En må gi seg tid til å lære

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En må gi seg tid til å lære"

Transkript

1 Råd om amming

2 En må gi seg tid til å lære Starten kan være litt tøff, men etter noen uker får man som regel en rutine og en døgnrytme som fungerer. Ikke gi opp for tidlig! Gi deg selv og babyen nok tid og stol på deres felles evne. Still spørsmål og fortell ærlig om hvordan du har det, og hva du føler. Vi gir her noen grunnleggende råd, men på helsestasjonen kan du få enda mer hjelp og tips. Mange helsestasjoner praktiserer også hjemmebesøk av helsesøster etter at du har kommet hjem fra fødeavdelingen, og noen kvinneklinikker har egne ammemottak for nybakte mødre. Mange steder har Ammehjelpen hjelpemammaer med bred erfaring som gjerne hjelper til. Morsmelk er barnets beste føde, men hvis du ikke kan amme eller morsmelken ikke er tilstrekkelig, kan du få råd om morsmelkerstatning på helsestasjonen. Be om mer informasjon. Vi ønsker deg og babyen all mulig lykke! 3

3 6 Hvordan kommer melkeproduksjonen i gang? 9 Hvordan vet jeg om babyen er sulten? 11 Hvordan foregår ammingen rent praktisk? 15 Hva bør jeg tenke på når det gjelder mitt eget kosthold? 17 Hvilke typer fisk kan jeg spise? 20 Litt om forskjellige problemer som kan oppstå 21 Hva kan jeg gjøre med såre brystvorter? 22 Tips hvis du får tette melkeganger 28 Hvor kan jeg få mer hjelp og informasjon? Morsmelk er det nyfødte barnets naturlige føde, men amming er også så mye mer. Å amme er å bli kjent med hverandre som mor og barn, det er starten på livet sammen. I begynnelsen kan det være en intensiv periode med prøving og feiling for begge parter, noe som krever både tid og nærhet. Gi også pappaen eller evt. en annen partner mulighet til å finne sin rolle både som støtte og som en person som kan gi nærhet hvis morsmelken etter hvert gis fra kopp eller flaske. Amming oppleves forskjellig. Mange foreldre ser tilbake på ammeperioden som en fantastisk tid med sterke følelser av nærhet, varme og kjærlighet til barnet. Noen kan likevel oppleve den som hardt arbeid, ømme bryster, en følelse av utilstrekkelighet, negative opplevelser av for mange eller for få råd og ikke minst... for lite søvn. I denne brosjyren vil vi forsøke å gi deg grunnleggende kunnskap og råd, men framfor alt oppmuntre deg til å ikke gi opp selv om det ikke fungerer med en gang. Stol på din egen evne, men be også om støtte og hjelp fra omgivelsene. Bakerst i heftet finner du tips hvis du vil lese mer. Skap en rolig atmosfære I mange befolkningsgrupper er den første tiden med barnet en tid hvor man får være for seg selv og får mulighet til å amme. Deler av denne filosofien er å kunne trekke seg unna og bo seg sammen med den nyfødte den første tiden. Dette er fortsatt like viktig for å komme i gang med livet sammen. Pappaens eller en annen partners praktiske støtte er uvurderlig, særlig hvis det er søsken med i bildet som iblant kan oppleve sjalusi under ammingen. Ved å dele nærheten til den lille babyen og bære den, bade sammen eller skifte bleie skapes en følelse av samhørighet. 4 5

4 Amming gir både nærhet og næring Hver kvinnes morsmelk er tilpasset hennes eget barn. Den er lett fordøyelig, beskytter mot infeksjoner og kanskje også mot visse allergier. Morsmelken har en langsiktig positiv effekt på barnets helse selv etter at man har sluttet å amme. Morsmelk er næring og drikke, men amming betyr også nærhet til mammas trygge kropp. En nærhet som gir ro og trøst, og som er en myk overgang til den ennå ukjente verdenen utenfor livmoren. Det nyfødte barnet har en medfødt evne til å søke og finne brystet og uttrykke sin evne til å suge. Ingen kan tyde disse signalene bedre enn deg, men du vil kanskje ha behov for litt trening i begynnelsen. Å bære nært gjør starten enklere Å holde barnet tett inntil seg, gjerne hud mot hud eller ved hjelp av sele eller sjal, er en fin måte å bli kjent med og tyde barnets signaler på. Barnet hører stemmen din og hjerteslagene dine, kjenner duften av deg og pusten din. Begynn gjerne å amme allerede de første timene etter fødselen. Jordmoren løfter ofte opp barnet på mammas mage like etter fødselen, når barnet er mest våkent og begynner å søke etter brystet, for litt senere å sovne for å hente seg inn igjen etter fødselen. De første dagene blir brystene ofte spente når melken begynner å dannes, den såkalte melkestasen. Man kan også føle stikking og ubehag i brystene når barnet begynner å suge på brystvorten. Det kan iblant føles ubehagelig og gjøre vondt, men hvis barnet får suge ofte, pleier det å gå over etter noen døgn. Det er litt sårhet i brystene før den såkalte utdrivningsrefleksen har kommet i gang. Litt varme og forsiktig massasje av brystene før ammingen kan virke lindrende. Barnet bør gis ubegrenset nærhet til brystet og få velge selv hvor ofte og lenge det vil ammes. Barn har ulike behov ut ifra sin individuelle vekst og utvikling. Jo oftere barnet suger, desto mer melk produseres. Melkemengden tilpasser seg ganske enkelt barnets behov. Hypofysen Når barnet suger, går nerveimpulser til hypofysen. Hormonet prolaktin frigjøres, og det produseres melk. Hormonet oxytocin frigjøres, og brystkjertlene tømmes. 6 7

5 Slik fungerer det Kvinner har forskjellig størrelse på brystene, og det er ingen sammenheng mellom brystenes størrelse, hvor mye melk som dannes, og kvaliteten på melken. Under svangerskapet produseres råmelken (kolostrum). Den finnes altså umiddelbart etter fødselen og de første dagene. Den er tykk, gul, kremaktig og svært næringsrik. Den inneholder antistoffer som barnet trenger for å beskytte seg mot infeksjoner. Brystene blir spente og ømme på slutten av svangerskapet og særlig de første dagene etter fødselen. Det skyldes at brystkjertlene forandrer seg og forbereder seg på å produsere melk. Den spente følelsen avtar normalt noen uker etter fødselen, og brystene blir mindre og mykere. Det er et tegn på at kroppen har tilpasset seg ammingen, ikke at det har blitt mindre melk. Innholdet av fett i melken endres under ammestunden. Den første melken er tynnest, og den fete melken kommer til slutt. Det er derfor viktig at du ikke avbryter ammingen dersom barnet fortsatt vil suge, siden den fete melken på slutten bidrar til mettheten. Ny melk begynner å produseres umiddelbart etter at ammingen er avsluttet. Etter ca. 10 dager begynner brystene å produsere den modne melken. Melkemengden øker og blir mer hvit i fargen. Etter ytterligere en tid kan melken hos mange kvinner bli blåaktig i fargen. Melken er fortsatt like næringsrik, og for de aller fleste barn er den tilstrekkelig som eneste ernæring fram til seks måneders alder (tran bør gis som supplement). kan påvirkes av humøret og holdes tilbake midlertidig av tretthet, uro eller stress. Smerte i brystet eller brystvorten, som kan skyldes at barnet har feil tak om brystvorten, kan også hemme refleksen. Melken er der, men holdes tilbake av stresshormonet adrenalin. Hvis du opplever dette, kan du prøve å benytte de metodene du vet fungerer for deg, for eksempel å puste dypt, dempet belysning, massasje, varm drikke osv. Tømmerefleksen Når barnet suger, frigjøres hormonet oxytocin. Dette fører til at brystkjertlene presses sammen og melken føres ut i melkegangene og videre ut i brystvorten. Iblant er trykket så stort at melken spruter ut. Hele denne prosessen kalles tømme- eller utdrivningsrefleksen. Livmoren påvirkes også når barnet suger. Det føles som mindre sammentrekninger. Det gjør at livmoren tømmes for blod og sekret og på sikt trekker seg sammen til opprinnelig størrelse. Tømmerefleksen 8 9

6 Nå vil jeg suge! Hvert barn har sin egen måte å fortelle at det vil suge på. Som regel er det lurt å tilby barnet bryst allerede ved de første tidlige signalene og ikke vente for lenge. Et oppkavet og skrikende barn kan bli for ivrig og ha vanskeligere for å få godt tak om brystvorten. Vanlige tidlige signaler på at barnet er sultent, er munnbevegelser, litt smatting og at barnet vrir på hodet og søker etter brystet. Neste fase kan være å suge på fingrene, bevege armer og ben litt irritert og gi fra seg små lyder. Og til slutt det alle forstår sint skriking. Blir barnet lett oppskaket, kan det være lurt å vente med annet som haster, for eksempel bleieskift, men er babyen rolig eller trøtt, kan bleieskiftet tvert imot virke oppkvikkende og forenkle ammestunden. Forsøk å holde under hvis du trenger støtte for brystet. Unngå å klemme eller dra i brystet, ettersom det kan forstyrre utstrømmingen av melk. Har du store bryster, kan et sammenrullet håndkle under brystet være til god hjelp

7 Amming er noe du gjør ofte, så pass på at dere begge har en god stilling. Riktig stilling som gir barnet et godt tak om brystvorten, stimulerer melkeproduksjonen og reduserer risikoen for ømme brystvorter. Føler du deg usikker, kan du be noen på fødeavdelingen eller helsestasjonen se på mens du ammer. Du kan amme i mange stillinger, så prøv deg fram til én eller flere som passer for deg og barnet ditt. Uansett stilling skal barnet ligge på siden tett inntil deg med ansikt, skuldrer og mage vendt mot deg og nesen i høyde med brystvorten. Sitt eller ligg komfortabelt, så du ikke spenner skuldrer og nakke. Bruk puter som støtte for både deg og barnet. Det finnes spesielle ammeputer som gir god og stabil støtte. Før barnet til brystet, ikke omvendt. Er brystet for spent og barnet har vanskelig for å få tak, så melk ut litt og masser forsiktig med fingertuppene over areola for å myke opp. Hold barnet slik at munnen berører brystvorten. Da kjenner barnet duften av huden og melken din og stimuleres til å søke. Straks du legger barnet mot brystvorten, åpner det munnen. Hjelp barnet slik at munnen blir full av bryst. Med barnets hode bøyd bakover og haken fram, akkurat som når vi drikker, blir nesen fri, og barnet kan puste fritt. Barnets tunge og underkjeve presser ut melken, og kjevemusklene arbeider rytmisk, slik at huden ved tinningene beveger seg. La barnet suge uforstyrret til det slipper brystet, virker fornøyd eller sovner. Ta en pause for raping og eventuelt bleieskift, og tilby barnet det andre brystet hvis det vil ha mer. Hvis barnet er fornøyd med ett bryst, kan det være lurt å begynne med det andre neste gang du ammer. Da blir det lik melkeproduksjon i begge bryster. Noen barn er fornøyde med ett bryst på dagen, men vil ha begge på kvelden. Barnet åpner munnen på vidt gap, slik at hele vorten og en del av areola kommer inn i munnen. Tungen ligger da godt under vorten, og underleppen er brettet utover. I begynnelsen kan det ta litt tid å legge barnet riktig til brystet. Noen barn legger tungen opp i ganen, sutrer og søker ivrig etter maten uten å få det til. Pust rolig, forsøk å slappe av, prat eller nynn beroligende og start på nytt. Hvis det gjør vondt når barnet suger, plasserer du fingeren forsiktig i barnets munnhule, slik at det slipper taket i brystvorten, og begynner på nytt. Riktig stilling og riktig tak om brystvorten er viktig, særlig den første tiden, ettersom det forebygger ømme bryster og tette melkeganger

8 Barnet bestemmer hvor ofte og hvor lenge Barnet velger selv hvor ofte og hvor lenge det vil ammes. Jo mer du ammer, desto mer melk produseres. Melken kan ikke lagres i brystene. Ny produksjon starter så snart barnet har sluttet å suge. Noen barn vil ammes ofte, andre mer sjelden. Noen barn viser tydelige signaler når de vil suge, andre er mer stille. Barn som ammes, spiser som regel oftere enn barn som får morsmelkerstatning. Barnet spiser minst 5 6 ganger i døgnet, men de fleste spiser fra 6 8 og opptil ganger, spesielt de første ukene. I de regelmessige økeperiodene, når morsmelken må øke i takt med at barnet vokser, vil barnet suge oftere. Ikke avbryt ammingen så lenge barnet suger bra. Den melken som er rik på fett og energi, kommer på slutten av måltidet og gir den metthetsfølelsen som gjør at barnet selv slipper brystet. Barnet er mest aktivt i begynnelsen av ammestunden og tar deretter små pauser. Er du usikker på om babyen er fornøyd, så stryk den med fingrene over kinnet eller hodet for å se om den vil suge mer, eller om det var en midlertidig pause. Ammingens varighet kan være forskjellig fra gang til gang og fra barn til barn. Den kan vare fra 5 10 minutter og opptil én time. De fleste barn suger med lengre mellomrom om formiddagen og tettere mot kvelden, men også her er det store variasjoner. Når barnet har blitt større, spiser det som regel færre ganger i døgnet. De fleste barn vil ammes om natten de første månedene og iblant lenger. Har du barnet nært, bruker dempet belysning og ikke skifter bleie hvis barnet ikke har bæsjet, blir nattammingen litt enklere, og alle sovner lettere igjen. La alltid barnet sove på ryggen. Du kommer til å oppleve dager og kortere perioder hvor barnet plutselig vil spise oftere enn det pleier. Det kan skyldes at barnet er inne i en såkalt økeperiode, som inntreffer med jevne mellomrom. Det kan også skyldes at melkemengden og fettinnholdet varierer gjennom døgnet og fra dag til dag. Stress, uro eller tretthet kan påvirke melkemengden midlertidig og være en annen grunn til at barnet vil ammes litt oftere. Trivselstegn som tyder på at ammingen fungerer BABYEN: Er våken og oppmerksom og vil suge minst 5 6 ganger i døgnet. Tisser full 6 8 bleier i døgnet. Bæsjer med jevne mellomrom (avføringen er i begynnelsen svart og senere løs, grynet, gul eller grønnaktig med syrlig lukt). Øker i vekt (barnet veies ved besøk på helsestasjonen). Amming er mer enn mat Å ligge tett inntil mammas varme hud, høre pusten hennes, stemmen og de velkjente hjerteslagene samtidig som det spiser seg mett, er det beste for barnet, men tenk også på deg selv. Det er en stor omstilling å få barn, og barnet styrer også en stor del av døgnet ditt. Iblant er det vanskelig å få tid til seg selv, og mangelen på sammenhengende søvn gjør det ikke lettere. Forsøk å bruke rolige stunder på deg selv, og husk at ammetiden bare er en kort periode i livet. Beveg deg Mosjon gir mer energi og bidrar til at magen fungerer som den skal. Daglige trilleturer med barnevognen er en god og enkel form for mosjon. Drikk når du føler deg tørst De fleste kvinner trenger ekstra væske i ammeperioden, iblant opptil én liter ekstra i døgnet. Mange gjør det til en vane å ha et glass vann tilgjengelig mens de ammer

9 Bra mat Morsmelken inneholder alle de næringsstoffene som barnet ditt trenger for å vokse og utvikle seg de første seks månedene. Barnet tar den næringen det trenger. For at du selv ikke skal få for lite næring er det viktig at du velger bra og næringsrik mat. Amming krever energi. Under graviditeten har kroppen lagret fett som brukes når du ammer. Bra og balansert kost kan du få gjennom å: 1. FORDEL MATEN UTOVER DAGEN Å spise bra gir bedre forutsetninger for å orke lange dager og i blant nattevåk. Fordel maten utover dagen, så tilfører du energi når det trengs. Frokost, lunsj og middag og eventuelt et par mellommåltid er en bra fordeling som passer de fleste. Om en ikke har hatt gode matvaner så langt, kan tiden være bra å starte med det nå. Etterhvert kommer barnet også til å begynne å spise mat og gode matvaner er bra for alle. 2. VELGE MAT ETTER TALLERKENMODELLEN Tallerkenmodellen viser bra fordeling av mat til middag. Utover middag behøver du frokost og lunsj og eventuelt et par bra mellommåltider som for eksempel frukt, smoothie, brødskive med pålegg eller yoghurt. 1. Grønnsaker. rotgrønnsaker, frukt, bær 3. Kjøtt, fisk, egg 2. Potet, pasta, ris, brød 3. SPIS VARIERT En enkel grunnregel for å få i seg alle næringsstoffer er å spise mange forskjellige matvarer hver dag. SPIS GJERNE: 500 gram frukt og grønnsaker hver dag, hvorav 2 porsjoner frukt og 3 porsjoner grønnsaker. fisk 2-3 ganger i uken, se fiskelisten neste side. lettmelk, naturell syrnet melk eller yoghurt, ca 5 dl per dag. flytende margarin eller olje til matlagning. kjøtt, kylling, egg, bønner, linser eller erter hver dag. poteter, brød, ris, pasta, bulgur eller liknende hver dag, å foretrekke er fullkornsprodukter

10 Du trenger litt mer av de fleste næringsstoffer når du ammer. Velg spesielt mat som gir vitamin D, omega 3 fett og folat. Det er også bra å fylle opp lagrene av jern etter graviditeten gjennom å spise jernrik mat. Bra kilder til omega 3: Tran, fet fisk, (for eksempel laks), makrell og sild. Bra kilder til vitamin D: Det anbefales å ta tran. Hvis ikke, spis D-vitaminberikede matvarer som ekstra lett melk, noen guloster og margariner, egg og fisk. Sollys er også en viktig kilde. Bra kilder til folat: Grønnsaker, bønner, kikerter, linser, frukt og bær, fullkornsprodukter. Bra kilder til jern: Kjøtt, leverpostei, blodpudding og fullkornsbrød. 4. SPIS FIBERRIKT Noen mammaer får problemer med treg mage etter at de har fått barn. Da er det ekstra viktig å spise fiberrik mat. Fiber finnes i grovt brød, grovt mel, frokostblandinger, grønnsaker, frukt og bær. Jo mer av hele kornet som er med i melet, jo høyere blir fiberinnholdet i mel og gryn. Velg gjerne fullkornsprodukter. Kokte grønnsaker inneholder like mye fiber som rå. Hel frukt er et bedre alternativ enn juice. Annen mat som kan hjelpe ved treg mage er svisker, fiken og syrnede melkeprodukter i stedet for melk. Nøkkelhullsmerket kan også brukes for å finne mer fiberrike matvarer. Husk å drikke mye vann. Jod Du trenger også jod når du ammer. Bruk jodberiket salt, men salt ikke så mye. Mange mineral-. urte- og fingersalter er ikke jodberikede. Les på forpakningen. Fisk og skalldyr Fisk og skalldyr er en viktig kilde til flere næringsstoffer for deg som ammer. Skalldyr, fiskelever og noen spesielle fiskearter kan imidlertid være forurenset med miljøgifter. Enkaelte områder er spesielt forurenset. For disse stedene gir Mattilsynet egne kostholdsråd. Les hvilke steder du bør unngå under fanen Advarsler på internett. Du bør heller ikke spise måseegg og hvalkjøtt. Les hva du bør unngå under fanen Advarsler. Ammende bør i tillegg unngå disse typene fisk: Blåkveite over 3 kilo. Ferskvannsfisk av typen: All gjedde, abbor over 25 cm, ørret over én kilo, røye over én kilo. Fiskelever og produkter med fiskelever, som for eksempel Svolværpostei og Lofotpostei. Brunmat i krabbe og hummer (hvitt kjøtt i klør og skallhus kan trygt spises)

11 Alkohol, tobakk og legemidler Alkohol har ingen positiv effekt på ammingen. Ifølge aktuell forskning utgjør det imidlertid ingen medisinsk risiko for barnet om du drikker små eller svært moderate mengder alkohol mens du ammer. Selv om det ikke overføres så mye alkohol til morsmelken, er det andre negative effekter ved å drikke alkohol. Blant annet svekkes dømmekraften og reaksjonsevnen. Spør gjerne helsestasjonen om råd om foreldreskap og alkohol. Hos mødre som røyker, går nikotinet over i morsmelken. Det gjelder også for snus og nikotinerstatningsprodukter. Noen barn kan reagere med å avvise brystet, kvalme, magesmerter og diaré. Røyker du og har vurdert å slutte, er tiden absolutt inne hvis du er gravid eller ammer. Røyking i hjemmet øker også risikoen for at barnet skal utvikle luftveisallergier. Det anbefales derfor at ingen røyker inne. Mange legemidler overføres til barnet via morsmelken i slike mengder at det kan påvirke barnet. Vanlige reseptfrie legemidler mot smerte og feber kan brukes i normale doser uten at det påvirker barnet. Spør alltid apoteket, legen din eller helsestasjonen hvis du er usikker. Om videre amming Det er du og barnet ditt som sammen bestemmer når ammingen skal trappes ned og avbrytes. Morsmelk er barnets beste mat de første seks månedene, men fortsett gjerne å amme lenger. Rundt seks måneders alder, men ikke tidligere enn fire måneder, anbefales det at man begynner å gi smaksporsjoner av annen mat. Morsmelken beskytter tarmslimhinnen når du gradvis begynner å gi barnet annen mat som den ikke har vært borti før. Ved seks måneders alder er det viktig at du begynner å introdusere annen mat, slik at barnet får tilstrekkelig næring. Mange mødre fortsetter å amme lenge om morgenen og kvelden for å få en myk start og en fin avslutning på dagen. I noen kulturer og samfunn ammer man i flere år. Man har også diskutert om melkesukkeret i morsmelk kan forårsake karies hvis barnet rekker å få tenner i ammeperioden. Det har ikke kunnet bekreftes. Morsmelken styrker den immunologiske beskyttelsen mot infeksjoner også i munnhulen, men så snart barnet har fått tenner og får annen mat og drikke, bør du starte øvelsene med tannbørsten. Det viktige er at avslutningen på ammeperioden skjer gradvis over en lengre periode. Det er bra for barnets fordøyelse og for at melken skal minke langsomt og uten ubehag. Det kan også være en følelsesmessig prosess. Du kan alltid gjenoppta ammingen hvis du selv eller barnet ditt reagerer negativt. Når livmoren trekker seg sammen under ammingen, får den raskere tilbake sin normale størrelse. Fullamming gjør dessuten at tiden fram til eggløsning og menstruasjon forlenges

12 Tips ved noen vanlige problemer De fleste problemer kan løses. Ikke prøv selv for lenge søk hjelp og råd. Kontakt helsestasjonen. Apoteket har kunnskap og hjelpemidler, og mange sykehus har et ammemottak. Mange steder er også Ammehjelpen etablert med rådgivere som har bred erfaring. Flate eller innovervendte brystvorter For små brystvorter er uvanlig, men iblant kan brystvorten være flat eller innovervendt, slik at barnet har vanskelig for å få tak. Lett massasje eller pumping med håndpumpe i forkant kan få brystvorten til å reise seg. Du kan få hjelp med dette allerede på fødeavdelingen, kanskje via en elektrisk pumpe. Fungerer det ikke, kan brystskjold være en midlertidig løsning. Hikke, rape, gulpe? Mange barn får hikke under måltidet og problemer med å suge, slik at man må ta en pause. Det pleier å avta med alderen. Barn som suger kraftig eller raskt, må ofte rape. Det skjer enklest ved at du holder barnet litt oppreist mot skulderen, klapper det forsiktig på baken og masserer ryggen. En del barn trenger aldri å rape. Det kommer ofte spytting eller litt oppgulp i forbindelse med rapingen eller etter ammingen. Det skyldes at den øvre magemunnen hos de minste barna ikke er ferdig utviklet. Det er helt ufarlig og påvirker ikke barnets vektøkning. Ømme og såre brystvorter DET KAN SKYLDES: Feil sugeteknikk. Når barnet får riktig tak om brystet, forebygges ømme og såre brystvorter. Brystvortene er uttørket av for mye vask eller for sterk såpe. At brystvortene har blitt fuktige av våte innlegg. Lufttørk etter hver amming. Har du fått sprekker eller sår på brystvortene, kan det hjelpe å smøre dem inn med morsmelk før og etter ammingen. Morsmelken er ren og inneholder fett som gjør huden myk og smidig. Den har dessuten en unik, helbredende effekt og beskytter mot bakterieinfeksjoner. Vask hendene grundig før du berører eventuelle sprekker eller sår. Start ammingen med den minst ømme eller såre brystvorten, ettersom barnet suger kraftigst i begynnelsen. Ved alvorlige plager kan du bruke en melkeoppsamler som fås kjøpt på apoteket. Fyll den med morsmelk og legg den i bhen for å behandle brystvortene i timene mellom ammingen. Brystskjold, som også fås kjøpt på apoteket, kan være en utvei hvis plagene er store. Trøske/soppinfeksjon Hvis barnet har såkalt trøske, et hvitt belegg på tungen eller på innsiden av kinnene som forårsakes av en gjærsopp, kan det være en årsak til at sårene på brystvorten ikke vil leges. Det kan hjelpe å pensle på litt vann med kullsyre noen ganger om dagen. Infeksjonen kan også forekomme på brystvortene, som i så fall bør behandles. Dette er et vanlig problem som helsestasjonen vet mye om. Brystoperasjoner Størrelsen på brystene spiller som regel ikke noen rolle for om man kan amme eller ei. Har du gjennomgått en form for brystoperasjon redusert, forstørret eller fjernet et bryst behøver det heller ikke å by på problemer. Det varierer fra person til person, og det er alltid verd å prøve om det er mulig å amme helt eller delvis. Snakk med helsesøster hvis det føles ubehagelig eller du lurer på noe

13 Tette melkeganger Tette melkeganger gjør at brystene blir harde, ømme, knudrete og iblant får røde striper. Du kan også få influensalignende symptomer som feber, frysninger og verk i kroppen. TETTE MELKEGANGER KAN SKYLDES: At barnets tilgang til brystet er begrenset At brystene ikke tømmes tilstrekkelig under ammingen Stor melkeproduksjon Feil sugeteknikk Trykk mot brystet For trang bh eller for tettsittende klær Kulde og trekk mot brystet Forbigående stress og uro Sugestreik Barnet vil ikke legges til brystet, er generelt irritabelt eller skriker i sinne. Det kan ha mange årsaker, så her gjelder det å ha tålmodighet og prøve å forstå. Unngå flasker og smokker de første ukene. Du risikerer å skape puppforvirring, det vil si at barnet ikke mestrer to helt forskjellige sugeteknikker. Melk ut litt for hånd og stryk det på brystet før du legger barnet til brystet. Da kommer tømmerefleksen i gang, og barnet kjenner duften av melk. Prøv å skape fred og ro, syng, vugg og trøst. Demp belysningen og forsøk å avlede oppmerksomheten. En tørr bleie og en ekstra rap kan også hjelpe, ettersom luft i magen kan gi en falsk metthetsfølelse. Du kan også gi litt morsmelk på teskje eller fra kopp for å stille den verste sulten. Prøv deretter på nytt, og tenk over hvordan du legger barnet til brystet for å gjøre det lettere å puste. Hvis du opplever dette, bør du først prøve å amme oftere enn vanlig og være nøye med at barnet ligger godt mot brystet og har riktig sugeteknikk. Begynn med det brystet som er mest ømt, ettersom barnet suger mest aktivt i begynnelsen. Føles brystet fortsatt hardt etter ammingen, er det viktig å melke det ytterligere. Ta litt olje i hånden og masser brystet lett og mykt der melkegangene er tette. Prøv forskjellige ammestillinger for å tømme brystet (du kan for eksempel stå på alle fire i sengen og gi bryst til barnet som ligger på rygg). Masser brystet forsiktig med fingertuppene over det harde området mens du ammer. Masser utover ikke på brystvorten. Varm brystet før amming eller melking med bomullsvatt eller ullinnlegg i bh-en. En varm dusj, et bad eller en hvilestund kan også hjelpe. Hvis du ikke behandler de tette melkegangene og det oppstår en brystbetennelse, får du stigende feber og mer smerte i brystet. Da må du kontakte lege. En god forebyggende rutine er å kjenne på brystene etter hver amming for å kontrollere at det ikke er ømt eller hardt noe sted, og i så fall la barnet suge litt til eller håndmelke til det føles mykt overalt

14 Mageknip eller luft Det rumler i magen og babyen gråter. Da kan det være nødvendig med litt detektivarbeid for å finne årsaken og gjøre egnede tiltak. HER ER NOEN RÅD: La barnet suge til det slipper brystet og virker mett. Da er det større sjanse for at den fettrike og mettende melken rekker å komme. Prøv å la barnet rape en ekstra gang. Iblant kan massasje gi litt lindring. Gjør myke bevegelser på magen, gjerne med litt babyolje i hånden. Avslutt med å føre bena forsiktig mot barnets mage, så vil det kanskje komme ut litt luft. Spør gjerne helsestasjonen om mer råd! Kan det være at barnet påvirkes av noe du selv har spist? Noen barn reagerer på mat som gjør morens mage litt urolig, for eksempel løk, belgfrukter, store mengder melk eller mye kaffe

15 For lite melk Den vanligste årsaken til for lite melk er at barnet har feil sugeteknikk i begynnelsen av ammeperioden og derfor ikke stimulerer melkeproduksjonen i brystene. Det kan også skyldes plutselig og kraftig stress, uro eller sykdom hos moren. Prøv å sette av nok tid til dere selv, og forsøk å kutte ned på oppgaver som kan føles stressende. Kanskje kan du be personene rundt deg om litt ekstra støtte, slik at du kan konsentrere deg om dette noen dager. Bær barnet tett inntil kroppen din, gjerne hud mot hud, og pass på å hvile når barnet sover. Amme ofte, la barnet suge så lenge det vil og husk at riktig tak og sugeteknikk stimulerer melkeproduksjonen. Vær påpasselig med å drikke selv når du er tørst. Unngå å gi barnet morsmelkerstatning det kan øke metthetsfølelsen og forstyrre videre amming. For mye melk For mye melk er som regel et forbigående problem den første tiden før det har blitt balanse mellom tilgang og etterspørsel. Brystene blir spente, og barnet har problemer med å få tak. Iblant tar barnet brystet og suger fint, men slipper deretter og skriker i sinne. Lekker brystene mye mellom ammingen og innleggene blir fort våte, kan det være lurt å bruke en oppsamlingskopp som du får kjøpt på apoteket. Hvis barnet gulper mye, ser ut til å få vondt i magen etter ammingen og/ eller ofte har løs avføring, kan du prøve å: Melke ut litt for hånd før ammingen for å lette på trykket. La den første, kraftige strålen sprute ut før du legger barnet til brystet. Amme kun på den ene siden. Amme med barnet sittende i oppreist stilling for å gjøre det lettere å rape. Ta pauser hvis barnet går med på det. Amme liggende, da renner nemlig melken langsommere. Pumping av melk Iblant kan det være nødvendig å pumpe brystene. Det kan gjøres for hånd eller med en manuell eller elektrisk pumpe. Skal du gjøre det for hånd, trenger du kanskje litt øvelse. Varme hender, et varmt bryst og ro og fred gjør det enklere. Vask hendene og finn fram en ren skål/kopp til melken. Start utdrivningsrefleksen ved å stryke med fingertuppene over brystet og fram mot brystvorten i noen minutter. Legg hendene som en skål rundt brystet og masser med et forsiktig trykk fra brystet og ut mot brystvorten. Masser/rull brystvorten forsiktig mellom fingertuppene. Hold tommelen og pekefingeren midt overfor hverandre ved areolas ytterkant. Trykk bakover mot brystet, press sammen fingrene og trykk framover. Du må kanskje gjenta dette noen ganger før melken kommer. Gjenta rytmisk og roter rundt areola med tommelen og fingrene, slik at du tømmer samtlige melkeganger. Vil du lagre melken, skal den avkjøles og settes i kjøleskap så snart som mulig. Der kan den oppbevares i inntil tre døgn. Morsmelk kan også fryses etter maks ett døgn i kjøleskap og holder seg da i seks måneder. Bland aldri kald og varm melk. Trøtt baby Noen barn har et roligere temperament og spiser ikke like ofte som andre. Det kan iblant føre til bekymring før man har blitt ordentlig kjent med hverandre. Hvis babyen er trøtt når det er tid for mat, kan bleieskift, mindre klær og utlufting av rommet virke oppkvikkende. Hvis babyen ikke vil ta det brystet du tilbyr, kan du lure den litt. Flytt barnet over til den andre siden uten å snu det, slik at samme kinn ligger mot brystet. Forkjølelse Hvis barnet er snufsete, kan ammingen bli enklere hvis barnet sitter mer oppreist og du drypper morsmelk i koksaltløsning eller nesedråper før måltidet. Barnet må ofte spise små, men hyppige måltider for å orke å få i seg mat under forkjølelsen. Ikke gi opp for tidlig selv om det er vanskelig. Noen barn er mer avhengige enn andre av å ha frie neseganger. Unngå såper med sterk duft, deodorant og tobakksrøyk, ettersom det kan være årsaken til at barnet avviser brystet

MAMs ammeinformasjon. Amming et samspill. Fødselen og den første ammingen

MAMs ammeinformasjon. Amming et samspill. Fødselen og den første ammingen MAMs ammeinformasjon Amming et samspill Når du ammer barnet ditt er det ikke bare mat det handler om. Det handler også om nærhet, kjærlighet og tillit, men noen ganger også uro, smerte og sorg. For noen

Detaljer

Morsmelk, amming og pumping

Morsmelk, amming og pumping Morsmelk, amming og pumping -for deg som har barnet på nyfødtintensiv seksjon Det oppleves ofte som en vanskelig situasjon når barnet overflyttes til Nyfødtintensiv seksjon, og du selv er på barsel et

Detaljer

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING

AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING AMMING DET FOR TIDLIG FØDTE BARNETS VEI TIL AMMING MELKEVEIEN Å få et barn er en stor omveltning. Et for tidlig født barn defineres som født før 37 svangerskapsuke. Det er nå et lite menneske som vil ta

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Norsk. Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering.

Norsk. Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. Norsk Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. 1 Innhold Innhold... 2 Hvorfor er det bra å amme?... 3 Sugetak og tilkobling illustrasjon... 4 Vanlige ammestillinger....

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER

SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER SØKNAD OM GODKJENNING SOM AMMEHJELPER Ammehjelpen PB 112, 2421 Trysil Telefon 99 26 97 26 E- post: ammehjelpen@ammehjelpen.no www.ammehjelpen.no 2 Innhold: Velkommen i Ammehjelpen... SØKNAD OM GODKJENNING

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING -en vejledning til sundhedspersonale. Sundhesstyrelsen 2003, Danmark Spørsmålene er utarbeidet av Tine Greve ved Nasjonalt ammesenter Kap. 1 Hvorfor

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

AMMING NOEN GODE RÅD PÅ VEIEN

AMMING NOEN GODE RÅD PÅ VEIEN AMMING NOEN GODE RÅD PÅ VEIEN Innhold: - Starten på amming og melkeproduksjon - Ammestillinger - En god start på ammingen - Stimuler utdrivingsrefleksen får du legger barnet til - Ammeråd - Amming av tvillinger

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Du vet ikke hvem jeg er

Du vet ikke hvem jeg er Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er Roman Takk til Karen og Gro Til mamma Ungen sitt hode er hardt, fremmed. Han kommer ut mellom lårene mine i et rom på Rikshospitalet. Han knytter hendene og drar til

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Informasjonsperm, Barselenheten, KK, UNN 26.02.2007 INFORMASJONSPERM BARSEL

Informasjonsperm, Barselenheten, KK, UNN 26.02.2007 INFORMASJONSPERM BARSEL INFORMASJONSPERM BARSEL Gratulerer med den nyfødte! Ved barselenheten jobber det jordmødre og barnepleiere. Vi er tilgjengelig for dere døgnet rundt. På hver vakt vil det alltid være en fast pleier som

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Barnets søvn. www.libero.no

Barnets søvn. www.libero.no Fakta om spebarnets søvn Leggerutiner Gråt og søvn Søvn om dagen Sovestilling Hvis barnet sover dårlig Søvnregulering Konsekvenser www.libero.no Sundhedsplejerskerne Vibeke Hejgaard og Lene Sørensen samt

Detaljer

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim

JORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim JORDMOR HEIM I FJELL Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim FØR JORDMOR HEIM Fødselsmeldingen. Informasjonsflyten Hjemmebesøket. Helsesøstre ser denne som en viktig del av barselomsorgen. Blir

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Gode råd ved hjemreise

Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Gode råd ved hjemreise Det nærmer seg tiden for at barnet deres skal utskrives fra nyfødtavdelingen. Endelig skal dere reise hjem og være en vanlig familie. For mange er dette noe

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19 Amming.book Page 7 Thursday, March 6, 2008 4:51 PM Innhold Et bitte lite ammeleksikon med ord og begreper som brukes i boken............................... 13 Nyord og enkelte litt uklare begreper...................

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige Spiseteamet ved Barneklinikken, SUS Møllehagen skolesenter HVEM HAR ANSVAR FOR BARNETS SPISING? Små barn er flinke til å regulere

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer