Eskimo-kostholdets betydning for dødeligheten av hjerteog karsykdommer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eskimo-kostholdets betydning for dødeligheten av hjerteog karsykdommer"

Transkript

1 Paal Røiri: Eskimo-kostholdets betydning for dødeligheten av hjerteog karsykdommer Hvilken betydning har det store inntaket av protein og mettet fett, langkjedete omega-3 fettsyrer samt det ubetydelige inntaket av karbohydrater? En dokumentasjon av at gjeldende norske kostholds-retningslinjer ikke er i pakt med foreliggende forskningsresultater, og bør revideres. Fremlagt for Institutt for Ernæringsforskning, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, den 30. oktober utgave ISBN Paal Røiri, Syrenveien 19 B, 0870 Oslo FAX

2 2 Innholdsfortegnelse Side nr. 1 Innledning 3 2 Eskimoenes lokalisering 5 3 Høygaards avhandling 5 4 Utbredelsen av arteriosklerose 4.1 Innledning Metoder Foreliggende litteratur Diskusjon Konklusjoner 12 5 Eskimokostholdets utvikling fra karbohydratfattig til karbohydratrik kost 13 6 Behovet for energigivende næringsstoffer 6.1 Behovet for protein Behovet for fett 6.21 Innledning Metoder Litteratur som foreligger Generelt om inntak av fett, CHD og andre sykdommer Inntaket av animalsk (= mettet) fett og CHD Diskusjon Konklusjoner Behovet for karbohydrater 6.31 Litteratur som foreligger Diskusjon Konklusjoner 26 7 Eskimokostholdets fettstoffer 7.1 Innledning Litteratur som foreligger Diskusjon Konklusjoner 30 8 Effekten av fisk/fiskeolje på serum, blodtrykk og hjerterytme 8.1 Litteratur som foreligger Diskusjon Konklusjoner 33 9 Effekten av inntak av ekstra fisk og omega-3 samt omega-6 fettsyrer på koronare hjertesykdommer 9.1 Innledning Litteratur som foreligger 9.21 Lavrisikopopulasjoner Høyrisikopopulasjoner Etter hjerteinfarkt Diskusjon Konklusjoner Kostholdskilder med omega-3 og omega-6 fettsyrer 10.1 Litteratur som foreligger Konklusjoner Preparater som inneholder omega-3 fettsyrer 43

3 3 12 Forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer 12.1 Litteratur som foreligger Diskusjon Konklusjoner Tilskuddsdosestørrelse for omega-3 fettsyrer 13.1 Litteratur som foreligger Diskusjon Konklusjoner Homocystein 14.1 Innledning Litteratur som foreligger Diskusjon Konklusjoner Hva dokumentasjonen viser Litteratur 52 Vedlegg A Definisjoner og forkortelser 58 Vedlegg B Detaljer fra studiene om arteriosklerose hos eskimoer 59 Vedlegg C Detaljer fra studie av 2 personer som bare levde av kjøtt i 1 år 62 Vedlegg D De opprinnelige kysteskimoenes inntak av mettet fett 62 1 Innledning Bakgrunnen for utarbeidelsen av denne utredningen er at forfatteren 1 leste en populærvitenskapelig bok av den norske legen Arne Høygaard som hadde oppholdt seg 1 år hos eskimoene i Angmagssalik på Øst-Grønland, der han hadde foretatt en rekke vitenskapelige observasjoner (1). Til tross for at dødeligheten av koronarsykdom er signifikant lavere blant eskimoer som lever på klassisk eskimokosthold enn blant etterkommere av hvite europeere i Europa, Canada og USA påviste Høygaard at eskimoene alt i 35-års alder hadde arteriosklerose (2,3,4). Hos personer under 40 år ble arteriosklerose påvist hyppig. Dette uventede inntrykket førte til at forfatteren ble sterkt motivert til å lese hans doktoravhandling (5). Den ble godkjent av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1941, og omhandler detaljerte observasjoner av og om eskimoene i Angmagssalik (6). Dermed ble interessen vakt for å lære om andres observasjoner av eventuell arteriosklerose hos eskimoer, og etter hvert om eskimoenes kosthold, deres behov for energigivende næringsstoffer, mer detaljert om fettstoffene, effekten av fisk/fiskeolje på blodserum, effekten av inntak av ekstra fisk og omega-3 samt omega-6 fettsyrer på koronarsykdommer, samt en del tilstøtende forhold. Spesielt interessant var effekten av eskimoenes ekstremt høye inntak av mettet fett (det er her tale om det opprinnelige kysteskimokostholdet der dagsinntaket var 58 % større enn det er her i landet, se punkt 7.3, 1. avsnitt) samt fett totalt, tatt i betraktning at majoriteten i det medisinske miljøet mener at inntak av mye mettet fett og kolesterol fører til høyt kolesterolnivå, som igjen fører til aterosklerose, som i sin tur fører til hjerte- og karsykdommer. 1 Siviløkonom Paal Røiri (født 1932) var fra 1985 og frem til oppnådd pensjonsalder banksjef i Christiania Bank og Kreditkasse. Før dette var han i over 20 år ansatt i Oslo Skinnauksjoner S/L, fra 1974 til 1985 som administrerende direktør og medlem av bedriftens styre. Han var bl.a. visepresident i International Fur Trade Federation, London, og har vært styremedlem i en rekke bedrifter, herunder i Norges Eksportråd i 9 år. Han har publisert mer enn 50 fagpresseartikler.

4 4 Denne utredningen dokumenterer blant annet at den gjengse oppfatning om sterkt å begrense inntaket av mettet fett ikke har noe for seg, så lenge forholdet mellom inntaket av omega-6 og omega-3 fettsyrer er hensiktsmessig. (Se punkt 6.21 og kapitlene 12 og 13.) Forfatterens stadige utvidelse av rammen for denne utredningen på grunn av interesse for tilstøtende problemstillinger som har dukket opp etter hvert, har ført til det uvanlige at utredningen dekker flere temaer. Eksempelvis: Beskrivelse av arteriosklerose og andre sykdommer hos eskimoene i fortid og nåtid, fakta om fettsyrer og inntaket av protein, fett og karbohydrater hos eskimoene og nordmenn i fortid og nåtid, fakta om effekten av fettsyrer (spesielt omega-3 og omega-6), samt ikke minst følger av utredningen for gjeldende norske kostholdsretningslinjer. Selv om de cirkumpolare folk har valgt betegnelsen "inuit" om seg selv, har forfatteren valgt å benytte betegnelsen "eskimo", til tross for at den etter deres mening har en negativ ladning. Årsaken til forfatterens valg er at det i folkelig tale her i landet er "eskimo" som benyttes. Vårt største leksikon definerer også "eskimo" som vanlig betegnelse på "inuit" (7). Det er to forhold som man bør være klar over: Danske forskere har dominert kartleggingen av mange av de forhold som er drøftet i denne utredningen. Av denne grunn er selvsagt mange av sammenligningene mellom eskimoer og dansker. Det er ikke dermed sagt at de samme konklusjonene ville vært trukket for nordmenn, idet deres kosthold atskiller seg fra det danske, hvilket blant annet fører til at deres inntak av ulike fettsyrer er annerledes. Et eksempel på dette finnes i første avsnitt av punkt 7.3. Forfatterens utgangspunkt er eskimoene i Angmagssalik. Det foreligger også forskningsresultater om grønlandske eskimoer fra Vest-Grønland og Nordvest-Grønland, der eskimoene gjennom siste århundre ikke har levd på det opprinnelige kysteskimokostholdet, men i motsetning til i Angmagssalik lever på et kosthold der karbohydrater utgjør en vesentlig andel. Det er flere med medisinsk kompetanse som har lest utkastet til denne utredningen, og som har gitt sine råd og kommentarer, selvsagt uten at disse går god for alt som er skrevet. Forfatteren er dem meget takknemlig for hjelpen. To med dyp kompetanse innenfor eskimomedisin skal navngis, nemlig professor, M.D., Dr. med. sci. Jørn Dyerberg, København, og dr. med. Henning Sloth Pedersen ved Center for Arktisk Miljømedicin, Nuuk, Grønland. La meg også rette en spesiell takk til professor, dr. med Ingvar Hjermann, Hjertemedisinsk poliklinikk, Ullevål universitetssykehus, for konstruktive spørsmål og kommentarer. Forfatteren er også takknemlig for god hjelp av bibliotekarene ved bibliotek for Medisin og Helsefag ved Rikshospitalet; herunder bl.a. for å ha fått benytte bibliotekets Ovid Medline/ PubMed database samt basen med elektroniske tidsskrifter for medisin og helsefag, og muligheten til å kopiere artikler fra deres rikholdige samlinger. Dette er en bearbeidet utgave av originalmanuskriptet. Kopi av dette dokumentet finnes på Oslo 5. januar 2005 Paal Røiri

5 5 2 Eskimoenes lokalisering Det finnes eskimoer i Canada, Alaska, Russland (de fleste på Chukotka) og på Grønland. I Alaska har man ikke separat statistikk for eskimoer, kun samletall for "natives" og indianere. I 2000 var det av disse (8). I Canada var det i eskimoer (9). Antall eskimoer i Sibir anslås til i overkant av 1000 av professor T.G. Svensson (personlig meddelelse) (10) og til ca av Bjerregaard og medarbeidere (11). På Grønland er det en konsentrasjon av eskimoene på Vest-Grønland. Ikke så lenge før Høygaards opphold på Grønland, nemlig pr var befolkningsfordelingen på Grønland slik (12): Tabell 1: Befolkningsfordelingen på Grønland Antall % Øst-grønlendere Vest-grønlendere Polareskimoer på Nordvest-Grønland Sum Europeere 413 Total Øst-grønlendere og polareskimoene på Nordvest-Grønland var renere eskimoiske grupper enn vestgrønlenderne. Etter Høygaards opphold på Grønland har det vært en sterk befolkningsøkning. I 2001 var det personer født på Grønland. (Professor T.G. Svensson, personlig meddelelse (13).) Offentlig grønlandske statistikk spesifiserer ikke etniske grupper. Pr ble det antatt at ca. 18 % var innvandrere, i hovedsak fra Danmark, hvilket betyr at antall eskimoer var i overkant av (3). Hertil kommer en vesentlig del av de ca grønlendere som er fast bosatt i Danmark (14). På bakgrunn av kostholdet kan eskimoene fordeles på 2 kategorier: Kysteskimoer (som har marine pattedyr og fisk som en vesentlig del av sitt kosthold) og innlandseskimoer (som har landbaserte pattedyr som en vesentlig kostkilde). 3 Høygaards avhandling Kysteskimoene som Høygaard beskriver inngående er et relativt høyt antall renrasede eskimoer som i liten grad var påvirket av sivilisasjonen. At de var renrasede ble fastslått av Poulsen 27 år tidligere (15). Det er også fastslått at immigrasjonen til Angmagssalik fant sted før Grønlands vestkyst ble gjenoppdaget av europeerne, hvilket førte til at befolkningen på vestkysten først på et senere tidspunkt ble blandet og påvirket av industrielt bearbeidede matvarer. Hansen fant i 1924 at det ikke var blitt noen raseblanding mellom Angmagssalikeskimoenes forfedre og den norrøne befolkningen på Grønlands sydvestkyst før denne døde ut på slutten av det 14. århundre (16). Høygaard var i Angmagssalik fra til Han hadde med seg et laboratorium og tre assistenter, hvorav en stud. kjem. og en stud. med. På stedet fikk han dessuten hjelp av en tannlege med to assistenter, samt av en sykepleierske. En professor ved Rikshospitalet i Oslo vurderte røntgenbildene etter hjemkomsten. Høygaard foretok en rekke målinger, observasjoner og registreringer av ulike forhold. Her tas bare med det som antas å være av interesse for problemstillingen kosthold / arteriosklerose. Dette er hovedtrekkene i Høygaards redegjørelse om hvordan kostholdet ble kartlagt: Studien ble foretatt i perioden 16. oktober til 18. juli. De 81 personene i de 11 familiene som ble utvalgt bodde mest isolert og var minst influert av sivilisasjonen. Seks personer fra Høygards stab samt en lokal jordmor var observatører og overvåket registreringen av alt matforbruk. I de familiene der det var usikkert om veiing og registrering ville bli korrekt, oppholdt

6 6 observatøren seg hos familien hele døgnet. All mat ble veid på standardiserte vekter som ble kalibrert periodisk. Ved studiens start ble all mat i familien veid. Nye mattilførsler ble veid umiddelbart, og matrester ble vurdert. Alle matgaver og råvarer som ikke ble benyttet til konsum (eks. olje til lamper, mat til hundene, osv.) ble tatt hensyn til i hva som ble spist. Ved studieperiodens avslutning ble all mat i familien veid og registrert. All mat ble veid i rå tilstand, bortsett fra rester som ble veid etter at de var kokt. Restene var stort sett ben som hadde liten vektendring etter kokingen. Fordi maten endrer seg under koking, ble kokemetoden studert og gjentatt til det var fastslått hvilke korreksjonsfaktorer som burde benyttes for mineraler og vitaminer. Det ble utarbeidet tabeller for 78 matvarekomponenter (bare for sel var det 23 ulike). For hver komponent var det angitt innhold av vann, protein, fett, karbohydrat, aske, kalsium, fosfor, koksalt og askorbinsyre. Tabellene ble benyttet for å tolke innholdet av veide matvarer. Kun 5 % av energien i Angmagssalikeskimoenes kosthold besto av innkjøpte matvarer. Det besto i hovedsak av kjøtt, og var uten melk/melkeprodukter. Høygaard fant at følgende matgrupper til sammen utgjorde matens energiinnhold: Tabell 2: Energifordeling fra maten hos Angmagssalik-eskimoene 1936/37 % Ferskt kjøtt av pattedyr, for det meste sel 54 Tørket kjøtt av animalsk opprinnelse, for det meste sel 22 Fersk fisk, for det meste torsk 16 Innkjøpte vegetabilske matvarer 5 Egenhøstede planter fra land og sjø 2 Fugler 1 For å få innsyn i hva posten Innkjøpte vegetabilske matvarer omfatter, kan det nevnes at Høygaard refererer vekten av de ulike importerte matvarene som ble solgt av nærmeste handelsstasjon Oversikten omfatter ikke matvarer som bare ble solgt til ikkegrønlendere, for eksempel smør, malt, sjokolade, potetmel, krydder og liknende. Alkohol og krydder ble ikke benyttet av eskimoene i Angmagssalik på den tid. Kaffe (som vestgrønlenderne allerede i 1900 hadde et gjennomsnittsforbruk av på 4 kg/voksen person i året) ble ikke omsatt i det hele tatt før i Tallene nedenfor er trukket sammen i denne utredningen, samtidig som prosentandelene ble beregnet: Tabell 3: Nærmeste handelsstasjons salg av importerte matvarer 1936/37 Kg % Mel og korn Polert ris Kjeks og brød Sum Sukker Melasse Sukkertøy Sum Rosiner, fiken og svisker Margarin Salt Gule erter Høygaards data for energifordelingen i det daglige kostholdet til 46 eskimomenn og 44 - kvinner omregnet til relativ energiverdi falt slik ut:

7 7 Tabell 4: Energifordelingen i Angmagssalik-eskimoenes daglige kosthold 1936/37 og hos norske forbrukere 1995 Atwaters tall *********** Angmagssalik *********** Den norske forbrukerundersøkelsen 1995 kcal/g g kcal Energi g kcal Energi % % Protein Fett Karbohydrat 4 ca. 10* ca Ca * Høygaard registrerte 22 g karbohydrater, men etter en vurdering valgte han å sette tallet til ca. 10 g. Selv med 22 g ville fordelingen blitt 43 % protein, 54 % fett og kun 3 % karbohydrat. Høygaards tall er skrevet med fet skrift. Høygaard fungerte som distriktslege i Angmagssalikområdet, der det på 22 ulike steder bodde 812 eskimoer. Av disse ble 687 (85 %) undersøkt av ham. Han fant ( ref. det som er sagt om røntgenbilder i 2. avsnitt av dette punktet) hyppig arteriosklerose (forkalkning i blodåreveggene) hos personer som ikke var fylt 40 år, den var tydelig allerede i 30-årene. Han fant ikke fedme, diabetes II, kreft 2, skjørbuk, proteiner i urinen, problemer med tarmtømmingen, vedvarende fordøyelsesplager, beriberi, giktfeber, åreknuter, vanlige kviser, blubber finger, rakitt, osteomalasi, pellagra, struma, angina, affeksjon av tonsillene, reumatisk feber, kjønnssykdommer eller ufullstendig forbening av skjelettet i barnealder. Høyt blodtrykk samt osteoporose hos eldre forekom sjelden. Lungetuberkulose forekom hyppig. Influensa og lungebetennelse forekom spesielt ved skipsanløp om sommeren. Det samme gjaldt forkjølelse. Øre- og bihulebetennelser samt hodepine var sjeldne. Arthritis deformans og karbunkler forekom hyppig, likeledes kramper hos barn det første leveåret. Andre sykdommer som ble observert, var Kienbøcks sykdom (sakte nedbrytende ben/brusksykdom i halvmånebenet i håndroten, gjerne etter en skade), osteokondritis dissecans og Schlatters sykdom. Det var mange godartede svulster eller knuter av brusk. Mange hadde en blødningstendens. Hyppigst var det neseblødning og hemoptyse (opphosting av blod), dertil en del spedbarn som blødde fra navlen. Høygaard nevner ikke noe om diabetes II hos de 83 eskimoene som var mellom 50 og 69 år. (Se punkt 6.3 Behovet for karbohydrater.) Høygaard omtaler følgende karakteristiske trekk for eskimoenes tyggeorganer: Kraftig tyggemuskulatur Uregelmessig tannstilling Hyppig forekomst av tannkjøttsykdommer Sterk nedsliping av tannflatene Uttalt evne til å danne kalkkrone over eksponerte tannerver Forekomst av forkalkninger i pulparommet Forekomst av godartede, benete utvekster på innsiden av kjevene. 2 Hva angår kreft, har forskerne to ulike oppfatninger om eskimoene hadde kreft før de fikk kontakt med utenforstående. Den ene oppfatning, representeres ved tilhengerne av polarforskeren Stefansson, som allerede i 1960 publiserte en grundig dokumentasjon av at man først fikk fatale krefttilfeller i de ulike eskimoområdene i verden etter hvert som eskimoene gikk over til sivilisasjonens kosthold og kosttilberedning (192). Stefansson fant at maksimal levealder for eskimoer før denne overgangen var ca. 100 år. Korrigering for alder er derfor irrelevant. De med den andre oppfatning hevder at det er funnet kreft ved obduksjon (19,191). Den siste gruppen synes imidlertid å stå svakt, idet de obduserte ikke er fra tiden før eskimoene gikk over til sivilisasjonens kosthold og kosttilberedning. Det hersker imidlertid ikke uenighet om at antall krefttilfelle nå for tiden øker både nominelt og relativt.

8 8 For 283 eskimoer fra 5 til 69 år fant Høygaard en gjennomsnittsalder på 29 år. 10 % var fra 50 til 69 år. Han registrerte at eskimoene var utsatt for ondartede influensaepidemier og et høyt antall ulykker. Blant 687 eskimoer fant han bare tre som nærmet seg 70 år. Han pekte videre på at unge menn som utviser stor aktivitet i sin ungdom, vanligvis har mistet mye av sin jakteffektivitet og energi før de blir 35 år. De som var 40 år syntes å være 10 år eldre vurdert på europeisk måte. Trenden med et høyt antall ulykker har holdt seg. Bjerregaard og medarbeidere påviste at frem til 1987 skyldtes 27 % av alle dødsfall og 65 % av potensielle tapte livsår blant Grønlands eskimoer ulykker (særlig drukning, angrepet av dyr og fall), selvmord og mord (11). Tilsvarende tall for eskimoene i Alaska var 36 % og 53 %, og for eskimoene i Canada 30 % og 47 %. Høygaard veide sine forsøkspersoner i Angmagssalik. Vekttallene nedenfor er sammenlignet med norske middelvekter (17). Tabell 6: Vekt av eskimoer i Angmagssalik i forhold til nordmenn Antall personer > 40 år var for lite til at de målte gjennomsnittsverdiene blir utsagnskraftige. ********************************************** MENN ******************************************** Gj.snittsvekt Angmagssalik Kg Gj.snittshøyde Angmagssalik cm B omregnet til norsk middelvekt kg Overvekt i forhold til norsk middelvekt i % Kroppsmasse -indeks 3 % overvekt Alder A B C D E 20 til 22 63,2 161,8 61 3,6 24,1 22 til 25 63,6 163,9 62,4 1,9 23,7 25 til 30 65,7 161,8 61,- 7,7 25,1 = +0,4 30 til 35 65,8 162,5 61,5 7,- 24,9 35 til 40 64,9 162,8 61,7 5,2 24,5 ********************************************** KVINNER **************************************** Gj.snittsvekt Angmagssalik Kg Gj.snittshøyde Angmagssalik cm B omregnet til norsk middelvekt kg Overvekt i forhold til norsk middelvekt i % Kroppsmasse -indeks. % overvekt Alder A B C D E 20 til 22 59,2 157,1 57,1 3,7 24,-=+0,8 22 til 25 57,8 157,8 57,6 0,3 23,2 25 til 30 61,5 156,4 56,7 8,5 25,1=+5,4 30 til 35 62,1 154,1 55,1 12,7 26,1=+9,7 35 til 40 61,9 150,1 52,4 5,2 27,5=+15,5 Til å leve som fangstfolk hadde eskimoene i Høygaards undersøkelse et relativt lavt energiinntak, ca kcal/døgn, ref. tabell 9C. (Til sammenligning oppgir Høygaard at en trenet arktisk reisende på ski 8 timer/dag i 10 kuldegrader bruker ca kcal/døgn.) Til tross for dette og deres høye fettinntak var kroppsmasseindeks (BMI) for menn normal, bortsett fra svak overvekt i gruppen år. Dette gjelder også kvinnene så lenge de har små barn. Høygaard fant at kvinnene under normale forhold tilbragte mesteparten av dagen liggende eller sittende innendørs på sovehyllen med beskjeftigelse som krever en foroverbøyd stilling. Høygaard foretok blodtrykkmålinger. Disse viste: 3 Målt i forhold til WHO s grenseverdier: Normale menn 20-25, overvektige 25-30; normale kvinner 18,6-23,8, overvektige 23,8-28,6.

9 9 Tabell 7: Blodtrykk hos eskimoene i Angmagssalik 1936/37 Systolisk trykk Diastolisk trykk Antall Aldersgruppe Gjennomsnitt Variasjon Gjennomsnitt Variasjon personer 45 5 til til til til til til til til til til til til og mer til til 116 Tabellen viser at blodtrykket ikke var høyt. Man kan anta at nyrefunksjonen hele tiden holdt seg normal og at kostens store proteininnhold ble fordøyd uten spesielle problemer. Det bekreftes av opplysningene i punkt 6.1, 2. avsnitt. 4 Utbredelsen av arteriosklerose 4.1 Innledning Etter å ha lest Høygaards oppfatning om utbredelsen av arteriosklerose blant kysteskimoene, var det ønskelig å gjennomgå undersøkelsene om arteriosklerose blant alle eskimogrupper, uansett lokalisering. 4.2 Metoder Forfatteren har forsøkt å finne de tidsskriftartikler, symposiereferater og avhandlinger som dekker temaet, og å gi et sammendrag av de informasjoner som synes relevante. Med hensyn til definisjonene av arteriosklerose og aterosklerose, vises det til vedlegg A. Forfatteren ble under samtale med en røntgenlege ved Oslos største private røntgeninstitutt, orientert om at man ved kun å benytte alminnelig røntgen ser forkalkninger i blodåreveggene, og at det er vanlig å betegne det som arteriosklerose. Han anså at dette begrepet dekker aterosklerose. Ut fra dette har forfatteren ved sitat fra studier valgt å benytte den terminologien som forekommer i studien. Aterosklerose forekommer i de elastiske arteriene: Aorta, carotidene og iliacaarteriene, samt i de store og mellomstore muskulære arteriene som koronararteriene, aa. cerebri og aa. popliteae (3). 4.3 Foreliggende litteratur Generelt gjelder at det for eskimoer foreligger meget få obduksjonsrapporter, som beskriver utbredelsen av arteriosklerose og ikke minst sammenligninger med vestens folkegrupper (18). I vedlegg B gis det fyldigere opplysninger enn i tabellen nedenfor. Tabell 8: Oversikt over litteraturen om arteriosklerose hos eskimoer Forfatter og år Antall Alder Menn % Funn Gottman 1960 (19) Arthaud (20) 1970 Hansen et al 1990 (21) 57 Snitt 21 til Dødelighet fordelt på alder 61 Snitt 60 ( % 8 % av dem > 1 år døde av CHD. Ingen funn av arteriosklerose hos pers. <40 år. Av de > 40 år hadde 12 % arteriosklerose i koronararteriene, 7 % i arteriolene. 55 % 14,7 % av 157 > 1 år døde av CVD. Det nevnes at 2 døde av forkalkede aorta og mitralklaffer. Ellers ingen observasjoner om arteriosklerose. Ukjent Eskimoene på Vest-Grønland utvikler aterosklerose i samme utstrekning som hvite européere. Røntgen/ dødsattest Ultralydscanning Obduksjon Ja Ja Nei

10 10 Pedersen 2000 (3) Mulvad et al 1996 (22) Boudreau et al 1999 (23) Rodahl 1954 (24) Ehrstrøm 1951 (25) Ingemann- Nielsen 1990 (26) år) 102 >18 57 % Cerebrovaskulære dødsfall 9 % av naturlige dødsfall, hjertesykdommer 20 %. Ingen kjønnsforskjell i utviklingen av koronar aterosklerose, men moderat tendens til at kvinner utvikler høyere grad av aterosklerose i aorta. Utbredelsen av aterosklerose øker med alderen i aorta og koronararteriene, men etter 45. år i gjennomsnitt ingen økning. 306 Justert Justert Vest-grønlandske kysteskimoer 35 til 40 % for for færre ateroskleroseskader både i høyre og alder kjønn venstre koronararterie sammenlignet med 98 Gjsn. M=57 F=61 M fra 19 til 86 F fra 25 til Gj.sn < 41 år 268 Alders -fordelt studie innflyttere i Alaska. 57 % Alle > 25 år hadde aterosklerose i abdominal og thoracalis aorta. Utbredelsen var større hos menn enn hos kvinner. 57 % 2 menn (47 og 58 år) og 1 kvinne (75) år arteriosklerose (kalkavleiringer) i aortabuen, alle over 46 år. En 61 årig mann hadde kalkavsetning i arteria ulnaris. Forekomsten av arteriosklerose av Anatomisk Institutt bedømt som blant vestlige personer i tilsvarende aldersgrupper. Ikke oppgitt Blant eskimoene var antall sklerotikere maks. 25 % av antallet i Korpo i Finland, alderen tatt i betraktning. 53 % Eskimoer og dansker under 70 år har en ensartet og med alderen stigende hyppighet av generalisert arteriosklerose både hos menn og kvinner. Røntgen vurdert ved Anatomisk Institutt i Oslo Røntgen bare benyttet på eskimoen e Røntgen Ja (se tabellene i vedlegg B) Ja Ja (se tabell i vedlegg B) Nei Nei Nei Newman og medarbeidere har gjennomført en studie av ulikheten i dødeligheten av CHD mellom innfødte i Alaska og innflyttere dit (27). Artikkelen er ikke tilgjengelig i Oslo. Den skal visstnok vise at de innfødte har færre aterosklerotiske lesjoner enn innflytterne. 4.4 Diskusjon Sykdom og dødsfall pga. koronarsykdom behøver ikke stå i forhold til graden av aterosklerose. Ved langsom utvikling av aterosklerose behøver det ikke være kliniske tegn på koronarsykdom. Slike tegn vises derimot når det utvikler seg trombedannelser eller arteriene er innsnevret, noe som ses hos røkere eller hos pasienter med hypertensjon. Akutt hjerteinfarkt opptrer mer typisk hos pasienter med moderat enn uttalt aterosklerose (Robbins 1994, Harrison 1999, Pedersen (3)). I tabell 8 er det referert 9 ulike studier av arteriosklerose hos eskimoer. Gottman fant ikke arteriosklerose hos eskimoer < 40 år, men han hadde i sin populasjon bare 6 personer mellom 30 og 40 år. Dette er ikke tilstrekkelig til å kunne gi utsagnskraft for denne aldersgruppen. Han hadde bare 18 personer > 40 år. Selv om han påviste arteriosklerose blant disse, har heller ikke hans data for denne aldersgruppen utsagnskraft.

11 11 Arthaud og Maynard gir ikke data om utbredelsen av arteriosklerose, men deres data bekrefter at eskimoenes dødsrate for CHD var signifikant betydelig lavere enn i USAs befolkning; 50 til 60 % lavere for menn, og 30 til 40 % lavere for kvinner (28). Maynard fant imidlertid at eskimoene hadde tilpasset seg et nytt, vestlig kulturmønster. Egne beregninger antyder at minst 25 % av kostholdet besto av karbohydrater, samtidig som det var et stort innslag av fisk og sjøpattedyr. (Se kapitel 5.) Pedersens avhandling og de bakenforliggende 8 artiklene er antagelig de mest utførlige om obduksjon av eskimoer med blant annet aterosklerose som drøftingsmål. Han sammenlignet ikke sine resultater fra Vest-Grønland med tilsvarende populasjoner i den industrialiserte verden. Det er av lett forståelige grunner heller ingen kartlegging av kostholdet til de obduserte. Forfatteren av denne utredningen vil anta at den inneholdt 15 til 38 % karbohydrater samt et stort innslag av fisk og sjøpattedyr (se kapitel 5), med andre ord ikke det opprinnelige kysteskimokostholdet, selv om fett- og proteinkildene ble dominert av sel og hval. Avhandlingen og artiklene påviser at: Det var aterosklerose i alle aldersgrupper og arteriesegmenter, men helt opp til 80 år var det enkelte uten opphøyde lesjoner for alle segmenter. Samtlige > 25 år hadde totale overflatelesjoner >5 % av arterieoverflaten i aorta abdominalis og thoracalis. Det var en relativt stor gruppe som selv i høy alder ikke, eller nesten ikke, hadde utviklet aterosklerose. Det var ingen forskjell mellom menn og kvinner med hensyn til grad av lesjoner. Det var ingen kjønnsforskjell i utviklingen av koronar aterosklerose, men en moderat tendens til at kvinner utvikler høyere grad av aterosklerose i aorta. Det var aldersrelatert økning av aterosklerose i hele aorta og begge koronararterier. For de > 45 år var det ikke aldersrelatert økning i koronararteriene. Enumettede fettsyrer i fettvev er positivt korrelert med aterosklerose i alle arteriesegmenter, mens linolsyre er negativt korrelert med aterosklerose i aorta abdominalis. Hos den enkelte person kunne det være stor forskjell i utviklingen av aterosklerose i begge koronararteriene. Alder var inverst korrelert med utbredelsen av fettstriper i aorta abdominalis. For øvrige lesjonstyper var det positiv korrelasjon i både aorta thoracalis og abdominalis. For koronararteriene var det også positiv korrelasjon med alder, men bare for opphøyde lesjoner og totale lesjoner. De totale overflatelesjonene var større i utbredelse hos menn enn hos kvinner i abdominal og thoracalis aorta. Det var signifikant færre ateroskleroseskader i høyre og venstre koronararterie i forhold til innflyttere i Alaska; størrelsesorden 35 til 40 % færre. - Koronarsykdom (en tilstand der hjertemuskelen ikke mottar nok blod) er i ca. 80 % av tilfellene forårsaket av aterosklerose. I perioden 1968 til -85 hadde eskimomenn på Vest-Grønland 50 % lavere dødsrate for koronarsykdommer enn danske menn, og eskimokvinner 70 % lavere. I 1995, etter at sivilisasjonens levemåte og kosthold var innført, ble det rapportert om meget kraftig økning av koronarsykdom. Det er ikke samme utbredelse av aterosklerose i hjertet hos eskimoer på Vest-Grønland som hos hvite europeere. Dr. med. Henning Sloth Pedersen ved Center for Arktisk Miljømedicin, Nuuk, Grønland har funnet at det hos eskimoene, selv hos dem som har maksimal aterosklerose i aorta, hals-pulsårene og benas pulsårer, kan det være ingen eller ubetydelig aterosklerose i hjertets kranspulsårer; men det er også noen med maksimal aterosklerose i kranspulsårene. (Personlig meddelelse (29).)

12 12 Rodahl uttalte at aterosklerose "verken er mer eller mindre hyppig enn man kan vente hos vestlige personer i tilsvarende aldersgrupper." Hans uttalelse er basert på røntgenbilder, ikke obduksjon. Sammenlignbare data er ikke lagt frem. Hans vurdering tillegges ikke betydning av forfatteren. Ehrstrøm fant at forekomsten av "sklerotikere" var 4 ganger høyere i Korpo, Finland, enn blant eskimoene på Nord-Grønland. Han baserte sin vurdering på kliniske undersøkelser, og vurderte ikke forekomsten av "sklerotikere" i Korpo i forhold til den øvrige vestlige verden. - Hos eskimoene > 30 år forekom hyppigere høyere, vedvarende systolisk blodtrykk, når det ble tatt hensyn til aldersfordelingen. Sammenlignet med gjennomsnittet for personer i USA lå også eskimoenes systoliske trykk høyere. Kromann og medarbeidere påviser ikke utbredelsen av arteriosklerose, men gir interessant bakgrunn for den høye frekvensen av hjerneslag hos eskimoene (30). (I studien sies det ikke direkte om hjerneslag er av typen hjerneblødning eller blodpropp. Forfatteren velger på grunn av deres høye blødningstendens med kobling til deres kosthold, å oppfatte det som hjerneblødning.) Ingemann-Nielsen påviste at det i 1984/85 for eskimoer på Vest-Grønland og dansker < 70 år, var en ensartet og med alderen stigende hyppighet av generalisert aterosklerose hos kvinner og menn. (Uttalte aterosklerotiske endringer hos 10,4 % av vest-grønlenderne og 11,6 % av danskene.) Studien er basert på røntgen, og av observasjoner som er "tilstrekkelig uttalte". Boudreau og medarbeideres studie basert på obduksjon, viser at utbredelsen av aterosklerose er av langt større omfang. Hva angår ensartetheten påvist av Ingemann-Nielsen, stiller forfatteren spørsmål om begge folkegruppers høye andel av kaloririk og karbohydratrik kost i den aktuelle perioden kan ha ført til ensartet utvikling for eskimoer og dansker. Pedersen stiller spørsmål ved Ingemann-Nielsens metodikk, idet Pedersen har påvist at man ut fra utbredelsen av aterosklerose i aorta ikke kan uttale seg om utbredelsen i koronararteriene, slik at hennes konklusjoner må begrenses til aorta og aorta abdominalis. 4.5 Konklusjoner Til tross for lite omfattende obduksjonsmateriale om eskimoer som levde på det opprinnelige kysteskimokostholdet, og som beskriver utbredelsen av arteriosklerose samt sammenligning med den industrialiserte verdens folkegrupper, gir dokumentasjonen grunnlag for følgende konklusjoner: Aterosklerose var meget utbredt fra 25 års alder, selv om det var en relativt stor gruppe som ikke, eller nesten ikke, hadde utviklet aterosklerose selv i høy alder. Det var ingen forskjell mellom menn og kvinner med hensyn til grad av lesjoner. Det var ingen kjønnsforskjell i utviklingen av koronar aterosklerose, men en moderat tendens til at kvinner utvikler høyere grad av aterosklerose i aorta. I motsetning til hvite europeere har vest-grønlandske eskimoer vanligvis ingen eller ubetydelig aterosklerose i hjertets kranspulsårer, selv om de har utbredt grad av aterosklerose utenfor hjertet. Det var aldersrelatert økning av aterosklerose i hele aorta og begge koronararterier. For de som var > 45 år var det ikke aldersrelatert økning i koronararteriene. Færre ateroskleroseskader i høyre og venstre koronararterie i forhold til innflyttere i Alaska; størrelsesorden 35 til 40 % færre. Enumettede fettsyrer er positivt korrelert med aterosklerose i alle arteriesegmenter, mens linolsyre er negativt korrelert med aterosklerose i aorta abdominalis. I perioden 1968 til 1985 hadde eskimomenn på Vest-Grønland 50 % lavere dødsrate for koronarsykdommer enn danske menn, eskimokvinner 30 % lavere. I 1995, etter at sivilisasjonens levemåte og kosthold var innført på Vest-Grønland, økte omfanget av koronarsykdom kraftig.

13 13 Lavere dødelighet blant kyst- og innlandseskimoer i Alaska av CHD enn i USA. Aldersgruppen år 57 % lavere for menn og 33 % for kvinner, > 64 år 52 % lavere for menn og 39 % for kvinner. Det forekommer langt flere tilfelle av hjerneslag og langt færre tilfelle av hjerteinfarkt blant eskimoene i forhold til blant dansker. Det antas at kombinasjonen kan relateres til eskimoenes reduserte evne til å klumpe sammen blodplater til tromber. 5 Eskimokostholdets utvikling fra karbohydratfattig til karbohydratrik kost Når det i litteraturen vises til eskimokosthold som om det skulle være et entydig begrep, er det tilstrekkelig å vise til etterfølgende tabell som i det vesentlige er gjengitt fra Bang og medarbeidere (31): Tabell 9A: Eskimokostholdets sammensetning til ulike tider Forfattere Publikasjonsår Studieområde Protein % Fett % Karbohydrat % Før karbohydratrike innkjøpte matvarer ble vanlig: Krogh et al (32) 1913 Nordvest-Grønland Høygaard Nordøst-Grønland Etter at karbohydratrike innkjøpte matvarer ble vanlig: Berthelsen (33) Grønland Jegere Fiskere Rodahl (24) 1954 Alaska 37 Uhl et al (34) 1955 Nordvest-Grønland Bang et al (35) 1972 Alaska innland Nordvest-Grønland Feldman et al (36) Bang et al (37) 1974 Nordvest-Grønland Helms (38) 1972 Danmark Bang et al (39) 1980 Nordvest-Grønland Forbrukerundersøkelsen 1995 Norge Nobman et al (40) 1998 Nordvest-Alaska Det er iøynefallende at karbohydratinnholdet økte sterkt etter at innkjøpte matvarer ble vanlig. Fra 2 til 8 % i det opprinnelige kysteskimokostholdet ble det en økning til 15 til 53 %, alt avhengig av det lokale områdets forbruk av innkjøpte matvarer. Hva angår tallene i foranstående tabell, var energiandelen av innkjøpte matvarer følgende, avhengig av tilgjengeligheten til en handelsstasjon/butikk: Krogh Beregning ut fra hans konsumtall for 1855, antyder at eskimoenes energiinntak av innkjøpte varer utgjorde ca. 5 %. Berthelsen 22 % i 1902, 75 % i Feldman 1972 Bang 1974 Bang 1980 Nobmann 1998 Det er ikke mulig å beregne energiinntaket av innkjøpte varer ut fra de tall som oppgis. Det eneste som sies er: Kornprodukter og enkle karbohydrater har en relativt lav andel av kostholdet, fordi de må importeres til høye priser." Ca. 37 %. Så å si alt karbohydrater Samletall ikke oppgitt. Deltall: Sukker 700 kcal/dag, mel og kornvarer samt poteter 484 kcal/dag, til sammen utgjør dette ca. 70 % av energiinntaket. (Dette er et ekstremt dårlig vestlig kosthold.) Innkjøpte matvarer utgjorde 73 % av energiinntaket. Registrering og analyse av eskimoenes kosthold publisert i de siste år er basert på kost som er en blanding av det klassiske (opprinnelige) kostholdet og innkjøpte matvarer (eks.vis mel,

14 14 sukker, ris, korn, sukkertøy, melasse, kjeks, rosiner, osv.) som eskimoene tidligere ikke kunne skaffe seg. Som eksempler kan følgende nevnes: Lawn og medarbeidere 1998:..store foods was the major source of calories.. (41) Blanchet og medarbeidere 2000: Market food contributed the most to Inuit women s energy intake,.. (42) Kuhnlein 1991:..on the annual average marketed foods contributed greater amounts of total dietary energy, (43) Kuhnlein og medarbeidere 1996: Market food contributed greater amounts of dry energy,. (44) Berti og medarbeidere 1999: Market food contributed an average of 84% of dietary energy.. (45) Det er svært mange år siden innkjøpte matvarer begynte å sette preg på grønlandske eskimoers kosthold, og særlig gjelder det Vest-Grønland. Berthelsen dokumenterte at energiandelen av innkjøpte matvarer der utgjorde 22 % i 1902 og 75 % i 1930, mens tilsvarende tall på Øst-Grønland var ca. 5 % så sent som i 1937 (46). Dataene fra Høygaard og Krogh er antagelig de eneste som inneholder virkelig lave andeler av innkjøpte matvarer, samtidig som begge diettene inneholdt % protein. Det vil si at de reflekterer de eneste eskimodiettene som besto av tilnærmet opprinnelig kysteskimokosthold; et kosthold som var spesielt rikt på protein (over 40 %) og fett (ca %), og med en meget lav andel karbohydrater (2-8 %). Senere års undersøkelser viser at karbohydratandelen har økt sterkt, avhengig av mulighetene for innkjøp av den industrielle verdens varer. 6 Behovet for energigivende næringsstoffer 6.1 Behovet for protein Hvor meget protein/dag trenger et menneske? I Bjørneboe og medarbeideres lærebok for medisinske studenter, anbefales det at energiinntaket tilsvarer10-15 % av energitilførselen (47). I Angmagssalikkostholdet er andelen 43 % av energien. Bjørneboe og medarbeidere uttaler også at av hensyn til anbefalingene for fett og karbohydrater i dietten bør proteinandelen ikke overstige 20 energiprosent. Forfatteren av denne utredningen finner under henvisning til punktene 6.2 og 6.3 nedenfor at grunnlaget for en slik anbefaling er tvilsomt. Det er for øvrig interessant å merke seg at det ikke er større innslag av nyresyke i de statene i USA der det drives kvegoppdrett, der mange mennesker spiser biff hver dag, enn i de stater der oksekjøtt er dyrere og spises i mye mindre grad. På samme måte er forekomsten av nyresyke ikke mindre hyppig blant vegetarianere enn blant ikkevegetarianere. Høygaard fant at eskimoenes basalstoffskifte lå 13 % høyere enn dubois standard, og kom til at det skyldtes det høye inntaket av protein (5). En testgruppe som fikk eksklusiv kjøttdiett lå etter 24 timer hele 18,8 % høyere. Videre fant Høygaard at hos friske eskimoer i 40-års alder ble kvanta som 302 og 193 g protein/dag bare inntatt sammen med fett, men likevel fullstendig omsatt i stoffskiftet fordi det ikke ble funnet noen merkbar økning av restnitrogen i deres blod. De ble ikke syke. Bernstein hevder at de fleste voksne trenger minst 140 g/dag av proteinholdig mat for å forebygge visse former for feilernæring, dvs. 560 kcal som tilsvarer 25 % av gjennomsnittlig norsk kaloriinntak (48). Forfatteren stiller spørsmål ved om ikke dette minstekravet er noe høyt. Stefansson beskrev hvordan innlandseskimoene som ledsaget ham led av en permanent følelse av sult, tretthet og diaré etter å ha levd på reinsdyrkjøtt i to eller tre uker (49). Et tillegg på en halv kopp spekkolje pr. dag var etter tre dager tilstrekkelig til å få

15 15 symptomene til å forsvinne. Stefansson sier følgende: Hvem som helst som er tvunget til å leve en flere ukers periode om vinteren på magert kjøtt vil sulte, forstått på denne måten: At dietten mangler visse nødvendige elementer, spesielt fett, og det har ingen betydning hvor mye man spiser; man vil bli sulten etter hvert måltid, og eventuelt miste styrke samt bli syk (50). Den dominerende fettgruppen i eskimokostholdet er enumettet fett (se tabell 10). Enumettet fett forårsaker at kolecystokinin frigjøres, og dette hormonet signaliserer til hjernen at man er mett. Metthetsfølelsen etter å ha spist fett fører til at man føler seg mett mye lenger enn etter inntak av karbohydrater. - McClellan studerte 2 menn som utelukkende levde av kjøtt i 1 år (51,52). Energiinntaket fordelte seg på % protein, % fett og ca. 2 % karbohydrater. Da energiinntaket av protein en kort periode oversteg 40 %, fikk mennene diaré. En grundig medisinsk undersøkelse før, under og etter forsøket viste ingen negative medisinske eller mentale effekter. (Se detaljer i vedlegg C.) For øvrig er ingen studier kjent der det påvises at mennesker blir syke av å spise for meget protein. Nyere forskning har vist at hvis man får i seg mer energi enn kroppen trenger, så legger man ikke nødvendigvis på seg (53). Proteinrik mat øker kroppstemperaturen langt mer enn karbohydratrik mat. Dette kan forklare hvorfor mange går ned i vekt når de reduserer inntaket av karbohydrater til fordel for protein. Angmagssalikkostholdet hadde 43 % protein av det totale energiinntaket uten at eskimoene fikk diaré. Dokumentasjonen ovenfor gir grunnlag for følgende konklusjoner: En person bør ha minst 1 til 1,25 g protein/kg/pr. dag, dvs. 12 til 16 % av energiinntaket. Det synes som denne andelen ikke bør overskride ca. 40 %. Proteinrik mat øker kroppstemperaturen langt mer enn karbohydratrik mat, slik at inntak av samme kalorimengde ikke fører til at man legger på seg like mye av proteiner som av karbohydrater. De store proteinmengdene inntatt sammen med meget fett ble fullstendig omsatt i stoffskiftet og skadet ikke eskimoenes nyrer. 6.2 Behovet for fett 6.21 Innledning Medisinske autoriteter maner til forsiktighet med inntak av fett. Spesielt hevdes det at et kosthold med høy energiandel av mettet fett og lav andel av flerumettet fett, er en viktig årsak til arteriosklerose, kardiovaskulære sykdommer (CVD) samt økt dødelighet. Et slikt kosthold menes å føre til økning av serum LDL-kolesterol, som deretter tenkes å stimulere arteriosklerose og senere CVD ("the diet-heart idea"). I kapitel 4 er det dokumentert at arteriosklerose var meget utbredt blant eskimoene, og at deres dødelighet pga. hjerte- og karsykdommer var vesentlig lavere enn blant dansker og amerikanere. I dette kapitelet påvises det at eskimoene i Angmagssalik hadde hele 18,5 % (57 g/dag) av sitt energiinntak som mettet fett, mot nordmenn 14 % (35 g/dag) og amerikanere - som har spesielt store problemer med hjerte- og karsykdommer- som har et inntak på 11 %. Av flerumettet fett (PUFA) var eskimoenes energiandel/dag på 10 % mot nordmenns 5 %. Disse fakta er årsaken til at forfatteren ønsker å drøfte vårt behov for fett Metoder Observasjonsstudier og casekontrollstudier av forholdet mellom inntaket av totalt fett, mettet fett, PUFA og arteriosklerose, CVD og CHD ble søkt i Ovid Medline/PubMed, samt etter referanser i faglitteraturen. Medisinerstudentenes lærebøkers utsagn om behovet for fett er gjennomgått.

16 Litteratur som foreligger Generelt om inntak av fett, CHD og andre sykdommer Pedersen og medarbeidere referer at Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler å redusere fettinnholdet i kosten til høyst 30 % av energiinntaket (54). Pedersen og medarbeidere uttaler at et høyt inntak av fett, spesielt mettet fett, øker risikoen for livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes mellitus, gallestein, overvekt og visse kreftformer. Bjørneboe og medarbeidere nevner at høyt inntak av fett, spesielt mettet og transfett, øker risikoen for arteriosklerose, kreft i tykktarm, bryst og prostata, samt visse inflammatoriske sykdommer (47). Og videre at en høy andel av flerumettede og enumettede fettsyrer i kosten reduserer risikoen for å utvikle arteriosklerose. Taubes publiserte et resymé over utviklingen i USA av vurderingen av fett i kostholdet (55,56,57). U.S. Surgeon General s Office startet i 1988 arbeidet med en definitiv rapport om de påståtte farene med fett i kostholdet. I juni 1999, etter 11 år, informerte U.S. Surgeon General s Office i brev om at utarbeidingen av rapporten var stanset fordi arbeidet var for komplisert. Man hadde med andre ord ikke grunnlag for farebetraktningene. Siden begynnelsen av 70-årene viser beregninger at det amerikanske gjennomsnittsinntaket av fett har sunket fra 40 % til 34 % av energiinntaket. Til tross for at dødsraten for hjertesykdommer er falt, har iflg. Taubes referat fra American Heart Associations statistikk, behandlede tilfelle av hjertesykdommer økt voldsomt fra 1,2 millioner tilfelle i 1979 til 5,4 millioner i Rosamund og medarbeidere publiserte i 1998 en studie som omhandlet perioden fra 1987 til 1994 og personer (58). Disse forskerne antar at reduksjonen i dødelighet kan skyldes forbedringer i behandlingen og annenlinjes forebyggelse av hjerteinfarkt, ikke redusert fettinntak. Samtidig som andelen av kalorier fra fett sank, økte prosenten av overvektige amerikanere med nesten 50 fra 1955 til 1990 (48): Diagram 1 Ravnskov har gjennomgått litteraturen på området (59). Det dreier seg om 7 økologiske studier, 3 dynamiske populasjonsstudier som omfattet mer enn 3 land, 36 studier der ulike befolkningsgrupper ble sammenlignet, 21 kohortstudier og 9 casekontrollstudier. Hans konklusjon er at det dominerende antall studier innenfor hver studietype ikke gir grunnlag for å støtte autoritetenes oppfatning om at en høy fettandel av energiinntaket er uheldig ("the diet-heart

17 17 idea" 4 ). Det fremgår av gjennomgåelsen at bare 1 studie der ulike befolkningsgrupper ble sammenlignet, 3 kohortstudier og 1 casekontrollstudie støttet den nevnte teorien, mens > 60 av studiene ikke støttet den. McClellans studerte 2 menn som utelukkende levde av kjøtt i 1 år (se punkt 6.1), med en andel av energiinntaket fra fett på mellom 75 og 85 %. En grundig medisinsk undersøkelse etter forsøket viste ingen negative medisinske eller mentale effekter av at fettandelen (og spesielt andelen av mettet fett) var så høy. Til tross for den ekstremt høye fettandelen gikk begge ned i vekt. Den ene med 3,3 % den andre med 4,9 %. (Se vedlegg C.) Det er 2 nødvendige fettsyrer som dietten må inneholde fordi kroppen ikke kan produsere dem (60). Det er linolsyre og α-linolensyre Inntaket av animalsk (= mettet) fett og CHD Det foreligger data fra flere land som viser at inntaket av mettet fett ikke påvirker antall dødsfall av CHD: Bang og medarbeidere fant at eskimoene hadde 33,7 % av de totale fettsyrer i sitt energiinntak som mettede fettsyrer. Høygaard fant at eskimoene i Angmagssalik hadde hele 55 % av sitt daglige energiinntak som fett. De hadde 18,5 % (57g) av sitt totale energiinntak som mettede fettsyrer (189). Amerikanerne, som har meget store problemer med hjerteog karsykdommer, hadde bare 11 % i (61). I Norge er også forekomsten av hjerte- og karsykdommer høy, men andelen av mettede fettsyrer var i 1995 på 14 % (36g) (47). Eskimoene i Angmagssalik spiste 58 % mer mettet fett/dag enn nordmenn, til tross for at dødeligheten av koronarsykdom er signifikant lavere blant eskimoer som lever på klassisk eskimokosthold enn blant etterkommere av hvite europeere i Europa, Canada og USA. Hooper og medarbeidere publiserte en gjennomgang av 27 studier med en vurdering av reduksjon eller modifisering av fett i kostholdet med hensyn til total dødelighet, inkludert kardiovaskulær dødelighet og sykelighet (62). Man fant ingen effekt på total dødelighet av inntaket av mettet fett eller fett totalt. I USA var koronar dødelighet ca. 10 ganger høyere i 1960 enn i 1930, flatet ut i 60-årene, og har senere sunket langsomt (63). Mens den har sunket, har også konsumet av animalsk fett sunket, men under den nevnte 30-årsperioden med meget sterk økning i koronar dødelighet, falt konsumet av animalsk fett. Forekomsten i Norge av hjerte- og karsykdommer økte etter siste krig. Fra 1950 økte næringsmiddelindustrien produksjonen av transfett kraftig, fordi det var billigere med transfett enn mettet fett (189). Den største kilden til transfett i Norge har vært margarinindustrien, som benyttet store mengder transfett frem til midten av 1990-årene. Margarinen tilførte gjennomsnittsforbrukeren ca. 6,4 kg transfett fra ca. 1960, ca. 3 kg fra 1995 og meget lite fra Det er kjent at høyt inntak av transfett er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer (190). Samtidig er det verdt å merke seg at forbruket av mettet fett sank som en konsekvens av margarinindustriens prioritering. I Japan steg antall dødelige hjerteinfarkter mellom 1950 og 1970 (64,65,65B). Det gjorde også inntaket av animalsk fett. Økningen i koronar 4 Den påståtte sammenheng mellom inntak av mettet fett (særlig mettet fett), kolesterolnivået i serum, aterosklerose samt hjerte- og karsykdommer.

18 18 dødelighet fant kun sted blant folk > 70 år, særlig > 80 år. I denne siste gruppen mer enn utbalanserte økningen fallet som ble registrert i andre aldersgrupper. Med andre ord døde yngre japanere mindre ofte av CHD selv om de spiste mer mettet fett. Under samme periode sank dødeligheten av de fleste sykdommer i Japan. Den økende dødshyppigheten blant gamle japanere kunne ikke skyldes økt inntak av animalsk fett. Hvis det var tilfelle ville stigning i koronare dødsfall vist seg i alle aldersgrupper. Forklaringen er at det generelle helsenivået i Japan har forbedret seg jevnt siden siste krig, og det har også livslengden. Flere er blitt gamle, og fordi CHD er en eldresykdom, har selvsagt også dødshyppigheten av CHD blant de eldste økt. Siden 1970 har antall fatale hjertetilfelle fortsatt å synke (93), mens japanernes konsum av mettet fett og protein har fortsatt å øke. Fra slutten av siste verdenskrig og frem til ca økte antall fatale hjerteinfarkter sterkt i de fleste land, mens inntaket av animalsk fett sank eller var uendret. For eksempel økte dødsraten av CHD tre til fire ganger i Jugoslavia mellom 1955 og 1965, mens inntaket av fett sank med 25 % (66). Willett og medarbeidere publiserte en undersøkelse av kvinner uten diagnostisert CHD for å finne eventuell sammenheng mellom transfettsyrer og CHD (67). Et av funnene var at inntak av mettet fett ikke var vesentlig for dødeligheten. I perioden 1961/63 til 1983/85 steg inntaket av mettet fett i Italia, Hellas, Spania, Portugal og Frankrike, men dødeligheten av CHD sank sterkt i 3 av landene og økte litt i to av dem (68,69): Tabell 9B: Endringene i inntaket av mettet fett og dødelighet av CHD 1961/63 til 1983/ /69 til 1991/92 % endring i konsum % endring i dødelighet av mettet fett av CHD Italia + 69 % - 61 % Hellas + 65 % + 13 % Spania + 43 % + 10 % Portugal + 10 % - 46 % Frankrike +28 % - 20 % Lutz påviste at andelen av mettet fett av det totale energiinntaket er omtrent den samme i Frankrike og Finland, mens dødeligheten av CHD 4,2 ganger høyere i Finland (70). Det har vært stilt spørsmål om dette såkalte franske paradoks (det kalles paradoks pga. dårlig teori) skyldes at inntaket av vin er så høyt i Frankrike (71). (Det er mange andre faktorer som er viktige.) I Ravnskovs gjennomgang av studier drøftes også eventuell sammenheng mellom mettet fett og kardiovaskulære sykdommer (59). Gjennomgåelsen konkluderte med at den påståtte skadelige effekten av mettet fett med kardiovaskulære sykdommer og aterosklerose ikke kunne påvises. Mens dødshyppigheten av CHD økte i de fleste land etter siste krig, sank den i Sveits. Samtidig økte inntaket av animalsk fett med 20 % (72). Masaier (73,74,75,76) og Samburuer (77) drikker gjennomsnittlig henholdsvis ½ og 1 gallon (= 1,9 og 3,8 liter) useparert melk daglig. Ved siden av inntar de store mengder kjøtt (0,9 1,8 kg for Samburuene, 1,8 2,5 kg for Masaiene). Samtidig som masaier og samburuer med dette har et høyt inntak av animalsk fett, er deres kolesterolnivå blant de laveste i verden, ca. halvparten av de fleste amerikaneres nivå.

19 19 En studie av noe over en million ansatte i det indiske jernbaneselskapet viste at den største dødshyppigheten av CHD var i Madras, med 135 per ansatte (78). Den laveste var i Punjab, med 20 per ansatte. De som døde i Madras var gjennomsnittlig 12 år yngre enn de som døde i Punjab. Mens det vesle innslaget av fett som folk i Madras spiste, hovedsakelig var av vegetabilsk opprinnelse, var den betydelige fettmengden folk i Punjab spiste, hovedsakelig av animalsk opprinnelse. Mann (som i 3 år var lege tilknyttet det berømte Framingham Heart Study ) understreker i sin bok at mettet fett ikke er årsak til hjertesykdommer (79). Professor Olson, som var utnevnt av The American Research Agency for å gjennomgå litteraturen om skadelige virkninger av kolesterolholdig mat, kom til den konklusjon at bevisene var utilstrekkelige for å anbefale en generell begrensing av inntaket av animalsk fett og kolesterol (80). Den sveitsiske professor Mohler kom til samme konklusjon (81). Elwood og medarbeidere påviste at økt inntak av melk førte til lavere hyppighet av dødelig infarkt (82). Fehily og medarbeidere publiserte en undersøkelse av menn (83). Det ble påvist at det ikke var noen sammenheng mellom inntaket av animalsk fett og koronarsykdom. Cohen og medarbeidere publiserte en undersøkelse av kostholdet til jøder bosatt i Jemen samt til jøder fra Jemen innvandret til Israel (84). Undersøkelsen viste at jødene i Jemen, som hadde 75 % av sitt fettinntak som animalsk fett, hadde mindre utbredelse av diabetes og koronarsykdom enn jødene i Israel, som hadde en større andel av sitt fettinntak som oljer av soya, sesamfrø og oliven. Befolkningen i Polynesia bruker mye kokosfett, som består av ca. 92 % mettede fettsyrer. Men de som bor der har tradisjonelt vært friskere enn oss. De hadde ikke problemer med hjerte- og karsykdommer, var nesten ikke fete, og hadde glatt og fin hud. Inntog av "moderne" matvaner har ødelagt manges helse. Problemene ble størst da de kom til fastlandet og fulgte rådene til såkalte ernæringseksperter, som fikk dem til å endre kostholdet, inkludert å redusere inntaket av mettet fett (85). Cordain og medarbeidere la frem en studie av 221 kartlagte jeger- /samlerfolk (86). 97 % av disse hadde et inntak av fett >30 % av totalt energiinntak. 53 % (n=122) hadde et inntak mellom 36 % og 43 %. Cordain og medarbeidere påviste at dyrefett var det dominerende fettet, idet dyr utgjorde 65 % av energiinntaket (87). Til tross for dette, antyder foreliggende materiale at de ikke hadde kardiovaskulære sykdommer. Howell og medarbeidere publiserte en metaanalyse av 224 studier publisert fra 1966 til 1994 om personer i 366 uavhengige grupper (88). Studiene inneholdt kvantitative data om endringer i kostholdets kolesterol- og fettinnhold samt tilsvarende endringer i serum kolesterol, triglyserider og lipoprotein konsentrasjoner. De fant at inntak av mettet fett øker HDL mer enn inntak av karbohydrater og umettet fett. Det hevdes ofte som argument for "the diet-heart idea" at reduksjonen i inntaket av mettet fett og CVDdødeligheten i Finland, Norge, Sverige og Storbritannia under siste verdenskrig utviklet seg på samme måte (90). Dødelighetskurvene svingte imidlertid opp igjen i Finland allerede i 1943, to år før krigens slutt, og i 1945 i England-Wales, da konsumet av animalsk fett fortsatt var lavt (91,92). Melkefett bidrar til opptak av kalsium, samt øker veksten av tarmfloraen og hjelper på dannelsen av vitamin B6 i tarmen. Når man samtidig tar hensyn

20 20 til at noen vegetabilske oljer (med høyt innhold av palmitin, stearin, myristin eller laurin fettsyrer) reduserer opptaket av kalsium, mens fett med høyt linolsyreinnhold som øker vitamin B6 behovet også hemmer syntesen i tarmen, så er det høyst tvilsomt om anstrengelsene for å unngå animalsk fett vil føre til en reduksjon av koronare hjertesykdommer og en generelt bedre helse. Et studium ble gjort av indere i nordre Udaipur, som hadde daglig diett rik på melkeprodukter og flytende smør med et fettinnhold på 45 %, samt av indere på sørsiden av Madras som hadde 15 ganger flere koronare hjertesykdommer samtidig som de bare konsumerte 2 % fett. Storparten av dette var langkjedet oleinsyre, linolsyre og palmitinsyre. Undersøkelsen viste at forbruket av fett var så mye som 19 ganger høyere blant nordindiere, mens forekomsten blant dem av koronare hjertesykdommer var så mye som 15 ganger lavere. Smørfettet og gjærede melkedrikker som er meget vanlige i Nord- India, fremmer tarmfloraen og antakelig også dannelsen av vitamin B6, mens umettet fett hos sydindiere skaper et behov for mer vitamin B6 i kosten, reduserer veksten av tarmfloraen og reduserer kalsiumopptaket. Dokumentasjonen av at inntak av mettet fett ikke er skadelig, er sterk, og setter argumentene for det motsatte syn i et tvilsomt lys. En del av den offisielle forskningen har understreket den positive betydningen av antioksidanter. Forskningen synes imidlertid å ha oversett det faktum at i motsetning til umettet fett, blir mettet fett ikke oksidert. Mettet fett trenger ingen beskyttelse av antioksidanter for å unngå de negative virkningene av oksygen med utvikling av frie radikaler Diskusjon Pedersen og medarbeideres uttalelse om at høy energiandel av fett øker risikoen for hjerte- og karsyk-dommer, høyt blodtrykk, diabetes mellitus 5, gallestein, overvekt og visse kreftformer, virker underlig, idet det meget store energiinntaket og den meget høye energiandelen av fett som eskimoene i Angmagssalik hadde, ikke medførte disse sykdommene (se kapitel 3 ovenfor). Bjørneboe og medarbeidere nevner blant annet at høyt inntak av fett, spesielt mettet fett og transfett, øker risikoen for arteriosklerose. Eskimoene på Vest-Grønland hadde meget utbredt arteriosklerose. (Se kapitel 4.) Deres energiinntak av fett lå mellom 25 og 50 %, hvorav mettet fett ca. 12 % -enheter. Samtidig var karbohydratandelen mellom 15 og 38 %. (Se kapitel 5.) Til tross for dette var dødeligheten av hjerte- og karsykdommer lavere; 50 % lavere for menn og 30 % lavere for kvinner. (Se punkt 4.4.) Bjørnebo og medarbeidere sier også at høyt inntak av fett medfører økt risiko for kreft i tykktarm, bryst og prostata, samt visse inflammatoriske sykdommer. Hva angår den nevnte risikoen for kreft, så er det tilbakevist i store studier. Det er heller ikke påvist noen sammenheng mellom inntak av fett og risiko for prostata. (Høygaards observasjoner i Angmagssalik bekrefter for øvrig det. Se kapitel 3.) Påstanden om at inntak av fett øker risikoen for visse inflammatoriske sykdommer er uforståelig. Hva angår transfett, fant 5 KANWU studien fra Sverige og Marshall og medarbeideres studie fra 1997 har vist at for dem med genetisk disposisjon for insulinresistens (overvekt/ diabetes) er økt inntak av mettet fett ikke fornuftig i den vanlige settingen med høyt karbohydratinntak samtidig, som begge studier har sett på (187,188). For disse er det fornuftig å bytte en god del mettet fett med enumettet. Nå finnes det ikke tilsvarende studier som viser hva som skjer når man har økt mettet fett sammen med lavglykemisk kosthold, slik at man bare kan spekulere. Til dette er avklart, er det muligens fornuftig å fremheve og anbefale enumettet fett som den ønskede dominerende fettypen i kostholdet, i alle fall hos overvektige og diabetikere og dem som har genetisk/familiær disposisjon for disse tilstandene.

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjertene i Norge har blitt friskere Dag S. Thelle, IMB Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte- og karsykdommer Sykdommer i hjertets kransarterier (koronar) Andre

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke- bosatte 2013 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for helseregistre Dødsårsaksregisteret

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature EQ EVERYDAY det du trenger hver dag EQ Everyday inneholder Lifeforce og Vitastrong. Produktene er utviklet for å komplementere hverandre ved å sikre kroppen din tilførselen av vitamin

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature For oss i Eqology er naturen en essensiell drivkraft i og omkring oss en kraft som inspirerer oss til å oppnå store ting. Vi kaller det Naturally Driven. Basert på denne filosofien har

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Livsstilsveiledning i svangerskapet Livsstilsveiledning i svangerskapet Klinisk erfaring fra Kristin Reimers Kardel Førsteamanuensis, dr philos Institutt for medisinske basalfag Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Vektøkning

Detaljer

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no Marin tilnærming til tarmplager Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no 1 Fisk mer enn omega-3 fettsyrer Fiskeproteiner er interessante som tilskudd men også i kombinasjon med

Detaljer

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret

Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014. Dødsårsaksregisteret 2015 Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret Dødsfall i Norge blant ikke-bosatte 2014 Dødsårsaksregisteret 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3, Avdeling for helseregistre

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Frisk tarm med steinalderkost

Frisk tarm med steinalderkost Kostreform Forbrukerne, og ikke matprodusentene, skal bestemme hva vi skal spise Mat blir produsert med færrest mulige tilsetningsstoffer Oppdrettsnæringen skal bruke fôr som gir dyrene optimal helse og

Detaljer

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket

Birger Svihus. Spiselig. En fortelling om maten og mennesket Birger Svihus Spiselig En fortelling om maten og mennesket Om forfatteren: BIRGER SVIHUS er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er forsker og underviser innen fagområdene

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer