Andre gangs offentlig ettersyn plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-140, FA-K01 14/ /5507 Jan Inge Helmersen Andre gangs offentlig ettersyn plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker /15 Rådmannens innstilling 2. gangs offentlig ettersyn av plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune legger med dette plan for snøscooterløyper, med tilhørende forskrift ut til offentlig ettersyn. Dette i medhold av Motorferdsellovens 4a, Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a, plan- og bygningslovens og forvaltningslovens kap. VII. Frist til uttale settes til 6 uker fra kunngjøring. Stian Skjærvik rådmann

2 Side 2 av 28 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Plan løypenett for snøscooter, utredninger og hensynsbeskrivelser.pdf Uttalelse ved offentlig ettersyn - Plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune.docx Forskrift for kommunalt løypenett snøscooter, Hattfjelldal kommune.pdf kart løypeplan farger.pdf Saksopplysninger: Planutvalget besluttet i sak 020/14 å legge plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune ut til offentlig ettersyn. Det har i sakens anledning kommet 22 uttalelser til planen. Vurdering: Som det tør være kjent gjorde Stortinget midlertidige endringer i lov om motorferdsel. Det betød at kommunen kunne videreføre forsøksordningen med snøscooterløyper på slutten av sist vinter. Den 19. juni kom lovendringen med tilhørende forskrift som gir kommunene anledning til å planlegge snøscooterløyper på mer permanent basis. Det har altså vært mye frem og tilbake innenfor dette saksområdet. Da planutvalget i sak 020/14 besluttet å legge plan løypenett for snøscooter ut til offentlig ettersyn var det tuftet på at det ville komme en lovendring som ga kommunene myndighet til å fastsette løyper for kjøring med snøscooter. Nå er hjemmelen kommet gjennom lovvedtaket. Det har følgende ordlyd: «4 a.(forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre ledd. 0 Tilføyd ved lov 15 jan 1988 nr. 4, endret ved lov 19 juni 2015 nr. 67.» Tilhørende forskrift har følgende ordlyd: «4a.Snøscooter kan brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette snøscooterløyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Løypene skal fastsettes i eget kart. Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om

3 Side 3 av 28 kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan kommunen i bestemmelsene tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Kommunen skal sørge for merking av og informasjon om løypene. Motorferdsel i snøscooterløypene er ikke tillatt etter 5. mai. I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. Forvaltningsloven kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser om snøscooterløyper med de særregler som følger av paragrafen her. Forslaget til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven Av kommunens vedtak skal det fremgå hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering etter femte ledd. Kommunens vedtak skal kunngjøres etter reglene i plan- og bygningsloven fjerde og femte ledd. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. 0 Tilføyd ved forskrift 19 juni 2015 nr. 722.» I grove trekk ble loven med tilhørende forskrift slik det fremgikk av St.prp. 35. Når det gjelder høringsuttalelsene: Ikke overraskende deler disse uttalelsene seg i to ulike syn. De som er for og de som er mot et løypenett for snøscooter. De lokale uttalelser er i all hovedsak positive. Uttalelsene kommer fra hytteforeninger, reindrift, enkeltpersoner, lag og foreninger, samt offentlige institusjoner. Både Fylkesmannen og fylkeskommunen har signalisert at de vil klage om kommunen vedtar planen slik den forelå. Den planen som kommunen la ut til offentlig ettersyn ved årsskiftet bygde i det alt vesentlige på det som var erfart gjennom forsøksordningen. I noen av de høringsuttaler som kom inn, ble en del utredninger kommunen hadde gjort betegnet som for dårlige eller mangelfull. Administrasjonen har tatt disse innspill/uttalelser til etterretning og prøvd å bøte på det som var mangelfullt/ imøtekomme de påpekninger de har anført i sine uttaler. Blant annet er det: Utarbeidet utkast til forskrift med bestemmelser om de forhold som loven krever Utarbeidet kart med støysoner i forhold til støy ømfintlige bygg Justert løypetraséer i henhold til innspill Uttalelsene følger nedenfor i den rekkefølge de kom inn: Vapsten sameby:

4 Side 4 av 28 Løype 14, - denne er i forslaget nå flyttet i tråd med uttalelsen. Løype 12,- Her er det flere innspill og her må det tas en politisk avgjørelse på om forslaget skal videreføres. Løype 9, - uttalelsen er tatt til etterretning. Sametingets uutale: Tatt til etterretning. Krutvatn hytteforening sin uttale:

5 Side 5 av 28 Forslag til endring er tatt til etterretning. Det er også andre uttalelser som har forslag til endring av løype 14, - trasé er flyttet i tråd med disse innspill. Geir Larsens uttale: PLU-020/14 Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens legges forslag til kommunedelplan for snøscooterløyper ut til offentlig ettersyn i seks uker fra kunngjøringsdato." Har følgemde innspill til dette! Mulighet for dispensasjon for hytteeiere til kjøring fra hytter til løypenett, eks der det er dårlige muligheter for parkering. Mulig endring av løypenett slik at man har mulighet til å nå flere fiskevann, eks Øvre Elsvatn. Mvh Geir Larsen Austerbygdvegen Mosjøen. Mulighet for dispensasjon,- sitat fra merknad til forskriftens 4a: «Bestemmelsen kan heller ikke brukes som grunnlag for dispensasjon til for eksempel enkeltpersoner som ønsker å kjøre på tur eller hytteeiere som ønsker å kjøre fra hytta til løypa.» Parkeringsmuligheter,- Det blir helt klart en utfordring å finne gode parkeringsmuligheter slik at en kommer seg trygt på løypa. Endring av løypenettet,- Innspillet blir lagt fram for politisk avveining. Jo Sjåviks uttale:

6 Side 6 av 28 Meningsytringene er tatt til orientering. Det er ellers slik at den sone-inndeling kommunen har operert med under forsøksperioden ikke skal brukes eller videreføres ved etablering av løyper etter det regelverk som nå gjelder. Innspill fra rådet for eldre og funksjonshemmede: «Innspill fra Rådet for eldre og funksjonshemmede Rådet har følgende innspill: Løype legges vest om Bringli, og opp skogsvei fra Bjørknes. Bringli får tilførselsløype. Løype etter Unkervatn legges på nordsida av vatnet, hyttene på sørsida får tilførselsløype. Skalvatnet mot grensen legges lengre nord p.g.a terreng. B-sone justeres tilsvarende. Med hilsen Ann-Kristin N. Rustad sekretær Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kart.pdf» «Ulike typer løyper Kommunen legger opp til at det skal skilles mellom hovedløyper og tilknytningsløyper. Forslaget til lov og forskrift sier at kommunen kan opprette løyper, og gir etter det vi kan se ikke anledning til å skille mellom ulike typer løyper.» *Sitat fra Fylkesmannens uttale ved 1.gangs offentlig ettersyn.

7 Side 7 av 28 Kommunen kan ut fra dette ikke fortsette praksisen med ulike løypetyper. Så enten er det løype eller ikke løype. Løype på Unkervatn fra Tjolmen og østover er flyttet til nordsida av vatnet. Vilhelmina kommunes Uttale: Tatt til orientering. Trine og Morten Bolstads uttale: «Trine og Morten Bolstad Furuheim Furuheim 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Rådhuset 8690 Hattfjelldal Innspill høring Kommunedelplan for scooterløyper. Viser til høring av Kommunedelplan for snøscooterløyper. Vi ser at det ikke er samsvar mellom tilførselsløyper inntegnet på kart, og beskrivelse av tilførselsløyper i tilknytning til Furuheim gård. På kart går tilførselsløypen fra hengebru på Finnbakken, over eiendommen Fagertun og videre til hoved løype oppe på lia. I beskrivelsen står det at løypa går «Baklia Sørmo over Susna og derfra tilknytning til/fra skogsbilveien til løype 1.Startpunkt sørøst for Vollan kan også benyttes for adkomst til Sørmo». Furuheim gård ønsker at trasé over Fagertun velges, hvis dette er avklart med grunneier. Begrunnelsen for dette er at man ved å velge trasé over Fagertun unngår løype over vann og avløp og trafikk gjennom gårdstun på Furuheim. Med hilsen Trine og Morten Bolstad» Løypen som kan gi adkomst til Furuheim er ved 2. gangs offentlig ettersyn endret til løype 1, arm Furuheim. Dette av følgende årsak: «Ulike typer løyper Kommunen legger opp til at det skal skilles mellom hovedløyper og tilknytningsløyper. Forslaget til lov og forskrift sier at kommunen kan opprette løyper, og gir etter det vi kan se ikke anledning til å skille mellom ulike typer løyper.» *Sitat fra Fylkesmannens uttale ved 1.gangs offentlig ettersyn. Kommunen kan ut fra dette ikke fortsette praksisen med ulike løypetyper. Så enten er det løype eller ikke løype.

8 NVE sin uttale: Side 8 av 28

9 Side 9 av 28

10 Side 10 av 28 Uttalelsen er tatt til etterretning. Aud Ringsø m.fl sin uttale: «Aud Ringsø Granhaug 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal Kommune Høringsuttalelse til Plan for Løypenett for Snøscooter Trasé nr 12 Grannes Skardvatn - Riksgrensen I kartfilen til planen er eksisterende fiskeløype til Skardvatnet feilaktig blitt forlenget til å gjelde for hele vatnet. Dette er ikke vedtatt i noen plan, men ble tegnet inn i forslag til kommunens Arealplan for 2012 (dokument 7): Kart motorferdsel Isfiskeløype, uten å ta dette med som et konkret forslag til forlengelse. Dette ble også påpekt i en høringsuttalelse fra meg av Det er vanskelig å ta et grunnlagskart som dette seriøst, når denne uavklarte forlengelsen av fiskeløypen brukes som grunnlag for et forslag om å legge løypen videre opp i fjellsiden og inn i Sverige. Det forventes et bedre forarbeide når avgjørelser som dette legges ut for høring. Fiskeløypen opp til Skardvatnet går stedvis i vanskelig terreng. Både med tanke på topografi og snøforhold. I et folkehelseperspektiv er dette i beste fall et skudd i blinde når løypen i tillegg foreslås å fortsette langs en neppe gjennomtenkt trasé opp i fjellet og over grensen og i et terreng med snøforhold som ikke innbyr til scooterkjøring. Det bør også være mulig å sette spørsmålstegn ved behovet for nok en passasje inn i Sverige, i tillegg til de tre andre som ligger i planen. Behovet for tilknytningsmuligheter til et større løypenett i Sverige burde derved være tilstrekkelig dekket. Med eksisterende stort hyttefelt ved Unkervatnet vil det bli et meget stort press på et konsentrert, lite og høytliggende dalføre som ved Skardvatnet, hvis det åpnes for gjennomfartstrafikk. Med et 100 m belte på hver side av løypen innebærer dette tilnærmet fri tilgang over hele vatnet og nærhet til konsentrerte landområder på begge sider. En sårbar biotop for småvilt og rein vil påvirkes sterkt. Det er allerede observert mye ulovlig kjøring i lisidene langs vatnet, og uvanlig stort jaktpress på småvilt under vinterjakt, fordi området er blitt lettere tilgjengelig ved bruk av scootertransport inn i jaktterrenget. Jeg legger også ved et brev fra Fosen Folkehøyskole som et bidrag til denne høringen. De har benyttet områdene ved Skarvatnet i 15 år til undervisning både pga områdets spesielle egnethet som arena for undervisning og et profesjonelt opplegg fra Prytz/Fontain på Nybrot. Kommunen bør være klar over at scooterløyper gjennom området ikke vil være forenlig med denne aktiviteten. Toppen Folkehøgskole har benyttet samme område til lignende opplegg i samme omfang. Med tanke på at kommunen vektlegger et mangfoldig friluftsliv som viktig faktor for folkehelsen er det av stor betydning at det eksisterer lett tilgjengelige naturmiljøer som fremstår urørte og uten motorisert ferdsel. Når kommunen ønsker større selvråderett med tanke på motorferdsel er det viktig å vise til at den også ivaretar interesser utenfor scooterløypene og ser verdien i urørte områder. Planens liste over det kommunen kaller dokumentasjon på snøscooterkjøringens mulige fordeler for folkehelsen: Friluftsliv er definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I regjeringens folkehelsemelding av 2013 er det lagt stor vekt på Friluftslivets betydning for folkehelsen. Spesielt i nærmiljøet. Kommunen er forpliktet til å sette folkehelsearbeidet i fokus. Det innebærer et samarbeid på tvers av samfunnssektorer og fokus på både fysisk og psykisk helse. - Kommunen setter snøscooter som en motivasjonsfaktor for å få folk ut på tur. På lik linje med bilen, vil snøscooteren være en viktig faktor for å transportere folk ut på tur. I et folkehelseperspektiv bør imidlertid kommunen prioritere innsats på å fremme fysisk aktivitet. Hvilke tiltak kan kommunen iverksette for å øke motivasjonen for å få folk ut på tur og i fysisk aktivitet? Det er svært mange av kommunens beboere som husker godt kommunens prioriteringer i fjor, da det ikke ble prioritert å kjøre opp skiløyper en periode. Vi er alle klar over at scooterløypene finansieres av kjøretillatelser, men prioriteringene ble likevel svært uheldige, og noe flaut sett utenfor kommunegrensen Det at folk sluttet å bruke skihytta ved Snauryggen blir satt i en uklar sammenheng med motorisert ferdsel og friluftsliv. Grunnen til at motorisert ferdsel/løypekjøring ble forbudt i området og all tilrettelegging og ferdsel opphørte, var at kommunen ble pålagt å fastsette A-soner rundt i kommunen for å kompensere for den store andelen av kommunens områder som gikk inn i løypenettet. Tidligere tur- og løypeområde ved Snauryggen ble innlemmet i en A-sone med veien som grense. - Kommunen mener motorisert ferdsel i naturen kan være et middel for å oppnå et høyere fysisk aktivitetsnivå i befolkningen. Det å kjøre snøscooter er absolutt ikke definert som fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. Økt tilgang til andre områder gir ikke større helsegevinst enn å tro at man blir i bedre form av å skifte treningssenter. - Å bruke snøscooter for transport av eldre og uføre til opplevelser er et godt tilbud for disse gruppene, og det er også tradisjon for dette i kommunen, spesielt med tanke på de eldre. Når det gjelder barns behov for å bli kjørt rundt på snøscooter, viser forskning at det i denne aldersgruppen er et mye større behov for tilgang på opplevelser og aktiviteter i nærmiljøet. Det er spesielt viktig at kommunen tar ansvar og sørger for at områder hvor barn kan være fysisk aktive i nærmiljøet kvalitetssikres for fremtiden. - Det er et bra tiltak, både for trivsel og økt aktivitetsnivå, at ungdom og voksne har tilgang på områder hvor de kan kjøre snøscooter. Spesielt med tanke på det flotte anlegget ved Villmoen. Deres behov ligger ikke først og fremst i trangen til å oppleve naturen og friluftslivet når de sitter på scooteren. Kjøreturen fram til opplevelsen er transport. Hvis kjøringen og farten er målet er det ikke friluftsliv. La de som elsker å kjøre scooter få holde på i sine områder, men kall det ikke friluftsliv! Når det gjelder kommunens liste over mulige ulemper: De vurderes muligens på lik linje med konsekvenser for friluftslivet, hentet fra rapport om verdisetting av friluftsområder, vedlegg 2 Skjema konsekvensvurdering hvor vurderingen, uansett verdi for friluftslivet er som følger: Sitat Liten konflikt. Det ene friluftsliv utelukker ikke det andre. En svært lite gjennomarbeidet vurdering som åpner for mulige konflikter. Snøscooteren vil alltid være den faktoren som legger premissene for hva som oppleves og hvordan i et naturområde. Det bør man ta hensyn til, - ikke bare i de mest brukte turområdene, men også ved å bevare de urørte områdene. Aud Ringsø Åge Heggli Torbjørn Prytz»

11 Side 11 av 28 Vedlegg til Aud Ringsø sin uttale: Løype 12, og dens forlengelse er et forslag. Om dette er et godt forslag med hensyn til trasévalg vil den videre prosess avklare. Det er også andre uttalelser knyttet til denne løypa og det må avklares politisk om forlengelsen er nødvendig. Kommentarene er tatt til orientering. Hattfjelldal bondelag sin uttale: Innspill fra Hattfjelldal Bondelag. Vi stiller oss positive til gode planer for snøscooterløyper og kommer med følgende innspill som vi tror kan ha betydning for oss. Når løypene blir permanente bør også merkingen bli permanent slik at det blir mindre forsøppling. Det bør også jobbes med å få mer parkering med tilførselsløyper. Det bør også legges scooterløyper til de som driver næring med scooter og de som har konkrete planer om å starte. Mvh Harald Lie Sekretær

12 Hattfjelldal Bondelag styret. Side 12 av 28 Permanent merking, - det siteres fra merknader til forskriftens 4a, andre ledd, sjuende punktum: «Merkingen av snøscooterløypene skal som hovedregel ikke stå hele året gjennom, men settes ut etter at snøen har kommet om høsten og tas inn før snøen går om våren» Parkering og tilførselsløyper- Begrepet tilførselsløype kan ikke lenger brukes. Enten er det løype eller så er det ikke løype. Parkering vil derfor bli en mye større utfordring og den videre prosess må se på om det skal anlegges flere parkeringsplasser. De som driver næring,- her er det i løypeforslaget tatt hensyn til innspill fra næringslivet. Storuman kommune sin uttale: Hej, Storumans kommun vill lämna följande yttrande på planerat löypenett for snöscooter i Hattfjelldal kommune. Er ref.: 14/8210. Ni har som plan att fortsätta med tidigare skoterleder mot eller i anslutning till riksgränsen och gräns för Storumans kommun, nr 8, 10 och 14. Därtill planeras att anlägga en ny led, nr 12. Vi vill upplysa om att det på svenska sidan inom Storumans kommun ännu inte finns några godkända allmänna skoterleder, förutom de leder som ligger inom Vindelfjällens naturreservat och andra regleringsområden vilka länsstyrelsen är huvudman för. På länsstyrelsens webbgis < finns dock skoterleder utmarkerade som inte är godkända och allmänna. Vi arbetar med att få till allmänna leder som även ansluter mot riksgränsen. Hälsningar Erika Örnfjäll Ingenjör, arbetsledare Tatt til etterretning. Statens vegvesen sin uttale:

13 Side 13 av 28

14 Side 14 av 28

15 Side 15 av 28 Uttalelsen er tatt til etteretning. Kryssing av FV 292 er tatt inn i planbeskrivelsen. Videre er trasé ved Rundmo korrigert. Utdrag av Fylkesmannen i Nordland sin Uttale: «Uttalelse ved offentlig ettersyn - Plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune Vi viser til kommunens oversendelse av 7. desember Fylkesmannen fraråder Hattfjelldal kommune å fastsette snøscooterløyper som foreslått. For at klage herfra skal kunne unngås, må kommunen gjennom digitale kart som viser støysoner, dokumentere at bygninger med støyfølsom bruk ikke blir liggende i rød sone.

16 Side 16 av 28 Videre må virkningene av å legge snøscooterløyper i områder angitt som svært viktige friluftsområder utredes nærmere, både når det gjelder støy og andre ulemper. Kommunen må også vurdere betydningen av de berørte områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kunnskapsgrunnlaget ved kommunens behandling av saken så langt har vært for dårlig, og vi forutsetter at kommunen vurderer løypenes effekt på berørt naturmangfold i henhold til det vi beskriver under. Fylkesmannen kan ikke akseptere en bestemmelse om at rasting er tillatt i en avstand på 100 meter fra løypa i hele løypenettet. Kommunen må enten sette denne avstanden til 30 meter eller differensiere for de enkelte deler av løypene ut fra en konkret vurdering. Rasting utenfor løypa kan ikke aksepteres for den del av løype 8 som går gjennom Raudvatnet naturreservat. Forskrift med bestemmelser om bruken av løypene, herunder kjørefart og kjøretider, må sendes på høring. Tilhørende kart må ikke betegnes som kommunedelplan. Foreliggende forslag gir ikke Fylkesmannen grunnlag for fullt ut å ta stilling til hvorvidt de aktuelle løypene vil berøre interesser vi skal ivareta i en slik grad at det vil være grunnlag for klage herfra. Ut fra reindriftsinteressene er det imidlertid allerede nå klart at Fylkesmannen vil vurdere å påklage kommunens vedtak dersom følgende ikke endres: Løype nr. 12 må stoppe ved Skardvatnet og ikke fortsette til riksgrensen. Løype nr. 14 må ikke legges langs med riksgrensa over fjellet mellom Krutvatnet og Bukksvatnet Løype nr. 9, 10, 11 og 16 må stenges senest 15. april. Løype nr. 1, 2, 3 og 12 må stenges senest 25. april. Ordlyden i bestemmelsene når det gjelder reindriftens adgang til å stenge løypene må endres til: «Kommunen skal stenge hele-, eller deler av løypenettet dersom reinbeitedistriktene ber om dette av hensyn til reindrifta». Lov om motorferdsel i utmark og tilhørende nasjonal forskrift er ikke endret slik at det formelt sett er åpnet for etablering av snøscooterløyper. Vi må derfor ta forbehold om at endring av motorferdsellov og -forskrift blir vedtatt i tråd med Klima- og miljødepartementets prop. 35 L ( ), Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. Dersom Stortinget vedtar endringer i forhold til proposisjonen, vil dette kunne få betydning for vår vurdering av saken. Kommunens beslutning om offentlig ettersyn ble tatt før proposisjonen forelå. Samtidig er det under pkt. 1. i oversendelsen hit sagt at planen tar utgangspunkt i proposisjonen. Dokumentene som lå til grunn for vedtaket i Hovedutvalg for plansaker 18. november 2014 er altså ikke helt likelydende med de dokumentene vi har fått oversendt. Proposisjonen ble lagt frem 28. november 2014, og inneholder en del endringer i forhold til høringsforslaget. Fylkesmannen har slik saken nå står ikke full oversikt over hvorvidt kommunen ved sitt forslag har tatt nødvendig hensyn til reindrift, friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. De utredninger som er foretatt er ikke tilstrekkelige på alle områder, og det er behov for ytterligere utredninger. Vi vil i det følgende gå nærmere inn på hva vi mener kreves på de enkelte områdene, og forutsetter at kommunen foretar ytterligere utredninger. Det vil etter vår oppfatning være behov for nytt offentlig ettersyn.» Uttalen er på 17 sider. Av plasshensyn følger hele uttalen som vedlegg til saken. Hattfjelldal snøscooterforening sin uttale:

17 Side 17 av 28 Ved opprettelse av løyper er det flere forhold og hensyn som må tas. Avveiningene mellom de ulike hensyn gjør at i det foreliggende forslag imøtekommes snøscooterforeningen på følgende: - Adkomst til Grane ved forlengelse av løype 5 til kommunegrense Grane - Adkomst til Grane ved forlengelse av løype 6b til kommunegrense Grane Innspill fra hytteeiere i Harrvassdalen:

18 Side 18 av 28 Trasé er flyttet i henhold til innspillet. I henhold til forskriftsutkastet(bestemmelsene for løypene) vil det bli skiltet om nedsatt hastighet i nærheten av støyømfindtlige bygg. Uttale fra Nordland fylkeskommune:

19 Side 19 av 28

20 Side 20 av 28

21 Side 21 av 28 Uttalelsen er tatt til etterretning. Planforslaget blir lagt ut til nytt offentlig ettersyn hvor blant annet fylkeskommunens påpekninger er hensyntatt.

22 Side 22 av 28 Hattfjelldal Jakt. Og fiskelags uttale: Planforslaget legger opp til at det skal gå løype til 3 av de vatnene hvor laget har hytte. Det gjelder Fisklausvatnet, Bukksvatnet og Daningen. Det er i samsvar med den ordningen som var under forsøksprosjektperioden. Byrkije reinbeitedistrikt sin uttale: «Byrkije reinbeitedistrikt sin uttale til Hattfjelldal kommune sin plan for snøscooterløyper Angående åpning/stenging Preparering og staking av løypene starter ikke før etter avtale med reinbeitedistriktet. Stenging av løypene til Daningen og Klimpfjell 15.april. Hvis ikke rein i området kan løypenes åpningstid forlenges. 15.april må stå som stengedato slik at ingen planlegger tur etter den dato. Klimpfjell løypa Løypa legges fra Sjånes sør om Laehjiengielese. Skal ikke følge sperregjerdet, men legges rett gjennom. Eksakt trasé legges i samarbeid mellom reinbeitedistriktet og kommunen. Daningløypa Løypas endepunkt i øst er som tegnet i kartet. Det vil si at det ikke er løype øst til Bleriken. Taxikjøring Det må presiseres overfor de med slikt løyve at de holder seg til en felles trasé. Det samme gjelder hytteeiere ved Tiplingan. Denne traseen går fra Sjånes/Storvollen. Oppsyn Opplever ulovlig kjøring. Ønsker mer oppsyn slik at folk holder seg til løypa. Kan eksempelvis SNO brukes i en slik forbindelse? Eventuelt andre instanser. Hattfjelldal

23 For Byrkije reinbeitedistrikt Side 23 av 28 Tor Enok Larsen Formann» Løypetraséene er lagt i henhold til uttalen. Forskriften vil ha bestemmelser om åpning og stenging av løypene. Børgefjell hytteutleie sin uttale: Tidligere tilførselsløype/tilknytningsløype er videreført i foreliggende planutkast som løype 1, arm Bergum. Et viktig formål med løypenettet har fra Hattfjelldal kommunes side vært at det skal brukes og være et ledd i næringssammenheng. Statskogs uttale: Hattfjelldal kommune - innspill til offentlig ettersyn - plan løypenett for snøscooter Vi viser til høringssak i Hattfjelldal kommune. Dagens lovverk gir ikke hjemmel til å godkjenne snøscooterløyper med formål fornøyelseskjøring. Det mottatte forslaget er, slik vi oppfatter det, en klargjøring av et løypenett som kan tas i bruk dersom dagens foreslåtte lovendring godkjennes av Stortinget.

24 Side 24 av 28 Statskog ønsker som grunneier å gi kommunen informative innspill til den videre prosessen ut fra den kjennskap vi har til de omådene der vi er grunneier. Vi overlater til kommunen å gjøre etterfølgende vurderinger og vedtak ut fra et helhetsbilde. Statskog har utarbeidet kontraktsmal for snøscooterløyper. Ingen løyper på vår grunn kan etableres eller tas i bruk før avtale er inngått. Dette gjelder også parkeringsplasseer knyttet til løypene. Som bakgrunn for vår uttalelse er i hovedsak benyttet kommunens kart og dokumentet «Plan for løypenett for snøscooter i Hattfjelldal » samt gjeldende «Kommunedelplan motorferdsel » Forslaget legger til rette for økt motorferdsel gjennom koblinger til nabokommunenes foreslåtte løypenett og bedre adgang mot Sverige. Nye løyper sørger for dette. I tillegg åpnes det for fri ferdsel etter alle fiskeløyper. I realiteten er det også tilnærmet fri ferdsel i tilknytningsløypene. Forholdene for det kommunen kaller det «ikke motoriserte frilftsliv» og de som ønsker stillhet og ren luft forverres. Økt motorferdsel i etablerte løyper og motorferdsel i nye områder må forventes å påvirke det biologiske miljøet i negativ retning gjennom forstyrrelser og forurensing. Større frihet i løypene og økt bruk av kommunes natur gjennom motorferdsel vil, for brukerne, kunne gi større trivsel, og vil kunne gi muligheter for næringsvirksomhet koblet til økt bruk av kommunens utmarksarealer. Våre innspill går ikke bare på traseene, men også den framtidige endrede/økte bruken dette forslaget vil innebære. Arealbrukssonene Kommunen har delt inn kommunen i forhold til brukssoner for snøscooter. Vi ser dette som fornuftig, men vi ser med det forslaget som foreligger en uthuling av A-sonene. A-sonen innskrenkes for å gi plass til nye løyper. A-sonene sier kommunen sjøl i sin egen gjeldende plan at det normalt ikke skal gis adgang til motorferdsel i A-soner, og at A-soner skal forbeholdes det «ikke motoriserte friluftsliv». «Prøveprosjektet» og løypene I Hattfjelldal kommune har det lenge vært etablerte snøscooterløyper. Gjennom «prøveprosjektet», som ble etablert og godkjent i , ble et løypenett etablert i kommunen. Kartet viser etter det vi kan se de hovedløyper, fiskeløyper og tilknytningsløyper som, med noen endringer underveis, har vært gjeldende siden da. Disse er beskrevet i plandokumentet under pkt. 5.2 og 5.3, og er i kartet markert svart tverrstriplet. Med unntak av løype 16, Kroken-Valtan, har dette løypenettet vært kjent og akseptert av oss som grunneier. Under forutsetning av at «Lov om motorferdsel» endres som foreslått, kan vi som grunneier fortsatt akseptere traseene. Vi er allikevel betenkt over at fiskeløypene med dette forslaget endres til hovedløyper. Dette i tillegg til 3 nye løypeforslag utenfra vil kunne gi uheldige virkninger i områder som i dag er attraktive for kommunens befolkning. Økt trafikk og spesielt gjennomgangstrafikk vil mange oppfatte negativt for utøvelse av friluftsliv. En del områder er allerede i dag belastet. Tidligere fiskeløyper vil i større grad enn før bli gjennomfartsveger til Sverige. Vi har ikke tidligere vært kjent med løypa som i kartet er markert som «eksisterende» i Harvassdalen mellom Kroken og Valtan (riksgrensen). Benevnt som løype 16 i forslaget. Denne løypa var ikke nevnt i utkastet til arealplan(høringen) i 2012, og er heller ikke nevnt i gjeldende «Kommunedelplan motorferdsel ». Er dette egentlig en ny løype og skulle vært markert rød? Vi ønsker noe mer informasjon om denne løypa. Nye løyper Det er foreslått 4 nye traseer. 3 av dem, hovedløype 5, 6B og 12 er korte, men vesentlige endringer. De vil medføre trafikk i nye områder og stor trafikkøkning i en del løyper som i dag har liten-moderat trafikk. 2 av disse løypene søkes etablert gjennom nye «korridorer» i vedtatte A-soner. De 3 nevnte løypene vil også medføre en generell økning av gjennomgangstrafikk i en del andre løyper som i dag i stor grad benyttes av Hattfjelldals befolkning i forbindelse med isfiske(fiskeløyper). Vi regner dog med at kommunen er bevisst på dette i den videre behandlingen. Kommunene Hattfjelldal, Vefsn og Grane har en løype som gjelder alle de 3 kommunene. Løypa kommer via Herringbotnet i Vefsn, innom Jamtfjelldalen i Grane over Jamtfjellet og ned til Forsmoen i Vesterbukta. I Hattfjelldal kommunes forslag er denne løypa etter det vi forstår benevnt som(en del av) løype 6B. Vi har så langt oppfattet at dette løypeforslaget kommer fra Vefsn kommune alene. Som grunneier gir vi Hattfjelldal kommune samme tilbakemelding som vi ga Vefsn kommune om denne løypa: «Denne delen av løypa går gjennom et område som tidligere er lite påvirket av motorferdsel. Hattfjelldal kommune har området på sin side av kommunegrensen som A-område, dvs. forbeholdt «det ikke motoriserte friluftsliv» Vi har oppfattet at den forelåtte traseen har kommet opp som et alternativ da det, så langt, ikke er andre åpne alternativer til løype mot Hattfjelldal kommune. Traseen på vestsiden og over fjellet er etter vår kjennskap værutsatt, krevende og sikkerhetsmessig utfordrende. Vi vurderer områdene i Jamtfjelldal og indre del av Vesterbukta mot Jamtfjellet som viktige oppholdsområder og hekkeområder for vilt. Utstrakt motorferdsel, rasting mv. vil uroe viltet i en sårbar tid på ettervinter/vår. Vi ser at kommunene ikke er samstemt når det gjelder å tillate stopp og rasting på strekningen. Statskog ønsker å ta del i de bestemmelser som gjelder disse forhold på denne parsellen. Dersom det blir åpning for andre alternativer for scooterferdsel mellom Vefsn og Hattfjelldal bør disse velges. Denne parsellen bør da utgå» Med kommentarer som før er nevnt og med forbehold om omtalte lovendring aksepterer Statskog alle de 4 traseene som er markert som «nye» i kartet.

25 Kommentarer til dokumentet «Plan for løypenett for snøscooter i Hattfjelldal » Side 25 av 28 Generelt ser vi at forslaget, dersom den omtalte lovendring vedtas i Stortingen, vi innebære behov for vesentlige endringer i gjeldende «Kommunedelplan for motorferdsel». Under pkt. 1, generelt, bør det stadfestes at kommunen er tiltakshaver og ansvarlig for løypene. Vi ber kommunen vurdere om det, på grunn av endringer og økt ferdsel, i «reglementet» bør vurderes innskjerpninger som går på strekningsvis forbud mot rasting, stopp og parkering slik Grane kommune har en del av. I dette ligger eksempelvis økt press på småviltjakt i «fjerne attraktive områder», samt generelle forstyrrelser ved rasting i viktige oppholds- og formeringsområder for vilt : Sikkerhetsopplegg og oppsyn. Her bør kommunen skrive seg sjøl inn som ansvarlig. «Kommunen er ansvalig for.» : Oppsyn. Punktet bør kalles oppsyn og kontroll» Offentlig myndighet er her Hattfjelldal kommune, SNO og Politiet.(Kjøretillatelse, kjørebok og gebyr er privatrettslige forhold mellom traffikanten og kommunen) : Teknisk oppsyn. Kommunen bør i egen regi sørge for et visst tilsyn med ferdselen i og utenfor løypenettet. Det vil være nyttig for kommunen å sjøl se hvortan ting fungerer og «hvor skoen trykker» for så om nødvendig å kunne iverksette tiltak. Som teknisk oppsyn oppfatter vi generelt tilsyn med løypene i før, under og etter bruksperioden, skogrydding, fjerning av søppel og merkemateriell mm. En stor del av dette må gjøres på barmark. Vi håper våre innspill vil være til hjelp i kommunens videre arbeid. Med hilsen Trond Nordås Dette dokumentet er elektronisk signert Uttalelsen og innspillene er tatt til etterretning. Uklarheter knyttet til bestemmelsene for løypenettet blir muligens klarere etter at de ved 2.gangs offentlig ettersyn er formulert inn i et utkast til forskrift. Referat fra møte med Fylkesmannen i Nordland den «REFERAT MØTE: Møte om høringsuttalelser til kommunale planer om løypenett for snøscooter Tid: Sted: Statens hus Møteleder: Hill-Marta Solberg Referent: Ola Bjerkaas og Roar Høgsæt Tilstede: Rana kommune: Allan Johansen og Elin Petersen Hemnes kommune: Kjell Joar Petersen Øverleir og Håkon Økland Vefsn kommune: Jan Arne Løvdahl og John Peter Garnes Grane kommune: Bjørn Ivar Lamo og Torgar Eggen Hattfjelldal kommune: Asgeir Almås og Jan Inge Helmersen Fylkesmannen: Hill-Marta Solberg, Ola Bjerkaas, Roar Høgsæt, Hanne M. K. Hanssen, Sten Bruaas, Monica A. Iveland og Magne Haukås Innledning Fylkesmann Hill-Marta Solberg ønsket velkommen, viste til at møtet var kommet i stand etter ønske fra kommunene, og at hensikten var en dialog om embetets høringsuttalelser til de fem kommunenes løypenett. Det ble vist til kommunenes liste over tema som ønskes belyst eller avklart. Fylkesmannen pekte innledningsvis på at den nasjonale forskriften med merknader er omfattende, og innebærer til dels detaljert styring fra Storting og Regjering. Etablering av løyper etter disse bestemmelsene må karakteriseres som nybrottsarbeid både for kommunene og fylkesmannen. Hun viste til at vi i høringsuttalelsene har lagt vekt på veiledning og at embetets oppgave også er å kontrollere at kravene i forskriften overholdes. Øverleir innledet fra kommunene med å takke for at møtet ble mulig.

26 Side 26 av 28 Utredningskrav Fra kommunene ble det stilt kritiske spørsmålstegn til omfanget av de samla utredningskravene, særlig i forhold til naturmangfold og med henvisning til at løpeetablering er reversible inngrep. Utredningsplikten følger av forskriften og Naturmangfoldloven. For naturverdier og reindrift skal eksisterende kunnskap brukes. For friluftsliv stilles det krav om at kommunen kartlegger interessene om det ikke er gjort. Det ble stilt spørsmål om hvor omfattende vurderingene etter Naturmangfoldloven skulle være og at kommunene syntes kravene referert fra lovteksten var for omfattende. Fylkesmannen pekte på at det ikke skulle være noen omfattende vurderinger, men at de skulle gjøres. For å unngå at det gjøres et unødvendig arbeid, kan kommunene ta kontakt med Fylkesmannen for å teste ut om deres vurdering tilfredsstiller krav i forskrift og lov. Kartlegging av friluftsområder Her ble det stilt spørsmål om hvem som skal ha «siste ordet» når kartleggingsoppdrag blir gitt til andre. Metodiske utfordringer for å få fram relevant kunnskap ble drøftet. Fra Fylkesmannen ble det presisert at det er kommunen selv som må foreta de endelige vurderinger og prioriteringer av friluftsinteresser som valg av løypetraseer må ta hensyn til. Det er imidlertid viktig at disse vurderingene er beskrevet. Kartlegging av lydmiljø Det ansees ikke nødvendig å innhente ekstern kompetanse for å beskrive lydmiljøet i de aktuelle områdene. Støysonekart og støyberegninger Bruaas orienterte om støysoneregelverk. For støy inntil bebyggelse er regelverket greit. For å tilfredsstille kravene kan en enten legge løypene så langt fra bebyggelsen at kravene tilfredsstilles. Det kan brukes nedsatt fartsgrense. Dersom dette ikke er mulig/tilstrekkelig skal det gis tilbud til den som er berørt om støyskjerming. For friluftsområder mangler en erfaring, men i utkast til veileder legges det opp til at områder kommunene har kartlagt som viktige for tradisjonelt friluftsliv, og hvor en ikke ønsker unødig støy, bør 40 db settes som støygrense. Skal en helt unngå opplevelsen av støy (20 db.)viser beregninger, om terrenget ikke gir sperrer for lyd, at det bør være opptil 12 km fra løypen. Siden dette er upløyd mark er det ikke mulig å komme med noen klare råd, men kommunene bør gjøre en vurdering hvor lydmiljø, lydeffekt av scooterløyper og stillhet i naturen for de prioriterte friluftsområdene er tema. Det er ikke krav om digital framstilling av støysoner. Endring av planforutsetninger underveis Økland uttrykte misnøye med at det i høringsuttalelsen var tatt forbehold om endret syn på løypeforslagene når endelig støyveileder. Fra Fylkesmannen ble det pekt på at forbeholdet er en konsekvens av at kommunen har valgt å sende ut sitt høringsforslag før veilederen er fastsatt, men også avklare at Miljødirektoratet har opplyst at det ikke blir endringer. Flere av kommunene har sendt sine høringsforslag også før lov og forskrift ble fastsatt, og medførte dermed forbehold om endelig regelverk i høringsuttalelsene. Trafikkbelastninger og parkeringsutfordringer Kommunene pekte på at regelverket vil medføre betydelige utfordringer med transport til og parkering ved løypene, sammenlignet med forsøksordningen i Hattfjelldal. Fylkesmannen uttrykte forståelse for at de nye bestemmelsene oppleves som rigide, og at det måtte jobbes politisk om en ønsker å endre dette. Skredfare Det ble avklart at det ikke stilles krav om ekstern skredkompetanse, skredkart kombinert med lokalkunnskap ansees som tilstrekkelig. NVE har som skredmyndighet hatt forslagene til høring, men ikke avgitt uttalelser til de enkelte løpeforslagene. Kommunenes myndighet til å fastsette forskrift Kommunene kan ikke fastsette forskrifter utover det som framgår av Lov om motorferdsel i utmark med tilhørende forskrift. Om kommunene mener adgangen til å fastsette lokale forskrifter er for begrenset må det arbeides politisk med dette. Avslutning Fylkesmannen understreket at embetet ved behov også kan tilby veiledning til kommunene i arbeidet frem mot beslutning. Det ble også pekt på muligheten for i første omgang å fatte vedtak om løyper med lavest konfliktgrad, dersom arbeidet med de øvrige blir for omfattende til å kunne avsluttes før kommende vintersesong. OBJ/ » Møtet var avklarende med hensyn til de posisjoner kommunene og Fylkesmannen har knyttet til arbeidet med snøscooterløyper. I tillegg til de uttalelser som var kommet inn ved dette offentlige ettersynet kom det også inn uttaler ved melding om planoppstart. Innspillet fra den gang, Sæterstad gård er her hensyntatt ved at det er opprettet løype mellom gården og det øvrige løypenett. Disse tilknytningene ble ved 1.gangs ettersyn benevnt som tilknytningsløyper. Etter som begrepet tilknytningsløype ikke lenger kan brukes har de nå fått benevnelsen løype 17 og 18.

27 Side 27 av 28 Følgende andre ønsket tilførselsløyper eller endrede traséer: Unkervatn hytteforening, Stein Bjørgvik, Frank Bjørknes og Jon Olderli, samt Børgefjell hytteutleie. Børgefjell hytteutleie sin løype var eksisterende under forsøket og er videreført som arm Bergum. Hytteeiere og beboere i Harrvassdalen hadde synspunkter på trasévalg. Det er de samme som ved første gangs offentlig ettersyn. Krutvatn hytteforening så fram til videre samarbeid i forhold til pkt Offentlige institusjoner som ga innspill var Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Vilhelmina kommune og Statens vegvesen. Innspillene er tatt til etteretning. Før planen legges ut til 2. gangs offentlig ettersyn må følgende forhold tas i betraktning: 1. Plan- og bygningsloven Høring av planforslag Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst seks uker. Av saksframlegget skal det framgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn. 2.Forvaltningsloven Kapittel VII. Om forskrifter. 37.(utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Forhåndsvarsling kan unnlates forsåvidt den: a) ikke vil være praktisk gjennomførlig, eller b) kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet, eller c) må anses åpenbart unødvendig. Uttalelser skal gis skriftlig. Forvaltningsorganet kan i den enkelte sak samtykke i at uttalelse gis muntlig. Når saken egner sig for det, kan forvaltningsorganet bestemme at forhandlinger om saken skal foregå i møte. 0 Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 54 (tidligere 36 og 37). 38.(formkrav og kunngjøring). En forskrift skal: a) inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Når praktiske hensyn gjør det hensiktsmessig, kan kunngjøringen begrenses til en kort omtale av forskriften med opplysning om hvor teksten kan fåes eller finnes. Knytter en forskrift seg til en bestemt hendelse eller skal den ellers gjelde for bare kort tid, og kunngjøring som nevnt i første ledd bokstav c ikke er formålstjenlig, kan kunngjøring i stedet foregå på annen måte. Det samme kan Kongen bestemme for saksområder eller tilfelle for øvrig der kunngjøring etter reglene i første ledd bokstav c ikke er formålstjenlig på grunn av forskriftens art, innhold eller virkefelt. Kongen kan fastsette retningslinjer for anvendelsen av annet og tredje ledd og kan bestemme at forskrifter skal holdes alment tilgjengelige. Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 17 des 2004 nr. 101 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1675), 10 des 2010 nr. 76 (ikr. 10 des iflg. res. 10 des 2010 nr. 1574). 39.(virkning av forsømt kunngjøring).

28 Side 28 av 28 En forskrift kan ikke påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort som fastsatt i 38, med mindre det påvises enten at forvaltningsorganet på annen forsvarlig måte har gjort forskriften kjent for offentligheten eller for vedkommende erverv, fag, interessegruppe eller for den forskriften påberopes overfor, eller at vedkommende har fått kjennskap til forskriften. 40.(adgangen til å fravike forskrifter). En forskrift kan ikke fravikes av et forvaltningsorgan, med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det. Administrative og økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvenser ved drift av kommunalt løypenett vil bli lagt fram i egen sak når løypene skal fastsettes. Konklusjon/anbefaling: Løypeplan for snøscooter med tilhørende forskrift legges ut til fornyet offentlig ettersyn. Hjemmelen ligger i motorferdselloven med tilhørende forskrift. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef