Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Innkalling Møte: Høgskolestyret Sted: Campus Hamar, klasserom 114 i Biohus 3 Dato: Tid: Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Lise Iversen Kulbrandstad Leder Atle Hauge Medlem ER Maren Kyllingstad Medlem ER Tormod Hermansen Medlem ER Hanne Marthe Narud Medlem ER Thomas Engen Medlem SR Kaia Therese Bredvold Medlem SR Gerd Wikan Medlem Torstein Storaas Medlem Mette Løhren Medlem Petter Dyndahl Medlem Elverum, Lise Iversen Kulbrandstad styrets leder Pål E. Dietrichs høgskoledirektør

2 Saksnr. HS 2011/57 HS 2011/58 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte HS 2011/59 Godkjenning av møteplan for styrets møter HS 2011/60 Tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet 9. juni 2011 HS 2011/61 Virksomhetsrapport pr HS 2011/62 HS 2011/63 HS 2011/64 HS 2011/65 HS 2011/67 HS 2011/66 RS 2011/1 RS 2011/2 Godkjenning av regnskap for 2. tertial 2011 rektors fullmakt Årets studentopptak - status Oppnevning av medlemmer til UPS fra Høgskolen i Hedmark Status i Prosjekt Innlandsuniversitetet og referat fra dialogmøte om SAK Eventuelt Orienteringer Referatsaker Godkjenning av doktorgradsstudium i anvendt økologi RF 2011/5 - Opprykk til professor i Religion, livssyn og etikk med vekt på religionsdidaktikk

3 HS 2011/57 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2011/58 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte

4 Dato: Arkivref: /1297 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Dato 2011/59 Høgskolestyret Godkjenning av møteplan for styrets møter Forslag til vedtak: Styret vedtar høgskoledirektørens forslag til møteplan. Saksframstilling I sak HS 2011/55 vedtok styret 2. september, september, 10. november og desember som møtedatoer. I etterkant har arbeidet med PIU avklart at 10. november må utgå, og at det i stedet bør avholdes møte 9. november. For våren 2012 foreslås 28. februar, 20. april og 13. juni som møtedatoer.

5 Dato: Arkivref: /466 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Dato 2011/60 Høgskolestyret Tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet 9. juni 2011 Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Saksframstilling Årets etatstyringsmøte i Kunnskapsdepartementet fant sted Høgskolen har i etterkant mottatt departementets tilbakemelding (vedlegg 1) med beskjed om at departementet forventer at det blir satt i verk nødvendige tiltak i forhold til oppfølgingspunktene i rapporten og med beskjed om at departementet vil ta opp institusjonenes oppfølging av årets møte i etatsstyringsmøtet i Rammene for det årlige etatstyringsmøtet i departementet gis i det årlige tildelingsbrevet til høgskolen som kommer i desember. I de siste årene har departementet gradvis endret møtene. De er blitt mer overordnede, og det er i sterkere grad forventet at høgskolestyret er sterkt representert på møtet. Foran årets møte sendte departementet ut en egen orientering om årets endringer (vedlegg 2). Nytt av året var at styrets leder fikk i oppdrag å innlede om høgskolens samfunnsrolle, resultater, hovedutfordringer og strategier (vedlegg 3). Høgskolestyret hadde en forberedende diskusjon om dette i sitt aprilmøte. I styremøtet 10. juni ble det gitt et muntlig referat fra møtet med etterfølgende diskusjon. Det sentrale dokumentet fra høgskolen til etatstyringsmøte er Rapport Planer Rapport og planer vedtas årlig i høgskolestyremøtet i slutten av februar. De siste årene har departementet utarbeidet en egen omfattende tilstandsrapport med statistikkvedlegg om de høyere utdanningsinstitusjonene. Dette er et dokument som er blitt stadig mer sentralt både i departementets og institusjonenes forberedelser til møtet. Årets dokumenter kan lastes ned her: Tilbakemeldingen fra etatstyringsmøtet ble behandlet i høgskolens strategiske ledermøte Ledergruppa konstaterer at det er mange positive tilbakemeldinger, blant annet om høgskolens arbeid med studiekvalitet, samfunnsrollen, FoU-resultater, samarbeidet om prosjekt Innlandsuniversitetet, høgskolens driftresultat, arbeid med omstilling, kvaliteten på årsrapport og høgskolens arbeid med integrert risikostyring og planer. Utfordringene som departementet peker på, ble også diskutert. For alle er det pågående tiltak eller tiltak settes i gang. Høgskoelstyret vil møte de ulike utfordringene etter hvert. I tabellen nedenfor gis en kort beskrivelse av hvordan høgskolen

6 arbeider med de påpekte oppfølgingspunkter og når styret vil bli nærmere involvert i den aktuelle problemstillingen. Departementets inndeling brukes. OPPFØLGINGSPUNKTER FRA TILBAKEMELDINGEN FRA ETATSTYRINGSMØTET 2011 HOVEDUTFORDRINGER Fortsatt viktig å arbeide med strategiske valg av hvilke fagområder som skal videreutvikles. Følge opp bedre det å identifiserte svakheter i kvalitetssikringssystemet for å bedre gjennomstrømning. Kontinuerlig studentinvolvering er sentralt Fortsatt fokus på drift i balanse UTDANNINGSKVALITET OG KAPASITET Bedringstiltak (kvalitetssystemet) må få følger på studieprogramnivå, utdanningsledelse viktig for å utvikle utdanningskvalitet Fortsette arbeidet med å bedre studentgjennomstrømning Implementering av kvailfikasjonsrammeverket og at avtakerfeltet /arbeidslivet involveres. Kandidatundersøkelser bør være del av slikt arbeid Kommentar Del av høgskolens studieprogramprosess. Sak på styremøtene og Del av høgskolens oppfølging av andre runde av NOKUT-godkjenning av høgskolens kvalitetssystem som har blitt gjennomført våren Høgskolen har mottatt en positiv innstilling fra komiteen som har vurdert systemet. Styret vil få egen sak om dette etter at saken har vært behandlet i NOKUTs styret. Høgskolen har et pågående prosjekt om styrking av det studentdemokratiske arbeidet i samarbeid med Studentorganisasjonen i Hedmark og Studentsamskipnaden i Hedmark Høgskolen jobber for å få god økonomistyring i hele organisasjonen, slik at for styret og ledelsen kan gis god styringsinformasjon til en hver tid. Som ledd i dette arbeidet avsluttes ferdig periodisert regnskap i HH hver måned. Det legges også vekt på å skrive virksomhetsrapporter til hvert styremøte. Se ovenfor om kvalitetssystemet Arbeidet fortsetter på alle avdelingene og i høgskoleledelsen. Prorektor utdanning har et særlig ansvar. Arbeidet beskrives i halvårsrapporteringen som kommer på neste styremøte Alle avdelingene har lagt planer for som løper til om implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Kvalifikasjonsrammeverket er også et tema i det nyetablerte Råd for samarbeid med arbeidslivet som de tre innlandshøgskolene har etablert sammen

7 INSTITUSJONENES FORSKNINGSPROFIL OG RESULTATER Tildeling fra Norges Forskningsråd er ikke i tråd med egne ambisjoner ØVRIGE ELEMENTER I SAMFUNNSOPPDRAGET Ber høgskolen undersøke om det er et urealisert potensial for BOA-inntekter også fra det private næringsliv, ser fram til redegjørelse i neste Rapport og planer ADMINISTRATIVE FORHOLD Forutsetter at høgskolen rapporterer et endelig årsregnskap uten de påpekte feil Forutsetter at institusjonen starter arbeid med ny målstruktur når utdypende info er mottatt Prorektorutdanning har startet arbeid for å forberede kandidatundersøkelser. Høgskolens FoU-ledelse og høgskolens nye FoUutvalg drøfter ytterligere tiltak på området i september. Styret vil få status gjennom halvårsrapporteringen på neste møte Høgskolen er blant de fem institusjonene som har høyest andel Bidrags- og oppdrags-inntekter (BOA). BOA vil bli oppsummert i løpet av høsten. Dessuten arbeides det med igangsetting av et prosjekt i Prosjekt innlandsuniversitetet som skal se på BOA-virksomheten. Styret vil bli orientert om dette etter hvert. Høgskolens økonomidirektør har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet (KD) 1. juli i år om dette punktet i referatet. KD beklager formuleringen i referatet. HH har feilført tap på aksjer i Skandinavisk rovviltsenter AS med kr i regnskapet for HH og KD har blitt enig om at feilen blir rettet i 2011-regnskapet. For øvrig vises det til brev fra Riksrevisjonen datert 25. mai i år, hvor det bekreftes at regnskapene til HH ikke inneholder vesentlige feil og mangler. Utdypende informasjon er nå mottatt (se o-sak). Det vil bli en sak om dette på november- eller desembermøtet i styret Vedlegg 1 Dagsorden for etatsstyringsmøtet Dagsorden 3 Tilbakemelding fra etatsstyringsmøtet Tilbakemeldinger til institusjonen

8

9 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEME SAK...(0.. /... t,! /... ARK: T u 1'' ^ SAKSE3,... k} KO PI L Statlige universiteter og høyskoler ^..,e^t^ve...^^, Deres ref Vår ref Dato /imo Dagsorden for etatsstyringsmøtet 2011 Vedlagt følger dagsorden for etatsstyringsmøtet i Tidspunkt og sted for møtet er meddelt i tildelingsbrevet for Etatsstyringsmøtene har en viktig funksjon i departementets oppfølging av universitetene og høyskolene. Departementet har de senere årene ønsket å styrke etatsstyringsmøtenes funksjon som en strategisk dialogarena mellom den enkelte institusjon og departementet som eier. I forkant av møtene med den enkelte institusjon, vil departementet gjøre en analyse av den enkelte institusjons resultater og planer. I dette arbeidet legger departementet vekt på at analysen skal danne et grunnlag for å få frem hovedtrekkene i institusjonens utvikling, og peke på hovedutfordringer og eventuelle risikoområder som institusjonen bør følge opp spesielt. Dette innebærer at departementet ikke ønsker at etatsstyringsmøtet skal være en dialog om alle institusjonens virksomhetsområder og resultater, men være en overordnet dialog om institusjonens resultater og videre utvikling. Årets etatsstyringsmøte innledes med en presentasjon fra styrets leder om institusjonens samfunnsrolle, resultater, hovedutfordringer og strategier. Det forutsettes en kort presentasjon på ca 10 min. Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 postmottak@kd.deo.no Telefon Immanuel Olaussen 0032 Oslo ~Aunnskapsdepartementetno Telefaks Org no

10 Særskilte saker som institusjonen ønsker å ta opp, forutsettes å finne sin naturlige plass under punktene på dagsorden. Departementet vil for øvrig vise til at fristen for rapportering om vitenskapelig publisering i 2010 er satt til 1. april 2011 på bakgrunn av etableringen av Cristin som nytt felles forskningsdokumentasjonssystem. Departementet er klar over at dette har medført en begrenset rapportering og analyse av utviklingen i publikasjonspoeng i institusjonens Rapport og planer for Institusjonene må imidlertid være forberedt på å kommentere og svare på spørsmål om utviklingen i den vitenskapelige publiseringen i 2010 i etatsstyringsmøtet. Alle etatsstyringsmøtene avvikles etter fristen Lapril for rapportering av publisering. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef r Imm nue 0 ussen seniorrådgiver Side 2

11 Foreløpige temaer for etatss~gsmøtet Institusjonens faglige profil Institusjonens faglige profil Styrker og svakheter Videre utvikling Nå-situasjonen Institusjonens vurdering av fjorårets resultater, med spesiell vekt på - resultater av særlig betydning for planer framover. - resultater som av andre grunner har særlig betydning. Departementets tilbakemeldinger. Planer fremover Sentrale strategiske utfordringer i tiden framover Kritiske suksessfaktorer Andre særlige utfordringer Innmeldte saker

12 _e_ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTE SAK, L.^..... ARK. Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Deres ref Vår ref /OYJ Dato Høgskolen i Hedmark - tilbakemelding fra etatsstyringsmøte Vedlagt følger tilbakemeldingsrapport fra etatsstyringsmøtet mellom Høgskolen i Hedmark og Kunnskapsdepartementet den 09. juni I tillegg følger ark med orienteringer fra Kl) med forventninger om iverksettelse av tiltak på enkelte områder. Tillegget er allerede delt ut i møtet og har samme bindende status som tilbakemeldingsrapporten. Departementet forventer at det blir satt i verk nødvendige tiltak i forhold til oppfølgingspunktene i rapporten. Departementet vil ta opp institusjonenes oppfølging av årets møte i etatsstyringsmøtet i Med hilsen Toril Johansson (e. ) ekspedisjonssjef 4' ^d Johnsn rådgiver Kopi: Riksrevisjonen Vedlegg 2 Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 postmottak@kd.ded.no Telefon Øyvind Johnson 0032 Oslo ~Aunnskapsdepartementetno Telefaks Org no

13 Etatsstyring Tilbakemeldinger til institusjonen Etatsst rin smøte med Hø skolen i Hedmark Tid: Kl Dato: Sted: Akersgata 44 Møtedeltakelse fra institusjonen : Rektorlstyreleder Lise Iversen Kulbrandstad Styremedlem Eldar Kjendlie Prorektor FoU/nestleder i styret Torstein Storaas Styremedlem Thomas Engen, student Prorektor utdanning Anna Ottosen Personaldirektør Finn Huseby Økonomidirektør Ellen Anne Vassmo K'enstadbakk Møtedeltakelse fra departementet : Ekspedisjonssjef Toril Johansson Avdelingsdirektør Fredrik Dalen Tennøe Seniorrådgiver Åsa Sandnes Seniorrådgiver Martin Hartmann Aasness Rådgiver Øyvind Johnson Seniorrådgiver Jan Myhrvold Rådgiver Tone Jeanette Berntsen Hovedutfordringer og muligheter Høgskolen i Hedmark har en tydelig innretning mot profesjonsfag. Det er likevel viktig at institusjonen fortsatt tar klare strategiske valg i forhold til hvilke fagområder som skal videreutvikles. Departementet merker seg at høgskolen arbeider godt med studiekvalitet, men at identifiserte svakheter i kvalitetssikringssystemet må følges opp for å bedre gjennomstrømning. Kontinuerlig studentinvolvering er sentralt. Departementet merker seg at omstillingsarbeidet har gitt gode resultater, men ber høgskolen fortsatt holde fokus på at driften går i balanse. Institusjonens samfunnsrolle Kunnskapsdepartementet registrerer at PiU-samarbeidet og SAK-prosjektene bidrar til kompetanseløft og bedre arbeidsdeling på innlandet. Høgskolen framstår som en tydelig regional aktør, har gode relasjoner til omverden og er en viktig kompetansemotor i regionen. Høgskolen har også i 2010 høye BOAinntekter. Departementet er positive til høgskolens vektlegging av samfunnskontakt på Terningen Arena. Utdanningskvalitet og - kapasitet 1

14 Departementet merker seg høgskolens fokus på utdanningskvalitet. Kvalitetssikringssystemet er godt beskrevet og høgskolen arbeider systematisk med å utbedre identifiserte svakheter. Vi minner om viktigheten av at bedringstiltak får følger på studieprogramnivå. Departementet anser utdanningsledelse som et viktig virkemiddel for å utvikle utdanningkvalitet. Høgskolen bør fortsette arbeidet med å bedre studentgjennomstrømningen. Departementet understreker viktigheten av arbeidet med implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og at avtakerfeltet/arbeidslivet involveres. Kandidatundersøkelser bør også være en del av et slikt arbeid. Institusjonens forskningsprofil og resultater Kunnskapsdepartementet merker seg at høgskolen har en positiv utvikling på FoUområdet, inspirert av de nasjonale målene om kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert næringsliv. Høgskolens publiseringsvirksomhet har økt, og departementet er positive til at det utvikles ordninger som bidrar til å stimulere denne virksomheten ytterligere. Tildelingen fra Norges forskningsråd har økt, men er ikke i tråd med egne ambisjoner. Departementet er positive til arbeidet med forskningsledelse og utvikling av mål for FoU-virksomheten. Øvrige elementer i samfunnsoppdraget Departementet ser meget positivt på at høgskolen har store BOA-inntekter fra ulike typer etter- og videreutdanning. Vi ber høgskolen undersøke om det er et urealisert potensial for BOA-inntekter også fra det private næringslivet og ser fram til en redegjørelse i neste Rapport og planer. Administrative forhold Departementet registrerer at omstillingsarbeidet har gitt resultater, blant annet et gledelig positivt driftsresultat i Kvaliteten på årsrapporten 2010 er god, og departementet at høyskolen ser ut til å ha funnet en hensiktsmessig løsning for å integrere risikostyring i planer og prosesser som inngår i årshjulet. Departementet forutsetter at høgskolen rapporterer et endelig årsregnskap uten de påpekte feilene i foreløpig årsregnskap, jf. dialog forut for etatsstyringsmøtet. Departementet orienterte om målstrukturprosjektet, og opplyste om at departementet vil sende ut et eget brev med ytterligere informasjon om ny målstruktur. Departementet forutsetter at institusjonene starter arbeidet med ny målstruktur når utdypende informasjon er mottatt. 2

15 Følgende skriftlige orienteringer gis fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med etatsstyringsmøtene våren 2011 Departementet forutsetter at institusjonene følger opp de tilbakemeldinger som er gitt i dette dokumentet på samme måte som øvrige tilbakemeldinger fra etatsstyringsmøtet. Likestilling Likestillingsloven pålegger alle offentlige virksomheter å jobbe aktivt for likestilling og å rapportere om den faktiske tilstanden på dette området. Likestillingsombudet har tatt opp mangelfull rapportering på likestillingsområdet. Styret må sørge for at institusjonen redegjør for den faktiske likestillingssituasjonen ved institusjonen og sin innsats for likestilling i henhold til loven i "Rapport og planer". Likestillingsombudet har utarbeidet standarder for rapportering. Kunnskapsdepartementet krever dessuten at universitetene og høgskolene utarbeider handlingsplaner for likestilling, blant annet for å bedre arbeidsvilkårene for og øke antallet kvinner i høyere akademiske stillinger. Handlingsplanen skal være tilgjengelig på nettet. Det er fortsatt svært mange institusjoner som ikke har utarbeidet/offentliggjort handlingsplaner. Styret må sørge for at dette gjennomføres. Offentlige anskaffelser Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av årsaker til at statlige virksomheter ikke etterlever regelverket for offentlige anskaffelser, jf. Dokument 3:6 ( ),. Riksrevisjonen viser til følgende hovedårsak når det gjelder brudd på regelverket: svak innkjøpskompetanse, utilstrekkelig ledelsesforankring, mangelfull intern kontroll og lite formålstjenlig organisering av innkjøpsarbeidet. Styret har ansvar for at institusjonen innretter sin virksomhet slik at brudd på regelverket unngås. Departementet forventer at styret sørger for tiltak som motvirker brudd på regelverket. Studentvelferd Departementet viser til fjorårets orienteringsskriv. Det er styrets ansvar, i samarbeid med studentsamskipnadene, å legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Det skal avholdes faste møter mellom institusjons ledelse og studentsamskipnadene for å følge opp at samarbeidet skjer på best mulig måte. Videre skal det inngås skriftlige avtaler om fri stasjon, jf. lov og forskrift om studentsamskipnader. Flere samskipnader har meldt tilbake om problemer knyttet til ovennevnte. Styret må sørge for oppfølging. Økonomirapportering Departementets gjennomgang av regnskapene for 2010 har avdekket en rekke avvik fra retningslinjene for innhold, presentasjon og omfang av rapportering av økonomirelaterte opplysninger til departementet. Departementet har standardisert oppstillingsplanene for enkelte deler av årsoppgjørspakken og utarbeidet et standardisert opplegg for rapportering av de grunnlagsopplysninger departementet trenger for å utarbeide standardiserte nøkkeltall. De standardiserte oppstillingsplanene i årsoppgjørspakken skal også dekke departementets behov for statistisk grunnlagsmateriale til tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren. Det er derfor viktig at de økonomirelaterte opplysningene presenteres i den form og med det innhold som departementet har fastsatt. Kunnskapsdepartementet forutsetter at styret sørger for at de økonomirelaterte opplysningene er fullstendige og korrekte, og at regnskapsinformasjon og andre økonomirelaterte opplysninger presenteres i samsvar med det opplegg departementet har fastsatt.

16 Dato: Arkivref: /778 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Dato 2011/61 Høgskolestyret Virksomhetsrapport pr Forslag til vedtak: Høgskolestyret tar fremlagt virksomhetsrapport til orientering. Saksframstilling Virksomhetsrapporten fremviser en kort orientering om status innenfor økonomi, personal og studie ved høgskoleskoleadministrasjonen og de fire campusene. Vedlegg 1 Virksomhetsrapport pr

17 Virksomhetsrapport pr Økonomi Virksomhetsrapport pr fokuserer på høgskoleadministrasjonen og de fire campusene. Høgskolen i Hedmark (HH) Tabellen under viser en samlet oppstilling av regnskap og budsjett for Høgskolen i Hedmark.

18 ØKONOMIRAPPORT HØGSKOLEN AKKUMULERT PR Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER SUM ORDINÆR DRIFT BOA-B BOA-O HØGSKOLEN I HEDMARK LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Regnskap og budsjett viser inntekter med negativt fortegn og kostnader med positivt fortegn. Negative avvik vises i rødt med negativt fortegn (avvik vises i absolutte tall). BOA betyr bidrags- og oppdragsaktiviteter og BOA-O innbefatter kun oppdragsvirksomheten med krav til leveranse. Overskuddet disponeres påfølgende år etter styrevedtak. BOA-B blir regnskapsført innenfor ordinær drift. Generelle kommentarer HH har et overskudd på ordinært driftsresultat pr Negativt avvik på andre driftskostnader (ADK) på ordinær drift skyldes i hovedsak husleiekostnader og driftsavtaler ved leie, og ekstra husleie til Kirkeveien 47. Positivt avvik på inntekter er i all hovedsak knyttet til eksterne midler gjennom BOA-B og BOA-O. Periodiseringer Det er i juli måned periodisert inn netto kr i kostnader. Dette er kostnader som har påløpt i perioden, men som ikke er fakturert eller betalt. Resultat pr Høgskoleadministrasjonen (HA) og campus Diagram AKKUMULERT PR HØGSKOLEADMINISTRASJONEN INKL IT OG BIBLIOTEK SUM CAMPUS HAMAR SUM CAMPUS RENA SUM CAMPUS ELVERUM SUM CAMPUS EVENSTAD l i 1 000,-. Campus Evenstad er inkl. institutt for landbruksfag på Blæstad HØGSKOLEN I HEDMARK Tal 1

19 Campus Hamar Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER CAMPUS HAMAR BOA-B HAMAR BOA-O HAMAR SUM CAMPUS HAMAR LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Generelle kommentarer Campus Hamar har et overskudd på ordinær drift pr Driftsmessig ligger den ordinære driften godt foran budsjett. Positivt avvik på lønn skyldes en økt lønnsrefusjon av faste ansatte i forhold til budsjett. I tillegg er terskelen for bruk av innleid kompetanse høy og vi prøver å løse alle utfordringer internt. ADK på ordinær drift er litt lavere enn planlagt. På den eksterne driften (BOA-B og BOA-O) har det tilkommet avdelingen mer aktivitet og kostnadene er dermed høyere enn planlagt på denne delen, det oppveies av tilsvarende høye inntekter. Periodiseringer Avdelingen har periodisert inn kr i kostnader. De store periodiseringene er her praksiskompensasjon og investering. Utover dette er det fakturaer som er ankommet i månedsskifte med tilhørighet i juli måned. BOA-O Foreløpig resultat for oppdragsvirksomheten ved Campus Hamar er på 763. Det arbeides i flere fagområder med tilbud på relativt store anbudskonkurranser med flere samarbeidsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. 2

20 Campus Rena Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER CAMPUS RENA BOA-B RENA BOA-O RENA SUM CAMPUS RENA LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Generelle kommentarer Campus Rena har et overskudd på ordinær drift pr Overskudd på ordinær drift skyldes overskudd fra oppdragsvirksomheten i 2010 (kr 500 ) som ble regnskapsført i juni. I tillegg har refusjon lønnskostnader intern og refusjon av sykepenger et positivt avvik i forhold til budsjett. Periodisering Det er netto periodisert inn kr i kostnader i perioden. Det er i hovedsak påløpte kostnader ved kjøp av undervisningstjenester i perioden, men som ikke er fakturert eller betalt. BOA-O Foreløpig resultat for oppdragsvirksomheten ved campus Rena er kr

21 Campus Elverum Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER CAMPUS ELVERUM LØNN ADK SUM INNTEKTER BOA-B ELVERUM LØNN ADK SUM INNTEKTER BOA-O ELVERUM LØNN ADK SUM INNTEKTER SUM CAMPUS ELVERUM LØNN ADK SUM Generelle kommentarer Campus Elverum har et overskudd på ordinær drift pr Campus Elverum har et negativt avvik på inntekter i forhold til budsjett. Dette skyldes summen av små investeringer som føres som kostnad mot inntektskonto. Dette som følge regnskapsregler i høgskolesektoren. Lønnskostnadene har et positivt avvik. Dette knytter seg i hovedsak til etterslep i planlagte tilsettinger. ADK har et negativt avvik, og skyldes i hovedsak kjøp av tjenester. Periodiseringer Det er netto periodisert kr i kostnader. Dette knytter seg i hovedsak til påløpte lønnskostnader og fakturaer. BOA-O Foreløpig resultat for oppdragsvirksomheten ved campus Elverum er på kr

22 Campus Evenstad Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett INNTEKTER CAMPUS EVENSTAD BOA-B EVENSTAD BOA-O EVENSTAD SUM CAMPUS EVENSTAD LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Generelle kommentarer Campus Evenstad har et underskudd på ordinær drift pr Underskudd på ordinær drift skyldes negativt resultat ved studiested Blæstad. Campus Evenstad tok over studiested Blæstad høst 2010 og overtakelsen er mer krevende enn forutsatt da omfanget av timelærere er høyere enn ønsket. Effekt av nytt studieprogram og en reduksjon i innleie av ekstern kompetanse oppnås delvis fra høsten Periodisering Det er netto periodisert kr i inntekter. Dette knytter seg i hovedsak til inntekter Evenstad får iflg. styresak 2010 (HS2010/8) for å dekke kostnader ved overtakelsen av studiested Blæstad. BOA-O Det er ikke resultatført noen oppdrag foreløpig i år. Foreløpig resultat skyldes tapsføring av aksjer (Skandinavisk rovviltsenter) etter krav fra KD om at beløpet skal resultatføres. Resultatføringen er en rettelse av regnskapet for 2010 på kr 50. Høgskoleadministrasjonen Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik Årsbudsjett HØGSKOLEADMINISTRASJONEN INKL IT OG BIBLIOTEK INNTEKTER LØNN ADK SUM Generelle kommentarer HA Totalt har HA et underskudd pr Negativt resultat i HA skyldes husleiekostnader og driftsavtaler ved leie. Dette gjelder spesielt husleie og drift ved Campus Elverum, Campus Hamar og studiested Blæstad (ca kr ). Periodisering Det er netto periodisert inn kr i kostnader i perioden juli, og det er i hovedsak kostnader til husleie, strøm/energi og tilskudd til Studentsamfunnene. Husleiekostnadene vedr. Kirkeveien 47 er ikke betalt ettersom det fortsatt er dialog mellom Statsbygg og HH om hvor mye vi skal betale. Kostnadene er periodisert inn som budsjettert, og med ekstra husleie (ca. 1 5

23 mill.) i perioden jan til mars. Det har kommet ytterliggere fakturaer fra Statsbygg som gjelder perioden april-juli, men disse kostnadene er ikke periodisert inn ettersom HH ikke mener at denne summen skal betales. Denne risikoen er dermed ikke tallfestet i regnskapet (tilsvarende kr 573 for andre kvartal). Økonomiske parametere for HH Diagram 1.2 Driftsutgifter pr avlagte 60-studiepoengsenheter Tall er tilsvarende som innrapportert i Rapport Driftsutgifter økte fra 2009 til 2010, dvs. fra kr 454 til kr 467. Avlagte 60-studiepoengsenheter økte fra 3007,6 i 2009 til 3179,7 i Totalt gir det en nedgang i driftsutgifter pr avlagte 60-studiepengsenheter fra 2009 til Note 15 HA og campus Diagram 1.3 Diagrammet viser opptjent eller skyldig kapital knyttet til bevilgning fra tidligere års avsetninger. Tall i 1 000, Personal 6

24 Tabell 1 Totalt antall ansatte per avdeling Avd/år Pr Pr Pr Pr Pr Høgskoleadministrasjonen 80,30 81,60 75,90 75,10 75,30 74,30 73,70 75,50 Campus Hamar 186,10 175,70 160,40 158,95 158,75 158,45 159,40 162,70 Campus Rena 73,80 63,00 59,10 58,60 58,60 57,30 56,05 58,15 Campus Elverum 114,20 97,00 98,60 100,18 98,98 99,08 96,08 106,49 Campus Evenstad 35,70 39,50 50,90 53,10 52,10 53,35 52,35 54,00 Sum total HH 490,10 456,80 444,90 445,93 443,73 442,48 437,58 456,84 Styret ble i juni varslet om at antallet ansatte ville øke i august. Økningen er størst på Campus Elverum, der avdelingen har gjennomgått en omorganisering. I enkelte tilfelle skylles økningen at timelærerressurser er omgjort til stillinger, noe som i mindre grad innebærer reelle merkostnader. Men i noen grad avspeiler økningen også dels at avdelingen har hatt en sterk økning i studenttall de senere årene med økte utfordringer for stillingsbruk, og dels at det har vært utfordrende for avdelingen i det kortsiktige bildet å få til full utnyttelse av stillingsressurser som omplasseres gjennom omorganiseringen. Selv om rapporten er et øyeblikksbilde pr 1.8., og dette er et tidspunkt der bildet på grunn av overlapping viser større stillingsbruk enn det blir på lengre sikt, er det grunn til å følge opp nøye den videre styringen av stillingsbruk ved avdelingen. Ved øvrige enheter er endringene små. Tabell 2 Forhold mellom vitenskapelig* og administrativt ansatte (antall vitenskapelige årsverk per årsverk i administrative stillinger) Avd/år Pr Pr Pr Pr Pr Campus Hamar 2,57 2,96 2,88 2,83 2,83 2,75 2,78 3,03 Campus Rena 2,19 1,89 1,83 1,92 1,92 1,92 1,95 1,82 Campus Elverum 2,36 2,85 2,90 2,74 2,69 2,70 2,87 2,75 Campus Evenstad 3,76 3,16 3,35 3,08 3,01 3,01 2,94 3,29 Sum total HH 1,77 1,80 1,84 1,85 1,84 1,84 1,83 1,90 Forholdet mellom vitenskapelige og administrative stillinger har utviklet seg på ønsket måte. Vi nærmer oss gjennomsnittet for statlige høgskoler, som i 2010 var 2,04 vitenskapelige stillinger pr administrativ stilling Tabell 3 Antall årsverk professorer (ekskl. professor II) Avd/år Pr Pr Pr Pr Pr Campus Hamar 4,10 5,10 7,50 8,40 8,40 8,40 8,40 8,40 Campus Rena 2,20 1,40 1,50 1,90 1,90 1,50 1,50 1,50 Campus Elverum 1,00 2,40 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 2,80 Campus Evenstad 4,10 4,20 5,20 5,90 4,90 5,20 5,20 5,20 HH 12,40 14,10 18,00 20,00 19,00 18,90 18,90 18,90 På telletidspunktet var det ingen endringer i antallet professorer ved Høgskolen i Hedmark. Vi har imidlertid senere fått et professoropprykk, som både vil øke antallet professorer i ordinære tilsettingsforhold og styrke andelen av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger som innehar førstekompetanse eller høyere vitenskapelig stilling. 7

25 Tabell 4 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger Avd/år Pr Pr Pr Pr Pr Campus Hamar 0,45 0,46 0,55 0,54 0,53 0,54 0,53 0,51 Campus Rena 0,45 0,51 0,53 0,52 0,52 0,51 0,50 0,53 Campus Elverum 0,18 0,23 0,25 0,23 0,24 0,24 0,24 0,22 Campus Evenstad 0,66 0,69 0,59 0,61 0,59 0,60 0,60 0,63 HH 0,39 0,42 0,46 0,46 0,45 0,45 0,45 0,44 Høgskolen har hatt en uheldig nedgang i andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger. Nedgangen har særlig kommet ved Campus Hamar og Campus Elverum. Særlig utfordrende er dette ved campus Elverum, der andelen i utgangspunktet er lav. Med bakgrunn i NOKUTs krav til andel førstekompetente for å kunne gi både BA- og Masterutdanninger, må det arbeides målrettet og bevisst ved avdelingen med å øke andelen førstekompetente. Også for høgskolen som helhet er det uheldig at andelen førstekompetente reduseres, etter at vi over flere år har hatt en positiv utvikling. Snittet for høgskolesektoren var 0,49 i Tabell 5 Sykefravær Avdeling 1. kv kv kv kv samlet 1.kv kv h.å.2011 Høgskoleadministrasjonen 3,43 1,78 2,58 3,06 2,74 2,26 1,93 2,11 Campus Hamar 4,63 4,25 6,14 5,35 5,04 5,81 5,40 5,63 Campus Rena 3,81 6,21 5,61 5,17 5,16 4,70 4,84 4,89 Campus Elverum 8,53 5,18 7,99 4,63 6,51 5,34 4,81 5,09 Campus Evenstad 3,46 3,56 4,15 3,31 3,61 3,20 2,13 2,46 Høgskolen samlet 5,03 4,21 5,63 4,53 4,82 4,65 4,24 4,44 Sykefraværet er samlet sett lavt ved Høgskolen i Hedmark, som for første gang siden høgskolen ble IAvirksomhet ser ut til å oppfylle års-målet når det gjelder sykefraværsutvikling 3.0 Studie Nøkkeltall på noen sentrale utvalgte områder for de siste tre årene; 2008, 2009 og Tallene er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Søkertallene gjelder for det nasjonale opptaket høsten 2009, 2010 og 2011, og er hentet fra Samordna opptak (SO). Nasjonalt snitt i grafene er regnet for Statlige høgskoler. Dette er bare noen enkle sammenfattende tall, slik at det bak hver graf og hvert tallsett her kan nyanseres mye. Merk: I alle tabeller må det tas hensyn til at studentene på landbruksfag i 2010 er flyttet over fra 8

26 Campus Hamar til Campus Evenstad. Tallene for Campus Evenstad i 2008 og 2009 gjelder for den gamle avdelingen for skog- og utmarksfag på Evenstad. Søkere Søkertallene er varierende fra år til år ved de ulike campus, og det er mange ulike faktorer som påvirker dette. Fallet i søkertall for Campus Hamar har i hovedsak sammenheng med reduksjon i antall studier. For mer informasjon om søker- og opptakstall henviser vi til høgskolens Opptaksrapport for 2010 hvor også tall for høgskolens lokale opptak fremkommer. Opptaksrapport for 2011 vil være tilgjengelig i november. HHs utvikling var i perioden 2005 til og med 2008 bedre enn gjennomsnittet på landsbasis. De siste tre årene har høgskolens søkerutvikling vært noe svakere. Oppstillingen nedenfor viser antall personer som har søkt høgere utdanning i perioden på landsbasis, og hvor mange primærsøkere HH har hatt i samme periode. I tillegg vises prosentvis endring i søkertall nasjonalt og for HH. Søkere pr studieplass sier noe om styrken i søkertallene, dvs sannsynligheten for å fylle de avsatte studieplassene. År Nasjonalt HH Ant %- endring Ant 1.prio %- endring , , , , , ,19 Registrerte studenter Departementet benytter antall registrerte studenter i høstsemesteret ved beregning av blant annet studiepoeng pr student. Følgelig velges det her å oppgi tall for høstsemesteret, selv om det i DBH også ligger tall for vårsemesteret. Tallene for registrerte studenter i høstsemesteret 2011 vil være klare 15. oktober. Tallene som viser antall registrerte studenter i høstsemesteret er økende på alle campus de siste tre årene. Nasjonalt snitt øker også, men noe mindre enn HH. 9

27 Studiepoengproduksjon Tabellen viser studiepoengproduksjon pr år. Det avvikles eksamener både i vår- og høstsemesteret, men antall eksamener pr semester kan variere fra år til år. Følgelig gir studiepoengproduksjonen for hele året det beste bildet av utviklingen. Samlet studiepoengproduksjon for hele året leveres til DBH 15.februar. Den samlede studiepoengproduksjonen øker fra 2009 til 2010, og den øker ved alle campus, men ikke like mye som antall studenter. Studiepoengsproduksjonen påvirker tildelingen til HH (etterslep på 2 år) og økning i denne kan gi større rammer de neste årene. Studiepoengproduksjon per student har vært fallende de siste tre årene for høgskolen som helhet og i hovedsak også for de enkelte campus, selv om noen har hatt oppgang noen år. Fallet her er også større enn landsgjennomsnittet. 10

28 11

29 Dato: Arkivref: /778 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Dato 2011/62 Høgskolestyret Godkjenning av regnskap for 2. tertial rektors fullmakt Forslag til vedtak: Rektor gis fullmakt til å godkjenne regnskap for 2. tertial Saksframstilling Regnskap for 2.tertial 2011 skal sendes til Kunnskapsdepartementet ferdig styrebehandlet innen 01. oktober Da Høgskolen i Hedmark ikke får ferdigstilt regnskapet til styrebehandling før innsendelse til Kunnskapsdepartementet, trenger rektor fullmakt til å godkjenne regnskapet.

30 Dato: Arkivref: /140 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Dato 2011/63 Høgskolestyret Årets studentopptak - status Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Saksframstilling Innledning I denne saken gis det innledningsvis en generell orientering til det nye høgskolestyret om høgskolens prosedyrer for gjennomføring av opptak og deretter en status for årets studentopptak: - Hvordan vurderes opptaket - Hvordan ligger Høgskolen i Hedmark an nasjonalt Men før vi går inn på talloversiktene, kan det være nyttig å se på bakgrunnen for opptaket hvordan bestemmes eksempelvis antall studieplasser som lyses ut? I media hører vi nemlig ofte at det er så og så mange ledige studieplasser. Hvilke studier lyses ut? Hvilke studier skal lyses ut nasjonalt og hvilke skal lyses ut lokalt? Det er høgskolestyret som hvert år i november gjør vedtak om studieprogrammet for det påfølgende år. Således skal styret i november gjøre vedtak om studieprogrammet for Forut for et slikt vedtak gjøres det løpende vurderinger på den enkelte avdeling og sentralt av ledelsen. Bakgrunnen for disse vurderingene kan være: - Har studiene nasjonal betydning (profesjonsutdanninger som grunnskolelærerutdanninger, førskolelærerutdanninger og sykepleierutdanninger) - Har studiene regional betydning - Hvor robuste er studiene (fagområdene) antall studenter og høgskolens kompetanse (fagvitenskapelig personale) - Inngår studiene i et sammenhengende løp (årsstudier bachelor master) - Er studiene viktige for PhD-utdanninger ved høgskolene - Studentrekruttering fallende eller synkende - Kandidatproduksjon (antall studenter som uteksamineres i henhold til normert studietid)

31 - Gjennomstrømning antall studenter som fullfører i henhold til avtalt utdanningsplan Samlet utgjør vurderingene en kombinasjon av aktuelle forhold og historie. Aktualitet og historie sier noe om forholdet mellom evnen til raske omstillinger samtidig som visse grunntrekk går igjen i høgskolens studietilbud over tid. Det siste henger sammen med høgskolens faglige forutsetninger for å tilby studier her er det nødvendig å tenke langsiktig da det tar tid å bygge et fagvitenskapelig miljø som holder et tilfredsstillende nivå. Det kan i denne sammenheng henvises til NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen som fastsetter de faglige kriterier som må være oppfylt før et studium kan sies å innfri kravene til akkreditering (faglig godkjenning). Akkrediteringskravene gjelder både på institusjonsnivå og studienivå. Om NOKUT NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, er et faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet. NOKUTs formål er å sikre og fremme kvalitet i høyere utdanning og fagskoleutdanning gjennom å: føre tilsyn med og stimulere til utvikling av kvaliteten i utdanningen ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler godkjenne høyere utdanning tatt i utlandet og informere om andre godkjennings- og autorisasjonsordninger for utenlandsk utdanning NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt godkjent høyere utenlandsk utdanning. NOKUT ble etablert som et uavhengig kvalitetssikringsorgan i 2003 ved innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. NOKUTs myndighet og virkemidler er regulert i lov om universiteter og høyskoler og lov om fagskoleutdanning med tilhørende forskrift gitt av Kunnskapsdepartementet. NOKUTs faglige uavhengighet innebærer at vedtak i tilsynssaker og vedtak om godkjenning av utenlandsk utdanning ikke kan overprøves av departementet. Avdelingene i samråd med studieadministrasjonen og rektoratet påbegynner arbeider med forslag til nytt studieprogram gjennom vårsemesteret. Styret møter forslaget 1-2 ganger og gir sine føringer. På neste høgskolestyremøte vil det lagt fram en sak med bakgrunnsinformasjon om det kommende forslaget slik at styret kan diskutere det og gi føringer for utarbeiding av endelig forslag, som legges fram på novembermøtet. Dette tidspunktet er bestemt av fristen for innmelding av studier til Samordna Opptak (SO) se nedenfor. Hvor mange studieplasser lyses ut hvert år? Dette tallet vil variere fra år til år. Hvert år uteksamineres et gitt antall studenter det kan variere. Dersom en avdeling har et stort innslag av årsstudier, vil vi få en rask og omfattende utskiftning av studentene. Da blir det et stort antall studenter som skal erstattes. Flerårige studier vil medføre en langsommere utskiftning av studentene. I tillegg kommer eventuelle nye studieplasser som tildeles med bakgrunn i nasjonale prioriteringer og økte ungdomskull. Når det i media refereres til antall ledige studieplasser, menes det nasjonale opptaket. Da tar

32 man utgangspunkt i differensen mellom antall studier med studieplasser som er meldt inn fra institusjonene og antall tilbud og ja-svar. Eksempelvis har grunnskolelærerutdanningen 1-7 vært utlyst med 100 studieplasser, mens det pr august forelå 77 ja-svar, noe som betyr at det er 23 ledige studieplasser på denne utdanningen. Studiene som legges ut i det lokale opptaket (LOK) fanges ikke opp av disse nasjonale statistikkene. Derfor blir det et ufullstendig bilde av opptaket dersom en institusjon bare vurderes ut fra det nasjonale opptaket. Åpne og lukkede studier Noen studier er åpne, mens andre er lukkede. Hva betyr det? I begge tilfeller er det et begrenset antall studieplasser som utlyses. Et åpent studium vil si at alle (tilgjengelige) kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass, mens man ved lukkede studier styrer opptaket ved å regulere at et bestemt antall kvalifiserte søkere skal tas opp. Søkere rangeres med grunnlag i beregnet konkurransepoengsum, hvor søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lavere poengsum. Vurderinger knyttet til å åpne eller lukke et studium baserer seg på tidligere års tall for søkerinteresse, samt det enkelte studiums evne til å tåle overbooking knyttet til praktisk gjennomføring, tilgjengelige praksisplasser, ressurser etc. (overbooking vil si at flere tas opp enn det avsatte antallet studieplasser). I høgskolens lokale opptak gjennomføres det mer eller mindre løpende opptak til studier som er vedtatt åpne etter hvert som søkerne ferdigbehandles, mens det ved lukkede studier grunnet rangeringsbehovet, ikke kan gjennomføres opptak før etter søkernes frist for å ettersende dokumentasjon er utløpt (dvs. etter 1. juli). Søkere som ikke tilbys studieplass blir stående på venteliste med potensiell mulighet til å få studieplass ved eventuelle seinere suppleringsopptak. I det samordna opptaket gjennomføres opptaket etter nasjonalt fastsatte frister, med ett tidligopptak i begynnelsen av mai, hovedopptak 20. juli og hyppige suppleringsopptak fra og med 25. juli. Forskjellen på åpne og lukkede studier i dette opptaket er knyttet til volumet søkere som kan inngå i tidligopptaket i mai, ressurser til styring og koordinering av opptaket, samt behandlingsmåte for ikke-rangerbare-søkere (søkere uten poeng) Lukking av et studium vil bety at det er et begrenset antall studieplasser som tilbys, og det blir søkere med høyest antall konkurransepoeng som kommer inn. 1 (Ulike studier kan ha forskjellige kvoteordninger, noe som ikke behandles i denne sammenheng.) Det kan være mange grunner til å lukke et studium. For mange profesjonsutdanningers vedkommende vil det være begrenset tilgang på praksisplasser (dersom dette er et pålagt innslag i vedkommende utdanning), og det er derfor nødvendig å regulere adgangen til studiene. Innen helsefag er dette en vanlig problemstilling. Mange praksisplasser kan være kostbare, og derfor må opptaket begrenses. I studier hvor søkningen kan være stor og som også har praksisinnslag (men kanskje ikke i samme 1 Søkere uten poeng (realkompetansesøkere, søkere med steinerskole, søkere med høyere utdanning som opptaksgrunnlag, søkere med utenlandsk videregående skole og søkere med realkompetansevurderinger i videregående opplæring rangeres skjønnsmessig til lukkede studier og deltar i opptaket uten en tallfestet poengsum

33 kostnadskategori), kan det av økonomiske grunner være hensiktsmessig å begrense opptaket. Med stramme rammer blir det rett og slett for dyrt å ha fri adgang til studiene. Med fri adgang menes at alle som er kvalifisert kan tas opp (dvs åpent studium). Lyses det eksempelvis ut 120 studieplasser i grunnskolelærerutdanningenes ene modell, vil opptakskontoret med bakgrunn i søkernes konkurransepoeng og skjønnsmessige rangering av søkere uten poeng, samt vurdering (basert på erfaringer) av hvor mange som erfaringsmessig takker ja, sende ut langt flere tilbud enn antall studieplasser. Ikke alle svarer ja, og ikke alle som takker ja, møter ved studiestart. Ved et lukket studium hvor det er særlig stor pågang, styres opptaket med hensyn til hvor mange tilbud som sendes ut gjennom opptaksperioden for å regulere adgangen. I lokalt opptak hvor det gjennomføres løpende opptak til åpne studier, vil lukking av studier medføre at opptaket gjennomføres senere, dvs tidligst medio juli, etter at ettersendingsfrister er utløpt (avgangselever / avgangsstudenter har rett til å ettersende dokumentasjon frem til 1. juli). Lukking av studier i NOM påvirker ikke tidspunkt for gjennomføring av opptak, da hovedopptaket uansett ikke gjennomføres før 20. juli, men vil medføre større ressursbehov knyttet til at søkere uten poeng må rangeres. Hovedhensikten for Høgskolen i Hedmark ved lukking av studier, er å få en bedre kontroll over opptaket til vedkommende studium. Det er således en kombinasjon av flere elementer som ligger i en vurdering, og disse kan variere fra studium til studium, og fra institusjon til institusjon. Vil lukking føre til at søkere avholder seg fra å søke? Det er liten grunn til å tro at dette er tilfelle. Studier som i mange år har vært lukket, har vært det på grunn av meget stor pågang og få studieplasser. Arbeidsmuligheter som har åpnet seg etter endt studium har hatt avgjørende betydning for populariteten. Profesjonsutdanninger som medisin, odontologi, veterinær, psykologi, og journalistikk har tradisjonelt vært eksempler på slike studier. Basert på respons fra søkere gir åpning av studier sannsynlig noen positive effekter ved at søkere som vet at de dekker opptakskrav tidlig kan planlegge sin studietilværelse med hensyn til hybel, permisjoner fra jobb og lignende, før det formelle vedtaket om studieplass foreligger. Når førskolelærerutdanningen foreslås lukket, er dette ikke knyttet til rekrutteringsvurderinger, men vurderinger av hva høgskolen kan makte innenfor de tilgjengelige økonomiske ressurser. Tilsvarende vil gjelde for andre fag og studier. Det er langs disse linjer høgskolestyret må vurdere forslagene om lukking av studier. Opptakstyper Høgskolen i Hedmark gjennomfører to typer opptak: 1. Nasjonalt opptak (NOM) 2. Lokalt opptak (LOK) Det nasjonale opptaket koordineres gjennom Samordna Opptak. De aller fleste institusjoner i universitets- og høyskolesektoren (i alt 48 institusjoner) deltar i det nasjonale opptaket. Nedenfor følger en selvpresentasjon av SO: Samordna opptak Samordna opptak (SO) er eit serviceorgan for høgskolar og universitet i opptaket av søkjarar til høgare grunnutdanningar. Samordning Samordning av opptaket inneber at kvar søkjar berre får eitt tilbod om studieplass, samt eventuelt tilbod om ventelisteplass. SOs tenester omfatter m.a. informasjon om søking og opptak og felles søknadsskjema på internett, papirutgåve av søkerinformasjon (søkjarhandboka), samt infoteneste for sms. SO kan òg vurdere utanlandsk utdanning mot kravet til generell studiekompetanse, og tilbyr ei interaktiv vurderingsteneste for dei som ønskjer å se hvilke studium dei er kvalifiserte for å søkje.