brukes ca 1, 35 milliarder kroner til brutto investering i nye anlegg for å nå målet med et skritt foran. Nå har 0,9 mrd av disse gått med til svømmeanlegget i løpet av planens 4 første år mot planlagt 305 mill. (Det var investert 95 mill i 2009 før idrettsplanen begynte å virke). Ut fra kommunens budsjett for 2013, med dens økonomiplan for de tre neste årene, legges det opp til at denne investeringsrammen for alle 10 år likevel skal holdes. Det vil i så fall bety at det vil bli bygget andre nye anlegg for rundt 600 millioner mindre enn planlagt. Dette vil i så fall være et stort tilbakeskritt for idretten i Bergen. Dette kan undergrave arbeidet med fremtidige idrettsplaner da det blir så lite forutsigbart at det hele mister stor grad av troverdighet. Når ord som flopp stadig oftere tas i bruk er det ikke et godt tegn. For ikke å komme helt i bakleksen i forhold til idrettsplanen må derfor de årlige bevilgningene til investeringer fremover opp fra planlagt 50 millioner til minimum 100 millioner per år. Dette bør en ta skritt for å klare allerede i budsjettjusteringen for 2013 og det må fullføres helt ut fra og med Da kan en få dekket inn 350 millioner av mankoen på 600 millioner og i hvert fall komme et stykke på vei for å nå strategiske målsettinger. Hvis vi ser på idrettens sosiale og helsemessige rolle og de utfordringene vi står fremfor når det gjelder å forebygge såkalte ikke-smittsomme sykdommer knyttet til livsstil, som vil føre til svært store behandlingsutgifter i fremtiden, så bør summen minst dobles. Det politiske valget her står mellom enten flere sykehus eller flere anlegg som holder oss friske. (Friskehus) Vi understreker også det overordnete målet med idrettspolitikken som sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Og vi vil fremheve kriteriene ved utvelgelse av anleggstyper: brukspotensial, anlegg med lav dekningsgrad, flerbruksmuligheter og mangfold i aktivitetstilbudet. Frem til 2012 har etterslepet i planen ikke blitt så stort, og vi er glad for det som er fullført så langt og som er vist til i kommunens idrettsårbøker, men negative ringvirkninger av temporiseringen begynner fra nå (2013) å slå inn for alvor og kan føre til at vi ikke lenger kan snakke om «et skritt foran» og det er på grunnlag av dette vi gir våre kommentarer fordi dette kan ennå snues. Kapittel Driftsbudsjettet Når det gjelder driften legger idrettsplanen opp til et gjennomsnitt på 240 millioner per år. I 2010 var planen å bruke ca 180 millioner og dette skulle stige til ca 280 i Da var driftskonsekvensene av svømmeanlegget regnet inn. Den store utfordringen her er også det nye svømmeanlegget. I budsjett for 2013 med økonomiplan er det lagt opp til at nye utgifter til driften her vil bli vel 80 millioner kroner når en har regnet inn en besparelse på vel 5 millioner ved nedleggelser av Sentralbadet. De reelle driftsutgiftene lå på ca 230 mill i 2011 og 245 mill i Det samme er planlagt for Men fra 2014, når drift av svømmeanlegget kommer i gang vil driftsutgiftene her 13

14 altså stige med 80 mill netto. Samlete driftsutgifter for idretten er da beregnet til rundt 300 millioner per år i årene fremover. Det er opplyst i idrettsplanen (side 80, spalte to.) at driftsutgiftene til tjenesteområde idrett utgjorde 1,4 % av hele driftsbudsjettet for kommunen. IRB vil understreke at gratisprinsippet for bruk av kommunens anlegg må fastholdes. For å legge bedre til rette for at idretten kan utvide sin store sosiale og helsemessige innsats og spare samfunnet for store utgifter i fremtiden mener IRB at driften til idrett må heves til minst 2 % av hele kommunens driftsbudsjett. Vi mener at det også bør sees på muligheter til å finansiere tiltak som er spesielt innrette på helsefremmende aktivitet over helsebudsjettet. Vi vil igjen særlig påpeke at klubber som drifter anlegg for kommunen skal ha dekket så mye av sine utgifter til dette at de ikke går i underskudd på denne driften og må subsidiere den av egne kontingenter og sponsorinntekter eller andre inntekter som burde gå til utvikling av aktivitet. Det er også viktig at anleggene er åpne og tilgjengelig og at det kontinuerlig er godt samspill mellom oss og Bergen kommune om forhold som har å gjøre med brukstid. Vi føler at kommunen også er positiv når det gjelder dette. Vennlig hilsen Terje Valen(s.), leder Roar Andersen daglig leder Vedlegg 2. IDRETTSRÅDET I BERGEN POSITIV FRITID I INKLUDERENDE BY IDRETTSRÅDET I BERGEN Bergen Kommune Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Bergen Innledende grunnlagsdokument vedr. rullering av Idrettsplanens anleggs del: I lys av høringen som nå pågår med mange innspill og den videre prosess i behandlingen av disse, er det naturlig at dette også er en sak på vårt årsmøte den 10. april i år. Som et utgangspunkt for diskusjonen rundt rullering av Idrettsplanen presenteres her et utkast for en skisse foreslått av Idrettsrådets styre. Hovedsaken for oss er å vise at dersom kommunen innen idrettsplanens tiårsperiode vil dekke merkostnadene på svømmeanlegget innenfor den opprinnelige investeringsrammen, så forlates målet om «et steg foran» for resten av idretten i kommunen og vi står tilbake med en annerledes anleggsplan som kan medføre at vi havner mer på etterskudd. 14

15 (de 5 ½ siste sidene av dette anleggsdokumentet ifm innspill til rulleringen er rett og slett en kartlegging og statusoversikt over norsk idretts tilstedeværelse i Bergen kommune) BASSENG: Vi bygger nå svømmeanlegg til ca 1. milliard og vi har de siste årene brukt et 10-talls millioner på å ruste opp ærverdige utendørsbad på Nordnes og i Sandviken. Idrettsrådets innstilling: Svømming er viktig, men det bør gå en stund før vi bygger neste basseng. Imidlertid ønsker Idrettsrådet i all hovedsak at de eksisterende bydels og skolebassengene drives videre og ikke legges ned. Som ledd i finansieringen av nytt basseng inngikk salg av Sentralbadet. Idrettsrådet i Bergen ville aldri gått inn for nytt basseng dersom det også skal medføre at flere andre kommunale basseng selges/ avvikles. Da går etter vårt syn mye av vinningen med nytt hovedsvømmebasseng opp i spinningen. (ifm at Sentralbadet stenges/legges ned må Bergen kommune være behjelpelig til at alle de idrettslag der, men som ikke trener i bassenget, ikke havner på gaten, men kan bli tilbudt tilsvarende lokaler å trene i som det de i dag har. Det gjelder: BAK, Bergen Judoklubb, Bergen Karate og Kampsportklubb samt Bergen Kick Boxingklubb) ANDRE STORE BYOMFATTENDE og KOSTNADSKREVENDE IDRETTSANLEGG: Hovedbassenget er generelt et svært stort og kostnadskrevende prosjekt som også vil fordre betydelig med driftsressurser. Idrettsrådets innstilling: Før vi setter i gang nye store kostnadskrevende, byomfattende idrettsanleggsprosjekt bør idretten i Bergen prioritere å bygge flere, og mindre kostnadskrevende anlegg til breddeidretten i bydelene. Slike kan evt. bygges dersom en finner finansiering utenfor idrettsbudsjettet. (jf. de diskusjoner som pågår om f.eks ny Byarena m.m. nå ) ANLEGGENE PRIORITERT I IDRETTSPLANEN : (gjenstående anlegg) Idrettsrådets innstilling: Det er i store trekk viktig å holde fast ved rekkefølgen ved de anleggene som er i Idrettsplanen, men noen justeringer kan vi kanskje diskutere/foreslå. NB Nye anlegg som var listet i Idrettsplanen for perioden , men som nå er bygget, eller er under bygging, er tatt ut av denne listen: eksempelvis Arna stadion grusbane, Toppebanen, Bøneshallen, styrkerom Fana stadion, Krohnsminde garderobebygg, Sandslibanen (sistnevnte finansiert av Statoil), påbygg Fyllingsdalen idrettshall og Vannsportanlegget for kajakk og roing i Nordåsvannet. Grunnet finansiering som i noen tilfeller også er funnet delvis utenfor kommunens investeringsbudsjett har disse anleggene kommet «et steg foran» andre anlegg. Dette er gledelig, og det har spart kommunen for ca 50 mill. kr. 15

16 Liste nr 1 (kan bygges for kommunale midler innen 2019 med de forutsetninger som ligger i forslag til kommunebudsjett 2013) Start Gjenstående anlegg: 1. I planen : v/myrdal Idrettspark er det ferdig regulerte områder som kommunen, i idrettsplanen, har vist til at kan anvendes til de prioriterte idrettsanleggene der (lokalisert til grusbane v/vestlandshallen + Berge Sårheims tomt som allerede er ferdig regulert og kan nyttes til idrettsformål): opprinnelig totalt 220 mill. Delvis finansiering gjennom salg av Åsanehalltomten som har en betydelig stor tomteverdi. Åsanehallen må dog ikke rives før nye idrettshaller er bygget. a. Forprosjektering 2012: 5 mill b. Ishall : 80 mill c. Flerbrukshall, turnhall, Fysak : 135 mill 2. I planen Alvøen idrettspark, Nærmiljø skianlegg 2.mill kr 3. I planen 2012: Skulle kommune sikre areal til fremtidig Byarena (og bestemme seg for hallens innhold): det var opprinnelig satt av 5 mill for Som påpekt over bør finansiering for en slik Byarena søkes utenfor Idrettsbudsjettet. 4. I planen 2013:Espeland idrettsplass fra grus til kunstgress: 3 mill kr 5. I planen 2010: Motorsportanlegg Eikås : 5.mill kr 6. I planen : Myrdal stadion (kan benytte anlegget som er, men omlegge til kunstgress) (oppført 30 mill. kr) Besparelser her må f.eks kunne omdisponeres til andre formål. 7. I planen : Laksevåghallen (80 mill. kr.), ombygging, eller rive og bygge ny hall. 8. I og i hele planperioden: Rehabilitering av kunstgressdekker: (54 mill.kr.) 9. I planen : Stemmemyren: (46 mill. kr.) Forbedre garderobeforhold +tak på tribune og Stemmemyren 11-er bane, omlegging til kunstgress. 10. I planen (43 mill. kr) Utbedring/modernisering av garderobebygg på østre langside, Fana IL og skøyteklubbene ønsker på sikt tak over hele banen. 11. I hele planperioden: Tur og skiløyper: avsetninger for planperioden, 18 mill.kr (2 mill årlig). 12. I planen 2013: Montana alpinbakke: (0,5 mill. kr.) 13. I planen 2011 og i 2014: Nesttun idrettspark: 9 mill. til diverse. (Står i planen at det er tidligere innvilget 9 mill. kr. til nytt garderobebygg?) 14. I planen 2013: Skansemyren idrettsplass: ( 2. mill. kr.) Utvikling av minipark for egenorganisert idrett i randsonen av det ærverdige idrettsanlegget. 15. I planen 2014: (2. mill. kr.): Opprinnelig ment til Sandvolleyball + flytte streetbasket + nytt tartandekke samt BMX/sykkelbane. 16. I planen 2017: Varegghallen i Mulen (20 mill.kr) 17. I planen 2017: Slåtthaug fleridrettshall (40 mill. kr) 18. I planen : Fleridrettshall, Alvøen idrettspark, Loddefjord IL (30 mill. kr) 19. I planen 2018: Slettebakken (45 mill. kr) utførelse ønskes fremskyndet, ifm andre kommunale avdelingers arbeid med å fjerne giftig avfall fra grunnen, må samordnes godt Liste nr 2 (manglende bevilgninger gjør at disse p.t. må skyves til etter 2020 og kan bygges for kommunale midler mellom 2020 og 2030 med de samme forutsetninger som ligger i forslag til kommunebudsjett 2013) 20. Neste runde med rehabilitering av kunstgressdekker. 16

17 21. Tur- skiløyper årlig avsetning (fortsatt). 22. Slåtthaug kunstisbane. 23. I planen 2017:Nymark idrettspark, (1,3 mill. kr.) til nærmiljøanlegg. 24. I planen 2018: Flerbrukshall Leikvang,(18 mill. kr.) i tilknytning til ny ungdomsskole? 25. Varden amfi opprinnelig 10 mill kr i 2018, kan ikke se noe behov for dette foreslås tatt ut eller utsatt ifm rulleringen 26. Samarbeidsanlegg, 2,5 mill kr i 2018, p.t. usikker på hva kommunen har tenkt her? foreslås tatt eller utsatt ifm rulleringen 27. Fana stadion, opprinnelig 2. mill. kr i 2018 og 2019, p.t. usikker på hva kommunen har tenkt her? foreslås tatt eller utsatt ifm rulleringen 28. I planen 2019: Sædalen skytedalen, ny kunstgressbane fotball (20.mill. kr) 29. I planen 2019: Laksevåghallen, nærmiljøanlegg (0,8 mill.kr ) ANLEGG SOM EN GANG «FIKK» BUDSJETTMIDLER, MEN SOM IKKE ER BLITT REALISERT OG INVESTERINGSMIDLENE ER LÅNT TIL ANDRE PROSJEKTER P.G.A OVERSKRIDELSER ELLER ANNET. EKSEMPELVIS: a) Det ble satt av penger i kommunens budsjett for kunstgress på den eksisterende grusbanen ved Leikvang idrettsplass, men usikkerhet omkring tomten og om hvorvidt skolen skal bygges på grusbanen har gjort at opprustning av banen ikke ble gjennomført som planlagt. b) Sykkelanlegg i Fana. I slike tilfeller bør disse settes på huskelisten og ikke falle helt ut uten videre drøftinger. REGULERINGSPLANER Det er viktig at for anlegg som det bevilges penger til at reguleringsplanene må være klare slik at pengene kommer raskt til anvendelse uten forsinkelser som gjør at midler / anlegg blir stående fastlåst i årevis og ikke kommer videre p.g.a uavklarte kommunale planer. Her må de berørte kommunale avdelinger samarbeide bedre. Vi må i tillegg være på banen å sikre mer areal for idrett noe som blir svært viktig når en vet at Bergensfolketall skal øke med 50% frem mot Dette vil medføre et naturlig krav for mer areal samtidig som den samme befolkningsveksten også vil ha et økt arealbehov for nye boliger og nye næringsområder. Idretten må følgelig ligge i forkant med tanke på kommende behov og arealplanlegging. IDRETTER SOM HELT MANGLER ANLEGG TIL SIN IDRETT Idretter som har vist seg levedyktig i Bergen som ikke har anlegg til sin idrett og har behov for anlegg, må få et minimum av anlegg/treningsmuligheter. Blant annet: bandy, baseball, rugby, velodromsykling, skihopp og curling, for å nevne noen. (Listen er ikke komplett det 17

18 er sikkert flere). Et positivt eksempel på dette var i sin tid skøytebanen på Slåtthaug da det ble prioritert og bygget. ISHALLER Bergen er klart dårligst blant alle de større norske byer ifht ishaller. Ishaller er svært populære anlegg og vi må prioritere å gjøre noe for å forbedre dette misforholdet i en by som for øvrig ut fra klimatiske forhold har manglende tilbud for vinteridretter. VARIASJON OG MANGFOLD MÅ IVARETAS Både vinter- og sommersesongidretter skal ivaretas slik at vi får et idrettslig mangfold, og det er også etter vårt syn viktig at idretter som kommunen p.t. ikke har anlegg for at disse får tilnærmet gratis treningstid f. eks gjennom at tilskuddsordningene økes for å gi bedre rammevilkår, og at ikke ildsjeler som holder hjulene i gang sliter seg ut slik mange gjør nå. NYE KUNSTGRESSBANER Det bør etter vårt syn gis prioritering for de fotballklubber som har barne- og ungdomsfotball, men som ennå ikke har fått kunstgressbane (f.eks Hovding, Trane, IL Fri, Årstad/Rautjern) før andre klubber som allerede har kunstgress skal få kunstgressbane nr. 2, 3 og 4 etc. da dette vil skape større forskjeller i tilbudet mellom klubber og strøk/bydeler. Breddefotballbaner med kunstgress på Slettebakken bør også prioriteres og det bør lages en god helhetlig masterplan for dette området i forbindelse med de masseutskiftningene som kommunen etter planen skal gå i gang med her. ANNET IDRETTSFAGLIG VIKTIG Idretter som bruker lang tid for å rigge seg opp som f.eks bordtennis, turn o.l. bør få spesialhaller der apparat/utstyr kan stå fremme for effektiv benyttelse av treningstid. Derfor er f.eks turnhall på Myrdal i Åsane etter vårt syn et riktig og godt prioritert prosjekt også fordi at i bydelen Åsane er det mange idrettslag som har turn som idrett i sitt program og flere av dem samarbeider godt. At det allerede er under bygging/planlegging i årets budsjett en slik bordtennissal i Fyllingsdalshallens (utvidelse/påbygg der) er gledelig. Viktig også at bordtennisklubber som trener på privat anlegg får trygg, forutsigbar og betydelig andel økonomisk støtte slik at det ikke blir stor forskjellbehandling innad i samme idrett avhengig av hvor en bor og trener (dette kan selvsagt også gjelde for flere idretter). PRINSIPP SOM IDRETTSRÅDET TIDLIGERE HAR NEDFELT a) Det skal være tilgang til svært rimelig idrett og mosjon for alle inbyggere i Bergen. b) For breddeidretten er det viktig å ha mange anlegg i gang eller sykkelavstand. Haller bør anlegges ved skoler. Skole «gym.saler» anbefaler vi skal bygges som fullverdige fleridrettshaller store nok også for håndball. c) I hver bydel kan det være hensiktsmessig å samle flere anlegg for en del idretter i en klynge («kluster») eller idrettspark. d) Med fleridrettshaller mener vi nå idrettshaller som også har saler med plass til flere småidretter (bordtennis, fekting, luftskytesport, vektløfting, bueskyting o.l.) samt mulighet for andre kulturinnslag Jf. haller som Flaktveithallen, Vitalitetsenteret, NyKrohnborghallen og den nye hallen som bygges ved Bønes skole. 18

19 e) Det må bygges noen skileikanlegg og mindre nærmiljø helårs hoppbakker + flere kunstfrosne isflater slik at tradisjonsrike vinteridretter får bedre vilkår i Bergen. Dette er noen momenter og tanker fra Idrettsrådet helt i starten på et viktig arbeid. Hver og enkelt har sikkert flere gode prinsipper og tanker rundt dette viktige arbeidet. ANLEGG UNDER BYGGING - Statoil har lovet å finansiere ny kunstgressbane på Sandli (Feråsmyra) i Ro og kajakkanlegget ved Fana roklubbs anlegg er påbegynt. - Fyllingsdalen idrettshall utvidelse med rom til bordtennis, dans og kampsport. Dette ligger i budsjettet for Fyllingsdalen stadion (med støtte fra Trond Mohn). - Nasjonalanlegg for svømming og stup. - Ny fylkeskommunalt eid idrettshall v Amalie Skram vgs. - Tennishall på Slettebakken (privat utbygging, Paradis TK). - Turveier bl.a. rundt fjellene ved Kalandseid (støttes også av Rieber). - Omlegging av Hjellestad grus til kunstgress planlegges utført i 2013 (gave fra privat giver). - Ny klatrehall i Hansa bryggeris gamle lager/fjellhall v Kalfaret. FLERE INNSPILL og planer vi har registrert (listen under er kun en foreløpig liste og skiller ikke mellom privat eller offentlig og listen vil bli lengre etter hvert som nye innspill strømmer inn nå ifm rulleringen) Ny fleridrettshall ved Søreide skole. + Ny fotballbane 11er bane Det er også tegnet inn fotballbane ved nye Søreide Skole (erstatter dagens bane) og på Esso tomten (7er bane) i reguleringsplanen for Søreide Spkl.Trane, vedr. Slettebakken idrettspark, Sanering av bossdeponiet, forslag til overgangsløsninger m kunstgress på bane 1 Kommunen ønsker å rive Landåshallen og bygge nytt i forbindelse med Landås skole. Sandvolleyballhall ved FYSAK (erstatning for hallen på Nøstet) Det kommer nye haller ved Skjold, Nattland og Søråshøgda skoler. Lyderhall i Olsvik for kampsport og Olsvik IL. Ønske om å få noen små hoppbakker i noen nærmiljø. Flaktveit IK har planer om flere mindre kunstgressløkker på grusbanen v/flaktveithallen og planer om kombi kunstgress/ isanlegg på Breimyra grusbane gjerne samarbeid som interkommunalt anlegg. FIK har også spilt inn en rekke andre behov som treningshall nr.2, klatretårn, modellbilbane, anlegg til buskyting og har ønske om å få etablert idrettsbarnehage o.a. Islegging av Lille Lungegårdsvann om vinteren (dersom mulig). Tak over Slåtthaug. Bandy ønsker i den forbindelse hel isflate for bandyspill som f.eks det er tilrettelagt for i Vikingskipet. Anleggelse av langrennsløype over vidden i Bergen (med i vårt innspill til 1. høring for idrettsplanen) + foreslått interkommunalt samspill for å få til lysløype for langrenn, Kvamskogen. Utvidelese av Bjørnarhallen. Utvidelse og lys på «Kunsten» v Lærerhøyskolen i Bergen på Landås.+ Utvidelse av Landåsbanen. Kunstgressbane på Rautjernbanen (Årstad IL). Videreutvikling av skianleggene ved Frotveit/Totland. 19

20 Planer for stor idrettspark med mange ulike idrettsanlegg i Arna v/ Seimsmarka. Holmen Roklubb og Puddefjorden Kajakkklubb, vannsporthus og garderober ved Store Lungegårdsvann. Ulriken BBK, BHK og Baune planlegger felles klubbhus bak Landåshallen. Det ønskes ishaller i alle bydeler. Rugby ønsker å anlegge et godkjent kunstgress for Rugby på en eksisterende bane (Krohnsminde idrettsplass er nevnt). Petanque ønsker areal til grusbaner for petanque spill. Idrettslagene som i dag trener i Sentralbadets ulike gym.saler o.a. treningsrom ber om hjelp til å få nytt treningssted i forbindelse med eventuelt salg av Sentralbadet. Kunstgress på Varden grusbane. Loddefjord IL: a) - Nærmiljø iaip helårsalpinbakke/skileik og akeanlegg b) - Kunstgress 7er bane (Loddefjord IL har allerede for egen regning betalt denne forbedringen) c) -Fast dekke friidrettsbanen (ref. løfte fra Bergen kommune ifm rehab hovedbane) d) -Fortsette utbedring av lysløype i Alvøen og utvide turveiene og stiene i idr.parken og Alvøy skogen e) -kunstgress på fotballbanen ved Alvøen skole gjerne i tett samarbeid med skole/idrett. (ulike offentlige etater på tvers) (status i Alvøen idrettspark er at området er allerede ferdig regulert m båndlagt område som kan startes opp umiddelbart) Spkl. Brann har kommet med følgende innspill: En helhetlig modernisering av Nymark idrettspark som bl.a. innbefatter at Nymark grus (o5) omgjøres til kunstgress, treningsbane gress likeså og at tidligere helikopter landingsplassen omdisponeres og tilrettelegges til allsidig idrett og nærmiljøanlegg eller alternativ til ny barnefotballbane (vi forstår det slik at innspillet fra Brann også støttes av Nymark IL) Åsane Seilforening Norges Håndballforbund Region Vest (omfattende innspill inneholdende flere elementer for sin idrett) Hordaland Fotballkrets (omfattende innspill inneholdende flere elementer for sin idrett) Bergen TKD klubb ønsker kampsport bygg som påbygg til Haukelandshallen Årstad IL håndball: Ønske om flere elementer v Haukelandshallen blant annet påbygg v østside Haukelandshallen på parkeringsplassen. Foreslår også ny hall på Krohnsminde idrettsplass på østsiden Bergens Turnforening, utvidelse av dagens Turnhall på Slettebakken Gullfjell IL planer for løypenettet på Gullbotn/ Gullfjell traktene SVAR M INNSPILL som kom inn i 2012 IFM utsendt brev fra oss og HIK- Grå bakgrunn= idretter som har sendt inn svar KARTLEGGING (sortert alfabetisk på idrett) 1) Aking,- bob og skeleton Status: Har ingen klubber og det kom naturlig nok da ingen svar heller fra 20