INNLEVERING AV EKSAMENSBESVARELSE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNLEVERING AV EKSAMENSBESVARELSE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS"

Transkript

1 STUDIESTED KJELLER Bokmål INNLEVERING AV EKSAMENSBESVARELSE VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS STUDIEPROGRAM: Bachelor i Samfunnsernæring EMNEKODE OG EMNENAVN: SERN 3910 KULL/KLASSE: 2011 INNLEVERINGSDATO EVT.VEILEDER/FAGLÆRER Asgeir Brevik EKSAMENSFORM: (Kryss av) Hjemmeeksamen Mappeeksamen Prosjekteksamen x Individuell Gruppe x KANDIDATNUMMER 202, 216 ANTALL SIDER INKLUDERT FORSIDE/ANTALL ORD 65 sider/10159 ord

2 STUDIESTED KJELLER Effekten av kostholdskurset Bra mat på eldres kostholdsvaner og kunnskapsnivå En studie av deltakere ved frisklivstilbudet ved Lovisenberg Omsorg+ Effect of the nutrition course Bra mat on food habits and nutrition literacy among the elderly A study of participants at frisklivstilbudet by Lovisenberg Omsorg+ Bacheloroppgave Samfunnsernæring Vår 2014

3 FORORD Denne oppgaven er gjennomført i samarbeid med Lovisenberg Omsorg+ hvor vi har holdt kostholdskurset Bra mat-for bedre helse for en gruppe eldre mennesker. Kurset er en del av frisklivstilbudet ved Omsorg+ som drives av en fysioterapeut i kommunen. Bakgrunnen for oppgaven var å se hvilken effekt kostholdskurset hadde på en gruppe eldre mennesker. Gjennom bachelorprosessen har vi utviklet egne faktaark og presentasjoner med utgangspunkt i helsedirektoratets kursmateriale. Materialet vi utarbeidet er tilpasset den eldre gruppen. Vi valgte denne oppgaven med utgangspunkt i vår interesse for et helsefremmende kosthold for de eldre. Vi har begge arbeidet i helse- og omsorgstjenesten med eldre og har sett hvor viktig et variert kosthold er for denne gruppen. Vi så også på denne oppgaven som en spennende mulighet til å få mer erfaring som kursholdere og lære mer om eldre og deres holdninger. Prosessen med oppgaveskriving og utarbeiding av material har vært lærerikt, og er en erfaring vi tar med oss videre. Vi ønsker å takke vår veileder Asgeir Brevik for god veiledning og råd underveis. Vi vil også takke Siri Bjørseth ved Lovisenberg Omsorg+ for støtte og gode råd. Oslo, 2. juni 2014 ii

4 SAMMENDRAG Bakgrunn: De globale helseutfordringene er komplekse og økende. Sult og overvekt/fedme eksisterer i dag flere steder side om side, og kroniske livsstilssykdommer er et økende problem verden over. Det at befolkningen stadig blir eldre fører med seg en økt sykdomsbyrde og økte helsekostnader. Behovet og fokuset på forebyggende helsearbeid har med dette økt. Stadig nye rapporter og forskrifter etterlyser økt innsats i denne sektoren. I 2003 kom forslaget om en Grønn resept ordning, og en videreutvikling av dette var frisklivssentralene. Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar 2012 der hovedfokuset rettes mot forebygging fremfor behandling av sykdom. Kommunene fikk dermed tildelt mer ansvar og det ble et større fokus på frisklivssentraler. Gjennom frisklivssentraler tilbys blant annet kostholdskurset Bra mat-for bedre helse, og formålet med denne oppgaven er å se hvilken effekt dette kurset har på den eldre befolkningen. Problemstilling: Hvilken effekt har kostholdskurset Bra mat på kostholdsvaner og kunnskapsnivå hos en gruppe eldre mennesker? Metode: Åtte eldre deltakere gjennomførte en kursperiode ved frisklivstilbudet på Lovisenberg Omsorg+. Alle deltakerne besvarte et spørreskjema ved kursstart og kursslutt. Syv av dem tok i tillegg bilder med et engangskamera for å kartlegge matvaner. Ved kursslutt ble det gjennomført et fokusgruppeintervju med tre av deltakerne. Resultat: Resultatene viser at kostholdskurset Bra mat har en effekt på kostholdsvaner hos en gruppe eldre mennesker, i alle fall på kort sikt. Det som økte mest var inntaket av vann og grønnsaker, samt fisk og nøtter. Effekten på kunnskapsnivået var noe varierende. Kostholdskurset på omsorgssenteret var en sosial begivenhet for de eldre, noe kursene var lagt opp til. Flere av deltakerne hadde også blitt mer fysisk aktive ved endt kursperiode. Konklusjon: Gjennom denne oppgaven har vi sett at kostholdet er av stor betydning for eldres helse og at det er mulig å påvirke deres kostholdsvaner. Flere av deltakerne har blitt mer bevisste på hva de handler inn og spiser, noe som trolig kan tilsi at kunnskapsnivået har økt. Alle deltakerne har blitt i bedre fysisk form etter kursperioden og dette viser at små skritt kan gi forbedringer, også hos eldre. Nøkkelord: Frisklivssentral, eldre, Bra mat kurs, forebyggende helsearbeid, fysisk aktivitet, kosthold iii

5 Innholdsfortegnelse FORORD... ii SAMMENDRAG... iii 1 INNLEDNING Lovisenberg Omsorg Problemstilling TEORETISK BAKGRUNN Globale utfordringer Helsesituasjonen i Norge Eldre Folkehelsearbeid Frisklivssentraler Bra mat-for bedre helse Empowerment METODE OG UTVALG Innsamling av data Kvantitativ metode Spørreskjema Engangskamera Kvalitativ metode Fokusgruppeintervju Transkripsjon Rekruttering og utvalg Utforming av faktaark RESULTATER Spørreundersøkelse Måltidsvaner Kunnskapsnivå Fysisk aktivitet Endringer og evaluering Bildefunn Fokusgruppeintervju DISKUSJON Metodediskusjon ETISKE REFLEKSJONER iv

6 7 KONKLUSJON Veien videre LITTERATUR OVERSIKT OVER VEDLEGG... I v

7 1 INNLEDNING En av de største helseutfordringene verden står ovenfor i dag er ikke-smittsomme kroniske sykdommer, såkalte livsstilssykdommer (heretter omtalt som kroniske sykdommer), som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, kreft og overvekt/fedme. Slike sykdommer står for over 60% av dødsårsakene i verden (World Health Organization [WHO], 2010). Norge er intet unntak. En av årsakene til at flere utvikler kroniske sykdommer er at befolkningen stadig blir eldre. Økende alder er ikke alene en årsak da levevaner og miljøfaktorer også spiller inn. Årsaksfaktorer som er viktige å nevne er det sosiale miljøet vi befinner oss i som kjønn, etnisitet, sosioøkonomisk status, individet, normer, forventninger i ulike grupper og samfunnslag (Helsedirektoratet [Hdir], 2011b). Andelen kroniske syke vil øke, blant annet fordi grunnlaget for disse sykdommene i de neste årene allerede er lagt, gjennom levevaner for år siden og dels gjennom dagens helseatferd (Hdir, 2010). Forskning viser at det både er rimeligere og enklere å forebygge enn å behandle, og at endring av kosthold og levevaner har langt større betydning i det forebyggende arbeidet enn i behandling av sykdom. Den økende utbredelsen av kroniske sykdommer øker derfor behovet for mer forebyggende helsearbeid (Pedersen, Hjartåker & Anderssen, 2010). Den norske befolkningens helsetilstand er gjennomgående god og har vist en positiv utvikling i etterkrigstiden. I denne perioden har helsetjenesten i landet blitt kraftig utbygd og Norge har i dag en av verdens beste helsetjenester og en levestandard som ligger i verdenstoppen (Hdir, 2010). Dette har ført til redusert sykelighet og flere leveår, samt en økt forekomst av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, lungesykdommer og noen kreftformer. Overvekt og fedme, fysisk inaktivitet og mistrivsel er noen av årsakene til denne økningen (Sosial- og helsedirektoratet, 2007a). Samtidig ser man at ulikheter i makt, penger og ressurser skaper helseforskjeller i samfunnet, noe som vil prege folkehelsearbeidet de kommende årene (Hdir, 2010). Både for samfunnet og den enkelte eldre er det viktig at god helse, trivsel og funksjonsdyktighet bevares så lenge som mulig. Dette kan oppnås gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid, der et fokus på kosthold for opprettholdelse av god helse er viktig (Pedersen et al., 2010). 1

8 Det har vært en utvikling i det nasjonale folkehelsearbeidet og det har blitt utformet en rekke politiske tiltak og rapporter som peker mot et tverrsektorielt samarbeid, med mål om en endring i livsstil som igjen forebygger utviklingen av sykdom. I Stortingsmelding 16, Resept for et sunnere Norge, ble det rettet fokus mot tiltak som skulle tilrettelegge for livsstilsendringer blant befolkningen gjennom helsetjenesten. Regjeringen kom med en oppfordring om å innføre en Grønn resept ordning i samarbeid med fastlegene, der pasienter med høyt blodtrykk eller diabetes type 2 skulle få individuell og strukturert veiledning om kosthold og fysisk aktivitet. Ordningen var ingen suksess, ettersom legene savnet et sted å sende pasientene (St.meld. nr. 16 ( ), 2003; Kristiansen & Wisløff, 2003). I 2011 kom et nytt lovverk om folkehelse og kommunale omsorgs- og helsetjenester, samt en stortingsmelding om en ny nasjonal helse- og omsorgsplan. De nye dokumentene utgjorde et viktig skille i folkehelsearbeidet i Norge, og dokumentene var sentrale i utviklingen av Samhandlingsreformen. Reformen trådte i kraft 1. januar 2012, og satser sterkt på forebygging fremfor kun behandling av sykdom. Det er rettet et stort fokus mot et tverrsektorielt arbeid, og ansvaret er lagt mer på hver enkel kommune fremfor staten alene (St.meld. nr. 47 ( ), 2009). I sammenheng med Grønn resept-ordningen og som et ledd i Samhandlingsreformen og ny folkehelselov, ble det utviklet en Frisklivsresept som henviser pasienter videre til en frisklivssentral (Kallings, 2010). Arbeidet med ernæring for eldre er politisk forankret i stortingsmeldinger og handlingsplaner (St.meld. nr. 25 ( ), 2006; Departementene, 2007). Det er positivt at myndighetene fremhever viktigheten av ernæring hos eldre, og setter dette på agendaen. Det er dog ikke nok å kunne dette i teorien, da det også må gjennomføres i praksis. 1.1 Lovisenberg Omsorg+ Lovisenberg Omsorg+ ligger i bydelen St. Hanshaugen i Oslo kommune og består av omsorgsleiligheter for beboere over 67 år med behov for en egnet bolig. Beboerne har blant annet tilgang til et aktivitetssenter, en kafé og et treningsrom. Den 29. oktober 2013 startet det et Frisklivskurs på Lovisenberg Omsorg+ som gikk over seks kursdager, og bestod av kostholdskurset Bra mat samt en time fysisk aktivitet. Foredragsholderne var studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus som gikk siste året på bachelor i Samfunnsernæring, og en fysioterapeut ved senteret hadde ansvar for trening med deltakerne. Kurset er en del av bydelens frisklivstilbud og drives av en fysioterapeut som er 2

9 ansatt i kommunen. Kurset var en suksess, og leder for frisklivstilbudet var godt fornøyd med studentene. De ville derfor inngå et samarbeid med Høgskolen til neste kursstart også. På bakgrunn av dette ble det lagt ut et forslag til bacheloroppgave som omhandlet frisklivstilbudet og kostholdskurs for eldre. Vi har i denne sammenheng vært foredragsholdere på kostholdskurset ved vårens frisklivstilbud. 1.2 Problemstilling Det er få studier som belyser hvordan kostholdskurs påvirker eldres matvaner og kunnskapsnivå. Hensikten med oppgaven er derfor å se om kostholdskurset Bra mat påvirker eldres matvaner og kunnskapsnivå. Det er også interessant å høre hva deltakerne selv syntes om kursene, og om de selv føler at de har gjort noen kostholdsendringer som et resultat av kursene. På bakgrunn av dette vil det videre arbeidet ha til hensikt å belyse følgende: Problemstilling: Hvilken effekt har kostholdskurset Bra mat på kostholdsvaner og kunnskapsnivå hos en gruppe eldre mennesker? 3

10 2 TEORETISK BAKGRUNN Gjennom dette kapittelet presenteres oppgavens teoretiske perspektiver. Vi kommer først til å presentere litt om de globale helseutfordringene, før vi går inn på helseutfordringer i Norge og hos den eldre befolkningen. Videre presenteres teori om folkehelsearbeid og frisklivssentraler, hvor begrepene helse og empowerment samt andre sentrale begreper vil bli nærmere omtalt. 2.1 Globale utfordringer Verden vi lever i er i stadig endring, og økt globalisering har ført til store endringer i helsetilstanden til befolkningen (Hdir, 2010). Infeksjonssykdommer som malaria og AIDS er fortsatt hovedårsaken til død i flere land og hver dag dør tusenvis av mennesker av sykdommer som kunne vært forebygd (Boutayeb, 2006). Samtidig ser man en økning i antall overvektige/fete og kroniske sykdommer som diabetes type 2 og kols har blitt de nye folkesykdommene. Det antas blant annet at kols vil være den tredje største dødsårsaken i verdenssammenheng i 2020 dersom utviklingen fortsetter de kommende årene (St.meld. nr. 47 ( ), 2009). I mange lav- og middelinntektsland kan man i dag derfor se en dobbelbyrde som vil si at underernæring og overvekt/fedme lever side om side, enten det er i et land eller i en familie. Noen av årsakene til dette er en økt tilgjengelighet av billig og næringsfattig mat som prosessert mat 1, brus og snacks, samt påvirkning fra miljøet vi lever i og sosiale ulikheter i samfunnet (WHO, 2013). 2.2 Helsesituasjonen i Norge Det har vært en positiv utvikling i helsetilstanden i Norge i etterkrigstiden (Hdir, 2010). Før døde man av fattigdomsrelaterte sykdommer som tuberkulose og spedalskhet, og epidemier herjet landet og tok tusenvis av liv (Folkehelseinstituttet [FHI], 2010a). Fra 1800-tallet begynte den generelle dødeligheten å gå ned. Dette skyldtes blant annet bedre ernæring og levekår for folk flest, i tillegg til hygieniske og smittebegrensende tiltak og endring av ammevaner. På 1900-tallet fortsatte forbedringen av folkehelsen. Den gjennomsnittlige levealderen økte med 25 år i løpet av århundret og fattigdomsrelaterte sykdommer forsvant. Man så derimot en kraftig økning av alvorlige kroniske sykdommer, som rammet flest menn og eldre (Mæland, 2010). Denne økningen skyldtes først og fremst en bedret velstand og det 1 Mat rik på fett, sukker og salt 4

11 var spesielt hjerte- og karsykdommer som tok mange liv. Dødeligheten av kroniske sykdommer har sunket siden 1970-tallet og har bidratt betydelig til den økningen man har sett i levealderen (Mæland, 2010). Selv om dødeligheten av kroniske sykdommer har gått ned, viser dødsårsaksstatistikken fra folkehelseinstituttet og statistisk sentralbyrå at hjerte- og karsykdommer og kreft var de sykdommene som tok flest liv i 2012 (FHI, 2013). Hjerte- og karsykdommer rammer spesielt de eldre, og i utviklede land står hjerte- og karsykdommer for rundt 75% av alle dødsfall for personer over 65 år (Knoops et al., 2004). Det at stadig flere lever lengre er en av årsakene til at andelen kronisk syke øker, og vil fortsette å øke så lenge levealderen holder seg høy. En annen årsak er at den medisinske behandlingen har forbedret seg, slik at man nå kan leve lengre med kroniske sykdommer. I et folkehelseperspektiv fremstår denne epidemien av kroniske sykdommer som bekymringsfullt. Det er derfor viktig at man i framtiden klarer å forebygge flere av de tilfellene som nå havner i behandlingsapparatet (FHI, 2010a). Psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er noen av dagens største helseproblemer. Angst og depresjon er blant de psykiske lidelsene som rammer flest. Demens er den vanligste og mest alvorlige psykiske lidelsen hos eldre og forekomsten øker sterkt med økende alder. Demens kjennetegnes ved at det oppstår omfattende svikt i flere hjernefunksjoner, og er en fellesbetegnelse for flere typer sykdommer (FHI, 2010b). Den vanligste typen demens er Alzheimers, der de første symptomene er hukommelsessvikt (Otaegui-Arrazola, Amiano, Elbusto, Urdaneta & Martínez-Lage, 2013; FHI, 2010b). Grunnet økt levealder i befolkningen vil også antall eldre med demens øke. Det er beregnet at forekomsten vil øke fra i dag til det dobbelte i løpet av noen tiår (Sosial- og helsedirektoratet, 2007b). Eldre rammes også hyppigere av muskel- og skjelettlidelser, og ved økt levealder vil forekomsten av osteoporose og slitasjegikt øke (Øverby et al., 2011). Overvekt og fedme rammer også de eldre og omlag 23% av 60-åringene er fete (FHI, 2010a). Forekomsten blant eldre er ujevnt fordelt mellom kjønnene og i aldersgruppen 75 år og eldre er det flere kvinner enn menn som er overvektige. Overvekt og fedme er assosiert med en rekke helseproblemer som høyt blodtrykk, diabetes type 2 og aterosklerose (Geissler & Powers, 2011). I 2014 kom Helsedirektoratet med nye anbefalinger for fysisk aktivitet. Anbefalingen for fysisk aktivitet for voksne er blitt endret fra minimum 30 minutter moderat aktivitet hver dag til minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke. Samtidig anbefaler de å redusere sittestilling i alle aldersgrupper. I tillegg anbefales det at eldre gjør øvelser som fører til økt 5

12 muskelstyrke, to eller flere ganger i uken. Eldre med nedsatt mobilitet bør gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å styrke balansen og forebygge fall (Hdir, 2014). Eldre mennesker har lettere for å brekke eller briste bein grunnet et skjørt skjelett. Slike skader kan føre til sykehusinnleggelse over korte eller lengre perioder og kan blant annet gi nedsatt livskvalitet (Lawrence & Worsley, 2007). Fysisk aktivitet har en rekke fysiske og psykiske fordeler og kan være med på å regulere kroppsvekten, styrke skjelettet, bedre humøret og avlaste symptomer på depresjon og angst, samt forebygge mot kroniske sykdommer (Lawrence & Worsley, 2007). 2.3 Eldre Når et menneske kan betraktes som eldre er uklart, og varierer fra person til person. Ofte settes aldersgrensen ved 65 år, men i høyt utviklede samfunn som de nordiske landene starter den biologiske aldringen normalt sett senere (Hessov & Jeppesen, 2012). Aldringsprosessen er progressive og irreversible biologiske endringer som resulterer i en økt risiko for kronisk sykdom, kognitiv- og funksjonssvikt. En sunn aldring er sett i sammenheng med en redusert risiko for å utvikle sykdommer og sykdomsrelatert uførhet og samtidig opprettholdelse av fysisk og mental funksjon. Det er også viktig å være en aktiv deltaker i livet sitt og omgås med andre mennesker (Lawrence & Worsley, 2007). Aldringsprosessen påvirker den enkelte av oss forskjellig, og livsstilsvaner som kosthold, fysisk aktivitet, tobakk og alkohol påvirker hvor raskt denne prosessen går (Hessov & Jeppesen, 2012). Mye skjer med kroppen når man blir eldre og vi vil videre ta for oss noen av de viktigste problemene relatert til alderdom. Både kvaliteten og kvantiteten på kosthold synker med økende alder og en av årsakene til dette kan være at smakssansene svekkes med alderen. Dette er sett på som et stort problem i forhold til underernæring, og problemet ser ut til å være større hos menn enn kvinner (Lawrence & Worsley, 2007). Eldre mennesker er spesielt utsatt for væskemangel, både fordi de har lavere kroppsvekt og fordi tørstefølelsen kan være redusert. Kroppen vår er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av vann da det har livsviktige funksjoner i kroppen, som å regulere kroppstemperaturen og bidra i fordøyelsen, absorpsjonen og transporten av næringsstoffer (Pedersen et al., 2010). En nedgang i aktivitetsnivået er vanlig ved økt alder, noe som kan resultere i redusert muskelmasse og svakere beinbygning. Osteoporose, eller beinskjørhet, karakteriseres som en reduksjon i beinmassen og gir en økt risiko for beinbrudd. Dette er et utbredt problem blant eldre kvinner verden over, men man ser 6

13 en økende forekomst hos menn (Lawrence & Worsley, 2007). Norge er i verdenstoppen når det kommer til forekomsten av osteoporose og det er kvinner og menn i Oslo som er hardest rammet (FHI, 2004; St.meld. nr. 16 ( ), 2003). Det er spesielt lårhalsbrudd som er et problem i de nordiske landene og rundt 9000 personer rammes av dette årlig. Et utilstrekkelig inntak av energi, vitamin D og kalsium, i tillegg til mangel på fysisk aktivitet, er sett på som risikofaktorer for osteoporose. Andre faktorer er undervekt, tobakk og arv. Dette er derfor faktorer man burde være oppmerksomme på i arbeidet med eldre (Legeforeningen, 2001). Metabolske og fysiologiske endringer relatert til aldring setter eldre mennesker i større risiko for å utvikle mangelsykdommer. Underernæring er et problem hos den eldre generasjonen, som oppstår når energiinntaket er lavere enn energiforbruket over tid og kroppen må bruke eget muskel- og fettvev som energikilde (Hessov & Jeppesen, 2012). Flere har også mangel på viktige næringsstoffer som vitamin D, kalsium, vitamin B6, B12 og protein (Lawrence & Worsley, 2007). Man har sett en rekke risikofaktorer for underernæring, blant annet et lavt inntak av frukt og grønnsaker, lite variasjon i kostholdet, lite kunnskap om mat og helse, sosial isolasjon og ensomhet. Underernæring rammer ofte eldre på sykehus og sykehusoppholdet kan føre med seg ytterligere vektreduksjon (Geissler & Powers, 2011; Hessov & Jeppesen, 2012). Underernæring hos eldre kan føre med seg uheldige konsekvenser, som langsommere bedring fra perioder med sykdom, redusert immunforsvar, økt sykelighet og dødelighet, samtidig er det ekstremt kostbart for helsesystemet (Lawrence & Worsley, 2007). Det er vist at bruttonasjonalprodukt vil gå ytterligere opp i Norge de kommende årene dersom utviklingen fortsetter i samme retning (St.meld. nr. 25 ( ), 2006). Studier fra andre europeiske land viser også at legemiddelkostnadene vil øke med 0,5% per år grunnet et økende antall eldre og at man dermed må regne med økte kostnader innen pleie- og omsorgstjenesten (Hdir, 2013). Selv om underernæring er et reelt problem hos eldre er det fortsatt for lite kunnskap om dette blant helsepersonell og få land har dette på den politiske agendaen (Lawrence & Worsley, 2007). I den eldre befolkningen har antall friske eldre økt. Mye tyder på at flere 85-åringer både lever lengre enn før og mestrer hverdagsaktiviteter bedre enn tidligere generasjoner (FHI, 2010a). Funksjonsnivået til de eldre er høyere i dag enn tidligere og man har sett at dersom man lever i funksjonsvennlige omgivelser og har god evne til å mestre funksjonstap og sykdom, kan man klare seg lengre uten hjelp og behandling (Mæland, 2010; FHI, 2010a). I utviklede land er det også gruppen 85 år og eldre som de siste tiårene har hatt raskest vekst blant 7

14 befolkningen. Selv om denne gruppen er friskere enn før er det viktig å påpeke at de fortsatt er svært utsatt for sykdom og uførhet. Også gruppen eldre med annen kulturell bakgrunn vil øke grunnet en høy innvandring (FHI, 2010a; Statistisk sentralbyrå, 2014). Fremtidens brukere av omsorgstjenesten vil derfor representere et større kulturelt mangfold (St.meld. nr. 25 ( ), 2005). WHO kom i 2002 ut med Active ageing policy framework som identifiserte og samlet sentrale begreper for en produktiv og sunn aldring. De kom frem til at den ideelle situasjonen vil være når uførhet og sykelighet oppstår kun i en kort periode før døden, slik at eldre kan leve et langt og friskt liv med verdigheten i behold (Lawrence & Worsley, 2007; WHO, 2002). 2.4 Folkehelsearbeid Folkehelse omhandler befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg i befolkningen. Begrepet beskriver helse, levevaner, sykelighet og dødelighet, samt helserisiko og beskyttelsesfaktorer for helse i ulike befolkningsgrupper. I ulike befolknings- eller samfunnsgrupper finner man ulike problemer og tiltakene som iverksettes må derfor rettes mot de problemene man ser i den gitte gruppen (Øverby et al., 2011). Det finnes flere faktorer som påvirker helse og ofte blir en såkalt biopsykologisk modell brukt (Figur 1). Modellen hevder at helse er bestemt og definert av et samspill av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. I sentrum av modellen vises de arvelige faktorene, som alder, kjønn og biologi. Deretter følger de individuelle livsstilsfaktorene, som kosthold, fysisk aktivitet og tobakksvaner. Neste nivå er individets sosiale nettverk, som etterfølges av levekårsfaktorer. Det siste nivået er samfunnsmessige forhold, som sosioøkonomiske og kulturelle betingelser. Det er viktig å presisere at alle de ulike faktorene og nivåene påvirker hverandre og kan virke både positivt og negativt på individers helse. Tiltak for å bedre folkehelse bør derfor rettes mot de ulike faktorene. Tiltakene kan blant annet være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold, som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysisk aktivitet, ernæring, tobakk og alkohol- og annen rusmisbruk (Øverby et al., 2011; Hdir, 2011b). 8

15 Figur 1. Faktorer som påvirker helse (Øverby et al., 2011). Som sett i figur 1 har handlinger, vaner og levesett stor innflytelse på menneskers helse. Slike levevaner kan forlenge livet og gi flere leveår uten sykdom. Sunne levevaner kan også gi en bedre livskvalitet og økt funksjonsevne. Det å motivere folk til å leve sunt og ha sunne levevaner er derimot ikke alltid like enkelt. En årsak kan være at en sunn livsstil ofte kommer i konflikt med ønsket om å leve godt (Mæland, 2010). Individuelle, sosiale og samfunnsmessige faktorer kan også påvirke endringsprosessen. Det er derfor viktig med motivasjon, opplevelse av mestring og sosial støtte for å lykkes med livsstilsendringer (Hdir, 2011a). Hvorvidt noe kan betraktes som et folkehelseproblem eller folkehelseutfordring bør vurderes ut i fra hvor mange som er rammet, hvor alvorlig problemet er, hvilke konsekvenser det har på individ og samfunn, og hvilke muligheter man har for å gjøre noe med problemet (Øverby et al., 2011). For å bedre folkehelsen drives folkehelsearbeid, som blir definert av Helsedirektoratet som mf nnets tot le inns ts for å opprettholde bedre o fremme befol nin ens helse ennom å s e e f torer som medf rer helserisi o, og styrke faktorer som bidr r til bedre helse (Helsedirektoratet, 2011a). Helse er et sentralt begrep i folkehelsearbeidet. Begrepet kan være vanskelig å definere og det finnes derfor flere ulike definisjoner. Den klassiske definisjonen av helse er gitt av WHO: Helse er en tilst nd f llstendi fysis psykisk og sosialt velbefinnende og ikke bare fr ær sy dom o s het (Mæl nd 2010). Definis onen h r blitt ritisert for å ære 9

16 topis eller ennomf rli. WHO h r derfor o så bes re et helse som e nene til å nne leve et økonomisk og sosialt prod ti t li som ir et bredere perspe ti på helsebe repet (Mæland, 2010). Helse kan også sees på som fravær av sykdom og er sett ut i fra et sykdomsforebyggende perspektiv. Det har vært mye diskusjon rundt denne måten å se helse på, da flere kan oppleve god helse samtidig med sykdom (Mæland, 2010). I folkehelsearbeidet må man derfor se helse i et større perspektiv, da begrepet har flere betydninger. Folkehelsearbeid kan deles inn i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Det kan være vanskelig å skille mellom begrepene, da de ofte overlapper hverandre i ulike situasjoner. Sykdomsforebyggende arbeid tar ofte utgangspunkt i konkrete sykdommer eller problemer og vil forhindre at sykdom oppstår ved å påvirke kjente risiko- og beskyttende faktorer (Øverby et al., 2011). Helsefremmende arbeid er derimot tiltak som bedrer livskvaliteten, trivselen og muligheten til økt kontroll over faktorer som påvirker helse (Mæland, 2010; Øverby et al., 2011). I 1986 ble den første internasjonale konferansen om helsefremmende arbeid holdt i Ottawa, Canada, der de utarbeidet Ottawa-charteret. Her defineres helsefremmende arbeid som prosessen som setter fol i st nd til å få t ontroll o er o forbedre sin helse (Mæland, 2010). Ottawa-charteret har dannet mye av grunnlaget for det helsefremmende arbeidet som drives i dag og har gjort det tydelig at man må jobbe tverrsektorielt, som i organisasjoner, skoler, kommuner og fylker (Øverby et al., 2011). I Ottawa-charteret ble også begrepet Health promotion satt et stort fokus på. Begrepet, som på norsk kan oversettes til folkehelsearbeid, omfatter både det forebyggende og helsefremmende arbeidet (Oldervoll & Lillefjell, 2011). Det helsefremmende arbeidet har fokus på å styrke helse blant folk etter en salutogen tilnærming 2 (Mæland, 2010). Dette kan gjøres ved å opplyse folk om hvilke helsemessige konsekvenser de valgene de tar har, slik at de kan bli ansvarlige for egen helse. Charteret beskriver også fundamentale forhold og ressurser til en god helse som blant annet fred, utdanning, mat, inntekt og likheter i samfunnet (WHO, udatert). Ottawa-charteret har også påvirket folkehelsearbeidet i Norge, og i 1993 kom Stortingsmelding nr. 37 Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid ut. Meldingen viste viktigheten av å drive forebyggende helsearbeid fremfor kun behandling av sykdom (Sosial- og helsedepartementet, 1993). Nye utviklingstrekk i samfunnet har gitt nye 2 Læren om det som fremmer god helse 10

17 helseutfordringer og regjeringen kom derfor med en ny stortingsmelding i Stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge viser igjen viktigheten av helsefremmende og forebyggende arbeid i kampen mot de helseproblemene samfunnet står ovenfor. WHO har vist at en tredel av den samlede sykdomsbyrden i utviklede land skyldes de fem risikofaktorene høyt blodtrykk, kolesterol, overvekt, tobakk og alkohol. På bakgrunn av dette ønsket regjeringen å gi folkehelsearbeidet et løft. Målet er et sunnere Norge gjennom en politikk som bidrar til flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn (St.meld. nr. 16 ( ), 2003). Regjeringen anbefalte i Resept for et sunnere Norge å styrke det forebyggende fol ehelse rbeidet ed å se på den store helsepoliti en som omh ndler åre e ne l o hvordan man innretter samfunnet innenfor en rekke områder. Dette kan gjøres ved at politikken også tar ansvar for å påvirke fremtidige behov og utfordringer. Ved å forebygge mer kan man reparere mindre (St.meld. nr. 16 ( ), 2003). Stortingsmeldingen peker på overvekt og diabetes type 2 som viktige folkehelseproblemer, og at dette er noe man må få gjort noe med. For å bedre folkehelsen viser rapporten derfor til fire hovedstrategier. En av strategiene er å forebygge mer for å reparere mindre, og det ble foreslått å øke den fysiske aktiviteten blant befolkningen, samt å bedre kostholdet. Stortingsmeldingen inneholdt også forslaget om Grønn resept-ordningen. Dette var en resept fastlegene kunne dele ut til pasienter de mente hadde behov for livsstilsendringer. På denne måten kunne fastlegene være med på å motivere pasientene sine til mer fysisk aktivitet og et bedre kosthold (St.meld. nr. 16 ( ), 2003; Kristiansen & Wisløff, 2003). Resepten ble ikke godt mottatt blant fastlegene og en oppfølgingsstudie i 2005 viste at legene savnet et henvisningssted for pasientene (Bringedal & Aasland, 2005). Flere leger påpekte at de opplevde det som en unødvendig byråkratisering og at ordningen traff feil pasientgruppe. Grønn resept ble på grunnlag av disse vurderingene sett på som en mislykket ordning på det daværende tidspunktet. Dette la hovedgrunnlaget for opprettelse av frisklivssentraler og frisklivssresepten (Bringedal & Aasland, 2005). Det var i forbindelse med Samhandlingsreformen at Helsedirektoratet først anbefalte etablering av frisklivssentraler i alle landets kommuner. Samhandlingsreformen er forankret i to lover; Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven. Begge lovene legger vekt på helsefremmende- og sykdomsforebyggende arbeid (Hdir, 2011b). Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal danne et grunnlag for bedre samordning av 11

18 folkehelsearbeid på tvers av sektorer og gir kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter ansvaret for å fremme folkehelsen. Fylkeskommuner og kommuner har imidlertid ansvaret for å ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt en oversikt over positive og negative faktorer som har betydning for helsen. Loven bygger på fem prinsipper; utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var-prinsippet og medvirkning (Folkehelseloven, 2012). Dersom et individ opplever sykdom, er det viktig at kommunen har tilbud om behandling og pleie med kort ventetid i nærheten av personen. Det er her Helse- og omsorgstjenesteloven kommer inn. Loven inneholder regler om kommunens overordnende ansvar for helse- og omsorgstjenesten til alle som oppholder seg i kommunen, også for de som kun oppholder seg midlertidig, som ved ferier eller innsatt i institusjoner. Loven vektlegger kommunens plikt til å yte tjenester som fremmer helse og søker å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Helsedirektoratet mener at frisklivssentralene er et viktig bidrag i dette arbeidet (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2003; Helsedirektoratet, 2011a). 2.5 Frisklivssentraler Etablering av frisklivssentraler bygger på Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere Norge (St.meld. nr. 16 ( ), 2003), og er ett ledd i det nasjonale folkehelsearbeidet. Frisklivssentraler blir definert av Helsedirektoratet som: En kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdom eller lidelse som kan relateres til levevaneområdene. Frisklivssentralen har fokus på helsefremmende faktorer og mestring av egen helse (Hdir, 2011a). Frisklivssentraler er en helse- og omsorgstjeneste som om lag 165 kommuner tilbyr i dag, hvor antallet forventes å øke. Frisklivssentraler skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner gjennom veiledning og tilpassede tiltak for fysisk aktivitet, bedret kosthold og eventuelt tobakksavvenning. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre 12

19 levevaner grunnet en økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser relatert til levevaner. Frisklivssentraler kan bidra til å redusere for tidlig død grunnet kroniske sykdommer og hindre eller utsette medikamentell behandling (Hdir, 2011a; St.meld. nr. 16 ( ), 2003). Leger, NAV eller helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten kan dele ut en frisklivsresept til personer de mener kan ha behov for et slikt tilbud, og henvise de videre til en frisklivssentral i nærheten. Frisklivsresepten gir personer et tilbud om et strukturert veilednings- og oppfølgingstilbud der innholdet tilpasses ut i fra den enkeltes behov, ønsker og muligheter. Oppfølgingsperioden varer i 12 uker og fungerer som et virkemiddel til å nå personer eller grupper i samfunnet som trenger hjelp til livsstilsendringer. Personer kan også på eget initiativ oppsøke frisklivssentraler og sentralene fungere derfor også som et lavterskeltilbud (Hdir, 2011a). Frisklivssentralene har fokus på helsefremmende arbeid og mestring ved bruk av en salutogen tilnærming for å fremme god helse. Fokuset rettes mot faktorer som fremmer helse og mestring, og det er individet selv som skal være den aktive og eier av endringsprosessen (Hdir, 2011a). Begrepet empowerment er sentralt i arbeidet ved frisklivssentralene, noe vi beskriver nærmere nedenfor. Det er utarbeidet to veiledere for kommunale frisklivssentraler. I 2011 kom den første Veileder for kommunale frisklivssentraler - Etablering og organisering. En revidert utgave kom i Veilederne gir anbefalinger for både etablering og organisering av kommunale frisklivssentraler. Slike veiledere er ment for kommuner og fylker som ønsker å opprette en frisklivssentral eller videreutvikle eksisterende frisklivssentraler (Hdir, 2011a) Bra mat-for bedre helse Frisklivssentraler skal hjelpe og støtte deltakerne med å gjøre varige kostholdsendringer som kan gi bedre helse, forebygge sykdom eller hindre en videre utvikling av en sykdom. Oppfølging med hensyn til kosthold kan blant annet skje gjennom kurset Bra mat-for bedre helse. Kurset er et inspirasjonskurs for endring av levevaner med hensyn til matvaner og m t re l b sert på de n s on le ostrådene. K rset b serer se på mottoet små s ritt store forbedrin er (Hdir 2011 ). 13

20 2.6 Empowerment Det engelske begrepet empowerment står sentralt i det helsefremmende arbeidet (Mæland, 2010). Empowerment går ut på at vi mennesker, enten på system- eller individnivå, må få større innflytelse og kontroll over de forholdene som påvirker vår egen helse. På individnivå handler det om å se på folk som aktive samarbeidspartnere, slik at de kan ha en innvirkning på arbeidet som gjøres etter deres behov og ønsker (Mæland, 2010). På systemnivå handler det om samfunnets plikter og rettigheter overfor enkeltmennesket gjennom offentlig og private velferdstilbud. Det er vel så store utfordringer ved å fokusere på endringer i samfunnet som påvirker helse negativt, som å fokusere på å motivere og stimulere enkeltindivid til gode livsstilsendringer. Et fokus på sammenhengen mellom både system- og individnivå er derfor viktig (Øverby et al., 2011). Det at individet selv skal ta ansvaret for nødvendige endringer og oppnå motivasjon og mestring, står også sentralt i begrepet empowerment. I veilederen for frisklivssentraler legger de derfor vekt på at det er individet selv som skal være den aktive og eier av den endringsprosessen hun/han skal gjennom (Hdir, 2011a). 14

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009

Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen

Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen Folkehelseplan Bydel St. Hanshaugen 2014-2016 1. INNLEDNING Folkehelseplan for Bydel St. Hanshaugen er en plan for å tydeliggjøre, samordne og styrke folkehelsearbeidet i bydelen. Planen har utgangspunkt

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Nasjonalt diabetesforum 9.-10.juni 2011 Livsstilsprosjekt i Finnøy Hvordan påvirke til en varig livsstilsendring? Tilbud og erfaringer fra Finnøy kommune. Pilotprosjekt- Vital Rural

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? Kommunens folkehelsearbeid Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan? 1. Har kommunen noe å hente på en økt satsing på folkehelsearbeid? 2. Hva viser fylkesmennenes tilsyn i 2014? 3. Hvordan kan

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål

Detaljer

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Ellen Eimhjellen Blom ebl@helsedir.no 07.12.2012 Tema for presentasjonen 1 Tema i dag Hvorfor etablere frisklivssentraler? Hvordan ser din drømmefrisklivssentral

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

FYSAK - en nødvendig mulighet

FYSAK - en nødvendig mulighet FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%

Detaljer