Sunt kosthold ved overvekt og fedme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sunt kosthold ved overvekt og fedme"

Transkript

1 Sunt kosthold ved overvekt og fedme Myter og fakta Hanne Reiersen Revheim Klinisk ernæringsfysiolog HABU, BUK STHF

2 Tema 1. Overvekt og fedme 2. Sunne og gode matvarevalg 3. Sunt kosthold i hverdagen

3 Overvekt og fedme

4 Kroppen påvirkes av det vi spiser: Kosthold: Kropp og helse: Energi (kcal) Vekst og utvikling Vitaminer, mineraler, og andre viktige næringsstoffer Hjerne og nervesystem Skjelett og muskulatur Balanse mellom fett, protein, og karbohydrat Immunsystem Essensielle fettsyrer Hjerte og kar Fiber Velvære og overskudd Ernæringsstatus

5 Vekt = Energiinntak Energiforbru k Inntak > forbruk = overvekt Inntak < forbruk = undervekt

6 Vekt = Matvarevalg Diett Aktivitet Sult/metthet Energiinntak Energiforbru k Fordøyelse Inntak > forbruk = overvekt Inntak < forbruk = undervekt Basalforbruk

7 Ernæringsmessige utfordringer hos barn og voksne med spesielle behov Nedsatt motorikk og munnmotoriske ferdigheter Hypotoni Nedsatt/økt sanseinntrykk Mage- tarmproblematikk Funksjonelle avvik i munn, gane og svelg Lavere energiforbruk Manglende, og i blant negative erfaringer med ulike typer mat Preferanse for enkelte matvarer grunnet liten erfaring med annet Liten kunnskap om viktigheten av et sunt kosthold Tilgjengelighet og praktiske forhold Økonomi og innkjøpsrutiner

8 Barn og voksne med CP, nevromuskulære/nevrodegenerative sykdommer og enkelte syndromer har økt forekomst av spise- og ernæringsvansker: 30 % av barn med CP er avhengig av hjelp til å spise, 25 % har høyde < 2,5 perc., 10 % har vekt/høyde < 2,5 perc., og 7 % har vekt > 97,5 perc. (Vik, Skrove, Døllner og Helland, 2001). Masteroppgave Ronny Mattson (2009) Personer med lett psykisk utviklingshemming ser ut til å ha et dårligere kosthold og være mindre fysisk aktive enn andre befolkningsgrupper.. Studier viser at barn/unge/voksne med psykisk utviklingshemming har en høyere BMI, og en høyere prevalens av overvekt og fedme.

9 Helserisiko ved overvekt og fedme Økt risiko for: Type 2 diabetes Sykdommer i galleveiene Pustestopp om natten (søvnapnè) Hjerte- og karsykdommer Høyt blodtrykk Slitasjegikt i knær og hofter Enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft hos menn. Kilde: FHI

10 Vurdering av helserisiko WHO anbefaler å bruke BMI/KMI for å følge utviklingen i befolkningens kroppsvekt: kg/m 2 Betegnelse KMI, kg/m Undervekt Normal vekt Overvekt Fedme Under 18,5 18,5 24, ,9 Grad 1: 30-34,9 Grad 2: 35-39,9 Grad 3: 40 2 Sykdomsrisiko Økt Lav Økt for diabetes Økt for diabetes, økt dødelighet Økt for flere helseproblemer, økt dødelighet Ytterligere økt helserisiko Kilde: FHI

11 En svakhet ved KMI er at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse. For helsen har det også betydning hvordan fettet er fordelt på kroppen. Fett som samles seg rundt indre organer, dypt i kroppen, vurderes å være mer helseskadelig enn såkalt underhudsfett. Forholdet mellom liv- og hoftevidde (liv-hofte-ratio), brukes derfor også til vurdering av risiko for livsstilssykdommer: Grenseverdi for bukfedme og økt helserisiko Menn: liv-hofte-ratio > 1.0 Kvinner: liv-hofte-ratio > 0.85 Risiko for metabolske forstyrrelser øker for menn med livvidde på 102 cm og kvinner med livvidde på 88 cm eller mer. Kilde: FHI

12 Overvekt og fedme i Norge I følge helseundersøkelser gjennomført i Nord Trøndelag ( , og ) har andelen voksne med overvekt og fedme økt. Undersøkelsene viser videre at: Menn økte sin KMI med 2,2 enheter i gjennomsnitt, som tilsvarer om lag 6,5 kg. Kvinner økte sin KMI med 1,8 enheter i gjennomsnitt, som tilsvarer om lag 5,5 kg. Økningen var størst hos de yngste voksne, og særlig hos unge voksne menn. Mer enn hver femte person i aldersgruppa år i NordTrøndelag hadde fedme i Basert på undersøkelser gjennomført etter 2000 kan vi si at ca. 20 prosent av menn og 17 prosent av kvinner hadde fedme rundt 2005 (Folkehelseinstituttet/ Folkehelserapporten 2010). Kilde: FHI

13 Årsak Hovedårsak: Endringer i mat og mosjons-miljøet Mindre fysisk aktivitet, spesielt i dagliglivet Opprettholdt/økt energiinntak (kaloriinntak): Stor tilgang på energitette matvarer! Arvelige og psykiske faktorer spiller også en rolle, både direkte og indirekte

14 670 kcal 400 kcal 300 kcal

15 Tiltak Økende diskusjon internasjonalt om hvilke folkehelsetiltak som kan og bør benyttes for å redusere vektøkningen i samfunnet. Tiltak som diskuteres i Norge: Bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet i samfunnet Redusert tilgang på energitette, næringsfattige matvarer, eks: søte drikker. Tiltak på samfunnsnivå kan nå flere og være mer effektive enn individuell tilnærming. Individuell tilnærming er imidlertid viktig, med kostholdsendring og økt fysisk aktivitet som hovedtiltak.

16 NB: Ta hensyn til eventuelle problemstillinger, som for eksempel: Hypothyreose Fordøyelsesproblematikk Spisevansker

17 Sunne og gode matvarevalg

18 Gode hjelpere til sunne valg.. Det er mye fokus på å øke inntaket av sunn mat, og fremme helsebringende matvaner..

19 Det er også mange meninger.. Lavkarbo Mange varianter og grader Atkins, Lindberg, Sears og Poleszynski Makrobiotisk diett Raw food Vegetarkost/veganerkost Tradisjonell sunn/norsk kost Nasjonalt råd for ernæring nedsatte arbeidsgruppe i 2006 for å oppsummere forskningen på sammenhengen mellom kosthold og helse, og oppdatere grunnlaget for norske kostråd. Resultat: Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kronisk sykdom

20 Nye norske kostholdsanbefalinger Kort oppsummering: Kostholdet bør hovedsakelig være plantebasert Det bør være balanse mellom inntak og forbruk Spis minst fem porsjoner frukt, grønnsaker og bær hver dag Spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag Spis fisk tilsvarende 2 3 middagsporsjoner hver uke Bruk magre meieriprodukter Spis magert kjøtt og magre kjøttprodukter Bruk matoljer, flytende margarin og myk margarin (raps, oliven, soya) Drikk vann, noe skummet/ekstra lett melk og maks ett gl. juice/dag Begrens inntak av tilsatt sukker Begrens inntak av salt Kosttilskudd er unødvendig for de fleste Daglig fysisk aktivitet i minst 30 min. tilsvarende rask gange

21 Brød og andre kornvarer God kilde til karbohydrat (KH), vitaminer (eks. B-vitaminer), mineraler (eks. selen, magnesium), fiber og andre viktige stoffer. Velg kornprodukter basert på fullkorn (gjerne 100 %): Inneholder mer fiber og næringsstoffer Inneholder komplekse karbohydrater som metter godt og gir langvarig energi (stabilt blodsukker) Begrens inntaket av fine kornprodukter som loff, baguetter, og kaker: Inneholder raske karbohydrater som metter dårlig, gir et ustabilt blodsukker og kan øke blodfettet. (NNR, 2004)

22 Gode alternativer: Grove kornvarer (> 75 % fullkorn, bruk Brødskala n!), havregrøt og annen fullkornsgrøt, havregryn og andre kornblandinger med hele korn, fullkornsris, fullkornspasta, fullkornstype av alternative matvarer (tortilla lefser, pita, baguetter osv). Grove kornvarer og fullkornsprodukter inneholder mer fiber, protein, vitaminer og mineraler og gir således mer næring og metter mer per brødskive men gir mindre kcal! Altså lavere energiinntak! (NNR, 2004)

23 Hjelp til å velge sunt brød! Brødskala n: Viser hvor mye fullkorn produktet inneholder, og er en hjelp til å velge grove og næringsrike brødvarer: < 25 % fullkorn % fullkorn Loff o.a. fine brødvarer: Kneipp/halvgrovt 50 til 75 % fullkorn Grove brød % fullkorn Ekstra grove brød Velg brødprodukter merket med

24 Bakers

25 Vita hjertego

26 Sunt og godt

27 Sunne og gode kornblandinger:

28 Meieriprodukter Gode kilder til protein, vitaminer og mineraler bl.a. kalsium, magnesium, sink, jod og en rekke B-vitaminer. Bør derfor benytte melkeprodukter hver dag: Anbefaling: 3 4 porsjoner magre melkeprodukter/dag Meieriprodukter inneholder mettet fett, velg derfor magre og gjerne nøkkelhullsmerkede produkter. (NNR, 2004)

29

30 Gode alternativer: Skummet melk, ekstra lett melk, skummet kulturmelk, Lettere Norvegia, Synnøve Finden Lett/ Så Lett gulost, mager smøreost (Kavli), Philadelphia Light, cottage cheese, kesam, mager yoghurt (Yoplait 0,1%, Tine Ja ), Skyr. 2 dl lettmelk/skummet melk = 90 kcal/65 kcal 1 porsjon Norvegia/Lettere gulost/så Lett = 70 kcal/55 kcal/22 kcal 150 ml frukt yoghurt/tine Ja yoghurt/yoplait Dobbel 0% = 150 kcal/100 kcal/60 kcal 1 ss rømme/lettrømme/kesam/kesam mager = 80 kcal/50 kcal/25 kcal/18 kcal

31 Kjøtt og kjøttprodukter Gode kilder til protein, samt viktige vitaminer og mineraler som jern, magnesium, sink, selen, vitamin A og en rekke B-vitaminer. Inneholder mettet fett, man bør derfor velge kjøttprodukter med et lavt fettinnhold: Rene kjøttprodukter uten synlig fett Andre kjøttvarer med lavt fettinnhold (< 9 % fett) Hvitt kjøtt sunnere enn rødt kjøtt men vær obs på at det finnes produkter av hvitt kjøtt med et høyt fettinnhold (kyllingnuggets osv) Velg gjerne nøkkelhullsmerkede produkter!

32 Bra alternativer: Magert/rent kjøtt (rødt, hvitt), kokt skinke, hamburgerrygg, kalkunpålegg, kyllingpålegg (< 9 % fett), karbonade deig, kylling kjøttdeig, mager kjøttdeig av svin, mager leverpostei, mager salami, magre pølser, kyllingpølser (Prior). 1 porsjon kjøttdeig/karbonadedeig = 330 kcal/180 kcal 1 skive servelat/mager servelat/kokt skinke = 22 kcal/15 kcal/10 kcal 1 porsjon storfe entrecote/karbonade/indrefilet storfe = 300 kcal/260 kcal/200 kcal 1 porsjon leverpostei/mager leverpostei/leverpostei 3 % fett = 35 kcal/25 kcal/15 kcal

33 Fisk God kilde til protein, sunt fett, vitamin D, og mineraler som jod, selen, magnesium, og kalsium. Fisk er derfor en viktig kilde i vårt kosthold! Anbefaling: g fisk/uke Fisk til middag 2-3 ganger/uke. Fisk som pålegg - 6 påleggsporsjoner tilsvarer en middagsporsjon ( ) Minst 200 g bør være fet fisk. Velg gjerne nøkkelhullsmerkede produkter!

34 Bra alternativer: Alt av ren fisk laks, torsk, sei, makrell, abbor, tunfisk, kveite osv; fiskepålegg makrell i tomat, sild, ansjos, fiskepaté osv; fiskegrateng, fiskepudding, fiskekaker, sushi osv.

35 Frukt, bær, og grønnsaker Har et høyt innhold av vitaminer og mineraler, fytokjemikalier, og fiber. Lavt energiinnhold, med enkelte unntak (bl.a. avokado). Det anbefales at man spiser minst 5 porsjoner/dag (50:50 frukt/bær og grønnsaker). Både friske, hermetiske, Én porsjon tilsvarer 100 g: frosne, rå og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær kan inngå som del av anbefalingene! En liten bolle blandet salat Gulrot, brokkoli eller blomkål som tilbehør til middag En middels stor frukt (eple, pære eller appelsin) En liten bolle med bær Ett glass juice kan inngå som maksimalt én porsjon

36 Eksempel på 5-om-dagen:

37 Smør, olje og margarin Viktige kilder til essensielle fettsyrer, samt vitamin A, D og E. Smør og smørblandet margarin har et høyt innhold av mettede fettsyrer, inneholder transfettsyrer og kolesterol, og har et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Planteoljer og -margarin har et høyt innhold av umettet fett (inkludert de essensielle flerumettede fettsyreseriene omega -3 og omega-6), et lavt innhold av mettet fett, og inneholder ikke transfettsyrer eller kolesterol. Man bør derfor velge: Planteoljer som raps-, oliven- og soyaolje Flytende plantemargarin Myk plantemargarin (NNR, 2004)

38 Planteoljer og -margarin 5 g smør/vita plantemargarin/vita Hjertego Lett = 37 kcal/35 kcal/18 kcal Begrens bruk av margararin på brød, og bruk evt. lett margarin. Begrens også stekemargarin/-olje, det er ikke alt som må stekes i margarin/olje!

39 Tilskudd De fleste barn og voksne har behov for omega-3 tilskudd. Dersom man ikke tar andre tilskudd som inneholder vitamin A og D, bør man velge et tilskudd som også inneholder disse vitaminene. Eks: Tran (Møllers, Nycoplus), Møllers Dobbel, Nycoplus omega-3, Nycoplus Smartkidz, Tran-fisk. Ved lavt energibehov/næringsinntak eller lite variert kosthold kan det i tillegg være gunstig med et multivitamin- og mineraltilskudd. Velg et uten vitamin A dersom man får dette via omega-3 tilskudd. Eks: Nycoplus Multi m/u vitamin A og D (voksen/barn)

40 Sunt kosthold i hverdagen

41 Måltidene Man bør ha 3 4 hovedmåltider, og 1 2 mellommåltider hver dag. Dette: Sikrer et godt næringsinntak Gir et stabilt blodsukker gjennom dagen Begrenser lettvinne løsninger og usunne fristelser.. J

42 Forslag til dagsmeny: Frokost Lunsj Mellommåltid Middag Kveldsmat

43 Frokost Et viktig måltid! Får i gang fordøyelse og forbrenning Holder konsentrasjon og overskudd oppe til lunsj Fremmer et stabilt blodsukker og god sult/metthetsregulering utover dagen (mindre søtsug ) Tips: 1-2 skiver grovt brød/knekkebrød m/lettere hvitost eller kokt skinke, og 1 Tine Ja/Yoplait 0,1 % yoghurt yoghurt Havregryn eller annen kornblanding med mager melk Smoothie (gjerne m/litt havregryn) Frukt med yoghurt og en liten neve nøtter

44 Lunsj Viktig for å regulere blodsukkeret, kontrollere sulten, og unngå usunne løsninger senere på dagen. Tips: 2 skiver grovbrød/knekkebrød med hvitost/kyllingfilet og agurk, 1 glass ekstra lett melk og 1 frukt/gulrot Salat m/kylling eller fisk (eks: tunfisk, laks, fiskekake) Middagsrester (med ekstra salat) og 1 frukt 1 grov tortillalefse med salat og kylling/tunfisk, 1 frukt/gulrot

45 Middag Viktig del av dagens næringsinntak! Tips Planlegg meny for hele uken da blir det lettere å få til sunne og gode måltider. Bruk tallerkenmodellen det sikrer et godt sammensatt måltid. Ved overvekt: 1/4 kjøtt/fisk/kylling 1/4 poteter/pasta/ris 1/2 grønnsaker

46 Eksempler: Laks med kokte grønnsaker og potet Torskeform med kokte grønnsaker og potet Wok med svin eller kyllingfilet, grønnsaker og fullkornsris/-nudler Kyllingpita kyllingfilet og salat i grovt pitabrød Kyllingtortilla kyllingkjøttdeig og salat i fullkorntortilla Fullkornspasta med karbonadedeig, tomatsaus og salat Fiskesuppe med grove rundstykker Svinefilet med kokte grønnsaker og ovnsstekte grønnsaker og poteter

47 Mellommåltider Mellommåltider hjelper deg til å regulere blodsukkeret, sulten og matinntaket. Eks: En kopp lett yoghurt med müsli (eks: Tine Ja m/havregryn) 1 frukt og 1 lett yoghurt En skive brød/knekkebrød med magert pålegg

48 Frukt og grønnsaker Kutt opp frukt og ta med til barnehagen/skolen/arbeid Ha et fruktfat stående, og ha alltid litt oppskårede grønnsaker i en bolle med vann i kjøleskapet Lag ventegrønnsaker før middag Ha grønnsaker i potetmos, pasta, kjøttboller/kyllingboller, saus osv se tipshefte fra Rema 1000 eller Bama!

49 Hyggemat Av og til må man kose seg litt men, man må skille mellom hverdag og helg, og forsøke å begrense inntaket i helgene også. Benytt gjerne sunnere alternativer! Eksempler: Bær med Tine Ja vanilje yoghurt eller mager vanilje kesam Oppskåret frukt Fruktsalat med yoghurt eller vaniljekesam Oppskårede grønnsaker m/dipp av mager kesam og Holiday Dipp-pulver

50 Barnehage Bruk grovt brød (finnes uten hele korn!), plantemargarin og sunne og magre pålegg Kanskje noen behøver et ekstra godt lag margarin, mens andre kan få et tynnere lag.. Bruk sunne og næringsrike matvarer, tilpass etter individuelle behov (eks: veldig undervektige barn ekstra margarin, energirikt pålegg etc) Yoghurt behøver ikke forbys, men man bør begrense inntaket. Tilby frukt og grønt hver dag, bland gjerne frukt og grønnsaker til dessert/forrett, og ha alltid grønnsaker til varm mat Barnehagen er en kjempe fin arena å jobbe med å like frukt og grønnsaker!

51 Barn er forskjellige og man bør derfor utvise enkelte individuelle hensyn.. Men, forsøk å ta disse hensyn uten at barnet selv blir oppmerksom på det Eks: Noen har godt av å av og til spise 3-4 brødskiver med et godt lag margarin og pålegg, mens andre ikke har behov for det.. Melk er viktig og bør serveres til brødmåltider, men vann er den beste tørstedrikken. Juice og saft kan forbeholdes de som har behov for det. Behøver ikke sukkerfrie, men kostholdsbevisste barnehager J

52 Skole Riktig og god ernæring er viktig for godt utbytte av skoledagen! Niste er foreldrenes ansvar, men enkelte foreldre har nytte av tips og råd fra dere som ser barnet på skolen evt. i samarbeid med helsesøster Snakk med barna om viktigheten av sunt kosthold på generell basis Unngå for mye kosemat, lag heller litt sunnere kosemat som fruktsalat, grove vafler, oppskårede grønnsaker med dipp etc..

53 Avlastingsboliger Viktig arena! Ulike problemstillinger undervekt/overvekt behøver ulik tilnærming. Bruk sunn og næringsrik mat etter anbefalingene, tilpass evt. ved undervekt. Ha gjerne regler vedrørende mat kun 1 normal/2 små porsjoner etter tallerkenmodell, ikke søtpålegg, ikke snop/godteri i ukedager og begrenset inntak i helgene, begrens kosemat og finn alternativ hygge etc. Husk mosjon!

54 Boliger Bruk sunn og næringsrik mat etter anbefalingene til fellesmåltider. Forsøk å motivere beboerne til å velge sunn og næringsrik mat selv også. Skap sunn atmosfære ved å ha fokus på sunt kosthold og regelmessig mosjon. Kanskje kan man lage noen regler for boligen, evt. i samarbeid med foreldrene? Sunne boliger!?! J

55 Bøker Så godt! Anne Gro Innstrand og Sølvi Linde Enkle forklaringer og bilder

56 Mathjelpen for foreldre Gode tips til hvordan man kan få inn mer frukt og grønnsaker i hverdagen Fakta om næringsstoffer, matvarer og oppskrifter God og inspirerende illustrasjon Opplysningskontoret for frukt og grønt Erling Kagge og Rune Blomhoff Kagge forlag

57 Spørsmål?

58 Eksempler på kaloriinnhold 2 dl helmelk 2 dl lettmelk 2 dl skummet melk 135 kcal 90 kcal 65 kcal 2 dl Biola/Cultura 2 dl Biola Mild 2 dl juice 120/135 kcal 95 kcal 90 kcal 1 stk. God morgen yoghurt 1 stk. fruktyoghurt (175 g) 1 stk. lett yoghurt 125 g (175 g) 265 kcal 176 kcal kcal ( kcal) 2 skiver kneippbrød med smør, gulost (og servelat) 2 skiver grovt brød med mager smøreost og kokt skinke 3 knekkebrød med mager smøreost 400 (450) kcal 250 kcal 200 kcal 1 p. Pizza med grov bunn, tomatsaus, karbonadedeig og mager hvitost Sunn pizza med salat etter tallerkenmodellen kcal 600 kcal kcal Pasta med kjøttdeig og tomatsaus med olivenolje Fullkornpasta, karbonadedeig og tomatsaus Fullkornpasta, karbonadedeig og tomatsaus m/salat etter tallerkenmodell 700 kcal 400 kcal kcal Hamburger, dobbel m/dressing Grov tortillalefse (stor) med karbonadedeig, salat og kesam Grovt pitabrød med kyllingfilet, salat og dressing av kesam 950 kcal 350 kcal 300 kcal 1,5 potet, 3 kjøttkaker, saus og kokte grønnsaker 1 potet, 130 g svin flatbiff, mager saus og 1/3 tallerken grønnsaker Wok med kyllingfilet, grønnsaker, soyasaus og fullkornris 450 kcal 300 kcal 300 kcal 1 p. Pizza med tomatsaus, kjøttdeig/pepperoni og ost

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 26.03.14 Mat og vekt ved RTS Sped- og småbarnsalder Spiseproblemer hos opptil 80 % Dårlig suge- og svelgeevne

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

for Idrettsbarnehagen

for Idrettsbarnehagen Utarbeidet av ernæringfysiolog cand. scient. Gunn Helene Arsky Ernæringsretningslinjer for Idrettsbarnehagen Bakgrunn Myndighetenes krav til et sunt kosthold På nettsidene til Idrettsbarnehagene kan vi

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no

www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Guro B. Smedshaug Seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen Stavanger(gsm@helsedir.no) 9.Januar 2012 13.01.2012 1 Disposisjon Litt om Helsedirektoratet Litt om den

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig.

Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig. Denne presentasjonen bygger på brosjyren Måltidet en verdi å ta vare på. Den gir praktiske råd om dagens måltider, om de ulike matvaregruppene, og hvilke næringsstoffer som finnes i hvilke matvarer. Det

Detaljer

Kosthold for bueskyttere

Kosthold for bueskyttere Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets

Detaljer

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg)

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra 76.9-86 kg) Vekt og overvekt Av Overvekt 1. Overvekt; forekomst og utbredelse 6. Spørsmål/ Oppsummering 2. Årsaker til overvekt 3. Hvordan måle overvekt? 4. Helsemessige konsekvenser 5. Varig vekttap og realistiske

Detaljer

OVERVEKT HOS BARN. Råd til hele familien. FORSIDE (lages ordentlig på trykkeriet) Overskrift: Overvekt hos barn. Råd til hele familien

OVERVEKT HOS BARN. Råd til hele familien. FORSIDE (lages ordentlig på trykkeriet) Overskrift: Overvekt hos barn. Råd til hele familien OVERVEKT HOS BARN FORSIDE (lages ordentlig på trykkeriet) Råd til hele familien Overskrift: Overvekt hos barn. Råd til hele familien Kilde: Grønn resept, www.shdir.no 22.02.08 Seksjon for klinisk ernæring

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst

Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet. Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning Vekst Mat for mestere! av Therese F Mathisen ernæringsfysiolog Mat er... Hodet Kropp Muskel Mat er følelser Mat er trivsel Mat er sosialt Mat er samvittighet Energibalanse Forebygge skader Forebygge sykdom Kroppssammensetning

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Energi til bevegelse!

Energi til bevegelse! Energi til bevegelse! Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog cand. scient DinKost.no Copyright Dinkost Dagens temaer Ungdom og kosthold Trening og kosthold - sammenheng Kost før, under og etter trening Fettforbrenning

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland

Smart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Diabeteskurs 23. april 2013 Klinisk ernæringsfysiolog Britt Olufsen Kristiansund sjukehus Behandlingsmål Lik for alle med diabetes - uansett type? Maten og blodsukkeret Hva påvirker

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003

Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Hvor mye næring og energi vi trenger er individuelt og avgjøres av sammenhengen mellom den enkeltes

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer