Instituttsektoren. Vedlegg 1, matrise over sentrale institusjoner som driver FoU innenfor temaet mat og helse, ordnet etter sektor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Instituttsektoren. Vedlegg 1, matrise over sentrale institusjoner som driver FoU innenfor temaet mat og helse, ordnet etter sektor"

Transkript

1 Vedlegg 1, matrise over sentrale institusjoner som driver FoU innenfor temaet mat og helse, ordnet etter sektor Instituttsektoren Sentrale FoU-temaer Råvarer (produkt) Forbruker Råvarer prosessering Forskningsinst. Spesifikasjoner Omfang/andre opplysninger Bioforsk Innholdsstoffer, ville bær stort/middels? Fargesterke frukter, bær og grønnsaker inneholder ofte Bioforsk har 440 mange antioksidanterr på grunn av høyt innhold av av ansatte (2010). flavonoid og karotenoid, krekling, blåbær, tyttebær og Forskerårsverk tranebær er blant de beste. Hvor mange innenfor Arter grønnsaker, korn og poteter disse Bioforsk er særlig opptatt av sorter av mindre dyrkede temaområdene? grønnsaker, gjerne i relasjon til dyrkningsteknikk og innholdsstoff. Kulturer det arbeides spesielt med er kepaløk, grønn asparges og jordskokk. Tradisjonelle sortsprøvingen av andre arter foregår stort sett i forsøksringene. Dyrkingsteknikker Det arbeides spesielt med fosfor- og nitrogengjødsling: gjødseltype, mengder og fordeling. Det ses i sammenheng med eventuell justering av fosfornormene. I større grad blir det satt fokus på mer eksakt tilførsel av gjødsel og vann satt opp mot kvalitet, men også i forhold til faren for tap av næringsstoff/avrenning fra jordbruksarealene. Vanningsstrategier Bioforsk arbeider med vanningsstrategier og ser på tilføringsmetode, vannmengder, tidspunkt og intervall i forhold til jordtype og vekster. Vi arbeider også med spesifikke anbefalinger til ulike grønnsaksslag i forhold til plantetall, høstetidspunkt og lagring. Økologisk mat og landbruk Bioforsk økologisk er samfunnsfaglig forskning om holdninger og motivasjon til økologisk produksjon og mat som satsingsområde. Møreforskning Råvarer/produkt Levende reker, fra hav til mottak Noe/lite 48 ansatte (2009) FoU-planer /satsingsområde Økologisk produksjon og mat som satsingsområde Bioforsk økologisk satser på samfunnsfaglig forskning om holdninger og motivasjon til økologisk produksjon og mat som satsingsområde. Smak og helse Forskning på smak og innhold av helsebringende stoff i grønnsaker vil være et høyt prioritert forskningsområde for Bioforsk fremover. Næringskvalitet: tilførsel av gjødsel og vann Det vil bli satt økt fokus på eksakt tilførsel av gjødsel og vann i forhold til kvalitet og faren for tap av næringsstoffer/avrenning fra jordbruksarealene. Kilde rsk.no 1

2 produkt marked Epidemiologi Råvarer kropp og ernæring epidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Isgalt, fra teine til bord Strandsnegl, ressurs, høsting og marked Kamskjell (kommersielt nettverk) Crustacea Prosessering Optimal fangstbehandling av hvitfisk og biprodukter CAS frysing på kråkebollerogn Røde buker på klippfisk Marked Marked for kongekrabberogn Kosthold- og livsstilsrelaterte sykdommer Hvordan utvikler ulike sider av befolkningens helsetilstand seg, hvilke faktorer påvirker tilstanden. Osteoporose Betydning av kosthold og fysisk aktivitet Diabetes Kosthold Spiseforstyrrelser Effekter av innholdsstoffer og enkeltkomponenter Sjømat og helse Dokumentasjon på de helsefremmende effektene ved å spise sjømat blir et viktig bidrag til å nå målet om økt sjømatinntak. Foreløpig er hovedsakelig en positiv effekt av marine omega- 3 på hjerte- og karsykdommer tilstrekkelig dokumentert, fordi mange studier bruker for eksempel tran eller fiskeolje og ikke fisk per se. Sjømat inneholder en unik kombinasjon av næringsstoffene: proteiner, vitaminer, mineraler og marine omega-3 fettsyrer. Aktiviteten i programmet sjømat og helse er knyttet til helseeffektene av summen av næringsstoffer i sjømat. Epidemiologi, sammenhenger mellom kosthold og forskerårsverk Marin er et av tre temaområder. Foredling og marked og bioprospektering Stort 900 (2009) FoU-årsverk Hvor mange på temaet livsstil og helse? Det er et av fem hovedtemaer: Livsstil og helse Stort 150 ansatte (2010) årsverk En av fire programmer, cirka 20 forskere totalt I Strategi Et friskere folk, er livsstil og helse, ett av fem innsatsområder. Egen adferd påvirker helsen og er en viktig innsatsfaktor for forebygging. Et overordnet samfunnsmål er lavere forbruk av tobakk og rusmidler i befolkningen, sunnere kosthold, mer fysisk aktivitet. NFI vil arbeide for bedre data om utbredelse av ulike risikofaktorer og mer kunnskap om hva som får oss til å velge livsstil, og hva som skal til for å endre vår adferd. Sakset fra enkeltprosjek ter

3 sykdommer Beinskjørhet (osteoporose) Personer med begynnende beinskjørhet anbefales å ta kalsium- og vitamin D tilskudd. Sjømat er en god kilde til vitamin D, vitamin K og kalsium. NIFES undersøker hvordan vitamin D og K i fisk sammen med marine omega-3 fettsyrer kan redusere nedbrytningen av beinet, og dermed redusere beinskjørheten hos voksne kvinner. Sjømat og diabetes type 2 Magefett som lagres rundt og til dels inne i indre organer, deltar i utviklingen av insulinresistens og påvirker blodsukkerreguleringen. Torskeproteiner har vist seg å ha redusert insulinresistensen hos både rotter og mennesker. NIFES har vist at rotter som spiste hydrolyserte lakseproteiner utviklet mindre insulinresistens. NIFES forsker for å forklare hvorfor torskeproteiner har en slik effekt på insulinresistens. Fedme De positive effektene fiskeolje har på helse er kjent, men dokumentasjonen knyttet til effektene på fedme er relativt liten. NIFES undersøker hvordan proteiner, sukker og andre typer av karbohydrater i kombinasjon med fiskeolje virker på fedmeutvikling, hensikten er å finne ut av hvordan inntak av sjømat kan forebygge fedme. Gravidet og inntak av sjømat Flerumettede omega-3 fettsyrer og omega-6 fettsyrer er viktige i den strukturelle oppbyggingen av hjernen og sentralnervesystemet. Spesielt spiller omega-3 fettsyren DHA en stor rolle. Under graviditet tapper barnet mors lager for næringsstoffer også for DHA; det er viktig at gravide kvinner har bra med omega-3. Fordi kroppen selv har en relativt liten evne til å lage DHA, er det viktig at gravide regelmessig spiser fisk og annen sjømat som inneholder DHA. Forskning har vist at kvinner som har en god omega-3 status er mindre utsatt for fødselsdepresjon og for tidlig fødsel. Sjømat, hjerte- og karsykdommer Hvilke positive helseeffekter man kan oppnå ved å spise fisk 3

4 Råvarer, prosessering produkt, kropp og ernæring, forbruker marked Nofima, konsernet og annen sjømat i sin helhet. I sjømaten finner man i tillegg tilde marine omega-3 fettsyre en rekke andre viktige næringsstoffer som er avgjørende for en god ernæringsstatus. Derfor er det viktig å gjennomføre studier med fisken som sådan, og ikke bare med kapsler eller tilskudd Sjømat og mental helse I land med høyt sjømatinntak er det lav forekomst av depresjon; små, kontrollerte forsøk har vist at marine omega- 3 tilskudd kan hjelpe både mot dysleksi, ADHD, schizofreni, depresjon og antisosial atferd. Større forsøk er påkrevd for å underbygge resultatene. Det er behov for å gjøre studier med fisk i spiseforsøk, ikke bare med enkeltkomponenter fra fisken tilført deltakerne i kapsler. Program for sjømat og helse forsker på hvordan marine omega-3 fettsyrer i fisk og annen sjømat påvirker biologiske prosesser i hjernen. Multippel sklerose Årsaken til MS er ukjent, men vi vet at både arvematerialet og miljøet virker inn. Inntil for ti år siden mente de fleste forskere at MS var en autoimmun (immunforsvaret til en organisme oppfatter komponenter i egen organisme som en fremmed betennelsessykdom). Flere epidemiologiske studier har funnet en sammenheng mellom MS og inntak av mettet fett i kostholdet. Inntak av marine omega-3 fettsyrer har vist seg å senke nivået av betennelsesfremmende komponenter (proinflammatoriske cytokiner) i blod hos MS pasienter. Et pilotprosjekt ved Haukeland universitetssykehus viste at færre nydiagnostiserte MS pasienter fikk tilbakefall, og flere viste bedring av invaliditet (EDSS) når de spiste marine omega-3 fettsyrer. Stort 470 ansatte (2010) Forskerårsverk no 4

5 Råvarer, prosessering produkt forbruker Nofima Marin FoU-arbeid og formidling for den nasjonale og internasjonale fiskeri- og havbruksnæringen. Kjerneområder er avl og genetikk, fôr og ernæring, fiskehelse, effektiv og bærekraftig produksjon, prosess- og produktutvikling av sjømat samt marin bioprospektering. Prosessering av marine råstoffer Håndtering etter fangst, kjøling, lagring God blodtapping av torsk og annen hvitfisk er viktig for råstoffkvaliteten. Faktorer som påvirker blodtappingen er: tid fra fangst til bløgging, utblødningstid og om blodtappingen foregår i vann eller i luft. Lav temperatur i utblødningsvannet ser ikke ut til å ha negativ effekt på blodtappingen. Effektiv kjøling av fisken i RSW (en type nedkjølingsanlegg) eller isslurry kan begynne straks etter bløgging. Rask nedkjøling at fangsten er kommet om bord og vedlikehold av stabil lav temperatur under lagring er en forutsetning for å sikre råstoffets god kvalitet og lang holdbarhet. Redskap-/fangstskader Fra fisken kommer i kontakt med fangstredskapen kan råstoffkvaliteten bli påvirket i negativ retning. Stressing og utmatting av fisken under fangst med aktive redskaper som trål, not og snurrevad, eller mens den står fast i passive redskaper som garn, line og juksa fører til lav ph i den levende fisken og hurtig inngang i rigor mortis etter avliving. Mer alvorlig for råstoffkvaliteten er fysiske skader som den levende fisken blir påført under fangst, ombordtaking og frigjøring fra redskap. Fangstfasen omfatter også bløgging og sløying. Skader og kvalitetsfeil som torsk og annen hvitfisk blir påført under fangst og håndtering om bord, forringer i høy grad verdien av råstoffet til de vanligste anvendelsene: ferskpakking, filetering, salting og tørking. Av fangstredskaper som Nofima Marin har undersøkt kom garn dårlig ut med hensyn til frekvens av alvorlige skader på råstoffet, men her er det betydelig potensial for kvalitetsheving, avhengig av hvordan fangsten blir utført. Pumping av fisk Bruk av pumper til fangsthåndtering er normalt for pelagisk fisk som sild og makrell. I de siste årene har det blitt vanlig også å levere hvitfisk som torsk og hyse ved pumping.noen fartøy bruker også vakuumpumper for å tømme snurrevadsekken. Flere av de moderne fartøyene kan dessuten ikke levere fangsten i containere, kasser eller håv fordi shelter-dekket ikke har lasteluker. Stor hvitfisk som Stort 185 ansatte (2010) Jf. hjemmeside seks områder av dem fire relevante: marin bioteknologi, Marin bioprospektering, (leting etter biomolekyler fra marine kilder, en søken etter nye og unike bioaktive komponenter med potensial for kommersielle anvendelser) Fangst og slakting Sjømat no 5

6 torsk, hyse og sei kan bli påført skader under pumping som forringer råstoffkvaliteten til vanlige anvendelser som ferskpakking (blanktorsk), filetering og salting. Kvalitetsproblemer ved pumping av torsk og annen hvitfisk kan være rødlige fileter og blodflekker langs ørebein og i buk. Dette kan også skyldes dårlig praksis om bord med hensyn til bløgging og fangstbehandling. Skadeomfanget og type skader er avhengig av fiskens størrelse, åteinnhold, rigortilstand, ferskhet og bearbeidingsgrad (rund, sløyd med eller uten hode). Også pumpeprinsipp, løftehøyde og transportavstand er viktige faktorer for skadeomfanget. Sjømat Den helsefremmende effekten av å spise sjømat har hovedsakelig vært tilskrevet innholdet av omega-3-fettsyrer. Sjømat inneholder også andre stoffer som har vist seg å ha positiv virkning. Fet fisk er en god kilde til vitamin D, og sjømat har et høyt innhold av de essensielle mineralene selen og jod. Sjømat inneholder også bioaktive stoffer, altså næringsstoffer som ikke er essensielle, men som kan ha gunstig effekt på helsen. Nofima har flere forskningsprosjekter på sjømat og helse, og de har særlig fokus på helseeffekter fra andre stoffer enn omega-3. Reduseres prosessering helseeffekten? I Norge og de fleste andre land blir sjømat prosessert før det blir konsumert. Under prosesseringen mister produktene en rekke næringsstoffer, deriblant stoffer som det er påvist har en helsefremmende virkning. Nofima undersøker om prosessering av sjømat påvirker noe av helseeffekten. Forbruker Det er utfordrende å få til økt konsum av sjømat spesielt blant barn og ungdom. Nofima har satt søkelys på dette problemet og forsker på hvorfor sjømat er lite populært blant barn og ungdom. Epidemiologi mat, helse og livsstilsrelaterte sykdommer Sjømat og diabetes 300 millioner mennesker vil ha type 2 diabetes i Studier 6

7 har vist at fiskeprotein kan beskytte mot utviklingen av diabetes. Ved å sammenligne ulike proteinkilder, vil Nofima studere hvilke kilder som har positiv effekt på diabetes. Torskeprotein har vist seg å være særlig gunstig. Hjerte og karsykdommer i Norge og Russland Nofima har et samarbeid med Tromsø og Universitetet i Arkangelsk i Russland. I en befolkningsstudie sammenliknes utbredelsen av hjerte- og karsykdommer i Nordvest-Russland med Norge. Målet er å finne forklaringer på hvorfor hjerteog karsykdommer er mer utbredt i Russland enn i Norge. Blodtrykksdemper Sjømat inneholder proteiner og andre næringsstoffer som har vist seg å ha en gunstig effekt på enzymer som regulerer blodtrykket. Under fordøyelsen brytes fiskeproteinene ned til peptider, og noen av peptidene hemmer dannelsen av angiotensin II (ACE-hemmere). Forskere ved Nofima har funnet flere potente ACE-hemmere fra det marine miljø. Råvarer, produkt konsument marked Nofima Mat Leverer forskning og rådgivning innen matforedling. Arbeider for bedre matkvalitet, råvareutnyttelse og ernæring. Råvarer, datamodellering modellering av faktorer som påvirker mat forbruker, mat og kontekst forbrukerstudier mat og situasjon mat og informasjon innovasjon og produktutvikling fokus på nyskaping og innovasjon er et av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i matsektoren produksjon baking fiskeprodukter ferdigretter kjøttvarer prosessering av frukt, bær og grønnsaker varmebehandling og konservering Nofima har kompetanse på hermetikk emballering Stort 225 ansatte i følge hjemmesiden 11 forskningsområder; 10 relevante områder datamodellering forbruker, mat og kontekst innovasjon og produktutvikling produksjon varmebehandling og konservering emballering mat og helse råvarekvalitet trygg og holdbar mat a.no 7

8 Forbruker marked NOFIMA marked Et samfunnsvitenskap elig forretningsområde som tilbyr økonomiske analyser, perspektiv- og fremsynsanalyser, forbrukerforskning, markedsanalyse og strategisk rådgivning. Videre arbeides det med informasjonslogisti kk og sporbarhet. Hensikten er å forbedre industriens muligheter til å emballering for best mulig matkvalitet mat og helse i kroppen for sinnet i råvarene i måltidene råvarekvalitet fett og oljer karbohydrater korn sjømat frukt, bær og grønnsaker proteiner og proteomikk trygg og holdbar mat emballering kjemiske endringer konservering Forbrukerens valg av matvarer Nofima tar utgangspunkt i at forbrukerens mat valg er påvirket av produktets egenskaper og forhold i omgivelsene, men i stadig større grad også av livsstil og verdigrunnlag. Holdninger til nye teknologier og produksjonsmetoder er blant annet styrt av personlige verdier. Om forbrukerne faktisk gjør det de har intensjoner om, er da blant annet avhengig av holdningsstyrken deres. Forskning har bidratt til en forståelse av at valg av mat gjøres rutinemessige og er utviklet til en vane. Usunne matvaner kan være svært vanskelige å endre. Et viktig spørsmål er hvilken rolle vaner spiller i forbrukervalg og preferanser, og hvordan vaner kan endres. Forskning skal gi mer kunnskap om forholdet mellom verdier og holdninger til eksisterende og nye eller utradisjonelle teknologier. Dette er spesielt viktig med tanke på produsentenes kommunikasjonsstrategier mot forbrukerne, og for forståelsen av bakgrunnen for de valgene som forbrukerne gjør. Noe/lite 29 ansatte i følge hjemmesiden; 9 forskningsområder: bedriftsstrategi forbruker/kjøpsadfer d industriell kjøpsadferd markedsbasert høsting miljø og etikk produktutvikling sporbarhet økonomi to spesielt viktige? forbruker/kjøpsadfer d produktutvikling a.no 8

9 Produkt, marked utvikle nye produkter, og å forbedre deres kommunikasjonsstr ategier rettet mot forbrukerne. Samtidig skal Nofimas forskning bidra til å utvikle kunnskap som myndighetene kan bruke i mat- og helsepolitiske spørsmål. Norsk institutt for landbruksøkonomi sk forskning Fra midten av 1990-årene ble Matvareindustri og -marked et satsingsområde. I strategisk plan fra 1998 ble det bestemt å utføre bedriftsrettede analyser. Ved inngangen til 2000 ble området aktuelt i og med at den offentlige oppmerksomheten i samfunnet ble rettet mer mot leddene etter primærproduksjone n, Lite 73 (2010) Avdeling for forskning og avdeling for utredning, FoUårsverk Funnet få prosjekter Lite i strategiplan som faller inn under dette teamområdet Strategisk plan

10 Råvarer, produkt Konsument markedsforholdene og forbrukernes interesser. I 1999 fikk NILF innvilget et strategisk instituttprogram av NFR, Nye rammebetingelser for næringsmiddelindu strien. Programmet gikk , og skulle koble kunnskap om politisk bestemte rammebetingelser til næringsmiddelindu striens tilpasningssituasjon Norsk landbruksrådgivnin g Norsk senter for bygdeforskning Kunnskap om produksjon og forbruk er viktig for å få til en forsvarlig og effektiv matproduksjon i Norge. Bygdeforsk tar opp problemstillinger langs hele Praktiske spørsmål innen jord og plantekultur, Råvarer noe innen korn og potet? Matproduksjon og forbruk produksjon og foredling av nye Temaområder: genmodifisert mat i samfunnet (fra forbrukersiden) forbrukere, mat og risiko spesialmat - lokal mat, økologisk mat innovasjon og organisering mat og reiseliv Lite 240 ansatte, 2010 forskerårsverk Lite 30 (2010) Forskerårsverk Et av fire forskningsområder er matproduksjon og forbruk. Hvor mange forsker på dette temaet? For har Bygdeforskning pekt ut følgende satsingsområder: Forske på utfordringar for fiskerinæring og kystsamfunn Prosessar rundt verdiskaping, bruk og vern i kulturlandskap, kulturmiljø og naturområder Drive grunnforsking rundt sosiale og kulturelle prosessar i det nye bygdesamfunnet, til dømes knytt til mobilitet, arbeidsinnvandring og ny bosetting rskning.no 10

11 verdikjeden og ser på hvilken rolle offentlige virkemidler og regelverk, private initiativ og nettverk har. Viktige temaer er økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av endring og innovasjon. Utforske kulturens betydning for næring og levekår Kunnskap om utvikling av grøne tenester Bringe fram kunnskap om korleis opplevingsnæringar kan utviklast Forbruker, marked SIFO, Statens institutt for forbruksforskning Forbruk er et felt hvor mennesker uttrykker holdninger, tilhørighet, verdier og smak. Disse symbolladete sidene ved konsum kan kalles forbrukskultur. Derfor har forbruksforskning betydning ut over det økonomiske, og er viktig å studere forbruk som et mangesidig handlingsfelt. Metodene er både kvantitative og kvalitative, et viktig Forbrukskultur Eldremat Frukt Helsemåltider Nordisk ung helse Tilgang på offentlig, økologisk mat blant unge i storhusholdning Mat og kropp i dagliglivet Ung mat Forbrukerpolitikk og økonomi Forbrukernes ressursdisposisjoner i et husholdsperspektiv. Empiriske studier for å forstå hvordan den enkelte forbruker orienterer seg og gjør sine valg. Forbrukets samfunnsmessige og individuelle betydning. På den ene siden er varer og tjenester ses som kommunikasjonssymboler med en mening knyttet til seg. På den andre siden har forbruksvarer også et bruksaspekt og er redskaper som kan endre hverdagens tidsbruk og forholdene mellom folk. Ved å studere forbrukerne på ulike arenaer: bank-, kosmetikk-, mat- og klesmarkedet og i uformelle distribusjonssystemer, samt i tillegg ved å studere hvordan utsatte forbrukergrupper som gjeldsofre og økonomisk svakere stilte barnefamilier får endene til å møtes eller ikke møtes, får vi Stort/middels 55 ansatte (2009), forskerårsverk To områder av fem er særlig aktuelle: Temaområdet forbrukskultur, 7 forskere Temaområdet forbrukerpolitikk og økonomi, 12 forskere Teoretisk er SIFO orientert mot forbrukspraksiser og innen alle temaområdene er det et fokus på at forbruk i sine mange avskygninger må forstås som sosial praksis. Det kan derfor ikke utelukkende forstås 11

12 Råvarer prosessering produkt marked samlende perspektiv er metodologisk triangulering og en åpent, kritisk holdning til måten data brukes på; alle former for data er representasjoner og må brukes deretter. Sintef fiskeri og havbruk Instituttet har kompetanse i å utnytte fornybare marine ressurser. Det arbeider med å finne løsninger på utfordringer langs hele den marine verdikjeden fra biologisk grunnlag for marin produksjon, via oppdrett og fangst til foredling og distribusjon. stadig større innsikt i hvilke mekanismer som styrer forbrukernes prioriteringer og valg. Temaområde: bioingredienser Omega-3 fettsyrer er viktig for utviklingen og for helsen vår. Disse viktige fettsyrene får kroppen gjennom kosten, ved å spise fet fisk, eller ved at fettsyrene er tilsatt annen mat. Vi bidrar til god produksjon av fiskeoljer, til å unngå harskning og til at vi i framtiden skal bruke mindre salt i foredling av fisk. Lipidteknologi Produksjon av stabile fiskeoljer med høyt innhold av flerumettede Omega-3 fettsyrer. Prosesser for optimal ekstraksjon. Rensemetoder for å fjerne uønskede komponenter. Forbedre og utvikle raffineringsprosesser for marine lipider. Produksjon av funksjonelle og stabile emulsjoner med flerumettede Omega-3 fettsyrer for bruk i næringsmidler. Fettsyreoksidasjon Hva akselererer fettsyreoksidasjon? Studier av effekten av såkalte pro oksidanter. Studere valg og effekt av antioksidanter. Forutse oksidasjonshastighet og stabilitet av næringsmidler som inneholder flerumettede Omega- 3 fettsyrer. Lavsalt-produkter Valg av ingredienser (salt-erstattere) for å redusere bruken av salt i næringsmidler. Nye produksjonsmetoder, ny teknologi for å produsere med lavere saltinnhold. Utvikling av mikrobiologisk holdbare produkter med lavt saltinnhold. som resultat av rasjonelle valg basert på snever nytteverdi. Middels 112 ansatte FoU-årsverk 5 avdelinger her avdeling for foredlingsteknologi, 27 personer For denne studien spesielt interessant: avdeling for foredlingsteknologi som leverer industrielle løsninger for den marine verdikjeden i spenningsfeltet mellom råstoff, prosess og produkt. Sammen med industrien kan SINTEF Fiskeri og havbruk utvikle morgendagens næringsmiddelteknologi på området omega-3. o 12

13 Kilde: for alle enhetene: instituttkatalogen. UoH-sektoren Produktutvikling og prosessdesign Kjemiteknikk og modellering av næringsmiddelprosesser Nye produkter med positiv helseeffekt funksjonelle produkter med mega-3; lavsaltprodukter mat- og forbrukertrygghet, inkludert sporing av fiskens opprinnelse for å sikre kvalitet konsepter for å sikre holdbarhet og produkter Sentrale FoUtemaer Råvarer epidemiologi, ernæring og kropp Forskningsinstitusj on Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen, Institutt for indremedisin Spesifikasjoner Omfang FoU-planer /satsingsområder Kilde Råvarer Artsvalg og dyrkningsforhold, fôringsregimer fisk Matrelaterte livsstilssykdommer ernæringsforskning store folkesykdommer: kreft, hjertekar, infeksjon og kols Stort Mat- og helseforskningen preges av Nordisk senter for fremtragende forskning for mat, ernæring og helse ( MitoHealth ) UiB, Helse Vest/ Helse Bergen og samarbeidende institusjoner og næringsliv vil stimulere forsking og samarbeid innen ernæring. I tillegg er det flere satsingsområder som videreføres: Store folkesykdommer, translasjonsforskning, U-land /indremedisi n Strategisk plan Epidemiologi kropp og ernæring Universitetet i Bergen, Institutt for samfunnsmedisins ke fag Matrelaterte livsstilssykdommer livsstilsepidemiologi kroniske sykdommer, medisinsk statistikk, helseundersøkelser Forskning med relevans og viktighet for befolkningen nasjonalt og internasjonalt skal prioriteres. Satsingsområder: Forskning basert på helseregistre; kvalitativ forskning i helsetjenesten; folkehelsespørsmål og klinisk pasientnær forskning. Strategisk plan Ernæring er satsingsområde, sammen med bl.a. havbruk, klima og 13

14 Epidemiologi kropp og ernæring kosthold og måltider Råvarer Epidemiologi kropp og næring Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, - avd. for allmenn- og samfunnsmedi sin - avd. for sykepleievitens kap og helsefag - avd. for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn Institutt for medisinske basalfag, - avd. for ernæringsviten skap Råvarer artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer forebyggende og helsefremmende tiltak på ulike nivåer i samfunnet det vi tar i oss: om mat, midler, helse diabetes type 2, metabolsk syndrom, livsstil og etnisitet Råvarer artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Lipider Mineraler Proteiner Vitaminer Matrelaterte livsstilssykdommer Internasjonal ernæring Stort Mye av forskningen skjer ved avdelingene for allmenn- og samfunnsmedisin. Europas største ernæringsavdeling til knyttet et medisinsk fakultet utviklingsstudier. Strategien nevner ikke mat og helse, men har målsettingen om: Utnytte fullt ut at Medisin og Helse er et av Stortingets satsningsområder for forskning. Strategien nevner ikke mat og helse, men har målsetning om å Utnytte fullt ut at Medisin og Helse er et av Stortingets satsningsområder for forskning. De aktive forskningsområdene indikerer stor aktivitet relevant for mat og helse Planer: Strategi Epidemiologi, kropp og ernæring Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelig e fakultet, Institutt for samfunnsmedisin Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer - NAFKAM, Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin - Prosjektet Tromsøundersøkelsen representerer et potensielt mat og helserelatert kunnskapsgrunnlag Noe Forskningsstrategien for det helsevitenskapelige fakultet mot år 2010 nevner forskning i skjæringspunktet mellom medisin og marin biologi som et satsingsområde. Temaet helse og fisk i vid forstand kan være utgangspunkt for å samle mange samfmed 14

15 Råvare kropp og ernæring produkt prosessering Råvarer Produkt prosessering Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) UMB, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Råvarer (artsvalg og dyrkningsforhold) Kjøtt, fisk, grønnsaker Meieriteknologi Ingredienser, ostemodning, lukt, smak og tekstur melkekvalitet og funksjonalitet, syrnet melk, næringsstoffer, proteiner Matrelaterte livsstilssykdommer Molekylær cellebiologi Biofilm - Vegetable technology - Phytochemicals as antioxidants and phenolic compounds - Acrylamide - Food and health - Low-fat and low-carbohydrate foods Stort institutter ved fakultetet. Strategien har ellers ikke konkret mat og helsefokus, bare indirekte gjennom det bredere begrepet samfunnsmedisin og fokus på store folkesykdommer. Helse UMB er UMBs strategiske satsing på helse, og består av tre tverrfaglige forskergrupper: mat og helse, natur, helse og livskvalitet og helse og utvikling. Visjon: UMB skal være et nasjonalt senter for mat, natur og livskvalitet, vann og utviklingsproblematikk knyttet til helse. Mål: Gjennom samarbeid med fagmiljøer innen medisin, ernæring, helsefag og samfunnsfag få en unik og tydelig rolle innen forebyggende og rehabiliterende helse lokalt, nasjonalt og globalt. no 15

16 Produkt prosessering Produkt, kosthold/ og måltider, ernæring og kropp, prosessering UMB, Institutt for matematiske realfag og teknologi UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap - Probiotic bacteria. Fermentation and metabolism in milk - Development of probiotic products Development studies - Food and drinking water safety in Malawi - NUFU project. - Indigenous fermented foods and beverages in South Africa Design, planlegging og utvikling av nye teknologier og løsninger for framtidig matvareproduksjon og næringsutvikling Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Frukt, bær, grønnsaker, korn, oljevekster og poteter, særlig fokus på planter Matrelaterte livsstilssykdommer - mangfold i plantematerialet, vekstforholdenes virkninger på produktkvalitet, lagringsforhold og holdbarhet, teknologiske egenskaper og helseriktige innholdsstoffer i matplantene. Kommentar: Instituttet nevner ikke mat og helseproblematikk, men er inkludert fordi prioriteringen av teknologitematikk og IPR er tydelig Prioriterte områder: Bygningsdesign og næringsutvikling Produktutvikling, nyskapning og teknologioverføring - Utvikling og design av nye småskalateknologiske løsninger - Nettverksetablering, samarbeidsformer og organisering av småskalaindustriell innovasjonsvirksomhet. - Systemer for overføring av rettigheter og innovasjoner til næringsliv (lisenser, patenter eller salg av prototypeløsninger), samt forskningsbasert faglig og teknisk bistand til næringsliv og produksjonsbedrifter. Ambisjoner om forskning på høyt internasjonalt nivå: - analyse av kvalitet og innholdsstoffer ved IPM og i Matalliansen - viktig rolle i UMB s helsesatsing innen fagområdet Mat og helse - Bidra til nasjonal næringsutvikling og innovasjon - Ha minst ett stort forskningsprosjekt innen hvert av 16

17 Epidemiologi, ernæring og kropp kosthold og måltider Prosessering Ernæring og kropp, Høgskolen i Akershus Høgskolen i Akershus, avdeling for helse, ernæring og ledelse Norges teknisknaturvitenskapelig e universitet Norges teknisknaturvitenskapelig Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer Fagområdet Mat, ernæring og samfunn omfatter mange temaer, inkludert mat, ernæring, helse, rettigheter og levekår, sett i sammenheng og i et samfunnsmessig og kulturelt perspektiv. Matrelaterte livsstilssykdommer Epidemiologi og store folkesykdommer Middels Har nytt Senter for kontrollerte koststudier Medl. av SYSDIET Nordic Centre of Excellence Middels områdene cerealier, frukt og bær, grønnsaker og potet til enhver tid - Øke faggruppas størrelse gjennom å ansette postdoc og stipendiater på eksterne forskningsprosjekt - Øke publiseringsraten i internasjonale tidskrift med referee-ordning i samsvar med IPM sstrategiske plan - Ha sterke nasjonale og internasjonale forskernettverk - Ha gode nettverk til nasjonal næringsmiddelindustri og tilhørende verdikjede - Være godt synlige i NFR s prosjektportefølje i Matprogrammet Har et forskningsprogram: "Mat, ernæring og samfunn", To faglige tyngdepunkter: Ernæring og samfunnsutvikling Kosthold og helse NTNUs overordnede strategier setter høye kvalitetsmål på forskning og utdanning, formidling, nyskaping, og organisasjon og ressurser, men nevner bare store forskningsområder på dette nivået. Teknologi er et av disse områdene. Epidemiologi er ett av fire hovedområder for forskning. Har som HIAKs Forskningspr ogram Mat, ernæring og samfunn Tverrfaglig 17

18 epidemiologi Ernæring og kropp Epidemiologi Produkt prosessering e universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisknaturvitenskapelig e universitet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for bioteknologi Norges teknisknaturvitenskapelig e universitet, Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk Norges veterinærhøgskole En av fire instituttgrupper fokuserer på epidemiologi og helsetjenesteforskning. Er dermed en kunnskapsbase relevant for mat og helseproblematikk, selv om mat og helse ikke nevnes. Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer Kapselgruppen: funksjonell kur for diabetes Trondheim Metabolomics Center: Metabolisme Gruppen for mikrobiologi og molekylær genetikk: Med. faglig tilnærming til mat og helse Gruppen for næringsmiddelkjemi: marine råstoffer, kvalitet, kjemi/biokjemi og hvordan kvalitet og egenskaper endrer seg gjennom prosesser Næringsmiddelteknikk Produktutvikling og produksjon Bærekraftig industriell produksjon og forbruk Andre fakulteter og institutter med teknologifokus er relevant for teknologi og prosessering i matvareproduksjon. Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Usikkert Det aller meste av forskning og aktivitet er rettet mot dyrehelse men noe har betydning for folkehelse. målsetting å være et nasjonalt kompetansesenter innen epidemiologisk forskning og befolkningsstudier Forskningen ved NVH skal ha fokus på de viktige infeksjonssjukdommene, inkludert egenskaper og smitteveier for infeksiøse agens, sjukdomsmekanismer og vert-patogen interaksjoner. Følgende tema skal prioriteres: - Infeksjoner av stor økonomisk betydning i matproduksjonen - Zoonoser av folkehelsemessig betydning - Prionsjukdommer Forskningen ved NVH skal bidra med Forskningsstrategi for NVH 18

19 I kroppen Kosthold og måltider, Ernæring og kropp, forbruker Ernæring og kropp Norges veterinærhøgskole, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Universitetet i Agder Universitetet i Agder, Institutt for folkehelse,fakultet for helse og idrettsvitenskap, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring Universitetet i Agder, Institutt for naturvitenskapelig e fag Norges idrettshøgskole Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer Sykdomsfremkallende parasitter, bakterier og virus som overføres gjennom matvarer, fôr og vann er blant de viktige årsakene til sykdommer hos mennesker og dyr Relevant for menneskehelse, vanskelig å vurdere hvor omfattende dette er. Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Matrelaterte livsstilssykdommer Lite generell info om forskning, prosjektinfo finnes: - Folsyre og gen ekspresjon - Løk og gen ekspresjon - FVMMIII (Fruits and Vegetables Make the Marks III) How to improve adolescents eating habits? - Spiseadferd blant åringer Forskere fra dette instituttet er knyttet til folatprosjektet nevnt i cellen over. Informasjon på prosjektnivå kun: Noen få doktorgradsprosjekter: Ernæring og helse HEIA mat og aktivitet for god helse Noe kunnskap om fremmedstoffer i miljøet, og deres betydning for dyrehelse og folkehelse. Ingen konkret fokus på mat og helse. Sitat fra strategiplanens forskningdel: Satse på forskning som bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget innen folkehelse, i etableringen av gode helsevaner for å forebygge utviklingen av de store folkehelsesykdommene rettet mot forhold på individ, gruppe- og samfunnsnivå. Strategiplan for fakultetet Lite Finner ikke strategidokumenter. Ernæring og Høgskolen i Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Lite Mat og helse ikke nevnt i strategi- og 19

20 kropp, kosthold og måltider, forbruker Ernæring og kropp, kosthold og måltider Ernæring og kropp, kosthold og måltider Bergen, Avdeling for lærerutdanning - naturfagseksjonen Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Nord- Trøndelag Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Råvarer (Artsvalg og dyrkningsforhold, foringsregimer) Kun undervisning, ikke forskning, Har en årsenhet i Mat og helse, praktisk og teoretisk, ernæring, kosthold, mat i et helse-, forbruks- og kulturperspektiv, Lite Årsenhet i mat og helse, kosthold og ernæring Har hatt et FoUprosjekt på fysisk aktivitet og kosthold i grunnskolen Lite Har en halvårsenhet på mat og helse, ernæring og helse, finner ingen forskning plandokument. Strategisk plan ikke tilgjengelig på nett. Mat og helse ikke i strategi- og plandok. o o 20

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Bente E. Torstensen Forskningssjef NIFES Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk litteraturgjennomgang

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009. Anne Kjersti Uhlen

Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009. Anne Kjersti Uhlen Faggruppe Matplanter Presentasjon 25.02.2009 Anne Kjersti Uhlen Faggruppe Matplanter, kjerneaktiviteter Forskning og undervisning på: frukt, bær, grønnsaker, korn, poteter, oljevekster, belgvekster og

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Matproduksjon og mattrygghet

Matproduksjon og mattrygghet Matproduksjon og mattrygghet Til arbeidsgruppa for faglig organisering av det nye universitetet Øystein Johnsen IPM/UMB Spiseforstyrret A-magasinet nr. 33. 20. aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

FHF Handlingsplan 2011

FHF Handlingsplan 2011 FHF Handlingsplan 2011 NTP Food for life dialogmøte Gardermoen 2.desember 2010 Fagsjef FoU havbruk i FHF Kjell Maroni FHF-apparatet Styre med 7 medlemmer, oppnevnt av FKD nytt styre oppnevnes pr 1.1.2011

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature EQ EVERYDAY det du trenger hver dag EQ Everyday inneholder Lifeforce og Vitastrong. Produktene er utviklet for å komplementere hverandre ved å sikre kroppen din tilførselen av vitamin

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Mental helse Diabetes 2 Hjerte- og karsykdommer BMI kg (høyde x høyde) BMI 74 kg ( 1,73x 1,73) BMI = 24,72 6 Nye kostanbefalinger 2011

Detaljer

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla?

Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Går den sunneste delen av jordbæret rett i søpla? Kjersti Aaby, Nofima Mat NEF-dagene, Litt sunnere kostanbefalinger i praksis 5. Februar 2009, Lillestrøm 12.02.2009 1 Innhold Hvorfor er frukt og bær sunt?

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt Ingvild Eide Graff Forskningssjef NIFES Sjømatkonferansen 24. oktober 2012 1 Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Fra tanke til t-skjorte. Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm

Fra tanke til t-skjorte. Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm Fra tanke til t-skjorte Rådgiver Ida Synnøve Grini Nofima mat NEF dagene, Lillestrøm Fresh Konseptet - To steg foran A healthier choice through networking, communication and education Network drivers Government

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature For oss i Eqology er naturen en essensiell drivkraft i og omkring oss en kraft som inspirerer oss til å oppnå store ting. Vi kaller det Naturally Driven. Basert på denne filosofien har

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør Nye muligheter for norsk matindustri Camilla Røsjø Divisjonsdirektør 1 Dagens presentasjon Globale utfordringer Norske utfordringer Norsk matindustri og internasjonale trender Muligheter for norsk matindustri

Detaljer

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Vesterålen skreifestival, 13 februar 2014 Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Hanne Digre m/kollegaer, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Agenda Bakgrunn: Utfordringer Faktorer som påvirker kvaliteten

Detaljer

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Mattrender Hvor er vi på vei?

Mattrender Hvor er vi på vei? Mattrender Hvor er vi på vei? Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt 270110 Kilde: PEJ gruppens Foodtrends, Spisefakta Foto: Opplysningskontoret for Kjøtt, Opplysningskontoret for Frukt og Grønt, Opplysningskontoret

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen nkjgu@med.uib.no Tlf 55 97 55 53 På grunn av internasjonale regler

Detaljer

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1 En kort presentasjon av Nofima Januar 2009; Helge Bergslien 1 Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter tidligere Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv Målgrupper: Matindustrien og

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Rapport fra. dialogkonferansen «Laks og human helse»

Rapport fra. dialogkonferansen «Laks og human helse» Rapport fra 2012 dialogkonferansen «Laks og human helse» Tittel: Rapport fra dialogkonferansen «Laks og human helse» Forfatter(e): Morten Bergslien Kvalitetssikring: Eivind Helland Grading: Åpen Serienummer:

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter DEFINERE FOKUS Bakgrunn og målsetting med prosjektet Oppdrettsfisk er Norges mest utbredte husdyr, men dette gjenspeiles i liten grad i nye produkter. Kompetansen er fortsatt knyttet til fangst og råvareproduksjon,

Detaljer

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?

Detaljer

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser Halvor Hektoen, prorektor NMBU Men først litt om NMBU Norges veterinærhøyskole (NVH) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) NMBU (Norges

Detaljer

Hva betyr FoU for TINE?

Hva betyr FoU for TINE? Hva betyr FoU for TINE? Et veksthus for innovasjon Hensikt: Formidle hvorfor FoU og innovasjon er viktig. Litt om hvordan vi jobber. Innhold: Hvem er TINE FoU? Hvilke F-områder har vi? Hvordan bruke resultatene?

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Mindre salt = mer problemer?

Mindre salt = mer problemer? Mindre salt = mer problemer? Ragni Ofstad, Nofima Mat 13.02.2009 test 1 Salt Salt = Natriumklorid, Na + Cl - Gjennomsnittelig saltinntak for nordmenn 8-9 gram /dag Dagelig behov = 1-2 gram/dag Statens

Detaljer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Fedon A. Lindberg spesialist i indremedisin Fett som heler Fett som dreper Hva er det med omega 3? Hva er fett? Organiske forbindelser

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse FishTech 16. januar 2014 Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse Hanne Digre, John Reidar Mathiassen, Ekrem Misimi 1 Fremtidens prosessering av hvitfisk

Detaljer

Læreplan i mat og helse, samisk plan

Læreplan i mat og helse, samisk plan Læreplan i mat og helse, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mhe2-01 Formål Mat og måltider er viktig for fysisk, psykisk, og sosial velvære. Kunnskap om sammenhengen mellom matvaner,

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Av Stein H. Olsen Medvirkende: Kjell Midling, Tor Evensen, Ragnhilds Svalheim, Thorbjørn Tobiassen, Karsten Heia, Heidi Nilsen, Øyvind Aas-Hansen,

Detaljer

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.

SALTO. SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien. Low Salt Products avslutningsseminar 31.10. SALTO SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering i næringsmiddelindustrien Low Salt Products avslutningsseminar 31.10.2012 SALTO (BIONÆR 2011 2014) SALTreduksjon gjennom prosess- og produktoptimalisering

Detaljer

Alfred Halstensen Prosjektansvarlig Halstensen Granit. (Professor, Universitetet i Bergen) (Overlege, Helse Bergen )

Alfred Halstensen Prosjektansvarlig Halstensen Granit. (Professor, Universitetet i Bergen) (Overlege, Helse Bergen ) Alfred Halstensen Prosjektansvarlig Halstensen Granit (Professor, Universitetet i Bergen) (Overlege, Helse Bergen ) Mat og helse Vi et oss sjuke! Kosthald er den viktigste risikofaktoren sett i forhold

Detaljer

MareLife Forprosjektfase Den biomarine delen av det regjeringsinitierte Storbyprosjektet ( Bilde: Torskeegg, Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll) Overordnet mandat, målsetting og faser

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter Knut Moksnes Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter Avgift på alle landbruksprodukter fra 2001

Detaljer

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

FISKEBLOD EN UUTNYTTT RESSURS.

FISKEBLOD EN UUTNYTTT RESSURS. FISKEBLOD EN UUTNYTTT RESSURS. Fiskeblod er en ressurs om per i dag ikke utnyttes. Årsaken til at denne verdifulle komponenten ikke har funnet noe større kommersiell anvendelse, er at oppsamlingen av lakseblod

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013. Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon av helseeffekter

Detaljer

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi)

Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) Påstandsforordningen Hva er det og hva er status? Partner og advokat Inga Kaasen, Dr.philos. (bioteknologi) 220911 Agenda Kort om påstandsforordningen Formål Hva er nytt med påstandsforordningen? Påstander

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer