FORUM SOLID SAMARBEID. Kristian Solbakk er røkter i Salaks, Rune Eriksen er EWOSambassadør i nord. Forum besøker suksessbedriften i Salangen.

Transkript

1 KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE NR/ SOLID SAMARBEID Kristian Solbakk er røkter i Salaks, Rune Eriksen er EWOSambassadør i nord. Forum besøker suksessbedriften i Salangen. S 9 13 SKAL FINNE OMEGA-BALANSEN STAYEREN ODD BEKKELI FORSTERKER EWOS-FLÅTEN TO FLUER I ÉN SMEKK S 6 S 9 S 14 S 28

2 AKTUELT Gled dere, for i løpet av noen uker vil vi lansere markedets sterkeste vekstfôrkonsept tilpasset alle fiskestadier. INNHOLD: 3 Leder 4 En forsmak på fremtiden 6 Skal finne omega-balansen 8 Fisk eller kapsler? 9 Stayeren 12 Tilbake som EWOS-kunde 13 Røkter i fjord og fjøs 14 Forsterker EWOS-flåten 16 Tett rederisamarbeid 19 Forskning er nøkkelen 20 Solstrandkonferansen 22 «Norges beste oppdretter» 24 Mye kunnskap under samme tak 26 «Vil du gifte deg med meg?» 28 To fluer i én smekk 30 Innsats gir kvalitet 31 Middagstips Redaksjon: Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen, Silje Sveen og Asbjørn Dyrkorn Løland i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS 241 MILJØMERKET Trykksak 699 TETT SAMARBEID: Samarbeidet mellom kundene og EWOS som her i Salangen har vært sentralt under utviklingen av EWOS sitt nye vekstfôr EWOS rapid. FOR OSS ER KUNDENE VIKTIGST EWOS skiftet eiere i året som gikk. Vi ble kjøpt av Altor og Bain som ser potensialet i å være med på den spennende reisen i havbruksnæringen. FOR EWOS er det både smigrende og litt skremmende når vi ser hva våre nye eiere verdsetter oss til. Samme hvordan en regner på utstyr og fabrikker, er det et godt stykke opp til kjøpesummen på 6,5 milliarder kroner. FORKLARINGEN er at de har kjøpt den store verdien som ligger i samarbeidet med og leveranser til våre kunder, samt den lojalitet og involvering som dere har hatt med oss i mange år. LITT SELVRANSAKELSE kan være berettiget fra tid til annen og her er mitt bidrag: EWOS er sjelden den som takker når dere legger inn en bestilling vi vet det. Vi er takknemlige når dere bistår oss på en konstruktiv måte når det røyner på hos oss, enten det er kvalitetsutfordringer eller forsinkede båter. Vi er ikke særlig flink til å takke da heller. SÅ LA MEG i alle fall få sagt det, nå når jeg har anledning: Tusen takk for tilliten dere gir oss det er en sann glede å være leverandør til dere alle! EWOS sin visjon er: «Det tryggeste valg for høy ytelse i fiskeoppdrett». At kundene våre oppnår gode resultater, er følgelig helt sentralt. Det er det endelige og ugjenkallelige beviset på at visjonen vår oppfylles. KUNDENES bidrag i samarbeidet med EWOS gjør at vi har produksjonsdata for mange år tilbake, data som i detaljer viser fiskens tilvekst og utvikling, sommer som vinter, fra smolt til slakt langs hele vår langstrakte kyst. VÅR SAMLEDE base av kunnskap og data med vekst resultater fra dere, EGI-basen, har blitt koblet opp mot EWOS Innovation sine titusenvis av analyser av fisk i alle stadier. Denne unike kombinasjonen har resultert i EWOS sitt nye vekstfôr EWOS rapid. SÅ GLED DERE, for i løpet av noen uker vil vi lansere markedets sterkeste vekstfôrkonsept tilpasset alle fiskestadier vårfisk og høstfisk fra Finnmark i nord til Rogaland i sør. Rask tilvekst er ekstremt lønnsomt når de aller fleste stanger i MTB- taket, så her er en unik mulighet for kraftig lønnsomhetsforbedring. IGJEN, kjære kunder tusen takk for bidraget! Atle Kvist Adm. Direktør EWOS Norge

3 AKTUELT Alle kvalitetskriteriene vi kokker stiller, er oppfylt. Anders Isager EN FORSMAK PÅ FREMTIDEN BERGEN: Laks produsert med en liten andel marine råvarer falt like godt i smak som laks fôret på standarddiett. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland Det var resultatet av en uhøytidelig blindtest foretatt på Sjømatsenteret i Bergen da EWOS inviterte til førjulssamling. HIPP SOM HAPP Kresne bransjefolk klarte ikke å gi noen samstemt dom etter å ha smakt laks som hadde fått fôr med lavt innhold av fiskemel og ulik mengde soyaproteinkonsentrat, samt kontrollfisk fôret på en standarddiett. Fisk som hadde fått fôr med lite fiskemel og normal andel soyaproteinkonsentrat falt like godt i smak som kontrollfisken. En tredel av forsøkspersonene kjente ingen forskjell på de ulike smaksprøvene. GOD KVALITET Anders Isager, faglig leder ved Norsk Sjømatsenter, sto for tilberedingen av lakserettene som forsøkspersonene testet. Han slo fast at lav marinfisken var blank og fin med spenstig kjøtt, og den luktet godt. Alle kvalitetskriteriene vi kokker stiller, er oppfylt, sier Isager. HVA ER HVA? Hele forsamlingen deltok under smakstestingen. Ingen visste hva som var lavmarin-fisk eller kontrollfisk. Fra venstre Erik Sørheim og Ståle Theimann fra EWOS, Anders Sunde, Ocean Quality og Tor Erik Homme, Grieg Seafood. Bak t.v.: Øyvind Blom, Blom Fiskeoppdrett. DISKET OPP: Anders Isager disket opp med mange lakse-lekkerbiskener av prøvefisken. STRATEGISK PROSESS Om smakstesten var mest for moro skyld, er bakgrunnen desto mer seriøs. EWOS Innovation har i en årrekke forsket på hvordan fiskemel og -olje kan erstattes av vegetabilske råvarer, sier utviklingssjef Sigurd Tonheim i EWOS. I et omfattende forsøk, utført i Dirdal, ble det i ni måneder testet en diett med kun 5 prosent marint protein og 8 10,5 prosent fiskeolje. Dette er til nå siste ledd i et strategisk arbeid som har pågått siden midten av 2000-tallet. Etter hvert Hele veien har fiskens vekst og yteevne vært like god som ved standarddietter. SMAKEBIT: Anders Isager, faglig leder ved Norsk Sjømatsenter, serverer testfisk til utviklingssjef Sigurd Tonheim i EWOS. som EWOS Innovation har utviklet kunnskap, har vi testet vår evne til å lage fiskefôr med lav Sigurd Tonheim andel marint protein. Tonheim forteller at EWOS i testet fôr med 20 % marint protein, to år senere 15 %, deretter 10 % og nå altså 5 %. Hele veien har fiskens vekst og yteevne vært like god som ved standarddietter. KOMMERSIELL PRODUKSJON EWOS er forberedt på å kommersialisere lavmarinfôrene, dersom tilgangen på fiskemel og fiskeolje i markedet blir krevende. Forsøksfôret er laget på en av EWOS fabrikker og kan i en gitt situasjon settes i vanlig produksjon. Akkurat nå er lavmarin-fôret dyrere å produsere enn kontrollfôret på grunn av høye soyapriser, men dette kan jo endre seg, sier Tonheim. EWOS Innovation jobber videre med lavmarin-forsøkene og ønsker blant annet å samarbeide med Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus for å teste om denne fisken har like god helseeffekt som «vanlig» oppdrettslaks. FAKTA: EWOS MARINE INDEPENDENCE PROGRAM Videre vekst innen lakseproduksjon vil også øke etterspørselen etter fôr, noe som igjen øker trykket på det begrensede tilbudet av fiskeolje, den viktigste kilden til omega-3 i laksedietter. Prognoser antyder at den globale etterspørselen etter fiskeolje vil overgå tilbudet så tidlig som i 2015, med mindre andelen fiskeolje i fôret reduseres. EWOS har i ti år kontinuerlig arbeidet med å finne løsninger for å redusere andelen fiskemel og fiskeolje i laksefôr. Gjennom EWOS Marine Independence Program har den gjennomsnittlige andelen fiskeolje i fôret blitt redusert til bare 11 % i 2012, mot 24 % i Denne utviklingen har gjort det mulig å øke fôrproduksjonen, uten å øke bruken av marine ingredienser

4 FORSKNING SKAL FINNE OMEGA- BALANSEN Basert på hvor mye dioksin og dioksinlignende PCB en person på 70 kg tåler, er det trygt å spise ni porsjoner oppdrettslaks i uken. Bente Torstensen BERGEN: Hvor lite marint omega-3 behøver laks og ørret for å bli robust, ha god helse og god kvalitet? Hvordan finne balansen mellom omega-3 og omega-6? TEKST: Hans Brundtland Dette er store utfordringer for forskerne ved NIFES. Forum besøker direktør Øyvind Lie og forskningsdirektør Bente Torstensen på Nordnes, der en rad gamle sjøboder er omgjort til moderne, trivelige lokaler for rundt 130 NIFES-ansatte. Bodene er verneverdige, og gammelt treverk er behørig tatt vare på. Personer med velutviklet luktesans kan ane en snev av tørrfisk som henger igjen i vegger og bjelker. OMREISENDE I INFORMASJON Noen dager tidligere sto Lie og Torstensen på scenen under EWOS nyttårskonferanse i Tromsø, en av mange opptredener for de to som stadig er på farten i inn- og utland. I morgen skal jeg til London og informere britene om vår forskning på trygg og sunn sjømat, sier Lie. NIFES jobber med hele verdikjeden, fra fôr til ferdig fiskemat. Vår forskning har betydning for alle som spiser norsk sjømat, og da snakker vi om forbrukere i rundt 150 land. Vi holder vitenskapelige foredrag, og vi driver folkeopplysning. Det blir aldri nok folkeopplysning. MER OMEGA-6 Parhestene fikk gode tilbakemeldinger etter foredraget i Tromsø. Mange i næringen etterlyser forskningsresultater presentert på en forståelig måte. For eksempel hvorfor samspillet mellom omega-3 og omega-6 er så avgjørende for fremtidens fôr og lakseprodukter. For 15 år siden var det nesten ikke omega-6 i oppdrettsfisk. Den gang fikk laks og ørret marine råvarer i søkk og kav. Gradvis er andelen marint protein og fiskeolje redusert, noe som har skapt forvirring i media. Kan plantefôr gjøre at laksen «går tom» for omega-3? Svaret er nei, sier Torstensen. Laksen er i stand til å omgjøre vegetabilsk omega-3 til marint omega-3, og den sparer og lagrer fettsyren i laksekjøttet. Laksen må imidlertid ha et minimum av marine omega-3-fettsyrer, Laksen må ha et minimum av marine omega-3-fettsyrer, men vi vet ikke nøyaktig hvor smertegrensen går. Bente Torstensen men vi vet ikke nøyaktig hvor smertegrensen går. Dette er en viktig oppgave å løse, og her jobbes det hardt både hos NIFES og i andre forskningsmiljøer. OMEGA-3 OG -6 Hvis vi spiser en porsjon på 150 gram oppdrettslaks, gir den nesten 2 gram marint omega-3. Det dekker en hel ukes anbefalt inntak for friske folk. Det er derfor ubestridt at oppdrettslaks er en av våre beste kilder til marint omega-3 i kosten. Men når det blir stadig mer plantefôr, vil mengden omega-6 som stammer fra vegetabilske oljer, øke. I vestlig kosthold er det allerede for mye omega-6, sier Torstensen. KONKURRANSE OM RESSURSENE Spesielt når det gjelder proteiner er det ikke selve råstoffene, som fiskemel og fiskeolje, laksen trenger, men de næringsstoffene som finnes i råstoffet. Laksen må få dekket sine ernæringsbehov, men det er uinteressant om proteinet kommer fra plante- eller dyreriket, fra soyaprotein eller fiskeprotein i fôret, sier Lie som fremhever fôrselskapenes utvikling av fôr med stadig mindre del marine råvarer. Dette er veien å gå. Oppdrettsnæringen må forberede seg på stadig hardere konkurranse om PÅ SCENEN: Bente Torstensen og Øyvind Lie holder gjerne foredrag sammen. Her er tospannet i aksjon under EWOS Nyttårskonferanse i Tromsø. FOTO: Lars Åke Andersen begrensede marine ressurser. Blant annet fra karpeproduksjon og sågar griseproduksjon i Kina. I tillegg vil fiskefôrnæringen være svært utsatt for uforutsette hendelser som en El Niño. Lie innser at en del opprettere er skeptiske til utviklingen. Vi er mange som per definisjon ikke liker endringer. Vår oppgave er å bidra med harde fakta, ferske tall og ny kunnskap, sier han. KRITISKE JOURNALISTER NIFES driver både forskning og overvåking og må ofte svare på forespørsler fra journalister som vil «avsløre» norsk oppdrettslaks. Lie mener det er et paradoks at ingen snakker om hvilke råstoffer som benyttes i for eksempel produksjon av kylling og gris. Laks derimot Særlig franske medier har vært opptatt av råstoffer laksen får i seg, noe som kan skyldes at franskmennene er svært opptatt av mat. FAKTA: OMEGA-3 Marint omega- 3 finnes i fet fisk som laks, sardiner, makrell og tunfisk. Kan ikke produseres av kroppen, men må tilføres gjennom kosten. Marint omega-3 reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og slag siden det senker det skadelige kolesterolet i kroppen. Tynner ut blodet, holder pulsårene elastiske. Reduserer betennelser og kan lette symptomer ved leddgikt. Vegetabilsk omega-3 finnes bl.a. i raps, linfrø og soyaolje, men har ikke samme dokumenterte helseeffekt som marint omega OMEGA-6 Finnes i vegetabilske oljer, nøtter og frø. Reduserer skadelig kolesterol i kroppen når det brukes i stedet for animalsk mettet fett i kostholdet. For mye omega-6 kan øke risikoen for utvikling av fedme og type-2-diabetes.

5 FISK eller KAPSLER? I dag er fiskeolje fra fet fisk den eneste reelle kilden til marint omega-3. Dette er en begrenset ressurs, og ut fra et ressurs spørsmål er det derfor ikke likegyldig om vi får det i oss gjennom oppdrettslaks eller kapsler med kosttilskudd. STAYEREN SALANGEN: Han er utholdende, Salaks-gründer Odd Bekkeli (67). Etter 30 år med oppturer og nedturer har han bygd opp et konsern som omsetter for mer enn to hundre millioner kroner i året. En kilo fiskeolje inneholder 300 g av fettsyrene EPA og DHA. Da kan vi: NIFES: Gamle sjøboder på Nordnes er omgjort til et moderne forskningsinstitutt med Øyvind Lie og Bente Torstensen i spissen. FOTO: Hans Brundtland Det har vært en rekke TV-programmer om norsk laks, med et kritisk utgangspunkt for å si det mildt, sier Øyvind Lie Han forteller om franske journalister som hadde gått veldig grundig tilverks og satt seg inn i omfattende tallmateriale fra NIFES. Vi erfarte da hvor viktig gode system for lagring av analysedata er. På grunn av god sporbarhet i våre system kunne en uheldig trykkfeil i en rapport raskt oppdages og forklares til journalistene, og eventuelle mistanker om manipulering med tall kunne avlives. NI PORSJONER I UKEN Mange av oppslagene i media de siste årene baserer seg på tall fra rapporten «Helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold». Den ble publisert i 2006, og først i år kommer en ny versjon, noe NIFES-forskerne ser frem til. Men vi har hele tiden så godt oppdaterte tall som mulig. Vi samler siste års forskningsresultater, Laksen må få dekket sine ernæringsbehov, men det er uinteressant om proteinet kommer fra plante- eller dyreriket, fra soyaprotein eller fiskeprotein i fôret. Øyvind Lie og en kombinasjon av tallenes tale og forskning med dyr og mennesker gjør at vi kan si: Dette vet vi! Blant annet hvor mye oppdrettslaks vi trygt kan spise uten å komme over det som er «tolerabelt ukentlig inntak» av miljøgiftene dioksin og dioksinlignende PCB, sier Torstensen og slår fast: Basert på hvor mye fremmedstoff en person på 70 kg tåler, er det trygt å spise ni porsjoner oppdrettslaks, á 150 gram, i uken. Et barn på 35 kg tåler halvparten så mye fremmedstoff, og kan altså trygt spise mer enn fire måltider i uken. Folk anbefales å ha et balansert kosthold med sjømat, grønnsaker, frukt og noe kjøtt. Som en del av et slikt kosthold er det ingen grunn til bekymring for å spise oppdrettslaks eller annen fet fisk. PRODUSERE KAPSLER med konsentrert omega-3. Ca. 250 gram av 300 gram EPA og DHA går da tapt gjennom produksjonsprosessen. Mengden vi sitter igjen med, er tilstrekkelig til å dekke anbefalt daglig inntak for seks personer i en måned. PRODUSERE LAKSEFÔR som inneholder mer omega-3 enn laksen trenger som vi gjør i dag. Marint omega-3 i fileten dekker anbefalt daglig inntak for 10 personer i en måned. I tillegg vil laksen lagre marint omega-3 i fettet rundt de indre organene. Det kan brukes til å fremstille marine biprodukter. Selv om ressursutnyttelsen er bedre, sløser laksen - eller vi - med marint omega-3. FAKTA: NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning. Er knyttet til Næringsog fiskeridepartementet. Instituttet driver forskning knyttet til ernæring; fôr til fisk - og fisk som mat og driver rådgiving til støtte for myndigheter, næring og forvaltning i arbeidet for å sikre trygg og sunn sjømat, både fra fiskeriene og akvakultur. Instituttet er uavhengig av fiskeri- og havbruksnæringen og skal gjøre resultatene av sin forskning allment kjent. NIFES utdanner forskere på master- og doktorgradsnivå for Universitetet i Bergen. Forløperen til NIFES var det såkalte Vitamininstituttet som ble etablert etter Andre verdenskrig med forskning på vitamin A og D i tran som viktigste oppgave. På 1970-tallet ble det startet forskning på laks og ørret. PRODUSERE LAKSEFÔR som dekker det vi antar er laksens minimumsbehov for fettsyrene EPA og DHA. Tilsetter vi omega-3 fra planteoljer, kan laksen lagre marint fett fra plante-omega-3. Totalt sett utnytter derfor laksen fiskeolje veldig godt, og laksefileten vil dekke et anbefalt daglig inntak for mange flere enn 10 personer i en måned. Det betyr bedre utnyttelse av ressursene, og at flere kan få sunt marint fett. 8 KILDER: NOFIMA/NIFES SJEFEN: Odd Bekkeli har bygget opp 9 Salaks gjennom 30 år. Han eier alle aksjene.

6 I SJEFSSTOLEN: Odd Bekkeli har ingen planer om å pensjonere seg. SLAKTERIET: Ansatte fra en rekke land har flyttet til Troms for å slakte laks. BJØRGA: Salaks har 1,7 millioner laks i merdene på lokaliteten. VAKKERT: Brønnbåten, slakteriet og kontoret i Rotvika. TEKST: Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland Vi har jo opplevd at hundretusener av kroner forsvant da vi måtte selge trailerlass med fisk til tap. Vi har valgt å være i spotmarkedet hele tiden, og vi har opplevd store tap på grunn av ILA, så vi har fått med oss svingningene i næringen, sier han. Å selge bedriften og finne på noe annet har likevel aldri vært et tema. VIL VOKSE Odd Bekkeli startet opp med et lite smoltanlegg i I 1984 fikk han konsesjon for matfisk, og i 1985 var den første fisken i sjøen. Det ble satt ut fisk det året. Nå er det andre tider, i 2013 produserte selskapet laks nok til 37 millioner måltider. Hva tenkte du da du startet med lakseoppdrett? Jeg vet ikke om jeg tenkte i det hele tatt, ler han. Han hadde et par alternative leveveier. Valget falt på oppdrett. På den tiden var det kun lov å eie én konsesjon. I 2002/2003 kjøpte han to konsesjoner til, og ytterligere tre i 2006/2007. Nå eier han fem konsesjoner, og har i tillegg smoltproduksjon, slakteri og eksportlisens. Vi har fått med oss svingningene i næringen. Odd Bekkeli Vi har tenkt å vokse videre, i tråd med SIN TEF-rapporten om veksten i næringen frem til Vi har søkt på tre grønne konsesjoner nå. FORTJENER BEDRE Odd Bekkeli mener at Norge på langt nær utnytter potensialet for sjømatproduksjon godt nok. Vi har et unikt landskap med unike fjorder, og vi har et enormt potensial. Jeg vil påstå at prisnivået i dag tilsier at vi kunne produsert betydelig mer. Etterspørselen er så stor at vi knapt klarer å levere nok til eksisterende markeder. Salaks-gründeren har alltid fått forståelse og støtte fra lokale politikere. Nasjonalt møter han et omfattende og slitsomt byråkrati. FAKTA: SALAKS Hovedkontor i Salangen. Ledes av grunnleggeren Odd Geir Bekkeli. 55 ansatte. Smolt, matfisk, slakteri, brønnbåt. Første konsesjon i Har fem konsesjoner nå. Omsetter for rundt 200 millioner kroner årlig. Lokalitetene er i kommunene Lavangen, Salangen, Dyrøy og Sørreisa. Det hadde vært prisverdig om man kunne gjort prosessene enklere. Ikke minst når det gjelder tilgang på areal. Det er beklagelig at det er mye negativ oppmerksomhet rundt oppdrett. En næring som gjør så mye for landet og lokalmiljøer langs kysten fortjener bedre. Vi sliter betydelig mer på hjemmebane enn ute i verden. Det er ingenting Norge er mer kjent for i utlandet enn laksen. Tar du en tilfeldig handletur i Kina så finner du norsk laks mellom frosk og slanger. Odd tror folk flest ser det positive i at det skapes arbeidsplasser, aktivitet og inntekt til land og samfunn. SAMFUNNSBYGGERE Odd Bekkeli har aldri tatt ut utbytte. Til gjengjeld sponser bedriften foreninger i nærområdet. På veggene i hovedkontoret henger takkebrev fra idrettslag, organisasjoner og også kommuner. Selskapene her omkring er mindre, lokalt eide bedrifter. Alle sammen er samfunnsbyggere. Vi er interessert i at miljøet rundt oss skal vokse og at det skal være liv og røre. Kleiva Fiskefarm AS, Gratanglaks AS, Flakstadvåg Laks AS og Salaks AS samarbeider om innkjøp og også drift og produksjon. Samarbeidet går under navnet Sør-Troms Gruppen. GRUNN TIL Å SMILE: Kent Inge, Odd og Ken Rune i suksess-bedriften Salaks som i alt har 55 ansatte. Vi er en liten gruppe kolleger og venner som har tett dialog. Alle bedriftene har omtrent samme størrelse. Samarbeidet har vart siden 1980-tallet, forteller Odd. FAMILIEBEDRIFT Salaks er en hjørnesteinsbedrift i Salangen. Odd har bygget opp arbeidsplasser til barna sine, og også neste generasjon er aktiv. Odds kone Elsa har vært med siden starten og arbeider på kontoret sammen med datteren Kristin. Den eldste sønnen, Ken Rune, er nestleder i Salaks, mens yngstedatteren Kine er lege og lillebror Karl Erik studerer fiskerifag. Det er flott at familien vil være med. Noen ganger kan det også være utfordringer selvsagt, sier han. Etter tre tiår har lakseoppdrett blitt en livsstil for Odd. Det er mange timer som har gått med på merdkanten og til å tenke på økonomi og drift. Det jeg setter mest pris på etter disse årene er nok verdiskapningen. Og så er det kanskje noen nedturer jeg kunne ønsket meg foruten! I TROMSØ: Fra venstre Dina Mildrid, Emma Kristine, Miriam, Ken Rune og Odd. FOTO: Lars Åke Andersen FAMLIETREFF TROMSØ: Under Nyttårs konferansen i Tromsø kunne Salaks AS skilte med tre generasjoner Bekkeli. Odd var i følge med sønnen Ken Rune, hans kone Miriam og døtrene Dina Mildrid og Emma Kristine. De har vært vært med oss til Tromsø under Nyttårskonferansen siden de var små, sier Miriam om jentene som har fått havbruk inn med morsmelken. Jeg studerer akvakultur og fikk mange fine impulser under samlingen. Det har vært kjempespennende og lærerikt, sier Dina Mildrid (18) som ser for seg en fremtid innen lakseeksport. Den fire år yngre søsteren vil bli interiørkonsulent, men begge er levende opptatt av familiebedriften som bestefar var med å grunnla i 1979.

7 Det er først når man ikke har dem lenger, at man merker de mange ekstra tjenestene gjengen i EWOS utfører. Kent Inge Bekkeli DRIFTSLEDER: Kent Inge Bekkeli er nevø av gründeren Odd Bekkeli. Han begynte å hjelpe til i Salaks da han var tolv år gammel. Her i samtale med Rune Eriksen. TILBAKE SOM EWOS-KUNDE SALANGEN: Etter to års pause er Salaks og samarbeidspartnerne i Sør-Troms Gruppen tilbake på EWOS-fôr. TEKST: Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland Det må fôres annerledes her i nord enn i Sør Norge. Temperaturen i sjøen er forskjellig, og det får selvsagt betydning for veksten og hvordan man bør fôre. Dette blir enda mer aktuelt med EWOS sitt nye konsept som kommer om få uker, sier Rune Eriksen. Rune er tidligere røkter og driftsleder. Nå arbeider han som kunderådgiver hos EWOS og bistår en rekke bedrifter i regionen. Han er opptatt av at EWOS skal være en faglig ressurs for kundene. FÔRINGEN AVGJØRENDE Med dagens priser kan alle tjene penger, men det er fôringen som bestemmer hvor gode marginer du får. I EWOS har vi en unik database. Kundene kan sammenligne sin egen drift på ulike lokaliteter med for eksempel resten av regionen. Det bidrar til optimalisering. For to år siden valgte Salaks og de andre i innkjøpssamarbeidet Sør-Troms Gruppen å prøve en annen fôrleverandør gjennom en toårsavtale. Nå er det igjen EWOS som gjelder. Det er først når man ikke har dem lenger, at man merker de mange ekstra tjenestene gjengen i EWOS utfører. De er flinke på oppfølging, sier driftsleder Kent Inge Bekkeli i Salaks AS. FAKTA: SALANGEN Salangen Narvik Kommune i Troms Fylke innbyggere. 457,9 km2 areal. Sjøvegan er administrativt senter. Kommunevåpenet består av en sølvgrå sel på blå bunn (Steinkobbe). Bakgrunnen for kommunevåpnet er kommunens navn som på norrønt er Selanger, med betydninga Selfjorden. Kjent for «Millionfisken», den årlige festivalen og fiskekonkurransen hvor man kan vinne en millioner kroner ved å fiske sjøørret. SALANGEN: Uten studier i ryggen gikk Kristian Solbakk (19) rett ut i læretid som røkter. Det er en morsommere og bedre måte å tilegne seg fagbrev på, mener han. Kristian er et arbeidsjern, det skal han ha! Han står gjerne opp klokken fire om morgenen og tar fjøsstellet hjemme før han kommer på jobb hos oss. Og så er han veldig blid. Vi trenger flere slike ungdommer, sier driftsleder Kent Inge Bekkeli i Salaks. Forum møter de to på lokaliteten Bjørga der Kristian er én av fire som sørger for at 1,7 millioner laks vokser seg store og gode. I dette fantastisk vakre fjordlandskapet har Kristian en spennende arbeidsdag med stell og fôring av fisk, og service på utstyr. GUNSTIG ORDNING Ordningen med fem års læretid er gunstig for den som er mer interessert i å komme hurtig ut i arbeid enn å bruke flere år på skolebenken. Kristian var 17 år da han begynte i Salaks, der han under kyndig veiledning utførte arbeidsoppgavene til en akvatekniker. Når han blir 23, håper han å få fagbrev. Jeg trives veldig godt, det gjør jeg. Ingen dager er like. Salaks er en god arbeidsplass med gode GOD DIALOG: Kristian Solbakk diskuterer fôr og tilvekst med Rune Eriksen i EWOS. RØKTER I FJØS OG FJORD TEKST: Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland kolleger. Jer er oppvokst på gård og er vant til å jobbe og å ta i et tak. Han mener lærlinger har best utbytte av å være i jobb før de setter seg på skolebenken. Da er det lettere å se omfanget av arbeidet, og det blir enklere å forholde seg til teorien når man vet hvordan det fungerer i praksis. TILFELDIG VALG Det er mye oppdrettsvirksomhet i området, men det var likevel tilfeldig at Kristian kom inn i næringen. Vi hadde utplassering på skolen. Jeg hadde ingenting å søke på, så jeg prøvde på lakseoppdrett. Det var et heldig valg, for da fikk jeg anledning til å finne ut hvor spennende det faktisk er. Vi trenger flere slike ungdommer. Kent Inge Bekkeli Kristian og ni kolleger er nettopp kommet tilbake fra Tallin. Der var faglige dager, sosialt samt anledning til å sjekke den nye fôrflåten Salaks har bestilt og som snart er klar for levering. FAGBREV KREVER SKOLE Vi kjører opplæringen av Kristian sammen med Opplæringskontoret. Det lages en plan, og så gir vi Kristian oppgaver ut fra planen. I tillegg får han relevante kurs som fiskehelsekurs og kranførerkurs, forteller Kent Inge. Utdanningen er til dels lagt opp i henhold til hva Kristian selv ønsker. Skal han få fagbrev, må han også på skole. Læreperioden går over fem år, og i to av disse må han delvis på skolebenken. Det hele avsluttes med eksamen

8 AKTUELT FORSTERKER EWOS-FLÅTEN GDYNIA: EWOS bygger opp verdens mest avanserte flåte for fôrtransport. Snart vil to nye skip være ferdigstilt og kunne settes inn i trafikk langs norskekysten.»» TO LIKE: De to nye båtene blir helt like. Slik vil de se ut når de senere i år settes i trafikk langs norskekysten. TEKST OG FOTO: Hans Brundtland Forum er på besøk på det gigantiske Crist-verftet i Gdynia der de to nye skipene er under bygging. I løpet av første halvår vil gamle «Rubin» bli erstattet med et flunkende nytt skip med samme navn, og deretter vil «Artic Fjell» settes inn i trafikk i Sør-Norge. HYPPIGE BESØK Vi er sammen med en liten delegasjon fra de to rederiene, Artic Group og Sjøtransport Rotsund, samt Gunnar Lidahl som er logistikksjef i EWOS. Vi blir tatt varmt imot av Grzegorz Rózanski, administrerende direktør på verftet. Det er en glede for oss å samarbeide med våre norske partnere, og det er fint å se at vi kan levere stadig mer avanserte skip og utstyr, sier Rózanski som har hatt mange møter med Gunnar, sjefen for Rotsund Bjarne Johannessen og Artic-leder Ove Vilnes. Vi tilbringer mye tid her i Gdynia nå i innspurten. Det er utrolig mange detaljer å holde styr på, og vi følger opp prosjektet fra dag til dag med en egen stab, sier Johannessen. FAKTA: CRIST-VERFTET Østersjøen Gdynia Gdansk POLEN Crist reparerer og bygger skip og offshore-konstruksjoner. Crist har sin virksomhet i Gdynia og Gdansk som sammen med Sopot danner storbyområdet Trippelbyen. Verftet ligger ved Gdansk-bukten i den sørøstlige delen av Østersjøen. Selskapet har kunder i Polen, Tyskland, Norge, Danmark, Finland, Frankrike, Belgia, Nederland, Skottland og på Island. TEAMET: De følger opp prosessen fra dag til dag. Fra venstre Marek Roleki, Artic, Rafal Szyszkowski, byggeinspektør, Ove Vilnes, Dag- Viktor Viken, Krzyzstof Skutnik, byggeinspektør, Bjarne Johannessen og Blazej Szymanski som er prosjektleder for Crist. EVENTYRET CRIST Grzegorz Rózanski tar seg tid til å fortelle litt om Crist-verftets historie som er et lite eventyr. Gdansk- og Gdynia-området var helt sentralt for kommunismens fall i Øst-Europa. Her så fagforeningen Solidaritet dagens lys, ledet av Lech Wałęsa som var elektriker ved Leninverftet i Gdansk. Polen ble det første landet bak Jernteppet som utlyste frie valg og kvittet seg med kommuniststyret i Det åpnet opp for privat virksomhet, og to unge skipsingeniører, lreneusz Ćwirko og Krzysztof Kulczycki etablerte Crist allerede i Navnet er inspirert av de to gründerne som ledet selskapet helt til det ble omdannet til et AS i I EUROPATOPPEN De startet i det små ved å leie en kaikant i Gdansk der de reparerte maritimt utstyr. År for år ble området utvidet, og i 2010 var Crist lokalisert på syv områder. Til å begynne med ble det bygget fiskeskøyter på opptil 50 meter, senere stadig mer avanserte konstruksjoner for olje og gass, sier Rózanski. Arbeidsstokken er rundt 800, med 1200 arbeidere i høysesongen, og hovedtyngden av virksomheten ligger nå i Gdynia. Her har Crist svære industrihaller, store kaiområder og en tørrdokk som er hele 372 meter lang. Den største kranen kan løfte ett tusen tonn! I dag er Crist blant de ledende europeiske verftene. Vi leverer stadig større skip og offshore-konstruksjoner, og vi har kunder over hele Europa, sier direktøren. BYGGEMØTE: Representanter fra rederiene, verftet og EWOS møtes ofte nå i sluttfasen av prosjektet. Fra venstre Grzegorz Rózanski, Ove Vilnes, Bjarne Johannessen og Gunnar Lidahl. CRIST: Midt på verftetsområdet troner kranen som kan løfte ett tusen tonn, over tørrdokken som er 372 meter lang og 74 meter bred

9 AKTUELT ROTSUND-REDEREN: Bjarne Johannessen om bord på nye «Rubin». I bakgrunnen det enorme lasterommet der arbeiderne jobber på et seks etasjer høyt stillas. ARTIC-REDEREN: Ove Vilnes foran nybygget «Artic Fjell» som ligger i tørrdokken på Crist-verftet. Skipet skal døpes i Bergen senere i år. GAMMELT OG NYTT Verftet har adresse «Tsjekkoslovakia-gaten». Det er betegnende, for området er en blanding mellom gammelt og nytt. Kontorlokalene er grå og enkle etter norske forhold. Ingen luksus. Det byggtekniske, derimot, er moderne og avansert. De to rederne er fornøyd med det polsk-norske samarbeidet. Det er en formidabel oppgave å bygge og utstyre to så avanserte skip. Våre polske samarbeidspartnere er proffere enn vi trodde på forhånd, sier Ove Vilnes. TETT OPPFØLGING Det er et helt team av polakker og nordmenn som følger byggingen av de to skipene. En av dem er Dag-Viktor Viken (30), maskinist på «Feed Tromsø», som også går for EWOS. Han viser vei opp landgangen til nye «Rubin» Det første vi ser er det enorme lasterommet der det jobbes fra et innvendig stillas på seks etasjer. Deretter bærer det inn i bygget. Vi titter på byssen og broen der Crist-arbeiderne nå jobber på spreng for å få alt klart i tide. NY HVERDAG Dag-Viktor ser frem til å ta det nye skipet i bruk. Nå har jeg vært i Gdynia i to uker for å bli kjent med båten og sette meg inn i systemene. Den gamle «Rubin» som nå skal erstattes, hadde en lastekapasitet på 380 tonn. Den nye kan ta 2000 tonn, hvorav fire femdeler er bulk. Dimensjonene blir helt andre, samtidig som vi får en helt ny hverdag med moderne, datastyrte systemer, sier Viken. Han er, i likhet med rederen Bjarne Johannessen, fra Nordreisa. Dag-Viktor har jobbet for Rotsund Sjøtransport i fire år. Han er ivrig til stede når de polske arbeiderne utstyrer båten. Skipperen på «Rubin» har allerede vært her på verftet, og snart kommer en annen maskinist nedover. Vi har hele tiden mulighet til å påvirke prosessen, for eksempel når det gjelder detaljer i maskineriet, sier han. EFFEKTIV FLÅTE Gunnar Lidahl er fornøyd med omvisningen og lettet over at arbeidet går etter planen. Det er betryggende å kunne konstatere at vi får et båtkonsept i verdensklasse. Med de to nye fartøyene får vi seks skip som kan levere ren bulk, alle med dynamisk posisjonering som innebærer berøringsfri levering. EWOS får en enda mer effektiv flåte som vil komme kundene våre til gode. TETT REDERI-SAMARBEID GDYNIA: Rederne Bjarne Johannessen og Ove Vilnes samarbeider tett og effektivt. Snart kan de ta i bruk hvert sitt nye skip som er helt like. TEKST OG FOTO: Hans Brundtland Båtene vi bygger her er rene Kinderegg. Vi kan frakte råvarer i bulk, ferdigvarer som pellets, og vi kan ha plass til 144 containere. Hvis vi skulle bestilt de to båtene i dag, ville nok sluttsummen blitt en helt annen. Ove Vilnes Slik kan vi utnytte eventuelle sesongsvingninger i fôrtrafikken, og skipenes verdi øker, sier Ove Vilnes. Han og Bjarne har en lett og fleipende tone der de vandrer rundt på verftet. Når Forum er på besøk, ligger «Artic Fjell» i tørrdokken, mens «Rubin» er sjøsatt hundre meter unna. EWOS-SAMARBEID De har kjent hverandre i en årrekke, og samholdet ble enda sterkere da EWOS i 2011 signaliserte et ønske om å forsterke flåten av fôrbåter. Både vi og Sjøtransport Rotsund begynte å levere fiskefôr på 1990-tallet, og vi har samarbeidet godt med EWOS i mange år, sier Vilnes som forteller at Artic Shipping ble etablert da han og Noralf Lekva traff hverandre i Førde i Vi hadde vidt forskjellige bakgrunn, men stakk hodene sammen og fikk finansiert fraktebåten «Charlotte» i Noen år senere begynte vi å frakte fiskefôr for Felleskjøpet og senere NorAqua og EWOS. TIÅRS-AVTALE En viktig milepæl kom i 2003 da Artic Shipping inngikk en langsiktig fraktavtale med EWOS som gjorde at rederiet kunne bestille «Artic»» OM BORD: Bjarne Johannessen, Dag- Viktor Viken og Gunnar Lidahl om bord i «Rubin» der det monteres ledninger, rør og utstyr for harde livet. Fjord» og deretter «Artic Lady», de per i dag to mest moderne skipene i EWOS-flåten. I 2013 fraktet disse to til sammen over tonn på tolv måneder. Fartøyene blir kontrahert for ti år, med opsjon for seks nye, og dette har vært helt avgjørende for å få til investeringer i den størrelses orden som Artic og Rotsund nå gjør, sier Vilnes

10 En hovedregel er at vi vil belønne de som er flinke og piske de som ikke er så flinke på miljø. Amund Drønen Ringdal Nå viser vi i praksis det vi har sagt at vi skulle få til, nemlig at vi kan stå fritt i forhold til råvarer. Einar Wathne INNSPURTEN: I sluttfasen vil arbeiderne ved verftet jobbe sent og tidlig, hverdag og helg, for å sluttføre oppdraget med de to nye fôrskipene. STARTET I DET SMÅ Sjøtransport Rotsund ble startet av Bjarnes far, Peder Johannessen på 1960-tallet. Det var til å begynne med et tomannsforetak som drev lokalt i Troms og Finnmark med den lille lastebåten «Andungen» som hadde en kapasitet på 100 tonn. Jeg ble med på laget i 1990, og noen år senere fikk vi forespørsel fra NorAqua om å levere fôr for dem. Da benyttet vi MS «Bang», og det første året fraktet vi rundt 6000 tonn, sier Johannessen. Deretter ballet det på seg. I fjor fraktet Rotsund Sjøtransport nærmere tonn for EWOS. Og mer skal det bli. EFFEKTIVT OG SKÅNSOMT Men de nye skipene innebærer ikke bare økt kapasitet, like viktig er miljøaspektene. Båtene bygges slik at de på sikt kan gå med gass som drivstoff, og det er tilrettelagt for lasteoperasjon på landstrøm. Vi får dessuten en helt ny type losseanlegg som skal sikre effektiv, men skånsom behandling av fôret, med minimal bruk av motorkraft i lossefasen, sier Vilnes og legger til: Prisen vi betaler er fornuftig. I 2011 var det stadig etterdønninger etter finanskrisen, og Crist-verftet var svært interessert i å få oppdragene. Hvis vi skulle ha bestilt de to båtene i dag, ville nok sluttsummen blitt en helt annen. Ettersom behovet for et nytt fôrskip er størst i nord, kom Rotsund Sjøtransport «først i køen» under produksjonen ved Crist-verftet. Planen er at «Rubin» skal døpes i Tromsø i mai, mens «Artic Fjord» døpes i Bergen noe senere. NYE «RUBIN»: Bjarne Johannessen og Dag- Viktor Viken ved baugen på det nye skipet. Navnet er på plass. FAKTA: REDERIENE OG BÅTENE ROTSUND SJØTRANSPORT Etablert av Peder Johannessen på 1960-tallet. Eies i dag av sønnene Bjarne og Harald. Har hovedbase i Sørkjosen. Har 24 ansatte, inkludert mannskapet på den nye båten. ARTIC SHIPPING Etablert i 1987 av Ove Vilnes og Noralf Lekva. Har samarbeidet med EWOS siden Hovedbase i Førde. Har rundt 60 ansatte i rederiet. DE NYE BÅTENE «Artic Fjell» og «Rubin» er chartret i ti år for EWOS-trafikk. Skipenes lengde: 70 meter. Bredde: 15 meter. Fart: 12 knop. Lossekapasitet: 180 tonn i timen. Lastekapasitet: 1600 tonn bulk og 400 tonn storsekk. GOD DIALOG: Statssekretær Amund Drønen Ringdal og konsernsjef Einar Wathne i EWOS fikk god anledning til å diskuterte havbruk og rammebetingelser på Solstrand. FORSKNING ER NØKKELEN OS: Statssekretær Amund Drønen Ringdal og konsernsjef Einar Wathne i EWOS fant tonen under Solstrandkonferansen. De to vestlendingene vil satse tungt på forskning de kommende årene. TEKST: Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland Nå er vi på egen kjøl! sa Einar Wathne da han åpnet konferansen. Siden jubileumskonferansen i fjor har EWOS blitt skilt ut fra Cermaq, og Wathne har blitt toppsjef for hele konsernet. Men vi skal bygge videre på det EWOS dere kjenner. Vi skal dyrke kunnskapsutvikling, bygge på kvalitet og bærekraft og være innovasjonsdrevet. Vi skal vokse og forbli lønnsomme, og vi skal fortsette å være kundeorientert. Våre nye eiere har tro på denne næringen og vil satse, sa Wathne some r en faglig tungvekter med doktor grad i fiskeernæring. På Solstrand kunne han stolt presentere resultater som er meget lønnsomme nyheter for kundene. Nå viser vi i praksis det vi har sagt at vi skulle få til, nemlig at vi kan stå fritt i forhold til råvarer. VIL I SAMME RETNING Også Amund Drønen Ringdal har tro på havbruksnæringen. I likhet med Wathne har han byttet stilling det siste året, og austevollingen er nå statssekretær i den nye regjeringen. Drønen Ringdal og Wathne fikk flere anledninger til å diskuterte havbruk og rammebetingelser, og det viste seg at de har mange sammenfallende tanker. Regjeringen har et mål om å øke norsk forskning til tre prosent av bruttonasjonalprodukt i To tredjedeler vil komme fra privat næringsliv og en tredjedel fra det offentlige, sa Drønen Ringdal. Han fortalte

11 SOLSTRANDKONFERANSEN FRAMIFRÅ Vinnerne av prisen for Framifrå produksjon fikk hver kroner i premiepenger. Fyllingsnes Fisk AS (lokalitet Ospeneset) vant for laks høst 2011, Sjøtroll Havbruk AS (lokalitet Storevikholmen) vant for ørret høst 2011, Eide Fjordbruk AS (lokalitet Hågardsneset) vant for laks vår 2012 og Sjøtroll Havbruk AS (lokalitet Angelskår) vant for ørret På bildet ser vi fra venstre Trygve Samnøy, Eide Fjordbruk AS, kunderådgiver Erik Sørheim fra EWOS AS og Ivar Holsen, Fyllingsnes Fisk. Bildet er tatt under et fagmøte i regi av Eide Fjordbruk og Fyllingsnes Fisk på Skjelbreid Poiree konferansesenter i Hålandsdalen. FOTO: Jørgen Fagerthun at regjeringen allerede har tatt noen grep for å styrke forskningen, og at det vil komme mer på senere statsbudsjett. POSITIV TIL VEKST I 2012 presenterte blant andre SINTEF en rapport som anslår at norsk sjømatnæring kan vokse til en omsetning på 550 milliarder kroner i Vi tror at dette er mulig. Vi har en gjennomgående positiv holdning til vekst i havbruk, sa statssekretæren. Han gikk kort gjennom de strukturelle endringene i departementene siden valget. Han sa videre at den nye regjeringen er meget opptatt av forenkling og av å lette arbeidet ute i bedriftene, og vil blant annet redusere tiden bedriftene må bruke på rapportering. Samtidig skal forskning prioriteres. Forskingsrådet har allerede fått 10 millioner kroner mer til havbruksforskning, NIFES fått 15 millioner og Mattilsynet har også fått økte midler. Disse pengene er flyttet fra ulike støtteordninger. For det «gamle» Fiskeridepartementet går rundt 70 prosent av budsjettet til forskning. I den grad vi kan tilby forutsigbare rammevilkår, gir det grunnlag for å satse. Særlig i havbruk der det er lang investeringshorisont er det viktig med stabile rammebetingelser, sa Drønen Ringdal. MILJØ VIKTIG VED NYE KONSESJONER Den nye regjeringen har valgt å videreføre eksisterende regime med grønne konsesjoner. Men de har omgjort det som har blitt klaget på i forbindelse med tildelingen, og en ekspertgruppe skal komme med vedtak innen kort tid. Vi vil i sterkere grad tildele MTB basert på objektive kriterier. Men ved nye lisenser vil miljøparametre blir viktigere enn marked, sa statssekretæren. For rullerende MTB har regjeringen mottatt høringsuttalelser, og konklusjon var ikke klar under Solstrandkonferansen. En hovedregel er at vi vil belønne de som er flinke og piske de som ikke er så flinke på miljø. DIKT OG FESTMIDDAG EWOS-konferansen er et naturlig høydepunkt i løpet av et oppdrettsår. Suksessformelen består i en blanding av faglig sterke foredrag og en stilfull festmiddag, kombinert med humorinnslag og en avslappet stemning på slutten av kvelden. I år leste poeten Jon Hjørnevik egne dikt akkompagnert av en gitarspillende Dagfinn Iversen under aperitiffen, mens Ina Breivik og hennes alter ego «Margot» laget show under middagen. EWOS fikk meget gode tilbakemeldinger på arrangement og kanskje for gode for tradisjonsrike Solstrand Hotel & Bad? Interessen for å delta er enorm. Skal antallet plasser økes, må Solstrandkonferansen trolig flyttes til et sted med større lokale. FULL SAL: 230 var tilstede på årets Solstrandkonferanse. FAKTA: SOLSTRANDKONFERANSEN EWOS sin største kundesamling på Vestlandet. Solstrand Hotel & Bad, Os, 31. januar. Ble i år arrangert for 26. gang. Tema 2014: «Suksess». 230 påmeldte. Foredrag fra fagfolk, næringen og politikere. Festmiddag og underholdning. Deltakere fra produsenter på Vestlandet, eksportører og andre aktører i havbruksnæringen. LITT FISK HVER DAG OS: Hva er best? Å spise litt fisk hver dag! sa forsker Oddrun Gudbransen (bildet) ved Universitetet i Bergen. I et meget underholdende foredrag kom hun med gode og også nye argumenter for hvorfor vi bør spise laks. Gudbransen forsker på helseeffekter fra fisk i kostholdet. Hennes team arbeider blant annet med personer som har behov for fedmeoperasjoner. En dag kom de med en interessant hypotese: Kan vi klare å etterligne endringene fra fedmeoperasjon ved å øke andelen fisk i kostholdet? Det klarte de delvis. Det viste seg at pasientene fikk en meget god utvikling kun SUSHIBØLGE I RUSSLAND OS: Ingrid Dahl Skarstein (bildet) er fiskeriutsending fra Norges Sjømatråd i Moskva. Hun fortalte om det russiske markedet, og om hvordan Sjømatrådet arbeider i Russland. Det er et marked som er vanskelig å få oversikt over, og vi bruker mye tid på å forstå markedet, fortalte hun. Logistikk er meget viktig i Russland. For ti år siden gikk bare 4 prosent av salget utenom Moska og St. Petersburg, i fjor var 57 prosent til andre deler av landet. Sjømatrådet jobber også mye med kokker og restauranter, og også med å få frem at laksen som spises i Russland er norsk. Sushi er en stor med å endre kosten til å spise mer fisk. trend i landet, med 300 sushi-restauranter bare i Moskva

12 SOLSTRANDKONFERANSEN Det er måten vi driver organisasjonen på som gir resultater. Gerhard Meidell Alsaker «NORGES BESTE OPPDRETTER» Alt som er mer enn godt nok er bortkastede penger. Gerhard Meidell Alsaker OS: Oppdrett er Norges beste næring. Og jeg er Norges beste oppdretter! TEKST: Cato Bruarøy FOTO: Vidar Langeland Gerhard Meidell Alsaker er seg selv lik. Laksekongen fra Tysnes er kjent for sine gode replikker og spissformuleringer og skuffet heller ikke fra talerstolen på Solstrandkonferansen. Han brukte anledningen til å gi konkurrenter og naboer noen små stikk i tråd med god vestlandshumor, og fikk både latter og applaus fra salen. Vi hadde riktignok noen røde tall før skatt i 2002, 2003 og 2008, men det var så lite at det tjente vi vel inn igjen i løpet av noen formiddager før jul i fjor, sa Alsaker under foredraget på Solstrand. Forum får en kjapp prat med den myteomspunne mannen som i 1986 startet opp Alsaker Fjordbruk sammen med faren Leiv. Han kommenterer gjerne utviklingen i næringen og rammebetingelsene nasjonalt og i kommunene der han driver, men snakker lite om seg selv til media. MILLIARDOMSETNING Tallenes tale i Alsaker Fjordbruk viser at han ikke trenger å være beskjeden. Ved oppstart lånte han kroner til å investere i den nye bedriften, men har aldri latt banken få makt over verken ham eller selskapet. Gründeren fra Onarheim på Tysnes i Sunnhordland er en ekte kremmer. I 2000 skrev bladet Norsk Fiskerinæring at Alsaker drev Norges mest lønnsomme oppdrettsanlegg. «Han kan le seg skakk på vei til banken». I foredraget presenterte Alsaker statistikk han har hentet inn fra Kontali Analyse som viser at Alsaker Fjordbruk har vært den mest lønnsomme i næringen totalt siste 25 år. Selskapet passerte i 2013 en omsetning på 1,2 milliarder kroner. LEVEREGEL: Gerhard Meidell Alsaker har et par leveregler. En av dem er: Tenk enkelt. Da er det vanskelig å gjøre feil. RAUS PERSON Det er måten vi driver organisasjonen på som gir resultater, sier Gerhard Alsaker. Hemmeligheten bak suksessen mener han er selskapets evne til å balansere økonomi, drift og investeringer. Han er også opptatt av at det skal være kjekt å gå på jobb for alle ansatte, og at selskapet hans skal ta samfunnsansvar. Det er en skam å ha flere penger enn ideer. Gerhard Meidell Alsaker Alsaker Fjordbruk er en hjørnesteinsbedrift på Tysnes. Selskapet gjør store innkjøp fra lokale bedrifter og sponser for flere hundre tusen kroner i året, både på Onarheim og i de 13 kommunene der konsernet har virksomhet. Millioner er spandert på det nye Onarheimsenteret og ny båthavn. BEST I VEST I fjor ble Alsaker kåret til «Entrepreneur of The Year» i Region Vest, i konkurranse med gründere fra mange forskjellige bransjer. Juryen la vekt på at han er en ekte entre prenør som ser gleden og verdien av å skape noe nytt. Alsaker lever og ånder for virksomheten og lokal samfunnet, bobler over av ideer, og har gjort investeringer som gjør bedriften godt posisjonert for videre vekst. Det er en skam å ha flere penger enn ideer, mener Alsaker. Det nytter ikke å lene seg tilbake og hvile på gamle bragder. Det er nødvendig å hele tiden tenke nytt og videreutvikle bedriften. Vi har investert overskuddet i virksomheten. Det tjener vi på. PÅ TALERSTOLEN: Gerhard Meidell Alsaker holdt et engasjerende og underholdende foredrag under Solstrandkonferansen. I årene investerte selskapet 400 millioner kroner i smoltproduksjon, og 700 millioner kroner i matfiskproduksjon. ALSAKERS LEVEREGLER Gerhard Alsaker er modig, tydelig og spissformulert. Det vakte stor oppmerksomhet da han gikk ut i Dagens Næringsliv og sa at det er umulig å unngå rømming og at «lakselusen snart er utrydningstruet». Men bak de imponerende resultatene og de morsomme kommentarene ligger det hardt arbeid og en klar forretningsfilosofi. På Solstrandkonferansen presenterte Alsaker noen av sine leveregler: Tenk enkelt. Da er det vanskelig å gjøre feil. Godt nok. Alt som er mer enn godt nok er bortkastede penger. Tenk kostnader. Gjør det du kan. Outsource annet til andre. Bruk «ABCDEF-regelen»: At Besidde Contanter, Det Er Finessen. LAV DØDELIGHET Alsaker Fjordbruk tar ikke de store sjansene på uprøvde løsninger. Men selskapet jobber målrettet. Et godt eksempel er dødeligheten som etter systematisk arbeid nå er redusert til 0,6 prosent per måned. Det har heller ikke vært påvist PD i konsernet på to år. Et dyrt problem er at Alsakers 22 konsesjoner i 13 kommuner er delt i to ulike forvaltningsregimer hos myndighetene. Regionsgrensene har gitt mye byråkrati og unødvendig merarbeid. Å krysse den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea ville kanskje vært enklere, er Alsakers lakoniske kommentar. FAKTA: GERHARD MEIDELL ALSAKER (52) Eier 100 prosent av Alsaker Fjordbruk. Vinner av «Entrepreneur of the year 2013», region Vest. Hovedkontor på Onarheim, Tysnes. Har 22 konsesjoner for laks og ørret i 13 kommuner. Driver et helintegrert konsern med produksjon av smolt og matfisk og har eget slakteri. Omsatte for 1,2 mrd kroner i

13 AKTUELT Det var flere aktører i Finnsnes som slet med dårlige lokaler. Blant annet holdt biblioteket til i et bomberom i rådhuset. Margoth Hovda-Lien MYE KUNNSKAP UNDER ETT TAK FINNSNES: Det var ingen tvil da EWOS salgsavdeling i nord skulle finne et nytt samlingspunkt. Det måtte bli i den nye Kunnskapsparken! FAKTA: FINNSNES Tromsø Finnsnes Harstad TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen Plasseringen er ideell, midt mellom Tromsø og Harstad og med nærhet til mange viktige aktører i oppdrettsnæringen, sier kunderådgiver Rune Eriksen. Han får kontorsted i Kunnskapsparken sammen EWOS øvrige kundekonsulenter i Troms. MIDT I SMØRØYET Han er guide når Forum tar turen til denne vesle byen i Lenvik kommune. Finnsnes er regionssenter for Midt-Troms og fikk bystatus i Fra panoramavinduene i EWOS-lokalene kan vi se rett ned på kaien der hurtigruteskipet «Kong Harald» legger til. I bakgrunnen ligger den meter lange Gisundbrua som forbinder Finnsnes med Senja. EWOS startet flyttesjauen fra Bergneset i desember. Nå er alt på stell. Her har vi stort «show room» der vi kan vise frem fôr og råvarer, og vi kan arrangere videokonferanser både internt i EWOS og for våre kunder, sier Rune. OFFENTLIG OG PRIVAT For EWOS er det en plussfaktor å bli en del av det nye kunnskapsmiljøet i Finnsnes, hvor Studiesenteret og Lenvik Bibliotek har et tett samarbeid med Universitetet i Tromsø vedrørende høyere utdanning og bibliotektjenester. Realiseringen av et senter har vært et viktig og ambisiøst prosjekt for byen og regionen. Arbeidet startet i 2005, og bygget ble påbegynt sommeren Ett år senere kunne de første leietakerne flytte inn. I dag har rundt 70 personer, fra offentlig og privat sektor, sitt daglige virke i Kunnskapsparken. Blant annet er Hordafôr en av naboene til det nye EWOS-kontoret. BIBLIOTEK I BOMBEROM Vi treffer fungerende daglig leder for Kunnskapsparken, Rolf Andersen og Margoth Hovda Lien som er prosjektleder ved studiesenteret. Det var flere aktører i Finnsnes som slet med dårlige lokaler. Blant annet holdt biblioteket By i Midt-Troms med rundt 5400 innbyggere, inkludert Silsand. Hurtigruten har anløp i Finnsnes, og det er hurtigbåtforbindelse til Tromsø og Harstad. Nærmeste flyplass er Bardufoss lufthavn i nabokommunen Målselv, ca. 45 min. kjøring fra Finnsnes. I Kunnskapsparken finner vi blant annet Studiesenteret Finnsnes, Lenvik Folkebibliotek og Midt-Troms Museum, samt en rekke private aktører deriblant EWOS. til i et bomberom i rådhuset. Vi ønsket å samlokalisere, utnytte hverandres ressurser og skape et miljø med felles møterom og flott auditorium. Vi satte i gang et unikt prosjekt som har fått offentlig støtte fra blant andre Nasjonalbiblioteket og Troms Fylkesbibliotek, sier Hovda-Lien. PANORAMA: Margoth Hovda-Lien, Rolf Andersen og Rune Eriksen i de nye EWOS-lokalene med flott utsikt til havnen i Finnsnes. NYTT BARNEMUSEUM Finnsnes markedsfører seg som «Barnebyen». Vi regner med å ha et barnemuseum på plass her i Kunnskapsparken i løpet av året, sier Andersen. Han tar oss med på en rundtur i det flotte bygget som er blitt et spennende samlingspunkt for skoleelever, studenter og andre besøkende i alle aldre. Bygget er særlig tilrettelagt for barn og ungdom, sier Andersen som stolt kan vise frem et topp moderne, lyst og trivelig bibliotek, stort auditorium, kafé og spesialrom for videokonferanser og filmfremvisning. Vi har dessuten Newton-rom som skal brukes i alle alderstrinn fra barnehager til videregående skoler med undervisning innen fornybar energi og ikke minst: havbruk! BYGGET: Ca. 70 personer, fra offentlig og privat sektor, har sitt daglige virke i Kunnskapsparken. LYST OG FLOTT: Det nye biblioteket strekker seg over flere etasjer.»» TIL UNGDOMMEN: Rolf Andersen og Rune Eriksen i Newtonrommet som er et tilbud for alle skolene i Midt-Troms

14 NYTTÅRSKONFERANSEN Dette var knallbra! Alex Rosén PÅ KNE: Gaute Hilling fridde til Ann Cecilie Ursin Jacobsen under takk for maten-talen. «VIL DU GIFTE DEG MED MEG?» TROMSØ: Med all respekt for flinke foredragsholdere, debattanter og artister. Det var produksjonsleder Gaute Hilling (27) fra Jøkelfjord Laks som bokstavelig talt stjal showet under årets Nyttårskonferanse. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen Fredrik Fredriksen, Holger Stjern og de andre i arrangementsledelsen trippet nervøst da gallamiddagen fredag kveld gikk mot slutten. Kun en håndfull visste hva som var i emning, at Gaute skulle fri til Ann Cecilie Ursin Jacobsen (28) under takk for maten-talen. LANG PLANLEGGING Jeg begynte å planlegge stuntet i oktober og måtte mase litt på Fredrik før han falt for planen. Til slutt sa han: «Det er greit, men ikke bruk for mye tid på talen.» Han hadde nok ikke de store forventningene, forteller en lattermild Gaute til Forum. Men etter festen smilte Fredrik fra øre til øre. Alex Rosén hadde innfridd til fulle som programleder. Trinn for trinn hadde han tatt for seg den elleville turen sammen med Jarle Andhøy i «Berserk» mot Nordpolen. Skuten var innom en rekke steder langs den nord-norske kysten og Alex traff blink med hendelser og replikker fra mange av havbrukernes hjemtrakter. UTROLIG GØY Og så var det «takk for maten». Gaute entret podiet, scenevant som få, og holdt en tale som fikk Alex til å bøye seg i støvet. «Da voksne mannfolk kom gråtende bort til meg og ga meg en klem, da tenkte jeg: Ka farsken har æ egentlig gjort? Gaute Hilling En utrolig artig kar. Og det var før han kalte kjæresten opp på scenen, gikk ned på kne og spurte: «Vil du gifte deg med meg». Dette var knallbra! sier Alex som var en av de få som visste hva som var under oppseiling. Etter at en lettere sjokkert Ann Cecilie hadde stammet frem et «Ja», fulgte Alex opp med «Glory, Glory», og knapt et øye i festsalen var tørt. GRÅT OG GRATULASJONER Reaksjonene etterpå var like gode som lakseprisene. Vi er rørt over at folk bryr seg, og takknemlige for gratulasjoner og lykkeønskninger. Da voksne mannfolk kom gråtende bort til meg og ga meg en klem, da tenkte jeg: Ka farsken har æ egentlig gjort? sier Gaute og legger til: Det viktigste var jo at jeg fikk ja. I STORFORM: Alex Rosén var høyt og lavt da han ledet showet under festmiddagen. Høydepunktet kom da svaret ble: JA! BEGGE I HAVBRUKET Det nyforlovede paret som bor i Kvænangen, planlegger å gifte seg i løpet av året, eller i alle fall neste år. Også Ann Cecilie jobber i oppdrettsnæringen, hun er selger for Egersund Net som leverer not-teknologi, servicetjenester og utstyr til havbruksnæringen. De gikk samtidig på Høyskolen i Bodø der hun tok master i Havbruk, han studerte havbruksdrift og ledelse. Jeg smugtittet på henne i gangene på høyskolen, en nydelig blomst fra Lofoten, og tenkte: «Dæven, ho e fin.» Men vi kom ikke i kontakt før under Aqua Nor i Trondheim i 2009, og etter mange fjellturer, båtturer, middager og blomster blod, svette og tårer Så ble hun min, sier Gaute som benytter anledningen til å takke EWOS, og spesielt Fredrik for at han fikk lov til å fremføre et frieri ingen av de tilstedeværende vil glemme. Jeg vil også takke alle mine gode kolleger i Jøkelfjord Laks. Dessuten har jeg en oppfordring: Alle som jobber i denne flotte næringen må kommunisere hvor bærekraftig og viktig havbruk er for kystsamfunnene i Norge! PUNKTUM: Festmiddagen satte et fint punktum for en vellykket konferanse

15 NYTTÅRSKONFERANSEN ÅRSMØTE: Nordnorsk havbrukslag samlet rundt 250 deltagere i Tromsø dagen før EWOS-konferansen. TEKNIKK: Nyttårskonferansen krever mye avansert teknikk både under møtedelen og showet om kvelden. TO FLUER I ÉN SMEKK FULL SAL: Med 350 deltagere satte Nyttårsmøtet ny rekord, nok en gang. TROMSØ: 350 deltagere på EWOS Nyttårskonferanse. 250 på Nordnorsk havbrukslags årsmøte. Samlingen i Tromsø den andre helgen i januar befester stillingen som landets nest største møteplass for oppdrettsnæringen, etter Aqua Nor. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen I fjor feiret vi 20-årsjubileum for Nyttårskonferansen med hele 315 deltagere. Vi hadde ikke ventet like mange i år, men så ble det ny rekord igjen. Vi tar dette som et tegn på at våre kunder og andre i næringen setter pris på tiltaket, sier salgssjef i EWOS region nord, Holger Stjern. EWOS OG FHL Programmet var tett og variert hele fredagen med foredrag, paneldebatt og utdeling av ViNN-priser. Deretter var det tradisjonen tro festmiddag med sterke underholdningsinnslag. Dette er utvilsomt den viktigste møteplassen for næringen i nord, ikke minst fordi møtet overlapper årssamlingen for Nordnorsk havbrukslag, sier salgssjef i EWOS, Holger Stjern. Havbrukslaget (FHL) hadde den store møtesalen på Radisson Blu Hotel til disposisjon dagen før, og også her var fremmøtet upåklagelig. Vi har i fellesskap skapt en viktig møtearena for havbruksnæringen. Marit Bærøe»» FRUKTBART SAMARBEID: Regionssjef i Nordnorsk havbrukslag, Marit Bærøe, setter pris på at EWOS og FHL samordner møtene sine. FORNUFTIG SAMKJØRING Regionssjef i Nordnorsk havbrukslag, Marit Bærøe, er utelukkende positiv til samarbeidet med EWOS: Årsmøtet 2014 ble vårt største noensinne. Vi har i fellesskap skapt en viktig møtearena for havbruksnæringen. Medlemmene våre melder at de ser det som en stor fordel å kunne delta på begge møtene i løpet av to påfølgende dager. Nordnorsk havbrukslag har samkjørt sitt årsmøte med EWOS-konferansen i rundt ti år, og begge arrange mentene har fått et løft. Det er positivt at det ikke bare er direktører og andre ledere som møtes. På Nyttårskonferansen treffes også mange røktere og andre fagfolk med ulike funksjoner, sier Bærøe. Vi har rundt 40 medlemsbedrifter og store geografiske avstander. Derfor er det svært praktisk å sette av én helg til begge arrangementene. Det har alle tid til. NYE PRODUKTER Så godt som alle oppdrettsselskaper i nord var representert i Tromsø, og i tillegg er det stadig flere fra andre deler av landet som tar turen. De kunne blant annet høre utviklingssjefen i EWOS, Sigurd Tonheim, som fortalte om et omfattende forskningsprosjekt som har endt opp i nye produkter. EWOS har nå en fullstendig modell for sammenhenger mellom fôr og ytelse under ulike praktiske betingelser. Det nye vekstfôrkonseptet lanseres om bare noen få uker. Det varierte fagprogrammet besto av innlegg fra NIFES-forskere, Sjømatrådet og representanter fra EWOS. I tillegg oppsummerte et ekspertpanel oppdrettsåret 2013 og utsiktene for kommende år. UTSTILLINGSOMRÅDE I tillegg til konferanseprogrammet blir Nyttårskonferansen stadig mer attraktiv for ulike aktører i næringen som ønsker å presentere sine produkter. Representanter fra Aqualine, som blant annet leverer flytekrager, nøter og fortøyningssystemer, hadde tatt turen til Tromsø. Vi er små i nord, foreløpig. Nyttårskonferansen er en fin anledning til å komme i kontakt med potensielle kunder i denne landsdelen, sier Kjetil Olsen og Audun Fjeldvær. Også representanter fra fiskekasseprodusenten BEWI var på plass. De presenterte selskapets nye kasser som er konstruert som Lego-klosser. FAKTA: NYTTÅRSKONFERANSEN EWOS sin største kundesamling i Nord-Norge. Ble i år arrangert for 21. gang. Sted: Radisson Blu i Tromsø. 350 påmeldte. Blant foredragsholderne var Øyvind Lie og Bente Torstensen fra NIFES, Ingrid Dahl Skarstein fra Sjømatrådet, John Harald Pettersen, EWOS og Sigurd Tonheim, EWOS. I tillegg til foredrag og debatt var det utdeling av ViNN-priser, sosial samling på Rorbua og festmiddag med underholdning. De har et miljøvennlig knappelåssystem som gjør at man slipper å bruke tape. Fint å kunne demonstrere dette her i Tromsø, sier Ranita Jørgensen fra BEWI. I KULISSENE: EWOS har et stort apparat som jobber tidlig og sent for å få arrangementet til å gå knirkefritt. En av dem er Torgunn Dolmen. SISTE NYTT: Ranita Jørgensen og Trond Skjøld fra BEWI presenterte nye kasser som er konstruert som Lego-klosser AQUALINE: Kjetil Olsen og Audun Fjeldvær benyttet anledningen til å komme i kontakt med nye kunder

16 NYTTÅRSKONFERANSEN FINNMARK HØST 12 G: Cermaq, lokalitet Kirkeneset v/frank A Dagsvold. FINNMARK VÅR 13 G: Cermaq, lokalitet Storholmen v/jo Hugo Brochmann. TROMS HØST 12 G: SalMar Nord, lokalitet Lekangsund v/daniel Jensen. Foto: Johnny Mazzilli NORDLAND HØST 12 G: Nordlaks Oppdrett, lokalitet Halvarøy v/remi Mathisen. INNSATS GIR KVALITET TROMSØ: Resultatene er imponerende. Det er høy kvalitet på produksjonen i hele landsdelen. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Lars Åke Andersen Det fastslår storkundeansvarlig i EWOS Fredrik Fredriksen etter at årets ViNN-konkurranse (Vekst i Nord-Norge) er avviklet. INSPIRASJONSKILDE Det var femte gang kåringen fant sted som et fast element under Nyttårskonferansen. I disse årene har ViNN vært en inspirasjonskilde for teamene på de ulike lokalitetene. ViNN trigger konkurranseinstinktet, og det er prestisjefylt å kunne motta pokal, diplom og en gavesjekk på kroner som skal brukes til faglig utvikling for de ansatte. LINE ELLINGSEN, DAGLIG LEDER ELLINGSEN SEAFOOD AS: Dette var, som vanlig, kjempebra. Godt faglig innhold og en fin sosial happening. Jeg synes det er fint å samle FHL-møtet og Nyttårskonferansen i løpet av et par dager og på samme sted. EWOS viser nok en gang at de både er en profesjonell fôrprodusent og festarrangør. 40 LOKALITETER Konkurrentene måles på kombinasjonen av god vekst og lav fôrfaktor, og det er gjennomsnittstallene for alle merdene på lokaliteten som teller. 40 lokaliteter som benytter EWOS-fôr, deltok i årets tevling. Det er interessant å se at det ikke bare er gjengangere som går til topps. Mange «nye» team og driftsledere tar opp konkurransen, og det er tydelig at folkene ute på merdene står på året rundt for å oppnå best mulig resultater, sier Fredrik. Det ble som vanlig kåret til sammen seks vinnere, to i hvert av de nordligste fylkene, for hhv. høst 12- og vår 13-generasjonen. PER MAGNE BØLGEN, DAGLIG LEDER NRS FINNMARK: Dette er en helg «hele Nord-Norge» ser frem til. Det er flott med to møteplasser vegg-i-vegg og oppslutningen er jo helt utrolig. Det faglige programmet var interessant. Jeg personlig hadde særlig utbytte av å høre på EWOS «tallknuser» John Harald Pettersen og hans refleksjoner rundt EGI. TROMS VÅR 13 G: Nordlaks Oppdrett lokalitet v/elgen,tommy Dahlheim. FAKTA: ViNN (VEKST I NORD-NORGE) EWOS setter pris på håndverket som utføres på merdkantene. Laks på 40 lokaliteter i Nord-Norge ble målt på EGI, hurtighet i tilvekst og EFI, fôrutnyttelse fra utsett til 31. desember Juryen besto av: John Harald Pettersen, analysesjef i EWOS, Sigurd Tonheim, utviklingssjef i EWOS, Tor Arne Giske gjerde, forskningssjef i EWOS Innovation og Fredrik Fredriksen, storkundeansvarlig i EWOS. JOACHIM SUNDHEIM, PRODUKSJONSSJEF GRIEG SEAFOOD FINNMARK: Det er noen år siden sist jeg var på Nyttårskonferansen, og jeg synes det faglige programmet var veldig interessant: Vi får i tillegg anledning til å møte andre aktører i bransjen, noe det er altfor sjelden vi har anledning til. Det er en god arena til å bli kjent og diskutere felles utfordringer. Anders MIDDAGSTIPS GEIR SVENDSEN, TOMMY HANSEN, PRODUKSJONSSJEF KEVIN FREDRIKSEN, DRIFTSLEDER AKVAFARM AS, SENJA: NORDLAKS OPPDRETT AS: OPERATØR EWOS, AVD. BERGNESET: Jeg har vært på de fleste av de 21 nyttårsmøtene. Høydepunktet var at Nordlaks gikk til topp Nyttårsmøtet sveiser folk sam- Det er en fin tradisjon med godt sosialt i ViNN både for vår-13 i Troms og høst-12 i men. Jeg er tillitsvalgt på Bergneset miljø der vi treffer kolleger fra næringen. I år Nordland. Det var en hyggelig overraskelse og synes det er flott å få være med var vi tre representanter fra Akvafarm, med som inspirerer i det videre arbeidet. Ellers sammen med så mange andre i bransjen. partnere, og dette er noe som plottes tidlig inn i var det mange interessante foredrag, og det Det gir oss et større perspektiv, 30 kalenderen. Året blir ikke helt det samme hvis aller beste er å treffe gode kolleger fra hele og det inspirerer til ekstra innsats i 31 vi ikke er i Tromsø den andre helgen i januar. Nord-Norge. hverdagen. på nyttårskonferansen NORDLAND VÅR 13 G: Cermaq, lokalitet Veggfjell v/sten Kristiansen. LETTSTEKT KAMSKJELL PÅ «GRØT» FRA FRØYA AV ERTER OG HAVRE 4stk kamskjell 200 gram grønne, frosne erter 50 gram smør 50 gram havregryn 1 bunt brønnkarse eller annen passende urt som kjørvel, gressløk, estragon 1 dl rapsolje 1 skive godt rugbrød - raspet og sprøsteikt Pepperrot Sitron Forvell de grønne ertene i kokende, lettsaltet vann. Ta vare på litt erter til garnityr, og kjør resten i en blender med smøret, og spe med litt av kokevannet til du får en fin «suppekonsistens». Smak til med salt, pepper, finraspet sitronskall og litt sitronsaft ved servering. Kjør det meste av brønnkarsen med oljen til du får en grønn olje. Ta vare på noen fine blader til å strø over retten. Svi av kamskjellene ved å rulle dem i en rykende varm panne slik at de blir brune hele veien rundt, men fremdeles rå i midten. Varm opp ertepureen og tilsett havregrynene, smak til og anrett i en skål. Grøten skal være bløt. Kutt kamskjellene i skiver og ha på toppen. Pynt også med brønnkarse, erter og olje. Strø rugsmuler og finraspet pepperrot over hele retten.

17 Returadresse: B EWOS, postboks 4, 5803 Bergen Harald Engevik (t.v) har base i Florø, han er kundekonsulent og har 25 års erfaring fra EWOS. TETT OPPFØLGING. HELE ÅRET.