Versjon: 1.0. Diagnostisering og oppfølging av Sjøgrens Syndrom i Helse Midt- Norge. Anbefalt: Fagnettverk revmatiske sykdommer
|
|
- Bodil Gundersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Versjon: 1.0 Diagnostisering og oppfølging av Sjøgrens Syndrom i Helse Midt- Norge Anbefalt: Fagnettverk revmatiske sykdommer Godkjent: Dato:
2 Hensikt Ensartet diagnostikk og behandling av primært Sjøgren syndrom i Helse Midt- Norge (HMN) Ansvar/omfang Gjelder leger og samarbeidende helsepersonell i HMN. Retningslinjen er utarbeidet og godkjent av Fagnettverket for revmatiske sykdommer i Helse- Midt-Norge. Grunnlagsinformasjon Sjögrens syndrom (SS) er en kronisk inflammatorisk lidelse av autoimmun karakter som oftest er preget av redusert tåre- og spyttkjertel funksjon. SS forekommer i en primær form (pss) ikke knyttet til andre sykdommer og i en sekundær form som tilleggsfenomen ved andre revmatiske tilstander eksempelvis revmatoid artritt og systemisk lupus. Denne prosedyren gjelder kun den primære formen. Ved SS fører nedsatt eksokrin kjertelfunksjon til såkalt sicca kompleks, en kombinasjon av tørre øyne (keratokonjunktivitt sicca) og munntørrhet (xerostomia). Den eksokrine funksjonen av bukspyttkjertelen, galleveier, tarm- og urogenital slimhinner kan også affiseres. Videre kan en rekke extraglandulære symptomer opptre som affeksjon i ledd, muskler, blodkar, nervesystemet og beinmarg. Dette gir ofte en påvirkning av allmenntilstanden. Det kliniske spekteret ved SS er derfor mangfoldig. Pasienter med de alvorligste manitestasjonene kan ha spyttkjertel hypertrofi, generalisert adenopati, antistoffer mot Ro / SSA og La / SSB antigener, kryoglobulinemia, hypokomplementemia og en tilbøyelighet til å utvikle non-hodgkin lymfom. Ved milde former finnes pasienter med moderate symptomer på tørre øyne, tørr munn, et lav titer av antinukleære antistoff og vage symptomer på tretthet, myalgi og kognitiv dysfunksjon. Hos slike pasienter med mild sykdom kan det være en stor utfordring å skille SS pasienter fra personer med fibromyalgi eller depresjon som har okulære og / eller munntørrhet forårsaket eller forverret av medisiner med antikolinerge bivirkninger. En annen utfordring er at en del av pasienter med alvorlige extraglandular manifestasjoner og/eller antinukleære antistoff og Ro / SS-A antistoff mangler de dominerende manifestasjoner av tørre øyne eller tørr munn. 2
3 En klinisk anvendelig definisjon for SS bør imøtekomme disse ulike kliniske manifestasjoner, noe de anerkjente klassifiserings kriteri (amerikanske/europeiske kriterier som nå brukes) ikke fult ut gjør, da de har et betydelig fokus på tåre- og spyttkjertelfunksjon og ikke er egnet til å kunne erstatte den kliniske diagnosen. Arbeidsbeskrivelse Diagnostikk av primært Sjøgren Syndrom De amerikanske/europeiske retningslinjene (AECC) legges til grunn se vedlegg For HMN gjøres følgende presiseringer for å stille diagnosen: 1. De objektive tester for: munntørrhet (xerostomi): standard spyttflow < 1,5 ml/ 15 minutter tørre øyne (kertokonjumctivitis sicca = 2 av 3 patologisk): Shirmer < 5 millimeter/ 5 minutter Break up time < 10 sekunder Rose Bengal, patologisk er >4 2. Påvisning av autoantistoffer (anti-ssa/ro og/eller anti-ssb/la antistoffer). 3. Hvis pkt 1 og 2 (inkluderer minimum 3 objektive kriterier i henhold til AECC) er oppfylt, kan diagnosen fastsettes og spyttkjertel biopsi er da ikke obligatorisk. Spyttbiopsi kan være ønskelig for eksempel som grunnlag for biologisk behandling. 4. Dersom det utføres spyttkjertel biopsi, må det foreligge fokusskår>= 1 for at biopsien skal regnes som diagnostisk positiv. Andre forandringer (tegn til kronisk inflammasjon, fibrose, degenerasjon av spyttkjertel med mer) tillegges liten / ingen diagnostisk verdi. Krav til histologibeskrivelsen 1. Fokusskår skal oppgis og gir grunnlag for diagnose ved verdi >= 1. Verdi <1 regnes som ikke-diagnostisk. 2. Immunologisk aktivitet med kimsenter dannelse. 3. Beskrivelse av kronisk inflammasjon med fibrose er ønskelig, men gir ikke grunnlag for å stille diagnosen med mindre det foreligger klart objektivert tørrhet og evt. forenlig antistoffmønster. 3
4 Indikasjon for leppebiopsi En labial spyttkjertelbiopsi kan være et viktig diagnostisk verktøy hos pasienter med mistanke SS. Det er noe uenighet om sensitivitet og spesifisitet av leppebiopsi for SS siden SS- lignende funn er rapportert i andre bindevevssykdommer og i friske eldre pasienter. Prøvetakingsfeil kan være misledende selv hos pasienter med klassisk sykdom. Indikasjoner for spyttkjertelbiopsi begrunnes med å skaffe informasjon for å bekrefte mistanken om SS utelukke andre tilstander som årsak til xerostomia og kjertel hypertrofi Dagens praksis er at pasienter med objektiv evidens for nedsatt tåre eller spyttkjertelaffeksjon og serologisk funn forenlig med pss ikke lenger blir henvist til leppebiopsi siden de fyller klassiske klassifikasjonskriterier. Dersom det er behov for å kvalitetssikre patologiske forandringer i kjertelvev ved f. eks spørsmål om biologisk behandling kan leppebiopsi være ønskelig. Leppebiopsi er derfor indisert hos pasienter med: Positiv ANA og anti SSA/SSB og organaffeksjon forenlig med Sjøgren (for eksempel nevropati, billiær cirrhose, lungeaffeksjon), men uten siccasymptomer. Ved siccasymptomer med negativ ANA (negative undergrupper SSA og/eller SSB), må det foreligge objektivt påvist keratokonjunktivitis sicca og patologisk standard spyttflow. Rebiopsi ved sterk klinisk mistanke etter tilstrekelig observasjon. Krav til leppebiopsi, inngrepet og remissen Inngrepet skal utføres av ØNH- lege med erfaring. Hver enkelt avdeling kvalitetssikrer dette for sine pasienter. Det skal ikke gjøres båtbiopsi, men snitt, som gjør at kjertlene kan tas ut uten tilleggsvev, noe som er viktig for den histologisk diagnostikken og reduksjon av smerter etter inngrepet (neglisjerbart med denne metoden) 1. Insisjon i underleppen til side for midtlinjen 2. minst mulig annet vev enn spyttkjertler tas ut (viktig for biopsikvalitet og for å redusere risiko for nevralgi) 3. remissen til patolog skal angi spesifikk problemstilling a. Fokusskår (kan angis i desimaler) b. Foreligger germinalsenterutvikling? c. Kroniske forandringer? 4
5 Oppfølging og kontroll Pasientene kategoriseres etter grad av sykdom i en gruppe med lav/inaktiv sykdomsaktivitet og en med høy/vedvarende immunaktivering med bakgrunn i symptomer og objektive forandringer. Pasienter med høy sykdomsaktivitet følges i spesialisthelsetjenesten, de andre i primærhelsetjenesten og henvises tilbake ved behov. Fast oppfølging hos revmatolog/fastlege for pasienter med stabil sykdom bl.a. begrunnet i muligheter for tidlig oppdagelse av lymfom anses ikke lenger valid, da risikoen for lymfom i denne gruppen er lavere en antatt og mer effektiv behandling har ført til bedre prognose. Obs pasienter med kimsenterdannelse. Pasienter som skal følges opp i primærhelsetjenesten - kategorier, metode og dokumentasjon 1. Nedsatt spytt/tåresekresjon, stabil klinisk sykdom, ingen/stabile organmanifestasjoner og immunologisk karakteristika. 2. Pasienten får selv ansvaret for å ta kontakt med primærlege når det er behov. 3. Ved ekstraglandulære manifestasjoner forventes det en beskrivelse med hvilke manifestasjoner som anses stabile og informasjon om hvilke endringer som bør ligge til grunn for ny henvisning til spesialisthelsetjenesten f. eks. mistanke om mulig annen bakenforliggende revmatologisk sykdom. De standardbrev til fastlegen under fanen relatert. Følges av revmatolog/revmatologisk avdeling Det gjøres en individuell vurdering, men pasienter med følgende karakteristika bør vurderes: 1. Kimsenterdannelse i biopsi 2. Hyperimmunglobulinemi 3. Pasienter som bruker spesifikke legemidler f. eks. Plaquenil/Salagen 4. Nyoppstått sykdom en kontroll etter fastsatt sikker diagnose (kan variere mellom avdelingene og legene) Når revmatolog beslutter at pasienten skal gå i kontroller i spesialisthelsetjenesten skal det journalføres og begrunnes i journalnotat med kopi til pasient og fastlege. Pasientopplæring og kontakt med Revmatologisk avdeling Pasienter med nyoppstått sykdom tilbys pasientopplæring/pasientskole lokalt, ved annen avdeling i regionen eller ved avdeling i annen region. 5
6 Spesifikk antiinflammatorisk behandling/ fremtidig behandling/eksperimentell behandling 1. Internasjonale/nasjonale anbefalinger for behandling legges til grunn for behandlingsvalg, men avdelingene kan om ønskelig utarbeide lokale retningslinjer. 2. For enkelte pasienter kan det bli spørsmål om oppstart med biologiske legemidler. a. Ved denne spørsmålsstillingen skal pasienten henvises revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital (jf. Nasjonale retningslinjer for biologisk legemiddel behandling og ikke- godkjent indikasjon). b. Universitetsavdelingen avgjør i hver enkelt henvendelse om pasienten skal kalles inn eller om det bare skal gis råd til henvisende avdeling. c. Pasienten registreres i basisregisteret for biologisk register når det foreligger. Tidligere diagnostisert sykdom/ endring av diagnosen Ved de ulike avdelingene kan diagnosen tidligere ha blitt stilt etter ulike kriterier og ulikt klinisk skjønn. Pasienter som har diagnosen skal som hovedregel beholde den. Hvis diagnosen skal endres, skal fremgangsmåten anbefalt av Norsk revmatologisk forening og Norsk Revmatikerforbund benyttes. Fremgangsmåten for diagnostikk etter denne prosedyren skal sikre at behovet for diagnoseendringer blir en sjeldenhet. Fremgangsmåte En bør generelt være tilbakeholden med å foreta diagnoseendringer hvis det ikke får betydelige konsekvenser for valg av behandling og oppfølging eller andre diagnoseavhengige tiltak. Diagnoser skal fastsettes eller endres på medisinsk grunnlag ved å anvende anerkjente nasjonale eller internasjonale kriterier uten at konsekvensene for pasientens rettigheter blir avgjørende i vurderingene. Kun leger som er spesialister i revmatologi skal kunne ta bort tidligere satt diagnose, men beslutningen bør først drøftes med en annen spesialist. Ved tvil eller uenighet bør spørsmålet drøftes i et møte med andre spesialister. Pasienten har rett til henvisning til annen revmatologisk avdeling for second opinion dersom han/hun ønsker dette når tidligere diagnose blir fjernet. Pasienten skal tilbys annen relevant behandling for sine plager selv om diagnosen endres. Diagnoseendringer/justeringer innen spekteret av inflammatoriske tilstander anses som mindre endringer som ikke nødvendigvis behøver drøfting mellom 2 spesialister kfr. pkt.3 6
7 Vedlegg Revised International Classification Criteria for Sjögren's Syndrome (SS) I. Ocular symptoms: a positive response to at least one of the following questions: 1. Have you had daily, persistent, troublesome dry eyes for more than 3 months? 2. Do you have a recurrent sensation of sand or gravel in the eyes? 3. Do you use tear substitutes more than 3 times a day? II. Oral symptoms: a positive response to at least one of the following questions: 1. Have you had a daily feeling of dry mouth for more than 3 months? 2. Have you had recurrently or persistently swollen salivary glands as an adult? 3. Do you frequently drink liquids to aid in swallowing dry food? III. Ocular signs-that is, objective evidence of ocular involvement defined as a positive result for at least one of the following two tests: 1. Schirmer's I test, performed without anaesthesia (</=5 mm in 5 minutes) 2. Rose bengal score or other ocular dye score (>/=4 according to van Bijsterveld's scoring system) IV. Histopathology: In minor salivary glands (obtained through normal-appearing mucosa) focal lymphocytic sialoadenitis, evaluated by an expert histopathologist, with a focus score >/=1, defined as a number of lymphocytic foci (which are adjacent to normal-appearing mucous acini and contain more than 50 lymphocytes) per 4 mm 2 of glandular tissue V. Salivary gland involvement: objective evidence of salivary gland involvement defined by a positive result for at least one of the following diagnostic tests: 1. Unstimulated whole salivary flow (</=1.5 ml in 15 minutes) 2. Parotid sialography showing the presence of diffuse sialectasias (punctate, cavitary or destructive pattern), without evidence of obstruction in the major ducts 3. Salivary scintigraphy showing delayed uptake, reduced concentration and/or delayed excretion of tracer VI. Autoantibodies: presence in the serum of the following autoantibodies: 1. Antibodies to Ro(SSA) or La(SSB) antigens, or both Revised Rules for Classification For primary SS In patients without any potentially associated disease, primary SS may be defined as follows: a. The presence of any 4 of the 6 items is indicative of primary SS, as long as either item IV (Histopathology) or VI (Serology) is positive b. The presence of any 3 of the 4 objective criteria items (that is, items III, IV, V, VI) c. The classification tree procedure represents a valid alternative method for classification, although it should be more properly used in clinical-epidemiological survey 7
8 For secondary SS In patients with a potentially associated disease (for instance, another well defined connective tissue disease), the presence of item I or item II plus any 2 from among items III, IV, and V may be considered as indicative of secondary SS Exclusion criteria: Past head and neck radiation treatment Hepatitis C infection Acquired immunodeficiency disease (AIDS) Pre-existing lymphoma Sarcoidosis Graft versus host disease Use of anticholinergic drugs (since a time shorter than 4-fold the half life of the drug) Hentet fra: Vitali C, Bombardieri S, Jonsson R, Moutsopoulos HM, Alexander EL, Carsons SE, Daniels TE, Fox PC, Fox RI, Kassan SS, Pillemer SR, Talal N, Weisman MH; European Study Group on Classification Criteria for Sjogren's Syndrome. Classification criteria for Sjogren's syndrome: a revised version of the European criteria proposed by the American- European Consensus Group. Ann Rheum Dis Jun;61(6):
Roald Omdal, ovl prof dr med, Seksjon for klinisk immunologi, Stavanger Universitetssjukehus
Primært Sjøgrens syndrom behandlingsrutiner Roald Omdal, ovl prof dr med, Seksjon for klinisk immunologi, Stavanger Universitetssjukehus Innledning Primært Sjøgrens syndrom (pss) er en kronisk autoimmun
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
Detaljer5: Sjøgrens syndrom. Hvilke pasienter skal fastlegen behandle?
5: Sjøgrens syndrom Hvilke pasienter skal fastlegen behandle? : Sjøgrens syndrom. Siccabesvær : Sjøgrens syndrom? Henvisningspraksis / DD-refleksjoner Diagnostikk i 2 linje./presentasjon av Prosedyre utarbeidet
DetaljerHovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom
DetaljerTips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes
Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet
DetaljerForord. GA 000 Innføring i klinisk revmatologi.indd 5 03.09.2013 09:19
Forord En bok i klinisk revmatologi er ikke ment å erstatte større oppslagsverk innen dette fagområdet. Boken er først og fremst tenkt brukt i allmennlegers daglige arbeid med pasienter med revmatiske
DetaljerRevmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
Detaljerautoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K
autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K Immunsystemet må skille mellom selv-ikke selv, toleranse mot selv som senere kan brytes ASIA-syndrom (Autoimm. Syndrom Induced by Adjuvans)
DetaljerPasientstyrt oppfølging ved revmatisk sykdom (PORS) Erik Rødevand, Revmatologisk avd, St. Olavs Hospital
Pasientstyrt oppfølging ved revmatisk sykdom (PORS) Erik Rødevand, Revmatologisk avd, St. Olavs Hospital Agenda 1. Hvorfor begynte vi med PORS? 2. Bakgrunnskunnskapen som la grunnlaget for PORS 3. Hvordan
DetaljerRetningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av
DetaljerLegedelegerte sykepleierkonsultasjoner
Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring
DetaljerSLE. Systemisk Lupus Erythematosus. Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet
SLE Systemisk Lupus Erythematosus Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet Hva er Lupus? 1) Lupus som hudsykdom: Diskoid Lupus 2) Systemisk Lupus Erythematosus
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerSjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog
Kjære kollega! Kirkegt. 2 N-7600 LEVANGER E-post: post@hnt.no www.hnt.no Sjekkliste/ huskeliste ved henvisning til revmatolog Telefon: 74 09 80 00 Telefaks: 74 09 85 00 Org.nr: 983 974 791 Denne sjekklista/huskelista
DetaljerMucoepidermoid carcinoma Def: (WHO 2017) Malign spyttkjerteltumor del 2. Februar 2018
Kasus 12: Mann 45 år.tumor hø side harde gane i > 2 år. Ganereseksjon (uten benet vev). Visuelt tatt med periost. Malign spyttkjerteltumor del 2 Februar 2018 Mucoepidermoid carcinoma Def: (WHO 2017) Mucoepidermoid
DetaljerPrioriteringsveileder revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder revmatologi Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering
DetaljerVariasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»
Variasjon i helsetjenestene Overdiagnostikk, overbehandling De kloke valgene «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene - Overdiagnostikk/behandling - Underdiagnostikk/behandling Norsk forening for
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerÅRSRAPPORT 2011 NASJONALT REGISTER FOR LEDDGIKT OG AUTOIMMUNE BINDEVEVSSYKDOMMER HOS BARN
ÅRSRAPPORT 211 NASJONALT REGISTER FOR LEDDGIKT OG AUTOIMMUNE BINDEVEVSSYKDOMMER HOS BARN Historikk Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet, fikk i 1998 konsesjon fra Datatilsynet til å opprette et register
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerDERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER
DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER Beslutninger og erfaringer fra revmatologisk seksjon Drammen Sykehus VVHF Åse S. Lexberg, avdelings overlege, revmatologisk seksjon,
DetaljerHelsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål
Helsepersonell YERVOY Brosjyre med Viktig ofte stilte spørsmål TM sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Yervoy er under særlig overvåking for raskt å kunne identifisere ny bivirkningsinformasjon. Helsepersonell
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerÅRSRAPPORT 2012 NASJONALT REGISTER FOR LEDDGIKT OG AUTOIMMUNE BINDEVEVSSYKDOMMER HOS BARN
ÅRSRAPPORT 212 NASJONALT REGISTER FOR LEDDGIKT OG AUTOIMMUNE BINDEVEVSSYKDOMMER HOS BARN Historikk Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet, fikk i 1998 konsesjon fra Datatilsynet til å opprette et register
DetaljerPrioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer
Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget
DetaljerAHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker
AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca 500 000 mennesker 1 16.11.2018 Ellen Samuelsen, Akershus universitetssykehus overlege DE 16.11.2018 Bakgrunn Erfaring med pakkeforløp for kreft
DetaljerNASJONALT REGISTER FOR LEDDGIKT OG AUTOIMMUNE BINDEVEVSSYKDOMMER HOS BARN
ÅRSRAPPORT 214 NASJONALT REGISTER FOR LEDDGIKT OG AUTOIMMUNE BINDEVEVSSYKDOMMER HOS BARN Historikk Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet, fikk i 1998 konsesjon fra Datatilsynet til å opprette et register
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerHUMIRA (adalimumab) Pasienten i fokus
HUMIRA (adalimumab) Pasienten i fokus Pediatrisk Crohns Sykdom & Neglepsoriasis Tobias Heatta-Speicher, PhD Medical Affairs Manager LIS anbudsseminar 26. januar 2016 1 HUMIRA (adalimumab) rekombinant fullhumant
DetaljerJobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe
DetaljerPASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM
PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende veiledning med eksempler i kapittel
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerForebyggende behandling
Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle
DetaljerESAS -hva er nytt i litteraturen?
ESAS -hva er nytt i litteraturen? Ellen Bjerkeset Spesialsykepleier, MSc Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling, Helse Sør-Øst 19.01.2018 Systematisk litteratursøk (siste 5 år): 1 Hva er minste
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerNÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme
NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme 2 PROSJEKTETS MÅL OG HENSIKT Målet med prosjektet er å utvikle en ny tjeneste der oppfølging av personer
DetaljerUtarbeidet av Egil Bakkeheim, Overlege Ph.D og Olav Trond Storrøsten, Seksjonsleder.
Norsk senter for cystisk fibrose Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger Evaluering og oppfølging av individer som etter nyfødt-screening for cystisk fibrose har testet
DetaljerSLE Den store Imitator
SLE Den store Imitator Ved doktorgrads-stipendiat og lege Karoline Lerang Revmatologisk avdeling Rikshospitalet SLE - Den store Imitator 600 med diagnosen SLE ved sykehus i Oslo 1999-2008 SLE - den store
DetaljerNASJONALT REGISTER FOR LEDDGIKT OG AUTOIMMUNE BINDEVEVSSYKDOMMER HOS BARN
ÅRSRAPPORT 215 NASJONALT REGISTER FOR LEDDGIKT OG AUTOIMMUNE BINDEVEVSSYKDOMMER HOS BARN Historikk Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet, fikk i 1998 konsesjon fra Datatilsynet til å opprette et register
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerVedlegg III Endringer til preparatomtalen og pakningsvedlegget
Vedlegg III Endringer til preparatomtalen og pakningsvedlegget Merknad: Disse endringene skal innlemmes i den gjeldende preparatomtalen, merkingen og pakningsvedlegget som er de endelige versjonene oppnådd
DetaljerLyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling
Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved
DetaljerSE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter
SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot
DetaljerSykepleie til pasienter med revmatisk sykdom
Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon
DetaljerOTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01
OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01 To gain OTC prescription status for a medicinal product an application in accordance with A guideline on changing the classification for the supply
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerREPETISJON REVMATOLOGI
REPETISJON REVMATOLOGI Klinisk revmatologi KLINISK REVMATOLOGI Akutt artritt Hoved sykdomsgrupper Inflammatorisk leddsykdom Bindevevssykdom Vaskulittsykdom Artrose Osteoporose «Kald revmatologi» - vanlig
DetaljerUtredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerDEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN. Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder. Rica Nidelven 06.02.14
DEN VANSKELIGE NAKKEPASIENTEN Magne Rø Tverrfaglig poliklinikk, rygg- nakke- skulder Rica Nidelven 06.02.14 Tverrfaglig poliklinikk, rygg-, nakke-, skulder Disposisjon: Samhandling i praksis Inklusjon
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerMelhuus Angenete, Hans Oskar Welander Reserve: Aalberg, Nina Kirksæther
Radiologisk utredning av artritt (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no 99350178 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet
DetaljerHva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør
Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)
FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved
DetaljerIntroduksjon i revmatologi Høst 2016
Introduksjon i revmatologi Høst 2016 Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St Olavs Hospital Førsteamanuensis INM PostDoc ISM mari.hoff@ntnu.no 1 3 Rheuma WHO revmatolgi «Diagnostikk og behandling
DetaljerHvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?
Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?
DetaljerUNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS
UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers
DetaljerRadiological pattern of diffuse interstitial pneumonias
Radiological pattern of diffuse interstitial pneumonias Ikke-neoplastiske tilstander i lungepatologi Tromsø 260511 Trond Mogens Aaløkken Radiologisk avdeling HRCT, teknikk HRCT Thorax Tynne snitt (1 mm)
DetaljerHVA ER EN GOD HENVISNING?
HVA ER EN GOD HENVISNING? Emnekurs revmatologi Januar 2015 Overlege Sigrid Svalastoga Disposisjon Generelle bakgrunnstanker Om vår virksomhet Hvem skal henvises Hvilke opplysninger er relevante ved ulike
DetaljerFLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera
FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera Asle E. Enger Medisinskfaglig rådgiver Spes. Rus- og avhengighetsmedisin ARA, OUS Diagnostisering av alkoholproblemer
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerUNIT LOG (For local use)
(EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators
DetaljerHvordan ser pasientene oss?
Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerPrioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerPrioriteringsveileder smertetilstander
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerForskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling
Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi
DetaljerÅRSRAPPORT 2009 NASJONALT REGISTER FOR LEDDGIKT OG AUTOIMMUNE BINDEVEVSSYKDOMMER HOS BARN
ÅRSRAPPORT 2009 NASJONALT REGISTER FOR LEDDGIKT OG AUTOIMMUNE BINDEVEVSSYKDOMMER HOS BARN Historikk Revmatologisk avdeling, Rikshospitalet, fikk i 1998 konsesjon fra Datatilsynet til å opprette et register
Detaljerallergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer
Behandling av astma og allergi hos barn Camilla Egeberg Moger Barneavdelingen, Lillehammer Disposisjon Innledning Ulike fenotyper av barneastma Forebyggende behandling av astma Akuttbehandling av astma
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical
DetaljerFunksjonell oesophagussykdom
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Klinisk institutt 1 Funksjonell oesophagussykdom Jan G. Hatlebakk Med.avd., Gastroseksjonen Klinisk Institutt 1 Overlapp mellom funksjonelle magetarmsykdommer: Funksjonelle
DetaljerBehandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie
Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til
DetaljerICF og EFFEKTMÅL. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter
ICF og EFFEKTMÅL Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter Kort repetisjon av effektmål GRUNNLEGGENDE BEGREP Effektmål = Outcome Measure Def.: An outcome measurement is an instrument that is used
DetaljerPrioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerMal for den gode epikrise
Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og
Detaljer- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -
- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa - President legeforeningen Hege Gjessing - Direktør Helse Midt
DetaljerSykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig
DetaljerThoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase
DetaljerPatientinformation. Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn
SE Å leve med barneleddgikt - Juvenil idiopatisk artritt (JIA) Patientinformation En foreldreguide til barn som behandles med Metex /Metex penn metotreksat Kjære Foreldre, Ditt barn har blitt diagnostisert
DetaljerGaute Langeland September 2016
Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan
DetaljerKjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Kjevekirurgi og munnhulesykdommer, oral kirurgi og oral medisin Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - kjevekirurgi
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerNytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA)
Side 1 Nytt behandlingsalternativ til pasienter med inflammatorisk psoriasisartritt (PsA) Norske pasienter med den sammensatte sykdommen psoriasisartritt (PsA) har fått et nytt behandlingsalternativ. STELARA
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerUtfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis
Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
DetaljerPsoriasis- og eksemforbundet
Psoriasis- og eksemforbundet Hidradenitis suppurativa (HS) Hva er HS? Hidrosadenitt eller hidradenitis suppurativa (HS) er en kronisk, inflammatorisk hudsykdom. Den kjennetegnes med betennelser i hårsekkene
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
Detaljer