Hardanger symposium. Jondal, 20. august Dag Viljen Poleszynski 2006

Transkript

1 Menneskets genetiske arv følger for helse og sjukdom Hardanger symposium Jondal, 20. august Dag Viljen Poleszynski 2006

2 Bøker om evolusjonært kosthold Smakens fysiologi (Jean( Jean-Anthelme Brillat-Savarin, 1825) Brev om fedme til allmennheten (William Banting,1863) Eskimodiett (Vilhjalmur Stefansson, ) Naturfolks kosthold (Weston Price, 1938) Spis fett og bli slank (Richard Mackarness, 1958) Sakkarinsykdommer (Thomas Latimore Cleave, 1966) Bedre uten brød d (Wolfgang Lutz, 1967) Atkins nye slankerevolusjon (Robert Atkins, 1970) Høyfettkosthold (Professor Hans Bassøe,, Haukeland 1972) Optimal ernæring ring (Jan Kwasniewski, 1990) Steinalderkostholdet (Eaton( Eaton, Konner,, Cordain) Oljediett (Udo Erasmus), Sonediett (Barry( Sears), No grain diet (Joseph Mercola), Strong medicine (Blake Donaldson)

3

4 amle gener møter m nytt miljø

5 Genetiske endringer tar tid Hominidenes utviklingslinje skilte lag med primatene for >7 millioner år r siden 98,4% av våre v gener er felles med sjimpansen Menneskets gener endres 0,5% per million år Siden overgangen til jordbruk har menneskets genetiske materiale endret seg bare ca. 0,005% Dagens mennesker har 99,995 felles gener med jegere/sankere som levde år r f. v. t. t Flere millioner genvarianter (polymorfisme)

6 Homo sapiens foretrakk kjøtt Analyser av forhistoriske boplasser: våre v forfedre spiste mest kjøtt i 2 mill. år Data for 229 grupper jegere/sankere: 56-65% 65% av kostholdet var animalsk 9 grupper inntok minst 86% animalsk føde; f ingen spiste like mye planter Steinaldermennesker var fysisk påp høyde med våre v dagers toppidrettsutøvere

7 Steinalderkost vs. dagens mat Mer råkost r (kjøtt, fisk, fugl, insekter, grønnsaker, nøtter, n bær, røtter, r frukt) > 20% mer energi Mer næringstett n mat Mer proteinrik mat Mindre karbohydrater Mye fett når n r mulig Mer fiber, urter

8 Historisk preferanse for fett Fett av høy h y kvalitet: % av energien Mer langkjedete, flerumettede fettsyrer Mer Mer umettede fettsyrer i vilt/kyr påp beite sml. med fjøs Lavere forhold mellom ω-6- og ω-3-fettsyrer 1-2:1 steinalderen 10:110:1 USA 6-7:1 Norge

9 egere og sankere tenker rasjonelt Overlevelsesstrategi: FåF mest mulig energi i forhold til energien som brukes til slike jakt og sanking Prioritere matvalg etter til hvor mye energi man får f igjen: først f store byttedyr og energirike vekster Animalsk mat foretrekkes framfor plantekost fordi det gir økt energiutbytte Jegere foretrekker de feteste delene av dyra

10 ennesket er tilpasset mange varianter av steinalderkost Naturgitte Naturgitte forskjeller i geografi, klima, sesong og istider Mennesket måtte tilpasse seg å leve alle steder påp kloden

11 tor variasjonsbredde i kostholdet Preferanse for animalske produkter, men andelen varierer fra 10% til nesten 100% av kostholdet Energiandelen fra fett varierte fra 10% til ca. 85% Kolesterolinntaket varierte, men var generelt høyereh enn i dag: mg/dag (lager selv ca. 2 g/d) Lavt karbohydratinntak - mest fra rotfrukter, frukt, bær, nøtter: n fra < 2 % ca. 40 % av matens energi Varierende inntak av fiber/fytokjemikalier fra lokale vekster: grønnsaker, bær, b røtter, r nøtter, n frukt, urter, krydderplanter

12 teinalderkost og tradisjonell, ubearbeidet mat gir mulighet for god helse

13 Helsetilstanden hos tradisjonelle folkeslag er godt dokumentert Verken kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes 2 (1), tannråte, te, fedme, psoriasis Uavhengige observasjoner av antropologer, leger, misjonærer, oppdagelses- reisende,, geografer, etc. F.eks.!kung san-folket i Kalahari-ørkenen rkenen Nye sykdommer opptrer snart etter at menneskene har skiftet miljø og livsstil, særlig kostholdet

14 Ernæring ring og helse påp 1930-tallet Weston Weston A. Price reiste kloden rundt og studerte ulike folkeslag 14 folkegrupper Fra isolerte irer, sveitsere, inuitter og afrikanere til melanesiere og indianere De De fleste hadde god helse Fri for kronisk sykdom Fri for tannråte te Fri for mentale lidelser Sterke, robuste, attraktive Problemfrie fødsler, f fysisk/ mentalt friske barn og unge

15 Hvordan det hele startet :

16 Tradisjonelle eskimoer i Alaska en gjennomsnittlig, voksen mann kan lett bære 45 kg i hver hånd h og 45 kg med tennene over lengre avstander.. Merk brede tannbuer, ingen tannråte, te, glade ansikter Tannslitasje førte f ikke til eksponert pulpa eller karies

17 Tradisjonelt eskimokosthold Reinsdyrkjøtt, fisk (hval, sel, hvalross) Nøtter lagret av mus Tang høstet h i sesongen og lagret Bær, inkludert tranebær r (frosset ned) Blomster konservert i selolje Indre organer til sjødyr (sel, hvalross, hval) Hvalspekk (rikt påp vitamin C) Energifordeling (Stefansson): 70-80% fett,

18 Moderniserte Alaska-eskimoer Eskimoer som går g over til hvit manns kosthold, utvikler aktiv tannråte te og tannkjøttsykdom. ttsykdom. Mange mister sine tenner! Ingen endringer i ansiktsform i første f generasjon.

19 Andre generasjon eskimoer Eskimoer som levde på tradisjonelt kosthold hadde store tannbuer og ingen karies Barn av eskimoer påp moderne kosthold får f smalere ansikter og neser, smale kjever og uregelmessig tannstilling

20 Hodeskaller fra før f r Columbus i Maori- museet påp Auckland, New Zealand

21 Forskning påp steinalderkosthold Lang Lang forhistorie, lite kjent Legene Legene S. Boyd Eaton og Melvin J. Konner (1985): New New England Journal of Medicine: Paleolithic nutrition

22 Kjent forsker om steinalderkosthold Loren Cordain, Ph.D.:.: Viktig artikkel fra 2000 Data fra antropologisk atlas med detaljer om kosthold i 229 jeger-/

23 Næringsstoffer i steinalderkosthold sammenliknet med dagens kosthold 2-55 ganger mer B-vitaminerB 6-10 ganger mer vitamin C 3-55 ganger mer vitamin A og E 2-44 ganger mer Ca og Mg 3-55 ganger mer Zn, K, Mn >2 ganger mer P 8-10 ganger mer Fe og Cu Bare 1/5-1/6 1/6 av mengden Na (salt) Kilder: SB Eaton mfl. Eur J Nutr 1997; 51: ; SB Eaton, SB Eaton III. Eur J Nutr 2000; 29:

24 Syre-/baseforhold for varianter av steinalderkosthold (mest basisk) ebastian A et al. Estimation of the net acid load of the diet of ancestral preagricultural Homo

25 Steinalderresepten på norsk Anbefalinger for best mulig fysisk og mental helse Tilpasning av viktige trekk ved våre forgjengeres livsstil til moderne samfunn Brukes av stadig flere norske leger og naturterapeuter Flere varianter; moderat/mye fett

26 Doktorgrad om helseforhold påp Kitava, Tobriand-øyene og Papua Ny Guinea Dr.med. Staffan Lindeberg Tok doktorgraden i 1994 Tilsynelatende fravær r av: Hjerte- og karsykdom Høyt blodtrykk Overvekt Diabetes Feilernæring ring Kviser Mat bedre helse med steinalderkost. Oslo: Humanist Forlag, 2005

27 oksne melanesiere påp Kitava Kosthold: Kosthold: Rotknoller, frukter, grønnsaker, fisk og kokosnøtter Upåvirket av vestlige kostvaner Ingen Ingen planteoljer/ margariner, verken sukker, kornprodukter eller salt Meget Meget god helse

28 Ny y mat i evolusjonært perspektiv Kumelk, kornvarer (etter år r f. Kr.) Bordsalt (NaCl) Hvitt sukker (e. 1800) Poteter (e. 1750) Plantegiftrester (etter 1930), radioaktiv mat (etter 1945), syntetiske tilsetningsstoffer (>1950)

29 Kornjordbruket - et tveegget sverd for menneskeheten? + Forutsetning for teknologisk og kulturell utvikling + Flere munner kunne mettes: Korn forsyner alene omkring 2/3 av verdens proteiner og energi Bare 15 planter forsyner 85-90% av all energi (korn, bønner, poteter/kassava, bananer, sukkerrør/ r/-roer) roer) Stort gap mellom menneskets ernæringsbehov ringsbehov for år r siden og næringsinnholdet n i eksisterende gresstyper. Mange mennesker ble syke/fungerte dårligere d som en direkte konsekvens av å spise den nye maten.

30 Ernæringsproblemer ringsproblemer med korn Mangler flere essensielle næringsstoffern Protein: lav biologisk kvalitet (lite lysin/isoleucin) Inneholder ikke vitamin A, C, D, K, B 12 Mangler lange, flerumettede fettsyrer (arakidonsyre, DHA, EPA) Ugunstig forhold Ω6-:Ω3-fettsyrer (7-18:1) Mineraler og vitaminer: lav biologisk tilgjengelighet Farlige muggsoppgifter (ergot, fusarium, oosporein) Mennesket mangler evnen til å nøytralisere forsvars kjemikalier og antibeitestoffer i korn fytater, proteasehemmere, lektiner, planteøstrogener

31 Moderne steinaldermennesker Dagens menneskers gener er fortsatt best tilpasset en livsstil som jegere og sankere Optimal tilpasning til nye miljøbetingelser krever genetiske endringer som tar lang tid, fordi: Nye sykdommer som oppstår, forårsakes rsakes som regel ikke bare av ett mistilpasset gen; en rekke gener kan være involvert Slike nye sykdommer opptrer ofte sent i livet, etter at man har fått f barn (blir ikke selektert bort) Eksempler: Insulinresistens (diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdom, høyt h blodtrykk), kreft, revmatisme

32 Overgangen fra jakt/sanking til jordbruk ga dårligere d helse Økt barnedødelighet, delighet, kortere levealder Flere infeksjonssykdommer (flere smittebærere) Større forekomst av jernmangelanemi (mindre kjøtt) Osteomalasi og andre defekter i beinsubstansen Dårligere tannhelse (karies og emaljedefekter pga. karbohydrater) Framvekst av autoimmunsykdommer (diabetes, MS) Mindre lengdevekst: menn krympet fra ca. 180 cm til 167 cm; kvinner fra ca. 167 cm til 152 cm

33 Ugunstige kornproteiner/-peptider peptider Oppdagelser påp 1950-tallet Hvetegluten årsak til cøliakic Cøliakere i NV Europa > 1:100 Peptider i korn utløser mange autoimmunsykdommer: Crohns sykdom, ulcerøs s kolitt, diabetes 1, 1 revmatisme, Sjøgrens syndrom; psykiatriske lidelser: : schizofreni autistisk syndrom); neurologiske lidelser: : MS, epilepsi, ALS? Insulineffekter av lektiner i hvete og mais bidrar til fedme Dr.med. Karl Ludvig Reichelt en norsk pioner!

34 llergi/intoleranse mot gluten/gliadin >50% av matens energi i de fleste land kommer fra brød Korndyrking opptar ca. 1/3 av globale jordbruksarealer Bare én n av 40 med cøliaki c blir diagnostisert i USA USA: 90 millioner er genetisk dårlig tilpasset glutenholdig korn: hvete, rug, bygg, spelt Ca. 200 kroniske sykdommer er assosiert med inntak av glutenholdige kornsorter

35 Optimal ernæring ring - global sult? Etiske premisser: Helse en menneskerett Framtidige generasjoner rett til samme livsvilkår Verdens matproduksjon må bli bærekraftigb Logiske konsekvenser: Optimal ernæring ring først! f Våre ernæringsbehov ringsbehov måm være utgangspunkt for hvilke matvarer som lages - ikke omvendt! Lokale ressurser i fattige land brukes lokalt Arealbruken endres gradvis for å gi størst mulig tilbud av optimale produkter vilt, fisk, fugl, nøtter, n frukt grønnsaker, bær b r og mindre opium, kokain, kaffe, te, kakao, fôr, sukker, osv. Matvarehjelp til de som ha for lite lokale ressurser Rike land: mindre protein og karbohydrater, mer fett

36 Hvem påligger p bevisbyrden? Det mennesket alltid har spist, er et naturlig utgangspunkt Det er unødvendig å teste menneskets naturlige kosthold Steinaldermenyen er forenlig med evolusjonsbiologien Erkjennelsen har viktige følger f for ernæringsvitenskapen ringsvitenskapen Bevisbyrden påligger dem som vil endre kostholdet