If Boligsjekk FAKTAOPPLYSNINGER OBJEKTOPPLYSNINGER. FORSIKRINGSTAKER Navn: Toppveien 100 Postnummer: Sted: Ola Normann. Adresse:

Transkript

1 If Boligsjekk FAKTAOPPLYSNINGER FORSIKRINGSTAKER Navn: Ola Normann Adresse: Husveien 100 Postnummer: 0001 Sted: Postnorge Mobil: Fasttlf: Epost: TILSTEDE UNDER BEFARINGEN Boliginspektør: Ola Olsen Fra kunde: Huseier Per Hansen Andre: OBJEKTOPPLYSNINGER Adresse: Toppveien 100 Postnummer: Sted: Postnorge Gårdsnummer: Bruksnummer: Festenummer: Type bygning: Villa Byggeår: 1990 Byggeår tilbygg: Byggeår ombygging:

2 Hei, Du har valgt å gjennomføre If Boligsjekk på boligen din. Formålet med If Boligsjekk er å gi deg en god oversikt over boligens tilstand og hva som eventuelt anbefales å utbedre må gjøres. Den hjelper deg å forebygge skader og gir gode råd for vedlikehold slik at du kan redusere eller helt unngå senere større utgifter. If Boligsjekk utføres av vår samarbeidspartner Anticimex. HVORDAN LESER DU RAPPORTEN If Boligsjekk baserer seg på samme tilstandsgrader (TG) som Norsk Standard Tilstandsgraden som angis i Boligsjekken er betegnelse på den tilstanden som elementet er vurdert til. Dette ut fra alder, påviste feil og skader, samt annet som kan representere risiko. Det kan spesielt nevnes at tilstandsgrad 2 ikke alltid settes på grunn av skader eller feil, men også blant annet på grunn av at elementet har oppnådd mer enn halvparten av anbefalt brukstid. Det betyr at restbrukstiden er vurdert å være kortere enn hittil brukstid og det gis et signal på at en innen «rimelig tid» bør begynne forberede seg på en utbedring/utskifting. TG 0 Det er ingen merknader (feilfritt). Dokumentasjon for fagmessig utførelse inklusive materialbruk og løsninger, der dette anses å være nødvendig, er lagt fram. Bygningsdelen har en feil utførelse, en skade (eller symptomer på skade), sterk slitasje eller nedsatt funksjon, og det er behov for tiltak; eller det er kort gjenværende brukstid; eller Bygningsdelen er skjult og kan ha en feil/skade eller være «utgått på dato». Det kan være behov for tiltak. eller Det foreligger ikke dokumentasjon for fagmessig utførelse, selv om bygningsdelen er ny. eller Det er grunn til overvåkning av denne delen for å sikre mot større skader og følgeskader. eller særlig fuktutsatt konstruksjon hvor dokumentasjon på riktig utførelse ikke foreligger eller særlig fuktutsatt konstruksjon uten inspeksjonsmulighet Som TG 0, men bygningsdelen har slitasje uten at tiltak anseds nødvendig. TG 3 Total funksjonssvikt. Bygningsdelen fyller ikke lenger formålet. eller Det er fare for liv og helse eller Det er et akutt behov for tiltak (strakstiltak) eller Det er avvik fra lover/forskrifter som gjelder for den aktuelle bygningsdelen eller byggverket. TG IU TGIU skal kun brukes unnraksvis. Eksempeler kan være snødekket tak og krypekjeller uten innspeksjonsmulighet på undersøkelsestidspunktet. Bygningsdelen eller arealet eller rommet er ikke tilgjengelig for inspeksjon på tidspunktet for analysen. Dersom TGIU omfatter særlig fuktutsatte konstruksjoner, skal dette angis spesielt. Har du spørsmål om denne rapporten kan du ta direkte kontakt på telefon , eller på epost: boligteknisk@anticimex.no Du må også gjerne besøke oss på våre hjemmesider: eller via vårt sentralbord OMFANG OG BEGRENSNINGER Dette er en If Boligsjekk. Boligsjekken er en tilstandskontroll som tilbys fra If til sin forsikringstaker for at forsikringstaker kan planlegge sitt vedlikehold og forebygge skader. Rapporten er ikke til bruk i forbindelse med omsetning eller finansiering av boligen. Tredjeperson skal ikke vurdere sine avgjørelser på denne rapporten uten først å ha kontaktet Anticimex for nødvendig avklaring. Rapporten fratar ikke forsikringstaker sitt ansvar for selv å føre tilsyn og kontroll med eiendommen, og foreta nødvendig vedlikehold og skadeforebyggende tiltak. Forsikringstaker må sette seg inn i forsikringsselskapets sikkerhetsforskrifter og ta nødvendige forholdsregler. Opplysninger som fremkommer gjennom Boligsjekken vil i anonymisert form kunne brukes til analyseformål/statistikk. SIGNATUR FOR GJENNOMFØRT BOLIGSJEKK Sted og dato Postnorge, Signatur kunde Sted og dato Signatur Anticimex Side 2 av 11

3 ROM UNDER TERRENG, INK. KJELLER Himling Kjellervegger (utlektet) Synlige symptomer på utilsiktet fukt observert. Inspeksjonshull anbefales foretatt for å kontrollere tilstanden inne i konstruksjonen Kjellervegger (synlig primærkonstruksjon) Kjellergulv (opplektet) Risikokonstruksjon, der tilstanden er uviss. Inspeksjonshull anbefales foretatt for å kontrollere tilstanden inne i konstruksjonen Kjellergulv (synlig primærkonstruksjon) Ventilasjon Vannledninger Avløpsledninger Skadedyr BAD -. Gulvoverflatens materiale Gulvmembran (ikke synlig) Tilstandsgrad 2 er valgt på grunn av at elementet/materialet har en brukstid som tilsier at det er hensiktsmessig å holde det under en viss oppsikt. Det betyr at strakstiltak ikke vurderes å være påkrevd, men at det innen rimelig tid bør vurderes å planlegge vedlikeholdsarbeider. Anbefalt brukstid er mer enn 50% passert. Utførelsen/kvalitetene mellom sluk og membran Sluk (kvalitet og tilstand) Stor risiko for lekkasje rundt sluk når forhøyet vannstand oppstår i sluket. Skade kan ikke utelukkes. Slukets tilkomstmulighet for rengjøring Deksel demontert for inspeksjon(badekar og dusjkabinett) Slukets plassering i forhold til at vann utenfor dusjsonen kan nå de Fall til sluk i en omkrets på ca. 80 cm Høydeforskjell mellom slukkant og rommets døråpning Høydeforskjell mellom slukkant og rommets døråpning er mer enn. 25 mm. og som vurderes være tilfredsstillende TG 0 NYTT, TRENGER IKKE TILTAK BRUKT, TRENGER IKKE TILTAK TILTAK ANBEFALES TG 3 STRAKSTILTAK NØDVENDIG TG IU IKKE UNDERSØKT Side 3 av 11

4 Veggoverflatens materiale Veggmembran (ikke synlig) Himling Vannrør Vannrørgjennomføringer i gulv Tilstandsgrad 2 er valgt på grunn av at elementet/materialet har en brukstid som tilsier at det er hensiktsmessig å holde det under en viss oppsikt. Det betyr at strakstiltak ikke vurderes å være påkrevd, men at det innen rimelig tid bør vurderes å planlegge vedlikeholdsarbeider. Anbefalt brukstid er redusert. Vannrørgjennomføringer i vegger Avløpsrør Avløpsrørgjennomføringer i gulv Avløpsrørgjennomføringer i vegger Ventilasjon Anbefaler at avtrekksvifte er styrt av relativ fuktighetssensor. Servant / WC / Bidè / Badekar Downlight Fuktindikasjonsresultat på tilliggende rom til dusjnisje (gulv / vegg) VASKEROM - 1.ETG Gulvoverflatens materiale Gulvmembran (ikke synlig) Utførelsen/kvalitetene mellom sluk og membran Sluk (kvalitet og tilstand) Slukets tilkomstmulighet for rengjøring Deksel demontert for inspeksjon(badekar og dusjkabinett) Slukets plassering i forhold til at vann utenfor dusjsonen kan nå de Fall til sluk i en omkrets på ca. 80 cm Høydeforskjell mellom slukkant og rommets døråpning Veggoverflatens materiale Veggmembran (ikke synlig) Himling TG 0 NYTT, TRENGER IKKE TILTAK BRUKT, TRENGER IKKE TILTAK TILTAK ANBEFALES TG 3 STRAKSTILTAK NØDVENDIG TG IU IKKE UNDERSØKT Side 4 av 11

5 Vannrør Vannrørgjennomføringer i gulv Vannrørgjennomføringer i vegger Avløpsrør Avløpsrørgjennomføringer i gulv Avløpsrørgjennomføringer i vegger Ventilasjon Servant / WC / Bidè / Badekar Downlight Fuktindikasjonsresultat på tilliggende rom til dusjnisje (gulv / vegg) KJØKKEN Gulv Oppsamlingsbrett under hvitevarer Rørledninger / koblinger Oppsamlingsbrett anbefales etablert under kjøleskap. Påvist skade på slange. Anbefaler å fornye slanger. Komfyralarm Ventilasjon VVB Det anbefales å etablere en komfyralarm idet denne mangler. Formålet er å redusere brannrisikoen dersom det glemmes å skru av varmeplater o.lign. LOFT (UINNREDET) Adkomst / Inspeksjonsmulighet mv. Ventilasjon av takkonstruksjonen / loftet Takvinduer Undertak Kanaler / pipe / rørgjennomføringer Skadedyr / sopp Treskadeinsekter ROM TG 0 NYTT, TRENGER IKKE TILTAK BRUKT, TRENGER IKKE TILTAK TILTAK ANBEFALES TG 3 STRAKSTILTAK NØDVENDIG TG IU IKKE UNDERSØKT Side 5 av 11

6 Gulv Vegger Himling Ventilasjon ROM Gulv Vegger Himling Ventilasjon ROM Gulv Vegger Himling Ventilasjon VANN Vannledninger Hovedstoppekran Varmtvannsbereder AVLØP Avløpsledninger BRANN Skorstein Innvendig elementpipe innkledd med brennbart materiale på mer enn 2 sider. Skorstein utvendig er for lav i forhold til yttertaket. Ildsted / oppvarmingskilde Brennbart materiale er for nære ildsted. Røykvarslere Røykvarslere er over 10 år og bør skiftes ut. Det anbefales montert flere røykvarslere for å bedre sikkerheten med tilfredsstillende varsling. TG 0 NYTT, TRENGER IKKE TILTAK BRUKT, TRENGER IKKE TILTAK TILTAK ANBEFALES TG 3 STRAKSTILTAK NØDVENDIG TG IU IKKE UNDERSØKT Side 6 av 11

7 Brannslukkingsapparat / forskriftsmessig vannslange Rømningsveier Gammelt brannslukkingsapparat, anbefaler nytt eller kontroll av eksisterende. Anbefaler at slukkere er nært plassert soverom, og ellers hvor det er hensiktsmessig. Anbefaler bedre plassering av brannslukkerapparat. ELEKTRO Sikringsskap Mistanke om for høy overflatetemperatur i sikringsskap. Ufullstendig kursliste. Kapasitet på el-anlegget / -kurser Samsvarserklæring og sluttkontroll på arbeider utført etter 1999 Det anbefales at det innhentes Samsvarserklæring på utførte arbeider etter Brytere, stikkontakter og elektrisk utstyr Forskriftsstridig bruk av skjøteledninger Generell elsikkerhet Det er i stor grad benyttet skjøteledninger på fast utstyr, noe som frarådes og er forskriftsstridig. Anbefaler festing av løse stikkontakter/ledninger i tillegg til punkter evnt ovenfor. INNBRUDD / TYVERISIKRING Innbruddsvarsling Innbruddssikring BARNESIKRING Komfyr sikret Knivskuff sikret Det anbefales montert barnesikring på komfyren. Trapper ink. rekkverk (lysåpninger)- innvendig Stikkontakter sikret Kjemikalier (trygt oppbevart) Vinduer sikret Innvendige trapper har opptrinn større enn 100 millimeter lysåpning, og dette anbefales å utbedre. Det anbefales at skap med kjemikalier sikres / låses, eller at kjemikaliene flyttes opp i høyere skap hvor barn ikke kan komme til. TG 0 NYTT, TRENGER IKKE TILTAK BRUKT, TRENGER IKKE TILTAK TILTAK ANBEFALES TG 3 STRAKSTILTAK NØDVENDIG TG IU IKKE UNDERSØKT Side 7 av 11

8 TERRENGFORHOLD Terrengfall inn mot grunnmur Selv om det er trangt mellom grunnmur og skrånende terreng anbefales det etablert fall ut fra veggen i så stor bredde som mulig. Avstand mellom terreng/vindu/ventiler etc. GRUNNMUR Grunnmurens tilstand Riss stedvis observert. DRENERING Drenering Utilsiktet fukt på innvendig side påvist. Årsak kan muligens skyldes dreneringsproblematikk. Ytterligere undersøkelser anbefales. UTVENDIGE FASADER Overflatebehandling Skader / høy slitasjegrad TAKTEKNING (INK. UNDERTAK, SLØYFER OG LEKTER) Takstein / plater / takpapp etc. Beslag rundt skorstein utett / ødelagt. Generell slitasje Kompakttak RENNER, NEDLØP OG BESLAG Generell tilstand Issprengskader på nedløp. Anbefaler rensing av takrenne. Kan med fordel gjøres hver høst-vår BALKONGER / TERRASSER Rekkverk, søyler og trapper Høydeforskjell utv. og inv. gulv Sluk / avrenning (inkl. renhold, tilgjengelighet etc.) Gulv TG 0 NYTT, TRENGER IKKE TILTAK BRUKT, TRENGER IKKE TILTAK TILTAK ANBEFALES TG 3 STRAKSTILTAK NØDVENDIG TG IU IKKE UNDERSØKT Side 8 av 11

9 VINDUER Slitasjegrad Vindusbeslag YTTERDØRERER, INK. BALKONG/VERANDADØRER Slitasjegrad ANDRE SJEKKPUNKTER Energiøkonomisering: Isolering ytterfasader - vegger Energiøkonomisering: Isolering etasjeskiller /loft Ventilasjon Vannsparing Radon Downlight Radonundersøkelse opplyses ikke å være gjennomført. Det anbefales utført. Av den grunn settes TG2. Innboliste / Bilder Skadedyr / sopp Det beste er å lage en skrevet inventarliste kombinert med foto. Det nest beste er å ta bilder av alt inventaret. Lister / foto oppbevares utenfor boligen. TG 0 NYTT, TRENGER IKKE TILTAK BRUKT, TRENGER IKKE TILTAK TILTAK ANBEFALES TG 3 STRAKSTILTAK NØDVENDIG TG IU IKKE UNDERSØKT Side 9 av 11

10 ANBEFALER YTTERLIGERE UNDERSØKELSER Tømrer / snekker Alarm / innbrudd Blikkenslager Rørlegger Elektriker / elektroinstallatør Ventilasjon Låsesmed Innemiljøsjekk Skadedyrbekjempelse Avfukter SAMMENDRAG: TG 3 Følgende punkter i rapporten er gitt tilstandsgrad 3. Følgende punkter i rapporten er gitt tilstandsgrad 2. ROM UNDER TERRENG, INK. KJELLER Kjellervegger (utlektet) - Synlige symptomer på utilsiktet fukt observert.inspeksjonshull anbefales foretatt for å kontrollere tilstanden inne i konstruksjonen Kjellergulv (opplektet) - Risikokonstruksjon, der tilstanden er uviss.inspeksjonshull anbefales foretatt for å kontrollere tilstanden inne i konstruksjonen BAD -. Gulvmembran (ikke synlig) - Tilstandsgrad 2 er valgt på grunn av at elementet/materialet har en brukstid som tilsier at det er hensiktsmessig å holde det under en viss oppsikt. Det betyr at strakstiltak ikke vurderes å være påkrevd, men at det innen rimelig tid bør vurderes å planlegge vedlikeholdsarbeider.anbefalt brukstid er mer enn 50% passert. Utførelsen/kvalitetene mellom sluk og membran - Stor risiko for lekkasje rundt sluk når forhøyet vannstand oppstår i sluket. Skade kan ikke utelukkes. Veggoverflatens materiale - Tilstandsgrad 2 er valgt på grunn av at elementet/materialet har en brukstid som tilsier at det er hensiktsmessig å holde det under en viss oppsikt. Det betyr at strakstiltak ikke vurderes å være påkrevd, men at det innen rimelig tid bør vurderes å planlegge vedlikeholdsarbeider.anbefalt brukstid er redusert. Ventilasjon - Anbefaler at avtrekksvifte er styrt av relativ fuktighetssensor. KJØKKEN Oppsamlingsbrett under hvitevarer - Oppsamlingsbrett anbefales etablert under kjøleskap. Rørledninger / koblinger - Påvist skade på slange.anbefaler å fornye slanger. Komfyralarm - Det anbefales å etablere en komfyralarm idet denne mangler. Formålet er å redusere brannrisikoen dersom det glemmes å skru av varmeplater o.lign. BRANN Skorstein - Innvendig elementpipe innkledd med brennbart materiale på mer enn 2 sider.skorstein utvendig er for lav i forhold til yttertaket. Ildsted / oppvarmingskilde - Brennbart materiale er for nære ildsted. Røykvarslere - Røykvarslere er over 10 år og bør skiftes ut.det anbefales montert flere røykvarslere for å bedre sikkerheten med tilfredsstillende varsling. Brannslukkingsapparat / forskriftsmessig vannslange - Gammelt brannslukkingsapparat, anbefaler nytt eller kontroll av eksisterende.anbefaler at slukkere er nært plassert soverom, og ellers hvor det er hensiktsmessig.anbefaler bedre plassering av brannslukkerapparat. ELEKTRO Side 10 av 11

11 ELEKTRO Sikringsskap - Mistanke om for høy overflatetemperatur i sikringsskap.ufullstendig kursliste. Samsvarserklæring og sluttkontroll på arbeider utført etter Det anbefales at det innhentes Samsvarserklæring på utførte arbeider etter Forskriftsstridig bruk av skjøteledninger - Det er i stor grad benyttet skjøteledninger på fast utstyr, noe som frarådes og er forskriftsstridig. Generell elsikkerhet - Anbefaler festing av løse stikkontakter/ledninger i tillegg til punkter evnt ovenfor. BARNESIKRING Komfyr sikret - Det anbefales montert barnesikring på komfyren. Trapper ink. rekkverk (lysåpninger)- innvendig - Innvendige trapper har opptrinn større enn 100 millimeter lysåpning, og dette anbefales å utbedre. Kjemikalier (trygt oppbevart) - Det anbefales at skap med kjemikalier sikres / låses, eller at kjemikaliene flyttes opp i høyere skap hvor barn ikke kan komme til. TERRENGFORHOLD Terrengfall inn mot grunnmur - Selv om det er trangt mellom grunnmur og skrånende terreng anbefales det etablert fall ut fra veggen i så stor bredde som mulig. DRENERING Drenering - Utilsiktet fukt på innvendig side påvist. Årsak kan muligens skyldes dreneringsproblematikk. Ytterligere undersøkelser anbefales. TAKTEKNING (INK. UNDERTAK, SLØYFER OG LEKTER) Takstein / plater / takpapp etc. - Beslag rundt skorstein utett / ødelagt. RENNER, NEDLØP OG BESLAG Generell tilstand - Issprengskader på nedløp.anbefaler rensing av takrenne. Kan med fordel gjøres hver høst-vår ANDRE SJEKKPUNKTER Radon - Radonundersøkelse opplyses ikke å være gjennomført. Det anbefales utført. Av den grunn settes TG2. Innboliste / Bilder - Det beste er å lage en skrevet inventarliste kombinert med foto. Det nest beste er å ta bilder av alt inventaret. Lister / foto oppbevares utenfor boligen. TG IU Følgende punkter i rapporten er ikke undersøkt. VEDLEGG 0 foto er vedlagt 10 faktablad er vedlagt Side 11 av 11

12 Husforsikring trygghet for din største investering Med husforsikring fra If er du sikret økonomisk om det skulle skje noe med boligen din. Velger du Super, får du også tilbud om en omfattende sjekk av boligen din hvert fjerde år. kort om forsikringen Eier du en enebolig, rekkehus eller tomannsbolig trenger du en husforsikring. Under husforsikringen dekkes hovedbygningen og spesifiserte tilleggsbygninger, som garasje og lignende. Innbo forsikres separat, men oftest i tilknytning til bygningene. våre forsikringer Vår Standardforsikring gir grunnleggende dekning mot skade som følge av brann, vannskader, tyveri og naturskader. Vi dekker også skadedyrbekjempelse i samarbeid med Anticimex. Superforsikringen gir, utover Standard-dekningen, høyere erstatningsgrenser og en rekke nyttige tilleggsdekninger. Du får også med If Boligsjekk. Uansett hvilke forsikringer du velger, inkluderer vi rettshjelp og ansvarsforsikring. hvorfor if? Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter en skade. Velger du If har du et stort og profesjonelt oppgjørsapparat klart til å hjelpe deg. Mer enn 50 % av alle saker løses innen 24 timer. If får 4,5 av 5 i snittkarakter fra våre kunder som har hatt skader. Hos If får du tilbud om en omfattende sjekk av boligen inkludert i Super husforsikring - uten ekstra kostnader. Dette kan hjelpe deg å forebygge skader og gir gode råd om vedlikehold for å redusere uforutsette utgifter. greit å vite Prisen på forsikringen er avhengig av hustype, størrelse, utleie, beliggenhet, osv. Vi belønner sikkerhetstiltak som bidrar til at du kan unngå skader på huset ditt. For eksempel gir boligalarm reduksjon i prisen. Våre rådgivere gir mer informasjon om dette. Hvis du har en bolig som ikke er fast bebodd, se eget produktark om fritidsbolig. Standard husforsikring dekker Naturskade Brann, nedsoting og eksplosjon Lynnedslag og kortslutning Rørbrudd og lekkasje Oversvømmelse og vanninntrengning fra terreng Tyveri og skadeverk Svikt i bærende konstruksjoner Takras- og snøskader Økonomisk tap ved at boligen ikke kan benyttes etter skade Dekning av utgifter til juridisk bistand Skadedyrsanering Rettshjelp og ansvar Super dekker i tillegg Høyere erstatningssummer enn i Standard Sopp- og råteskade på bygning Skader ved insekter og dyr Vannskade som følge av at vann trenger inn i bygningen gjennom vegger og tak Skade som følge av håndverks-/ entreprenørfeil Kunstnerisk utsmykning av bygningen Handikaptilpasning av boligen Verditap hvis myndighetene nekter deg å gjenreise bygningen på samme sted Følgeskade som konsekvens av utett våtrom 100 % erstatning ved ødeleggelser for mer enn 75 % av bygningens gjenoppføringspris If Boligsjekk: Tilbud om gratis boligsjekk hvert fjerde år egenandeler Jo høyere egenandel du velger, jo rimeligere blir forsikringen. Du kan velge mellom: kr kr kr kr kr Dette er et sammendrag. For fullstendige vilkår og bestilling: tlf _2 Inhouse NO

13 Innboforsikring sitt ikke tomhendt igjen Hvis noe skulle skje er det godt å vite at du har en solid forsikring. kort om forsikringen Innboforsikringen dekker alle eiendeler i boligen din, blant annet møbler, sportsutstyr, klær og elektronisk utstyr. Dette gjelder også når eiendelene befinner seg midlertidig utenfor boligen din. våre forsikringer Vi tilbyr to alternativer for innboforsikring. Begge kan tegnes for hus, leilighet og fritidsbolig. Eier du bygningen du bor i, bør du også kjøpe en husforsikring. Vår Standard innboforsikring er en god og trygg grunnforsikring. Den dekker i hovedsak skader som følge av brann, vannskade og tyveri. Superforsikringen dekker det samme som Standard, men med høyere erstatningssummer. I tillegg dekker Super tyveri fra bil og båt, samt når gjenstander blir ødelagt ved uhell. Forsikringen omfatter også en egen dekning for nyere elektroniske gjenstander. hvorfor if? Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter en skade. Velger du If har du et stort og profesjonelt oppgjørsapparat klart til å hjelpe deg. Mer enn 50 % av alle saker løses innen 24 timer. If får 4,5 av 5 i snittkarakter fra våre kunder som har hatt skader. greit å vite Mange er ikke klar over hvor mye innboet er verdt. På vår hjemmeside finner du en innbokalkulator som kan hjelpe deg med dette. Hvis du har spesielt verdifulle ting, som for eksempel bunad, smykker eller fotoutstyr, kan det lønne seg å kjøpe en verdisakforsikring. Du får da lavere egenandel og dekning når du er på reise. Standard innboforsikring dekker Naturskade Brann, nedsoting og eksplosjon Lynnedslag og kortslutning Rørbrudd og lekkasje fra rør/akvarium og lignende Oversvømmelse og vanninntrengning fra terreng Tyveri og hærverk Skade på vinduer og baderomsporselen Arbeidsutstyr og hobbyveksthus Sykkel Matvarer i fryser Merkostnader til bolig etter skade Rettshjelp og ansvar Super dekker i tillegg Høyere forsikringssummer for en rekke av dekningene Hvis noe blir ødelagt ved uhell Tyveri fra bil, båt og campingvogn innen Norden Utvidet dekning for nyere forbrukerelektronikk, som mobiltelefon, PC, hvitevarer, kamera o.l. egenandeler Jo høyere egenandel du velger, jo rimeligere blir forsikringen. Du kan velge mellom: kr kr kr kr kr Dette er et sammendrag. For fullstendige vilkår og bestilling: tlf _0 Inhouse NO

14 Anticimex faktablad nr. 7.4 SINTEF akademisk forlag 2012 Kjelleryttervegger En kjellervegg som bare er malt eller er ubehandlet, gir god oversikt over mulig fuktinntrenging. Kjelleryttervegger hvor det er isolert og fôret ut på innsiden av veggen ved innredning av boligrom, er utsatt for skader på grunn av innebygd fukt. Slik skal det virke Ved innredning av kjeller til boligrom eller ved etterisolering er det beste prinsippet å etterisolere og fuktsikre utvendig. Oppgraving og oppgradering av dreneringen kan være nødvendig. Utvendig isolering eliminerer kondensproblemer. Helst bør hele kjellerveggen isoleres, også over terrenget. Med utvendig isolering blir veggen varmere og dermed tørrere. Med innvendig isolering blir veggen kaldere enn før og mer utsatt for kondens. Hvis veggen er innvendig isolert med bindingsverk av tre, er det risiko for muggvekst og råte skader inni veggen. Kartlegge og vurdere tiltak Symptomer på fukt i veggene kan være: saltutslag, avskallende maling og puss, fuktskjolder på betongvegg, svertesopp mugglukt fuktskjolder, misfarging og utbuling av lister, kledning og belegg, ofte nede ved golvet og ved vinduene Fukt i veggen kan også påvises med fuktindikator. Eksempel på utvendig isolert kjellervegg. SINTEF Byggforsk anbefaler å isolere hele ytterveggen. Da trenger du ikke å isolere på innsiden av veggen. Et alternativ er å isolere veggen utvendig bare under terrenget, og isolere innvendig i tillegg. Det er også mulig å isolere veggen kun på innsiden. Løsningen er skadeutsatt, blant annet på grunn av mulighet for kondens inni veggen. Kilde: Boligkjøperboka Hva du kan gjøre: Mindre saltskader kan utbedres lokalt ved å fjerne utslag og male med mineralsk maling. Mur- og betongvegger med saltskader kan også utbedres med offerpuss. Det må utføres av fagfolk. etterisolere og fuktsikre utvendig Ved innvendig etterisolering må man identifisere årsaken til fukten og fjerne den. Skadde materialer skiftes ut, og kjelleren må være tørr. Dersom man isolerer innvendig, er det en fordel å unngå trevirke og andre organiske materialer. Vedlikehold og utskifting Intervall for oppgradering varierer avhengig av påkjenningene og type løsninger. Utvendig reparasjon av sår, montering av ny grunnmursplate og ny drenering kan være aktuelt etter 20 til 60 år. Kjelleryttervegger med bindingsverk av tre bør kontrolleres for fukt. Les mer bks.byggforsk.no Byggforskserien og publikasjoner (klikkbare lenker): Utvendig fuktsikring av bygninger Fasadesystemer med puss på isolasjon Fukt i kjellere. Årsaker og utbedring Innredning av oppholdsrom i eksisterende kjeller Lag rom i kjelleren. Faktaserien fra SINTEF Byggforsk Boligkjøperboka. SINTEF Byggforsk håndbok Fuktskader. SINTEF Byggforsk håndbok Vanlige svakheter som kan gi fuktskader i innvendig isolert kjellervegg. Kilde: Lag rom i kjelleren

15 Anticimex faktablad nr. 6.1 SINTEF akademisk forlag 2012 Unngå fukt- og vannskader på badet Badet er som regel boligens dyreste rom i forhold til arealet. Det kan være komplisert og kostbart å gjøre endringer eller reparere skader. Derfor er det veldig viktig å være oppmerksom på badets risikomomenter, så man kan være føre var og unngå fuktog vannskader på badet. Baderommets våtsoner Baderom er delt inn i våte og tørre soner. Hele golvet, samt veggene i området ved dusj, servant og badekar er våtsoner, og skal ha membran. Mange eldre baderom er imidlertid ikke bygd etter dagens regler. i bjelkelag. Ved mye vann på golvet kan vann lekke gjennom membranen eller gjennomføringen i slukkassa. Risikomomenter ved overgang mellom golv og vegg utett overgang, dersom golvmembran ikke er ført opp ved golvoverflaten langs veggene og dermed ikke overlappes av veggmembranen fuktømfintlig materiale i kontakt med fukt, for eksempel dersom gipsplater i veggen har direkte kontakt med en våt betongpåstøp. Gipsplatene suger opp fukt fra betongen og blir ødelagt. Risikomomenter ved baderomsvegger utettheter ved rørgjennomføringer, som fører til lekkasje særlig ved gjennomføringene til dusjarmaturen utettheter ved andre gjennomføringer, som for feste til hyller og utstyr på veggen i eller nær våtsone utette skjøter i veggvinyl eller våtromstapet fliskledning med mangelfull membran bak, som fører til at vann trenger gjennom flisfuger og inn i platekledningen. Platekledningen kan svelle opp, og det merker man først i form av riss i fugene mellom flisene. feil utført baderomspanel, der panelet kan mangle kantforsegling med aluminiumslist og fugemasse i underkant av platene, slik at plastbelegget løsner Minuimumsmål for våtsoner på et bad. I små baderom vil våtsonene ved servant og dusj/badekar overlappe hverandre, slik at det er hensiktsmessig å utføre alle veggflatene som våtsoner. Kilde: Byggforskserien Risikomomenter ved baderomsgolv manglende membran, ofte i eldre bad med betonggolv og i bad med betongpåstøp på trebjelkelag. Fuktskader oppstår ofte ved økt vannpåkjenning, som hvis man fjerner badekar og dusjer rett på golvet. for tynn påstrykningsmembran, som kan gi lekkasje rett gjennom membranen manglende fall, som gjør at vann kan bli liggende på badegolvet eller renne mot dørterskelen og rommet utenfor utette gjennomføringer, eksempelvis av avløpsrør fra klosett, der avløpsstussen i golvet kan være kappet jevnt med golvoverflaten slik at det ikke er tett mellom membranen og avløpsrøret feil ved overgangen mellom membran og sluk, som kan gi vannlekkasje, spesielt dersom sluket går tett og vannet blir stående over overgangen mellom sluk og membran utett slukkasse, som ved støpejernssluk støpt inn i slukkasse Ved montering av baderomspanel er det viktig at underkanten forsegles med aluminiumsprofil og fugemasse. Kilde: Byggforskserien Les mer bks.byggforsk.no Byggforskserien og publikasjoner (klikkbare lenker): Baderom, toalettrom og vaskerom i boliger Bad og andre våtrom Golv i bad og andre våtrom Feil og skader i baderom Utbedring og ombygging av baderom i boliger Fukt i bygninger. SINTEF Byggforsk håndbok Fuktskader. SINTEF Byggforsk håndbok

16 Anticimex faktablad nr. 4.1 Brannsikring Antall branner i boliger er altfor høyt i Norge. Mange boligbranner kunne vært unngått med bedre brannsikring. Sjekk boligen og finn ut om brannsikringen bør oppgraderes. Pålagt brannsikringsutstyr minstekrav En bolig skal ha minst en røykvarsler i hver etasje. En bolig skal ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Velg gjerne å ha både slokkeapparat og slange. Pulverapparat er det som vanligvis blir anbefalt for boliger. Røykvarsler som er koblet til elnettet, er sikrere enn batteridrevne. Mange har i dag alarmutstyr tilknyttet vaktselskap. Krav om rømningsvei og utforming av rømningsvei Alle boliger må ha minst to uavhengige utganger til det fri. Utgang kan være via utgangsdør, samt via rømningsvindu eller balkong som er mindre enn 5 m over bakken. Rømningsvindu eller balkong som er mer enn 5 m over bakken, må ha fastmontert stige på veggen. Underkanten av rømningsvindu må ikke ligge mindre enn 1,0 m over golvet. Er vinduet høyere plassert, må det være fastmontert benk e.l. under vinduet. Minstemål for rømningsvindu er vist i figur til høyre. Boligrom i kjeller må enten ha direkte utgang til det fri eller ha vindu som tilfredsstiller kravene til rømningsvindu. Lysgrav utenfor kjellervinduet må være utformet slik at den ikke hindrer rømning og den må ikke være mer enn 1,0 m dyp. Møbler og tekstiler Unngå varmeavgivende utstyr i nærheten av brennbart materiale, og unngå overdreven bruk av skjøteledninger. Vær spesielt varsom med å bruke levende lys nær gardiner og annet som lett kan ta fyr. Pass ekstra på ved høytider og fest. Med tett møblering og mye gardiner kan flammer spre seg raskt. Naturlige materialer, som massivt tre, ull og lin, er mindre antennelig enn syntetiske. Syntetisk stopp i møbler og madrasser kan være lett antennelig. Elektrisk anlegg og elektriske apparater Eldre elektriske anlegg kan være brannfarlige hvis de ikke er kontrollert på lang tid. Huseier har ansvar for kontroll av anlegget. Kontroll må utføres av elektroinstallatør. Monter tidsbrytere på elektriske apparater eller trekk ut kontakten etter bruk. Husk også å slå av TV-en og å trekke ut kontakten ved lengre fravær. Unngå å sette i gang utstyr som vaskemaskiner og tørketromler om kvelden eller før boligen forlates. SINTEF akademisk forlag 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fører statistikk over brannulykker og skader i Norge. Levende lys / bar ild, og røyking på senga, er de to brannårsakene som oftest fører til dødsfall, og er alene årsak i over 30 % av dødsbrannene. Foto: SINTEF Byggforsk Minstemål for rømningsvindu. Rømningsvindu må være enkelt å åpne uten verktøy. Barnesikring må ikke hindre rømning. Kilde: Byggforskserien Eksempel på plassering av brannslange eller håndslokkeapparat i bolig. Slangen må rekke inn i alle rom i boligen. Kilde: Byggforskserien Les mer bks.byggforsk.no Byggforskserien (klikkbare lenker): Tilrettelegging, utstyr og øvelser for manuell brannslokking Brann og løs innredning Vinduer som rømningsvei. Forutsetninger og utførelse Brannalarmanlegg Plassering av innredning noe ut fra hjørnet i rommet, og med avstand imellom, reduserer muligheten for spredning av branntilløp. Kilde: Byggforskserien

17 Anticimex faktablad nr. 4.2 Ildsteder SINTEF akademisk forlag 2012 Ildsteder kan være et godt tillegg til andre oppvarmingskilder som elektrisitet. Nye ildsteder har dokumentasjon som angir vilkårene for oppstilling. Også for eldre ildsteder fins det regler, f.eks. om avstander til brennbart materiale. Det kan være lurt å sjekke om reglene er fulgt og om brannmur, røykløp og skorstein er i orden. Noen overordnede råd ved valg og montering av nytt ildsted Velg et ildsted som har dokumentasjon på hvilke krav det stiller til skorstein, brannmur og andre tilhørende produkter. Velg et rentbrennende ildsted, det vil si et ildsted med dobbelt forbrenningssystem. Åpne peiser frarådes. Produsentens anvisninger skal alltid følges. Generelle råd er gitt i Byggforskserien Eier eller bruker må melde ifra til feiervesenet når det er installert nytt ildsted. Installasjonen skal kontrolleres av kvalifisert kontrollør, f.eks. fra det lokale feiervesenet. Det må eier sørge for. Nyoppføring av skorstein er søknadspliktig. Huseieren må informere feiervesenet om installering av ny skorstein. Pelletovner er en alternativ oppvarmingskilde, som kan komme inn under støtteordning fra Enova, se Eldre ildsteder Gamle ovner oppfyller vanligvis ikke kravene til partikkelutslipp som gjelder nye ildsteder. Kravene har ikke tilbakevirkende kraft. Men et eldre ildsted kan vanligvis kun tas ned og settes opp innenfor samme bruksenhet. Det gjelder ildsteder produsert mellom 1940 og Ovner fra før 1940 regnes som antikvariske og er fritt fram å reinstallere. Omplassering av ildsted skal kontrolleres av kvalifisert kontrollør, f.eks. fra feiervesenet. Byggforskserien gir oversikt over regler for eldre ildsteder, blant annet: Golvet må tåle belastningen av ildstedet. Avstivning eller eget fundament kan være aktuelt. Ytterflaten av ildstedet må ikke komme nærmere brennbart materiale enn 300 mm. Avstanden fra ildstedet til brannmuren må være minst 100 mm. Kaminer og peisinnsatser må i tillegg ha brannmur rundt hele omramningen. Brannmuren må være minst 100 mm tykk og være utført i teglstein, betong, lettklinker eller porebetong. Røykrør må ha avstand på minst 300 mm fra brennbart materiale, eller være skilt fra det med en 100 mm tykk brannmur. Røykrør bør ikke ha mindre avstand til brannmuren enn 100 mm. Anbefalte avstander mellom skorstein og brennbart materiale er gitt i Byggforskserien Retningslinjer for oppstilling av eldre smijernsovn, uten dokumentasjon fra leverandør. Kilde: Byggforskserien Ildsteder uten dokumentasjon av varmepåvirkningen kan være installert parallelt med brannmur inntil brennbar vegg dersom brannmuren er beskyttet av en skjermplate av ubrennbart materiale, f.eks. en 2 mm tykk stålplate eller en 8 mm tykk sementbasert plate. Kilde: Byggforskserien Vedlikehold av skorsteiner Intervall for reparasjon og eventuell utskifting avhenger av opprinnelig teknisk løsning og påkjenningene. For murte skorsteiner over tak bør man kontrollere fuger og stein ved årlig ettersyn av taket. For upussede teglskorsteiner kan utskifting, eventuelt til skorsteinselementer, være aktuelt etter år. For pussede murte skorsteiner og elementskorsteiner kan det være aktuelt med nedhogging av løs puss og ompussing etter år. Forbedring av skorsteiner med dårlig funksjon, f.eks. forlengelse av skorsteinen eller utbedring av røykkanalen, er vist i Byggforskserien Les mer bks.byggforsk.no Byggforskserien (klikkbare lenker): Romoppvarming av boliger. Prinsipper og systemer Ildsteder og skorsteiner Eldre regler for ildsteder og skorsteiner Skader på skorsteiner. Årsaker og utbedring

18 Anticimex faktablad nr. 2.2 Innbruddssikring i boligen SINTEF akademisk forlag 2012 Innbruddssikring skal ikke bare gjøre innbrudd vanskelig, men også virke avskrekkende og forhindre innbrudd. Forsikringsselskapene gir vanligvis redusert premie hvis man installerer alarm og andre godkjente sikringstiltak. Fysisk sikring Fysisk sikring av dører og vinduer er den grunnleggende beskyttelsen mot innbrudd. Noen råd om sikring av ytterdører Låskasse, sylinder, sylinderbeslag og sluttstykke i låsen bør være godkjent av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd. Både på nye og på gamle dører vil en lås med innvendig knappevrider og en separat tilleggslås ved fravær være tilstrekkelig. Tilleggslåsen åpnes med nøkkel fra både innsiden og utsiden. Tilleggslåsen monteres minst 0,4 m fra hovedlåsen. Døra får da to låspunkter og blir vanskeligere å bryte opp. Dørbladet må være så stivt at det ikke kan bendes ut og være så solid at det ikke er enkelt å ta hull i det. Glassfelt i ytterdører bør være laminert sikkerhetsglass som er sikret mot å kunne bli fjernet. Hengsler og karm må være godt festet. Karmen bør være festet og ha anlegg mot vegg/veggstender i minst fire festepunkter på hver side. Terrassedører med glass er utsatt. Låser på hengslede terrassedører og skyvedører bør ha hakereiler. Heve-/skyvedører må sikres mot at dørbladet kan løftes av hjulene i terskelen. Innvendig bør det være sylinderlås med nøkkel, ikke knappevrider. Noen råd om sikring av vinduer En godkjent vinduslås kan være hensiktsmessig. Den gjør det vanskeligere å åpne vinduet/døra når glasset knuses. Separat vinduslås gir vinduet et ekstra låsepunkt, og vinduet blir vanskeligere å bryte opp. Vrider som kan låses med nøkkel, er et annet alternativ. Ramme og karm må være godt festet. Utvendige glassingslister kan være dårlig festet og være lette å fjerne. Best sikring gir det om glasset er limt til rammen. Da kan det ikke fjernes fra utsiden. Alarmanlegg Tydelig utvendig skilting om installert alarmanlegg kan ha avskrekkende virkning. Blir det likevel gjort forsøk på innbrudd, kan alarmen skremme bort tyven. Alarm bør kombineres med andre tiltak, som fysisk sikring av dører og vinduer. I en bolig vil det ofte være tilstrekkelig med en eller to strategisk plasserte detektorer, f.eks. i entré/gang og i området som dekker terrassedør. I tillegg kan rom sikres med magnetkontakter på dører og med vindussikring. Les mer bks.byggforsk.no Byggforskserien (klikkbare lenker): Innbruddssikring av dører og vinduer Innbruddsalarm Gode sikringstiltak er utvendig belysning, inngjerding og tidsregulerte brytere som slår lyset av og på automatisk når man er borte. Foto: Norlys Øverst til venstre: Kikkhull og dørsperre / kraftig sikkerhetslenke kan gi økt trygghet når man er hjemme. Under til venstre: Eksempel på separat vinduslås, som er bedre enn låsbare vindusvridere. I midten: Eksempel på «tofunksjonslås» med både sylinderlås og tilholderlås. Låsen er grei når man er hjemme (låses med innvendig vrider) og gir ekstra sikring ved fravær (låses med nøkkel). Øverst til høyre: Låsbar vrider gjør det vanskeligere å åpne vindu/terrassedør hvis glasset knuses. Nederst til høyre: Lås med hakereile forhindrer at låskasse og sluttstykke kan bendes fra hverandre. Hengslede terrassedører og skyvedører bør har lås med hakereile. Kilde: Byggforskserien Eksempel på innbruddssikring av ytterdør. Sluttstykke montert med skråstilte sikringsskruer og regulerbare avstandsskruer mellom sluttstykket og veggstenderen hindrer at karmen kan bendes til siden. Kilde: Byggforskserien

19 Anticimex faktablad nr. 2.1 SINTEF akademisk forlag 2012 Barnesikring og hindring av ulykker hjemme Hjemmet er den dominerende ulykkesarenaen i alle aldersgrupper. Blant barn er det særlig aldersgruppa mellom ett og fire år som rammes av ulykker hjemme. Ved å bli bevisst faremomenter og ta forholdsregler kan man være føre var. Planløsning Korte og enkle trafikklinjer som krysser hverandre minst mulig, er sikrest. Møbler som står i trafikklinjer, kan lett føre til uhell. Kjøkkenet bør ikke være et gjennomgangsrom eller innredes slik at trafikklinjer krysser arbeidsområdet. Skuffeseksjoner bør ikke plasseres inntil komfyren slik at barn kan klatre på dem. Skuffene kan alternativt påmonteres barnesikring. Vurder sikkerhetsutstyr som beskyttelseskant, barnesikker stekeovnsdør og stekovnsgitter på kjøkkenet. Rom med bruk av vann må ha sklisikkert golvbelegg. Leker som ligger på golvet, gir snublefare. Godt med skapplass som letter rydding, reduserer snublefaren. Selv små nivåforskjeller, som ett trinn, kan gi snublefare. Planløsning bør være slik at trafikklinjer krysser hverandre minst mulig. Det gjelder særlig kjøkkenet. Kilde: Byggforskserien G Trapper og rekkverk En trapp må ha gode stigningsforhold, jevn trinnhøyde og god belysning. Svingtrapper har smale inntrinn og ugunstig stigning innerst. Rettløpstrapper er sikrere. Trappa bør ikke skjære inn i eller stikke utenfor trappeavsatsen. Trappa må ha rekkverk på utsiden, og håndlister på begge sider. Byggereglenes krav til åpninger i trappa og i rekkverket, samt rekkverkshøyde, er vist i figuren til høyre. Åpne trapper uten stusstrinn må ha barnesikringslist. Vinduer og dører Dører bør helst ikke slå ut i trafikkareal som ganger. Vurder dørhengsler og andre spesialløsninger som kan hindre at barn klemmer fingrene i døra. Vinduer over 2. etasje må ha barnesikring. Vinduer må kunne pusses farefritt. Installasjoner Ovner bør ha lav overflatetemperatur eller skjermes med eget gitter. Unngå flyttbare elektriske ovner. Tappearmaturer for bad, dusj og håndvask bør ha temperatursperre som begrenser varmtvannstemperaturen til C. Tappevann fra øvrige tappesteder bør ikke holde over 55 C. Bruk barnesikre stikkontakter. Unngå skjøteledninger. Bruk tidsbrytere til elektrisk utstyr som komfyr. Varmesensorer over komfyren kan varsle om overoppheting. Åpninger i trapp og rekkverk etter retningslinjer fra Byggeforskriften (TEK10). Rekkverk med horisontale spiler/bord må være utformet slik at barn ikke kan klatre på dem, det vil si med maks 20 mm spalter. Øverst bør rekkverket ha en klatresperre med et bredere bord. Kilde: Byggforskserien og Les mer bks.byggforsk.no Byggforskserien (klikkbare lenker): Sikkerhet mot ulykker i og ved boligen Utforming av trapper Snøfangere Rekkverk Utendørs må det sikres mot nedfall av snø, is, takstein o.l. Smeltevann, snø og nedløpsvann bør holdes unna atkomstpartiet. Foto: SINTEF Byggforsk

20 Anticimex faktablad nr. 9.6 SINTEF akademisk forlag 2012 Taktekning Taket er en utsatt del på et hus. Det lønner seg å være i forkant med ettersyn av tekning, beslag og takrenner. Forsømt vedlikehold kan gi skader som mangedobler utbedringskostnadene. Slik skal det virke De vanligste taktekningene på småhus i Norge er: opplektet tekning med betong- og tegltakstein. Tekningen legges på sløyfer og lekter festet til takkonstruksjonen, og med tett undertak under. asfalttakshingel, asfalttakbelegg eller takfolie. Asfalttakshingel brukes på skråtak, asfalttakbelegg og takfolie mest på flate tak. For all taktekning er det viktig at oppkanter, avslutninger og beslag rundt skorstein og andre gjennomføringer er hele og tette, og at skadet tekning og beslag raskest mulig blir skiftet ut eller reparert. Vedlikehold Gå over taket minst to ganger i året. Tak med takstein eller med asfalttakshingel: Se om alle taksteine er hele og på plass. Skift ut skadet stein. Erstatt de som har blåst av. Fjern løv og rusk fra takflate og renner. Mose fjernes med piassavakost, rive, skrape eller stålbørste. Vær forsiktig ved høytrykksspyling. Påfør mosedrepende middel etter rengjøring. Undersøk om beslag og inntekninger av gjennomføringer er tette. Få reparert de som er skadet. Sjekk om lufteåpninger og ventiler er åpne etter vinteren. Sjekk undertaket fra loftssiden. Tak med asfalttakbelegg eller takfolie: Sjekk at belegget er uten hull og at skjøtene er tette. Få reparert skader. Sjekk om beslag rundt skorstein, rundt andre gjennomføringer og på gesimsen er tette og hele. Få reparert skader. Rens tak og sluk for løv, kvist og annet rusk. Forsikre deg om at det er godt nok fall til sluket, slik at vann renner av. Eksempel på skade på undertak. Vissent løv o.l. har trengt inn rundt taksteinen og samlet seg over lektene. Inntrengt regnvann har blitt sugd opp og har forårsaket råteskader på lektene. Ofte er det ikke selve tekningen som er årsaken til at man må tekke om, men lektene og takbelegget under. Kilde: Byggforskserien Eksempler på taktekning med asfalttakshingel. Kilde: Byggforskserien Behov for utskifting Intervall for oppgradering avhenger av påkjenningene. For tak med takstein kan omlegging bli aktuelt etter år. For tak tekket med takshingel, asfalttakbelegg eller folie kan det være behov for omlegging etter år. Les mer bks.byggforsk.no Byggforskserien (klikkbare lenker): Tekking med takstein. Materialer, legging og forankring Tekking med asfalttakshingel Tekking med asfalttakbelegg eller takfolie. Detaljløsninger Byggskader. Oversikt Utbedring og omlegging av overlappstekning Utsatte punkter på flate tak tekket med asfalttakbelegg eller takfolie. Kilde: Byggforskserien

21 Anticimex faktablad nr. 9.5 SINTEF akademisk forlag 2012 Takrenner og nedløpsrør Regn- og smeltevann må ha hele og uskad de takrenner og nedløp, og vannet må ledes bort fra huset for å unngå fuktskader på kledning og fundament. Slik bør det fungere For å unngå galvanisk korrosjon bør festemidler for rennekroker og rørklamre være tilpasset materialet som skal festes. Klamre bør i trevegger bør være festet med skruer, slik at man enkelt kan demontere nedløpsrør og skifte ut deler. Produkter til skjøting, tetting og fuging må ved montering og ved reaparasjon være nøytrale overfor materialet i rennesystemet og holde seg elastiske og vannavvisende. Takrenne langs takfot må ha fall mot nedløp. Plassering av nedløp midt på renna gir størst kapasitet. Det må være fall på terrenget bort fra huset for å lede bort regnvann og vann fra nedløp. Nedløpsrør bør forlenges med et bøyelig rør, eller ledes ned i renne/kanal, for å føre vann bort. Nedløpsrør med skjøt på langs bør alltid monteres med skjøten vendt ut, slik at sprekker kan oppdages. Viktige deler av rennesystemet er takrenne, takfotbeslag, rennekroker, og nedløpsrør, satt sammen og festet til veggen med rørklamre. Der det er fare for mye snø og is, kan man bruke overliggere dersom man har opplektet tekning. Kilde: Byggforskserien Ettersyn og vedlikehold Takrenna bør være utstyrt med overliggere eller stigeholder, som hindrer stigen i å gli sideveis ved ettersyn av takrennene. Rens takrenner for løv og skitt minst en, helst to ganger i året. Kontroller samtidig at skjøter er tette, at kroker og fester er uten rust, og maling /overflatebehandling er i god stand. Vedlikehold malte renner og nedløp jevnlig med skraping, eventuell rustbehandling og maling. Kontroller at bøyelig forlengelsesrør for utkastet fører vannet bort fra huset og rens eventuelt forlengelsesrøret. Brukstid Hvor lang tid det går før rennekroker, andre fester, renner og nedløp må skiftes, avhenger av vedlikeholdet og påkjenningene huset blir utsatt for. Noen generelle erfaringer er: Takrenner og nedløp i plast kan holde i minst 20 til 30 år. Takrenner og nedløp i sink eller plastbelagt stål kan holde i minst 25 til 35 år. Takrenner og nedløp i kobber kan holde i minst 30 til 50 år. Les mer bks.byggforsk.no Byggforskserien og publikasjoner (klikkbare lenker): Beslag mot nedbør Takrenner og nedløpsrør Metaller til bygningsbruk. Typer og egenskaper Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler Boligkjøperboka. SINTEF Byggforsk håndbok Eksempel på riktig montert renne og takfotbeslag for tak med opplektet tekning, for eksempel takstein. Kilde: Byggforskserien For å lede overflatevann bort fra huset bør terrenget ha fall på minst 1 : 50 over 3 m ut fra huset. Ved utkast for taknedløp må det være godt fall, og overflaten må være så tett som mulig slik at vannet renner vekk. Eventuelt kan man legge heller eller forlenge nedløpet med et rør, som legges ned i terrenget. Kilde: Boligkjøperboka