KULTURHISTORISK REGISTRERING

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I PORSGRUNN KOMMUNE LILLEGÅRDEN GNR. 1, BNR. 1 OG 4

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Lillegården Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 1 og 4 Kartreferanse CE Tiltakshaver: Adresse: Statsbygg P.B DEP N-0032 OSLO Lillegården i Eidanger Navn på sak: Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: juni 2003 Ved: Christer Tonning Rapport utført: 30. juni 2003 Ved Christer Tonning Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Gravhaug Gravhaug Gravhaug Hulveisystem Hulveisystem Hulveisystem Steinalderboplass Steinalderboplass Registreringsnummer Fotodokumentasjon: Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader: 3 dager maskinell sjakting, 3 dager overflatereg. 1 dag rapportskrivning

3 BAKGRUNN FOR PLANEN: I forbindelse med igangsetting av reguleringsplanarbeid i området Lillegården (gnr.1 bnr. 1 og 4) i Porsgrunn kommune ble det i perioden juni 2003 utført arkeologisk feltarbeide her. I dag er området uregulert og disponeres av Lillegården kompetansesenter, deler av området på gnr.1 bnr.1 leies av Porsgrunn kommune i forbindelse med et midlertidig flyktningemottak. Hensikten med planen er å tilrettelegge nåværende eiendommer tilhørende Statsbygg i forhold til gjeldende kommuneplan for Porsgrunn kommune. Der er arealet avsatt til byggeområde for boliger, offentlig formål og landbruks, natur, og friluftsområde, samt småbåthavn. I nærområdet rundt reguleringsplanen er det tidligere registrert bl.a. hulveier, gravhauger og steinalderboplasser, slik at potensialet for nyregistreringer av kulturminner er godt. SAMMENDRAG Det ble påvist to steinalderboplasser innenfor det aktuelle planområdet Tre uregistrerte gravhauger ble påvist umiddelbart utenfor det aktuelle planområdet Tre hulveisystemer ble påvist. To av gravhaugene og ett av hulveisystemene ligger slik til at de vil være i konflikt med reguleringsplanen. OMRÅDET Det aktuelle planområdet ligger umiddelbart sør for Lillegårdskrysset som i dag er stedet hvor FV 30 (Larviksvegen) og FV 4 (Bergsbygda veien) krysser hverandre. Planområdet strekker seg ut på vest og østsiden av FV 4 i en 450 meters strekning. I tillegg er også en småbåthavn på gnr. 1 bnr. 4 innebefattet i reguleringsplanen. Denne er tenkt plassert om lag 900 meter sør for Lillegårdskrysset, på vestsiden av Bergsbygdaveien og i underkant av 200 meter nordøst for Olavsberget badeplass. Området går langs vannkant og FV 4 og er således blitt utsatt for bla. veibygging. Ingen kulturminner i dette området.

4 Kart 1 Oversikt over Lillegårdsområdet med planområdet tiltenkt boligbygging innlemmet. STRATEGI OG METODE Ingen opplysninger om automatisk fredete kulturminner forelå for planområdet i Telemark Fylkeskommunes arkiver, det var derfor ønskelig å foreta registreringer her som omfattet visuell overflateregistrering, prøvestikking og maskinell sjakting. I utgangspunktet var det satt av totalt 5 dager til registreringsarbeidet, hvor 3 dager var tiltenkt overflateregistrering, 1 dag maskinell sjakting og 1 dag etterarbeid. Det viste seg at området aktuelt for maskinell sjakting var for stort til å rekke over på 1 dag, slik at denne undersøkelsen ble utvidet med to dager. Dermed ble den totale lengden på registrerings og etterarbeid pålydende 7 dager. De første tre dagene av registreringsarbeidet ble det i et utvalgt område foretatt maskinell flateavdekning. Området er i reguleringsplanen tiltenkt boligtomter og ligger umiddelbart vest for Bergsbygdaveien (FV 4), og umiddelbart øst for de fire eneboliger som allerede er oppført her. Det fantes ingen andre større tilsynelatende urørte flater egnet for sjakting. Det utvalgte området er gammelt jordbruksareal og velegnet undersøkelsesområde for bosetningsspor (som f. eks. stolpehullsrekker, veggvoller, ildsteder, kokegroper osv), dyrkningspor ( f.eks. ardspor), og gravanlegg (flatmarksgraver, bunnen av overpløyde gravhauger). Poenget med maskinell sjakting er å fjerne matjordslaget for om mulig avdekke arkeologiske strukturer som ligger urørt av jordbruksarbeide. Sjaktene ble åpnet ved gravemaskin (4,5 tonn) og ble alle lagt i en sørsørstlignordnordvestlig retning, dette ettersom tidligere erfaringer med plassering av huskonstruksjoner er at disse svært ofte ligger i en øst-vest retning (se f.eks. Hemdorff, Pilø og Løken XX), Muligheten for å avdekke bosetningsspor vil derfor være størst om sjaktene legges vinkelrett dvs. S-N, eller i en SSØ- NNV retning. Sjaktene ble lagt i 3 meters bredde, med en varierende lengde, avstandene mellom sjaktene er om lag 3 meter. Totalt ble det åpnet 7 sjakter. Etter fjerning av matjordslag ble sjaktebunn avrenset manuelt ved krafse.

5 Alle sjaktene ble fotografert, tegnet i overflaten og innmålt ved GPS av type Garmin GPS 48 (12 kanaler). De neste tre dager var avsatt til overflateregistrering, hvor hele planområdet, samt området nært inntil ble gjennomgått og registrert ved visuell overflateregistrering og prøvestikking. Ved en visuell overflateregistrering ser man etter de automatisk fredete kulturminner som er synlige på overflaten (f.eks. gravhauger, gravrøyser, rydningsrøyser, fangstgroper m.m.) Prøvestikking vil si at det ble gravd prøveruter i et spadestikks dybde hvor jordmassene tørrsåldes for å kunne påvise bearbeidet steinmateriale og spesielt flint. Dette gjør det mulig å påvise og avgrense kulturspor som ikke er synlige på overflaten i dag. DELTAGERE OG TIDSROM Foruten undertegnede, var maskinkjører XX, fra entrepenørfirmaet Ole Johnny Madsen A/S involvert i arbeidet. Undersøkelsen ble foretatt i dagene 2-10 juni OMRÅDE 1: MASKINELL SJAKTING 2-4 JUNI 2003 TERRENGET Området aktuelt for maskinell sjakting var gammelt jordbruksareal beliggende på vestsiden og langsmed Bergsbygdaveien (FV 4). Området er lengst nord ei flate på et platå og dels en slak skråning som går i sørlig retning. Sjaktingen ble konsentrert hovedsakelig til det flate platået. Lengst i nord var området avgrenset av innkjøringsvei til de fire eneboliger som allerede er oppført i området, mot øst ligger Bergsbygdaveien, mot vest ligger de nevnte fire boliger og mot sør skråner platået slik at bosetning ble ansett som lite sannsynlig. I dag er området bevokst av tett undervegetasjon (lupiner, gress, brennesler) men kun få trær, og da i form av enkeltstående bjørketrær. SJAKT I 3 meter bred, 84 meter lang. Pløyelaget om lag cm dypt.. Den naturlige undergrunnen varierte mellom følgende karakteristika fra sørsørøst mot nordnordvest.: 1: 0-8,5 meter: Grov grus sand, gul/beige, løse masser. 2 : 8,5-14:meter: Fin grus/sand, gul, myke masser. 3 : meter: Fin sand gul/orange, myke masser, noe jernutfelling. 4 : meter. Fin sand grå/hvit, myke masser 53-61,2 meter. Som lag 3 5 : 55,2 meter. Humusplett, rest av pløyelag. 61,2-63,1 meter. Som lag 4 6 : 63,1-84 meter Lys gul/orange sand en del jernutfelling, kompakte masser.

6 Bilde 1 sjakt I 0-50 meter, sett mot NNV Bilde 2 sjakt meter, sett mot NNV Kart 2 Oversikt over sjakt I

7 SJAKT II 2,5 meter bred, 36,5 meter lang. Pløyelaget om lag cm dypt. Undergrunnen varierte mellom følgende karakteristika fra nordnordvest til sørsørøst: 6: 0-12,8 meter. Som lag 6. 3: 12,8-17,9 meter. Som lag 3. 4: 17,9-22,3. Som lag 4. 3: 22,3-25,8. Som lag 3. 6: 25,8-36,5. Som lag 6. Bilde 3: Sjakt II 0-36,5 meter. Sett mot SSØ Kart 3 Oversikt over sjakt II, sjakt 1 sees til høyre i kartet.

8 Sjaktene III og V ble slått sammen ved å grave sjakt VII mellom dem, derfor behandles disse sammen. SJAKT III 3,4 meter bred, 9 meter lang. Pløyelag om lag cm. Undergrunnen bestod kun av følgende karakteristika: 3: Som lag 3. Bilde 4 Sjakt III 0-9 meter, sett mot NNV. Stiplet linje antyder vestre grense sjakt III før sammenslåing. SJAKT V 2,5 meter bred 26 meter lang. Pløyelag om lag cm. Undergrunnen bestod av følgende karakteristika: 3: 0-26 meter. Som lag 3 7: 18,1-19,4. Sirkulær plett i den gule undergrunnsanden, forsvinner inn i profilkant mot øst. Sort til grålig i farge, kullbiter synlig på topp, mindre steiner (3-4 cm) i sør og nord, myke masser. 8: 22,5-23,3. Sirkulær plett i den gule undergrunnsanden, forsvinner inn i profilkant mot øst. Beige til grønt i farge, sandblandet silt (0,01mm<) med noe trekull i overflaten, myke masser.

9 Bilde 6 viser forholdet mellom sjakt V og VII hvor da anleggene 7 og 8 lå halvveis inne i profilkanten. Stiplet linje viser opprinnelige ekstensjonen på sjakt V, bildet tatt mot sørvest. Bilde 5 Sjakt V 0-26 m mot NNV Anleggene 7 og 8 kunne tolkes som mulige bosetningspor hvor 7 kanskje kunne være ildsted eller kokegrop, mens anlegg 8 kunne være et mulig stolpehull. For å undersøke avgrensning ble det bestemt å åpne sjakt VII mellom sjakt III og V. SJAKT VII 7,5 meter VSV-ØNØ, 9 meter SSØ-VNV. Pløyelag om lag cm dypt. Undergrunnen bestod kun av følgende karakteristika : 3: 0-9 meter. Som lag 3. Bilde 7 viser sjakt VII, med anleggene 7 og 8, sett mot sør. Ved å sammenslå sjaktene III og V ble hele ekstensjonen til anleggene 7 og 8 avdekket, ved konsultasjon med rådgiver Geir Sørum ved Telemark Fylkeskommune og Kjersti Randers

10 ved Oldsaksamlingen i Oslo, ble det avgjort at anlegget 7, mulig kokegrop, kunne snittes og dokumenteres. I anlegg 7 ble det under snitting funnet teglsteinsbiter, anlegget ble derfor avskrevet. Anlegg 8 som før sammenslåing ble tolket som mulig stolpehull, ble også avskrevet, ettersom dette i overflaten fikk en svært utflytende form, samt at massene var mer forlignelig med pløyejordslaget iblandet litt kull. Tolket som nedgravning. Bilde 9 viser anlegg 7, mot vest Bilde 10 viser anlegg 8, mot vest. Kart 4 oversikt sjaktene III, V og VII. SJAKT IV 2,8 meter bred i ØNØ-VSV og 8,5 meter lang i NNV-SSØ. Pløyelag om lag cm dypt. Undergrunnen bestod av følgende karakteristika fra nordnordvest til sørsørøst:

11 6: 0-5,8 meter. Som lag 6, kabelplate av glassfiber i masser på om lag 5,8 m. 3: 5,8-8,5 meter. Som lag 3. Bilde 11 viser sjakt IV mot sør Kart 5 Oversikt sjakt IV.

12 SJAKT VI 2,5 meter bred VSV til ØNØ 20 meter lang NNV til SSØ. Pløyelag om lag cm dypt. Undergrunnen bestod kun av følgende karakteristika: 3: 0-20 meter. Som lag 3. Bilde 12 viser sjakt VI mot sør. Kart 6 Oversikt sjakt VI

13 KONKLUSJON MASKINELL SJAKTING Ingen arkeologiske strukturer ble påvist, ingen funn ble gjort. Området virker en del forstyrret av moderne jordbruk med dyp pløyning, samt av nedlagte grøfter. Særlig gjelder dette nordre del av området, som det fremgår av flybildet krysser sjakt I og II en større grøft (elkabel?) lengst i nord. Forstyrrelsene sees godt i sjaktene I, II og til dels IV. I de sørvestlige delene av området virker undergrunnen å ha blitt skånet for moderne forstyrrelser, men her ble det ikke påvist noen arkeologiske strukturer. Dette sees godt i sjaktene III, IV, V, VI og VII.

14 OMRÅDE 2: VISUELL OVERFLATEREGISTRERING OG PRØVESTIKKING I dagene og 9. juni ble det øvrige planområdet relevant for overflateregistrering og prøvestikking undersøkt. Ettersom store deler av området allerede er utbygd og utplanert, særlig gjelder dette på østsiden av Bergsbygdaveien (FV 4), hvor Lillegården kompetansesenter ligger. Det ble også gjort registreringer i grenseområder for reguleringsplanen, dette for å undersøke om planen ville indirekte være i konflikt med kulturminner i nærområdet. Det prioriterte området for undersøkelse er merket av i kartet nedenfor. Kart 7 Områdene merket blå, var prioriterte registreringsområder. Ettersom terrenget varierte stort innenfor planområdet har jeg valgt å dele disse inn i A, B, C, D og E. TERRENG Område A: Ligger sørvest i planområdet. Her går terrenget i nordøst mot sørvest fra åker opp til den skogkledde kollen Herregårdsåsen. Relativt bratt stigning fra åker som ligger rundt 20 moh. På toppen flater kollen ut og består av småkuperte flater beliggende om lag 40 moh. Nord i område A er det svært tett vegetasjon hvor særlig bjørka står tett, undervegetasjon er gress og høyt ormegress. Mot kollen i sørvest skifter vegetasjonen karakter, kollen er bevokst av primært eldre skog i form av furu, gran og bjørk. BESKRIVELSE Vest og sør for planområdet i område A ble det på 1990 tallet registrert tre steinalderboplasser (Heggestad Hansen og Dyrnes 1990 Topark). Området A på toppen av Herregårdsåsen ble derfor prøvestukket, for om mulig lokalisere og avgrense steinalderboplasser. Nordvest i område A er det registrert hulveisystemer. Følgende kulturminner ble påtruffet i område A:

15 1. Gravhaug, rund, 5,5 meter i diameter ca.0,5 meter høy. Jernalder. Plyndringsspor i midten. Svak antydning til fotgrøft. Godt markert haug, oppført av sandmasser. Ligger kant i kant med gressplen tilhørende det sørligste av eneboligene i boligfelt mellom Larviksveien og Bergsbygdaveien. Skogbevokst (krattskog) flate, Vegetasjonen er svært tett. 3 meter øst for haug 1 ligger 2. Gravhaug, rund 8 meter i diameter ca. 1 meter høy. Jernalder. Plyndringsspor i midten. Fotgrøft mot øst, vest og sør, men særlig godt markert mot vest. Haugen er godt markert, og er oppført av sandmasser. Samme terreng som 1. Kant i kant med haug 1 og 60 meter videre mot VNV ligger 3. Hulveisystem, bestående av minst 3 forgreininger. Hulveiene strekker seg over i område B. Ettersom disse ligger tett inntil gravhauger fra jernalder bør hulveiene sees i relasjon til dette. Hulveiene er tydelig i motbakken fra Larviksveien (FV 30) i vest opp mot gravhaug 1. Forhulning ca cm dyp. Bredde om lag 1-1,5 meter. Vegetasjonen er mer spredt lauvskog, med moderat tett undervegetasjon. 30 meter ØSØ for gravhaug 2 og 40 meter vider ØSØ ligger 4. Hulveisystem, hvor et veifar deler seg i to lengst ØSØ. Retningen antyder at dette bør sees i forbindelse med hulveisystem på vestsiden av gravhaugene. Ikke så godt markerte som under punkt 3, men likevel tydelige i terrenget. Forhulning ca. 0,3-0,4 m. Bredde om lag 0,8-1meter. Tett vegetasjon, lik punkt 1 og 2. Mot ØSØ kuttes hulveiene av unnarenn på gammel hoppbakke. På andre siden av unnarennet fortsetter traktorspor i samme orientering (ØSØ) som hulveiene. Bilde 13 viser et svært tilvokst gravhaug 1 Bilde 14 viser haug 2 tilvokst. Bilde 15 viser hulveisystem 3 og da den midtre hulvei forgreningen sett mot ØSØ meter sør for gravhaug 2 ble det ved prøvestikking konstatert steinalderboplass. Ligger på skogflate med mindre tuer og bergnabber skaper et småkupert terreng. Boplassen er avgrenset mot NNV og vest av åsrygg, og en slak motbakke mot sør. Terrassekant med naturlig nedgang mot NNØ og SSV til havet da dette stod her.

16 Mot øst en svak forhøyning som ender på bart fjell. Vegetasjonen består av eldre gran og furu, undervegetasjon preges av lyng. Selve flaten boplassen begrenser seg til er om lag 16 meter NNØ SSV og 8,5 meter VNV-ØSØ. 3 positive prøvestikk P 23 ble det funnet 3 flintavslag (mikrolitter), P24 avslag av bergkrystall og i P 25 1 flintavslag meter mot sørøst for 5. ble det konstatert ved prøvestikking en steinalderboplass. Ligger på skogmo, noe kupert, på en terrassekant nivået høyere enn 5. Mot SV ligger en ca. 5-6 meter høy fjellvegg (vestre Herregårdsås?). Mot NV går en svakt stigende voll. Mot nord, øst og sør er det om lag 1 meter ned til neste terrassering (til 5.) Vegetasjon består av eldre gran og furuskog, lyngpreget undervegetasjon. Utstrekningen på boplassen er om lag 26 meter N-S og 14 meter Ø-V. 3 prøvestikk det sørligste av dem var positivt her ble 3 flintavslag (mikrolitter) funnet. Bilde 16 Boplass 5 sett mot sør. Bilde 17 Prøvestikk P24 mot vest. Bilde 18 Boplass 6 sett mot sør.

17

18 OMRÅDE B TERRENG Skråning går fra platået hvor åker og eneboliger ligger i øst ned mot Larviksveien (FV 30) i vest. Skråningen er brattere mot sør enn mot nord, fjell er sprengt vekk lengst ned mot vei. Vegetasjonen preges av moderat tett lauvskog med lav undervegetasjon (gress og liljekonvall). BESKRIVELSE Følgende kulturminner ble påtruffet i område B: 3: Hulveisystem som går over mot område A, beskrevet ovenfor meter nord for den vestligste av forgreningene på hulveisystem 3. Ligger to hulveier som går parallelt opp skråningen i en vest til øst retning. Tydelige forhulninger ca.0,3-0,4 cm dype om lag 1 meter brede. Mot sør kuttes disse to av sprengingsarbeide som er utført i forbindelse med veibygging FV 30. Mot nord kuttes disse av traktorvei som går i en nord-sør retning. Begge veifarene er om lag 11 meter V-Ø.30 meterr nord for den nordligste av veifarene ligger 8. Gravhaug, rund, jernalder, tilsynelatende uplyndret. Svak antydning til fotgrøft. 7meter i diameter, 0,7 meter høy. Markert og fin haug. Ligger i samme skråning som 7. Haugen ligger helt ut på kanten mot FV 30, og kun 2-3 meter fra veibanen. Bilde 19 viser hulveisystem 7. mot vest Bilde 20 viser gravhaug 8. mot vest.

19

20 OMRÅDE C TERRENG Skrinn fjellnabbe ligger på nordsiden av Lillegården kompetansesenter, særlig mot nord, vest og sør er det store sva som ligger i dagen. På østsiden noe mer jordsmonn, velegnet høyde for steinalderlokaliteter (om lag 40 moh). Bevokst av en del moderat tett lauvskog, med hovedsakelig gress som undervegetasjon. 9 prøvestikk ble utført, alle med negative resultater. Ingen kulturminner synlige på overflate. OMRÅDE D TERRENG Til dels steinur, til dels bebygd område. Tett vegetasjon mot nord (krattskog). Steinalderlokaliteter er registrert rett sør for planområdet. 3 prøvestikk utført alle negative. OMRÅDE E TERRENG Elvedal svært tett vegetasjon bevokst med eldre lauvskog, søppel og masser veltet inn over kantene på dalsøkk. Ingen prøvestikk tatt, uegnet område. KONKLUSJON VED KULTURMINNER Innenfor reguleringsplanen for Lillegården gnr.1 bnr.1 og 4 er det blitt påvist 2 gravhauger (1 og 2), 2 hulveisystem (3 og 4) samt to steinaldeboplasser (5 og 6). I tillegg ble det påvist ytterligere en gravhaug (8) og et hulveisystem (7) som ligger umiddelbart utenfor planområdet. Alle disse kulturminnene ligger innenfor et relativt lite område, og har videre tilknytninger både på vestsiden av Larviksveien (FV 30) og på sørøstsiden av planområdet, hvor steinalderboplasser, gravhauger/felt, og hulveisystemer er registrert. Alle kulturminnene er i god tilstand, og den tidsmessige spredningen av kulturminner innenfor et lite område er spesiell. Reguleringsplanen vil få størst konsekvenser for gravhaugene 1 og 2 samt hulveisystem 4 som ligger i direkte konflikt med reguleringsplanen. SKIEN Feltleder / Saksbehandler