Varteig Historielag 25 år

Transkript

1 Varteig Historielag 25 år

2 Varteig Historielag OG SLIK BEGYNTE DET Tankene om et historielag i bygda fikk god oppslutning. I desember 1981 tok kulturstyret i daværende Varteig kommune initiativ til et møte for alle som var interessert i lokalhistorie. Foruten lederen i kulturstyret, Arnfinn Kullerud, møtte det elleve personer. Etter at lederen i Østfold Historielag, Bjørn Enger, hadde orientert om virksomheten i de andre lokallagene og i fylkeslaget, valgte de som var tilstede et interimsstyre på tre personer som skulle forberede stiftelsen av et lokallag. I interimsstyret satt Ole Brenne, Kjell Lunde og Solveig Rød. Etter annonse og omtale i Sarpsborg Arbeiderblad møtte 28 personer på kommunelokalet, og den 8. februar 1982 ble Varteig Historielag stiftet. Medlemmene i interimsstyret dannet kjernen i det nye lagets styre. Samme kveld ble det innmeldt 30 medlemmer. Interimsstyrets forslag til vedtekter og navn på laget ble godkjent, og aktivitetene kunne starte. Medlemstallet har økt jevnt i de 25 årene laget har bestått og har de siste årene ligget mellom 80 og 90. Laget har to æresmedlemmer, Aashild Bergby og Klara Westgaard. De fleste medlemmene er bosatt i bygda, men en del utflyttede vartinger og folk med slekt i bygda har også meldt seg inn. Fra stiftelsesmøtet, under: Fra v.: Olaf Askersby, Arnfinn Kullerud, Kjell Lunde, Solveig Rød og Ole Brenne Fra stiftelsesmøtet, over: Fra høyre ser vi nærmest Tormod Lunde, Lars Olav Bøe, Dag Andersen og Gunda Lunde. 2

3 Tusenvis av timer for å bevare bygdas historie Det første året ble det lagt ned mye arbeid i å registrere medlemmenes interesseområder og få etablert arbeidsgrupper. En gruppe startet med innsamling og registrering av verktøy og redskap. Historielaget har nå flere hundre små og store gjenstander som viser noe av arbeids- og dagliglivet i eldre tider. En annen gruppe startet med å samle og arkivere gamle dokumenter. Den gikk raskt over til å få ansvaret for Kalenderen og Inga-heftet. En tredje gruppe startet med registrering av stedsnavn. Arbeidet har gått litt opp og ned, men de to siste årene er det gjort en kjempeinnsats i forbindelse med den kommunale registreringen av kulturminner. Selv om bare 2-3 av registreringene kom med i kommuneplanen, har laget nå fått registrert opplysninger om bosteder, sager, kverner osv. fra nesten hele bygda. Målet er å få alle de innsamlede Arbeidsmøte om stedsnavnsregi strering Stående Arne Bøhaugen og Kjell Andersen. Sittende Ole Brenne, Ragnhild Larsen Småberg og Kjell Einar Andersen Ola Bergby og Ole Brenne med hjelp av Terje Bergby (t.v.) og Anders og Ørjan Lunde har lastet opp traktorhengeren med et gammelt treskeverk og en dogcart (lett enspent tohjulsvogn) på Bjørnlena Foto Kjell Lunde som sikkert hjalp til han også. 3

4 opplysningene inn i en database, og å få dem utgitt i hefteform. Varteig Historielag fikk i kroner av Varteig kommune til innkjøp av båndopptaker med mikrofon. Det ble satt opp en liste over personer som burde intervjues. Noen intervjuer ble også foretatt, men dessverre har dette arbeidet ikke blitt videreført. Bestefaren min kom fra en liten plass i Varteig Mange av medlemmene var interessert i slektsgranskning. Det ble derfor allerede våren 1982 satt i gang kurs i dette emnet med Dagny Kultorp som lærer. Kurset var populært og ga verdifull hjelp til mange. Interessen for slektsgranskning økte, og derfor ble det arrangert nye kurs både høsten 1982 og høsten De senere årene har ikke interessen vært så stor, men et par av lagets medlemmer hjelper ofte til når noen søker etter slekt i Varteig. Som en følge av den store interessen for slektsforskning, har laget anskaffet en del utstyr som både medlemmer og andre interesserte kan få benytte. Varteig Historielag Til venstre: Interesserte tilhørere på medlemsmøte i Peisestua på Kommunelokalet i Fra v. ser vi foran Wigdis Bergby, Øistein Bøe, Ole Brenne, Ragnhild Brenne, Ragnar Johnsen og Kjell Sterkerud. Til høyre: Meierisnekker Øivind Bergerud og avisutklippsarkivar Olaf Askersby. Til venstre: Leder Solveig Rød ønsker velkommen til jubileumsfesten i Rundt bordet ses Klara Westgård, Gunnar Lunde og Mali L. Gundersen. 4

5 fikk to leseapparater for microkort av Varteig Sparebank, og det ble kjøpt inn både kort og filmer med folketellinger og kopi av kirkebøkene. Leseapparat for film ble kjøpt inn i samarbeid med Varteig Folkebibliotek. Da biblioteket ble nedlagt, ble dette apparatet lagets eiendom. Laget har trykket folketellingene for 1801, 1865, 1875 og 1900 i Inga, og det startet også en serie med utskrift av kirkebøkene. Barndomsminner, Håkon Håkonsson og Borregaards brennevinshandel I vedtektene står det at Varteig Historielag vil forsøke å vekke og fremme den historiske interesse. Dette skal blant annet skje ved å avholde møter med lokalhistoriske foredrag. Dette er blitt fulgt opp ved at det i alle år har blitt invitert til to fem møter årlig der forskjellige temaer har vært tatt opp. Disse møtene, som selvfølgelig også har vært åpne for ikke-medlemmer, har vært godt besøkt. Temaene har både vært helt lokale, som eksempelvis Den første bosetting og oppdyrking i Varteig, og av mer generell art, som for eksempel Pest og kolera. På møtene har vi ofte benyttet folk utenfra som foredragsholdere, men vi har også prøvd å få fram den erfaring som lagets egne medlemmer har på mange områder. En gjenganger på flere av møtene var høytlesning fra det Ole Kullerud hadde skrevet ned om sin barndom, oppvekst og arbeidsliv. Dette var stoff som fikk mange til å nikke gjenkjennende. De første årene hadde vi også som tradisjon å åpne medlemsmøtet med dikt fra vartingen Nils Tomtes Blaaklokker. Foruten foredrag, opplesning eller demonstrasjon er kaffepausa et viktig og kjærkomment innslag. Det er anselige mengder bakverk som har blitt fortært mens praten har gått livlig rundt bordene. Julemøtene ble i mange år arrangert i samarbeid med Varteig Hagelag, og foruten kåseri, grøt og jule- 5

6 kaker har det ofte vært sang og musikk. Det pleier å være trangt om plassen i Peisestua på det siste møtet før jul. Ut på tur, aldri sur Varteig Historielag har hele tiden hatt som mål å arrangere minst en tur eller vandring i året. Opp gjennom årene har vi vandret langs gjengrodde stier flere steder i bygda, og det har også blitt utflukter til fjernere turmål. Den første turen, som laget arrangerte sammen med Varteig Hagelag, gikk til Dalsland kanal. Historielaget har også arrangert busstur til Gammelvala i Brunskog. Av andre turmål kan nevnes Hjemmefrontmuseet, Landbruksmuseet, Kystmuseet og Elgåfossen. Når det gjelder vandringer i lokalmiljøet, har vi gått langs Iseelva, langs Kullerudbekken, sett på nedlagte plasser i området mellom Bergbykroken, Hasle, Nipa og Kingsrød, klatret i Furuholmenområdet, vært på Høgnipa og ved Røsene og mimret oss fram til Grøvle. Oppslutningen om turene har vært varierende, men ofte har vi på disse vandringene også hatt med mange som ikke er medlemmer i historielaget, og de siste årene har det vært glade turister som har deltatt. Til venstre: Fra vandring med Ola Bergby som kjentmann til plasser ved Dypedal og nordover. Fra v.: Kai og Torbjørg Rød, May Sælid Olsen, Ola Bergby, Synnøve Gundersen, Ingeborg Sandaker, Anne Sofie Bergerud og Signe Hagen. Til høyre: Vandring til Røsene i Skjeberg dalen. Fra v.: Peder Gundersen, guiden Odd Sandaker, Gunnar Bråthen, Ola Bergby, Francoise Johnsen, Tore Holmen og Kai Rød 6

7 Til høyre: På tur til butikkmusèet til Kjell og Brita Andersen på Tangen. Kjell Andersen orienterer og rundt bordet sitter Ole Larsen Småberg, Eugen og Emma Grøtvedt, Peder Gundersen, Ingemann Glenne og Anders Sælid. Til h. sitter Ola Bergby. Til venstre: Tur til Sandbekk Mølle. Fra v. Harald Lunde, Oddvar og Esther Juliussen,?,?, Kari, Betty, Isak og Gunnar, alle Lunde. Under: På Hvaler med niste og musikk. Kjell Sterkerud med trekkspill. Ved bordet Helge Bergby, Sig rund Brusevold, Ola Bergby, Ragnar Johnsen og til h. Terje Bergby. Over: Tur til Kystmusèet på Hvaler Guiden i trappen orienterer bl.a. John Bredholt, Karin Ek, Inger Gustavsen, Isak Lunde, Bjørg Belsby, Ragnhild Mathisen, Willy og Inger Skogen, Gunnar Bråthen, Peder Gundersen og Ola Bergby. 7

8 Til venstre: Tur til Grøvle Øystein Grøvle orienterer bl.a. Hans Erik Pedersen, Ole Brenne, May og Reidar Olsen, Inger og Willy Skogen. Foran sitter Einar Brusevold, Kai og Solveig Rød og Peder Gundersen Til høyre: Tur til Kjell Brennes bilmuseum på Iversby Kjell Sterkerud og Helge Bergby i midtgangen. Arven fra Varteig Bygdelag Varteig Bygdelag arrangerte Norges første bygdedag. Det er en arv som forplikter, og Varteig Historielag har i alle år sett på bygdedagsfeiringen som sitt hjertebarn. Det første året presenterte vi en utstilling med nesten 60 gamle bilder. Året etter sto historielaget i spissen for en markering av 800-årsdagen for Inga fra Varteigs fødsel. I den forbindelse hadde laget invitert elevene ved Varteig skole til en tegne- og stilkonkurranse om Inga. Samme året hadde laget også en utstilling av bøker, skrifter og lignende med Varteig-forfattere. I 1984 var det tid for et opptog med gamle hestekjøretøyer. Både i 1985, 1990 og 1995 var temaet for lagets utstilling, naturlig nok, okkupasjonstida og freden. 100-årsjubileet for 1905 ble også markert. Et av høydepunktene var markeringen av 800-årsjubileet for kong Håkon Håkonssons fødsel. Da var forfatteren Karsten Alnæs her og kåserte for en så stor flokk at Kommunelokalet var fylt til randen. På bygdedagene har laget videre hatt utstillinger om Musikkforeningen Klang, om attåtnæringer, om fem generasjoner på samme gård, om kommunikasjon osv. Historielaget har også flere ganger skapt liv på bygdedagen med demonstrasjoner. Gamle treskemetoder har vært vist to ganger. Det samme har flishøvling med hest og tjærebrenning. Under temaet attåtnæringer ble det demonstrert kransebinding og binding av sopelimer og visper. Motoriserte kjøretøyer har også vært med på å skape liv på bygdedagen. De siste årene har det vært gjort forsøk på å finne temaer og aktiviteter som bidrar til å få yngre generasjoner til å slutte opp om denne dagen. Dette arbeidet ser ut til å bære frukter. 8

9 Til høyre: Bygdedag Treskelaget fra v.: Ragnar Berby, Peder Gundersen, Ola Bergby, Isak Lunde, Eugen Grøtvedt, Synnøve Gundersen og Emma Grøtvedt Til venstre: Bygdedag Gunda Lunde binder blomster. Til høyre: Bygdedag Flishøvling med hest: Harald Sælid ved tømmene, Ole Brenne som tyngde og Ingemann Glenne styrer høvelen. Til venstre: Bygdedag Arve Brusevolddalen og Ole Kullerud brenner tjære. 9

10 Til venstre: Bygdedag Fra opptoget med gamle hestekjøretøy. Vi ser kusken Sigurd Bøhaugen med passasjerene Nina Bråthen (t.v.) og Solbritt Smaaberg. Til høyre: Bygdedag En flott samling av veteranbiler. Kjone, rodestener, minneplate og lensefilm. En av de første oppgavene lagets medlemmer startet på, var restaureringen av en kjone på Bergby nordre. Da nytt tak var på plass, og kjona sto klar for framvisning, inviterte laget til medlemsmøte der Gøte Elieson fortalte om lin og demonstrerte hvordan den ble behandlet. Senere samme år tok laget initiativ til å få pusset opp bautaen over Oluf Davidsen Ulvetangen. Til dette arbeidet fikk vi 1500 kroner i tilskudd fra kommunen. I 1988 fikk laget en forespørsel fra kulturstyret om det kunne påta seg jobben med å registrere rodesteiner i bygda. Det resulterte i en fyldig rapport. I 1988 var lagets medlemmer på tur til Høgnipa. Vi var da innom både slipp-plassen og boplassen. En tid etter kom en henvendelse fra Sarpsborg og Omegn forsvarsforening om merking av blant annet slipp-plasser, og etter det begynte planleggingen for å få satt opp en minneplate ved Knatterudmosen. I mars 1991 ble steinen avduket i nærvær av fire av dem som i 1944 deltok i mil.org-gruppa som hadde jobben med å ta imot og gjemme våpnene. Varteig Historielag har også tatt ned og merket tre bygninger: en låve, ei bu og et bryggerhus. Tan- 10

11 Under: Dugnad på Kjona på Bergby nordre. Ola og Terje Bergby står på hver side av de sittende Kjell Lunde, Jonny Kultorp, Solveig Rød og Dagny Kultorp. I døråpningen ses Dag Andersen. ken var at disse skulle gjenreises ved Meieriet. Dessverre har det til nå vært utført så mye dugnad på andre områder at det ikke har latt seg gjennomføre. Låvematerialene ble dessuten så råtne at de ikke lenger var brukbare. Men det er ikke bare hus og gjenstander som laget har sørget for å bevare. Da det ble kjent at virksomheten i lensa skulle opphøre, tok laget initiativ til å lage en film om lensevirksomheten. Filmen har vært vist på lokal-tv, og kommunen har kjøpt en kopi. Under: Avdukingen av minnestein på Knatterudmosen Fra v.: Odd Sandaker, Bjarne Johansen, Peder Sandaker og Johannes Bergby 11 Til høyre: Rodestein ved Sikkeland som ble registrert av VH for kommunen i 1988

12 Varteig Historielag har også mange timers råfilm fra både 125-årsjubileet og fra bygdedager. Målet må være å få redigert disse filmene slik at de sammen med Skolefilmen og Varteig-filmene fra 1961 og 1984, kan bli overført til DVD og selges til interesserte. Varteig Historielag har i disse 25 årene fått mange redskaper og andre gjenstander som gaver. Det ble inngått en avtale med Varteig kommune om å bruke uthusene på Vestvoll som lagerplass. Men før disse kunne tas i bruk, måtte lagets medlemmer gjøre en dugnadsjobb på husene. Selv om lokalene på Vestvoll er brukbare som lagerplass, er de upraktiske i forhold til at vi av og til ønsker å bruke noen av gjenstandene på bygdedager etc. Det har derfor hele tiden vært et ønske å finne en lagerplass nærmere kommunelokalet. Drømmen er å få reist en låvebygning ved Meieriet som kan brukes som utstillingslokale. Meieriet I 1987 foreslo Olaf Askersby at laget burde opprette et fond med tanke på et framtidig bygdetun. Selv om de fleste den gang trodde at dette var noe som lå langt fram i tida, var det likevel stor enighet om å starte med en avsetning på kroner. To år senere var historielaget så heldig å få eiendommen Varteig Meieri som gave fra Westgaard-familien. Her har en liten kjerne av lagets medlemmer lagt ned en utrolig stor arbeidsinnsats opp gjennom årene. Det hadde selvfølgelig vært flott om laget kunne ha fått til et meierimuseum på stedet, men både innredning og inventar i den gamle bygningen var opp gjennom årene blitt forandret så mye at det ikke lot seg gjøre. Meieribygnin- Faksimile fra SA. Bildet kan være med å illustrere hvor mye arbeid som er gjort for bringe byningen til den standard den har idag. 12

13 Til høyre: Anne Sofie Bergeruds tegning av Meieriet. Til venstre: Dugad på Meieriet, Peder Gundersen maler vinduer. Til høyre: Omlegging av taket på kjelleren laget har fått fra Brunsby østre. På taket Solveig Rød, Peder Gundersen og Hans Erik Pedersen. gen ble derfor pusset opp og gjort i stand slik at den kunne bli en base for lagets virksomhet. Huset har nå kjøkken, toalett, møtesal, kontor, brannsikkert arkiv og et rom som kalles Spydevold-rommet. Det brannsikre arkivet inneholder, foruten lagets egne papirer, også protokoller og lignende både fra kommunale instanser og lokale lag og foreninger. Etter at ombyggingen av meieribygningen var klar, startet arbeidet med de andre husene på eiendommen. De fleste bygningene har fått nye tak, det er malt og restaurert, men ennå gjenstår mye arbeid for at alle bygningene skal være i en slik stand at de kan brukes til utstilling og oppbevaring. Historie- 13

14 laget fikk i 2003 også overta kjelleren som Varteig prestegård hadde ved Meieriet. Hovedhuset på Meieriet har over flere år blitt innredet med permanente temautstillinger. I 1. etasje ligger Butikken, Skomakerverkstedet, 50-tallsrommet og 30- tallskjøkkenet. I 2.etasje ligger Skytterlagsrommet og Rommet med det rare i. I uthuset er det for uten lagerplass innredet et Slakterom. Grisehytta og Kjelleren brukes foreløpig bare som lagerplass. Varteig Bygdemuseum Varteig Historielag fikk i oppdrag av kommunen å plukke ut folk til en tilsynskomite for den gamle museumsbygningen på Brunsby. For 2 år siden kom et ønske om å få merket og dataregistrert alle gjenstandene i Varteig Bygdemuseum. Fem personer fra laget tok på seg denne store oppgaven. Og ikke nok med at de registrerte over 1300 gjenstander, de tok samtidig jobben med å rydde, vaske og omorganisere samlingene slik at museet i dag er blitt mer publikumsvennlig med tekster og informasjon om flere av gjenstandene. Gruppa er nå i full gang med å merke og registrere gjenstander i Historielagets eie. Registreringsgruppa på musèet i arbeid. Over: Fra v. rundt bordet Wigdis Bergby, Synnøve Lunde Karlsen, Solveig Rød, Siri Eriksen fra Museumstjenesten og Kari Lunde. Til høyre registrerer Øistein Bøe enda en gjenstand. 14 Et godt samarbeid er viktig. Varteig Historielag har hele tiden prioritert samarbeidet med skolen, og håper på den måten å vekke og fremme interessen for lokalhistorie hos barn og unge. Elevene har, foruten å bidra til utstillinger, vært benyttet som foredragsholdere på medlemsmøter. Lagets medlemmer har videre vært positive til å stille opp som ressurspersoner for elever i sammenheng med prosjektoppgaver med lokalhistorie som tema. Noen år stilte lagets medlemmer også opp som lærere på en dag der elevene fikk se og prøve gamle arbeidsteknikker. Når det gjelder samarbeidet med

15 Til venstre: Monter med lagets utstilling på Borgarsyssel museum 1991 andre lag og foreninger i bygda, har dette skjedd både med felles møter og turer, og når bygdedagen arrangeres. Dessuten stiller selvfølgelig laget opp når det er aktiviteter som ligger under vårt område. I 1994 arrangerte Varteig IL, Varteig Lions og historielaget en lokal fakkelstafett i forbindelse med vinter-ol på Lillehammer. Laget ga også bistand til Sarpsborg kommunes arrangement ved at vi var kilde for forfatteren som skrev skuespillet om Inga og birkebeinerne, og ved at noen av medlemmene stilte opp som statister i dette skuespillet. Vi har også samarbeidet med kirken både ved en friluftsgudstjeneste og ved innslag i menighetsbladet. I enkelte saker har vi vært, og er fortsatt, en samarbeidspartner for kommunen, eksempelvis som høringsinstans ved fastsettelse av veinavn. Varteig Historielag fikk også for fem år siden ansvaret for å disponere legatmidler etter lensmann Næss til en kulturhistorisk utsmykking av kommunelokalet. Fra Fakkelfesten før OL i Varteigs Inga og Håkon: Inger Sælid og Kennet Ådalen. Laget har stått for teksten til de historiske punktene i Ingamarsjens rutebeskrivelse, og noen år har vi hatt en representant i komiteen som arrangerer Vestvoll-dagen. Hvert år stiller Varteig også opp sammen med Borgarsyssel Museum og de tre andre historielagene i kommunen når Kulturminnedagen skal arrangeres. Et aktivt medlem i Østfold Historielag Varteig Historielag meldte seg rett etter stiftelsen inn i Østfold Histo- 15

16 Høstvandring med Østfold Historielag på Furuholmen. Kjell Andersen orientere om lensevirksomheten for ca 100 deltakere. rielag. To av lagets medlemmer har sittet i styret for ØH, og våre medlemmer har vært med både i Wiwarkomiteen og i Kartkomiteen. I 1992 arrangerte vi høstmøtet for Østfold Historielag, og rundt 150 personer fikk da en omvisning i kirken og på Furuholmen og kunne senere følge demonstrasjoner og foredrag ved og i kommunelokalet. I 1998 arrangerte laget Østfold Historielags årsmøte i gymsalen på Varteig skole. I 2002 sto vi som arrangør av Østfold Historielags høstvandring, og over 100 mennesker fikk oppleve Furuholmenområdet og dets historie. Videreføring av Olav Spydevolds bygdebok Allerede i 1985 sendte laget brev til kommunen med forespørsel om det ikke burde skrives en ny bygdebok som kunne bli en fortsettelse av Olav Spydevolds Varteig en liten bygds historie. Kommunen var positiv til dette, og Martin Dehli ble engasjert som forfatter. Historie- 16 Bygdebokskomitéen hvor fire av de seks var medlemmer i VH: Foran fra v.: Synnøve Gundersen, Einar Brusevold og Ingemann Glenne. Bak fra v.: Rolf Lunde, Thorstein Wågsås, Sven G. Eliassen og Kjell Lunde.

17 laget hadde både en representant i den kommunale komiteen, og det dannet en bildekomité som skulle bistå forfatteren. I tillegg påtok ett av lagets medlemmer, Synnøve Gundersen, seg den store jobben med å registrere alt Varteig-stoff i avisene fra 1856 og fram til våre dager. I tillegg laget hun person- og stedsnavnsregistret i boka. Da boka var ferdig trykket, fikk laget jobben med å selge den mot en liten godtgjørelse. Denne jobben utførte medlemmene så godt at historielaget tjente over kroner. Den nye bygdeboka ble fin og gir en god oversikt over bygdas historie fra Varteig ble egen kommune i 1861 og fram til kommunesammenslåingen. I Spydevolds bok utgjør gårdshistorien fram til 1903 en vesentlig del. I den nye boka er dette emnet ikke med. Varteig Historielag har derfor startet en serie i Inga der gårdshistorien etter 1900 presenteres. Til nå er ca 2/5 av gårdene blitt omtalt. Gamle bilder og glimt fra lokalhistorien I 1985 begynte laget å utgi en kalender med gamle Varteig-bilder. Det første året var opplaget 500 eksemplarer, senere er dette blitt økt til ca 700. Kalenderen har etterhvert blitt en etterspurt vare. Når julen nærmer seg, får lagets medlemmer ofte henvendelser fra faste kjøpere. I alle disse årene har en trofast gjeng stilt opp og gått fra dør til dør i bygda med kalenderen. I tillegg selges mange eksemplarer til folk utenfor bygda. Gjennom Varteig-kalenderen får Et lite utvalg av de 22 utgavene av INGA. 17

18 laget både profilert seg og gjort en jobb for å ivareta den unike historiske kilden som bilder er. I tillegg skal vi ikke glemme at takket være litt sponsing, gir dette salget også en fin inntekt til laget. I 1985 begynte arbeidet med å få til et årsskrift. Det var stor enighet om at navnet på dette heftet burde være Inga. Det første nummeret var klart til bygdedagen samme året. I de 22 heftene som er kommet til nå, har mange emner vært berørt. Artiklene har dreid seg om alt fra idrettsminner, via vei- og andre politiske saker, til barndomsminner. Hele og deler av noen hefter har også, som nevnt, vært viet folketellinger og avskrift av kirkebøker. Anne Sofie Bergerud har helt siden første nummer vært fast illustratør og har gjennom sine tegninger gitt oss visuelle opplevelser av bygninger og steder som har vært omtalt i teksten. Hun har også laget en tegning av Meieriet. Den er trykket opp og selges til inntekt for restaurering av eiendommen. De neste 25 årene Lagets medlemmer har utrettet mye i de 25 årene som har gått, og selv om enkelte oppgaver ikke er fullført, er det slik det bør være i et levende lag. Dugnad og annet samarbeid er, hvis det ikke blir for mye av det, noe av det som er med på å gi liv til lagsarbeidet. Det blir derfor en utfordring i årene framover å rekruttere nye medlemmer som kan være med og styrke laget. Særlig bør nok arbeidet rettes mot å få med yngre folk, gjerne ungdom. For å få til det, må vi lytte til ønsker om aktiviteter fra denne gruppa. Tillitsverv og økonomi Varteig Historielag har, i forhold til befolkningsgrunnlaget, mange medlemmer. Det har likevel ikke alltid vært like lett å få folk til alle verv. Men lagets drift og oppslutning om medlemsmøtene har hele tiden vært god, og det lover godt for kommende år. Økonomien har i disse 25 årene vært god. Medlemskontingenten har hele tiden vært lav, men sponsormidler og salg av Inga-heftene og kalenderen har gitt fine inntekter. Restaureringen av Meieri-eiendommen fører til en del utgifter for historielaget. Betydelig dugnadsinnsats og tilskudd fra det offentlige har bidratt til å holde utgiftene på et lavt nivå. Framtidige utbedringer og driftsutgifter vil imidlertid føre til behov for økte inntekter. Tittelen formann ble i 2000 endret til leder, og formenn/ledere i Varteig Historielag har vært: Kjell Lunde Hans Erik Pedersen Ragnar Johnsen Solveig Rød Ingen valgt, men Kjell Lunde fungerte som formann Kjell Lunde Solveig Rød Ingen valgt, men Kjell Andersen fungerte som leder Solveig Rød Kjell Lunde 18

19 Styret i Varteig Historielag : Foran fra venstre: Nestleder Kjell Andersen, leder Kjell Lunde og styremedlem Wigdis Bergby. Bak fra venstre: Styremedlem Øistein Bøe og sekretær Kjell Sterkerud. Varteig Historielag Stiftet VARTEIG HISTORIELAG har som formål å vekke og fremme den historiske interesse blant bygdas befolkning og andre som er interessert i bygda. Dette gjøres ved bl.a. å avholde møter med lokalhistoriske foredrag innsamling av kildemateriale og gjenstander av historisk verdi registrering og bevaring av kulturminner stimulering og hjelp til slektsgranskere Faste aktiviteter: Utgivelse av kalender med historiske fotografier, utgivelse av årstidsskrift INGA, aktiviteter ved Bygdedagen i Varteig. Gjennom medlemskap støtter laget arbeidet til Landslaget for lokalhistorie og Østfold Historielag. VARTEIG HISTORIELAG har 2 æresmedlemmer og ca 85 ordinære medlemmer. Medlemskontingent for 2006 er 100 kr (50 kr for familiemedlem). 19

20