Planbeskrivelse, kommuneplan for Røyken

Transkript

1 Side 1 av 26 Planbeskrivelse, kommuneplan for Røyken Sist revidert , med kort tilføyelse i fortekst Plan- bygg og oppmålingsenheten

2 Side 2 av 26 KOMMUNEPLAN FOR RØYKEN PLANBESKRIVELSE, rådmannens innstilling Innhold 1. Innledning/forord 2. Sammendrag 2.1 Generelt om rulleringen 2.2 Plandokumentet 2.3 Rammer for planarbeidet Planprogrammet Hovedtema Overordnede føringer 3. Planprosessen 3.1 Organisering 3.2 Prosessen i fht befolkningen 3.3 Politisk prosess 3.4 Administrativ prosess 3.5 Prosess mot sektormyndighetene 3.6 Prosess mot andre aktører 3.7 Framdrift 4. Behovsvurdering 4.1 Rulleringens formål og hovedutfordringer 4.2 Overordnet grep 5. Vurdering av alternative utbyggingsstrategier 6. Planbeskrivelsen 6.1 Arealdelens hovedgrep 6.2 Beskrivelse av de forskjellige områdene Slemmestad Spikkestad Røyken/Midtbygda Åros Nærsnes Båtstø Hyggen Jerdal 6.3 Oppsummering, beskrivelse av hele planen Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grøntstruktur

3 Side 3 av Landbruk-, natur-, og friluftsformål Strandsone og vassdrag Risiko og sårbarhet (hensynssoner) 7. Konklusjon 1. Innledning Det er utarbeidet forslag til høringsutkast for kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2006 og rulleres ikke sammen med arealdelen denne gang. KOMMUNEPLANENS AREALDEL, RETTSVIRKNINGER. Etter plan og bygningsloven 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter Tiltak etter 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved forståelsen av tiltak etter reglene i 20-1 første ledd bokstav a til m, jf og Kommuneplanen, herunder kommuneplanens arealdel, skal legges til grunn for kommunens, statens og fylkeskommunens planlegging, forvaltning, virksomhet og utbygging i kommunene. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for kommunens utvikling, utbygging og arealbruk når kommunestyret fatter vedtak om slik plan. Unntak fra dette gjelder hvis planen skal avgjøres av departementet etter Planbeskrivelsen Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn.

4 Side 4 av Sammendrag 2.1 Generelt om rulleringen Kommuneplan for Røyken, arealdelen ble sist revidert i 2006, vedtatt i Samfunnsdelen ble også rullert i Planhorisonten for kommuneplanen er 13 år, fra Det har i tråd med tidligere Plan- og bygningslov vært krav til gjennomføring av rullering av kommuneplaner hvert 4. år. I henhold til plan- og bygningsloven 10-1 skal det nå utarbeides en planstrategi. Planstrategien skal utarbeides innen ett år etter hvert kommunevalg. I forbindelse med utarbeiding av strategien skal det innhentes synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner, og det skal være bred medvirkning og allmenn debatt tilsvarende som ved behandling av kommuneplan. I planstrategidokumentet skal kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling så som langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet drøftes i tillegg til at kommuneplanens planbehov i perioden skal vurderes. Her skal man ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal rulleres eller videreføres, om det er behov for en ny arealplan i perioden og om det er behov for rullering av gjeldende planer. 2.2 Plandokumentene Rullert plan består av flere dokumenter, men kun plankart og bestemmelser er juridiske dokumenter og således bindende. Resterende dokumentasjon er utfyllende og beskrivende bakgrunnsdokumentasjon mv. 1. Plankart, M 1: Bestemmelser 3. Planbeskrivelse m/vedlegg Konsekvensutredning generell del Konsekvensutredning alle innspill som er tatt inn i planen Sammen drag av alle innspill til planen med rådmannens vurdering Oversikt over endringer i plankartet Trafikkanalyse Oversikt over skole- og barnehagekapasitet Retningslinjer som er utfyllende i forhold til reguleringsbestemmelsene korrigeres, og legges ikke ut til offentlig ettersyn. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men vil behandles sammen med resten av kommuneplanen og forankres politisk. 2.3 Rammer for planarbeidet Planprogrammet Rammene for rulleringen, herunder hovedtema og opplegg for planprosessen ble lagt i planprogrammet. Planprogrammet ble fastsatt av Røyken kommunestyre Hovedtema Gjennom planprogrammet ble det valgt ut 6 hovedtema / arealutfordringer som rulleringen skal ha hovedfokus på. Disse er; 1. Langsiktig strategi for areal- tettsteds- og boligutviklingen 2. Infrastruktur og transport 3. Offentlig og sosial infrastruktur kommunale oppgaver 4. Næringsutvikling 5. Kommunens strategier for å oppnå høyere kvalitet på omgivelsene

5 Side 5 av Stedsutvikling identitet og tilhørighet Overordnede føringer Følgende overordnede føringer er lagt til grunn ved arbeide med kommuneplanrulleringen: - Vegloven av nr Lov om kulturminner av , nr Lov om miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) av nr Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av Lov om friluftslivet (friluftsloven) av nr Nasjonal transportplan - Strategiplan for folkehelse, Naturmangfoldloven og Den Europeiske landskapskonvensjonen - RPR for å styrke barn og unges interesse i planleggingen - RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, av , nr PRP for planlegging i kyst og sjøområder i Oslofjordregionen utfyllende kommentarer til RPR for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen. - RPR for vernede vassdrag. - RPR for kjøpesenteretablering - Jordvern halvere den årlige omdisponeringen av jordresurser innen 2010 i forhold til den gjennomsnittlige omdisponeringen de siste 10 årene - NVE, retningslinje nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag - Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan- og bygningsloven - Støy i arealplanlegging (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) - Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven - Nasjonale retningslinjer innen miljørettet helsevern - Forskrift om rikspolitiske bestemmelse for kjøpesentre av nr Forskrift om konsekvensutredninger av nr Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag av nr Forskrift om kart og stadfestet informasjon i plan- og byggesaksbehandling av nr EUs vanndirektiv og vannforskriften - Fylkesplan for Buskerud og fylkesplanens handlingsprogram - Fylkesplan for avkjørsler og byggegrenser - Regional planstrategi for Buskerud Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Buskerud - Renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering (retningslinjer for utbyggere, arealplanleggere og byggesaksbehandlere). Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD), oktober Veileder for eiere av små avløpsanlegg (2011, foreløpig utgave) - Regional delplan for universell utforming ( kommer, under prod. ikke vedtatt) - Verneplan for Oslofjorden, delplan Buskerud (MD ) - Markaloven (lov om naturområder i Oslo og nærliggende områder) - Kommuneplan for Røyken, , Samfunnsdelen - Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune - Klima og energiplan for Røyken kommune - Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen ( ) - Vedtak i Kommuneplanutvalget Økonomiplan Næringsplan for Røyken

6 Side 6 av Planprosessen 3.1 Organisering Planprosessen er kjørt i tråd med krav i plan- og bygningsloven knyttet til varsel om oppstart av planarbeid, samt til høring/fastsetting av planprogram. Arbeidet med kommuneplanen organiseres som et prosjekt under ledelse av en styringsgruppe. Denne omfattes av ledergruppen i Røyken kommune. Gjennomføringen av forarbeidet og utformingen av planen er utført av en arbeidsgruppe, med planog bygningssjefen som leder. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra plan- bygg- og oppmålingsavdelingen, og gruppen har i arbeidet benyttet seg av en tverrfaglig, intern referansegruppe med spisskompetanse innenfor de ulike fagområdene som er behandlet i planen. I arbeidet med planen er også faglige myndigheter involvert så som Fylkesmann, Fylkeskommunene, Statens vegvesen, NVE, Jernbaneverket mfl. Nabokommuner, lag og foreninger samt interkommunale fora er blitt kontaktet/varslet og gitt anledning til å komme med innspill til planprogram og planarbeidet. I tillegg er det innhentet faglig bistand eksternt i de tilfeller der dette har vært nødvendig. Se også planprogram for utfyllende informasjon om prosessen. 3.2 Prosess i forhold til befolkningen I annonser, redaksjonell omtale, kommunens nettsider, på facebook og ved direkte varsling til representanter for barn- og unge, eldre, funksjonshemmede og andre grupper har folk vært oppfordret til å komme med innspill. Totalt har det mottatt vel 100 innspill. Disse er i hovedsak fra grunneiere og enkeltpersoner, men også fra lag og foreninger, mv. Alle henvendelser er vurdert og kommentert i vedlegg til planbeskrivelsen. (ikke ferdig ligger ikke ved nå). Av mottatte innspill er 25 foreslått tatt med i planen. 3.3 Politisk prosess. Kommuneplanutvalget har hatt den politiske ledelse av kommuneplanarbeidet. Deres engasjement har vært viktig for arbeidet: o Politisk ledelse og deltakere fra planutvalgt har deltatt i workshops og informasjonsmøter. o Kommuneplantema har vært hovedfokus i 2 planutvalgsmøter. o Planprogrammet ble vedtatt i kommuneplanutvalget og i kommunestyret o Planen som nå fremmes er på alle vesentlige punkter i samsvar med de drøftinger og konklusjoner som har vært i planutvalget 3.4 Administrativ prosess. Det er gjennomført flere møter og innhentet uttalelser fra kommunens tjenesteenheter, i tillegg til at det har vært avholdt jevnlige møter med representanter fra rådmannens stab gjennom hele planprosessen. 3.5 Prosess mot sektormyndighetene Sektormyndighetene er orientert om planarbeidet i møte i Planforumet De fleste Sektormyndigheter har blitt varslet om oppstart av planarbeid og mottatt planprogram samt også gitt innspill til planen (dvs. mottatte innspill i hovedsak dreier seg om planprogrammet)

7 Side 7 av 26 Innspillene er kort referert og kommentert i vedlegg Sammen drag av alle innspill til planen med rådmannens vurdering. 3.6 Prosess mot andre aktører Det har vært møter i regi av Røyken Næringsråd, samt at det er sendt ut varsel til lag og foreninger, bedrifter, skoler, vel, idrettslag mv (se varslingsliste). I tillegg har kulturavdelingen i kommunen fulgt opp i forhold til idrettslag og foreninger som sorterer under kultur og idrett. 3.7 Framdrift Planprosessen knyttet til utforming og vedtak av kommuneplanen, arealdelen, er planlagt vedtatt av sittende kommunestyre i løpet av september Arbeidet kan deles inn i følgende hovedfaser: Utarbeidelse av forslag til planprogram - desember 2010 Politisk behandling av planprogram m/høring - vinter 2011 Utarbeide planforslag - vinter/vår 2011 Politisk behandling av plan - sommer 2011 Planvedtak - august Behovsvurdering 4.1 Rulleringens formål og hovedutfordringer Planens hovedformål er å sikre og legge til rette for vekst og utvikling i Røyken-samfunnet. Kommuneplanens arealdel er en del av kommunens langsiktige planlegging. Den skal samordne viktige behov for vern og utbygging slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere å fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Viktige verdier er definert i kommuneplanens samfunnsdel, og visjonen for Røyken kommune som følges opp i arbeidet med kommuneplanens arealdel er: Røyken grønn, nær og levende! 2.2 Overordnet grep Samfunnsdelens hovedmål for langsiktig areal-, tettsteds og boligutvikling er at kommunen skal ivareta regionale forhold, en bærekraftig natur- og miljøutvikling og nødvendige kommunaløkonomiske hensyn. Ny boligbygging og servicetilbud skal bygge opp under kommunens fire viktigste lokale sentra; Slemmestad, Spikkestad, Røyken /Midtbygda og Åros. Kommunen skal gjennom sin areal- og boligpolitikk stimulere til at det kan utvikles et mer differensiert boligtilbud av god kvalitet i kommunen. I vedtatt planprogram er følgende definert som viktig å drøfte for å oppnå de målene som er fastsatt i kommuneplanens samfunnsdel med fokus på hvordan man kan styrke kommunens identitet, og forsterke stedsidentiteten og kommunens attraktivitet og omdømme: - Definere et klarere sentrum i kommunen, - hvilke tettsted skal være viktigst skal man differensiere innen dagens 4 sentrumsområder? - Drøfte fremtidige lokaliseringer av offentlige funksjoner, tjenester og aktiviteter som bidrag i stedsutviklingen - Satse på arkitektur og design i det offentlige rom i tettstedene

8 Side 8 av 26 - Differensiere boligutviklingen og bygge mer konsentrert i de fire utpekte tettstedene. - Unngå bilbaserte boligfelt som er mer ressurskrevende for kommunen og ikke bygger opp under intensjonen om en bærekraftig utvikling. - Sette klare grenser for tettstedene mot landbruksjord og marka. I arealforvaltningen dreier det seg kort oppsummert om å avveie og samordne hensynene til bruk og vern av arealer. Hovedtemaene som ligger til grunn for denne rulleringen oppsummerer i korte trekk hvilke hovedutfordringer Røyken kommune har på arealsiden. Under kommenteres kort hvordan planforslaget svarer på de hovedutfordringene som er definert i planprogrammet. For å oppnå en utvikling i tråd med hovedstrategien i kommuneplanen, må det foreligge en konsekvent strategi og håndheving som følger denne. Det blir derfor viktig å fokusere på følgende - Nye offentlige bygg og arealer plasseres nær kollektivknutepunkt og i sentrum av et tettsted. - Fortettingsområder og boligområder med høy konsentrasjon av boliger/høy utnyttelsesgrad skal ligge innenfor en radius på 600 meter fra sentrum av tettstedet (gangavstand). - Det skal være tydeligere stasning på de fire største tettstedene, tydeligere arealpolitikk. - Være mer restriktiv til tilfeldig utbyggingsprosjekter i LNF - områder og i strandsonen. Hovedutfordringer i kommuneplanens arealdel er trafikk og nedbygging/omdisponering av LNFområder 5. Vurdering av alternative utbyggingsstrategier Her følger vurderingen av de 3 scenarioer/utbyggingsstrategier som er skissert i planprogrammet, med vurderinger av hva de forskjellige alternativene vil medføre mht trafikk, miljø, bærekraft osv. på bakgrunn av KU-vurderinger og befolkningsframskrivninger. Scenarioer: 1. Mindre endringer i forhold til dagens situasjon. En fortsettelse av dagens utvikling. Økt bruk av bil til transport vil gi store utfordringer for et allerede overbelastet veinett i kommunen. Økt bilbruk vil både innebære forurensning av lokalmiljøer, og økte klimautslipp. Spredt bebyggelse vanskeliggjør bruk av kollektivtransport, da det ikke vil være noen naturlige kollektivknutepunkter. Spredt utbygging vil i stor grad skje på bekostning av kommunens landskapskvaliteter, natur- og kulturmiljøer. Spesielt vil denne utbyggingen legge beslag på driveverdige jord- og skogbruksarealer. Den spredte bebyggelsen vil også kreve omfattende utbygging av skoler, barnehager og annen sosial infrastruktur. Over tid vil denne utbyggingen også føre til begrenset tilgang på natur- og friområder i nærmiljøene. Utbyggingen vil i liten grad ha enhetlig estetisk utforming, og det vil være vanskelig å bygge en stedsidentitet i kommunen. Det vil bli få betydelige symbolbygg og sosiale møteplasser. Denne utbyggingen er ikke i tråd med nasjonale og regionale føringer. 2. Tettstedsutvikling og åpne for videre vekst i allerede etablerte, små tettsteder i kommunen Økt bruk av bil til transport vil gi store utfordringer for et allerede overbelastet veinett i kommunen. Økt bilbruk vil både innebære forurensning av lokalmiljøer, og økte klimautslipp. Spredt bebyggelse vanskeliggjør bruk av kollektivtransport, da det ikke vil være noen naturlige kollektivknutepunkter. Spredt utbygging vil i stor grad skje på bekostning av kommunens landskapskvaliteter, natur- og kulturmiljøer. Spesielt vil denne utbyggingen legge beslag på

9 Side 9 av 26 driveverdige jord- og skogbruksarealer. Den spredte bebyggelsen vil også kreve omfattende utbygging av skoler, barnehager og annen sosial infrastruktur. Over tid vil denne utbyggingen også føre til begrenset tilgang på natur- og friområder i nærmiljøene. Utbyggingen vil i liten grad ha enhetlig estetisk utforming, og det vil være vanskelig å bygge en stedsidentitet i kommunen. Det vil bli få betydelige symbolbygg og sosiale møteplasser. Denne utbyggingen er ikke i tråd med nasjonale og regionale føringer. 3. Konsentrert vekst, satsing på å styrke få/ett kommunesentrum i Røyken Tettere bebyggelse i ett/få sentrumsområde(r) gir gode muligheter for vekst i kollektivtrafikken ved etablering av større kollektivknutepunkter med innfartsparkering. Betydelig bedre kollektivtilbud vil både kunne begrense eksisterende bilbruk og bidra til at ny transportvekst skjer ved kollektivtrafikk. Mindre bilbruk vil også bety mindre forurensning og støy i lokalmiljøene og mindre klimautslipp. Tett bebyggelse vil også begrense nedbygging av kulturminner og viktige naturområder. Kommunen vil fortsette å være en kommune med store kultur- og naturlandskapsarealer. Landskapet i sentrumsområdene vil bli endret mot en bystruktur. Det vil kunne være nærhet til tilgjengelige uteområder i nærmiljøet, samt god tilgang på gang- og sykkelstier. Behov for utbygging og oppgradering av skoler og barnehager kan begrenses til et fåtall skoler og barnehager. Det vil bli svært gode forhold for etablering av næringsvirksomhet i sentrumsområdene, med nyetablering av både næringsliv og servicebedrifter. Denne utbyggingen er i tråd med nasjonale og regionale føringer. Konklusjon og sammendrag: Vurderingen og utredningen av de tre alternativer viser at sett ut ifra et samordnet areal- og transport planleggings perspektiv, og i tråd med overordnede føringer og vedtak og hovedmål som ligger i de tidligere kommunale vedtak, så vil satsing på en strategi i tråd med alternativ 3 være det som svarer på disse føringene. Forslag til kommuneplan har i stor grad fulgt dette med hovedsatsing på Slemmestad og Spikkestad som de to viktigste fortettingsstedene der en legger til rette for konsentrert utbygging knyttet opp mot kollektivtransport og sentrumsfunksjoner (forretninger, servicefunksjoner, tilrettelegging for arbeidsplassintensiv næringsetablering mv.), men har også vurdert at den sentrale plasseringen Røyken/Midtbygda har i kommunen må vektlegges i den videre utviklingen av kommunen. 6. Planbeskrivelse 6.1 Arealdelens hovedgrep Det legges til rette for en bærekraftig utvikling i tråd med samordnet areal- og transportstrategi, med fokus på fortetting nær kollektivtilbud og sentrumsfunksjoner, med vekt på utbygging av kollektivnett og gang- og sykkelveger. Det legges til rette for boligbygging og sentrumsutvikling i de fire tettstedene Slemmestad, Spikkestad og Røyken/Midtbygda og Åros. Det tilrettelegges for den største veksten i Slemmestad og Spikkestad. Konsentrerte, nye boligområde planlegges innenfor gangavstand (600 m) fra jernbanestasjonene i Spikkestad og Røyken, samt områder i nær tilknytning til Slemmestad sentrum (som er å betrakte som kommunens handelssentrum og som til dels fungere og oppfattes som kommunesentrum). I tillegg tilrettelegges det for utvidelser av de

10 Side 10 av 26 eksisterende boligområdene i Midtbygda som ligger sentralt i kommunen, nær trafikknutepunkt og med god bussforbindelse, samt sentralt i forhold til skoler og barnehager. Det søkes høy utnyttelse i utbyggingsområdene nær kollektivknutepunktene og i sentrumsområdene i tråd med strategien om utbygging i de 4 satsingsområdene, med hovedvekt på Spikkestad og Slemmestad, men også høy tetthet i Røyken. Kontorer, handel og annen type virksomheter med mange ansatte legges fortrinnsvis i sentrumsområdene og langs kollektivaksene i tilknytning til sentrumsområdene. Arealkrevende og bilbasert næring legges i hovedsak til næringsområde på Follestad (eventuelt andre næringsområder som ikke er tilknyttet sentrumsområdene, nær hovedtransportakse). Plasskrevende handel legges til mindre sentrale områder nær hovedtransportakse, bla. nær RV 23 i Spikkestad/nordre del av Industriveien, eller Bjerkås/Eternittveien, evt. på sikt i det som med ny Røykenveiforbindelse kan tilrettelegges som et framtidig industriområde ved Elgskauåstunnellen (ikke tatt med i denne rulleringen da ny trase for Fv 167/Røykenveien ikke er avklart). Dyrket jord skal sikres for framtida, og det legges føringer i kommuneplanens bestemmelser for å ivareta dette. Arealer langs vann og vassdrag sikres for allmennheten og for å ivareta biologisk mangfold. Viktige natur og landskapsområder skal ivaretas, og det legges føringer i kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer, i tillegg til at ikke juridisk illustrasjonsplan som skal følge kommuneplankartet også viser planens intensjon mht å ivareta dette. I kommuneplankartet vises hensynssoner for Marka og buffersone mot marka, Bårdsrudmarka, samt langs vassdrag, kystsonen (markerer framtidig kystsoneplan), samt viktige naturområder. Eksisterende grønnstruktur sentralt i byggeområdene skal ivaretas, og det tilrettelegges for sammenhengende strukturer som gir tilgang til de større friluftsområdene, kulturlandskapet og strandsonen rundt tettstedene. Spredt boligbygging i landbruksområder, hyttebygging og omgjøring av eksisterende hytter til boliger i LNF-områder utenfor tettstedene, der teknisk og sosial infrastruktur ikke er lagt til rette, legges det ikke opp til i planforslaget. Kommuneplanen skal følges opp av påfølgende planer, så som kystsoneplaner for Oslofjorden og for Drammensfjorden som skal ha fokus på å samle småbåthavner i større fellesanlegg, avklare og tilrettelegge for tilgjengelighet til fjorden for allmennheten, vurdere arealene i strandsonen og muligheter for omdisponering av arealer (i hovedsak tilbakeføre fra byggeområder til LNFmv, områdeplaner for tettsteder og byggeområder der det er behov for overordnede vurderinger og avklaringer), planer som skal løse veiproblematikk og avkjøringsproblematikk mv, det legges opp til en gjennomføring av kulturminneplan mv. Rekkefølge og tidsangivelse for når de forskjellige planene skal gjennomføres skal avklares i forbindelse med planstrategiprosessen som er planlagt umiddelbart etter at kommuneplanrulleringen er avsluttet. Forarbeid med planstrategien er påbegynt. Kommuneplanens arealdel gjelder foran eldre, vedtatte reguleringsplaner der det er avvik mellom arealbruken på kommuneplankartene og reguleringsplanen. Kommunedelplaner, områdeplaner og reguleringsplaner som detaljerer kommuneplanens arealformål, samt regulerte friluftsformål, veier og tekniske anlegg skal fortsatt gjelde.

11 Side 11 av Beskrivelse av de forskjellige områdene Slemmestad Slemmestad omfatter i denne sammenhengen Slemmestad til Askers grense og Bødalen. I arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel legges det opp til en langsiktig boligvekst i Slemmestad som sammen med tilrettelegging for servicefunksjoner skal bygge opp under og styrke det lokale sentrum. Her skal det først og fremst tilrettelegges for mer konsentrert utbygging. Det er utarbeidet egen plan for Slemmestad som behandles parallelt med kommuneplanen. Kommunedelplan for Slemmestad vil sys inn i kommuneplanen, og innspill innenfor planområdet vurderes ikke i kommuneplanarbeidet. Hovedintensjonen i kommunedelplan for Slemmestad er å legge til rette for en helhetlig utvikling av Slemmestad som sentrum og vekstområde. Planen har tittelen Kystbyen Slemmestad og visjonen er å skape en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Slemmestad er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. I forslag til ny kommunedelplan åpnes det for ny boligutvikling i sentrum av Slemmestad i første trinn. Mer omfattende boligvekst i områdene utenfor sentrum må avvente avklaring av transportsituasjonen og skoleavklaringer i tillegg til avklaringer vedrørende biologisk mangfold, geologi mv som må gjøres i påfølgende planer. Boligbygging og skole Med den strategien Røyken kommune har lagt opp til, har man vurdert at en kan forvente at opp mot. 2/3 av boligveksten i kommunen kan komme i Slemmestad på sikt. I planen er det lagt opp til trinnvis utbygging, og planen åpner opp for ca. 650 boenheter i første trinn, og som grense for hva som skal bygges før en ny planrevidering. Hovedveksten vil være i form av leiligheter. I dag består hoveddelen av bebyggelsen i Slemmestadområdet av eneboliger. En kan forvente at fordelingen av befolkningen i de nye boligene vil avvike en del fra dagens mønster. En større vekst i Slemmestad vil sannsynligvis ikke komme i løpet av den aller nærmeste tiden, da områdene må reguleres og en trenger overordnede avklaringer. mht. bla. infrastruktur. Slemmestad skole har fortsatt kapasitet i dag, men vil i løpet av planperioden fylles opp. Det vil da være mulig å utvide skolen, eventuelt å justere skolegrensene. Det vurderes også om en innenfor området til kommunedelplanen skal kreve avsatt arealer til skole. Det en ser på som det beste alternativet er å justere skolekretser og utvide Torvbråten skole. For ungdomsskolen er situasjonen tilsvarende. Det er satt av arealer på vestsiden av idrettsplassen til en framtidig skoleutvidelse. Kapasiteten ved Røyken videregående skole vil være tilfredsstillende i en del år framover, men vil fylles opp med den forventede befolkningsveksten. Skolen har kapasitet til å utvides noe, og som alternativ er det også ledig kapasitet ved Lier videregående skole som kan benyttes. Det er i kommunedelplanen foreslått et nytt areal til skoleformål ved Nilsemarka som vil egne seg godt for en videregående skole i framtiden. Transport Sentralt i Slemmestad der det legges til rette for størst vekst, er det lagt opp til maksimumsparkering. Her skal det legges til rette for bruk av kollektivtransport, og tilrettelegging mht servicefunksjoner og barnehager, skoler mv. innenfor gangavstand. Økt boligbygging i Røyken/Slemmestad vil gi økt kapasitet- og miljøproblemer på Slemmestadveien. De er derfor lagt inn en trinnvis utbygging som legger begrensning på antall boenheter så lenge trafikkproblematikken ikke er løst.

12 Side 12 av 26 Det legges til rette for innfartsparkering sentralt nær kollektivtilbud og kjøpesenter/handel og servicefunksjoner (langs Slemmestadveien nær Rortunet, samt mer sentralt i Slemmestad nær havneområdet og framtidig sentrumsfortetting). Det må satses sterkt på løsninger og dialog med statlige og fylkeskommunale myndigheter mv. for å legge til rette for bedre tilbud mht båt fra Slemmestad til Oslo, bussforbindelse fra sentrum og langs Slemmestadveien, matebussforbindelse til Heggedal jernbanestasjon, og sykkelfelt langs Slemmestadveien som kan kolbes på planlagt sykkelfelt langs Slemmestadveien i Asker kommune. I tillegg må det legges til rette for kollektivfelt langs Slemmestadveien slik at bussavviklingen blir akseptabel. I kommuneplanen og i kommunedelplanen er det lagt føringer for ny kollektivtrase langs Slemmestadveien fra Bødalen og til grensen mot Asker. Det er ønske om at det tilrettelegges med fokus på kollektivtrafikk og syklende/transportsykling, uten at det tilrettelegges for økt biltrafikk. Bødalen Kommuneplanen legger til rette for en minimal vekst i Bødalen utenfor de områdene som ligger i tilknytning til Slemmestad, innenfor en radius på maksimalt 1 km. Det er i dag tilstrekkelig kapasitet på barnekolen, Torvbråten skole. I planforslaget legges det til rette for muligheter til utvidelse av Torvbråten skole, slik at den på sikt har kapasitet til å ta imot elever som i dag tilhører tilstøtende skolekretser. Det avsettes også arealer i tilknytning til skolen for et framtidig idrettsanlegg (skiskyting) og mulighet for idrettshall mv. Vedrørende trafikk og trafikkavvikling, gjelder den samme problematikken i Bødalen som for Slemmestad for øvrig. For å vurdere en større vekst i Bødalenområde, må det være gjort avklaringer mht transportsituasjonen. På bakgrunn av ønske om fortetting og styrking av sentrumsområdene med hovedvekt på Slemmestad og Spikkestad, er det også ønske om å holde igjen utbygging i områdene som ligger utenfor satsingsområdet som kan medvirke til at fokus og satsing på sentrum vannes ut. For siste kommuneplans boligbyggeprogram gjenstår ca. 200 boliger Spikkestad Spikkestad omfatter i denne sammenhengen Vestbygda skolekrets. I arealstrategien i kommuneplanens samfunnsdel legges det opp til en langsiktig boligvekst i Spikkestad (sammen med Slemmestad, Røyken/Midtbygda og Åros). Sammen med tilrettelegging for servicefunksjoner og etablering av et sentralt torg rundt jernbanestasjonen, skal det bygges opp under og styrke det lokale sentrum i tilknytning styrking av kollektivtransporten. Boligbygging og skole I Spikkestad skal det først og fremst tilrettelegges for mer konsentrert utbygging. Spikkestad ligger i et åpent kulturlandskap, og jordbruksarealene rundt er av de beste og mest fruktbare i kommunen. Det er derfor viktig at når man tilrettelegger for boligutbygging på dagens LNF-områder, så skal det fokuseres på effektiv arealbruk og konsentrert utbygging innenfor gangavstand til jernbanestasjonen, og med nærhet til skoler og barnehager mv. Det er pågående et arbeid med en Områdeplan for Spikkestad. Den overordnede målsettingen i planen er å skape en attraktiv, intim og levende stasjonsby, med fokus på miljø og bærekraft. Med den strategien Røyken kommune har lagt opp til, har man vurdert at en kan forvente at inntil 1/3 av boligveksten i kommunen på sikt kan komme i Spikkestad. Hovedveksten vil være i form av leiligheter sentralt - nær sentrum og kollektivknutepunkt. Hovedvekten av bebyggelsen i Spikkestad består i dag av eneboliger, med noe rekkehus og leiligheter i rekke med en høy andel barnefamilier. En kan forvente at fordelingen av befolkningen i de nye boligene vil avvike en del fra dagens mønster, og at en høyere andel innenfor kategorien 50 +, eldre og nyetablerte velger å bosette seg i de sentrale delene av Spikkestad.

13 Side 13 av 26 Det foreligger allerede planer for i overkant av 200 nye boliger, i tillegg til at områdeplanen åpner for fortetting og flere nye boliger - i tillegg til nye arealer satt av i forslag til kommuneplan. Innenfor en periode på 4 år forventes en vekst på boliger i området. Det er fortsatt skolekapasiteten på Vestbygda skole. Med den forventede utbyggingen i Spikkestad, vil kapasiteten fylles opp innenfor planperioden, og skolen må utvides. Det foreligger mulighet for en framtidig utvidelse av skolen slik at den får større kapasitet enn den har i dag. I tillegg er det vurdert en utvidelse av offentlig areal til skole vestover, og en omorganisering av regulert næringsareal, slik at det legges til rette for mulighet for utvidelse for skole, barnehage mv. Spikkestad ungdomsskole er i dag fylt opp, men en planlagt utbygging vil øke kapasiteten slik at det vil være stor nok kapasitet i planperioden. Det er vurdert å sette av arealer i tilknytning til skolen, på LNF område på nordsiden av Spikkestadveien. Dette er ikke tatt inn i planforslaget, da disse arealene er betraktet som meget viktige jordbruksarealer, og en bør vurdere muligheten for andre løsninger. Som et svar på dette har en lagt inn en endring av formål for sentrale eiendommer i Spikkestad (K01 og K02 se også over vedr Vestbygda skole), knyttet opp mot sentrumsområdet og nær barneskolen. Disse arealene er i dag satt av til næringsområder, men på grunn av sin sentrale beliggenhet foreslått til kombinert formål; bolig/næring/offentlig med tanke på mulighet for framtidig skole- og barnehageløsninger i tillegg til fortetting med bolig og arbeidsplassintensiv næring i tilknytning til kollektivknutepunk/sentrumsfunksjoner. Dette er også i tråd med intensjonen om en samordnet areal- og transportplanlegging. For ungdomsskolen og kapasiteten her vil nok en total ombygging/ny prosjektering av skole være det mest rasjonelle mht å legge til rette for en økt kapasitet. For videre å følge opp intensjonen i planprogrammet er det foreslått endringer av eksisterende areal avsatt til næring nord-vest for (B06) til konsentrert bolig. Dette vil ligge i umiddelbar tilknytning til pendlerparkering i Spikkestad, innenfor en 600 m gangavstand til jernbanestasjon og sentrumsområde, og således ligge svært godt til rette for en slik utvikling. Transport Sentralt i Spikkestad, i sentrumsområdet rund stasjonen er det lagt opp til maksimumsparkering for å redusere antall biler, og fokusere på bruk av kollektivtransport og gang-/sykkel. I og nær sentrumsområdet skal det legges til rette for bruk av kollektivtransport, og Spikkestad sentrumsområdet ligger sentralt mht servicefunksjoner og barnehager, skoler mv. innenfor gangavstand. Det skal legges til rette for å samle jernbane- og bussholdeplass, og legge til rette for gode gang- og sykkelforbindelser og parkering tilknyttet jernbanestasjonen. I områdeplan for Spikkestad legges det inn en større innfartsparkering i den gamle delen av jernbanesporet, med innkjøring fra vest fra Industriveien. Det er drøftet behov for flere plasser for innfartsparkering, for eksempel øst for sentrumsområdet, men det er vurdert at dette foreløpig ikke skal avsettes i overordnet plan da en anser kapasitet innenfor avsatt område som tilstrekkelig i lengre tid framover. For å legge til rette for en effektiv og gjennomførbar parkeringsstrategi må parkeringsløsninger i sentrumsområdet være samordnet og basert på flerbruksprinsippet på tvers av eierinteressene slik at en oppnår høy samlet kapasitet. I detaljplanleggingen skal det fokuseres på grøntdrag lenker gjennom sentrumsområdet og ut i marka, og innfartsparkeringen skal kunne fungere som bla utfartsparkering i helger. Det skal også vektlegges gode gang- og sykkelveiforbindelser bla i forbindelse med de grønne lenkene, og muligheter for skiløyper helt fra sentrum og ut i marka. Om snøforholdene legger til rette for det skal det gå an å kjøre opp skiløyper både fra sentrum, men det mest nærliggende området vil likevel være på jordene rett øst for jernbanen. Hit er det lagt opp til gang-/sykkelvei som gir direkte adkomst fra sentrum og jernbanen. For å tilrettelegge for et ringveisystem rundt Spikkestad sentrum planlegges det ny tverrforbindelse mellom Spikkestadveien og Gamle Drammensvei øst for sentrum. En av

14 Side 14 av 26 hovedintensjonene med å kunne tilrettelegge for adkomst til nordsiden av Spikkestad via ny tverrforbindelse fra øst og via Industriveien fra vest er å legge til rette for syklister og fotgjengere i de sentrale delene av Spikkestad. På sikt vil det være ønskelig om deler av Spikkestadveien gjennom sentrale deler ble omgjort til miljøgate. Intensjonen er at også gjennomgangstrafikk fra Røyken/Midtbygda skal gå via hovedveisystemet (Rv 23), og ikke igjennom Spikkestad sentrum. Rv 23 mot Lier og Drammen er i dag en verkebyll i Spikkestadområdet. Den nybygde veien slutter brått ved innkjøringen mot Industriveien og Spikkestad, og fortsetter videre mot Lier på en vei som verken har kapasitet eller standard til å avvikle den trafikkmengden som går igjennom her. Spikkestadbakkene nedover mot Lier er spesielt problematiske, da særlig om vinteren, i tillegg til at det ikke er gang-/sykkelvei langsmed hele veistrekningen. I kommuneplanen er det lagt opp til at dette skal prioriteres. Det arbeides nå med å få i gang byggingen av Linnes-Dagslet forbindelsen mellom Røyken og Lier så raskt som mulig. Perspektivet på denne prosessen er at tunellen og forbindelsen videre til Lier/Drammen skal stå ferdig i Dette vil kunne bidra til at mer av trafikken som i dag belaster Fv Slemmestadveien vil benytte denne forbindelsen mot E-18 og Oslo. En må også ta høyde for at veistrekningen vil få økt trafikk/tungtransport som en konsekvens av at bommen på Månen (ved Drøbak) skal fjernes. Denne trafikkøkningen vil komme før veiforbindelsen videre til Lier er ferdigstilt Røyken/Midtbygda I Røyken legges det til rette for utbygging av arealer som ligger i tilknytning til Røyken sentrum og jernbanestasjonen, og som underbygger intensjonen i planprogrammet og i kommuneplanens samfunnsdel. Boligbygging og skole Det foreliggerreguleringsplan for Nye Røyken sentrum, og realiseringen av del 3 av sentrumsplanen, kontor, næring på stasjonsområdet gjenstår. Røyken sentrum avgrenses av bla. jernbanen og gitte landskapsmessige formasjoner, i tillegg til at tettsted er omgitt av større, sammenhengende og viktige jordbruksarealer. Dette medfører at det ikke ligger umiddelbart til rett for å ekspandere i området knyttet opp mot sentrum. I kommuneplanforslaget legges det inn et mindre areal til framtidig bolig rett øst for sentrum. I tillegg foreslås Heggum søndre, rett syd for Røyken sentrum (mot RV 23) avsatt til framtidig kombinert formål, bolig/næring/offentlig formål. Dette område ligger sentralt med tanke på adkomst fra hovedveisystemet samt innenfor en 600 m avstand til jernbanestasjonen i Røyken. Det er mottatt flere innspill vedrørende Midtbygda. Midtbygda ligger geografisk sentralt i kommunen, med god tilknytning til hovedveisystemet og med bussforbindelse. I tillegg ligger det godt tilrettelagt mht den sosiale infrastrukturen, med ny barneskole, ungdomsskole og videregående skole plassert her. I tillegg ligger det flere barnehager, samt kommunens rådhus med flere funksjoner tilknyttet. I kommuneplanen er det lagt til rette for en utvidelse av boligområdene rundt Katrineåsen og Gleinåsen. Disse forslagene knytter seg til den eksisterende bebyggelsen og områder avsatt til boligformål. Både sosial og teknisk infrastruktur ligger til rette for utbygging i disse områdene, men det må etableres nye adkomstveier, slik at det ikke medfører ytterligere belastning på eksisterende veier i villaområdene. Det er foreslått å sette av et område vest for Midtbygda skole til framtidig offentlig formål (skole, idrettshall, annet). Beliggenheten i tilknytning til eksisterende skole gjør at en anser beliggenheten som svært brukbar og fleksibel for å løse flere av bla skoleutfordringene (manglende kapasitet bla i Spikkestad), samt at beliggenheten også er god og sentral med tanke på idrettshall/idrettsformål.

15 Side 15 av 26 Transport I Midtbygda bør det også legges til rette for innfartsparkering og eventuelt andre funksjoner som bør ligge langs trafikkårene (noen typer næring/volumvaresalg v.). Det er i kommuneplanen ikke avsatt områder til dette formålet da en ikke så egnede arealer slik planen foreligger nå, men på sikt kan en muligens få til slik løsning i forbindelse med planer for ny avkjøring til Midtbygda. Midtbygda er sentralt plassert mht bussforbindelser i Røyken, og således egnet for noe mer fortetting. Avkjøring til Midtbygda, Rådhuset og boligområdene fra Rv 23 er i dag ikke tilfredsstillende, og kommuneplanen legger opp til at dette må løses. Hensynssone som er satt av i kommuneplankartet omfatter også området fra avkjøring til Midtbygda/Slemmestadveien helt fram til avkjøring til Røyken/Auvi. Det er ønske om å se på hele dette området under ett med tanke på å løse avkjøringer, nye kryssinger, adkomster til skole og boligområder mv samt mulighet for bensinstasjon/truckstopp/veiservicestasjon Åros Det ligger i dag større områder som er satt av til framtidig boligområder i kommuneplanen. I arbeidet med rullering av kommuneplanen har en gått igjennom disse reservearealene og vurderer at en trenger en helhetlig plan for Åros som legger føring for fortetting, sammenhengende grøntstruktur og sikring av adkomst til markaområdene, gang-/sykkelveiforbindelser, vurderer muligheter for ny adkomstløsning til tettstedet fra hovedveisystemet, avklaringer av avløpssituasjonen, samt legge føringer for sentrums- og næringsutviklingen og den sosiale infrastrukturen mv. Veiadkomsten til Åros er et problem i dag, og legger en demper på utbyggingen som er planlagt i området. Åros ligger inne som et av områdene en ønsker å satse på, og utarbeidelse av områdeplan er foreslått gjennomført i kommende planperiode, innen rammen av 4 år. Prioritering og tidspunkt for dette skal avklares i forbindelse med sak om planstrategi som starter i løpet av høsten Nærsnes Nærsnes ligger utenfor planprogrammets satsingsområde, og innspill vedrørende arealbruksendringer her er ikke innlemmet i kommuneplanen. Arealene som ligger i strandsonen og innenfor foreslått kystsoneplan vil bli vurdert i forbindelse med dette planarbeidet. Se avsnitt om planstrategi i punkt over om Åros Båtstø Det lages egen plan for Båtstø. Alle innspill som er innenfor dette området er ikke vurdert i kommuneplanen, men vi vurderes i forbindelse med videre arbeid med områdeplan/kommunedelplan for Båtstø. Deler av Båtstø vil også ligge innenfor foreslått plan for kystsonen. Innhold og avklaringer i plan for Båtstø vil i hovedsak følge tidligere vedtak og bestillinger Hyggen Disse områdene ligger utenfor satsingsområdet, og det åpnes kun for minimale endringer innenfor byggesonen i disse områdene. Det er tatt med noen mindre arealer i forslag til kommuneplan. I Hyggen har en åpnet for om lag 10 boenheter totalt (inkluderer evt. boliger i kombinasjon med næring), samt tilrettelegging for næringsareal sentralt i tettstedet der en kan etablere en lokal dagligvare for eksempel. Det er ønske om noe boligbygging i Hyggen for å opprettholde rekruttering til skole- og barnehage. Hyggen er ikke innenfor satsingsområdet i planen og det legges ikke opp til større infrastrukturutbygging i dette området. Skole- og barnehage har kapasitet ihht foreslått utbygging. Større utbygginger i dette området (inkludert Muserudområdet) vil omfatte betydelige tiltak mht tilrettelegging av veier, vann- og avløp, skole- og barnehagekapasitet (evt. transport til skoler) mv.

16 Side 16 av 26 Kommuneplanen legger opp til opparbeidelse av turvei mellom Hyggen vest og Ovnerudveien bla for å tilrettelegge for skolevei til Spikkestad ungdomsskole i sommerhalvåret Jerdal Det er lagt inn et mindre areal på 4-6v tomter for å ha tilstrekkelig grunnlag for å etablere et lokalt renseanlegg i Jerdal. I tillegg har kommuneplanen åpnet for å opprettholde småbåthavnen i Jerdal og muligheten for en utvidelse av dagens anlegg. En helhetlig vurdering av bryggeanlegg og småbåthavner mv langs Drammensfjorden er det lagt opp til i en framtidig kystsoneplan. Jerdal er ikke innenfor satsingsområdet i planen og det legges ikke opp til større utbygging eller infrastrukturutbygging i dette området. Området ligger innenfor skolekrets til Hyggen. 6.3 Oppsummering, beskrivelse av hele planen BEBYGGELSE OG ANLEGG Bebyggelse og anlegg er inndelt i underformål, slik at blant annet boligformål, sentrumsformål, nærings-, forretnings- og tjenesteytingsformål er vist særskilt. Grønnstruktur er benyttet på viktige grøntarealer og forbindelser til marka. Eksisterende arealbruk er vist som eksisterende arealformål. Arealer som ikke er ferdig regulert eller utbygd og nye utbyggingsarealer er i planen vist med fremtidige arealformål. Veier er vist med arealformål veg. Nye veglenker og eksisterende og planlagte gang/sykkelveier er vist med linjesymbol. Arealene inkluderer tilhørende infrastruktur som friområder, fellesarealer, offentlig og privat tjenesteyting, veier og tekniske anlegg. Det er laget bestemmelser som styrer hvilke utbyggingsformål som tillates, og enkelte av dem er skilt ut og vist med detaljert formål. Bolig Det er lagt vekt på å styre den største delen av boligutviklingen rundt kommunens tettsteder, først og fremst sentralt nær Spikkestad og Slemmestad, i tillegg til områdene med god kollektivdekning og skolekapasitet slom i Røyken/Midtbygda Det er lagt vekt på at den største fortettingen med høy utnyttelse skal være innenfor gangavstand til kollektivtransport, dvs. innenfor en 600 m radius fra stasjon eller sentrumsområde. Følgende skal ligge til grunn ved boligbygging i kommunen: For å nå målsettingen om redusert klimautslipp bør nye boliger fortrinnsvis lokaliseres etter prinsippet om samordnet areal- og transport planlegging. Boligarealer skal ha god kollektivdekning. Fortetting skal først og fremst skje i sentrumsnære områder (definert som Slemmestad, Spikkestad, Røyken/Midtbygda og Åros). Det legges til rette for en differensiert utbygging med ulike bestemmelser vedrørende høyder, utnyttelsesgrad og krav til parkering avhengig av beliggenhet og nærhet til de definerte sentrumsområdene. Det stilles strenge krav til kvalitet på felles uterom og grøntarealer (bestemmelser og retningslinjer), og tilgjengelighet skal sikres for alle grupper. Når nye utbyggingsområder planlegges skal det legges til rette for variert tilbud av boliger tilpasset ulike aldersgrupper og livsfaser. Dette for at folk skal ha muligheten til å bo i samme område hele livet. Boliger for personer med særlige behov skal i all hovedsak legges i sentrale områder med gode tjenestetilbud. Behov for bemannede boliger skal vurderes og sikres i reguleringsplanprosesser og gjennom utbyggingsavtaler.

17 Side 17 av 26 Sentrumsområder Slemmestad og Spikkestad sentrum skal være konsentrerte bystrukturer basert på kollektivknutepunkt, handels- og servicevirksomhet, kulturaktiviteter, rekreasjon og gode møteplasser. Sentralt i Røyken tilrettelegges det for en konsentrert utvikling med Spikkestadveien og jernbanestasjonen som hovedstrukturene for sentrumsutviklingen. I Åros legges det til rette for en konsentrert og tett utvikling innenfor sentrumsavgrensningen Det skal i sentrumsområdene legges vekt på effektiv arealbruk, korte gangavstander, tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk, sammenhengende uteområder og tilgang til grøntområdene rundt sentrum. På gateplan skal alle fasader inneholde publikumsrettede virksomheter av typen handel, service, servering, kultur og håndverk som stimulerer gatelivet. Boligtettheten innenfor og opp mot sentrumsområdene skal være høy. Kontorarbeidsplasser, arbeids- og kundeintensiv næring og offentlige funksjoner skal legges i og nær sentrum og kollektivknutepunkt, hovedsakelig i Slemmestad og Spikkestad. Det skal tilrettelegges for innfartsparkering, og parkering i sentrumsområdene skal som en regel ligge under bakken og ikke beslaglegge verdifulle sentrale arealer. Næringsutvikling Røyken er en vekstkommune, noe som vil generere økt aktivitet i handelsnæringen. Når kommunen vokser, vokser erfaringsmessig også antall arbeidsplasser. Til tross for at det tidvis er dårlig framkommelighet på veinettet i Røyken, pendler ca. 70 % av de sysselsatte ut av kommunen, til sammen rundt 8000 mennesker. I Næringsplan for Røyken er hovedmålet å etablere flere og riktige arbeidsplasser i kommunen. Som en del av Næringsplanen vil det også bli gjennomført en analyse for å kartlegge hvilken type næring kommunen bør satse på samt hva slags kompetanse de har som i dag pendler ut av kommunen. I næringsplanen legges det opp til at det etableres inntil 500 nye arbeidsplasser i Røyken innenfor planperioden. Røykens næringsliv preges i dag i stor grad av industri, lager, bygg og anlegg. Dette ønsker en å endre på, slik at det blir en dreining i retning av handelsvirksomhet, tjenesteytende næring og i noen grad kontorarbeidsplasser. Vedrørende plassering av nye arbeidsplasser, er strekningen mellom Spikkestad og Røyken, i gangavstand fra jernbanestasjonen svært aktuelle og interessante områder for arbeidskraftintensive, service- og kontorrelatert næring. En etablering av slik type næring her vil også være med på å styrke sentrumsutviklingen. I Spikkestad, i området ved avkjøring fra riksvei 23 og langs Industriveien og mellom Industriveien og Spikkestadveien, legges det til rette for videreføring og nyetablering av næring, og et ønske om mer effektiv utnyttelse av de eksisterende næringsarealene. På sikt er det ønske om mulighet for etablering av næring på arealer som blir ledige i forbindelse med forlengelsen av RV 23. Dette vil nok også kunne være mindre type industribedrifter, handel med større varer som biler, brune- og hvitevarer og andre typer plasskrevende varer som ikke medfører utendørs lagring, høy frekvens av tungtrafikktransport mv. I eksisterende område som i dag huser næringsvirksomhet nord for Industriveien og nedlagt jernbanespor er det ønske om at disse områdene inngår som en del av sentrumsstruktruren. Industrivirksomheten som ligger her i dag kan således flyttes til andre områder avsatt til denne type virksomhet.. Andre områder der en ønsker næringsutvikling er Slemmestad og Follestad. I Follestad er en allerede i gang og legger til rette for plasskrevende, bilbasert virksomhet som lagervirksomhet, logistikk, spedisjon mv. som krever arealer og tilrettelagt adkomst for tungtrafikk. Det legges til rette for en utvikling og utvidelse av næringsområdet ved Follestad som kan huse tilsvarende virksomhet som den det er lagt opp til i dag (Med hovedvekt på logistikk og lagervirksomhet).