Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner - for mangfold og likeverd

Transkript

1 Handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner - for mangfold og likeverd Vedtatt i Kommunestyret 29. september

2 Innhold 1 Innledning s. 3 2 Målgruppe og sentrale begrep s. 4 3 Identitetsutvikling s Homofil identitetsutvikling s Unge og identitetsutvikling s Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn s Lesbiske og homofile som foreldre s. 5 4 Mangfold og likeverd ikke diskriminering s Homofobi s Mangfold og likeverd s. 6 5 Livsløpstilnærming i arbeidet med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner s Barn og ungdom s Voksne s Eldre s. 7 6 Helse- og sosialtjenestene s Unge og voksne s Helsestasjoner og skolehelsetjenesten s Barneverntjenesten s Eldre s Kompetanseheving innenfor helse- og sosialtjenestene s Mål: Helse- og sosialtjenestene s Tiltak: Helse- og sosialtjenestene s Skole og barnehage s Skolen s Barnehagen s Mål: Skole og barnehage s Tiltak: Skole og barnehage s Kultur, idrett og fritidsaktiviteter s Mål: Kultur, idrett og fritidsaktiviteter s Tiltak: Kultur, idrett og fritidsaktiviteter s Vestvågøy kommune som arbeidsgiver s Mål: Vestvågøy kommune som arbeidsgiver s Tiltak: Vestvågøy kommune som arbeidsgiver s. 17 2

3 1 Innledning Vestvågøy Kommunestyre vedtok i juni 2007 at det skal utarbeides en lokal handlingsplan for homofile, for et mer inkluderende lokalsamfunn, mot diskriminering. Følgende vedtak ble fattet: Vestvågøy kommunestyre vedtar å utarbeide en lokal handlingsplan for homofile, for et mer inkluderende lokalsamfunn, mot diskriminering. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med LLH Nordland og LLH Lofoten. Handlingsplanen legges fram for kommunestyret til behandling innen utgangen av 1. kvartal Arbeidet har av ulike årsaker blitt utsatt. Få kommune har så langt utarbeidet lokale handlingsplaner mot diskriminering av homofile. Barne- og likestillingsdepartementet henvendte seg i november 2006 til 13 bykommuner med oppfordring om å utarbeide egne handlingsplaner for å bedre levekårene for lesbiske, homofile og bifile. Noen av bykommunene har utarbeidet handlingsplaner, men bl.a. Trondheim kommune har valgt å integrere lesbiske og homofiles rettigheter i kommuneplanen. Vestvågøy er en av de første distriktskommuner som har vedtatt å utarbeide en handlingsplan for homofile. Det er nytt planområde i kommunen og det foreligger ingen erfaringer innenfor planområdet i kommunen. Planen som er utarbeidet baserer seg derved på planer fra de bykommuner som har utarbeidet plan for området. I tillegg til Regjeringens handlingsplan ( ) er blant annet handlingsplaner fra Tromsø kommune, Bergen kommune, Oslo kommune og Alta kommune brukt i arbeidet. Regjeringen ønsker å øke innsatsen for å sikre lesbiske og homofiles rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering. I St.meld. nr. 25 ( ) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile pekes det på at vi de siste tiår har opplevd store forandringer med hensyn til samfunnets syn på homofile og lesbiske. Et større mangfold når det gjelder familiemønster og samliv generelt gjør det i dag lettere å leve som homofil og lesbisk ble det etablert et likestillings- og diskrimineringsombud ( som skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonshemming, seksuell orientering og alder. Ombudet skal være en pådriver i arbeidet mot diskriminering av homofile og lesbiske. Regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner , som ble lagt frem 26. juni 2008, har som overordnet formål å få slutt på diskrimineringen som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer) opplever i ulike livsfaser, sosiale sammenhenger og i arbeidslivet, og bidra til bedre levekår og livskvalitet for gruppene. Realisering av planens formål kjennetegnes blant annet gjennom at: Lhbt-personer opplever en uttalt nulltoleranse for hets, trusler, usynliggjøring, vold og andre former for diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsuttrykk - og at dette etterleves i alle sektorer og på alle arenaer av samfunnet. Lhbt-personer opplever alle tjenester og arenaer inkluderende, relevante og respekterende i alle faser av livet. Felles ekteskapslov trådte i kraft 1. januar Lovendringen gir lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap i likhet med heterofile. Vestvågøy kommune vil med denne handlingsplanen bidra til å realisere de mål som er fastsatt av nasjonale myndigheter. 3

4 2 Målgruppe og sentrale begrep Seksuell orientering er vanskelig å klassifisere. Det er mulig å føle tiltrekning til et kjønn, men ikke leve den ut på grunn av for eksempel skam eller frykt. En kan føle seg tiltrukket av et kjønn, men også ha seksuelle forbindelser med det andre kjønnet. Seksuell orientering er med andre ord et spørsmål om atferd, følelser, livsstil og selvidentifisering. Det kan dermed være glidende overganger mellom heterofili og homofili. De kan ikke nødvendigvis betraktes som to fastlåste motpoler. Bifili kan i dette landskapet være en fellesbetegnelse på spekteret mellom disse ytterpunktene, og begrepet bifil brukes i handlingsplanen om personer som blir forelsket og/eller føler seksuell tiltrekning til mennesker av begge kjønn. Homofil benyttets vanligvis om personer som blir forelsket i og/eller seksuelt tiltrukket av personer med samme kjønn. I handlingsplanen brukes homofil med referanse til menn som blir forelsket i og/eller seksuelt tiltrukket av andre menn. Begrepet lesbisk brukes i handlingsplanen om kvinner som blir forelsket i og/eller seksuelt tiltrukket av andre kvinner. Transperson er en person som ikke kan og/eller ikke ønsker å definere seg som enten kvinne eller mann. Begrepet omfatter alle uansett om de overskrider kjønnsgrenser i forhold til sosial kjønnsidentifikasjon, personlig kjønnsidentitet, fysisk kjønnstilhørighet eller om de har et behov for å uttrykke seg gjennom å bryte med de tradisjonelle kjønnsuttrykkene. En samlebetegnelse for disse begrepene er LHBT- personer. I fortsettelsen brukes betegnelsen lhbt-personer i handlingsplanen. (Internasjonal betegnelse er LGBT lesbian, gay, bisexual and transgender). Handlingsplanen omhandler lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som gruppe. I planen blir det ikke rettet spesifikk oppmerksomhet mot bifile personer. Bifile og transpersoner inkluderes i det målrettede arbeidet for at gode levekår og livskvalitet skal være uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Handlingsplanen henvender seg til Vestvågøy kommune, kommunens ansatte og kommunens innbyggere. Bakgrunnen er at lesbiske, homofile, bifile og transpersoners levekår og livssituasjon er uløselig knyttet til hvordan majoritetssamfunnet til enhver tid forholder seg i saker som angår denne gruppen. Vestvågøy kommune ønsker å være en pådriver i arbeidet for å bedre livsvilkårene for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. 3 Identitetsutvikling Det bør innledningsvis nevnes at det har skjedd mye på dette området de siste 10 år, og forskning som det vises til kan anses som gammel. Mange lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) har i dag gode liv. I Regjeringens handlingsplan ( ) legges det opp til iverksettelse av forskning innefor de ulike områder som vedrører lhbt-personer levekår for å få ny kunnskap om området. 3.1 Homofil identitetsutvikling For å forstå hvordan det fortoner seg å være homofil, lesbisk eller bifil, er det viktig å ha kjennskap til det som blir omtalt som komme-ut prosessen. Komme-ut prosessen er i korte trekk utviklingen av egen identitet som homofil eller lesbisk (Ohnstad 2001). Selv om det er større åpenhet om homofili i dag enn tidligere, er selve prosessen med å erkjenne at man er henholdsvis homofil eller lesbisk vanskelig. Konflikter i denne prosessen kan være en vanlig årsak til depresjon hos homofile og lesbiske. Dette gjelder særlig tenåringer og unge voksne som sliter med å utvikle et positivt selvbilde der egen seksualitet er integrert. Selvbildet blir i stedet preget av selvforakt eller endog selvhat, og det kan oppstå følelser av skam, skyld, sinne, angst eller ensomhet (Reidar Kjær, 2002). 4

5 En av forklaringene til at komme-ut prosessen kan fortone seg som en veldig ensom og vanskelig prosess er at åpenhet om ens homofile orientering er forbundet med en reell risiko for å bli avvist av sine nærmeste. Nettopp av den grunn er det mange som kvier seg for å fortelle sin nærmeste familie, spesielt sine foreldre, om sin homoseksuelle orientering. NOVA-rapporten 1/99 viser at flere i undersøkelsen hadde blitt skuffet over avvisende reaksjoner fra sine foreldre. Det kan forstås ut i fra at homofile og lesbiskes nærmeste pårørende også har sin komme-ut prosess (Strommen 1993). Det stemmer godt overens med erfaringen at når foreldre får litt tid på seg og har gjennomarbeidet de første reaksjonene, så stiller de fleste opp for barna sine. Men før man er kommet så langt er det ikke sjelden at det er barna som må stille opp for å hjelpe sine foreldre i denne fasen (NOVA 1/99). Ohnstad (1997) påpeker at utviklingen aldri helt blir sluttført fordi en som lesbisk eller homofil stadig står overfor nye situasjoner. Når man som homofil/lesbisk treffer nye mennesker, står han/hun overfor en ny prosess i forhold til når det er passende å stå frem. Dette medfører en ekstra belastning for homofile, lesbiske og bifile som det er viktig å være klar over. Det har skjedd mye på dette området de siste 10 årene og det 3.2 Unge og identitetsutvikling Ungdomstiden er for mange lesbiske, homofile og bifile en tid med store belastninger, som heterofile ungdommer ikke behøver å forholde seg til. Resultat fra NOVA -undersøkelsen 1/99 viser blant annet at selvmordstanker og selvmordsforsøk er mer vanlig blant homofile og lesbiske enn i befolkningen generelt, og at det er de unge lesbiske og homofile som er mest utsatt. Hele 7,4 % av kvinnene og 6,1 % av mennene i alderen år i undersøkelsen opplyser å ha vært plaget av tanker om å ta sitt eget liv i løpet av de siste 14 dagene. Tilsvarende tall for den øvrige lesbiske og homofile befolkningen er 3,3 % av kvinnene og 3,4 % av mennene i. For den generelle befolkningen er tallene 0,5 % og 0,4 % (Helseundersøkelsen 1995). Hver tredje unge homofile og lesbiske i aldersgruppen år oppgir dessuten i NOVA -undersøkelsen å være noe urolig for vold, trusler og trakassering som følge av at de er synlige i det offentlige rom. I Ungdata-undersøkelsen (Moseng, NOVA etter Hans Hanner 2002) har man målt ungdommer i alderen år sine holdninger til homofili. Undersøkelsen viser at 41,6 % av respondentene ga homoseksuelle laveste mulig skåre, noe som tydelig viser at ungdommene har svært negativ holdning til homofili. 3.3 Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn NOVA -pilotundersøkelsen Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn fra 2003 peker på at homofile og lesbiske innvandrere som blir utstøtt av sin familie i større grad velger å isolere seg fremfor å søke støtte i det homofile miljø, noe som er vanlig blant norske homofile i samme situasjon. Pilotundersøkelsen viser også at det ser ut til å være en høyere frekvens av psykiske problemer og selvmordsforsøk i denne gruppen. Samtidig gir undersøkelsen indikasjoner på at det ikke er grunnlag for å skille ut spesielle risikogrupper blant lesbiske og homofile innvandrere etter religiøs tilhørighet. 5

6 Unge homofile og lesbiske med innvandrerbakgrunn oppgir videre at de har opplevd komme-ut fasen som særlig belastende. 1 Mange oppgir også å ha opplevd rasistiske holdninger og diskriminering i det norske homomiljøet. 3.4 Lesbiske og homofile som foreldre Homofile og lesbiske har barn, men det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange barn som vokser opp med lesbiske og homofile foreldre i Norge i dag. Av de ca 3000 lesbiske og homofile som deltok i NOVA-undersøkelsen (1999) oppgir 10% av kvinnene og 1% av mennene at de bor sammen med egne barn. Tall fra USA viser at 20% av de lesbiske og 10% av de homofile er biologiske foreldre. I en svensk rapport har man oversatt disse tallene til Sverige, og kommet fram til at ca svenske barn har homofile og lesbiske foreldre. På bakgrunn av dette har enkelte hevdet at ca norske barn har homofile og lesbiske foreldre. Det understrekes dette er et usikkert anslag. Hovedandelen av forskningen har sett på ulike sider ved barns fungering i lesbiske og homofile familier, og sammenlignet dette med barn som vokser opp med mor og far, eller mor alene. Resultatene fra denne forskningen viser at barn i lesbiske og homofile familier fungerer relativt likt som andre barn, dvs. at de hverken har mer eller mindre atferdsmessige eller emosjonelle problemer enn andre barn, og at de deltar i sosiale aktiviteter og fungerer i vennegjengen på lik linje med andre barn. Forskningen viser også at barn i lesbiske og homofile familier ikke mobbes mer enn andre barn. Det hender at barn får problemer med omgivelsenes reaksjoner på foreldrenes seksuelle orientering, men det synes som om disse problemene er relativt små. Opinionsundersøkelser viser at nordmenn har blitt mer positive i forhold til homofile og lesbiske med årene, men fortsatt mener halvparten av den voksne norske befolkningen at barn tar skade av å vokse opp med lesbiske og homofile foreldre. Slike holdninger overføres til barn, og kan være med på å skape intoleranse og mobbing. Det er derfor viktig at barnehager, grunnskoler, kulturskolen, helsestasjoner, barnevern osv. innehar kunnskap om denne type familier slik at en kan møte barn og foreldre på en innsiktsfull måte. 4 Mangfold og likeverd ikke diskriminering Diskriminering utgjør et brudd mot prinsippet om retten til likebehandling som et grunnleggende prinsipp innenfor menneskerettighetene. Diskrimineringsbegrepet anvendt i NOVA -undersøkelsen 1/99 (ibid.), skiller mellom to ulike diskrimineringsformer: Åpen diskriminering omfatter forhold som mishandling, verbal trakassering, baktalelse og det å gi uttrykk for forakt. Skjult diskriminering er fortielse av homoseksualitet, noe som medfører at lesbiske, homofile og bifile også selv blir tause (Widegren & Ytterberg 1995: 11-12). 4.1 Homofobi Begrepet homofobi er en betegnelse både for heterofiles redsel for å komme nær homofile og homofiles egen selvforakt (Weinberg 1972). Det siste benevnes internalisert homofobi, som motsvarer den homofiles integrering av samfunnets negative holdninger og antakelser om lesbiske og homofile (Nilsson Schönnesson & Ross 1994 etter Sou 2001:10). Internalisert homofobi kan utgjøre en vesentlig trussel for homofile eller lesbiske selv i utvikling av sin homoseksuelle identitet, og kan følgelig få betydning for ens selvaktelse. 1 Rapporten Homofil ungdom med innvandrerbakgrunn av Skivik, Eide og Dammen Nikolaisen,

7 I noen tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom diskriminering og internalisert homofobi. Et typisk eksempel kan være at den som er lesbisk, homofil eller bifil selv fornemmer at det i en gitt situasjon eller miljø oppleves som utrygt å være åpen om egen seksuell orientering, uten at det nødvendigvis er uttalt noe direkte i situasjonen. 4.2 Mangfold og likeverd Begrepene mangfold og likeverd står i sterk kontrast til diskriminering og homofobi. Spennvidden i begrepsbruken er betegnende for hvordan det fortoner seg å være henholdsvis lesbisk, homofil, bifil og trans i Norge i dag. Samfunnsforskere har beskrevet dette som at vi lever i en brytningstid (St. meld. nr. 25, ). Lesbiske, homofile og bifile har siden 1981 hatt et særlig strafferettslig vern på grunnlag av at de betraktes som en ekstra utsatt minoritetsgruppe. Stortingsmeldingen Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge (nr. 25, ) stadfester at det skal være mulig å leve som lesbiske og homofile uten frykt for sanksjoner og diskriminering. 5 Livsløpstilnærming i arbeidet med lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Majoriteten blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) har stort sett god helse og god økonomi på linje med befolkningen for øvrig. De fleste i gruppen vil likevel ha opplevd utfordringer og vanskeligheter som heterofile ikke opplever i sine liv. Dette kan være vansker som er knyttet til statusen som minoritet i et heteronormativt samfunn. Strategier og tiltak i arbeidet må innrettes etter målgruppenes alder, kjønn, identitet, funksjonsevne og kultur- og geografitilhørighet. Det skal tas hensyn til spesifikke sårbarhetsfaktorer hos de ulike målgruppene. Det er behov for en kunnskapsbasert livsløpstilnærming når lhbt-perspektiver skal innarbeides i tjenestene. I det følgende vises det til faktaopplysninger og utfordringer for lhbt-personer fra Regjeringens handlingsplan for Barn og ungdom Vi vet at: grunnlaget for utvikling av en trygg seksuell identitet legges i tidlig barnealder flertallet blant voksne lesbiske, homofile og bifile i ung alder visste at de følte annerledes enn hva omgivelsene forventet av dem ca. 4 prosent av den voksne befolkningen har transet som barn i den grad at det har forårsaket bekymring hos de voksne rundt dem det å komme ut i ung alder kobles i forskningen med tidlig seksuell debut, bruk av rusmidler, psykiske plager og økt frekvens av selvmordsforsøk homo er, i følge en undersøkelse Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) foretok, det hyppigst brukte skjellsord i norske skolegårder lhbt-tenåringer er mer utsatt for voldshandlinger fra jevnaldrende og i nær familie, enn tenåringer for øvrig lhbt-ungdom med innvandrerbakgrunn sliter sannsynligvis med tilleggsutfordringer, blant annet risiko for trusler, tvangsgifte og utstøting fra familiefelleskap lhbt-ungdommer i enkelte religiøse miljøer kan bli utsatt for sosial utstøting hvis de står fram 7

8 5.2 Voksne Vi vet at: en høy andel voksne homofile, lesbiske og bifile holder sin identitet eller seksuelle praksis skjult i møte med helse- og sosialpersonell det er vanlig at lesbiske og homofile holder sin seksuelle orientering skjult på arbeidsplassen og at åpenhet medfører økt risiko for usynligøring, mobbing eller annen diskriminering lesbiske eller bifile kvinner i alderen år rapporterer om dårligere helse enn gjennomsnittsbefolkningen voksne lesbiske og bifile kvinner rapporterer om betydelig lavere sosial deltagelse enn kvinner for øvrig, og at homofile menn rapporterer om høyere sosial deltagelse enn menn for øvrig andelen personer som sliter med alvorlig rusmisbruk er høyere i lhbt-befolkningen enn i den generelle befolkningen gruppen menn som har sex med menn utgjør alene en tredjepart av alle som lever med en hiv- /aidsdiagnose i Norge i en svensk undersøkelse oppgir halvparten av alle transpersoner at de har vurdert å ta sitt eget liv 5.3 Eldre Vi vet at: færre blant homofile og lesbiske enn i befolkningen for øvrig har egne barn som kan trå støttende til i alderdommen dobbelt så mange eldre blant lesbiske, homofile og bifile, som i befolkningen for øvrig, lever alene mange eldre lhbt har skjult sin identitet som en overlevelsesstrategi i frykt for straff, tap av jobb eller kontakt med familie og venner på grunn av historisk betingede fordommer og andre historiske holdninger vil mange eldre benytte alternative ord og begreper for å beskrive sine liv og eventuelle livspartnere på grunn av den demografiske utvikling og utviklingen i samfunnet vil et økende antall eldre lesbiske, homofile og bifile i årene framover forvente helse- og omsorgstjenester som er tilpasset deres liv og erfaringer 6 Helse- og sosialtjenestene Tilbud innenfor helse- og sosialtjenestene er like for hele befolkningen, og Vestvågøy kommune har ingen spesifikke tilbud rettet mot lhbt-personer. Dette hindrer ytterlige stigmatisering av gruppen, men stiller store krav til at personalet har kompetanse om lhbt. Et fåtall av lesbiske og homofile forteller om sin seksuelle orientering i møte med helsevesenet. Bakgrunnen for det kan være at denne type informasjon kan bli sett på som irrelevant i sammenhengen, men det kan også tyde på at man er redd for å bli møtt med negative reaksjoner dersom man står frem som lesbisk eller homofil (St.meld. nr. 25, , NOVA 1/99). En annen betydelig utfordring for lhbt-personer er at homofili er usynlig. I eksempelvis en behandlingssituasjon kan en behandler rett og slett ikke tenke på at pasienten kan være homofil (NOVA-rapporten 1/99). Begrepet heteronormativitet er beskrivende for at det nettopp tas som en selvfølge at alle i vårt samfunn er heterofile (Kulick 1996). En av konsekvensene er at det blir opp til den enkelte lesbiske/ homofile å tilkjennegi overfor hjelpeapparatet at de ikke er heterofile. Homofile og lesbiske må selv ta ansvar for å bringe temaet på banen, og vurdere relevansen av informasjonen og / eller om man tør å ta sjansen på at den man forteller det til synes det er greit. Mange opplever det som en uoverstigelig barriere, og lar heller være å fortelle det. Dersom man tilkjennegir sin seksuelle orientering risikerer man å bli møtt av dårlig skolert helsepersonell, som har lite kunnskap både om homofili og hvordan mange homofile lever sine liv. Resultatet kan bli kvalitativt dårligere behandling fordi en så viktig side av en persons liv ikke blir tatt i betraktning (NOVA 1/99). Følgelig vil homofile 8

9 eller lesbiske som for eksempel sliter med selvmordstanker i særlig grad være sårbare for denne type kunnskapsmangel hos hjelperne (Kjær 2002). Et annet resultat av å ikke fortelle om sin seksuelle orientering i møtet med helsepersonell kan være at lhbt- personer får en kvalitativt dårligere behandling, fordi en viktig side ved livet til pasienten/klienten ikke blir en del av problemforståelsen. Helse- og sosialpersonell må ha evnen til å møte alle pasienter med en åpenhet og sensitivitet som gjør at klienten/ pasienten får anledning til å være åpen og snakke trygt uansett seksuell orientering og kjønnsuttrykk. Ingen pasienter skal oppleve at en heterofil seksuell orientering blir regnet som selvsagt og at de dermed blir usynliggjort. For å signalisere åpenhet omkring seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk bør det ligge informasjon godt synlig på venteværelser. Kompetanseheving om lhbt er viktig for å senke terskelen for å søke hjelp og for å kunne ivareta lhbt- gruppens spesielle helseutfordringer, blant annet når det gjelder psykisk helse, rus, seksuelt overførbare infeksjoner og hiv. 6.1 Unge og voksne Arbeidet for å ivareta lhbt- personer i helse- og sosialtjenestene henger nært sammen med kommunens generelle arbeid innenfor blant annet forebyggende helse, rus og psykiatri. Lhbtpersoner har generelt sett god helse, både somatisk og psykisk og dette bør være utgangspunktet i et helseperspektiv. Samtidig er andelen med dårlig helse betydelig høyere blant lhbt- personer enn i gjennomsnittsbefolkningen. Unge lhbt- personer, menn som har sex med menn, personer som lever med hiv og voksne lesbiske kvinner har av ulike grunner en høy risiko for ulike typer helseplager. Spesielt er skjevhetene tydelig når det gjelder forhold knyttet til bruk av rusmidler, psykiske plager, selvmordsforsøk og lidelser knyttet til seksuell helse Unge LHBT- personer er i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser særlig angst og depresjon. Med henvisning til det som er nevnt i pkt. 3.2 og 5.1 vil god helsehjelp være å gi støtte og hjelp til å forsone seg med sin seksuelle identitet. St.meld.nr.25 ( ) bygger på tall fra Nova rapport 1/1999 som viser at andelen lesbiske kvinner som oppgir å drikke alkohol ofte er fire ganger så stor som i den generelle kvinnebefolkningen. Blant homofile menn er andelen dobbelt så stor sammenlignet med den generelle mannsbefolkningen. Nyere forskning har støttet disse funnene. Dette betyr ikke at majoriteten av lhbtpersoner har rusproblem, men at minoriteten blant lhbt- personer som har rusproblem, har større rusproblem enn den øvrige befolkningen. Skjevfordelingen er problematisk fordi den har sammenheng med en rekke andre helseplager. Rus kan bidra til at en fraviker prinsippet om sikker sex, noe som igjen kan føre til høyere risiko for seksuelt overførbare infeksjoner og hiv. I tillegg er rusmisbruk en risikofaktor når det gjelder voldsproblematikk og suicidatferd. Lhbt- personer med rusproblem må få samme behandlingstilbud som andre rusmisbrukere og møtes med en aksepterende holdning slik at de ikke føler behov for å skjule sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller sitt kjønnsuttrykk. Videre med henvisning til det som er nevnt i pkt. 3.2 og 5.1kan lhbt- personer være i en risikogruppe for selvmordsatferd på grunn av bruk av alkohol/narkotiske stoffer, opplevd mobbing og vold, psykiske problem eller sosiale problem. Mange lhbt- ungdommer blir utsatt for alvorlig vold som krever legebehandling. Derfor er det viktig at rutinene helsepersonell har når de møter personer som har vært utsatt for vold, kan bidra til å avdekke om volden er motivert av hat på grunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Å støtte og motivere ofrene til å anmelde eventuell hatvold til politiet slik at den kan bli registrert er en del av dette. 6.2 Helsestasjoner og skolehelsetjenesten Helsestasjoner og skolehelsetjenesten er et tilbud til alle barn og unge tjenesten og har en nøkkelrolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot barn og ungdom 0-20 år. Tjenestene, 9

10 inklusiv helsestasjon for ungdom, har en viktig funksjon når det gjelder å fange opp sårbare og utsatte grupper, drive forebyggende arbeid, henvise til utredning og behandling, og samarbeide med andre instanser om tilrettelegging av tilbud. I veileder om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten kommer det fram at tjenesten bør rette særlig oppmerksomhet mot problemer knyttet til kjønnsidentitet og seksualitet. Det skal utvikles gode og enkle metodikker for å bidra til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten tydelig framstår som et sted der barn, ungdom og foreldre er velkomne med spørsmål knyttet til kjønn, identitet og seksuell orientering. De har derfor en viktig opp gave med å fange opp signaler om spesielt utsatte grupper, legge til rette for støttetilbud, sette i verk spesielle tiltak og gi nødvendig informasjon om hjelpetiltak fra andre instanser overfor lhbtungdommer som har det vanskelig. Helsestasjonen skal gi tilbud til barn og deres familier. Det innebærer også å ivareta lesbiske kvinner i forbindelse med svangerskapskontroll. I Vestvågøy er Helsestasjon for ungdom en deltjeneste til den vanlige helsestasjonsvirksomheten. Tilbudet er og skal være et lavterskeltilbud som innebærer at det er ingen timebestilling, og ingen egenandel. Tjenesten omfatter råd og veiledning om rus, røyk, alkohol, seksualitet, prevensjon, kjønnssykdommer, psykiske problemer, fysisk aktivitet og kosthold. Helsestasjon for ungdom kan også være behjelpelig med å henvise til spesialist. Mange oppsøker helsestasjon for ungdom for å få råd om prevensjon. Det er en utfordring å ivareta lhbt- ungdommer som oppsøker helsestasjon for ungdom av andre grunner. Noen kan ha behov for å snakke med andre lhbt- personer. Andre kan oppleve problem knyttet til sin identitet og ha behov for mer spesialisert hjelp. 6.3 Barneverntjenesten Et av hovedformålene med Lov om Barneverntjenester (barnevernloven) er å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Tjenesten kommer i kontakt med lesbiske, homofile og bifile som målgruppe på flere plan, som: Barn med lesbiske, homofile og bifile foreldre Ungdom og komme-ut problematikk Lesbiske, homofile og bifile barn og unge med innvandrerbakgrunn Lesbiske og homofile som fosterhjem, besøkshjem, støttekontakt og tilsynsfører Lesbiske og homofile som søker om adopsjon I henhold til Lov om barneverntjenester 2-1 har kommunen ansvaret for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell. Kommunen må sikre at Barn og unge tjenesten får tilbud om opplæring som sikrer en ikke diskriminerende oppfølging med basis i kunnskap om livssituasjon for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Barne- og likestillingsdepartementet skal utarbeide et kompetansehevingsopplegg rettet mot ansatte i det statlige og den kommunale barneverntjenesten. Det er viktig at kursopplegget setter søkelys på ungdom som er lesbiske, homofile, bifile og/eller transpersoner med bakgrunn fra religiøse miljøer og/eller innvandrermiljøer hvor det er liten toleranse for homofili og overskridende kjønnsuttrykk. Forskning indikerer klart at disse ungdommene møter særlig store utfordringer i forhold til tvangsekteskap og ekskludering fra familien. 6.4 Eldre I eldreinstitusjonene er alderen på inneliggende pasienter svært høy og mange har flere diagnoser som krever omfattende medisinsk behandling. For mennesker som er innlagt i institusjon, er et av hovedmålene at det så langt som mulig skal tilrettelegges for at langtidsbeboere skal kunne opprettholde sine interesser og forme sin tilværelse som de ønsker. I dette ligger det at en skal 10

11 respektere det enkelte menneskes identitet, uansett hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn eller lhbt leveform eller orientering. For lhbt- pasienter og deres pårørende vil det være svært viktig å oppleve respekt og imøtekommenhet fra personalet. Eldre som innlegges til opphold i institusjon i dag, har vokst opp i en tid med liten aksept og respekt for homofili. Innleggelse i institusjon kan være en situasjon som tvinger frem en åpenhet i forhold til lhbt orientering. Å bli møtt med respekt i en slik situasjon er svært viktig. Der å ikke bli møtt med respekt er svært vanskelig når en er helt avhengig av hjelp fra personalet. Pasienter definerer selv hvem som oppgis som pårørende. Å sikre åpenhet og diskusjon omkring lhbt orientering krever oppmerksomhet og bevissthet fra institusjonens ledelse. Fysisk pleie og forsvarlig behandling av sykdom vil alltid ha høyeste prioritet ved innleggelse i institusjon. Dette kan medføre at det blir for lite fokus på andre viktige områder. En bevisst formidling av hva som er akseptable holdninger i forhold til personer med lhbt orientering er noe ledelsen ved den enkelte institusjon må holde fokus på. 6.5 Kompetanseheving innenfor helse- og sosialtjenestene For å kunne møte lhbt-personers behov for hjelp i ulike situasjoner og livsfaser vil det være nødvendig å sette fokus på området med tanke på kompetanse. Nasjonalt iverksettes tiltak og frivillige organisasjoner gjør et viktig arbeid i forhold til kompetanseheving. Rosa kompetanse er et prosjekt som drives av LLH og finansieres av Helsedirektoratet. Målet med prosjektet er å hjelpe de ulike profesjonene i helsevesenet til å nærme seg temaet homofili på en måte som gjør at homofile og lesbiske kan være åpne i sitt møte med helsevesenet. Å bli sett som den man er, at livene våres tillegges vekt, og at vi slipper å bli møtt med fordommer, fordømmelse og mangel på forståelse er helt avgjørende for at vi skal føle at vi har hatt et godt møte med Helsevesenet. Rosa Kompetanse jobber for at profesjonene i helsevesenet skal se at hvilken seksuell orientering du har er en viktig bakgrunnsvariabel. Som homofil/ lesbisk er man i minoritet og kan derfor ha noen spesielle utfordringer knyttet til helse og levekår. Rosa kompetanse- prosjektet kan tilpasses de ulike yrkesgruppene og brukes til kompetanseheving og kursing. 6.6 Mål: Helse- og sosialtjenestene Helse- og omsorgspersonell skal ha nødvendig faglig kompetanse om LHBT- helse og bidra til å forebygge sekundære helseproblem hos LHBT- personer Helse- og omsorgspersonell skal gjennom språk, uttrykk og tilnærming møte alle med nøytralitet med hensyn til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 6.7 Tiltak: Helse- og sosialtjenestene Helse- og sosialtjenestene 1 Gjennomføring av kompetanseheving i helse- og sosialtjenestene. Dette kan ivaretas ved bruk av Rosa kompetanse modellen til LLH (se eller annet kompetansehevingsopplegg. Dette gjelder følgende tjenester: - Barnevernstjenesten - Fastleger - Flyktningetjenesten - Forebyggende helse (helsestasjonen, helsestasjon for ungdom, skolehelsetjenesten, flyktningehelsetjenesten) - Hjemmetjenesten - Legevakta - Rehabilitering - Psykisk helse, ruskonsulent Ansvar Kommunalsjef for helse og omsorg i samarbeid med alle berørte enheter 11

12 - Sosialtjenesten 2 Spre kunnskap om de særlige risikofaktorene knyttet til LHBT-personer som tilhører andre minoritetsgrupper (jf. Kap. LHBT- personer med minoritetsbakgrunn) Helse- og sosialtjenesten 3 Sørge for at oppdaterte brosjyrer, plakater og informasjonsmateriell om LHBT er godt synlige på venterom. Alle enheter innenfor helse og omsorg 4 Legge til rette for mer samarbeid mellom helse og sosialsektoren og LLH Alle berørte enheter 5 Vold motivert av forakt for seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet (såkalt hatvold) skal registreres. Alle berørte enheter 6 Ha kontinuerlig oversikt over aktuelle hjelpeinstanser og interesseorganisasjoner som det kan henvises til dersom noen har et mer omfattende behov for kontakt eller hjelp. Alle berørte enheter 7 Skole og barnehage 7.1 Skolen Barn og unges evner og identitet utvikles i samspill med andre. Skolen er den arenaen som favner alle barn og unge. Derfor er skolens rolle som formidler av kunnskap og holdninger om lhbt- tematikk svært viktig. I læreplanen står det at oppfostringen skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett. Opplæringsloven fokuserer på at skolen aktivt skal drive et systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. I lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) heter det i 1-2 bant annet at opplæringen i grunnskolen og den videregående skolen skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse. I 9A fokuseres det på at skolen aktivt skal drive et systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Skolen skal være inkluderende. Det handler om å fremheve at ulikhet er mangfold, og at mangfold er bra og en ressurs i seg selv. I de fleste skoleklasser vil det være en eller flere elever som i løpet av livet vil definere seg som lhbt- person. For at alle elever skal få oppfylt retten til en ungdomstid fri for skam og selvforakt, er det nødvendig å presentere alle former for seksuelle preferanser som et likeverdig alternativ til det heterofile. En inkluderende skole handler også om at alle elever og ansatte ved skolen blir sett for den de er og at skolen synliggjør at alle er forskjellige på en positiv måte. Kunnskapsløftet fokuserer på en inkluderende skole der alle elever skal møtes med respekt: Opplæringen skal gi god allmenndannelse ved konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur, som gir overblikk og perspektiv; ved kyndighet og modenhet for å møte livet praktisk, sosialt og personlig ved egenskaper og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende for dem å leve sammen 12

13 Læreplanen er konkret når det gjelder likestilling, likeverd og homofili, og fastslår at alle elever i den norske skolen skal lære om homofili. Det er et kompetansemål for 1 4 klasse at elevene blant annet skal kunne samtale om variasjoner i familieformer, inkludert familier der de foresatte har samme kjønn. Elever i 5 7 klasse skal kunne samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknytning til kjærlighet, samliv og familie. Videre skal de beskrive roller i sin egen hverdag og undersøke hvilke forventninger som knytter seg til disse. Elever i 8 10 klasse skal videreføre disse samtalene og beskrivelsene. Skolen er med dette pålagt å ha et jevnt fokus på homofili gjennom hele grunnskoleløpet. Ansatte i skolen har en viktig oppgave i å forebygge usynliggjøring, mobbing og ekskludering av lhbtungdommer. Fokus på trivsel og sosial integrering i skolen er svært viktig. Alle har sin plass i den inkluderende skole og å møte forskjellighet må sees på som en mulighet og et gode, og en av skolens viktigste verdier ligger i å ta vare på mangfoldet. Skolen skal skape trygge og gode læringsmiljø gjennom samtale, respekt og ivaretakelse av alle personer i skolen. Forskning viser at en av tjue lhbt- tenåringsjenter og en av fem lhbt- tenåringsgutter blir utsatt for daglig mobbing. Forebygging og håndtering av alle former for trakassering er en viktig del av arbeidet mot mobbing. Nulltoleranse mot mobbing må også omfatte uønsket seksuell oppmerksomhet i form av homorelaterte skjellsord blant skoleelever. Å bruke lhbt- relaterte skjellsord kan sees som et uttrykk for å sanksjonere uønsket atferd som bryter med kjønnsstereotypier. Dette rammer ungdom uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og må møtes med samme reaksjon om rasistiske uttrykk. 7.2 Barnehagen Personalet i barnehagen har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn skal få oppleve at de selv og alle andre i gruppen er viktige for fellesskapet. Barnehagen skal være et sted der forskjellige individer og forskjellige kulturelle ytringer møtes i respekt for ulikhetene. At barn møter noe som er forskjellig fra deres eget, gir dem muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter. Barnehagens innhold må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan ta del på ulike måter, ut fra egne interesser, kompetanser og utviklingsnivå. Loven vektlegger et barnesyn hvor barnehagene skal være en kulturarena der barn er medskapere av egen kultur. Barnehageloven 2 sier at: Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Noen barn i barnehagen kommer fra familier med lhbt- foreldre. En del av disse barna kan være født innenfor rammene av heterofile samliv. De siste årene har lhbt- personers rett til å adoptere barn blitt utvidet og den nye felles ekteskapsloven gir lesbiske kvinner mulighet for assistert befruktning. Dette fører til at flere barn fødes inn i planlagte lhbt- familieenheter. I forlengelse av dette er det viktig at personalet i barnehagen har kunnskap om ulike kjønnsuttrykk og samlivsformer og at barna får muligheten til, støtte i og bekreftelse på sine individuelle kjønnsuttrykk, uten at de skal låses fast i kjønnsstereotypier. 7.3 Mål: Skole og barnehage Formidling om kjønn, seksualitet og identitet i barnehagen og skolen skal være kunnskapsbasert og hindre heteronormativitet LHBT- ungdommer skal ikke diskrimineres av medelever og ansatte ved skolen LHBT- ungdommer må få positive bidrag i komme ut - prosessen som styrker deres selvbilde og identitetsbygging 13

14 7.4 Tiltak: Skole og barnehage Skole Nulltoleranse for diskriminering og trakassering av LHBTpersoner skal formidles. Skolens planer mot mobbing skal omfatte tiltak mot diskriminering av LHBT- personer Vold motivert av forakt for seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet (såkalt hatvold) skal registreres. Læremateriell med god og saklig informasjon om LHBT skal forankres i de lokale læreplanene Sikre kompetanseheving om LHBT til skolens ledelse Sikre kompetanseheving om LHBT til elevrådene Sikre kompetanseheving av skolehelsetjenesten med sikte på veiledning og oppfølging av LHBT- elever Legge til rette for at organisasjoner som for eksempel LLH og enkeltpersoner blir brukt aktivt i kompetansehevingen. Ansvar Alle: ansatte og elever ved skolen Skoleledelsen Skoleledelsen Rektor Kommunalsjef med ansvar for skole i samarbeid med skoleledelsen Kommunalsjef med ansvar for skole i samarbeid med skoleledelsen Helsetjenesten Skoleledelsen Sikre kunnskap om de særlige risikofaktorene knyttet til unge LHBT med flere minoritetsstatuser (jf. Kap. LHBT- personer med minoritetsbakgrunn) Sikre at bibliotekene oppdateres med relevant litteratur, brosjyrer og tidsskrifter om LHBT. Skoleledelsen i samarbeid med helsetjenesten Bibliotekene og skoleledelsen Barnehage Sikre kompetanseheving om LHBT- familier, blant alle ansatte i barnehagen. Legg til rette for at organisasjoner og enkeltpersoner eller familier blir brukt aktivt i kompetansehevingen. Ansvar Leder i barnehagen Leder i barnehagen 8 Kultur, idrett og fritidsaktiviteter Vestvågøy kommune har mange fritidstilbud til barn og ungdom, men det er en utfordring å gi alle mulighetene til å delta fra deres ståsted og midler. Kulturkolen gir mange og gode tilbud til barn og unge i forhold til musikk og kunst. Kommunen samarbeider med flere frivillige organisasjoner gjennom blant annet tilskudd til kunst, kultur og idrettsformål for barn og unge. Kommunen har ingen instruksjonsmyndighet overfor organisasjonene, men har en grunnleggende holdning som vektlegger at frivillige organisasjoner skal være inkluderende og ikke diskriminerende enten det gjelder hudfarge, etnisk tilhørighet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller på andre aktuelle områder. Dette understreker viktigheten av å inkludere og ønske alle velkommen til fritidstilbudene, uavhengig av språk, helse, alder, økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn. 14

15 På samme måte som barnehager, skoler og arbeidsliv representerer arenaer der holdninger er viktige for livskvalitet for lhbt-personer, er idretten en svært viktig arena i mange barns og ungdommers liv. De holdninger som bygges med idretten er med å prege ungdommers livsanskuelser på både godt og ondt. Holdningsskapende arbeid i forhold til homofili i idretten er svært viktig dersom lokalsamfunnet i Vestvågøy skal lykkes i å utvikle et ikke diskriminerende miljø for barn og unge. Bruk av homo som skjellsord er ofte forekommende i idretten både på idrettsarenaer og fra tilskuere. Aksept av denne type mobbing er alvorlig og må tas alvorlig av ledere, foreldre og tilskuere. Vestvågøy kommune ønsker å bidra til at idrettslag og frivillige organisasjoner for ungdom og voksne oppleves som inkluderende og mangfoldige også av lhbt-personer. Det er avgjørende at også kommunen, som ansvarlige for en rekke fritidsarenaer og idrettsrettede tiltak, legger vekt på en aktiv inkludering av lhbt-personer. Kommunen yter en ikke ubetydelig støtte til idretten gjennom ulike tiltak her nevnes hall leie, tilskudd av ulikt slag og anleggstilskudd. Vestvågøy kommune vil legge føringer på slik støtte til idretten om at idretten er tydelig på ikke diskriminerende handlinger og holdninger også overfor lhbt-personer. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Vestvågøy kommune har som visjon blant annet at: Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er naturlige og inkluderende møteplasser for alle innbyggere, uansett etnisk bakgrunn, fysiske forutsetninger, kjønn eller alder. Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet bidrar positivt i forhold til inkluderende arbeidsliv, sykefraværsproblematikk, folkehelsearbeid og integrering. Målsettinger i planen er blant annet: Stimulere lag og foreninger til å rekruttere og utvikle kompetansen på sine tillitsvalgte Legge forholdene til rette for å utvikle gode samarbeidsforhold mellom idrett/friluftsliv og andre aktuelle samarbeidspartnere som skoler, barnehager, helsetjeneste, etc. Det er en visjon sentralt i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité at idretten skal være åpen og inkluderende. De prioriterer grupper som ikke finner seg godt nok til rette i idrettslagene i perioden Lhbt- personer er gjennom prosjektet med idretten mot homohets identifisert som en av disse gruppene. Kommunen oppfordrer idrettsorganisasjonene til å sikre at det gjennomføres konkret holdningsarbeid på grunnplan og at idrettsorganisasjonene benytter seg av materialet fra prosjektet med idretten mot homohets. 8.1 Mål: Kultur, idrett og fritidsaktiviteter Fritids- og aktivitetstilbudet i kommunen skal være inkluderende med respekt for ulikhet Deltakerne i kommunens fritidsaktiviteter skal bli akseptert, respektert og inkludert uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet Kommunen skal gjøre det mulig for LHBT- personer og organisasjoner å være synlig på egne premisser 8.2 Tiltak: Kultur, idrett og fritidsaktiviteter 15

16 Kultur, idrett og fritidsaktiviteter 19 Forplikte alle organisasjoner som mottar tilskudd til kunst, kultur og idrettsformål til å motarbeide alle former for diskriminering, også på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. 20 Sørge for at ansatte i kommunale fritidstilbud har kunnskap om LHBT- ungdommer 21 Skaffe til veie oppdaterte brosjyrer, plakater og informasjonsmateriell om LHBT som skal være tilgjengelig for deltakere i kommunens fritids og aktivitetstilbud. 22 Innlede samarbeid med idretts- og kulturorganisasjonene og slik at alle former for diskriminering tas opp i trener og lederopplæring. Ansvar Kulturenheten Alle frivillige organisasjoner Kulturenheten i samarbeid med idretts- og kulturorganisasjoner Kulturenheten i samarbeid med idretts- og kulturorganisasjoner Kulturenheten i samarbeid med idretts- og kulturorganisasjoner 23 Bidra til mer samarbeid mellom kultur og idrett og LLH. Mulige tilnærminger til temaet: - styrking av selvfølelse - inkludering - utsettelse av alkoholdebut - nettverksbygging og sosiale sammenhenger 24 Støtte tiltak/arrangementer med formål å formidle og synliggjøre mangfold og flerkulturelle kvaliteter i samfunnet Kulturenheten i samarbeid med idretts- og kulturorganisasjoner Kulturenheten Alle frivillige organisasjoner 25 Vold motivert av forakt for seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet (såkalt hatvold) skal registreres. Kulturenheten Alle frivillige organisasjoner 9 Vestvågøy kommune som arbeidsgiver Forskning viser at arbeidslivet er en viktig arena i folks liv og legger grunnlaget for den enkeltes levekår, livskvalitet, selvrealisering og identitetsdannelse. Arbeidsplassen og det sosiale samværet med kollegaer er for de fleste av oss en viktig sosial arena. Arbeidsmiljøet er en viktig faktor for trivsel på jobben. Et godt arbeidsmiljø innebærer muligheten til å ta del i det sosiale fellesskapet. På arbeidsplassen bør det være opp til den enkelte hva en ønsker å dele om livet sitt, men en skal ikke være redd for konsekvensene av å fortelle at en ikke er heterofil. Dette understrekes i arbeidsmiljøloven 13 1 hvor det står at ansatte ikke skal diskrimineres på bakgrunn av blant annet seksuell orientering. Av en undersøkelse NOVA har utført på oppdrag for LO fremgår det at lesbiske, bifile og homofile flest er åpne om sin seksuelle orientering, og at de ikke blir diskriminert på arbeidsplassen. 2 Sammenliknet med heterofile kvinner og menn er det imidlertid et større mindretall som oppgir å bli mobbet og trakassert. Nesten fire av ti lesbiske og homofile i undersøkelsen skjuler sin seksuelle orientering helt 2 Lesbiske og homofile arbeidstakere en pilotundersøkelse, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) skriftserie 3/05. 16

17 eller delvis på jobben. Blant de som aktivt skjuler sin egen orientering, tilkjennegir mange at de er engstelige for at sjefer eller arbeidskolleger ikke tolererer homofili. Tallene i NOVAs undersøkelse er ikke representative, men kan gi en pekepinn på omfanget av diskriminering av homofile og lesbiske i arbeidslivet. Ifølge undersøkelsen er den vanligste formen for diskriminering og trakassering av lesbiske og homofile på norske arbeidsplasser å bli holdt utenfor fellesskapet eller å oppleve nedsettende og latterliggjørende omtale av lesbiske og homofile i sin alminnelighet. Diskriminering, manglende åpenhet og dårlig sosial støtte kan være en helserisiko for lesbiske og homofile arbeidstakere. Det er etter arbeidsmiljøloven 13-1 forbudt å diskriminere folk i arbeidslivet på grunn av seksuell orientering. Trakassering og instruks om å diskriminere personer av samme grunn anses som diskriminering ( (2)). Vestvågøy kommune fokuserer i sin arbeidsgiverplattform på verdiene Engasjement, Humor, Mot, Raushet, Respekt og Ansvarlighet. Dette er verdier som skal prege arbeidet og bidra til å skape et godt arbeidsmiljø og en god arbeidsplass, og skape trivsel og personlig utvikling hos ansatte i kommunen. Mangfold, og at alle er forskjellig som individer, er en styrke og ressurs for arbeidsfellesskapet som skal brukes positivt til å skape et kreativt og raust arbeidsmiljø. 9.1 Mål: Vestvågøy kommune som arbeidsgiver LHBT- ansatte i Vestvågøy kommune skal respekteres og inkluderes på lik linje med øvrige ansatte Det skal sørges for at seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er en viktig del av kommunens forståelse av mangfoldsbegrepet Ansatte i Vestvågøy kommune skal bevisstgjøres kommunens arbeidsgiverplattform, her under respekt, og at diskriminering av LHBT- personer ikke aksepteres 9.2 Tiltak: Vestvågøy kommune som arbeidsgiver 17

18 Vestvågøy kommune som arbeidsgiver 26 Vestvågøy kommunes etiske retningslinjer skal blant annet fokusere på mangfold og respekt for ulikhet, herunder seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet 27 Alle avtaler og reglement som gjelder ansatte i Vestvågøy kommune skal sikre likebehandling av LHBT- ansatte i: - Arbeidsreglement - Arbeidsgiverdokument - Internkontrollhåndboka - Permisjonsrettigheter (eks. fødselspermisjon) - Tariffavtale - Andre bestemmelser/reglement 28 Medarbeidersamtaler må signalisere åpenhet slik at seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kan tas opp som tema ved behov 29 Sikre at kompetanseheving for ledere, tillitsvalgte og verneombud inkluderer utfordringer for LHBT- arbeidstakere 30 Det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS) skal brukes aktivt til å fokusere på trivsel og mangfold på arbeidsplassen, og inkludering av alle arbeidstakere, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet 31 Nyansatte skal bli gjort kjent med Vestvågøy kommunes verdier om inkludering og mangfold gjennom introduksjonsdokumentet 32 Utlysningstekster, jobbintervju og ansettelsesprosesser skal ikke virke ekskluderende på LHBT- personer 33 Veileder for tilsetting i Vestvågøy kommune skal ikke diskriminere LHBTpersoner i henhold til arbeidsmiljøloven 13 1 (forbud mot diskriminering) 34 Diskriminering og hets på grunn av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og/eller kjønnsidentitet må registreres og rapporteres 35 Vold motivert av forakt for seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet (såkalt hatvold) skal registreres Ansvar Rådmannen Rådmannen v/ Personalenheten HMS- ansvarlig Ledere Rådmannen v/ Personalenheten HMS- ansvarlig HMS- ansvarlige Ledere Ledere Ledere Personalenheten Ledere Tillitsvalgt Verneombud Ledere Tillitsvalgt Verneombud 18