SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl. 10:00 i møterom Lille Haldde Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Orienteringer: Spesialisthelseutredningen Nav sosial hjelp Regnskap 2013 Fravær 2013 Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 4/14 14/860 LIVSOPPHOLDSSATSER 5/14 14/126 FRAMTIDIG AMK-STRUKTUR I HELSE NORD HØRING 6/14 14/846 PSYKOSOSIALT KRISETEAM: EN JUSTERING AV SATSENE OG NYE RUTINER 7/14 14/787 REVISJON AV ARBEIDSGIVERPOLITISK DOKUMENT Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 22 8/14 14/848 HELSE- OG SOSIALTJENESTENS VIRKSOMHETSPLAN FOR /14 14/209 MIDT CITY CAFE AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING EIER: KHAKSAR HERBOHEI 10/14 13/8051 ALTA MUSEUM IKS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Alta, Oddveig Hammari Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 4/14 LIVSOPPHOLDSSATSER Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: F10 Arkivsaksnr.: 14/860 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial vedtar nye veiledende livsoppholdssatser pr i hht saksfremlegget. Dette innebærer følgende: Livsoppholdssatsene for barn (korttids- og langtidssats) og person i bofellesskap (langtidssats) justeres opp til statlig norm. Satsene for etablering og tak på boutgifter i foreldrehjem videreføres. Dagens normsystem med korttids- og langtidsnorm videreføres. Barnetrygd, grunn- og hjelpestønad holdes utenfor inntektsgrunnlaget som tidligere. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Rundskriv A-1/2013 fra Arbeidsdepartementet. Andre saksdok.: Bakgrunn: Sosialhjelpssatsene i Alta kommune ble sist regulert i april I 2013 vurderte NAV at det ikke var behov for økning av livsoppholdssatsene, da det er den individuelle vurderingen som legges til grunn ved behandling av søknad om økonomisk sosialhjelp. Det foreslås å videreføre dagens normsystem med korttids- og langtidsnorm. Barnetrygd, grunn- og hjelpestønad tas ikke med i inntektsberegningen. Staten har siden 2001 hatt veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven jfr. Rundskriv A-1/2013. I rundskriv av fremkommer satsene i de veiledende retningslinjene for Statens veiledende satser Side 3 av 22

4 Sak 4/ Enslig Kr. 5600,- Kr. 5500,- Ektepar/samboere Kr. 9300,- Kr. 9100,- Person i bofellesskap Kr. 4650,- Kr. 4550,- Barn 0 5 år Kr. 2150,- Kr. 2100,- Barn 6 10 år Kr. 2850,- Kr. 2800,- Barn år Kr. 3600,- Kr. 3500,- De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til det løpende, daglige livsoppholdet ; mat og drikke, klær og sko, husholdningsartikler og hygiene med mer, TV-lisens, avis og telefon, fritidsaktiviteter, fritidsutstyr til barn og reiseutgifter (bruk av offentlig kommunikasjon i forbindelse med daglige gjøremål). Det foreslås at livsoppholdsnorm justeres opp til statlig norm når det gjelder barn, både på korttidsnorm (første 3 måneder) og langtidsnorm (fra 4. måned). Det samme gjelder person i bofellesskap i langtidsnorm. Korttidsnorm og langtidsnorm pr. dato Korttidsnorm, første 3 måneder Langtidsnorm, fra 4. måned Enslige kr Enslige kr Ektepar/samboere kr.7625 Ektepar/samboere kr Person i bofellesskap kr Person i bofellesskap kr Barn 0 5 år kr Barn 0 5 år kr Barn 6 10 år kr Barn 6 10 år kr Barn år kr Barn år kr Hjemmeboende ungdom kr Hjemmeboende ungdom kr Akutt hjelp, enslig kr Akutt hjelp, enslig kr Akutt hjelp, ektepar/samb kr Akutt hjelp, ektepar/samb kr Akutt hjelp, pr. barn kr. 760 Akutt hjelp, pr. barn kr. 760 Side 4 av 22

5 Sak 4/14 Det foreslås økning av merkede satser gjeldende fra : Korttidsnorm, første 3 måneder Langtidsnorm, fra 4. måned Enslige kr Enslige kr Ektepar/samboere kr Ektepar/samboere kr Person i bofellesskap kr Person i bofellesskap kr.4650 Barn 0 5 år kr Barn 0 5 år kr Barn 6 10 år kr Barn 6 10 år kr Barn år kr Barn år kr Hjemmeboende ungdom kr Hjemmeboende ungdom kr Akutt hjelp, enslig kr Akutt hjelp, enslig kr Akutt hjelp, ektepar/samb kr Akutt hjelp, ektepar/samb kr Akutt hjelp, pr. barn kr. 760 Akutt hjelp, pr. barn kr. 760 Alta kommune har valgt å ha et system med korttids- og langtidssatser. Korttidnormen ligger under veiledende satser, mens langtidsnormen ligger over veiledende sats når det gjelder enslige, ektepar/samboere og barn år. Satsene på barn 0 5 år, barn 6 10 år, barn år og person i bofellesskap ligger under i vår korttidsnorm, og det foreslås nå harmonisering med statlige satser, da det er ingenting som tyder på at slike utgifter er lavere i Alta enn i landet som helhet. Her foreslås derfor økning opptil veiledende norm når det gjelder barn, og samme norm for utbetaling på barn uavhengig av kort- eller langtidsnorm. Når det gjelder satsene på person i bofellesskap, så ønsker vi å holde nåværende sats på korttidsnorm, men ønsker å øke langtidsnormen opp til veiledende norm. Vi gjør oppmerksom på at normen kun er veiledende. Det er den individuelle vurderingen som legges til grunn ved søknad om økonomisk sosialhjelp. Stønad til dekning av boutgifter Veiledende tak på boutgifter endres ikke ; Boutgifter i foreldrehjem 2014 Boutgifter i foreldrehjem 2013 Side 5 av 22

6 Sak 4/14 Kr. 800 Kr. 800 Leie av et rom (tilgang til fellesarealer) i foreldrehjemmet kr. 800,- pr. måned, beløpet skal dekke ekstra kostnader foreldre har til strøm og slitasje av inventar/bolig. Hvis foreldrene normalt ville leid ut hybel til høyere leiepris, er kommunen pliktig til å ta hensyn til hva foreldrene ville hatt i leieinntekt. Alta kommune er pliktig til å ta hensyn til alle reelle boutgifter i beregningsgrunnlaget når sosialhjelp skal gis. Som boutgifter regnes husleie, renter på boliglån, forsikring, strøm /brensel, kommunale avgifter mv. Hvis boutgiftene er høyere enn en person på sikt kan klare økonomisk, skal det gis råd og veiledning om refinansiering, salg finne rimeligere bolig, hvordan redusere boutgiftene eller hvordan øke inntekter. Etablering Satsene her ble justert fra , og vår vurdering er at det ikke er nødvendig med økning av normen. Ordinært Flyktning Enslig Ektepar/samboere Pr. barn i familien Klær pr. person 2500 Klær (OFF) pr. person 3000 Økonomiske konsekvenser : Oppjustering av stønadsnormen for barn opp til statlige satser antas å ligge innenfor den prisjustering som ligger i budsjettrammene. Vurdering : Alta kommune endret sist normsystemet i 2012, og i 2014 økes satsene for barn samt satsen på person i bofellesskap i langtidsnorm opptil veiledende, statlig norm. Side 6 av 22

7 Sak 4/14 Det er likevel den individuelle vurderingen som legges til grunn ved søknad om økonomisk sosialhjelp, og normen er kun veiledende. Når det gjelder etablering, ser vi ingen behov for økte satser her. Det foreslås at barnetrygd, grunn- og hjelpestønad holdes utenfor inntektsgrunnlaget som tidligere. Det settes ikke tak på boutgifter, da disse skal vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle. Det foreslås tak på leie av rom i foreldrehjem. Hvis foreldrene kan dokumentere tap av leieinntekter, må dette tas hensyn til ved utmåling av sosialhjelp. Side 7 av 22

8 Sak 5/14 FRAMTIDIG AMK-STRUKTUR I HELSE NORD HØRING Saksbehandler: Kenneth Johansen Arkiv: H06 Arkivsaksnr.: 14/126 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Alta kommune støtter anbefalingen om å videreføre fire AMK-sentraler i Nord Norge til man har høstet erfaringer fra det nye nødnettet som implementeres i Alta kommune anmoder om at kommunene får en sentral rolle når Helse Nord skal vurdere alternativene med to og fire sentraler mot hverandre for beslutning av langtidsstrategi for AMK-sentraler i Nord-Norge. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Helse Nord brev datert Høring fremdtidig AMK-struktur i Helse Nord Rapport: Utredning av fremtidig AMK-stuktur i Helse Nord, datert Bakgrunn: En arbeidsgruppe oppnevnt av Helse Nord RHF har utredet fremtidig AMK-struktur i Nord- Norge. Arbeidsgruppen anbefaler at dagens vedtatte struktur opprettholdes, men at strukturen kan vurderes på nytt etter at nytt nødnett er etablert. Utredningen er sendt på høring, med svarfrist 28. februar Vurdering: Tre alternativer er utredet: Fire AMK-sentraler (som i dag) To AMK-sentraler En AMK-sentral Gruppen har konkludert med at dagens struktur med fire AMK-sentraler bør beholdes. Etter at nytt nødnett er implementert kan det være mulig å redusere til to AMK-sentraler, men dette anbefaler gruppen at man vurderer først etter at nettet er etablert. Gruppen anser ikke en AMK- Side 8 av 22

9 Sak 5/14 sentral å være et realistisk alternativ for Nord-Norge. Det nye nødnettet skal være i drift i Helse Nord-området fra våren I dag er det AMK-sentraler i Kirkenes, Harstad, Bodø og Sandnessjøen. UNN er i tillegg regionalt AMK, med ansvar for bl.a. luftambulansekoordineringen. Dersom det i framtiden blir funnet mer hensiktsmessig med to AMK-sentraler vurderer arbeidsgruppen det slik at det etableres en AMK-sentral for nedslagsfeltet for UNN og Finnmarkssykehuset (AMK Nord-Norge Nord), samt en for Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset (AMK Nord-Norge Sør). Forslaget innebærer at Finnmark blir betjent av AMK-sentral felles med Troms, lokalisert i Tromsø. AMK for «Sør» blir eventuelt lokalisert i Bodø. For Alta vil den geografiske avstanden mellom kommunen og «vår» AMK-sentral være relativt lik uavhengig om den ligger i Kirkenes eller Tromsø (alternativ med hhv 4 og 2 sentraler). Det kan være fordeler og ulemper med begge alternativer; Kirkenes ligger i Finnmark, og i samme helseforetak som sykehusene og ambulansetjenesten her er lokalisert. Lokalkunnskapen vil kanskje være større innenfor samme fylke. Tromsø vil ha nærmere arbeidsfellesskap med flykoordineringssentralen, og vil få et større fagmiljø da den betjener et større område. Imidlertid legger arbeidsgruppen til grunn at man må høste erfaringer med nytt nødnett før man tar stilling til ovenstående problematikk. For Alta kommune betyr forslaget ingen endring de første årene. Det anses positivt at man vil høste erfaringer, og gjøre en grundig evaluering før man tar stilling til om Nord-Norge i et lengre perspektiv er best tjent med to eller fire AMK-sentraler. Alta kommune anmoder om at kommunen blir tatt aktiv med i prosessene rundt vurdering og endelig beslutning etter at nytt nødnett er etablert. Side 9 av 22

10 Sak 6/14 PSYKOSOSIALT KRISETEAM: EN JUSTERING AV SATSENE OG NYE RUTINER Saksbehandler: Siri Isaksen Arkiv: F02 Arkivsaksnr.: 14/846 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: 1. Økonomisk godgjøring Følgende satser gjelder fra : For beredskap: Kr pr. år For utrykning (min. 2 timer): Kr. 600 pr. time Deretter kr. 300 for hver påbegynte halvtime 2. Rutiner Vedlagte rutiner for kriseteamet datert , godkjennes. 3. Årlig fagdag Det avholdes årlig fagdag for teamet. Kostnadsbergnes til kr i året. 4. Årlig beredskapsøvelser/kurs Det legges til rette for at Psykososialt kriseteam deltar på beredskapsøvelser sammen med andre som naturlig jobber i beredskapstjenester i kommunen. 5. Kommunalt ansattes deltakelse i Psykososialt kriseteam Kriseteamets arbeid skal være høyt prioritert og de skal kunne rykke ut på kort varsel. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Rutiner pr. september 2013 Andre saksdok.: Hovedutvalg for helse og sosial, sak 18/06, Administrasjonsutvalget, sak 6/06: Gjeldende satser Side 10 av 22

11 Sak 6/14 Bakgrunn: I 2006 ble det etablert en gruppe for akutt beredskap og håndtering av krisesituasjoner, hovedutvalgssak 18/06. Dette arbeidet ble finansiert med kr fra opptrappingsmidler innen psykiatrien. Tidligere var det etablert en egen beredskapsgruppe ved selvmord, som møttes første arbeidsdag etter en akutt hendelse. Etterhvert ble disse to gruppene slått sammen til et Psykososialt kriseteam da det var behov for en mer planmessig og profesjonell oppfølging ved akutte kriser. Psykososialt kriseteam har som hovedformål å skaffe oversikt og fordele akutt hjelp til berørte og etterlatte, eventuelt andre involverte. Psykososialt kriseteam skal tilby psykososial førstehjelp når: Flere personer er involvert, det skjer uventede og voldsomme dødsfall og når det skjer større ulykker med alvorlige personskader/død. Psykososialt kriseteam er et kommunalt fellesansvar og er tilknyttet Psykiatri- og rustjenesten i Bistand. Kommuneoverlegen oppnevner deltakere til teamet, og det legges vekt på formell og reell kompetanse. Som hovedrutine er det vakthavende lege som vurderer om kriseteamet skal aktiviseres. Legevakta har en egen liste over deltakerne. Teamet har bestått av 10 deltakere bestående av psykiatriske sykepleiere, helsesøster, sosionomer, barnevernspedagoger etc. Etter ønske fra deltakerne i teamet ble det i 2013 gjort en revisjon av gjeldende rutiner (vedlegg) som regulerer arbeidsoppgaver og skal sørge for en rask innkalling av teamet når forutsetningene ligger til grunn. Omfanget av krisesituasjoner har vist en økende tendens og antas å utgjøre 8-15 henvendelser pr. år. Vurdering: Ut fra administrasjonens vurdering gjør deltakerne i kriseteamet en stor og viktig innsats. Det er en erkjennelse at oppgavene knyttet til kriseteamet til tider har vært mange, og oppdragene har i flere tilfeller omhandlet konsekvenser av store og alvorlige ulykker der mange etterlatte og pårørende har vært involvert. Etterarbeidet er ofte omfattende og vil kunne strekke seg over lengere tid, noe som også kan være en utfordring i forhold til deltakernes ordinære arbeidsplass. Side 11 av 22

12 Sak 6/14 For å få til et faglig godt fungerende kriseteam, er det nødvendig med en stimuleringsordning i form av økonomisk kompensasjon og oppfølging. Å gi krisehjelp i spesielt krevende situasjoner er i dag blitt et samfunnskrav. Det har i en tid vært usikkerhet rundt den videre driften av kriseteamet, noe som har ført til at flere av deltakerne har trukket seg fra teamet og gjort arbeidet med nyrekruttering vanskelig. Etter et møte i 2013 kom kriseteamet med følgende uttalelse: «Teamet ønsker at godtgjørelse for å delta i teamet økes til ,- pr år og at timebetalingen økes i tråd med ordinær % lønnsøkning fra 2006 og fram til i dag. Det gjøres oppmerksom på at godtgjøringen ikke har feriepenge- eller sykepengegrunnlag og at dette bør gjenspeiles i godtgjøringen.» For det videre arbeidet er det av avgjørende betydning at følgende faller på plass: 1. Nye satser Etter gjennomgang av teamets økonomiske rammer og sett i lys av at deltakere har trukket seg fra teamet og vanskelighetene med nyrekruttering, bør avlønningen for å delta i teamet oppjusteres. Satsene har ikke vært oppjustert på 8 år. 2. Nye rutiner På bakgrunn av mail fra deltakerne i teamet, møter i 2012 og 2013, er det gjort nødvendige endringer i rutinen til teamet. Nye rutiner ligger som vedlegg. 3. Fagdag En fagdag vil være sentral, både for kompetanseopprettholdelse i teamet, nyrekruttering og for å beholde deltakerne i teamet. 4. Årlig beredskapsøvelse Det er viktig at teamet blir trygt på de oppgavene som det forventes at de skal gjøre. Som et ledd i dette, trenger kriseteamet å delta på beredskapsøvelser og kurs. Det bes om at psykososialt kriseteam får delta på beredskapsøvelser sammen med andre som naturlig jobber i beredskapstjenester i kommunen. 5. Fri fra ordinær jobb Deltakerne i teamet melder at de har problemer med å kunne gå fra sine ordinære jobber ved utkallelse til kriseteam. Dette er en situasjon vi ikke kan ha. Side 12 av 22

13 Sak 6/14 Det bes om at øverste ledelse informerer utover i organisasjonen om viktigheten med å la sine ansatte rykke ut til kriseteams arbeid. Økonomiske konsekvenser: Gamle og nye takster: Fast godtgjøring pr. år for å være med i teamet: Pr. time ved utrykning, (min. 2 timer): Deretter for hver påbegynte halvtime: Kr Kr Kr. 400 Kr. 600 Kr. 200 Kr. 300 Psykososialt kriseteam bør ha mellom deltakere. Dette vil utgjøre følgende kostnader: Fast kostnad pr. år: Kr (10-15 medlemmer a kr. 8000) Variable kostnader ved utrykking: Kr (gj.sn. utrykning 8-15 pr. år, kr pr. utrykning) Årlig seminar: Kr Samlet budsjett: Kr Pr. i dag er det budsjettert med kr Nye satser vil sannsynligvis øke kostnadene noe, avhengig av rekruttering og aktivitetsnivå. Dette må man komme tilbake til. Side 13 av 22

14 Sak 7/14 REVISJON AV ARBEIDSGIVERPOLITISK DOKUMENT Saksbehandler: Robin Rasmussen Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 14/787 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Administrasjonsutvalget /14 Hovedutvalg for helse- og sosial /14 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Forslag til revidert arbeidsgiverpolitisk dokument tas til etteretning. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Forslag til revidert arbeidsgiverpolitisk dokument Gjeldende arbeidsgiverpolitiske dokument Andre saksdok.: Høringsuttalelser, møtereferater, endringsoversikt, møteoversikt. Bakgrunn: Gjeldende arbeidsgiverpolitisk dokument for Alta kommune ble vedtatt av kommunestyret Prosessen fram til vedtatt dokument, kom gjennom en bred involvering i organisasjonen. Prosessen er i etterkant beskrevet som grundig - den ga et løft, og medførte eget program for lederutvikling samt utarbeidelse av vårt nåværende verdigrunnlag. Dokumentet ble vedtatt for perioden Rett etter at Alta kommune vedtok sin arbeidsgiverpolitiske dokument lanserte KS sin arbeidsgiverstrategi mot 2020 Stolt og unik. Side 14 av 22

15 Sak 7/14 Hva er arbeidsgiverpolitikk? Arbeidsgiverpolitikkens kjerne er i Stolt og unik definert som: De handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor medarbeiderne. KS sier videre at det handler om å utvikle tre relasjoner: Relasjonen mellom leder og medarbeider/tillitsvalgt Relasjonen mellom medarbeider og innbygger/bruker/partner Relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidsmarked En god arbeidsgiverpolitikk bør ifølge KS sørge for: Å utgjøre et felles verdifundament for folkevalgte, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte Å fremme utvikling og måloppnåelse, arbeidsmiljø og trivsel Å kunne brukes i kommunikasjonen overfor omgivelsene for å øke kommunenes attraktivitet Alta kommune står overfor flere utfordringer i årene framover, som en kan tenke seg bør være tematisert i forhold til arbeidsgiverpolitikken (ikke uttømmende liste over mulige tema): Ledelse og lederutvikling forskning og erfaring viser at god ledelse er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med å oppnå målsettinger. Arbeidsmarkedsutviklingen større avgang enn tilgang, eldre arbeidstakere Demografisk utvikling flere eldre innbyggere som lever lengre jfr tjenestetilbud Rekruttere/beholde - jfr konkurranseevne/omdømme i arbeidsmarkedet Strategisk kompetansestyring arbeid med kompetanseutvikling rettet mot framtidige behov HMS og inkluderende arbeidsliv vi har fortsatt et lavere nærvær enn målsatt Rådmannen har bl.a. løftet fram ledelse og lederutvikling, kompetanseutvikling og rekruttering som tre områder Alta kommune bør ha fokus på i tiden framover. Folkevalgtes arbeidsgiveransvar Arbeidsgiverpolitisk dokument er et av styringsverktøyene for våre folkevalgte. Mulighetene og snublesteinene for de folkevalgte ligger i spennet mellom det å være øverste arbeidsgiver og samtidig være ombud og politiske endringsagenter for innbyggerne. Kommuneloven Side 15 av 22

16 Sak 7/14 fastslår at øverste myndighetssorgan er kommunestyret. Som et kollegium ivaretar det sitt ansvar og utøver sin myndighet gjennom vedtak. Folkevalgtes ansvar og myndighet ivaretas derfor best ved å vedta en arbeidsgiverpolitikk som er langsiktig og forutsigbar. Arbeidsgiverpolitikken er et strategisk virkemiddel for kommunen når det gjelder evnen til å løse sine oppgaver. Gjennom denne kan kommunen kommunisere hvordan den ønsker å fremstå - både ovenfor ansatte, innbyggerne, brukerne og omgivelsene. Det betyr også at arbeidsgiverpolitisk dokument i Alta kommune må ha forankring og eierskap blant våre folkevalgte. Like viktig er evnen og viljen til etterlevelse av målsettingene i dokumentet. Prosessen med revisjonen Man kom fram til at det gjeldende arbeidsgiverpolitiske dokumentet var modent for revisjon. Grunnlaget for hvordan revisjonen konkret skulle gjennomføres, kom gjennom vedtak i rådmannens ledermøte ultimo februar Det ble besluttet å opprette et partssammensatt utvalg, bestående av 4 representanter fra fagforeningene (her kunne de bli enige om representanter seg i mellom) og 4 fra arbeidsgiversiden. Rådmannens lederteam ble definert som styringsgruppe. Den ble arbeidsgruppa konstituert i eget møte: Arbeidsgiversiden: o Robin Rasmussen, personalsjef og leder av gruppa o Bengt Fjellheim, kommunalleder Drift og Utbygging o Nina Sørensen, rådgiver Oppvekst og Kultur o Herdis Hansen, konsulent personal (arb.sted helsesenteret) Fagforeningene: o Grete Thomassen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet o Marit Lundgren, hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet o Anne-Lene Thomassen, hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleier Forbund o Cicilie Kåsbøll, hovedtilitsvalgt Norsk Igeniør og Teknologi Organisason Arbeidsgruppa har tilsammen hatt ni møter i perioden fra 29.april 2013 til 14.januar I tillegg har leder av gruppa hatt tre møter med styringsgruppa i perioden. Side 16 av 22

17 Sak 7/14 Selv om mandatet til arbeidsgruppa har vært å foreta en mindre revisjon, har man sett på Stolt og Unik underveis, samt hatt drøftinger omkring hva man tenker er Alta kommunes spesifikke utfordringer i årene framover. Dette har ført til at enkelte kapitler er endret relativt betydelig i oppbygning og til dels i materiellt innhold. Dokumentet er videre blitt en del kortere, og ryddigere etter arbeidsgruppas oppfatning. I tillegg til vedlagte dokument, vil rådmannen skrive inn et forord, og kommunallederne vil lage sitater/punchlines på lik linje med layouten i det gjeldende dokumentet. Dette frisker opp og understreker sentrale poeng i dokumentets materielle innhold. Høring: Underveis i arbeidet med revisjonen, har man hatt forslag til nytt dokument ute til høring i noe over en måned høsten Det kom inn fire høringsuttalelser med endringsforslag (avdeling for kommunalteknikk, avdeling for parkering, personalavdelingen, ledermøtet i Felles støtte) samt en høringsuttalelse uten endringsforslag (Bibliotekarforbundet). Flere av innspillene fra høringsuttalelsene ble tatt til følge av arbeidsgruppa og senere av styringsgruppa, og er tatt inn i dokumentet. Resultatet er at det foreligger et forslag til revidert arbeidsgiverpolitisk dokument godkjent av styringsgruppa 27.januar 2014, som skal til politisk behandling med mål om endelig vedtak i kommunestyret 11.mars Vurdering - oppfølging og konsekvenser: Både arbeidsgruppa og styringsgruppa er enige om at dette dokumentet må forankres i organisasjonen. Det er et overordnet dokument med overordnede målsettinger. Begrepene må få definert innhold gjennom nye prosesser, og det skal utledes og utarbeides konkrete handlingsplaner/tiltak som konkretiserer hvordan målene skal nås. Blant annet vil arbeid med Alta kommunes lederfilosofi, med tilhørende strategier for løpende lederutvikling og utøving av hverdagsledelse, være noe som prioriteres etter at revidert arbeidsgiverpolitikk er vedtatt. Det er dermed naturlig å forvente at dette også får økonomiske konsekvenser ved senere anledning, uten at en kan stadfeste dette nøyaktig nå. Dette vil samtidig være nødvendige investeringer som kan bidra til å holde kostnadsnivået under kontroll gjennom god og riktig ledelse, riktig rekruttering og kompetanseutvikling. Side 17 av 22

18 Sak 8/14 HELSE- OG SOSIALTJENESTENS VIRKSOMHETSPLAN FOR 2014 Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: 146 Arkivsaksnr.: 14/848 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar «Helse- og sosialtjenestens virksomhetsplan for 2014» til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Helse- og sosialtjenestens virksomhetsplanfor 2014 Bakgrunn: Kommuneplanens Samfunnsdel , «Alta Vil», har 6 hovedmål definert: Arbeid og entreprenørskap Miljø og bærekraftig utvikling Livskvalitet og velferd Kunnskap og kompetanse Nettverk og naboskap En endringsvillig organisasjon Disse hovedmål danner grunnlaget for fokusområder med delmål og konkrete tiltak i Kommuneplanens handlingsdel for økonomiplanperioden. Kommuneplanens Samfunnsdel - Alta Vil - er under rullering, og ny plan vil trolig kunne vedtas første halvår Eksisterende kommuneplan «Alta Vil» gjelder inntil ny er vedtatt og danner derfor utgangspunkt for handlingsdelen i Side 18 av 22

19 Sak 8/14 Rådmannens overordnete virksomhetsplan for Alta kommune 2014 skal til orientering i Formannskapet. Med utgangspunkt i fokusområdene for 2014 og overordnet virksomhetsplan for Alta kommune, utarbeider helse- og sosialtjenesten virksomhetsplan 2014 for tjenesteområdet. Vurdering: Virksomhetsplan 2014 for helse- og sosial er et viktig styringsverktøy og bidrar til å synliggjøre tjenesteområdets prioriterte oppgaver for Side 19 av 22

20 Sak 9/14 MIDT CITY CAFE AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING EIER: KHAKSAR HERBOHEI Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/209 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial gir med dette serveringsbevilling til Midt City Cafe As org.nr i 2.etasje ved AMFI Alta. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes daglig leder og eier Khaksar Herbonei f SAKSUTREDNING: Vedlegg: Søknad datert Andre saksdok.: Saksmappe 14/209 Bakgrunn: Alta kommune har mottatt søknad om serveringsbevilling fra Midt city Cafe As, Cafeen ligger i 2.etasje i AMFI Alta, tidligere eier er Svanhild Ellingsen. Konseptet er cafe drift med kaffe og kaker, som følger sentrets åpningstider. Midt city Cafe As eies og drives av Khaksar Herbonei f Han har bestått etablererprøven for serveringsvirksomhet. Lokalene eies av AMFI Alta. Høring/merknader: Sosialtjenesten har ingen spesielle merknader til søknaden. Lensmannen i Alta har intet å bemerke til søknaden. I henhold til skatteattest foreligger det ikke noen opplysninger om at søker og eiere har gjort seg skyldig i brudd på skatte- og avgiftsbestemmelsene. Vurdering: Administrasjonen anbefaler søknaden. Side 20 av 22

21 Sak 10/14 ALTA MUSEUM IKS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 13/8051 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial gir med dette serveringsbevilling til Verdens arvsenter for bergkunst Alta Museum IKS, org.nr Inne i Kafè og vestebyle samt ute på terrassen. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes Heidi Merete Johansen f SAKSUTREDNING: Vedlegg: søknad datert Andre saksdok.: Saksmappe 13/8051 Bakgrunn: Alta kommune har mottatt søknad fra Verdens arvsenter for bergkunst Alta museum IKS om serveringsbevilling ved kafè ved Alta museum. Tidligere er det private aktører som har drevet kafèn. Nå ønsker senteret selv å drive kafèn med lett servering, kaffe, vaffel og kaker. Som styrer for bevillingen søkes daglig leder Heidi Merete Johansen f godkjent. Hun har bestått etablerprøven. Selskapet eies av Alta kommune og Finnmark Fylkeskommune med 50% eierandel hver. Side 21 av 22

22 Sak 10/14 Høring/merknader: Lensmannen i Alta har intet å bemerke til søknaden. I henhold til skatteattest foreligger det ikke noen opplysninger om at søker og eiere har gjort seg skyldig i brudd på skatte- og avgiftsbestemmelsene. Vurdering: Administrasjonen anbefaler søknaden. Side 22 av 22