Makroalger- fremtidens såkorn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Makroalger- fremtidens såkorn"

Transkript

1 Bergen, Makroalger- fremtidens såkorn Christian G. Bruckner Bilder fra Pierrick Stevant og Christian G. Bruckner, hvis ikke annet er angitt

2 I dag er algearter kjent...

3 Makroalger Mikroalger

4 Makroalger

5 Makroalger

6 Makroalger Fucus serratus Sagtang Alaria esculenta Butare

7 Makroalger

8 Makroalger i fiskefôr: "Helsekost"

9 Makroalger i fiske- eller reke-fôr opp til 15% algeinnhold algeandel er ofte en kompleks blanding av forskjellige algearter bioaktive innholdsstoffer som f.eks. lektiner, fykobiliproteider, peptider, aminosyrer, laminarin, alginat, karragen, agar, fenoliske substanser, steroler, fettsyrer...

10 Effekter av makroalger i lakse- og ørretfôr: Bedre lipidmetabolisme Dantagnan et al., 2009 Bedre smak, tekstur og farge Kraan & Mair, 2010 Mindre lakselus Wilke et al., 2013 Sunnere fisk og mindre problemer med sykdom Kraan & Mair, 2010 Bedre tarmhelse Wilke et al., 2013 Lavere dødelighet Wilke et al., 2013

11 Rødalger i fiskefôr kan farge fiskekjøtt rødt

12 Makroalger i fiskefôr: polysakkarider

13 Polysakkarider med bindeeffekt: alginat, agar og karragen Brunalger Rødalger

14 Eksempler av karragenholdige Norske rødalger Krusflik = Chondrus crispus og Vorteflik = Mastocarpus stellatus gjennomsnittlig karrageninnhold er 20% store variasjoner er mulig, avhengig av sort, vekstbetingelser, behandling etter høsting osv... Bruckner et al., upublisert

15 Makroalger i fiskefôr: fettsyrer

16 Fettsyrer i makroalger er kvalitativt egnet som fôringrediens, men konsentrasjonen er lav Total fettinnhold: 7-45 mg g -1 tørrvekt Omega-3 og omega-6 flerumettede fettsyrer: 2-14 mg g -1 tørrvekt Rød- og brunalger inneholder arakidonsyrer og/eller eikosapentaensyrer (EPA) Ginneken et al: 2011

17 Makroalger i fiskefôr: mineraler

18 Makroalger er en god jod- og kalsiumkilde Jodinnhold kan være veldig høyt Arseninnhold kan være veldig høyt Tungmetaller kan akkumuleres

19 Makroalger i fiskefôr: protein

20 Makroalger som hovedingrediens i fiskefôr fremtidens proteinkilde? gjennomsnittlig proteininnhold brunalger: 5 15% av tørrvekt rødalger: 10 30% av tørrvekt grønnalger: 10 30% av tørrvekt Burtin, 2003 Bruckner et al., upublisert

21 Eksempler av proteinholdige norske rødalger Fjærehinne = "Porphyra" gjennomsnittlig proteininnhold er 23% Store variasjoner er mulig, avhengig av art, sort, vekstbetingelser, behandling etter høsting osv... Bruckner et al., upublisert

22 Fjærehinne = "Porphyra" Artsnavn Porphyra abyssicola Kjellman Porphyra amplissima (Kjellman) Setchell & Hus Porphyra leucosticta Thuret I dag akseptert navn Wildemania abyssicola (Kjellman) Mols-Mortensen & J. Brodie Wildemania amplissima (Kjellman) Foslie Pyropia leucosticta (Thuret) Neefus & J.Brodie Porphyra linearis Greville Porphyra miniata (C.Agardh) C.Agardh Wildemania miniata (C.Agardh) Foslie Porphyra purpurea (Roth) C.Agardh Porphyra umbilicalis Kützing basert på data fra algaebase.org

23 Kan vi dyrke fôr-rødalger i Norge?

24 Vi har ei fantastisk kystlinje for akvakultur per i dag er Norges kystlinje cirka 100,000 km lang (Staurset, 2011) fra

25 Norske lysforhold er unike gjennomsnittlig lys på Ørland fra 2001 til 2011 (fra Bruckner and Uhlig, 2012)

26 Spekulativ ekstrapolering av rødalgevekst i laboratoriet til naturlige lysforhold Forventet biomasseproduksjon: 2-4 t (tørrvekt) per daa og år gjennomsnittlig lys på Ørland fra 2001 til 2011 (fra Bruckner and Uhlig, 2012)

27 I dag er de fleste produserte rødalgene brukt som mat

28 Pris for forbrukeren: ofte mer enn 2000 NOK kg -1

29 Dersom vi skal bruke Norske rødalger som proteinkilde i fôr, er det essensielt å utvikle effektive produksjonsteknologier!

30 Takk for samarbeid og finansering Samarbeid Asbjørn Gildberg Per Magnus Hansen Johan Johansen Åsbjørn Karlsen Johann Lavaud Erik-Jan Lock Oddvar Ottesen Hilde Ribe Maria Seivåg Sten Siikavuopio Pierrick Stevant Christian Uhlig Finansering Gifas AS MABIT Norges forskningsråd

31 Takk for oppmerksomheten

Formålene til Norsk Algeforening

Formålene til Norsk Algeforening 29.04.2014 Makroalger på verdensbasis, hva skjer i Norge v/asbjørn Stavland, Norsk Algeforening Marin Arena, Kristiansund 28.04.14 Foto: Seaweed Energy Solutions AS Formålene til Norsk Algeforening Foreningen

Detaljer

Algeprodukter. Fra mat til fôr og alt i mellom. Christian G. Bruckner. Bergen, 23.05.2013

Algeprodukter. Fra mat til fôr og alt i mellom. Christian G. Bruckner. Bergen, 23.05.2013 Bergen, 23.05.2013 Algeprodukter Fra mat til fôr og alt i mellom Christian G. Bruckner Bilde fra Pierrick Stevant og Christian G. Bruckner, hvis ikke annet er angitt I dag er 132 642 algearter kjent Makroalger

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 Alger til mat Foto: Fremtidens Mat Lang tradisjon i asiatisk mat-kultur og i mindre grad i Island, Irland,

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver,

Detaljer

Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke

Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke Kan forskning sikre oss norskprodusert mat uten soya fra Brasil? Jessica Kathle - fagsjef forskning Norsk Landbrukssamvirke Forskning som basis for innovasjon. Målet: øke andelen norskproduserte fôrråvarer

Detaljer

Guide til spiselige alger

Guide til spiselige alger Guide til spiselige alger TANG OG TARE Fellesbetegnelsen for tang og tare er alger. Vi har brunalger, rødalger og grønnalger. Tang og tare er to ulike ordener innen brunalgene. All tang og tare du finner

Detaljer

Dyrking av alger Bioforsk Nord Bodø. Marte Meland, Celine Rebours, Christian Bruckner, Åsbjørn Karlsen og Margarita Novoa- Garrido

Dyrking av alger Bioforsk Nord Bodø. Marte Meland, Celine Rebours, Christian Bruckner, Åsbjørn Karlsen og Margarita Novoa- Garrido Dyrking av alger Bioforsk Nord Bodø Marte Meland, Celine Rebours, Christian Bruckner, Åsbjørn Karlsen og Margarita Novoa- Garrido Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013 Hva er alger? Mikroalger Makroalger Foto:

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Makroalgesamfunn i littoralsonen på fem lokaliteter i Troms endringer langs en eksponeringsgradient og endringer de siste 25 år

Makroalgesamfunn i littoralsonen på fem lokaliteter i Troms endringer langs en eksponeringsgradient og endringer de siste 25 år Makroalgesamfunn i littoralsonen på fem lokaliteter i Troms endringer langs en eksponeringsgradient og endringer de siste 25 år Mastergradsoppgave i biologi studieretning marinøkologi (60stp.) Gunhild

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med

Detaljer

OCEAN FOREST ANNO 2016

OCEAN FOREST ANNO 2016 OCEAN FOREST ANNO 2016 Ved Solveig van Nes, Leder Havbruk, Bellona I takt med en eksplosiv befolkningsvekst øker det globale behovet for mat og ren og fornybar energi. I Ocean Forest ser vi på de unike

Detaljer

MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen. Elkem AS Bremanger Smelteverk

MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen. Elkem AS Bremanger Smelteverk MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen Elkem AS Bremanger Smelteverk Report No.: 2014-1638, Rev. 00 Document No.: 18H0ODJ-19 Date : 18.12.2014 Prosjekt navn:

Detaljer

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF. av 16. februar 1996

KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF. av 16. februar 1996 Nr. 31/53 KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF 2001/EØS/31/10 av 16. februar 1996 om endring av direktiv 91/321/EØF om morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Fedon A. Lindberg spesialist i indremedisin Fett som heler Fett som dreper Hva er det med omega 3? Hva er fett? Organiske forbindelser

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger

Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger Innspill til forskningsagenda: Utnyttelse av biomasse i produksjon av proteinrike fôrråvarer Forfattere: Margareth Øverland, Liv Torunn Mydland og Anders

Detaljer

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

RAPPORT MILJØUNDERSØKING

RAPPORT MILJØUNDERSØKING Strandsonegransking MHN Brudevika - juni 2009: side 1 av 48. RAPPORT MILJØUNDERSØKING MARINE HARVEST NORWAY BRUDEVIKA J.nr. 1519-09 STRANDSONEGRANSKING JUNI 2009 Matfiskanlegget ved Brudevika består av

Detaljer

NOR/309R0983.00T OJ L 277/09, p. 3-12

NOR/309R0983.00T OJ L 277/09, p. 3-12 NOR/309R0983.00T OJ L 277/09, p. 3-12 Commission Regulation (EC) No 983/2009 of 21 October 2009 on the authorisation and refusal of authorisation of certain health claims made on food and referring to

Detaljer

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel 27.11.2014

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel 27.11.2014 Utnyttelse av biprodukter fra foredling av fisk og skalldyr Utfordringer og realistiske muligheter Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel 27.11.2014 Ragnar L. Olsen Professor, Norges fiskerihøgskole

Detaljer

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014 Odd Magne Rødseth, AquaGen Blå bioteknologi hvordan bruke bioteknologiske metoder for å utvikle havbruksnæringen?

Detaljer

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no 1 Poenget med aminosyrer byggesteiner energikilder enzymer gir smak (frie

Detaljer

KARTLEGGING AV KUNNSKAP FOR TØRKING AV MAKROALGER

KARTLEGGING AV KUNNSKAP FOR TØRKING AV MAKROALGER Rapport nr. 15-10 Pierrick Stévant, Margrete Emblemsvåg, Per Magne Walde, Richard Sandvik, Annelise Chapman, Liv Guri Velle KARTLEGGING AV KUNNSKAP FOR TØRKING AV MAKROALGER TITTEL FORFATTER(E) PROSJEKTLEDER

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Framdriftsrapport høsten 2008 UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR MARIN KLASSIFISERING.

Framdriftsrapport høsten 2008 UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR MARIN KLASSIFISERING. Framdriftsrapport høsten 2008 UTARBEIDELSE AV SYSTEM FOR MARIN KLASSIFISERING. 2465 2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Statens forurensningstilsyn (SFT) ved kontrakt nr. 5008136 og utgjør annen

Detaljer

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet

Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet Tekna Havbruk, NTNU Kursdager 3. januar 2012 Anne Mugaas Om Norges Vel Kunnskap Norges Vel

Detaljer

RAPPORT NR. 15-06 Annelise Chapman, Pierrick Stévant, Wenche Emblem Larssen POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT I EN NORDISK SAMMENHENG

RAPPORT NR. 15-06 Annelise Chapman, Pierrick Stévant, Wenche Emblem Larssen POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT I EN NORDISK SAMMENHENG RAPPORT NR. 15-06 Annelise Chapman, Pierrick Stévant, Wenche Emblem Larssen POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT I EN NORDISK SAMMENHENG TITTEL FORFATTER(E) PROSJEKTLEDER POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Dyreart eller kategori 3. Merkingsopplysninger

Dyreart eller kategori 3. Merkingsopplysninger Vedlegg Diettfôr Del B Liste over bruksområder Fotnotene er samlet etter tabellen Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av protein med høy

Detaljer

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter

Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Fra trær til fôr Råvarer i fôrproduksjon utfordringer og muligheter Oslo 15.05.2014 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Behov for nye norske fôrråvarer Matsikkerhet - norsk

Detaljer

Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as

Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Utfordringene Befolkningsveksten Bærekra1ig matvareproduksjon Rammebe9ngelser Matvaresikkerhet Effek9v matvareproduksjon Miljømessige begrensninger

Detaljer

Merkingsopplysninger. Dyreart eller kategori 3

Merkingsopplysninger. Dyreart eller kategori 3 Vedlegget til forslag til endringsforskrift for fôrvareforskriften Konsolidert 9..0 Del B Liste over bruksområder Fotnotene er samlet etter tabellen Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan

Detaljer

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET HARDBUNNSSAMFUNN DATARAPPORT 2006 1025 2008 Statlig program for forurensningsovervåking Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet

Detaljer

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert? Ragnhild Hanche-Olsen Bakgrunn for tarmhelsefokus I 1 ble det registrert store mengder flytefeces

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Sortsutvikling i engbelgvekster

Sortsutvikling i engbelgvekster Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET HARDBUNNSSAMFUNN DATARAPPORT 2008 2732 2010 Statlig program for forurensningsovervåking Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Kjersti Aaby, Nofima Mat NEF-dagene, Litt sunnere kostanbefalinger i praksis 5. Februar 2009, Lillestrøm 12.02.2009 1 Innhold Hvorfor er frukt og bær sunt?

Detaljer

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr BIO SUSTAIN FORSKNING FOR ØKT BÆREKRAFT BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr Foto: Husmo Vi må bruke ressursene våre fornuftig Hva er bærekraft Bærekraft er et begrep som brukes

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Rapport: 925/05 TA-nummer: 2090/2005 ISBN-nummer: 82-577-4712-2. Datarapport for 2004

Rapport: 925/05 TA-nummer: 2090/2005 ISBN-nummer: 82-577-4712-2. Datarapport for 2004 Statlig program for forurensningsovervåking Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge Rapport: 925/05 TA-nummer: 2090/2005 ISBN-nummer: 82-577-4712-2 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Separasjon og tørking av lakseblod

Separasjon og tørking av lakseblod Separasjon og tørking av lakseblod muligheter og utfordringer. Jørund Hagen, Vital Marin AS Robert Wahren RUBIN-konferansen 2010. Lakseblod som ingrediens i næringsmiddel? Gjennom å utvikle ingredienser

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

NOR/311R0440.bjaa OJ L 119/11, p. 4-9

NOR/311R0440.bjaa OJ L 119/11, p. 4-9 NOR/311R0440.bjaa OJ L 119/11, p. 4-9 COMMISSION REGULATION (EU) No 440/2011 of 6 May 2011 on the authorisation and refusal of authorisation of certain health claims made on foods and referring to children

Detaljer

Utnyttelse av slam fra akvakultur

Utnyttelse av slam fra akvakultur Utnyttelse av slam fra akvakultur -til gjødsel og biogassproduksjon Anne-Kristin Løes 1), Ingvar Kvande 1), Susanne Friis Pedersen 1), Siv Lene Gangenes Skar 2), Christian Uhlig 3) og Ruth Gebauer 4) 1)

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

ENTERAL ERNÆRING. Produktinformasjon. Næringsdrikker Næringskremer Næringspulver Sondeløsninger

ENTERAL ERNÆRING. Produktinformasjon. Næringsdrikker Næringskremer Næringspulver Sondeløsninger ENTERAL ERNÆRING Produktinformasjon Næringsdrikker Næringskremer Næringspulver Sondeløsninger 3 UNDERERNÆRING I HELSENORGE Det antas at mellom 20 og 50 prosent av pasientene i institusjon har en underernæringstilstand.

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter Kjell Inge Reitan NTNU Institutt for biologi kjell.i.reitan@ntnu.no Globale utviklings-trender Verdens befolkning vil øke, med en prognose på 9 milliarder

Detaljer

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: SIG Seaweed 19.september 2014, Rica Hell SIG Seaweed introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare 1 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler

Detaljer

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje «Føre var» i laksenæringa: Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje Presentasjon basert på notat med samme tittel Gro Steine, NILF Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger og NILF Ivar

Detaljer

Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet

Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet Blue Planet AS Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet Foto; www.algaebase.org Morten Bergslien og Eivind Helland 01.02.2011 Side 2 av 30 Innhold Forord... 4 Bruksområder for

Detaljer

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter? Hva skjer når vi gjør oppdrettslaksen til planteeter? Bente E. Torstensen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Jubileumskonferanse 13.oktober 2005 Ingredienser i fiskefôr Fiskemel

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

BIO 1200 - Alger. Laboratorieøvelser. 0. Generelt om identifisering av alger, bruk av stereoluper og mikroskop

BIO 1200 - Alger. Laboratorieøvelser. 0. Generelt om identifisering av alger, bruk av stereoluper og mikroskop BIO 1200 - Alger Laboratorieøvelser Innhold 0. Generelt om identifisering av alger, bruk av stereoluper og mikroskop 1. Finstruktur og cyanobakterier 2. Rhodophyta (Rødalger) 3. Heterokontophyta; Phaeophyceae

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG INSTITUTT FOR NÆRINGSMIDDELFAG Kand.nr. Fagnavn: Organisk kjemi og næringsmiddelkjemi Fagnummer: FO130N Eksamensdato: 22.05.00 Kl. 09.00-14.00 Klasse(r): 1 N. Vekttall: 3 Faglærere:

Detaljer

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Oppdrettsnæringens behov for fôr Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Taredyrking som klimatiltak

Taredyrking som klimatiltak Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av

Detaljer

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger CO 2 to Bio God CO 2 bruk dyrking av mikroalger Cermaq Bærekraftig havbruk Utfordringer og løsninger Oslo 24.mai 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research, Senter for anvendt bioteknologi Mikroalger

Detaljer

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no Marin tilnærming til tarmplager Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no 1 Fisk mer enn omega-3 fettsyrer Fiskeproteiner er interessante som tilskudd men også i kombinasjon med

Detaljer

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) Seniorrådgiver Trude

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ Best ytelse pr. fôrkrone Med TOTAL Performance tar BioMar et skritt mot et nytt nivå! Forbedring av slaktekvalitet, også gjennom fôrvalg Ytterligere kostnadseffektivisering

Detaljer

Prosjektnavn Industrial seaweed seedling production for large scale offshore cultivation process - SeaBreed

Prosjektnavn Industrial seaweed seedling production for large scale offshore cultivation process - SeaBreed Prosjektnavn Biofuels from farmed seaweed År- tidsrom 2009-2010 Art Saccharina latissima Prosjektmål Biokonvertering av tarebiomasse Partnere Seaweed Energy Solutions AS, Sintef materialer og kjemi AS

Detaljer

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2077

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2077 Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 201 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2077 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland

Detaljer

Livskvalitet og god Appetitt!

Livskvalitet og god Appetitt! Livskvalitet og god Appetitt! Anbefalt av veterinær Trude Mostue Norsk super premium hundefôr med høy næringsverdi og topp smakelighet Norwegian super premium dog food Forsknings- og utviklingssjef for

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer