Utarbeidet i samarbeid med avdelingsoverlege ved Revmatologisk avdeling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utarbeidet i samarbeid med avdelingsoverlege ved Revmatologisk avdeling"

Transkript

1 Prosedyrer i revmatologi Sykdommer og medikamenter av Sirin Johansen Praksiskonsulent ved Revmatologisk avdeling, UNN Utarbeidet i samarbeid med avdelingsoverlege ved Revmatologisk avdeling Prosedyrene finnes foreløpig i elektronisk format på UNNs intranettside under sykdommer eller behandling/medikament 1

2 PROSEDYRER I REVMATOLOGI FOR TROMS Dette heftet består av 2 deler: 1) Prosedyrer for håndtering av revmatiske sykdommer i allmennpraksis og samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten. 2) Informasjonsskriv til primærleger om revmatiske medikamenter med rutiner for blodprøvekontroller hos primærlege og revmatolog. Prosedyrer for revmatiske sykdommer og informasjonskrav til primærleger om revmatiske medisiner er utarbeidet av praksiskonsulent /sykehusallmennpraktiker Sirin Johansen ved Revmatologisk avdeling, Universitets Sykehuset Nord- Norge. Hun er også allmennpraktiker ved Nordbyen Legesenter i Tromsø. Arbeidet er uført i samarbeid med avdelingsoverlegen. Overlegene ved avdelingen har også bidratt med gjennomlesing og kommentarer underveis. Informasjonsskrivene om medikamenter beregnet for primærlegene deles ut til pasientene når de begynner med nye medisiner. Pasientene får beskjed om å ta med dette informasjonsskrivet til fastlegekontoret første gang de møter til blodprøvekontroll. Informasjonsskrivene sendes også med papirepikriser, men vedlegges ikke elektroniske epikriser, i stedet vises det til nettadressen. Det er også utarbeidet egne informasjonsskriv beregnet for pasienter om revmatiske medikamenter. Disse er skrevet av farmasøyter og farmasøyt studenter tilknyttet avdelingen i samarbeid med avdelingsoverlegen, de kan finnes på revmatologisk avdelings nettside (adresse i innholdsfortegnelsen). 2

3 Innholdsfortegnelse Revmatologiske sykdommer Forord s 4 Inflammatoriske leddsykdommer s 6 Reaktiv artritt.. s 8 Krystallartritter s 10 Mb. Bechterew/Inflammatorisk ryggsykdom.. s 12 Sjøgren Syndrom. s 14 Systemisk Lupus Erythematosus (SLE).. s 16 Temporalis Arteritt (TA) og Polymyalgia Rheumatica (PMR) s 18 Wegeners Granulomatose.. s 20 Begrepsliste.. s 22 Medikamenter Informasjonsskriv til primærleger Anakinra (Kineret) s 24 Aurothiomalat Gullpreparat (Myocrisin). s 25 Azathioprin (Imurel) s 26 Ciclosporin (Sandimmun) s 27 Cyclofosfamid (Sendoxan).. s 28 Etanercept (Enbrel)... s 29 Infliximab (Remicade). s 30 Klorokinholdige preparater (Plaquenil, Klorokinfosfat).. s 31 Leflunomide (Arava) s 32 Metotreksat (Methotrexate, Emthexat). s 33 Pencillamin (Cuprimine). s 34 Sulfasalazin (Salazopyrin EN). s 35 Informasjonsskriv til pasientene finnes på revmatologisk avdelings nettside: 3

4 Forord: Hva er revmatologi? Definisjon på fagfeltet Revmatologi er videre enn revmatologiens arbeidsområdet i Norge. Definisjon Revmatologi (WHO) 1) Inflammatoriske Revmatiske sykdommer 2) Degenerative sykdommer 3) Bløtdelsrevmatisme 4) Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke-revmatiske sykdommer Arbeidsområdet til Revmatologisk avdeling ved UNN: 1) Inflammatoriske Revmatiske Sykdommer Utreder og behandler voksne pasienter (>16år) med mistanke om eller kjent inflammatorisk revmatisk sykdom, for eksempel: Revmatoid artritt Mb. Bechterew Psoriasis artritt Reaktive artritter Krystallartritter Systemiske bindevevssykdommer som SLE, Sjøgren, Sclerodermi, Polymyositt og overlappende sykdommer. Vaskulitter som Temporalis Arteritt, Wegeners Granulomatose, PAN Polymyalgia Revmatika. Primære degenerative sykdommer håndteres hovedsakelig av primærleger, ortopeder og fysikalsk medisinere. Bløtdelsrevmatisme observeres og håndteres hovedsakelig av primærleger. 4

5 Hvem skal henvises til Revmatologisk avdeling? Alle med berettiget mistanke om inflammatorisk leddsykdom. Som hovedregel gjelder det pasienter med påvisbare artritter og forhøyede inflammasjonsparametre. Se egne sider om sykdommene. Alle med berettiget mistanke om systemisk bindevevsykdom. Se egne sider om sykdommene. Pasienter med annen revmatologisk problemstilling som for eksempel bløtdelsrevmatisme/fibromyalgi kan henvises til vurdering dersom det er stor usikkerhet omkring diagnosen eller dersom det er andre forhold som tilsier at henvisning er nødvendig. Denne pasientkategori kan normalt ikke påregne å bli prioritert ved henvisning, og vil derfor som regel få ventetid på om lag 4-6 mndr. Søknader som er mangelfulle vil evt. bli returnert med spørsmål om supplerende opplysninger (se krav til henvisning under de enkelte sykdommene). Hvem skal henvises som øhj? Ring alltid vakthavende lege ved Revmatologisk avdeling for å diskutere hastegrad og når pasienten skal møte på sykehuset. Diagnoser som er aktuell for innleggelse samme dag: Temporalis Arteritt med mistanke om øyeaffeksjon. Mistanke om Bakteriell Artritt med nedsatt allmenntilstand. Pasienter med vaskulitter eller bindevevssykdommer med sterk hodepine, synsforstyrrelser, psykoser eller kramper (mistanke om cerebral affeksjon) og ved hypertensive kriser. Diagnoser som er aktuell for innleggelse/revmatologisk tilsyn innen få dager: Pasienter med artritter og allmennsymptomer, for eksempel feber. Pasienter med artritter og sterke smerter uten effekt av NSAID. Pasienter med sterk mistanke om bindevevssykdom og nedsatt allmenntilstand. Temporalis Arteritt og Polymyalgia Revmatika 5

6 INFLAMMATORISK LEDDSYKDOM (Understrekete ord er forklart i egen begrepsliste.) Inflammatoriske leddsykdommer kan inndeles i 2 hovedgrupper: 1) Revmatoid Artritt (RA) Definisjon: En kronisk og progressiv sykdom som klinisk presenterer seg som polyartritt. 2) Seronegative spondyloartropatier: Psoriasis artritt, Tarmassosiert artritt, Reaktiv Artritt (se egen side) Bechterew (se egen side) Definisjon: en gruppe sykdommer/syndromer som klinisk presenterer seg med asymmetriske artritter i få ledd kombinert med sacroileitt, som fellesnevner er de vanligvis seronegative (mangler rheumatoid faktor) og har sterk assosiasjon til vevstypen HLAB-27. Anamnestiske poeng: Hovne ledd? Skill mellom pasientens egne observasjoner av hovne ledd og observasjoner gjort av lege Hud: Hudforandringer nå eller tidligere forenlig med psoriasis? GI: Symptomer nå eller tidligere forenlig med inflammat. tarmsykdom? Allmenntilstand: Feber? Vekttap? Virker pasienten allment syk? Undersøkelse: Somatisk status: Leddstatus: Undersøk: BT, puls, collum inklud. thyroidea, cor, pulm, abdomen, lymfeglandler Hud (psoriasis?), Revmaknuter? Tegn til artritt/synovitt?: (se begrepsliste for tips ang. kliniske tegn) Hender (redusert knyteevne/håndtrykk?), kompresjonsøm over MCP rekka?), håndledd, albuer, skuldre, hofter, knær, ankler forføtter (kompresjonsøm over MTP rekka?) Rygg: Schober. Supplerende undersøkelser: Blodprøver: CPR og SR, Plot (hb, hvite med diffrensialtelling, trombocytter) T4, TSH, Revmatoid faktor, ANA, Kreatinin, Urinsyre ALAT, ASAT,CK, ALP, Ferritin Røntgen: Skjelett røntgen av de mest affiserte ledd med symptomvarighet > 6 mnd. Henvisning?: Alle pasienter med sikker artritt eller berettiget mistanke om artritt bør henvises for diagnose og spesifikk behandling. Jo sikrere man er på diagnosen, desto raskere bør pasienten henvises. Pasienter med tydelig artritt bilde vil få høy prioritet i avdelingen. Pasienter med mild og kortvarig reaktiv artritt ( se egen side) kan utredes og behandles i allmennpraksis dersom de responderer godt på behandling. Kroniske tilfeller (varighet > 3mnd) bør henvises. Dersom pasienten kun har leddsmerter uten forhøyede inflammasjonsparametre eller påvisbare atritter har det liten hensikt å henvise pasienten til revmatologisk vurdering fordi avdelingen ikke har behandlingstilbud til bløtdelsrevmatisme. Se forord angående avdelingens fagområde. 6

7 Krav til henvisning: Familie/Sosialt: Sivilstatus, yrkesstatus, arbeidsuførhet og evt. tiltak. Inflammatoriske leddsykdommer i familien? Tidligere sykd.: Aktuelt: Husk momentene under anamnestiske poeng. Undersøkelse: Somatisk status og leddstatus som beskrevet ovenfor. Supplerende u.s: Blodprøver og rtg som bekskrevet ovenfor. Røntgenbeskrivelser bør ikke være eldre enn 12 mnd ved henvisningstidspunkt. Faste medisiner/stimulantia/allergier. Oppfølgning: Pasienter som får diagnostisert innflamatorisk leddsykdom vil bli fulgt opp av revmatologisk avdeling med innleggelser og kontroller på poliklinikken etter behov. Pasienten vil bli tilbudt treningsopphold i avdelingen eller på RNNK (Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad), det er revmatolog som koordinerer disse tilbudene. Det er også tilbud om behandlingsreiser til syden for disse pasientgruppene. Revmatolog eller primærlege kan søke (skjema: Legeattest ved søknad om behandlingsopphold for revmatisk sykdom i utlandet IK-1158). Søknadene sendes til: Rikshospitalet, Behandlingssenter for revmatikere, 0027 Oslo. Vanligvis vil pasienter med inflammatorisk leddsykdom få innvilget en slik behandlingsreise ca annet hvert år. Medikamenter: Pasienter med inflammatorisk leddsykdom behandles oftest med 3 hovedgrupper medikamenter (Se egne medikamentsider ang. virkning, bivirkning og behov for blodprøvekontroller hos primærlegen): 1) NSAID: Inflammasjonsdempende og smertestillende, men innvirker lite på sykdomsprosessen. 2) Sykdomsmodifiserende medikamenter (DMARD): Inflammasjonsdempende og sykdomsmodifiserende. Benevnes ofte av revmatologer med den engelske forkortelsen DMARD (Disease Modifying Anti Rheumatic Drug) De vanligst brukte medikamentene er: metotreksat, sulfasalazin, klorokinholdige preparater, gullpreparater og leflunomid. 3) Nye bilologiske medikamenter ( TNF alfa blokkere ): Anakinra (Kineret), Etanercept (Enbrel) og Infliximab (Remicade) er nye medikamenter som virker immunsupprimerende og sykdomsmodifiserende Operasjoner: Revmatolog vurderer i samarbeid med ortoped hvorvidt det er indikasjon for revmakirugiske inngrep. Pasientene er innlagt revmatologisk sengepost i forbindelse med inngrepene. 7

8 REAKTIV ARTRITT (Understrekete ord er forklart i egen begrepsliste) Definisjon: Inflammatorisk revmatisk sykdom i perifere ledd som oppstår etter en infeksjon et annet sted i organismen. Den primære infeksjon lokaliseres hyppigst til tarm eller urogenitalt. Artritten regnes som en reaksjon på den gjennomgåtte infeksjonen, og leddvæske er steril ved dyrkning. Anamnestiske poeng: Gjennomgått eller pågående symptomer på tarminfeksjon? (skyldes oftest patogene tarmbakterier: salmonella, shigella, yersinia, campylobakter) Observert blod i avføringen? Vært i utlandet? Spist fjærkre? Gjennomgått eller pågående symptomer på urogenital infeksjon? (oftest clamydia) Menn: utflod, svie ved vannlatning? Kvinner: endret utflod, intermenstruelle blødninger, underlivssmerter, svie ved vannlatning? Gjennomgått halsinfeksjon?(streptokokker) Konjungtivitt? ( Klassisk triade (Mb. Reiter): uretritt, konjuntivitt, artritt) Undersøkelse: Somatisk status: Leddstatus: BT, cor (karditt forekommer), øyne (konjuntivitt?, uveitt?) Aktuelle ledd tegn til artritt? Oftest store ledd som knær, ankler, skuldre, albue, håndledd. Supplerende undersøkelser: Blodprøver: SR, CRP, Hematologi (PLOT), Urinsyre Revmatoid faktor, HLAB- 27 Serologi: (Infeksjonsimmunologiske prøver) Parvo virus Hepatitt A+B+C AST (streptokokk) Chlamydia Salmonella Yersinia Borrelia Mikrobiologiske prøver: Chlamydia: menn: urin PCR u.s. Kvinner: cervix PCR u.s. Faeces: dyrkningprøve x3 på patogene tarmbakt. Hals: streptokokk test og dyrkning. 8

9 Henvisning? De reaktive artrittene varierer i alvorlighetsgrad. De milde kortvarige kan utredes og behandles i allmennpraksis. De mer hissige og langvarige bør følges opp av revmatolog. Konferer gjerne med vakthavende revmatolog. Henvisningstidspunkt avhenger av alvorlighetsgrad av sykdommen. Dersom pasienten har god effekt av NSAID, kan det være en fordel at den første delen av utredningen foregår i allmennpraksis. Clamydia prøve av kvinner bør være tatt før evt. henvisning. Ved hissige tilfeller uten tilstrekkelig effekt av NSAID og betydelig hevelse i ett eller flere ledd kan det være behov for relativt rask innleggelse eller tilsyn av revmatolog. Aktuell behandling er tapping av ledd og installering av steroider, og evt intensiv oppfølgning av fysioterapeut for å hindre kontrakturer. Dersom artritten blir kronisk (vedvarer > 3 mnd) bør pasienten henvises til revmatolog. Krav til henvisning: Familie/Sosialt: Sivilstatus, yrkesstatus Revmatiske sykdommer i familien? Tidligere sykd.: Aktuelt: Husk momenter under anamnestiske poeng Undersøkelse: Somatisk status og leddstatus som beskrevet ovenfor. Supplerende u.s: Blodprøver inkludert infeksjonsimmunologi og mikrobiologiske prøver som beskrevet ovenfor. Dersom behov for henvisning før prøvesvar foreligger send kopi av svar med pasienten. Faste medisiner/allergier/stimulantia. Oppfølgning: Avhenger av alvorlighetsgrad av sykdommen. Behandling: Kurativ behandling er ikke tilgjengelig. Hos de fleste er sykdommen selvbegrensende (varighet fra uker til måneder). Antibiotika ansees per i dag ikke å ha noen sikker effekt, bortsett fra ved påvist clamydia infeksjon eller ved særlig uttalte tilfeller. Symptomatisk behandling med NSAID. Evt intraartikulære injeksjoner med langtidsvirkende steroider. Prognose: De fleste pasienter har ingen restsymptomer etter 6 mnd. Noen meget få pasienter utvikler kronisk artritt-sykdom i form av Reiters syndrom eller Bechterew sykdom. 9

10 KRYSTALL ARTRITTER. (Understrekete ord er forklart i egen begrepsliste) Definisjoner: URINSYREGIKT: En akutt leddbetennelse (artritt) som skyldes utfelling av urinsyrekrystaller i leddhulen som induserer synovitt. KONDROKALSINOSE ARTRITT En raskt oppstått leddbetennelse (artritt) forårsaket av utfelling av kalsiumpyrofosfatkrystaller intraartikulært. Krystallene kommer oftest fra leddbrusken ved artrose. Anamnestiske poeng: Medikamentanamnese (diuretika er en vanlig utløsende årsak til urinsyregikt) Andre årsaker til nedsatt utskillelse av urinsyre? Nyresvikt? Overproduksjon av urinsyre? Økt cellehenfall? Psoriasis? Høyt alkoholkonsum? Tidligere påvist artrose i ledd? (mistenk kondrokalsinose) Genetisk betinget metabolsk lidelse? (unge individer) Undersøkelse: Somatisk status: Leddstatus: BT, puls, cor, pulm, abdomen, lymfeglandler Symptomgivende ledd og andre nærliggende ledd Tegn på artritt? Tegn på artrose? Supplerende undersøkelser: Blodprøver: SR, CRP i dårlige perioder Kreatinin, urinsyre, urea, Na, K, Ca, Fosfat, Albumin. Revmatoid faktor Urinprøver: Stix (proteinuri?) Evt måle urinsyre i døgnurin (>800 mg urinsyre per døgn indikerer overproduksjon) Røntgen: Av aktuelle ledd (< 6 mnd gamle ved henvisning) Henvisning? Krystall artrittene kan vanligvis utredes og behandles i allmennpraksis. For sikker diagnose kreves imidlertid påvisning av krystaller i leddvæske ved fasekontrast mikroskopi. Moderat forhøyet urinsyre nivå i blod er relativt vanlig i befolkningen og bør kun tolkes som tegn på urinsyregikt dersom man i tillegg kan påvise artritt i ett eller flere ledd. Ved kondrokalsinose artritt kan krystallene ofte også sees røntgenologisk, lokalisert til leddbrusk, imidlertid kan slike bruskkrystaller også sees hos personer uten artritt. Behandling av urinsyregikt i allmennpraksis: Urinsyregikt anfall: NSAID: Indometacin 25mg hver 4-6 time, maxdose 150mg. Evt. Naproxen 250mg x 3-4, evt Voltaren 50mg x 3. Alternativ dersom ikke effekt: Kolchicin 0,5mg inntil smertefrihet eller diare, maxdose 6 mg Behov for forebyggende behandling? Indikasjon: Hyppige anfall (> 2 per år), urinsyrenivå > 800 mg i døgnurin, tofi, tegn til nyresvikt. 10

11 Allupurinol mg per døgn. Evt. Probenecid mg per døgn. Ved mistanke om urinsyregikt med mindre klassisk symptombilde bør det tilstrebes diagnose ved hjelp av analyse av leddvæske. Prøvetaking av leddvæske i allmennpraksis: Aspirer leddvæske etter innføring av kanyle intraartikulært ved steril prosedyre. Leddvæske innsendes på EDTA glass (lilla kork) til revmatologisk avdeling sammen med kort sykehistorie. Behandling av Kondrokalsinose i allmennpraksis: Oftest varer de akutte anfall bare noen dager, oftest affiseres kneledd. Kronisk artritt er sjelden. Behandling i allmennpraksis: NSAID som ved urinsyregikt. Hvem bør henvises til Revmatologisk poliklinikk?: Pasienter med uklar diagnose Pasienter med affeksjon av mange ledd Pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av standard behandling Pasienter som har tofi (krystallavleiring i underhud) Pasienter som har tegn til nyresvikt Krav til henvisning: Familie/Sosialt: Sivilstatus, yrkesstatus. Revmatiske sykdommer i familien. Tidligere sykd.: Obs artrose, psoriasis, alkoholmisbruk Aktuelt: Husk momenter under anamnestiske poeng Undersøkelse: Somatisk status og leddstatus som beskrevet ovenfor. Supplerende u.s.: Blodprøver, urinprøver og rtg som beskrevet ovenfor. Faste medisiner: Fullstendig ajourført liste viktig! Stimulantia: Kvantitering av alkoholinntak viktig. Angi enheter per uke. Allergier: Oppfølgning: Avhenger av alvorlighetsgrad av sykdom. De fleste vil kunne tilbakeføres til allmennpraksis etter utredning og iverksetting av adekvat medisinering av revmatolog. Pasienter med utbredt sykdom og/eller behandlingsresistent sykdom vil bli fulgt opp av revmatolog på poliklinikk eller ved innleggelser. Ved behov vil pasientene også bli vurdert av revmakirurg, kirurgisk fjerning av tofi kan være aktuell, evt. leddoperasjoner dersom det oppstår skjelettdestruksjon og feilstilling i ledd pga. hissig artritt. 11

12 MB. BECHTEREW/ INFLAMMATORISK RYGGSYKDOM (Understrekete ord er forklart i egen begrepsliste) Definisjon: En HLA-B27 assosiert betennelsesaktig revmatisk sykdom som affiserer iliosakralledd og småleddene i columna. Sykdommen kan også angripe andre ledd og organer som øye, hjerte og nyrer. Årsaken er ukjent. Anamnestiske poeng: Ryggsmerter: Våkner om natta pga. smerter? Belastningsavhengige? Bevegelseslindring? Ryggstivhet: Morgenstivhet som varer over ½ time? Tidligere diagnostisert iridocyclitt? Episoder med brystsmerter/thorax smerter? Episoder med hælsmerter? (entesopathier) Episoder med artritt/synovitt i perifere ledd? (Perifere artritter forekommer hos ca 10%, oftest i store ledd og asymmetrisk, hyppigst knær) Undersøkelse: Somatisk status: Leddstatus: Vonde ledd: BT, puls, cor, pulm, abdomen, lymfeglandler. Undersøk nakke, rygg, hofter, knær og ankler. Ryggundersøkelse: Bevegelighet i alle plan, Schober, thoraksekskursjon Tegn til atritt/synovitt? Supplerende undersøkelser Blodprøver: Hb, SR, CRP (spesielt i dårlige perioder) HLAB-27, Revmatoid faktor (kun ved artritt mistanke i ledd) Røntgen: L/S columna + IS-ledd, CT IS ledd dersom røntgen legen anbefaler det Andre affiserte ledd Henvisning?: Alle nydiagnostiserte (klinisk mistanke + røntgenologisk påvist sacroileitt) skal henvises revmatolog for diagnose og oppfølgning. Revmatologisk avdeling ønsker at diagnosen skal stilles av revmatolog, både fordi det kan være usikkerhet om de diagnostiske kriterier er oppfylt og fordi denne pasientgruppen bør få grundig tverrfaglig informasjon og behandling tidlig i sykdomsforløpet og adekvat oppfølging for å unngå unødvendige sequeler. 12

13 Krav til henvisning: Familie/Sosialt: Tidligere sykd: Aktuelt: Undersøkelse: Supplerende u.s: Faste medisiner/stimulantia/allergier. Sivilstatus, yrkesstatus, arbeidsuførhet og evt tiltak. Inflammatoriske ryggsykdommer i familien? Iridocyclitt? Husk momentene under anamnestiske poeng. Somatisk status og leddstatus som beskrevet ovenfor. Blodprøver og røntgen undersøkelser som beskrevet ovenfor. Rtg bør i ikke være eldre enn 12 mnd på henvisningstidspunket. Kroniske ryggpasienter med negativ Rtg IS ledd: Bør følges opp i allmennpraksis, ved behov for spesialistvurdering er følgende avdelinger aktuelle: Nevrokirurgisk avd. (påvist prolaps med opprasjons indikasjon), Ortopedisk avd. (degenerative tilstander, scolioser, spinal stenose), Fysikalsk Medisin og Rehab. ( komplekse langvarige tilstander med behov for tverrfaglig utredning/rehabilitering) Oppfølgning: Pasienter som har fått diagnosen Mb. Bechterew vil i relativt tidlig sykdomsfase kunne få tilbud om 2 ukers vurdering og informasjonsopphold ved revmatologisk avdeling. Pasienten vil også kunne få tilbud om treningsopphold ved Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad. Disse tilbudene koordineres av revmatolog. Ved kontroller vurderes behandlingsbehov avhengig av sykdomsaktivitet, dvs grad av avstivning og evt funn av perifere artritter (forekommer hos 10 %). Det undersøkes også for affeksjon av andre organer: Øye (25 % får akutt anteriør uveitt), Hjerte (5 % får AV-blokk eller aorta insuffisiens), Nyre (5% får renal amyloidose) Vanlige kontrollrutiner: Årlig eller 2. hver år avhengig av sykdomsaktivitet. Det vurderes nye kontrollrutiner hvor kontroller vekselvis foregår hos revmatolog og primærlege. Det vil bli sendt ut informasjon om dette. Medikamentell behandling: 1) NSAID 2) Salazopyrin i spesielle tilfeller. Ved aktiv inflammasjon (biokjemisk) og evt. perifere artritter. Det er da behov for blodprøve kontroller hos primærlegen, se egen side om medikamentet. 3) Methotrexate brukes også i spesielle tilfelle. Indikasjoner og oppfølging som for Salazopyrin. 4) Anti TNF-alfa (biologisk behandling): Kan være aktuelt hos pasienter med aggressiv sykdom. 13

14 SJØGREN SYNDROM (Understrekete ord er forklart i egen begrepsliste) Definisjon: En systemisk revmatisk sykdom som patofysiologisk karakteriseres av inflammasjon, destruksjon og dysfunksjon av eksokrint vev, klinisk av tørre øyne og munn, tretthet og leddsmerte, og immunologisk av B-celle hyperplasi og autoantistoffer. Anamnestiske poeng: Tretthet? Artralgi? Tørre øyne: Irriterte øyne? Ruskfølelse? Recidiverende conjungtivitter? Obs andre årsaker til tørre øyer: medikamenter, kontaktlinser, allergi. Munntørrhet: Økt caries? Nattdrikking? Sopp i munnhulen? Obs andre årsaker til tørr munn: medikamenter (antideppresiva, antihypertensiva, antihistamin), diabetes. Gastritt symptomer, øsofagal dysfunksjon? (hos ca 40 %) Raynaud fenomen? (hos ca 20 %) Undersøkelse: Somatisk status: Leddstatus: BT, puls, cor, pulm, collum inkludert thyroidea, ggl. Parotis forstørrelse? Øyne: evt Schirmer Fauces: tannstatus?, evt Sialometri, sopp? Tegn til artritt?(sjelden) Tegn til fibromyalgi?(hos ca 20 %) Supplerende undersøkelser: Blodprøver: SR, CRP (SR forhøyet, CPR normal) T4, TSH, Leverenzymer (ofte forhøyet) Protein elfo (hypergammagobulinemi) Revmatoid faktor (+ ca 80 %) ANA (+ hos ca 60 %, undergruppene anti SSA og anti SSB relativt spesifikke for Sjøgren) Øyelegeundersøkelse: Schirmer, Rosa Bengal, Tear Break Up Time. Bør utføres på pasienter med symptomer på Sjøgren og positive blodprøver (høy SR og/el + ANA). 14

15 Henvisning?: Dersom øyelege finner objektive funn forenlig med nedsatt tåreproduksjon/kvalitet ( Diagnose: Keratoconjungtivitis sicca) og det foreligger andre symptomer og funn på Sjøgren, bør pasienten henvises revmatolog for å vurdere indikasjon for å få utført leppebiopsi. De diagnostiske kriterier har endret seg de siste tiår. Det kreves nå objektive funn på eksokrin dysfunksjon og autoimmunitet for å stille diagnosen Primært Sjøgren Syndrom. Krav til henvisning: Familie/Sosialt: Sivilstatus, yrkesstatus, arbeidsuførhet og evt tiltak Revmatiske sykdommer i familien Tidligere sykd.: Aktuelt: Husk momenter under anamnestiske poeng Undersøkelse: Somatisk status og leddstatus som beskrevet ovenfor Supplerende u.s: Blodprøver og resultat av øyelegeundersøkelse som beskrevet ovenfor. Faste medisiner/allergi/stimulantia. Oppfølgning: Behandling: Kurativ behandling mangler. Klorokinholdige medikamenter (antimalariamidler) anvendes mot tretthet og atralgier. Se egen side: Primærlege informasjon om klorokin-holdige preparater. Tørre øyne og munn behandles symptomatisk med kunstig tårevæske (reseptfrie) og god munnhygiene. Kontroll: Pasientene kontrolleres årlig, eller annet hvert år, hovedsakelig pga økt risiko for lymfom, man kontrollerer da lymfeglandler, ggl parotis, lever og milt. Pasienter med parotis hevelse, purpura og lave komplement verdier blir fulgt opp særskilt nøye. Ved UNN foregår disse kontrollene ved revmatologisk poliklinikk, samarbeid om kontroller hos fastlege vurderes. Tannbehandling: Ved diagnosen Sjøgren kan pasienter få refundert deler av utgifter til tannlegebehandling. Ved årlig kostnad over 1500 kr. kan pasienten søke om dekning av deler av utgiftene. Vanligvis sender tannlegen regningen til trygdekontoret og trygdekontoret innhenter legeerklæring med bekreftelse av diagnose fra primærlegen eller spesialist. Pasienten må betale en egenandel på 1200 kr per år og 1/3 av overskytende utgifter, trygdekontoret betaler 2/3 av overskytende utgifter. 15

16 SYSTEMISK LUPUS ERYTHEMATOSUS (SLE) (Understrekete ord er forklart i egen begrepsliste.) Definisjon: En inflammatorisk multisystem sykdom karakterisert av immunologiske forstyrrelser hvor produksjon av autoantistoffer er særlig uttalt. Anamnestiske poeng: Nytilkomne hudutslett: Sommerfugelutslett i ansikt? Tendens til sår i munn? Vaskulitt utslett? Solintoleranse: endret toleranse for sol?- utslett? Hårtap? (ofte diffust (dvs ikke flekkvis) og betydelig) Raynaud fenomen? Atralgier/ Atritter? Serositter: Tidligere behandlet for pleuritt eller pericarditt? Spontanaborter? Trombose tendens? Nyresykdom? (hematuri og proteinuri) Tørre øyne og/eller munn? Nedsatt allmenntilstand: febrile perioder, tretthet/slapphet? Nevrologiske utfall (cns, pns)?, Uttalt hodepine? Undersøkelse: Somatisk status: BT, puls, fauces, cor, pulm, abd, lymfeggl, hud Leddstatus: Mistanke om artritt?: Orienterende Nevrologisk status (dersom symptomer på cns, pns utfall). Supplerende undersøkelser: Blodprøver: Plot ( ofte anemi, trombocytopeni og lymfocytopeni) SR (forhøyet hos 90% ved aktiv sykdom) CRP (oftest normal) Revmatoid faktor ANA (påvises hos 80-90%) Antifosfolipid antistoffer T4, TSH (differensialdiagnose) Urinprøver: U-stix (ofte proteinuri, hematuri) Urin micro (ofte sylindrer) Henvisning? Debut symptomene er ofte diffuse. Diagnosen kan være vanskelig å stille i tidlig fase. Etter hvert tilkommer objektive funn pga økende organaffeksjon og det er påvisbar inflammasjon. Alle pasienter med berettiget mistanke om SLE skal henvises revmatolog. Ring evt for å drøfte med revmatolog om det kan være berettiget mistanke om SLE før henvisning. 16

17 Krav til henvisning: Familie/Sosialt: Sivilstatus, yrkesstatus, arbeidsførhet og evt. tiltak. Inflammatoriske eller bindevevs sykdommer i familien? Tidligere sykd.:husk momenter under anapestiske poeng. Aktuelt: Husk momenter under anamnestiske poeng. Undersøkelse: Somatisk status og leddstatus som beskrevet ovenfor. Supplerende u.s: Blodprøver og urinprøver som beskrevet ovenfor. Faste medisiner/allergi/stimulantia Oppfølgning: De fleste pasienter som henvises med spørsmål om SLE vurderes først på poliklinikken. For å kunne stille diagnosen SLE gjennomgår de fleste pasienter et omfattende utredningsprogram, det er ofte nødvendig med innleggelse. Behandling avhenger av alvorlighetsgrad av sykdom. De fleste har mild sykdom og behandles med NSAID`s ved behov samt malariamidler. Ved nyreaffeksjon behandles de fleste med cytostatika (Cyclofosfamid- Sendoxan R), slik behandling krever hyppige innleggelser og tett oppfølgning både hos primærlege og revmatolog pga fare for alvorlige bivirkninger. Se eget informasjonsskriv til primærlege angående Cyclofosfamid og andre immunsuppresiva. Ved nyreaffeksjon er det også ofte behov for antihypertensiva. Høydose steroider brukes ofte, spesielt ved hemolytisk anemi og trombocytopeni og ved høy sykdomsaktivitet. Prognosen ved SLE varierer mye avhengig av alvorlighetsgrad av sykdommen. Alle pasienter som har fått diagnosen SLE av revmatolog vil bli fulgt opp med regelmessige kontroller på poliklinikken og evt. innleggelser ved behov. 17

18 Temporalis arteritt (TA) og Polymyalgia Rheumatica (PMR) (Understrekete ord er forklart i egen begrepsliste.) Definisjon: Temporalis arteritt og Polymyalgia Rheumatica er sykdommer hvor arteritt er det patologiske substrat. TA gir manifestasjoner fra hodets små arterier og/eller allmennsymptomer, mens PMR hovedsakelig gir symptomer fra muskelapparatet. Begge rammer nesten utelukkende personer over 49 år. TEMPORALIS ARTERITT Anamnestiske poeng: Nyoppstått hodepine? Tyggeclaudicatio? Synsforstyrrelser? Almensymptomer? (vektap, feber, nattesvette) Polymyalgi symptomer? (mer stivhet enn palpasjonsømhet) Undersøkelse: Somatisk status: BT, cor, pulm, abd, lymfeggl., mammae Palpasjon av a. Temporalis (øm?, fortykket?, slynget?) Visus og synsfelt (Donder) Supplerende undersøkelser: Blodprøver: Hb (evt PLOT), SR og CRP Henvisning?: Revmatologisk avd. UNN ønsker alle TA henvist som øhj for sikker diagnose (biopsi av a. temporalis taes av alle) før oppstart med langtidsbehandling med steroider. Krav til henvisning: Familie/sosialt: Sivilstatus, yrkesstatus Tidligere sykd.: Resymé av de vesentligste Tidligere hodepineplager? Tidligere visus /øyesykdommer? Aktuelt: Momentene i anamnestisk poeng bør være berørt. Undersøkelse: Som beskrevet ovenfor Supplerende u.s: Som beskrevet ovenfor Faste medisiner/stimulantia/allergier. Oppfølgning: Behandlingen for TA er steroider, initialt høydose med rask nedtrapping til lav vedlikeholdsdose i flere år (startdose 30-40mg, med reduksjon til 10mg i løpet av 4uker, vedlikeholdsdose 5-10mg). De første kontrollene skjer ved revmatologisk poliklinikk, senere i samarbeid med primærlege. Første seponeringsforsøk gjøres vanligvis etter 2 år. Dersom pasienten kun kontrolleres i allmennpraksis og det oppstår problemer med å seponere steroider etter 3 år, bør pasienten henvises til revmatolog for vurdering. 18

19 POLYMYALGI RHEUMATICA Anamnestiske poeng: Nyoppstått muskelsmerter og stivhet i hovedsakelig skulderregion og hofteregion. Nyoppståtte problemer med av/påkledning, komme seg opp av stol eller seng? Morgenstivhet > 1 time? Økende? Nedsatt allmenntilstand? Feber? Vekttap? Nattesvette? Symptomer på Temporalis artritt i tillegg? Leddsmerter? ( 20% har perifere artritter) Undersøkelse: Somatisk status: Leddstatus: BT, cor, pulm, abd, lymfeggl Spesielt skulderbevegelighet, hoftebevegelighet. Funksjonsnedsettelse: problem av/påkledning, opp av stol, knebøy Andre symptomgivende ledd: tegn til artritt? Supplerende undersøkelser: Blodprøver: Hb (evt PLOT), SR og CRP TSH, CK, ALP, Kreat Henvisning?: Revmatologisk avd. UNN ønsker alle Polymyalgia Rheumatika pasienter henvist for at sikker diagnose skal stilles før oppstart av langtidsbehandling med steroider. Henviste pasienter med mistanke om denne diagnosen vil få høy prioritet. Krav til henvisning: Familie/Sosialt: Sivilstatus og yrkesstatus. Tidligere sykd.: Resymé av de vesentligste. Evt. tidligere cancer er viktig Aktuelt: Momentene under anamnestiske poeng bør være berørt. Undersøkelse: Som beskrevet ovenfor. Supplerende u.s: Dersom det er tatt rtg av skuldre eller hofter tidligere, bør røntgen beskrivelsene være med. Faste medisiner/stimulantia/allergier: Oppfølgning: De første kontrollene skjer ved Revmatologisk poliklinikk, deretter evt i samarbeid med primærlege. Behandling for PMR er perorale steroider som raskt trappes ned til en lav vedlikeholdsdose. (Startdose oftest 10-15mg, reduseres til individuell vedlikeholdsdose i løpet av 2uker) Første seponeringsforsøk vanligvis etter 1 år. Dersom pasienten har vært diagnostisert og/eller fulgt opp i allmennpraksis og det oppstår problemer med å seponere steroider etter 2 år, bør pasienten henvises til revmatolog for vurdering. 19

20 WEGENERS GRANULOMATOSE (Understrekete ord er forklart i egen begrepsliste.) Definisjon: En sykdom karakterisert av nekrotiserende vaskulitt i luftveiene (ofte bihuler) assosiert med dannelse av granulomer og utvikling av glomerulonefritt. Årsaken er ukjent. Anamnestiske poeng: Behandlingsresistente sinusitter/luftveisinfeksjoner? Kronisk sekresjon, evt blodig fra nesen Nedsatt allmenntilstand: vekttap?, feber?, nattesvette? Tegn til sykdom i andre organer: hud (sår?) Lunge ( hemoptyse? hoste?) Ledd (artritter?) Undersøkelse: Ved recidiverende eller behandlingsresistent sinusitt bør pasienten henvises til ØNH- lege. Ved mistanke om Wegeners Granulomatose bør det gjøres en full somatisk undersøkelse og leddstatus. Supplerende undersøkelser: Blodprøver: SR, CRP ANCA Kreatinin Urinprøve: Røntgen: Ustix: proteinuri? Urin micro: sylindrer? CT bihuler Evt andre affiserte organer. Henvisning? Wegeners Granulomatose er en sjelden, men alvorlig sykdom, som bør henvises raskt ved berettiget mistanke fordi det er viktig å komme i gang med behandling raskt. Den patologiske prosess starter oftest i bihulene, det er derfor vanlig at det er ØNH-leger som oppdager/ mistenker sykdommen og henviser videre til revmatologisk avdeling. Diagnosen bekreftes histologisk ved biopsi, oftest fra neseslimhinne, evt fra lunge. Krav til henvisning: Familie/Sosialt: Sivilstatus, yrkesstatus, arbeidsuførhet og evt. tiltak Tidligere sykd.: Aktuelt: Husk momentene under anamnestiske poeng Undersøkelse: Somatisk status og leddstatus Supplerende u.s: Blodprøver, urinprøver og rtg som beskrevet ovenfor. 20

Barnerevmatologisk sykdom

Barnerevmatologisk sykdom Barnerevmatologisk sykdom Sykdommene og behandlingen Helga Sanner November 2014 Inndeling 1. Juvenil idiopatisk artritt 2. Bindevevssykdommer 3. Vaskulittsykdommer Først -JIA Juvenil idiopatisk artritt

Detaljer

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom

Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Revmatiske sykdommer hos barn og ungdom Grunnleggende og nytt Helga Sanner November 2012 Artritt -leddbetennelse Hevelse Varme Nedsatt bevegelse Smerter Halting Leddsmerte trenger ikke å bety leddbetennelse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

SLE. Systemisk Lupus Erythematosus. Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet

SLE. Systemisk Lupus Erythematosus. Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet SLE Systemisk Lupus Erythematosus Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet Hva er Lupus? 1) Lupus som hudsykdom: Diskoid Lupus 2) Systemisk Lupus Erythematosus

Detaljer

W. Koldingnses, revm.avd. UNN 2002, revidert Mars 2007

W. Koldingnses, revm.avd. UNN 2002, revidert Mars 2007 W. Koldingnses, revm.avd. UNN 2002, revidert Mars 2007 BLODPRØVER Hb, lkc, tpk, eos og maskinell differensialtelling SR, CRP urin stix, urin mikroskopi og kvantitering av evt. proteinuri (døgnurin). Protein

Detaljer

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog

Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Kjære kollega! Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Denne sjekklista/huskelista

Detaljer

Forord. GA 000 Innføring i klinisk revmatologi.indd 5 03.09.2013 09:19

Forord. GA 000 Innføring i klinisk revmatologi.indd 5 03.09.2013 09:19 Forord En bok i klinisk revmatologi er ikke ment å erstatte større oppslagsverk innen dette fagområdet. Boken er først og fremst tenkt brukt i allmennlegers daglige arbeid med pasienter med revmatiske

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Systemisk Lupus Erythematosus

Systemisk Lupus Erythematosus www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Systemisk Lupus Erythematosus Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Diagnosen stilles på bakgrunn av en kombinasjon av symptomer

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Christian Høili Revmatologisk avd. Moss

Christian Høili Revmatologisk avd. Moss Christian Høili Revmatologisk avd. Moss Akutt smerte og hevelse i ankel Henvist fra fastlege Kvinne, 65 år 2 døgn sykehistorie Tp 38 CRP 75 Aldri tidligere leddplager Differentialdiagnoser Erysipelas,

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SJELDNE VASKULITTSYKDOMMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SJELDNE VASKULITTSYKDOMMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SJELDNE VASKULITTSYKDOMMER Vaskulitt betyr betennelse i blodårer. Det omfatter en bred gruppe med sykdommer. Navnet og type vaskulitt kommer hovedsakelig an på hva

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Praktiske råd ved behandling med RoACTEMRA NO/RACTE/1505/0006

Praktiske råd ved behandling med RoACTEMRA NO/RACTE/1505/0006 Praktiske råd ved behandling med RoACTEMRA Agenda Indikasjoner Dosejustering av IV RoActemra for RA pasienter ved unormale laboratorieprøver Dosejustering av SC RoActemra for RA pasienter ved unormale

Detaljer

HVA ER EN GOD HENVISNING?

HVA ER EN GOD HENVISNING? HVA ER EN GOD HENVISNING? Emnekurs revmatologi Januar 2015 Overlege Sigrid Svalastoga Disposisjon Generelle bakgrunnstanker Om vår virksomhet Hvem skal henvises Hvilke opplysninger er relevante ved ulike

Detaljer

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K Immunsystemet må skille mellom selv-ikke selv, toleranse mot selv som senere kan brytes ASIA-syndrom (Autoimm. Syndrom Induced by Adjuvans)

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Wegeners Granulomatose/ GPA (Granulomatøs Poly-Angiitt) ANCA-assosiert vaskulitt

Wegeners Granulomatose/ GPA (Granulomatøs Poly-Angiitt) ANCA-assosiert vaskulitt Wegeners Granulomatose/ GPA (Granulomatøs Poly-Angiitt) ANCA-assosiert vaskulitt Øyvind Palm Revmatologisk seksjon, OUS RH opalm@ous-hf.no Ullevål 2012 CASE 1: Mann 32 år Okt. 2006 Otitt Facialisparese

Detaljer

Er det revmatisme doktor? Roald Omdal Seksjon for klinisk immunologi Medisinsk divisjon Stavanger Universitetssjukehus.

Er det revmatisme doktor? Roald Omdal Seksjon for klinisk immunologi Medisinsk divisjon Stavanger Universitetssjukehus. Er det revmatisme doktor? Roald Omdal Seksjon for klinisk immunologi Medisinsk divisjon Stavanger Universitetssjukehus Disposisjon Terminologi Immunforsvaret min venn og min fiende Diffusitas symptomer

Detaljer

Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2. RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN

Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2. RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN Smertebehandling ved artrittsykdom Del 2 RevmaForumNord Gunnstein Bakland Stipendiat/overlege UiT/UNN Kameraten Kameraten Slapp Trett Stivhet Leddsmerter Artralgi Artralgi Artritt Ømme ledd Hvilke ledd?

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 1. HVA ER FMF? 1.1 Hva er det? Familiær middelhavsfeber er en genetisk sykdom. Pasientene har gjentatte feberepisoder,

Detaljer

Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS)

Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS) Versjon av 2016 1. HVA ER CAPS? 1.1 Hva er det? CAPS er en felles betegnelse for en gruppe autoimmune sykdommer

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Wegeners granulomatose.

Wegeners granulomatose. Wegeners granulomatose. Informasjon til pasienter og pårørende Overlege Wenche Koldingsnes, Revmatologisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Wegeners granulomatose (WG) er en sykdom oppkalt

Detaljer

ARAVA. Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere. leflunomide. Versjon mars 2015.

ARAVA. Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere. leflunomide. Versjon mars 2015. ARAVA leflunomide Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere Viktig sikkerhetsinformasjon for forskrivere Arava (leflunomid) er et sykdomsmodifiserende antireumatisk legemiddel (DMARD) indisert for behandling

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

SLE Den store Imitator

SLE Den store Imitator SLE Den store Imitator Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet SLE - Den store Imitator 600 med diagnosen SLE ved sykehus i Oslo 1999-2008 SLE - den store

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer 1. LEGEMIDLETS NAVN Selexid 1 g pulver til injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hvert hetteglass inneholder: Mecillinam 1 gram For fullstendig liste over hjelpestoffer,

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it JUVENIL SPONDYLOARTROPATI

www.pediatric-rheumathology.printo.it JUVENIL SPONDYLOARTROPATI www.pediatric-rheumathology.printo.it JUVENIL SPONDYLOARTROPATI Hva er det? Juvenil spondyloartropati utgjør en gruppe kroniske inflammatoriske sykdommer hos barn der betennelsen angriper ledd (artritt)

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 3. DIAGNOSE OG BEHANDLING 3.1 Hvilke prøver er nødvendige? Laboratorieprøver sammen med symptomer

Detaljer

PRAKTISK VEILEDER. NorVas - Praktisk veileder

PRAKTISK VEILEDER. NorVas - Praktisk veileder PRAKTISK VEILEDER 1 Design / layout Mai Lisbet Berglund, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Foto Universitetssykehuset Nord-Norge HF Trykk Trykkeriet ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Opplag 100

Detaljer

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12

Tuberkulose i Norge i dag. Anne Reigstad 02.11.12 Tuberkulose i Norge i dag Anne Reigstad 02.11.12 07.11.2012 Tuberkulose. 2 Tuberkulose i Norge 1977-2010 Insidens: 6:100000 Norskfødte insidens ca 1:100000. Utenlandsfødte insidens ca 60:100000. Tuberkulose.

Detaljer

5: Sjøgrens syndrom. Hvilke pasienter skal fastlegen behandle?

5: Sjøgrens syndrom. Hvilke pasienter skal fastlegen behandle? 5: Sjøgrens syndrom Hvilke pasienter skal fastlegen behandle? : Sjøgrens syndrom. Siccabesvær : Sjøgrens syndrom? Henvisningspraksis / DD-refleksjoner Diagnostikk i 2 linje./presentasjon av Prosedyre utarbeidet

Detaljer

Prosjekt for bedret kodepraksis: Revmatologi og DRG. Dr. med. Bjørn-Yngvar Nordvåg

Prosjekt for bedret kodepraksis: Revmatologi og DRG. Dr. med. Bjørn-Yngvar Nordvåg Prosjekt for bedret kodepraksis: Revmatologi og DRG Dr. med. Bjørn-Yngvar Nordvåg Seksjonsoverlege Revm avd, Diakonhjemmet sykehus Leder, Norsk Revmatologisk Forening Revmatologi Revmatiske tilstander

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Vaskulitt Lungemedisin for Indremedisinere. Øyvind Palm opalm@ous-hf.no Revmatologisk seksjon OUS, Rikshospitalet

Vaskulitt Lungemedisin for Indremedisinere. Øyvind Palm opalm@ous-hf.no Revmatologisk seksjon OUS, Rikshospitalet Vaskulitt Lungemedisin for Indremedisinere Øyvind Palm opalm@ous-hf.no Revmatologisk seksjon OUS, Rikshospitalet Disposisjon ANCA-vaskulitter Granulomatose med PolyAngiitt =GPA Lungeaffeksjon Klinisk bilde

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn

Patientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn SE Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) Patientinformation En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn metotreksat Kjære Foreldre, Ditt barn har blitt diagnostisert

Detaljer

1. Hvilken diagnose skal primært mistenkes hos denne pasienten? (1 poeng)

1. Hvilken diagnose skal primært mistenkes hos denne pasienten? (1 poeng) Forskerlinje januar 2014 Oppgave 1 Essay-oppgave IIC/D Revmatologi Johan F Skomsvoll Revmatoid artritt (totalt 10 poeng) 1. Hvilken diagnose skal primært mistenkes hos denne pasienten? (1 poeng) Svar 1:

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it BARNELEDDGIKT (JUVENIL IDIOPATISK ARTRITT)

www.pediatric-rheumathology.printo.it BARNELEDDGIKT (JUVENIL IDIOPATISK ARTRITT) www.pediatric-rheumathology.printo.it BARNELEDDGIKT (JUVENIL IDIOPATISK ARTRITT) Hva er det? JIA er en kronisk sykdom som kjennetegnes ved vedvarende leddbetennelse (min.6uker). Typiske tegn på leddbetennelse

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it BEHCETS SYKDOM

www.pediatric-rheumathology.printo.it BEHCETS SYKDOM www.pediatric-rheumathology.printo.it BEHCETS SYKDOM Hva er det? Behcets syndrom eller Behcets sykdom (BS), er en såkalt systemisk vaskulitt, en blodårebetennelse, av ukjent opprinnelse. Den rammer øyne,

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Medisinsk informasjonsservice Ta gjerne kontakt med sanofi-aventis Norge AS ved spørsmål om testing av plasmakonsentrasjoner ved bruk av Arava. Farmasøyt eller lege vil besvare

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Reumatologi et oversikt

Reumatologi et oversikt Reumatologi et oversikt 12.02.08 J C Nossent, Professor / overlege Reumatologisk Avd Uitø-UNN Sir William Osler (1849-1919 Seeing a rheumatic patient entering my office, makes me want to leave by the backdoor

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Hva er Systemisk Lupus Erythematosus (SLE)?

Hva er Systemisk Lupus Erythematosus (SLE)? Systemisk Lupus Erythematosus SLE og Graviditet Ved Revmatolog Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet Hva er Systemisk Lupus Erythematosus (SLE)? Kronisk bindevevssykdom Feil med apoptosen

Detaljer

Leflunomide medac. Informasjon for leger

Leflunomide medac. Informasjon for leger NO Leflunomide medac Informasjon for leger Leflunomide medac, legeinformasjon Til legen I tillegg til preparatomtalen har innehaveren av markedsføringstillatelsen utarbeidet denne brosjyren for å informere

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Anemiutredning. Definisjon Anemi

Anemiutredning. Definisjon Anemi Anemiutredning Anne Mørch Larsen Definisjon Anemi Redusert antall av røde blodceller i sirkulasjon Hemoglobin, Hematokrit, Menn Hgb < 13,5 g/l Kvinner Hgb < 12,0 g/l Men. 1 Definisjon utvidet Alder Rase

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging. Trond Iversen 071111

STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging. Trond Iversen 071111 STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging Trond Iversen 071111 Indikasjoner for lokal steroidinjeksjon! Inflammatoriske prosesser " Artritt/kapsulitt (revmatoid artritt, urinsyregikt, frozen

Detaljer

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi 1 LEGEMIDLETS NAVN Preparatomtale (SPC) Typherix 25 mikrogram/0,5 ml, injeksjonsvæske, oppløsning. Vaksine mot tyfoidfeber (Vi polysakkarid) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder:

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

AKUTTE (nyoppståtte) ARTRITTER utredning og håndtering

AKUTTE (nyoppståtte) ARTRITTER utredning og håndtering AKUTTE (nyoppståtte) ARTRITTER utredning og håndtering Presenterende symptomer og funn Forekomst De ulike typer artritter Undersøkelser Behandling PRESENTERENDE SYMPTOMER Halting, vegring mot å bruke en

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter.

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Gluxine 625 mg tablett, filmdrasjert 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver tablett inneholder glukosaminsulfatnatriumkloridkompleks, tilsvarende 625 mg glukosamin eller 795

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Informasjonsbrosjyre. metotreksat

Informasjonsbrosjyre. metotreksat NO Informasjonsbrosjyre metotreksat Metotreksat Metotreksat er i dag et godt etablert legemiddel for behandling av forskjellige infl ammatoriske sykdommer som revmatoid artritt, psoriasis og Crohns sykdom.

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kasustikk: Innlagt med lav hemoglobinverdi, med svært ulike diagnoser Av: Inger Berit Hersleth (bioingeniør) og Anne Mørch Larsen (hematolog) Diakonhjemmets sykehus AS

Detaljer

Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer

Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Immunmodulerende behandling CIS CDMS/RRMS

Detaljer

Systemiske vaskulitter. Svein Joar Auglænd Johnsen Konst. Overlege PhD

Systemiske vaskulitter. Svein Joar Auglænd Johnsen Konst. Overlege PhD Systemiske vaskulitter Svein Joar Auglænd Johnsen Konst. Overlege PhD Disposisjon Introduksjon Etiologi og epidemiologi Symptomer og funn Utredning Behandling Hva er viktig for fastlegen Temporalis-arteritt

Detaljer