Fredrikke. Skal lede sanitetskvinner. Gir ungdom livet tilbake. Ellen-Sofie Egeland: Vekker oppsikt internasjonalt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikke. Skal lede 50 000 sanitetskvinner. Gir ungdom livet tilbake. Ellen-Sofie Egeland: Vekker oppsikt internasjonalt"

Transkript

1 Fredrikke NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 4 I NOVEMBER 2013 I 98. ÅRGANG Ellen-Sofie Egeland: Skal lede sanitetskvinner Vekker oppsikt internasjonalt Nye ord og smaker i Solskinnsveien N.K.S. Kvamsgrindkollektivet Gir ungdom livet tilbake FREDRIKKE NR. 4 / 13 1

2 N.K.S nye muligheter N.K.S. har nettopp avholdt landsmøte hvor delegatene fattet mange viktige og fremtidsrettede vedtak. Landsmøtet 2009 vedtok organisasjonens første strategiske plan for fire år. Denne er nå revidert, og landsmøtet 2013 har vedtatt det som er organisasjonens strategiske områder og retning for de neste fire årene. Fundamentet i organisasjonen er den frivillige innsatsen. N.K.S. har de siste årene arbeidet aktivt for å bli en mer synlig samfunnsaktør. Sanitetskvinnene vil delta i samfunnsdebatten og gi en stemme til noen av de i samfunnet vårt som ikke selv kan delta. Dette gjelder særlig temaer innen kvinners livsvilkår. Rollen som samfunnsaktør krever at vi står støtt på organisasjonens standpunkt. For å ha et bedre grunnlag har landsmøtet vedtatt organisasjonens prinsipprogram innen kvinners livsvilkår. Dette er banebrytende i N.K.S. sin historie. Både den nye strategiske planen og prinsipprogrammet kom til anvendelse med en gang etter landsmøtet. Norge har fått ny regjering og deres politikk er tuftet på en politisk plattform av 7. oktober Ut fra det som landsmøtet har vedtatt kunne vi analysere regjeringens plattform og gi kommentarer. Det er gitt relativt omfattende innspill, men jeg vil i denne sammenhengen trekke frem forhold relatert til sanitetskvinnenes hovedsatsing. N.K.S. har vedtatt at vold mot kvinner og konsekvenser for barn er et prioritert område. Vi har arbeidet aktivt for å få forståelse for at dette er et stort folkehelseproblem. I stortingsmeldinger og handlingsplaner fra den avgåtte regjeringen opplevde vi et gjennomslag for dette. Vi har meddelt den nye regjeringen at N.K.S. er overrasket over at vold i nære relasjoner ikke settes inn i et folkehelseperspektiv. I det hele er sanitetskvinnene skuffet over at vold i nære relasjoner er viet liten plass i regjeringsplattformen, og at begrepet «vold mot kvinner» ikke er benyttet. Slik vi leser regjeringserklæringen formidler den indirekte et syn der vold mot kvinner ikke gjelder «oss», men er knyttet til andre kulturer og religioner. Vi vet at dette ikke stemmer. Takk til de kvinnene som den siste tiden som har gitt vold mot kvinner i tradisjonelle norske forhold et ansikt. Gjennom våre kommentarer til regjeringen gir vi til kjenne hva vi vil kjempe for, og på samme tid formidler vi støtte til kvinnene. Vi gir ikke opp! Sanitetskvinnene, som Norges største kvinneorganisasjon, kan gjøre en forskjell for mennesker som trenger det. Med de nye dokumentene som grunnlag kan vi drive aktivt politisk påvirkningsarbeid i håp om at det blir iverksatt tiltak for å bedre kvinners livsvilkår i Norge. Vi vil samarbeide med regjeringen og representantene på Stortinget. Vi går spennende tider i møte ideelle organisasjoner har fortsatt en viktig rolle i samfunnet. Regjeringen understreker i plattformen at de i mange sammenhenger vil ha ideelle og frivillige med på laget. Vi sanitetskvinner har tenkt å vise at vi tar de på alvor. Fredrikke UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 25. oktober REDAKTØR Marianne J. Seip Telefon: e-post: UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal MATERIELLFRIST NR 1/ januar DESIGN OG PRESENTASJON Metro Branding AS TRYKK Aller Trykk AS ANNONSER Annette Gustavsen, telefon: E-post: ISSN Kvamsgrindkollektivet Ved N.K.S. Kvamsgrindkollektivet venter plikter, ansvar og hard jobbing for ungdommen, men så får de også livet tilbake. 12 Oslo fylket der alt startet I Solskinnsveien serveres det nye ord og smaker når kvinner fra flere kulturer møtes. For 117 år siden sto mulig krig og kampen mot tuberkulosen på dagsorden. Nye tider skaper nye behov. Felles for alle tider er at Sanitetskvinnene trengs. 16 Når alarmen går Igjen har omsorgs beredskaps gruppene rykket ut etter signal fra kommunen om at det er behov for deres innsats i forbindelse med katastrofer og alvorlige hendelser. INNHOLD 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder 5 Smånytt 6 N.K.S. Kvamsgrindkollektivet 12 Oslo fylket der alt startet 16 Når alarmen går 20 Uten Sanitetskvinnene stopper Norge 24 N.K.S.-støttet forskning vekker oppsikt 28 Kløverdamen 30 Nordisk Forum 32 Organisasjonsnytt 45 Sanitetsnorge rundt Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen SVANEMERKET Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykk prosessen. Ellen-Sofie Egeland Ellen-Sofie Egeland er organisasjonens nye leder, og hun er overbevist om at uten Sanitetskvinnene så stopper Norge FREDRIKKE NR. 4 / 13

3 ORGANISASJONSLEDER SMÅNYTT Kløveren gror, med ordene fri-villig-het Tusen, tusen takk for tilliten dere ga meg ved å velge meg som organisasjonsleder på landsmøtet. Dette er en jobb jeg går til med stor ydmykhet, forventing og glede. En stor takk til avgåtte sentralstyremedlemmer, med tidligere organisasjonsleder Sølvi Lundgaard i spissen. Takk for alt dere har gitt og tilført N.K.S. Ønsker dere alt godt inn i fremtiden, og må «N.K.S. hjerte» fortsette å gløde og spre engasjement. Jeg vil også gratulere alle valgte i sentralstyret, og ser fram til et godt samarbeid. Landsmøtet er organisasjonens høyeste myndighet. Det er her vi fatter vedtak som vi alle skal jobbe med de neste fire årene. På Lillehammer ble strategisk plan for vedtatt. Et enstemmig landsmøte fattet et historisk vedtak da de sa ja til prinsipprogrammet for kvinners livsvilkår. Delegater fra nord til sør, fra øst til vest, har sagt at dette er det beste for det videre MEDLEMSBLADET FOR 50 ÅR SIDEN arbeidet, når kursen til N.K.S. skal meisles ut. Vi er den organisasjonen i Norge som setter kvinners helse og livsvilkår høyest på dagsorden. Ny giv-prosjektet gir resultater 22 nye foreninger er etablert til nå, med flotte unge damer som vil være til nytte i nærmiljøet. De bryr seg og vil gi litt av tida si til noe som er mer enn «bare meg». Å ha et nettverk i nærmiljøet har stor betydning. Viktige saker som krever lokalt engasjement kan dukke opp. Som en del av et nettverk står man ikke alene. Kommunen foreslo å legge ned helsestasjonen i bygda mi. Sanitetskvinnene sto sammen, og vi har fortsatt en lokal helsestasjon. Når det gjelder å være frivillig betyr ikke det at alle må gjøre alt, men at alle kan bidra med noe. Slik får man et levende nærmiljø. Vi blir mange og kløveren gror. Frivillighet, Sølvi Lundgaard sa det så flott i talen til landsmøte, er et ord som består av fri-villighet. Du har litt tid og er villig til å gi av den til noe du brenner for. Ta initiativ til å starte nye unge foreninger, men ikke glem å invitere de unge inn i eksisterende foreninger der det er best. De unge er på sosiale Julemerket medier: Facebook, twitter og instagram. De jobber på nye måter. La dem få gjøre det. Vi er alle sammen Sanitetskvinner. Spre kunnskap, verdivalg, glede og latter. Med Rød knapp-aksjonen bryter vi stillheten og setter søkelyset på det som skjer, som ingen våger å snakke om. Vi har avsatt tydelige avtrykk i samfunnet i år, året vi markerer at det er 100 år siden vi fikk stemmerett, med å si: STOPP VOLD MOT KVINNER! Jeg ønsker alle medlemmer lykke til i det viktige arbeidet som gjøres, med vårt motto: I de små ting frihet. I de store ting enighet. I alle ting kjærlighet. Det er deres arbeid som gjør at N.K.S. sin innsats for kvinners helse og livsvilkår blir tatt på alvor. Tusen takk for alt arbeid som blir gjort ute i organisasjonen. Til slutt ønsker jeg dere alle en fin adventstid. Nyt den! Spre glede og varme gjerne med å gi Hanne Kroghs CD, Ikke gi deg jente. ELLEN-SOFIE EGELAND Organisasjonsleder For 58. gang sendes Julemerket ut. Det har brakt betydelige summer til hjelpearbeidet et poeng å huske på når vi blir bedt om å kjøpe et hefte, lite eller stort. Inntekten blir i det distrikt det selges. Sanitetsforeningene har således selv den aller største interesse av å selge flest mulig merker. Til publikum: Kjøp Sanitetsforeningens Julemerke, bruk det på brever, kort og pakker bruk rikelige av dem de pynter og kvitterer for penger dere yder til det store og viktige hjelpearbeid som drives. Merket koster 5 øre, og det finnes små, nette hefter á 50 stk. til kr 2,50 og store hefter á 100 merker til kr 5, 00. FLERE GENVARIANTER KOBLES OPP TIL MS Et internasjonalt nettverk av forskere har nå identifisert ytterligere 48 genvarianter som påvirker risikoen for at du utvikler multipel sklerose MS. Kartleggingen, som er publisert i vitenskapstidskriftet Nature Genetics, nærmest dobler antall kjente risikofaktorer for denne autoimmune sykdommen. Disse funnene bidrar med viktig og ny biologisk kunnskap om sykdommen som rammer millioner av mennesker verden over. MS rammer sentralnervesystemet, er uhelbredelig og det er oftest kvinner i alderen fra 25 til 45 år som får den. KILDE: KAROLINSKA INSTITUTET INGEN ALVORLIG BIVIRKNINGER PÅVIST ETTER HVP-VAKSINEN Forskere ved Karolinska Institutet har sammen med danske kolleger fulgt opp jenter som er blitt vaksinert med HVP, for å forebygge livmorhalskreft. Hensikten har vært å finne ut om det er større forekomst av sykdom blant disse jentene i denne gruppen, med tanke på å kartlegge eventuelle bivirkninger av vaksinen. Resultatet viser nå at det ikke er noen statistisk økning av sykdommer blant de vaksinerte jentene, sammenlignet med forekomst av sykdom hos de som ikke er vaksinerte. Studiet er gjort på en million svenske og danske jenter som er født mellom 1988 og Funn av risikogener for Sjøgrens syndrom For første gang er det gjort funn av genetiske faktorer som øker risikoen for revmatismesykdommen Sjøgrens syndrom, som er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper kroppens eget vev. 9 av 10 pasienter er kvinner, men man har ikke funnet årsaken til at den bare rammer et kjønn. Forskerne har funnet syv genvarianter som øker risikoen for å få Sjøgrens syndrom. Det er også gjort funn av ytterligere 29 regioner i DNA som mistenkes å være risikovarianter, men forbindelsen til sykdommen er ikke like sterk. De fleste av de identitifiserte genene er på hver sin måte viktige for immunforsvaret. KILDE: KAROLINSKA INSTITUTET Ny medisin kan hindre spredning av brystkreft Ved å blokkere et enzym på kreftcellene til brystkreftpasienter kan en hemme spredning. Spredning av brystkreft til andre viktige organer i kroppen er den vanligste årsaken til at brystkreftpasienter dør av kreftsykdommen. Dannelsen av disse dattersvulstene metastaser skyldes at noen brystkreftceller klarer å rive seg løs fra morsvulsten i brystet. Slike aggressive brystkreftceller kommer seg ut i blodet. Her sirkulerer disse kreftcellene i kroppen før de slår seg ned i et annet organ for så å danne en dattersvulst. Denne lange reisen er det bare de tøffeste brystkreftcellene som greier. I dag er det få medisiner som kan behandle disse aggressive cellene. KILDE: FORSKNING.NO KILDE: KAROLINSKA INSTITUTET Forurensning øker faren for lav fødselsvekt En ny internasjonal studie viser at hvis gravide kvinner utsettes for luftforurensning øker dette sjansen for lav fødselsvekt hos barnet. Dette gjelder også for de verdier som er innenfor grensene som anbefales i det europeiske luftkvalitetsdirektivet. Som lav fødselsvekt defineres vekt under 2.5 kilo. For lav fødselsvekt forbindes med flere helseproblemer senere i livet, blant annet lunge-, hjerte-og karsykdommer. Forskere fra Instituttet for miljømedisin ved Karolinska Institutet deltar i dette studiet, som er ett av de største i sitt slag. Resultatet ble presentert i det siste nummeret av The Lancet Respiratory Medicine. KILDE: KAROLINSKA INSTITUTET 4 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 5

4 TEMA: N.K.S. KVAMSGRINDKOLLEKTIVET Her jobber ungdommen seg tilbake til et liv uten rus Ved N.K.S. Kvamsgrindkollektivet har de sin egen oppskrift på hvordan ungdom som har kommet skjevt ut kan komme seg på rett vei igjen. Under samme tak lever miljøterapeuter og ungdommene sammen som en stor familie, men med litt flere regler. TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: THERESE BJØRNSEN KIRKESÆTHER ELEVENE VED N.K.S. KVAMSGRINDKOLLEKTIVET har mange oppgaver og forpliktelser. Blant annet må elevene ut i skogen for å hente bjørkekvister til Sanitetskvinnene, sier daglig leder Pia Christin Bjordal. N.K.S. Kvamsgrindskollektivet er en enhet innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Det eies av N.K.S. Sør-Trøndelag, og har avtale med Helse Midt-Norge RHF, som forvaltes av Rusbehandling Midt-Norge Helseforetak. Kvamsgrindkollektivet har totalt 22 behandlingsplasser i døgnavdelinger, fordelt på tre avdelinger. På Borkny i Melhus kommune er det fem plasser, og her på Kvamsgrindtunet på Bjørkmyr i Trondheim kommune er det ni behandlingsplasser. På Kløverheimen på Nidarvoll er det også åtte plasser. Til Kløverheimen overføres ungdommene først etter ti måneders behandling. To plasser er forbeholdt kortere innleggelser for de som skulle trenge en stabiliseringsfase, opplyser daglig leder Pia Christin Bjordal. Kollektivet har også en plass som kun skal ivareta direkte overføring fra andre enheter. Fra 16 til 24 Ungdom som kommer hit er i alderen 16 til 24 år, og har en sammensatt problematikk med rus og psykiske lidelser. De er henvist til oss fra Spesialhelsetjenesten, Nav eller lege, og er innskrevet i et behandlingsopplegg på lik linje med en sykehusinnleggelse. Vi følger de samme normer, regler og rapporteringer som St. Olavs Hospital. Men ungdommene her kalles elever, ikke pasienter eller be boere, sier Bjordal. Både lege og psyko logene ved Kvamsgrindkollektivet er en del av Poliklinisk Team. Avruses Når ungdommene kommer til den 18 måneders lange behandlingen ved Kvamsgrindkollektivet må de være «rusfrie». De har først vært til avrusning slik at de er klinisk avrusa, sier daglig leder Pia Christin Bjordal. Det sier seg selv at det ikke er lov og ruse seg under oppholdet. Vi kan ta urinprøver, og det synes elevene er greit, sier hun. Mestring Bjordal legger vekt på at dette er en helhetlig behandling, der man tar tak i hele livssituasjonen til eleven. Det gjør vi via individuellterapi og gruppeterapi, arbeid og skole, økonomi, familie og pårørende, nettverk og fritidsinteresser. Vi legger vekt på elevenes egne muligheter, da vi ønsker at de skal oppleve følelsen av mestring, sier Bjordal. Langvarige og nære relasjoner er en av grunnsteinene i behandlingen. Her kalles miljøterapeutene medlevere. Å være medlever er en livsstil, og man må være bevisst på at man jobber med unge utsatte mennesker, understreker hun. Struktur og rammer Dagene på kollektivet starter kl med frokost og påfølgende morgenmøte. Arbeidsdagen starter kl Struktur og rammer går igjen som en rød tråd i behandlingen. Å etablere seg i hverdagen med struktur og rutiner er en sentral del av behandlingsopplegget som vi har fokus på. Det handler om å stå opp om morgenen, og ivareta egne basale behov, sier Bjordal. Elevene må også lære seg å passe klokka for faste møtepunkter og aktiviteter, da det er viktig for dem å lære seg respekt for andre mennesker og deres tid. Stor familie I tillegg til elevenes behandlings- aktiviteter er det skole, arbeidsdag, kurs og fysiske aktiviteter. Elevene har innetjeneste, og det kan være vasking av fellesrom eller matlaging. Vi er opptil 20 rundt bordet. Det er kveldsansvarlig sin jobb å bake brød til neste dags frokost. Ute er det blant annet en kjøkkenhage med grønnsaker og poteter. Bygningene må også vedlikeholdes. I tillegg er elevene ute i skogen og henter bjørkekvister til Sanitetskvinnenes fastelavnsris. Når det gjelder aktiviteter kan vi blant annet tilby kanopadling, kurs og opplæring i førstehjelp, klatring og turgrupper, en gruppe elever har for eksempel gått Besseggen, sier Bjordal. Egen skole Kollektivet har også en egen skole: Kvamsgrindskolen, Thora Storm videregående skole, avdeling Kvamsgrind, ligger i Kjøpmannsgaten i Trondheim. Her gir tre lærere undervisning og utdanning for elever som er innskrevet ved N.K.S. Kvamsgrindkollektivet. Skoletilbudet gjelder alle elever, men oppstart skjer etter en individuell vurdering. PÅ KVAMSGRINDKOLLEKTIVET HAR DE ET STORT KJØKKEN med åpen løsning til en trivelig og romslig spisestue. Mellom dagens gjøremål er det også rom for aktiviteter som familier ofte gjør sammen. Her er Stefan og Britt-Heidi midt inne i et kortspill med medlever Rose. Elevene kan ta grunnskolefag, fag på videregående nivå eller repetere fag til videre skolegang. Det utarbeides en individuell opplæringsplan. Målet er at eleven skal få et opplegg som passer til han eller henne, og det legges vekt på mestring når man setter sammen planen, forklarer Bjordal. Ikke fri fritid Elvene disponerer heller ikke høytider og ferier som de vil selv. Hjemreiser eller treningsreiser skjer etter søknad og godkjenning av allmøte. Dette består av elever og fagpersonell. Elevene må feire sin første jul, nyttår og påske her. 1.mai og 17. mai feires også felles. Første sommeren må også elevene på en felles tur, sier daglig leder Pia Christine Bjordal. 6 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 7

5 TEMA: N.K.S. KVAMSGRINDKOLLEKTIVET Karoline (21) har en drøm om å bli helsesøster. Hjemme hos foreldrene sitter det en fire-åring og venter på mamma. Men først må hun bli rusfri. NÅR LEKSER OG PLIKTER ER GJORT, legges det opp til en aktiv fritid. En tur med kanoen er bare ett av mange tilbud, sier Karoline. TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: THERESE BJØRNSEN KIRKESÆTHER Strengt og trygt under kløveren Takket være opplegget ved N.K.S. Kvamsgrindkollektivet klarer jeg det, sier hun med et smil. Det hun skal klare er å utdanne seg til helsesøster og være den moren som fire-åringen fortjener. 21-åringen er godt på vei til å nå målet sitt. Etter 10 måneder på primæravdelingen er hun nå overført til Kløverheimen på Nidarvoll. Her skal jeg være i åtte måneder. Jeg vil fortsatt leve med regler, men her gis det også frihet under ansvar, opplyser Karoline. Hun legger til at det under behandlingstiden er tatt hensyn til at hun er mor. De første tre månedene er eleven skjermet. Da skjermingsperioden var over fikk jeg hyppige permisjoner på grunn av samvær med sønnen min, sier Karoline. På kjøret Frem til hun var 14 var Karoline en skoleflink og aktiv jente, men det som startet med spenning og rus tok fort normaliteten ut av hverdagen. En dag var den flotte, ressurssterke tenåringen blitt rusmisbruker. Trangen etter stoff ble sterkere enn alt annet. Årene gikk, men en dag var nok nok. Romsdals-jenta vil ha tilbake livet sitt, men mellom henne og en god hverdag er det kamper som må utkjempes. Jeg har vært til behandling tidligere, et annet sted i tre måneder, sier Karoline. PÅ KVAMSGRINDKOLLEKTIVET ER ALT FORUTSIGBART, regler, ansvar og konsekvenser. Et trygt og godt sted å være, sier Karoline Moen (21). Så var det slutt, og tre måneder er ikke lenge nok. Det bar rett ut på kjøret igjen. Et nytt forsøk i 2010 endte med å være nettopp det, et forsøk. Kjempetøft I 2012 fikk jeg plass på N.K.S. Kvamsgrindkollektivet. Her er det godt og trygt å være. Strenge regler gjør at alt er forutsigbart. Vi må ta ansvar på kjøkkenet, vasking av huset og forfallende arbeid ute. I begynnelsen var det kjempetøft, men det er det beste opplegget jeg har vært innom. Denne gangen er jeg nok også mer moden, du må ta et ansvar selv, sier Karoline ettertenksomt. Å ta ansvar er et viktig stikkord for elevene på N.K.S. Kvamsgrindkollektivet. Og sluntres det unna venter ekstraoppgaver, fordi konsekvenser er en del av det å ta ansvar. 21-åringen er godt på vei til å nå sine mål. Hun har 10 måneder på primæravdelingen bak seg og er nå overført til Kløverheimen på Nidarvoll. Her venter mer frihet, men med den følger det også mer ansvar. Noe av det første jeg måtte gjøre her var å lære å ta ansvar for min egen økonomi og sette opp budsjett. På Kløverheimen skal du selv legge til rette for at du får en forutsigbar hverdag. Det er både skummelt og spennende, sier Karoline. Aktiv fritid Jeg har også gått på Kvamsgrindskolen der jeg har tatt opp fag som jeg trenger for å starte på den videre utdanningen som helsesøster, opplyser Karoline. Når skoledagen er over og pliktene er utført venter det en aktiv fritid. På Kvamsgrindkollektivet mangler ikke elevene fritidstilbud, stikkord er kanopadling, fjellturer til fots og på ski. Savner elevene spenning er det bare å bli med på breklatring. Jeg går også på FIRE, Foreningen et skritt videre, som er en ideell organisasjon som har sosiale og aktive tilbud til tidligere rusmisbrukere. Noen trener til Birken, andre klatrer. Siden jeg drev med turn da jeg var yngre har jeg valgt å trene Pole dancing. Det er både tungt og krevende, men veldig moro når du får det til, sier Karoline, entusiastisk. De åtte månedene som hun har igjen er de siste månedene av behandlingen. De skal sørge for at 21-åringen har fremtiden foran seg, og fortiden langt bak. 8 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 9

6 TEMA: N.K.S. KVAMSGRINDKOLLEKTIVET Å VÆRE MEDLEVER ER EN LIVSSTIL, da vi bor sammen med elevene, sier medlever Monica Skifte. Smykkefest med kløveren Oppholdet på Kløverheimen skal gi elevene forutsetninger for å klare seg selv når de om åtte måneder skal stå på egne bein. Ett år uten rus etter endt behandling belønnes med Kløversmykke. TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: THERESE BJØRNSEN KIRKESÆTHER OGSÅ PÅ KLØVERHEIMEN fortsetter elvene å ha ansvar og plikter. Kjøkkenet er også stedet for å dele gode øyeblikk. Etter ti måneder primærbehandling er det vanlig å overføre elevene til Kløverheimen, som ligger på Nidarvoll et steinkast fra Kvamsgrindtunet. Etter en overføringsprosess på om lag en måned flytter elevene hit til Kløverheimen, sier Monica Skifte. Hun er en av fire medlevere på åtte elever. Dette er ikke en vanlig jobb, men en livsstil. Vi bor sammen med elevene, så jeg jobber i en turnus med åtte dager på jobb og seks dager fri, sier Skifte, som trives godt både i jobben og sammen med ungdommene. Ansvar Medleverne bor i eller i tilknytning til kollektivet. Avdelingen har delvis felles hushold. Også på Kløverheimen tas det individuelle hensyn. Noen blir tidlig selvstendig, andre bruker lengre tid. Dette ser vi underveis i løpet, sier Monica Skifte. I likhet med Kvamsgrindtunet er respekt for avtaler og andre menneskers tid en rød tråd også her. Det samme gjelder ansvar og plikter. Ungdommene som bor her er enten i skole eller i jobb. Tre ganger i uken er det felles middag, der elevene på omgang tar fullt ansvar for maten. Kløverheimen er en mellomstasjon før egen bolig, og derfor har elevene fortsatt obligatoriske rutiner, forklarer Skifte. Økonomi For å gjøre elevene rustet til å leve et normalt liv, må de også ta ansvar for egen fritid og økonomi. Tirsdag har vi husmøter der helgen eller hjemreisen planlegges, og aktuelle temaer tas opp. Vi har også temakvelder der ulike saker tas opp til diskusjon, og elevene kan selv foreslå tema, sier Monica Skifte. Når elevene har flyttet ut av Kløverheimen blir de invitert tilbake etter ett år til en smykkefest. Elever som da har holdt seg rusfri i ett år får et smykke med kløveranheng, sier medlever Monica Skifte. 10 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 11

7 FYLKESFOKUS: OSLO FYLKESFOKUS Oslo TORIL GULBRANDSEN står her på trappen til Universitetet i Oslo der årsmøte ble holdt for snart 100 år siden, og tre år etter at kvinner fikk stemmerett. Leder fylket der det hele startet Toril Gulbrandsen er nyvalgt fylkesleder i Oslo. I 1896 het byen Kristiania. Det var her det hele startet en onsdag ettermiddag klokken halv fem, da Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i Studentsamfundets lille sal. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL ÅRSMØTE ANNO 1916 med Fredrikke Marie Qvam som nr 9 fra venstre i første rekke. (Foto: Norske Kvinners Sanitetsforening/Riksarkivet) Dette er nå 117 år siden. Kristiania krets telte 314 medlemmer, og byen hadde rundt innbyggere. I dag har Oslo 995 medlemmer (jfr. årsmeldingen 2012). Folketallet har vokst til En ting binder de 117 årene sammen, og det er behovet for Norske Kvinners Sanitetsforening. Fortsatt er det grupper i samfunnet som trenger Sanitetskvinnene. Vi har mange store oppgaver foran oss, og derfor ønsker jeg meg høyere aktivitet i fylkesstyret og sterkere engasjement. Vi må bli flere medlemmer og nye foreninger, slik at vi blir flere som kan bidra til å gjøre en forskjell for andre. Vi må også ut med informasjon som gjør at «alle» i Oslo får vite at Sanitetskvinnene i 2013 gjør mye mer enn å selge fastelavnsris selv om det også er veldig viktig, sier Toril Gulbrandsen (64). Verving Vi er bare åtte foreninger igjen, etter at Bryn Sanitetsforening nå er lagt ned. I løpet av de siste to årene har det blitt etablert en ny forening Frognerparken Sanitetsforening. Det er en viktig nyetablering. Oslo trenger flere foreninger, så vi har som mål å bruke Anja Helland til å spre «sitt budskap» og fortelle om prosjektet Ny Giv, sier Toril Gulbrandsen. Verving er satt høyt på prioriteringslisten. Vi trenger flere medlemmer og vi trenger flere bedriftsmedlemmer. Jeg har allerede vervet et bedriftsmedlem, og i tillegg jobber jeg videre med et par til, opplyser Gulbrandsen. Noe mer Den nyvalgte fylkeslederen har «kun» vært sanitetskvinne i snart seks år. Hun meldte seg inn 1. januar Jeg kom til en fase i livet der det meldte seg behov for å gjøre noe mer med livet mitt. Jeg ville bidra, og jeg ville være med på å påvirke i de sakene jeg er opptatt av; kvinners rettigheter i samfunnet. Siden min mor var en aktiv sanitetskvinne, og jeg vet betydningen av arbeidet som Sanitetskvinnene bidrar med, var ikke valget vanskelig da jeg ville engasjere meg. Først meldte jeg meg inn sentralt. Dette førte til at jeg fikk et brev der det sto at min nærmeste forening var Høybråten, da denne ligger 10 minutter unna hjemstedet mitt i Lørenskog, forteller Toril Gulbrandsen. «Lynkarriere» I Høybråten ble hun mottatt med åpne armer, og det gikk ikke lenge før spørsmålet kom om hun kunne være aktiv i styret. Jeg ble kasserer, og det er jeg faktisk fortsatt, sier 64-åringen. For tre år siden kom hun med i fylkesstyret. På slutten av året 2011 ble jeg valgt som nestleder. Tenkte vel at det var et «ufarlig» verv. Men dette gikk fort. På fylkesårsmøte den 23. mai i år trakk fylkesleder Brit Sandvoll seg etter mange års innsats. Å ta fatt på oppgaven som fylkesleder for Oslo er både spennende og utfordrende. Jeg vil besøke de forskjellige foreningene og gjøre meg kjent med de. Jeg må bruke litt tid på det. Her i Oslo jobbes det over et bredt spenn, fra Oslo Sanitetsforening som drives profesjonelt med egen daglig leder, til foreninger som jobber tradisjonelt, sier Gulbrandsen. Omsorgsberedskap Den 24. oktober holdt Gulbrandsen sitt første informasjonsmøte. Øverst på dagsorden sto referat fra Landsmøtet. Viktigste stikkord her er strategisk plan for og prinsipprogrammet. Vi har en handlingsplan for Oslo fylke med bakgrunn i strategisk plan. Noe av det første jeg vil gi prioritet er å jobbe for å etablere en omsorgsberedskapsgruppe i Oslo, da vi nå er det eneste fylket som ikke har det, sier Toril Gulbrandsen. 64-åringen er godt fornøyd med at Norske Kvinners Sanitetsforening har fått et prinsipprogram, da det er så bra at det jobbes for at kvinner skal prioriteres på så mange områder. Fylkeslederen påpeker at det er viktig at Sanitetskvinnene mener noe om kvinner i samfunn og arbeidsliv. Toril Gulbrandsen har en yrkeskarriere i en mannsdominert bransje bak seg. Hun vet at Norge ikke er så likestilt som noen tror, og det handler også om holdninger. Jeg ble såkalt head-huntet til den jobben jeg nå har. Når jeg er ute på befaring hos kunder har jeg opplevd å få spørsmål om jeg ikke skal komme tilbake med en mannlig kollega, sier hun. Det er helt utrolig etter 35 års erfaring i samme bransje, vi skriver året Dette går på holdninger, påpeker hun. Gutta kommer snart til å se mindre av Toril Gulbrandsen, om ikke så lenge. Etter jul går jeg ned i halv stilling, og det betyr mer tid til å gjøre en god innsats som fylkesleder for alle Oslos Sanitetskvinner, smiler Toril Gulbrandsen. 12 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 13

8 FYLKESFOKUS: OSLO I en villa i Solskinnsveien på Smestad i Oslo samles damer fra ulike deler av verden for å smake nye smaker, lære nye ord og bli bedre kjent med Norge og hverandre. Nye ord og smaker i Solskinnsveien TEKST: INGVILD KOLØEN Uansett hvor lenge du har bodd i Norge og hvor mye norsk du forstår, lager du mat med de samme råvarene som alle andre. Du kjenner igjen en blomkål eller squash, selv om du ikke kan det norske ordet for det. Ordene kan du lære her, forteller Tanja Buan, ansvarlig for prosjektet «Mat og Identitet» i Oslo Sanitetsforening. Mat fra ulike verdensdeler Vi sitter på kjøkkenet i den ærverdige villaen i Solskinnsveien. Tanja løper til og fra for å finne frem ingrediensene til kveldens rett, og ved kjøkkenbenken står ernæringsfysiolog Heidi Birkelund og sper kjøttdeig som skal bli tradisjonelle norske kjøttkaker. Vi syntes vi måtte ha en norsk rett i løpet av året, skyter Tanja inn. Om en time skal en gruppe kvinner fra hele verden komme på middagsbesøk. I løpet av 2013 skal Oslo Sanitetsforening arrangere 12 kvelder der kvinner med minoritetsbakgrunn kommer sammen for å lage mat fra bunnen av, ha det hyggelig og spise sammen. Første møtet var i januar og prosjektet varer ut året. Dette er den tiende kvelden vi inviterer til «mat og identitet», og så ERNÆRINGSEKSPERT HEIDI DEMONSTRERER hvordan man lager kålstuing. Kål var viktig i norsk kosthold før i tiden, opplyser hun. Foto: OSF langt har vi spist mat fra Chile, Peru, Ukraina, Colombia, Japan, Gabon, Litauen, Usbekistan og Polen, smiler Tanja. I dag er det norsk mat på menyen og de prosjektansvarlige står selv for matlagingen. Vanligvis er det noen av deltakerne som melder seg frivillige til å lage mat. Da handler Tanja inn ingrediensene i forkant. Hun kjøper alt i vanlige dagligvarebutikker, på den måten får kvinnene sjansen til å bli kjent med produktene og råvarene. Ofte kan det være vanskelig å finne frem i butikkhyllene i norske dagligvarer. Da hjelper det å ha sett innpakningene og vite hva den inneholder. Her får de oppleve at de kan finne ingrediensene til å lage mat fra sitt hjemland i Norge, påpeker Tanja. Hun har selv flyttet til Norge i voksen alder og vet hvordan det er å bo i et land der alt er ukjent. Det første man begynner å savne fra sitt eget land er maten, sier hun. Lukte, smake, prate Ideen til prosjektet kom for et par år siden, da ernæringsfysiolog Heidi fortsatt var student. Heidi og noen studievenninner kom i kontakt med Tanja og Oslo Sanitetsforening for å jobbe med et studieprosjekt om ernæring i SESAM-gruppen. For 2013 fikk OSF midler av ExtraStiftelsen til prosjektet. Heidi fikk da rollen som ernæringsekspert, selv om hun nå er ferdigstudert og i full jobb. Jeg får så mye igjen for å være her, smiler Heidi fra kjøkkenbenken. Hver gang presenterer de som lager mat hva de har laget. De forteller hvilke ingredienser de har brukt og hvordan de har gått frem. Heidi kommer med gode råd og innspill om hvordan maten kan lages sunnere eller som vegetar. De som er flinke i språk forteller også mer om landet sitt; kultur, klima og mattradisjoner. Det er så gøy å høre damene fortelle. Noen har forberedt seg veldig godt, jobbet for å finne de norske ordene og laget presentasjoner med musikk og det hele. Tre japanere hadde for eksempel en lang presentasjon om Japan og spisepinner, om forskjellige typer pinner og hva slags pinner du skal bruke når. De er så stolte av landet og matkulturen sin, forteller Heidi. ANSVARLIG FOR PROSJEKTET TANJA BUAN (t.h.) og ernæringsekspert Heidi Birkelund serverer kjøttkaker, poteter og kålstuing med tyttebærsyltetøy. Foto: OSF Det å få lage sin tradisjonsmat og fortelle om landet sitt, er en oppgave som løfter dem veldig, supplerer Tanja. Ved siden av maten står det å snakke norsk i fokus. På møtene skal alle snakke norsk hele kvelden. Her er terskelen lav og atmosfæren vennlig. Vi kan se og kjenne på råvarene som alle har et forhold til, og vi får oppleve de samme luktene og smakene fra maten. Jeg har mange gode historier om kvinner som kommer hit og ikke snakker norsk i det hele tatt, men her begynner de å snakke, sier prosjektleder Tanja. Syltetøy til middag Allerede 40 minutter før møtet skal begynne er de første deltakerne på plass. Ukrainske Olga og marokkanske Meryem kommer gjerne litt før og hjelper til. Olga former kjøttkaker som Meryem steker. Vi må lage de litt små, sier Heidi, så blir det nok til alle uansett hvor mange vi blir. Hvor mange som kommer varierer, som regel er de noen og 20. Mange kommer fast hver gang, i tillegg er det nesten alltid noen nye. I stua er Tanja i full gang med å sette fram te og kaffe. En gang dukket det opp en hel klasse fra voksenopplæringen, så vi ble over 40 stykker. Det var helt kaotisk, men veldig gøy, forteller hun og setter ut stoler tett i «Det er så gøy å høre damene fortelle. Noen har forberedt seg veldig godt, jobbet for å finne de norske ordene og laget presentasjoner med musikk og det hele». HEIDI BIRKELUND MAROKKANSKE MERYEM (t.v.) og ukrainske Olga steker kjøttkaker. I Ukraina banker vi kjøttdeigen i bordet mens vi knar, da blir kjøttkakene luftige, forteller Olga. Foto: Ingvild Koløen MAT OG IDENTITET Oslo Sanitetsforening har fått støtte fra ExtraStiftelsen til det ettårige prosjektet «Mat og identitet», I løpet av 12 matlagingskvelder i 2013 skal deltakerne lage mat fra ulike land og bli kjent med både råvarer og fremgangsmåter, Alle oppskriftene skal samles i en almanakk hvor alle de 12 rettene presenteres med bilder og fremgangsmåte, Almanakken blir delt ut til alle SESAM-gruppene i Norge. «Det første man begynner å savne fra sitt eget land er maten». TANJA BUAN FYLKESFOKUS Oslo tett rundt spisebordet. Denne kvelden ser det ut til at det er mange som vil bli bedre kjent med det norske kjøkkenet. Innen klokka har blitt fem har rundt 25 stykker funnet veien til Solskinnsveien. Mange av de faste er på plass, i tillegg er det nye deltakere fra Spania, Russland og Nicaragua. Det summer av småprat, supplert med ivrige hender der ordene ikke strekker til. Alle følger godt med, tar bilder og stiller spørsmål, mens Heidi forteller om norsk matkultur og hvordan hun har laget kjøttkaker, kålstuing og rørte tyttebær. Bærene er helt ferske, plukket, renset og levert av ekteparet Marit og Willy Øyerås i Oslo Sanitetsforening. I dag skal dere få syltetøy til middag, ler Tanja. Kveldens høydepunkt er å spise sammen. Rundt langbordet i Solskinnsveien er alle samstemte: Det smakte godt med norske kjøttkaker. 14 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 15

9 TEMA: OMSORGSBEREDSKAP Når alarmen går Igjen har omsorgsberedskapsgruppene vært i aksjon etter at alarmen har gått. I Todalen var sanitetskvinnene på plass etter at et steinras isolerte ei bygd med 325 mennesker i juli. Sanitetskvinnene var også på plass i forbindelse med storflommen i Gudbrandsdalen. TEKST: BEATE FRAMDAL 325 MENNESKER BLE ISOLERTE da et 100 meters bredt og 800 meters langt steinras kom nedover fjellsiden i Surnadal kommune i juli i Møre og Romsdal. FOTO: GEIR FORBREGD/DRIVA. 16 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 17

10 TEMA: OMSORGSBEREDSKAP En onsdag formiddag i slutten av juli kom et 100 meters steinras buldrende ned lia og ødela fylkesveien i Todalen på Nordmøre. Innbyggerne mistet både vei og strøm. Eneste reisemulighet for de 325 innbyggerne var med båt. Raset var 800 meter langt og gikk helt ned i sjøen. Brudd på kraftlinja mellom Surnadal og Sundal førte til at Surnadal kommune igangsatte krisetiltak i den isolerte bygda. Profesjonelt Todalen sanitetsforening har beredskapsavtale med kommunen. Da nyheten om raset ble kjent, tok foreningen KNAPT EN HALVTIME etter at raset hadde gått, tok omsorgsberedskapsgruppa i Todalen selv kontakt med kommunens beredskapsansvarlig. umiddelbart kontakt med kommunen. De ville være føre var. Det ble kalt inn til et uformelt beredskapsmøte i Todalen sanitetshus. Styret vedtok at de kunne stille med hus, mat og drikke når behovet for det kom fra kommunen. Dette viser hvor viktig det er å være forberedt på forhånd, og være proaktive overfor samarbeidspartner. Når alarmen går er det viktig at våre omsorgsberedskapsgrupper holder kontrollen og tar grep, i slike situasjoner har det lett for å oppstå kaos. Det betyr at «noen» kan i farten glemme at det er inngått en avtale med våre omsorgsberedskapsgrupper, sier Jorunn Sjølie, fagansvarlig for omsorgsberedskap i N.K.S. Planlegging Ved 10-tiden gikk raset, og allerede kl tok nestlederen i gruppa kontakt med beredskapsansvarlig i kommunen. Det ble gitt grønt lys for igangsetting, sier Sjølie. Beredskapsgruppa satte opp mat- og beredskapsliste som gikk frem til lørdag 3. august. Mandag og tirsdag ble det lagt opp til selvbetjening i sanitetshuset med etterfylling. På et informasjonsmøte på Todalen skole ble det sørget for bevertning til om lag 60 mennesker. Det ble også kveldservering til de mannskapene som skulle jobbe hele natten med frakting og plassering av et strømaggregat i bygda. Flom Kvam hadde en hel uke med forpleining i forbindelse med storflommen i Gudbrandsdalen i mai. Flommen, som til tider var ute av kontroll, førte til massive skader på hus, eiendommer og vei. I Nord-Fron ble blant 250 mennesker evakuerte. Til tider var 58 veistrekninger stengt på grunn av flom eller ras. Både fylkesveier og E6 var berørt. I Kvam ble store deler av bygda evakuert. Mange av sanitetsdamene var også evakuerte og bodde på mottaket. Etter å ha jobbet en uke «lærte» de opp de andre som fortsatt var på mottaket slik at de organiserte arbeidet selv. En av de som selv hadde mistet hjemmet var blant dem som stilte opp, sier fagkonsulent Sjølie. Sel og Gausdal deltok også med forpleining under flommen. Leteaksjon I slutten av juli ble det igangsatt en storstilt leteaksjon etter en mann som var meldt savnet ved grensen til Rendalen kommune. Omsorgsberedskapsgruppa i Engerdal besørget matservering til de om lag 40 letemannskapene fra lensmannen på Tynset og Sivilforsvaret i Engerdal. Det ble sendt ut et forhåndsvarsel kl En time senere kom beskjeden. Omsorgsberedskapsgruppen hadde varslet den lokale butikken, så fem av damene sto klare da signalet ble gitt. Det ble rigget til en matstasjon ute i marka, opplyser Sjølie. Dødsulykke Omsorgsberedskapsgruppen i Lier, der Sjølie selv er leder, tilbød seg å bistå etter en dødsulykke i juni som kostet to 18 år gamle gutter livet. Vi sørget for bevertning da Sylling skole ble åpnet for de innbyggerne som trengte en møteplass og noen å snakke med, opplyser Sjølie. JORUNN SJØLIE, fagansvarlig for omsorgsberedskap i N.K.S. ENGERDAL BISTO MED MATSERVERING under en storstilt leteaksjon etter en savnet mann ved grensa til Rendalen kommune i sluttet av juli. Nord-Odal sørget for forpleining til brannmannskapene i forbindelse med en boligbrann som kostet to mennesker livet. Øvelse er viktig Sola og Stavanger sto overfor følgende scenario: Flere personer har foretatt væpnet anslag mot utenriksterminalen. Folk i området har hørt eksplosjoner og skudd, og flere personer var drept. Særlig dramatisk var det at en båt med tre skoleklasser ble involvert i hendelsen. Stavangers 11 deltakere spilte pårørende, men Solas 10 stod for forpleiningen. Målet med øvelsen var å styrke de ulike nødetatene og deres forsterkningsressurser, samt kommunenes beredskapsledelse i forbindelse med skarpe oppdrag, opplyser Sjølie. N.K.S. Vestfold har deltatt i en «evakuering» av Slottsfjellet i Tønsberg. I tillegg har gruppene i Engerdal, Mandal og Karmøy deltatt i store øvelser. Fagansvarlig Sjølie håper at alle omsorgsberedskapsgruppene har meldt seg på og deltatt på øvelsene som er blitt arranger i deres fylker i høst. Øvelser er viktige, da det gir erfaring og økt kompetanse, sier Sjølie. N.K.S. har i dag 103 omsorgsberedskapsgrupper, og er representert i alle fylker med unntak av Oslo. 18 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 19

11 INTERVJUET ELLEN-SOFIE EGELAND ELLEN-SOFIE EGELAND FØDT: ÅR AKTUELL: NYVALGT ORGANISASJONSLEDER FOR LANDETS SANITETSKVINNER Uten Sanitetskvinnene stopper velferds-norge Mannen min sier at uten lastebilene stopper Norge, og jeg sier at uten Sanitetskvinnene stopper velferds-norge, fastslår Ellen-Sofie Egeland (50), nyvalgt organisasjonsleder i Norske Kvinners Sanitetsforening. TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN Jeg har nok litt temperament. Det følger vel med engasjementet mitt. Ungene pleier å si: Ikke hiss deg opp nå! ler Ellen-Sofie. Med sine 163 centimeter synes hun godt i et hvert landskap ikke på grunn av høye hæler men med sitt glødende engasjement. Latteren og verveblokka er aldri langt unna. Hun startet i den lokale sanitetsforeningen, Undheim, som den gang var en underavdeling av Time, med å verve seg selv. Trengte noe mer Jeg var 25 år, selvstendig næringsdrivende som frisør og småbarnsmor, men det var ikke nok. Jeg ville ha noe i livet som ga meg noe mer. En nabokone, som var aktiv sanitetskvinne, gikk fast i min frisørsalong. En dag da jeg stelte håret hennes fortalte hun at hun skulle på møte. Jeg inviterte meg med, og så var det gjort, minnes Ellen-Sofie. Hvordan var ditt første møte med Sanitetskvinnene, var det et inntrykk av mange damer med grått hår? Nei, ikke i det hele tatt. Her var det kvinner i alle aldre. Formannen, som det het den gang, startet møtet med å gi oss oppdatert informasjon fra blant annet Hovedstyret. Møtet ble gjennomført med struktur og orden i sakene. Etterpå var det kaffe og «drøs» (dette roglandsutrykket er det bare å lære først som sist. Drøs betyr å skravle journ.anm.). Jeg meldte meg inn fordi jeg ville ha påfyll i hverdagen, og det kunne jeg få her. Det gikk ikke lenge før formannen spurte om jeg ville delta på et kurs. Jeg har alltid vært nysgjerrig og tenkte: Hva kan jeg få med meg her, hva kan jeg lære? Jeg dro på kurset, og det har jeg aldri angret på, sier Ellen-Sofie. Kurset ble holdt av sykehusprest Leif Lie-Bjelland, og det handlet om sorg og ikke nødvendigvis knyttet opp til dødsfall men også i forhold til tap av eksempelvis en venninne. Det jeg lærte på kurset hjalp meg da jeg som 29-åring med små barn mistet min mor, og kurset fikk meg også til å tenke tilbake på da jeg var ni år og hele familien flyttet fra Hommerskjåk til Mossige i Time, minnes hun. Æ du galen? Ni-åringen visste ikke da at det var her hun skulle møte sin Leif Kåre, få tre barn; Bjørg (30), Johannes (24) og Livar (18) og barnebarn. Å bli en engasjert sanitetskvinne lå enda 14 år frem i tid. Hun husker fortsatt telefonen som kom da hun ble spurt om å stille til valg som 1. nestleder i Det er nå seks år siden. Før det hadde jeg jo sittet som medlem av barne- og ungdomskomiteen, leder av eldrekomiteen på fylkesnivå, og i fylkesstyret. Min reaksjon var å svare: «Æ du galen?» ler Ellen-Sofie. Etter noen telefonsamtaler ble svaret ja. Organisasjonen fikk inn en ny nestleder med bred bakgrunn og god sanitetskvinne-ånd. 50-åringen har ikke «bare» drevet som frisør, det var en utdanning hun tok 20 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 21

12 INTERVJUET ELLEN-SOFIE EGELAND ALLE UNGE KVINNER BØR melde seg inn i en sanitetsforening. Her kan de bygge seg opp et nettverk og samtidig gjøre forskjell for andre enn seg selv. Å være en del av en organisasjon betyr også å ha et samfunnsengasjement, sier Ellen-Sofie. «Da jeg flyttet ut sa min mor til meg: Som kvinne og som mor må du tenke på at det er viktig at du engasjerer deg i noe som betyr noe for deg, gjennom å støtte eller å være medlem av en organisasjon som gjør noe for andre. Hvem skal tenke på kvinners helse- og livsvilkår hvis vi ikke gjør det selv. Derfor var sanitetsforeningen et enkelt valg». ELLEN-SOFIE EGELAND mellom de to første barna. Med handelsskolen i lomma startet hun først på regnskapskontor før hun fulgte frisørdrømmen. Og så var det regnskap på kontor igjen, hos mannen min som driver eget transportfirma. Å være selvstendig næringsdrivende er litt som å være sanitetskvinne. Ni til fire er ikke nok for å få alt gjort, og det er en fordel å vite hvordan krona ser ut på begge sider, sier hun. Aksjon helsestasjon Hun som ringte den gangen i 2007 visste nok hva hun gjorde. Det bekreftet et samlet landsmøte på Lillehammer i slutten av september. Da valgte organisasjonen sin nye leder, etter at Sølvi Lundgaard valgte å si takk for seg etter 10 år i sjefsstolen. Norske Kvinners Sanitetsforening har fått en leder som har gått gradene. Hun har engasjementet, og tro ikke at det er lett å skubbe på 163 centimeter med krutt. Hvis noen er i tvil, er det bare å ta en telefon til lederen av levekår i Time kommune. Levekår har ansvaret for omsorg og oppvekst i kommunen. I begynnelsen av september sendte rådmannen i Time kommune innspill til levekår om å legge ned Undheim helsestasjon. I følge han ville det være det beste for beboerne på Undheim. Rådmannen trodde at det skulle vel gå greit, men det var før Jærbladet kom hjem på døren til familien Egeland. Jeg trodde ikke det jeg leste. Ingen hadde spurt noen av mødrene som tilhører Undheim helsestasjon om hva de syntes. I tillegg var tallmaterialet de opererte med i grunnlaget for saken helt feil. Og hvordan vet jeg det: Jo, det vet jeg fordi sanitetsforeningen deler ut tepper til alle nyfødte babyer. Og det er min jobb å dele dem ut. Ut i fra alle teppene som var delt ut var tallet for lavt, sier Ellen-Sofie og nå gnistrer det rundt henne. Full seier Hun er ikke ferdig: Det var med helsestasjoner at saniteten startet, et sted der mor og barn kan komme for veiing og informasjon, og det er viktig for å ha levende bygder. Bygda skal være en plass der det skjer noe, påpeker hun. I beste Fredrikke-ånd ble første omgang av kampen for helsestasjonen delegert til andre, siden hun måtte forberede seg til Landsmøtet. Selv ringte hun lederen i levekår, sa hva hun mente og stilte seg kritisk til tallene i materialet kommunen la til grunn for nedleggelsen. På landsmøte var nok hodet mitt også litt hjemme på Undheim, sier Ellen-Sofie. Den nyvalgte organisasjonslederen kom hjem til full seier på hjemmebane. Sanitetskvinnene og mødrene vs. kommunen 1 0. Nybakte mødre på Undheim har fortsatt helsestasjonstilbud i sitt nærmiljø, og det er vi fornøyd med, smiler Ellen-Sofie. For de svakeste Sanitetskvinnene har siden starten i 1896 kjempet for kvinner og barn som samfunnet ikke har noe tilbud til, og som trenger sterke stemmer til å snakke for dem. Selv om Norge er kåret til ett av verdens beste land å bo i så er det ikke alle som lever et liv i trygghet og verdighet. Når Ellen-Sofie har røde knapper på alle jakker, og sågar festet til gifteringen, er det ikke for å pynte seg. Kampen for å stoppe vold mot kvinner er en av N.K.S. sine viktigste saker. Den røde knappen er et symbol som viser solidaritet med de kvinner og barn som lever med vold som en del av hverdagen. Rød knapp-aksjonen er viktig, den viser at vi bryr oss og at vi vil være med på å gjøre en forskjell. Det er fortsatt mye ugjort på dette området. Vårt fokus på vold mot kvinner de siste årene der vi også får støtte fra mennene, er et eksempel på dette. Det er en sak jeg virkelig brenner for, og som viser hvor viktig det er å ha et kvinneperspektiv på viktige samfunnsspørsmål, sier Ellen-Sofie. Hun understreker at det er grupper i samfunnet i dag som trenger sterke sanitetskvinner. Viktig aktør Det å bidra aktivt for å gjøre en forskjell handler ikke bare om å ha de gode sakene på et papir. En organisasjon som vil noe må heve stemmen i det offentlige rommet. I 2009 fikk Sanitetskvinnene sin første strategiske plan. Under landsmøtet på Lillehammer fikk organisasjonen også sitt første prinsipprogram. Dette er viktig for oss alle hvis vi skal bli hørt og få satt sakene våre på den politiske dagsorden overfor beslutningstakere. N.K.S. har tatt en tydelig posisjon som forkjemper for å bedre kvinners livsvilkår i inn- og utland. Satsingen ble ytterligere forsterket da vi på det 48. landsmøte vedtok ny strategisk plan og prinsipprogrammet. Prinsipprogrammet er delt opp i fire hovedområder: Kvinnehelse, vold mot kvinner, arbeid og samfunnsliv og globale utfordringer, opplyser Ellen-Sofie. DEN NYE ORGANISASJONSLEDEREN ser på seg selv som et grasrotmenneske. Jeg klarer ikke å la være å bry meg, og liker å bidra med tiltak og aktiviteter i lokalmiljøet, sier hun. Etiopia Hva er den viktigste saken du har jobbet med som sanitetskvinne og tillitsvalgt? Spørsmålet blir ikke liggende lenge før svaret kommer. Etableringen av Etiopiske Kvinners Sanitetsforening, sier hun. Arbeidet i organisasjonen har ført henne til en helt annen del av verden enn Skandinavia, hvor du er lottovinner bare i kraft å være født der. To ganger har hun vært i Etiopia. Et sterkt og skjellsettende møte med et av verdens fattigste land, der spedbarnsdødeligheten er høy og gjennomsnittsalderen er rundt 56 år. Jeg hadde forberedt meg på hva jeg kunne møte, men jeg var ikke forberedt på hvor tøft det var å komme hjem igjen til all luksusen. Jeg gråt i en uke. Jeg sto og laget middag og gråt. Hvis ungene klaget på maten eller andre dagligdagse bagateller, tente jeg. Alt ble bare feil, og det var jeg ikke forberedt på. Vi satt på hotellet i hovedstaden Addis Abeba og spiste, gjennom vinduene så vi hvordan folk levde i slum. Jeg glemmer aldri lukten på fødestua jeg besøkte, sier hun og blir stille. Så slår optimisten i henne i gjennom: Men kvinnene satte pris på at de hvert fall hadde en fødestue. Arbeidet med å etablere foreninger er godt i gang. Det er viktig at etiopiske sanitetskvinner selv får sette premissene for sitt eget arbeid. De vet selv hva som er det største behovet, og derfor har de prioritert å jobbe med hygiene. En gang var god hygiene også en viktig sak for Sanitetskvinnene her hjemme, påpeker hun. Grasrotmenneske Egeland er opptatt av grasrota. Jeg er et grasrotmenneske, slår hun fast. Det er grasrota som utgjør grunn muren i en medlemsorganisasjon. Det er en solid grunnmur som bærer «Sanitetshuset». Egeland gleder seg over alle de nye foreningene som nå etableres. Ikke minst gleder hun seg over alle de yngre kvinnene som har forstått at skal du få gjort noe, ja da må du bli sanitetskvinne. Gledelig er det også at vi har fått inn 34 år gamle Ingvild Øfsti fra Levangers Unge Sanitetsforening i Sentralstyret. Hun har en helt annen kompetanse enn den mange av oss andre har. Tenk så sterke vi nå blir sammen, når vi får en slik spennvidde i både livserfaring og kunnskap. Vi har jo masse å lære av hverandre og dra veksler på, kommer det begeistret fra Ellen-Sofie. Du er klar over at all nyetableringen i Nord-Trøndelag har skjøvet ditt hjemfylke ned på 2.plassen over Norges største sanitetsfylker? Ja, men det varer ikke evig. Rogaland skal opp igjen på førsteplassen. Jeg har alltid verveblokka med meg, vet du, sier Egeland og smiler lurt. 22 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 23

13 TEMA: FORSKNING Det er bra å bli bedre, men det er bedre å bli bra! Slik oppsummerer doktorstipendiat og overlege Anna-Birgitte Aga ved Diakon hjemmet Sykehus doktorgradsarbeidet om leddgikt hun jobber med, blant annet takket være midler fra N.K.S. sitt forsknings- og utviklingsfond. Forskning på leddgikt støttet av N.K.S vekker internasjonal oppsikt TEKST OG FOTO: GØRIL EMILIE HELLEN Aga er overlege og spesialist i revmatologi, og har fulgt leddgiktpasienter og andre med revmatiske lidelser i mange år. Som doktorgradstipendiat tilknyttet ARCTIC-studien ser hun nå nærmere på hvordan behandlingen av leddgiktpasienter kan bli enda bedre, blant annet ved bruk av ultralyddiagnostikk. Behandlingsrevolusjon fra i går til i dag Leddgikt kan være svært leddødeleggende, og tidligere fikk de fleste leddgiktpasienter så dårlig leddfunksjon etter få år at de falt ut av arbeidslivet. I dag trenger det ikke være sånn, fastslår Aga. Vi trenger ikke gå mer enn år tilbake i tid før det var vanlig at man så utviklingen an før sykdommen aktivt ble behandlet med medisiner. I dag venter man ikke lenger og ser, men starter behandlingen umiddelbart, og før sykdommen rekker å skade leddene. Målet med behandlingen er såkalt remisjon, det vil si at det ikke skal være symptomer eller tegn på sykdoms aktivitet. SYMPTOMER OG DIAGNOSTISERING Viktigste kjennetegn på leddgikt er hovne ledd, først og fremst i mindre ledd som fingre og tær, men større ledd kan også være påvirket. Også smerter og stivhet i leddene er typisk. Diagnosen stilles ved hjelp av blodprøver og klinisk undersøkelse, eventuelt også ultralyd og røntgen. Oppsøk lege ved hevelse i leddene som varer i mer enn noen dager. Med dagens gode medisiner, både syntetiske og biologiske preparater, vil over 90 prosent av pasientene med leddgikt oppnå remisjon, forutsatt at sykdommen oppdages på et tidlig stadium og at pasienten får riktig behandling, opplyser Aga. Ultralyd som diagnoseverktøy ARCTIC-studien og Agas doktorgrads arbeid går imidlertid enda et skritt videre, og ser blant annet på effekten av systematisk bruk av ultralyddiagnostikk ved leddgikt. En tilfeldig valgt halvpart av pasientene som er med i ARCTIC-studien blir jevnlig undersøkt med ultralyd, den andre halvparten får vanlig oppfølging. Vi ønsker å finne metoder som gjør oss sikre på at sykdommen ikke fortsetter å utvikle seg i det skjulte. Ved bruk av ultralyd kan vi avdekke underliggende og skjulte betennelsestilstander, og dermed behandle disse på en effektiv måte, sier Aga. Målet er altså at pasienten skal være uten tegn på sykdoms- Nærbilde av undersøkelse av fingerledd. (Foto: Hilder Berner Hammer) aktivitet både ved kliniske undersøkelser og ved ultralydundersøkelser. Gjennom ARCTIC-studien vil vi etter hvert få svar på om det på lang sikt går bedre med pasientgruppen som får tilleggsbehandling for underliggende betennelsestilstander avdekket med ultralyd, enn med de som kun får vanlig behandling etter dagens standard, sier Aga. Hun legger til at samtlige som er med i studien får svært god oppfølging, uavhengig av hvilken gruppe de er i. N.K.S. bidrar til viktig forskning Bruk av ultralyd er vanlig blant norske revmatologer i diagnostisering og behandling av revmatiske lidelser, mens det er mindre brukt i andre land. Det er imidlertid første gang det gjøres en så systematisk studie av effekten av ultralyd som i ARCTIC-studien. Så langt kan studien bekrefte at tidlig diagnose, rask igangsetting av sykdomsmodifiserende legemidler, tett oppfølging fra helse vesenet og et tydelig behandlingsmål gir svært gode muligheter for å bli symptomfri. På sikt vil også studien gi svar på viktige spørsmål knyttet til effekten av ultralyddiagnostikk som et supplement til kliniske undersøkelser. Antallet pasienter som når remisjon er langt større i dag enn for bare ti år siden. Med denne studien, som setter en ny standard både for behandlingsmål og metode, vil enda flere bli symptomfrie og uten leddskade, sier Aga, som under streker at hun er svært takknemlig for støtten fra Norske Kvinners Sanitetsforenings forsknings- og utviklingsfond. N.K.S. er en viktig bidragsyter til forskning som virkelig gjør en forskjell for nydiagnostiserte leddgiktpasienter både i Norge og internasjonalt. Studien har vekket internasjonal oppsikt, og de foreløpige forsknings resultatene er allerede presentert på internasjonale kongresser. ANNA-BIRGITTE AGA er doktorgrad - stipendiat tilknyttet ARCTIC-studien. Agas forskning knyttet til bruk av ultralyddiagnostikk i behandling av leddgiktpasienter er støttet av N.K.S. forsknings- og utviklingsfond. ARCTIC-STUDIEN En nasjonal studie der 12 revmatologiske sentre fra alle landets helseregioner deltar. Hensikten med studien er å undersøke hvilken behandlings strategi som gir beste resultat ved tidlig leddgikt, og særlig avklare betydningen av oppfølging med ultralyd. Målet er remisjon, det vil si at pasienten ikke skal ha symptomer og tegn på sykdomsaktivitet når det utføres kliniske undersøkelser og/eller ultralydundersøkelser. Til sammen 238 pasienter deltar, samtlige med en sykdomsvarighet på under to år. Halvparten av pasientene, basert på et tilfeldig utvalg, får standard medisinbehandling, den andre halvparten får i tillegg jevnlige ultralydundersøkelser for å avdekke eventuelle underliggende betennelser som ikke vises ved klinisk undersøkelse. Fra og med 2013 forlenges studien med tre nye år i prosjektet ARCTIC Rewind. Målet er blant annet å avdekke om pasientene forblir symptomfrie med lavere doser medisin. ARCTIC-studien er fullfinansiert med et budsjett på ca 15 millioner NOK. Norske Kvinners Sanitetsforening finansierer overlege Anna-Birgitta Agas doktorgradsarbeid knyttet til studien. LEDDGIKT REVMATOID ARTRITT Leddgikt er en kronisk, autoimmun sykdom, det vil si at immunforsvaret går til angrep på kroppens egne celler, først og fremst leddhinnen rundt ledd, men sykdommen kan også skade brusk og ben. 25 av nordmenn har leddgikt. Det tilsvarer ca pasienter i Norge. De siste årene har behandlingen mot leddgikt blitt revolusjonert, blant annet ved hjelp av nye, svært effektive biologiske legemidler. Forutsatt at sykdommen oppdages tidlig, og at riktig behandling iverksettes, kan over 90 prosent av nydiagnostiserte leddgiktpasienter bli symptomfrie. Rundt 70 prosent av de som rammes er kvinner. Det er også en viss arvelighet. Leddgikt kan debutere i alle aldre. Gjennomsnittlig debutalder er ca 50 år både for menn og kvinner. Røyking øker risikoen for å utvikle leddgikt. 24 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 25

14 TEMA: FORSKNING Lever godt med leddgikt For drøyt to år siden fikk Synnøve Engum (49) diagnosen revmatoid artritt, bedre kjent som leddgikt. Takket være rask behandling og effektive medisiner er hun i dag symptomfri og kan leve akkurat som før. TEKST OG FOTO: GØRIL EMILIE HELLEN I mai i 2011 forstuet Synnøve Engum en finger. Det går over, tenkte hun, men ukene gikk uten at fingeren ble bedre. Snart hovnet de andre fingrene og håndleddet også opp. Senebetennelse etter å ha jobbet så mye med datamus, konkluderte Synnøve, som har en hektisk jobb som seksjonsleder i Patentstyret. Fire uker etter at hun forstuet fingeren, bestilte hun time hos fastlegen. Tøft å få diagnosen Legen konstaterte raskt at det trolig dreide seg om leddgikt. Heldigvis kjente han til ARCTIC-studien som var på utkikk etter nydiagnostiserte leddgiktpasienter. Han tok kontakt, og innen to uker var jeg ferdigdiagnostisert og i gang med medisinering, forteller Synnøve. Hvordan reagerte du da du forsto at du hadde fått leddgikt? Jeg ble ganske paff, gjorde meg noen tanker om hvordan diagnosen ville påvirke livet mitt. Vi har jo alle sett eksempler på deformerte hender og redusert livskvalitet som følge av leddgikt, men jeg ble svært beroliget da jeg kom i kontakt med det dyktige teamet i ARCTIC-studien. Tidlig diagnostisering og riktig behandling gjør at jeg ikke merker noe særlig til leddgikten. Jeg har respondert godt på medisineringen og har heller ingen særlige bivirkninger, så bedre kan det jo ikke bli. Symptomfri etter få måneder Målet med behandlingen er at leddgiktpasienten skal bli helt symptomfri, noe som på fagspråket kalles at pasienten skal være i remisjon. I tråd med ARCTIC-studiens femtrinns behandlingsstrategi ble Synnøve straks satt på første nivå av medisinering, og allerede etter kort tid gikk hevelsene ned og smertene ble mindre. Hun ble imidlertid ikke helt symptomfri med laveste dose medisiner, noe også ultralydundersøkelsene viste. I januar 2012 gikk hun derfor opp et nivå, til såkalt trippelbehandling. Medisinene har hatt en formidabel effekt. Jeg jobber og lever som før, og trenger over hodet ikke å ta hensyn til diagnosen. Jeg er så frisk at jeg nesten glemmer å ta medisinene, sier hun og legger til at selv om hun og mange andre lever godt med leddgikt, har hun stor respekt for situasjonen til de som er hardere rammet. Kunnskap viktig for egen mestring Rask diagnose og medisinering er avgjørende for at pasienten skal bli symptomfri. Kommer man for sent i gang, er det større risiko for at sykdommen fører til skade på leddene. Til tross for at hun gjerne skulle vært sykdommen foruten, føler Synnøve at det er meningsfullt å delta i ARCTIC-studien. For Synnøve har sykdomsforståelse og kunnskap om leddgikt vært viktig for egen mestringsfølelse. Å delta på ARCTIC-studien er en investering i egen helse, og personlig har fagkompetansen og den gode oppfølgingen fra forskerteamet gitt meg trygghet fra første dag. I tillegg synes jeg det er viktig å delta i et prosjekt som gir bidrar til kunnskap og innovasjon som kan komme flere til gode. Forskning og utvikling er viktig for den enkelte pasient, men også viktig i et samfunnsperspektiv. Med god og riktig behandling kan stadig flere leddgiktpasienter fortsette livet som før og ikke minst unngå funksjonstap og redusert livskvalitet som konsekvens av store plager. Veien videre ARCTIC Rewind Synnøve har takket ja til å bli med videre i ARCTIC Rewind, en videreføring av den første ARCTIC-studien. Det innebærer ytterligere tre år med oppfølging fra forskerteamet. Tilfeldighetene gjør at hun er trukket ut til å være med i gruppen som skal fortsette med samme medisindose som før, mens den andre gruppen trapper ned. Målet er å se hvordan disse to gruppene utvikler seg. Personlig skulle jeg gjerne vært i gruppen som reduserer doseringen, for jeg føler meg så bra at jeg stiller meg spørsmålet om jeg ville vært like frisk med lavere doser. Men i tråd med studien fortsetter jeg medisineringen som før mens jeg venter i spenning på utfallet av studien. Kanskje viser det seg at leddgiktpasienter, når de først er i remisjon, kan klare seg på lavere doser, sier hun. «Jeg er så frisk at jeg nesten glemmer å ta medisinene». SYNNØVE ENGUM TAKKET VÆRE RASK DIAGNOSTISERING og effektive medisiner mot leddgikt kan Synnøve Engum jobbe og leve som før. Hun er én av 238 leddgiktpasienter som er med i ARCTIC-studien. 26 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 27

15 FRIVILLIGHET KLØVERDAMEN Kløverdamen Navn: Helene Ullerlien Alder: 77 år Forening: Sør-Odal Sanitetsforening Medlem siden: 1975 «Det er viktig at vi som er Sanitetskvinner er gode forbilder». HELENE ULLERLIEN ikke legge for stort forventningspress på dem. De unge trenger ikke være med på alt, de kan være med på det de har tid til og det som er nærliggende for dem. Det er ikke bare unge som kan være en kilde til nye medlemmer. De nyeste medlemmene i Sør-Odal er to menn. De meldte seg inn via ektefellene sine fordi de var så imponerte over det vi gjør. Vi har flere aktive, mannlige medlemmer. Samarbeid gir resultater I sanitetssammenheng er det viktigste å få til noe sammen. I fellesskap. Jeg ønsker av hele mitt hjerte alt godt for N.K.S., sier Helene Ullerlien, leder for Sør-Odal Sanitetsforening. TEKST: INGVILD KOLØEN Helene har vært sanitetskvinne i nærmere 40 år. Parallelt med engasjementet i N.K.S. er hun politisk engasjert og sitter i kommunestyret. Grunnene til engasjementet i N.K.S. og politikken er mange av de samme. Jeg vil gjøre noe på de områdene som samfunnet ikke gjør nok. For meg er det viktig å gjøre noe for grupper som ikke har så mange talspersoner, jeg er spesielt opptatt av psykiatri og personer med demens, sier Helene. Hva fikk deg til å bli medlem? Jeg ville gjøre noe for mennesker og menneskeskjebner. Det offentlige gjør mye for at vi skal ha det bra, men saniteten kan bidra med mye omsorg og nærhet som det offentlige ikke kan tilby. Da mannen min og jeg tok over familiegården hans i Ullern i Sør-Odal, bestemte jeg meg for å bli medlem. Det var mannen min som oppfordret meg til å bli med i saniteten, moren hans hadde også vært med. Jeg var med på å starte opp igjen underavdelingen Ullern som ikke hadde vært i drift på noen år. Det var mange som bare hadde gått og ventet på at vi skulle komme i gang igjen, så det var ikke noe vanskelig å få folk til å bli med. Ullern er fortsatt en sterk avdeling i Sør-Odal. Hvilke lokale saker er du mest engasjert i? Sør-Odal Sanitetsforening har Stiftelsen Sør-Odal Sanitetsforening aldersboliger med 20 boenheter for eldre i kommunesenteret Skarnes. Det kan være utfordrende å bli gammel i Sør-Odal, særlig hvis du bor i utkanten av kommunen. Det går ikke så mange busser og butikkene er et stykke unna. Vi mener de eldre fortjener trygge og gode boliger og det får de i disse alders boligene som ligger sentralt til. Hit flytter eldre fra hele kommunen, så dette er noe alle de åtte avdelingene i Sør-Odal har brennende glede av. Hvilke av N.K.S. sine nasjonale arbeidsområder synes du er viktigst i dagens samfunn? Integrering. Jeg er veldig opptatt av at vi skal ta godt imot folk fra andre kulturer og sørge for at de føler at de er en del av fellesskapet. I samarbeid med Soroptimistene og frivillighetssentralen har vi en Kvinnenettverksgruppe for asylsøkere, flyktninger og andre minoritetskvinner. Vi møtes på biblioteket, og vi har gågrupper, gymnastikk og svømmeundervisning. Vi har også kvelder der vi inviterer hele HELENE ULLERLIEN HAR VÆRT SANITETSKVINNE I 38 ÅR. Det er viktig at vi som er Sanitetskvinner er gode forbilder. At vi gjør oss kjent, viser at det er grunn til å engasjere seg og at det nytter, sier hun. Foto: Berit Brenna. familien og lager mat sammen. Vårt mål er å ta imot kvinnene og familiene deres på samme måte som vi tar imot gjester i vårt eget hjem. Vold i nære relasjoner er en annen sak som jeg synes er veldig viktig. Jeg skulle ønske det ikke var behov for at vi jobber med det, men faktum er at vi må jobbe med det og det håper jeg vi gjør så lenge behovet er der. Har du verv i organisasjonen? Jeg er leder i Sør-Odal Sanitetsforening. Sør-Odal er en langstrakt kommune som består av åtte grender. Vi er en stor forening med 251 medlemmer og åtte avdelinger, og i år feirer vi 100-års jubileum. Som leder i foreningen er det viktig for meg å få avdelingene til å fungere best mulig. Det hadde jeg ikke klart uten de tolv flotte damene jeg har med meg som styremedlemmer. Vi har stor takhøyde i styret og alle sier sin mening. Hvis noen har et forslag om noe vi skal jobbe med, mener jeg det bør være noe som er grunnleggende viktig for flere. I saniteten skal vi jobbe med ting sammen, det skaper stabilitet og samhold. Jeg er også kontaktperson for omsorgsberedskapsgruppa i Sør-Odal, som jeg var med på å starte. Her er behovet for en slik gruppe stort og vi fikk tidlig avtale med kommunen. I dag er vi 40 damer, fordelt rundt om i kommunen, som er beredt hvis noe skulle skje. Hvilke er etter ditt syn de største utfordringene N.K.S. har som nasjonal organisasjon? Å få medlemmer. Det er veldig inspirerende å få unge medlemmer, men vi må Hva er dine forslag til å løse disse utfordringene? Det er viktig at vi som er Sanitetskvinner er gode forbilder. At vi gjør oss kjent, viser at det er grunn til å engasjere seg og at det nytter. Vi må vise frem resultatene av det vi gjør, for vi har store resultater. Det handler om å markedsføre N.K.S. Vi i Sør-Odal skriver innlegg i avisen og prøver å få oppmerksomhet i pressen. Hvilke egenskaper bør en sanitetskvinne ha? Sanitetskvinner bør oppføre seg ordentlig og ha en troverdig måte å møte andre på. Det vil også smitte over på dem vi er sammen med. Vi bør gi uttrykk for at vi bryr oss om andre mennesker, særlig barn og unge. Hvilken posisjon har N.K.S. i ditt lokalmiljø? N.K.S. har en kjempestjerne i Sør-Odal. Det er helt utrolig hvor mye støtte vi får. Nå har vi for eksempel begynt å selge lodd til årets julemesse, og vi får inn tusenvis med kroner. Det er mange som synes vi gjør en god jobb og vil støtte oss. Hvis det fantes et hedersfastelavnsris hvem ville du gitt det til? Det ville jeg gitt til Kari Opseth som er styreleder for stiftelsen Sør-Odal Sanitetsforening aldersboliger. Hun har hatt stillingen i 16 år, helt ulønnet enda det er en fulltidsjobb. Hun er en nydelig person som viser en utrolig omsorg for de eldre i boenhetene. 28 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 29

16 TEMA: SAMFUNNSAKTØR N.K.S. er en viktig bidragsyter når kvinner skal møtes N.K.S. sitter i den nordiske programkomiteen, og i den norske styringsgruppen, som skal bidra til å sette dagsorden når kvinner fra hele Norden møtes i Malmø neste år. TEKST: BEATE FRAMDAL Nordisk Forum finner sted fra torsdag 12. juni og frem til søndag 15. juni. Her skal det legges planer for hvordan man kan få et likestilt samfunn hvor kvinner har fulle menneskerettigheter. Viktig arena Forumet er en viktig arena for kvinnepolitiske spørsmål, og Sanitetskvinnene er invitert til å komme med innspill om hvilke aktuelle temaer som bør stå på programmet. Som Norges største kvinneorganisasjon er det naturlig at vi er med på å forme Nordisk Forum. Forumet skal medvirke til å legge planer for hvordan man kan få et likestilt samfunn der kvinner har fulle menneskerettigheter, både her hjemme og internasjonalt, opplyser forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd i Norske Kvinners Sanitetsforening. Våre saker Nordisk Forum skal fremme en nordisk debatt om kvinners rettigheter og øke kvinners engasjement og bevissthet for kvinnepolitiske spørsmål. Hovedtemaene under Forumet er mange av de samme temaene som vi finner igjen i N.K.S. sin nye strategiske plan , som ble vedtatt på landsmøtet på Lillehammer i slutten av september, opplyser Swärd. Dette er de viktigste temaene: Kvinners og jenters kropper seksualitet, helse og reproduktive rettigheter Vold mot kvinner og jenter Kvinner i arbeid, likelønn, utdanning og karriere Miljø, klima og bærekraftig utvikling Omsorgsarbeid og velferdssamfunn Fred og sikkerhet Likestillingsintegrering og likestilte virksomheter Utsatte kvinner og kvinner fra minoritetsgrupper Politisk deltakelse og utvikling Ny teknologi og media FNs målsetting Forumet vil bygge videre på den plattformen som ble meislet ut på den store internasjonale kvinnekonferansen som ble holdt i Beijing i N.K.S. vil således være med på å jobbe videre for å legge et godt grunnlag for kommende generasjoner av kvinner. Nordisk Forum vil utarbeide tydelige krav til de nordiske regjeringer og politikere og vil ta pulsen på likestillingspolitiske utfordringer. Kvinners rettigheter utfordres stadig det er derfor viktig med et nordisk møte som skal utarbeide anbefalinger til framtidige strategier for en likestilt, bærekraftig utvikling, og etter FNs tusenårsmål post 2015, sier Swärd. N.K.S. utarbeider nå to sesjoner i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste ved Oslo Universitetssykehus, ett for kvinnehelse og ett om reproduktive rettigheter sier Swärd. Siste Nordiske Forum ble holdt i Finland i Sanitetskvinne har etterhvert fått en stemme som også høres internasjonalt. Her generalsekretær Anne-Karin Nygård på årets møte i New York for å følge opp arbeidet med FNs kvinnekommisjon (The Commission on the Status of Women, CSW). CSW FAKTA OM POST-2015 FN har igangsatt en omfattende prosess for å komme fram til et nytt sett av utviklingsmål etter at tusenårsmålene går ut i FNs kvinneorganisasjon, UN Women, understreker at nye bærekraftmål i større grad må ta tak i de strukturelle årsakene til ulikhet mellom kjønnene, det være voldspandemien, ulønnet omsorgsarbeid, eiendomsrettigheter og deltagelse i beslutningsprosesser. Et eget mål for likestilling må særlig fokusere på tre målområder: Konkrete tiltak for å eliminere vold, og frykten for vold, mot kvinner Likestilling i fordelingen av kapasitet og funksjoner innen kunnskap, helse, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, tilgang til ressurser og muligheter for landrettigheter og arbeid Likestilling innenfor beslutningsprosesser, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt og i den private og offentlige sfære BEIJING -95 Like rettigheter for kvinner og menn har vært en målsetting for FN siden opprettelsen i Kvinnespørsmål har vært sentralt plassert på verdenskonferanser og toppmøter, og det er blitt avholdt fire verdenskvinnekonferanser: I Mexico i 1975, i København i 1980, i Nairobi i 1985 og i Beijing i Kvinnekonferansenes mål var å få slutt på kvinners fattigdom og alle former for vold og diskriminering på grunnlag av kjønn. 30 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 31

17 ORGANISASJONSNYTT Glimt fra landsmøtet I tillegg til å være organisasjonens høyeste myndighet er også landsmøtet en arena for sosialt samvær i et inspirerende kvinne fellesskap. Her serverer vi litt glimt fra det 48. landsmøte av det som skjedde både i og utenfor den formelle dagsordenen. UTEN MAT OG DRIKKE. Pausene brukes til påfyll og prat. OG NOEN VANT PREMIE. Wenche Hansen-Just tok med seg hjem til Sande fjord fjær for 2500 kroner, da hun anslo at et ferdigpyntet fastelavnstre var verdt kroner. AVSTEMNINGER ER ALLTID SPENNENDE, enten det gjelder å stemme over nye vedtekter eller hvem som skal velges inn i styrer og komiteer. SØLVI LUNDGAARD fester her Norske Kvinners Sanitetsforening sitt æremerke på den nye organisasjonslederen, Ellen-Sofie Egeland. HANNE KROGH sørget for at det swingte i salen. DISKUSJONEN GÅR når engasjerte tillitsvalgte møtes. PÅ PROGRAMMET STO OGSÅ FAGLIGE FOREDRAG der temaet var vold mot kvinner og konsekvenser for barn. Direktør for kultur og reiseliv i hovedorganisasjonen Virke fortalte hvorfor hun ikke gikk etter det første slaget. 32 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 33

18 ORGANISASJONSNYTT Landsmøte sa ja til prinsipprogram Under det 48. landsmøte ble nok en historisk milepæl passert Norske Kvinners Sanitetsforening har nå fått prinsipprogrammet som gjør at organisasjonen tar en tydeligere posisjon som en viktig samfunnsaktør. TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: INGVILD KOLØEN PÅTROPPENDE ORGANISASJONSLEDER ELLEN-SOFIE EGELAND redegjør her for Sanitetskvinnenes strategisk plan Det gikk et historisk sus over Landsmøtet 2013 da prinsipprogammet ble vedtatt. På det store landsmøtet i Stavanger i 2009 vedtok man organisasjonens første strategiske plan, nå fire år etter er også et prinsipprogram på plass. «Mene noe» Sanitetskvinnene har som en del av sitt formål å bedre kvinners livsvilkår. Det er også vedtatt at N.K.S. innen dette området skal være en sentral samfunnsaktør. Skal man være synlig i samfunnsdebatten må man «mene noe» og ta stilling til ulike spørsmål som blir stilt og problemstillinger som blir reist. N.K.S. har manglet nedfelte prinsipp om hva organisasjonen vil ha fokus på innen kvinners livsvilkår og hvilke standpunkt en har. På denne bakgrunn har behovet for å nedfelle organisasjonens prinsipielle standpunkt kommet opp. Det ble vedtatt at arbeidet skulle inngå i revisjon av strategisk plan, og landsstyret nedsatte et eget strategiutvalg. Aktør eller brikke Hvilken plass skal vår organisasjon ha i dagens samfunn? Vi har i strategisk plan sagt at vi skal være en aktør. Det er viktig at vi ikke bare bruker ord, men tenker på hva som ligger i ordene. Skal vi som organisasjon være en aktør, betyr det at vi må ha meninger og innta standpunkt. Å være aktør betyr å være aktive, ta initiativ og være vaktbikkjer og sporhunder, sa generalsekretær Anne-Karin Nygård før landsmøtet skulle behandle forslaget til prinsipprogram. Solidaritet Hun påpekte at dette betyr også at noen sikkert vil være uenige med oss, men da må vi ikke trekke oss. SØLVI LUNDGAARD ØNSKET VELKOMMEN til det 48. landsmøte, som også var hennes siste som organisasjonsleder. Det å være brikke er å være tilskuer. Å være brikke betyr i praksis at du går forbi de som ligger nede. Blir det for mange brikker blir det som å si adjø til solidaritet. På hvilken måte skal vi bruke kvinnemakten vår, både nasjonalt og internasjonalt? Å være aktør handler ikke bare om å være i media. Det handler om å påvirke beslutninger eller å etablere aktiviteter og tilbud, understreket Nygård. Programmet angir hva som er organisasjonens offisielle standpunkt i sentrale spørsmål knyttet til kvinners livsvilkår. N.K.S. sitt prinsipprogam inneholder fire områder: 1. Kvinnehelse 2. Vold mot kvinner 3. Arbeid og samfunnsliv 4. Globale utfordringer Innen disse områdene nedfelles standpunkt som vil være retningsgivende for hva organisasjonen skal uttale seg om og hva innholdet i uttalelsen skal være, Gjennom prinsipprogrammet har N.K.S. et bedre grunnlag for å utøve sin rolle som samfunnsaktør. Programmet skal brukes som et grunnlagsdokument på alle organisasjonens nivåer. Ny strategisk plan Landsstyrets forslag til ny strategisk plan ble godkjent med mindre endringer foreslått på landsmøtet. Planen staker ut hva som skal være organisasjonens strategiske områder i den kommende fireårsperioden, og den skal legges til grunn for handlingsplaner og arbeid på alle nivåer i organisasjonen. I arbeidet for å bedre kvinners livsvilkår skal medlemmenes innsats rette seg mot alle faser i en kvinnes livsløp fra vugge til grav. Organisasjonen har valgt ut fem strategiske områder innen kvinners livsvilkår: Kvinnehelse, vold mot kvinner, forskning, integrering samt arbeid og samfunn. Kvinners livsløp er delt inn i fire aldersgrupper. For disse er det utarbeidet en egen livsløpsmatrise, som er delt inn i følgende alderskategorier: 0 12 år, år, år og Sanitetskvinnene erkjente tidlig behovet for kunnskap og kompetanse som grunnlag for handling. Derfor står forskning og utvikling også i dag sentralt i organisasjonens arbeid. Også her søker vi å tette hull i samfunnet kunnskapshull. Formålsparagraf: N.K.S. har som formål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn ved å aktivisere medlemmene til frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet, med spesielt fokus på kvinner. N.K.S. skal i løpet av planperioden være: landets ledende organisasjon knyttet til utviklingen av kvinners livsvilkår den foretrukne organisasjonen for de som er opptatt av kvinners livsvilkår De strategiske områdene: 1. Helse- og sosialområdet 2. Organisasjonen 3. N.K.S. og samfunnet. Kontingenten øker med 25 kroner Mot tre stemmer vedtok landsmøtet at kontingenten for medlemskap økes med 25 kroner fra og med med følgende kontingentsatser: Hovedmedlem: Støttemedlem: Bedriftsmedlem: VEDTEKTSENDRINGER Under det 48. landsmøte ble det kun foretatt to vedtektsendringer, 16-1 Lokalforeningens økonomi og 25 Økonomiske bidrag 16-1 Nåværende tekst: Medlemskontingenten skal gå til lokalforeningens drift. Derav avsettes minimum 10 % til opplysningsvirksomhet. Ny ordlyd: Medlemskontingenten skal gå til lokalforeningens drift. Dette begrunnes med at den siste setningen som omhandler de 10 prosentene er uhensiktsmessig, da opplysningsarbeidet er godt nok dekket da 18-4 gir en god beskrivelse av hva som inngår i lokalforeningens drift. 25 skal lyde følgende: Økonomiske bidrag kan kun ytes til tiltak som ligger innenfor N.K.S. sitt formål. N.K.S. kan samarbeide med andre organisasjoner, lag og foreninger om prosjekter og gi økonomiske bidrag til disse prosjektene. Økonomiske bidrag gis i henhold til retningslinjer utarbeidet av lands styret. 34 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 35

19 ORGANISASJONSNYTT Her er det nye sentralstyret Nye styremedlemmer: NANA FINNES (63), Vest-Agder Kommer fra Mandal Sanitetsforening, og gikk nylig av etter åtte år som fylkesleder i Vest-Agder. Sitter som styremedlem i Mandal med ansvar for barnehagedriften og økonomien i foreningen. Driver fortsatt Sesamgruppa. INGVILD ØFSTI (34), Nord-Trøndelag Er medlem av Levangers Unge Sanitetsforening (LUS), hvor hun også er kasserer. Fra venstre: Birgit Christenson (vara), Anne Rigmor Gjertsen (vara), Ann-Kristin Aurland (styremedlem), Ingunn Arntun (styremedlem), Nana Finnes (styremedlem), Turi Marie Bruun (2.nestleder), Anne-Britt Hauge (1.nestleder) og organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. Styremedlem Ingvild Øfsti var ikke tilstede da bildet ble tatt. Nye fjes i SST Nye varamedlemmer: ANNE BRITT HAUGE 1. nestleder, (62), Buskerud Kommer fra Hokksund sanitetsforening. Tidligere fylkesleder i N.K.S. Buskerud i syv år. Har vært Kvinnehelsekontakt for N.K.S. Buskerud, medlem i sentralstyret og leder for Beredskapskomiteen. Er vara til Landsrådet for Heimevernet, og vara til Norsk Førstehjelpsråd. Sitter i Fredrikkepris-komiteen. TURI MARIE BRUUN 2. nestleder, (61), Troms Kommer fra Harstad Sanitetsforening. Har vært medlem i N.K.S. siden Har vært medlem av styret i Harstad Sanitetsforening i ca 20 år hvor av åtte år som leder. Bruun har også vært infokontakt for N.K.S. Troms, og har også sittet i landstyrets informasjonskomité og satt som nestleder i styret i N.K.S. Troms inntil hun ble valgt inn i Sentralstyret. ANNE RIGMOR GJERTSEN (60), Sogn og Fjordane Medlem i Krokane sanitetsforening siden 1981/82. Ble valgt som leder for foreningen da det ble startet yngre sanitet i 1987, og satt som foreningsleder i ni år. Hun har også sittet fylkesstyret som styremedlem og nestleder. Har også bak seg 12 år som fylkesleder, og har tidligere vært varamedlem til SST. BIRGIT CHRISTENSON (70), Telemark Medlem i Øvre-Vinje Sanitetslag, der hun har vært leder i 16 år ni av årene som leder var i en underavdeling av laget. Har også mange år bak seg i fylkesforeningen som styremedlem og kasserer. 36 FREDRIKKE NR. 4 / 13 FREDRIKKE NR. 4 / 13 37

20 ORGANISASJONSNYTT I TILLEGG TIL AMANDA PRISEN mottok også Margreth Olin Sanitetskvinnenes hederspris fordi hun hever stemmer på vegne av de «andre». Hvem som får prisen i år ja det får du vite på lørdag 15. februar i Gamle Logen. Hold av dato for Fredrikkeprisen SPESIALTILBUD PÅ SIGNERT FOTOKUNST Vi kan nå tilby våre foreninger fotokunst, signert Morten Krogvold og Ingvar Moi. Bildene, av fastelavnsriset i et moderne uttrykk, er nummererte og finnes kun i et meget begrenset opplag Selges for kun kroner - u/ramme Send bestilling på mail til: Eller ta kontakt på telefon: Fredrikkeprisen 2014 vil bli avholdt lørdag 15. februar i ærverdige Gamle Logen. Hold av dagen allerede nå. Billettsalget starter tirsdag 10. desember. Den 10. desember vil det gå ut et nyhetsbrev med bestillingsinformasjon til alle som har e-post. For dere andre vil den samme informasjonen komme i postkassen. Vi gjør oppmerksom på at det er begrenset antall billetter, og at det er førstemann-til-mølla-prinsippet som gjelder. Nettbestilling registreres umiddelbart og billetten er da sikret. Alle som kjøper billetter får tilsendt en bekreftelse på e-post/i posten som må medbringes til Gamle Logen på selve dagen. Og prisen går til...? Allerede nå er det fritt frem for å komme med forslag til kandidater som er Sanitetskvinnenes hederspris verdig. Ifølge statuttene kan Fredrikkeprisen gis til en person eller en gruppe utenfor N.K.S. som på en fremragende måte tar opp og synliggjør saker som faller innenfor N.K.S. formål og strategiske områder. Forslag kan sendes på mail til eller i posten N.K.S. Munthesgate Oslo. Hvem som mottar Fredrikkeprisen 2014 vil være en godt bevart hemmelighet frem til navnet offentliggjøres lørdag 15. februar. Fondene Hvert år knytter det seg også stor spenning til hvilke forsknings- og utviklingsprosjekter som tildeles midler fra N.K.S. sine fond. I tillegg til Fredrikkeprisen, vil også hvilke prosjekter som er tildelt midler bli kunngjort denne lørdagen. Selvfølgelig blir det god underholdning og mat, samt samvær og hygge. Programmet for dagen vil bli annonsert på et senere tidspunkt. Billettprisen inkluderer bevertning. Gamle Logen har åpen kafe der du i forkant av selve arrangementet blant annet kan kjøpe forfriskninger. Påmelding skjer foreningsvis, og din forening vil få påmeldingsslipp i det interne nyhetsbladet Nytt og nyttig. FREDRIKKE NR. 4 / 13 39

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

SOMMERBREV TIL SANITETSFORENINGENE.

SOMMERBREV TIL SANITETSFORENINGENE. SOMMERBREV TIL SANITETSFORENINGENE. Nok en sommer står for tur, og en lang og kald vinter er over. Dette betyr også «sommerferie» i sanitetsforeningene rundt omkring i fylket vårt. Dere fortjener en ferie

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Kjære faddere og støttespillere

Kjære faddere og støttespillere Kjære faddere og støttespillere Nå står påsken for tur her hjemme og mange av oss ser frem til å markere høytiden. I Norge har vi tradisjon for å dra på påskefjellet sammen med familie og venner. På denne

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

TENPL. Løpetid i Lofoten. Nr 7/2015 - Årgang 3. Lofoten har de perfekte kulissene for de mest ekstreme løpene. 't>

TENPL. Løpetid i Lofoten. Nr 7/2015 - Årgang 3. Lofoten har de perfekte kulissene for de mest ekstreme løpene. 't> TENPL Nr 7/2015 - Årgang 3 Løpetid i Lofoten Lofoten har de perfekte kulissene for de mest ekstreme løpene. 't> I DENNE UTGAVEN AV LOFOTEN PLUSS KAN DU LESE OM: LofotenPluss er et gratismagasin med ni

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Årsmelding. Nordre Land 2013.

Årsmelding. Nordre Land 2013. Årsmelding Nordre Land 2013. Styret: Styret har i året 2013 bestått av følgende personer. Leder Nestleder Sekretær Kasserer Tine Solberg Kjell Rønningen Lene Haugerud Ida Charlotte Sveen Therese Vinjarengen

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010

Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte Rapport fra likemannssamling i regi av FNDB avd. foreldre/søsken - døvblindfødte på Johnsgård Turistsenter 4. til 11. juli 2010 Foreldreforeningen har siden 1993

Detaljer

Intensjonsavtale. mellom. Sør Trøndelag Røde Kors og Nord Trøndelag Røde Kors (heretter kalt Røde Kors)

Intensjonsavtale. mellom. Sør Trøndelag Røde Kors og Nord Trøndelag Røde Kors (heretter kalt Røde Kors) Intensjonsavtale mellom og Sør Trøndelag Røde Kors og Nord Trøndelag Røde Kors (heretter kalt Røde Kors) Avtale mellom og Røde Kors 1. OM AVTALEPARTENE Navn: Nord-Trøndelag Røde Kors Adresse: Ogndalsvn.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Julehilsen fra Manila 2011

Julehilsen fra Manila 2011 Julehilsen fra Manila 2011 Det er snart andre søndag i advent, og vi er så frimodige at vi sier; God Jul! Vi håper dere alle har det bra og er ved godt mot. I 4P For People har vi mange ting på gang, og

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer