Mat for kropp og sjel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mat for kropp og sjel"

Transkript

1 Mat for kropp og sjel For å komplimentere Olavesen Systemet anti-cellulitt behandlinger Det er greit å følge en diett for å gå ned i vekt, men en slik diett bør ikke utelukkende være basert på vekttap, den bør være en ny totalplan for å forbedre livsstilen din og for å hjelpe deg til forbedre din generelle helse gjennom å spise sunt. Din helserutine kan også bli brukt til å forbedre andre aktiviteter som ikke er direkte helserelaterte, som foreksempel hva du gjør for å behandle huden din. Det kan sies at filosofien skjønnhet kommer innenfra har mye å gjøre med å spise sunt. I dette heftet kan du lese om mat som er bra for din generelle helse, og som også hjelper godt på for at huden skal se sunn og frisk ut. Noen velger å endre kosthold for å gå ned i vekt, noen for å få en bedre helse mens andre ønsker å endre sin totale livsstil. Som nevnt er dette en generell veiledning til et bedre kosthold, du velger selv hva du vil legge vekt på. Lykke til! 1

2 INNHOLD 1. Karbohydrater 2. Fett 3. Proteiner 4. Vitaminer - fiber - sukker - raffinert mel - omega 3 - omega-6 og omega-9 - vannløselige - fettløselige 5. Antioksidanter 6. Vann 7. Te 8. Kaffe 9. Mat med negative kalorier 10. Gode tips i hverdagen 11. Tips ved slanking 2

3 1. Karbohydrater Karbohydrater er plantenes opplagsnæring. Alle plantematvarer, som korn, ris, grønnsaker, frukt og bær gir oss derfor næring i form av energi (kalorier). Rent funksjonelt skiller vi mellom tre typer av karbohydrater: Sukker, stivelse og kostfiber (cellulose). Sistnevnte kan ikke fordøyes i vår tarm og gir derfor ikke nevneverdig energi. Men både sukker og stivelse gir oss energi tilsvarende 4 kcal per gram av karbohydrat. Karbohydrater i maten lagres som glykogen i kroppen. For hver gram glykogen som lagres, bindes også 2,7 gram vann. Glykogen er den viktigste kilden til energi under fysisk aktivitet. Musklene er avhengig av jevn tilgang på glukose (spaltet glykogen) for å kunne arbeide. Vi vet at karbohydrater gir god metning, langt bedre enn fett. Vi må altså spise mer fett for å oppnå samme metthetsfølelse som hvis vi hadde spist karbohydrater. Vel og merke grove karbohydrater som grove kornproduktene, grønnsakene, linser og bønner. Dette er noe å tenke på hvis man ønsker å gå ned i vekt. Fiber Hva er fiber? Fiber kalles også slaggstoff eller cellulose og er karbohydrater som ikke kan brytes ned fullstendig av enzymene i fordøyelseskanalen eller fordøyd av bakteriene i tykktarmen din. Og siden det ikke kan fordøyes, har det ingen kalorier. Fiber hjelper til å redusere mengden fettlagre i kroppen ved å absorbere tilgjengelig væsker slik at fiberen eser ut og går som en kanonkule gjennom systemet ditt mens det rengjør og drar med seg alt som ligger i tarmen din på vei ut. Det er to typer fiber, oppløselig og uoppløselig. Begge typer fiber gjør ulike jobber. Oppløselig fiber løser seg delvis opp i vann og blir til en klistrete geleaktig substans. Dette klistrete fibret fjerner gallesyre og fordøyer fettstoffer hvilket hjelper deg til å senke kolesterolnivået. 3

4 Uoppløselig fiber gjør avføringen myk og øker volumet. Uoppløselig fiber løser seg ikke opp og går stort sett rett gjennom systemet ditt slik det er. Spis fiberrik mat Ikke bare sørger fiber for at saker og ting beveger seg, men det hjelper også til med å sørge for et balansert insulinnivå slik at kroppen din ikke presses til et for lavt sukkernivå som får deg til å hyle etter noe å spise. Etter at du har spist sukkeret, oversvømmes kroppen din av insulin som lurer seg ut, tar sukkeret og lagrer så mye av det som det kan som fett rundt omkring på kroppen din. Dette fører til at du faller tilbake til et lavt blodsukkernivå og sirkelen starter helt på nytt igjen. Overflødig sukker lagres i leveren som glukose, som får den til å utvide seg. Når leveren er full, blir den overflødige glukosen dumpet i blodstrømmen din i form av fett. Kroppen gjør sukker om til fett i blodstrømmen, 2-5 ganger fortere enn stivelse. Dette fettet flyter med blodsystemet til dine mest inaktive områder, kanskje magen din, lårene eller baken, hvor de lagres for fremtidig bruk. I løpet av bare noen minutter etter at du har spist eller drukket sukker, vil blodsukkeret ditt stige. Dette er sukkerkicket du føler og som får unger til å sprette i taket. Når dette skjer, forsøker kroppen å bringe seg selv i balanse på mange ulike måter. Fiber er slankerens beste venn. Fiber gir volum til dietten din og opptar plass i magen slik at du føler deg mettere lengre. I magen blir fibret fordøyd sakte, igjen får det deg til å føle deg mett lengre, og det forhindrer deg fra å endevende skapet på jakt etter noe å mumse på. Fiber gjør noe annet også: Det hjelper fordøyelsessystemet ditt til å jobbe raskere og mer effektivt og gjør det lettere å bli kvitt avfallsstoffene og giftene som fyller opp tarmene dine slik at de ikke forblir der i påvente av å bli tatt opp i kroppen igjen hvilket forårsaker at du legger på deg. Du bør spise gram fiber per dag. Kjøtt, melk og egg inneholder ikke fiber. Hvis kroppen din ikke er vant til å få masse fiber hver dag, trenger du å langsomt legge til mer fiber i dietten din. Hvis du dumper et tonn fiber på kroppen din, vil den plutselig reagere dårlig. Noen av de dårlige 4

5 reaksjonene kan være oppblåsthet, kramper, luft, diarre eller forstoppelse. Når du spiser mer fiber, må du alltid regulere dietten din med mer vann, ellers vil forstoppelse være et sikkert problem. Grunnen til dette er at fiberen suger opp vannet og danner avføringsklumper. Når avføringen passerer gjennom tarmene, blir vann konstant sugd ut, inn i kroppen, avføringen blir hardere og vanskeligere å flytte på i tarmene. Kroppen trenger mer vann for å smøre tarmen så avføringen enkelt kan passere gjennom tarmen. Fiberkilder Havregryn er en av våre beste kilder til oppløselig fiber, kalt betaglukan. Betaglukan er kjent for å hjelpe til med å senke for høyt kolesterol (hvilket betyr å bekjempe fett), og det hjelper til med å senke faren for hjertesykdommer. Fibret hjelper til med å kontrollere blodsukkeret og forbedre insulinsensitiviteten (insulin tar tak i sukker og lagrer det rundt i kroppen din som fett). Det kan også hjelpe til med å senke høyt blodtrykk. Mange frukter og grønnsaker, bønner og korn, inneholder begge typer fiber, så du trenger egentlig ikke bekymre deg for om du får en bra balanse av de to typene. Bare spis mange forskjellige frukter, grønnsaker og bønner, og prøv å få i deg så mange forskjellige farger og typer som du bare kan. Bønner og erter er alltid på toppen av mat som er rik på fiber. Dette inkluderer bønner i tomatsaus, røde bønner, gule erter, kikerter og svarte bønner. Tett oppunder kommer fiberfrokostblandinger, bringebær, bjørnebær og jordbær. Maiskolber ligger blant de 20 beste, sammen med popkorn, brun ris, helkornshvete og helkorn. Brokkoli, poteter med skrell (ikke pommes frittes), plommer, pærer og epler er også supre fiberkilder. Tørkede frukter er en god fiberkilde. Eksempler på tørkede frukter, er rosiner, svisker, fiken aprikos og dadler. Bra fiberkilde er også spinat, beter, grønnkål, ny-kål, mangold og nepeblader. Deretter kommer nøtter, spesielt mandler, brasilske nøtter, peanøtter og valnøtter (disse inneholder mye fett, så spis små mengder). Og til slutt på listen over mat som har mye fiber er kirsebær, bananer, gulrøtter, kokosnøtt, rosenkål, 5

6 blomkål, selleri, aubergine, rød og grønn paprika, asparges, løk, avokado, papaya og ananas. Sukker Ikke bare sørger fiber for at saker og ting beveger seg, men det hjelper også til med å sørge for et balansert insulinnivå slik at kroppen din ikke presses til et for lavt sukkernivå. Etter at du har spist sukkeret, oversvømmes kroppen din av insulin som lurer seg ut og tar sukkeret og lagrer som mye av det som det kan som fett rundt omkring på kroppen din. Dette fører til at du faller tilbake til et lavt blodsukkernivå og sirkelen starter helt på nytt igjen. Hvis du må spise sukker, spis det sammen med noe som er rikt på fiber, for eksempel en klimuffins, brente mandler eller karamelliserte popkorn. Grunnen til at naturlig sukker er sunnere, er at komplekse sukker opptas saktere i systemet slik at kroppen din får en lengre sjanse til å reagere og det er mindre sannsynlig at det forårsaker en insulinoverreaksjon. Honning er dobbelt så søtt som sukker og du kan derfor bruke halvparten så mye i oppskriften. Raffinert mel Prøv å holde deg unna raffinert hvitt mel. Raffineringsprosessen av melet tar vekk så og si alt fiber og alle næringsstoffer fra den. Alt som er tilbake er en klynge med karbohydrater som ikke har særlig næringsverdi for kroppen din, som klistrer seg til innsiden av tykktarmen din og som er vanskelig å bli kvitt. Kroppen din gjør kjapt om raffinert mel til sukker, noe som kan føre til seriøse helseproblemer og vektøkning. Kjøp mel som ikke er raffinert eller bleket. Kjøp heller sammalt hvetemel eller rug. Når du spiser brød, velg den mørkeste typen med mye korn i stedet for de hvite luftige brødtypene. 6

7 Hvor mye karbohydrater trenger vi? Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler at karbohydrater står for 55 % av det totale energiinntaket. Merk deg at dette bør være grove, mørke kornvarer og fiber. Hold deg unna det fine, raffinerte melet! I norsk kosthold bidrar karbohydrater med 53 % av det totale energiinntaket, og av dette bidrar raffinert sukker med 17 %. Sukkerets prosentandel bør senkes til 10 %. 2. Fett Fettets funksjon er først og fremst å være energikilde. Ett gram fett inneholder 37 kj (9 kcal) og er det mest energitette næringsstoffet vi har. I tillegg til at fettstoffer er energirike, er de også viktige for isolasjon, mekanisk beskyttelse og støtte. Vi skiller mellom mettet og umettet fett. Umettet fett er generelt mer gunstig for helsen enn mettet fett. Karakteristisk for det umettede fettet er at det er mykt eller flytende, også i kjøleskapet. Umettet fett finner vi blant annet i fisk, nøtter, soya, oliven og kornvarer. Mettet fett utgjør en stor del av fettinntaket i vårt kosthold. Høyt inntak av mettet fett fra for eksempel smør og fete meieriprodukter er satt i sammenheng med risikoen for hjerte- og karsykdommer, brystkreft hos kvinner, prostatakreft hos menn og kreft i tykktarm. Vi bør derfor redusere inntaket av mettet fett. I praksis betyr dette at vi bør spise og drikke mindre av følgende matvarer: Fete meieriprodukter som helmelk, kefir, fløte og yoghurt laget av helmelk Smør og hard margarin Fete oster Kjøttvarer med mye fett som pølser, farser og blandingsvarer 7

8 Omega fettsyrer Her i Norge bor vi i slankerens paradis med alle de ulike sortene fisk og sjømat vi har å velge mellom. Sjømat og fisk, spesielt fete fisker som laks og makrell, er supre kilder til protein og omega fettsyrer. Omega-3, omega-6 og omega-9 fettsyrer er navnet på tre ulike serier av fett som finnes i naturen. Fettsyrene har en rekke viktige funksjoner i kroppen. De har blant annet en betydning for oppbygging og vedlikehold av celler og vev. Spis minst 2 fiskemåltider i uken, da er du sikret ditt inntak av de viktige omega fettsyrene. Omega-3 De livsnødvendige Omega-3 fettsyrerne får vi fra fet fisk og fiskeolje, også i nøtter og frø. De er mest kjent for å redusere risikoen for hjerte- og kar sykdom. Senere forskning har også vist at de også har en god effekt på immunforsvaret, kan redusere leddsmerter og har en god effekt på atopisk eksem. Omega-6 og omega-9 Omega-6 og -9 fettsyrer forebygger hjerte- og karsykdommer ved at det reduserer det farlige kolesterolet, det såkalte LDL kolesterolet. Omega 6 og 9 fettsyrer finnes særlig i korn og frø, men også i fet fisk. Hvor mye fett anbefales? Inntaket av mettet fett er for høyt i vårt kosthold. Kostens fettsammensetning bør forandres, hovedsakelig ved å minske inntaket av mettet fett. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler at fett utgjør % av energiinntaket. Mettet fett bør begrenses til 10 % av det totale energiinntaket 8

9 3. Proteiner Proteiner er byggesteinene i kroppen vår. De er nødvendig for cellevekst og har mange viktige funksjoner i kroppen. Vi finner proteiner bl.a. i hud, hår, negler og muskler. Proteinets hovedoppgave er knyttet til oppbygging av celler og vev, og til regulering av prosesser i kroppen. Proteiner er bygget opp av aminosyrer. Av de 20 vanligste aminosyrene, er 9 av dem essensielle. Det vil si at kroppen ikke klarer å produsere de selv og må ha de tilført gjennom kosten. Aminosyrene er satt sammen i lange kjeder. I et bestemt protein har aminosyrene alltid samme rekkefølge. Alle aminosyrene må være tilstede for at et protein skal kunne dannes. Proteiner i kosten For at vi skal få i oss alle de 20 aminosyrene er det viktig at vi spiser variert. Animalske matvarer som kjøtt, melkeprodukter, fisk og egg har det høyeste innholdet av proteiner. Men også vegetabilsk mat som erter og bønner, korn, mel og brød inneholder noe proteiner. Vegetabilske matvarer inneholder mindre essensielle aminosyrer enn animalske matvarer. En kombinasjon av både animalsk og vegetabilsk mat gir en fullverdig proteintilførsel. Hvor mye protein trenger vi? En voksen person trenger ca. 50 gram protein per dag for vedlikehold av muskler vev. I henhold til anbefalingene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet bør kosten settes sammen slik at 12-15% av energien kommer fra proteiner. Når kroppens behov for energi ikke dekkes, vil alle proteiner i kroppen brukes som energi, og ikke som byggesteiner. Når kroppens behov for aminosyrer er dekket, vil overskuddet nyttes som lagret energi, enten direkte eller etter å ha blitt omdannet til glukose eller fett. 4. Vitaminer Vitaminer er næringsstoffer som kroppen din trenger for en lang rekke viktige prosesser. Kroppen trenger for eksempel vitaminer for å bygge opp og vedlikeholde muskler, skjelett, hud og slimhinner. Kroppen klarer ikke å produsere vitaminer selv og er derfor avhengig av å få de gjennom kosten og evt. tilskudd. 9

10 Et sunt og allsidig kosthold, rikt på frukt og grønnsaker er derfor viktig. De ulike vitaminene har ulike oppgaver i kroppen og vi skiller mellom de vannløselige og de fettløselige vitaminene. Vannløselige De vannløselige vitaminene, B og C, er løselige i vann. Disse vitaminene følger vannet i kroppen og skilles derfor ut gjennom urinen. Du må ha en jevn, helst daglig, tilførsel av vannløselige vitaminene. Fettløselige De fettløselige vitaminene, vitamin A, D, E og K, lagres i kroppen. De må tilføres kroppen jevnlig, men daglig tilskudd er ikke så viktig som for de vannløselige vitaminene. 5. Antioksidanter Antioksidanter beskytter cellene i kroppen vår mot såkalte frie radikaler. Frie radikaler er stoffer som kroppen produserer når den forbrenner oksygen. Kroppen klarer seg fint med et visst nivå av disse stoffene, men blir det for mye av dem kan de skade cellene våre. De kan blant annet skade arvestoffet vårt, DNA, slik at det dannes mutasjoner som, hvis de blir mange nok, kan gi kreftceller. Røyking, forurensing, stress og stråling kan være med å øke kroppens produksjon av frie radikaler. Eksempel på antioksidanter er C- vitamin, E-vitamin, betakaroten og selen. Disse stoffene får vi i oss gjennom maten. Spis derfor et variert og sunt kosthold, som inneholder rikelig med frukt og grønnsaker. 10

11 6. Vann Å drikke vann, er som å ta en innvendig dusj. Vann er første skritt mot en sunnere livsstil og den enkleste måten å gå ned i vekt på. Det er beregnet at hvis du starter å drikke den anbefalte daglige vannmengden, vil kroppen din naturlig kvitte seg med en 1/2 kilo per måned. For å finne ut hvor mye vann du trenger å drikke per dag, del vekten din med 10, og multipliser deretter tallet med 250. Tallet du kommer opp med, er så mange milliliter vann du trenger å drikke daglig. Så hvis du veier 53 kilo, deler du tallet med 10 og ganger med 250. Da får du 1325 milliliter. Du skal altså drikke ca 1.3 liter vann per dag Å drikke vann er ikke bare bra når det gjelder å gå ned i vekt. Tyske forskere har funnet ut at å drikke vann øker forbrenningen med 30 prosent. Det betyr at kroppen forbrenner kaloriene du putter i deg, 30 % raskere. Det som skjer, er at i stedet for at alle kaloriene du spiser omdannes til fett som lagres på hoftebena, skyller vannet giftstoffene ut av kroppen og forhindrer at du blir oppblåst / får vann i kroppen, noe som gjør at du ser tyngre ut. Vann er dessuten et naturlig appetittdempende middel. Vann starter hele fordøyelsesprosessen ved å danne spytt og frigjøre enzymene som vi trenger for å bryte ned maten til små nok biter, som kroppen tar opp og nyttiggjør seg. Vannet stimulerer så et hormon som får musklene i tarmene dine til å arbeide, ved å flytte på og dytte avfallsstoffene videre i systemet. Det er en enorm, konstant rengjøringspåminnelse: Flytt deg videre, du kan ikke stoppe her, sier vannet, som hjelper til å dytte og skylle ut de skumle tingene og avfallsstoffene som samler seg i tarmene dine ut. Dette forhindrer avfallsstoffene å bli reabsorbert i systemet ditt, noe som ville forårsaket oppblåsthet, forstoppelse, kvalme og vektøkning. Vann virker også som et smøremiddel, og sørger for at alt rører på seg og forhindrer det fra å henge seg fast på den slimete veggen av tykktarmen din (hvis du har skiftet bleier noen gang, vet du at det er veldig klistrete greier). 11

12 Hvis du venter til du er tørst med å drikke et glass vann, er kroppen din allerede i dehydreringsmodus. Følelsen av tørste er kroppens måte å signalisere at du har overskredet sikkerhetsgrensen og at kroppen din er i fare. Det er veldig lett å blande sammen signalet Jeg er tørst med signalet Jeg er sulten. Noen ganger er trangen til å spise rett og slett blitt blandet sammen med signalet om at du trenger mer vann. Du kjenner sikkert igjen følelsen; du vandrer inn på kjøkkenet for å se etter noe å spise, du vet ikke akkurat hva du har lyst på, du vet bare at du vil ha noe. Prøv å drikke et glass vann i stedet, og vent i et par minutter. Noen ganger blir det forstyrrelser i signalet om hva kroppen din egentlig trenger og ønsker. Det vi tenker er: Jeg er sulten. Men ofte er det kroppen vår trenger og ønsker noe å drikke. Hvis kroppen din ikke er vant til å få alt det vannet den trenger i løpet av alle disse årene, ikke start med å forsøke å drukne deg selv. Du trenger å jobbe deg opp sakte men sikkert til ditt daglige mål for vanninntak. Kroppen din har overlevd år med tørkerasjoner og har lært å klamre fast i hver dyrebåre dråpe. Forvent derfor ikke at du kan endre dette natten over. På første dagen: Drikk 2 eller 3 flere glass vann enn du normalt drikker. Legg til et par til hver dag, inntil du er oppe i den optimale mengden vann pr. dag. Etter hvert som kroppen din blir vant til å drikke mer vann, vil den bli bedre på å minne deg på og gi deg sterkere, tydeligere meldinger oftere. Kroppen vil bli flinkere til å si fra når den er tørst, og ikke sulten. Hvordan få i deg mer vann En veldig god måte å få dietten til å bestå av mer vann, er rett og slett å drikke mer av det. Start hver morgen med å drikke et stort glass som det første du gjør. Hvis du ønsker at forbrenningen din skal jobbe hurtigere og at kroppen din skal forbrenne flere kalorier: Skjær en sitron i to og press saften i et glass lunkent vann, som du så drikker. Sitronjuicen hjelper til med å aktivere fordøyelsessystemet og få kroppen din til å starte og kvitte seg med avfallsstoffene. Alle sitrusfrukter, som for eksempel grapefrukt, appelsiner, mandariner og lime, kalles syrlige frukter. Alle sitrusfrukter er rike på vitamin C. Vitamin C har en fettforbrennende egenskap. Vitamin C arbeider med å fortynne fettet, slik at det blir til en svakere, tynnere substans som er enklere for kroppen din å kvitte seg med. 12

13 Deretter jobber vitamin C med kolesterolet som allerede er i kroppen din og hjelper til å med å forbrenne det som energi, slik at kolesterolet får færre sjanser til å danne lagre i blodårene. Ved å spise en sitrusfrukt til hvert måltid, vil du øke forbrenningen din, øke kroppens evne til å bli kvitt fett og også hjelpe til med å kontrollere kolesterolnivået ditt. Du bør også drikke te og frukt- og grønnsakjuicer. Drikker med koffein teller ikke, ettersom de er vanndrivende og oppmuntrer kroppen din til å bli kvitt det som er flytende. (Alt koffeinet kan også være det som får deg til å gå på toalettet hele tiden.) Å spise frukt og grønnsaker som har høy konsentrasjon av vann (bær, meloner og tomater) eller vannbaserte supper, er definitivt en god idé og vil bidra til å øke ditt totale vanninntak. Bare prøv å få i deg så mye vann som du kan. 7. Te Grønn te har vist seg å øke forbrenningen og energinivået, noe som er en hjelp ved vektreduksjon. Den aktive ingrediensen er EGCG (epigallocatechin gallate) og det virker som den reduserer kroppsfettet. Te er kjent for å hjelpe deg med å gå ned i vekt ved å øke forbrenningen og øke fettoksideringen. De essensielle oljene som finnes i bladene hjelper til under fordøyelsesprosessen ved å øke flyten av fordøyelsesfremmende safter. 8. Kaffe Koffein er vanndrivende. Det påvirker nyrene og øker urineringen, hvilket kan føre til dehydrering. Dette er grunnen til at du må gå på toalettet oftere. Når du er på toalettet, blir flytende vitale næringsstoffer og mineraler som kroppen din trenger, vasket ut sammen med urinen. En av de største taperne er det som hjelper deg å holde deg oppreist, beholde tennene i munnen din og som hjelper deg til å gå ned i vekt; kalsium. Jo mer kaffe man drikker, jo mer kalsium og magnesium utskiller vi i urinen. 13

14 Benforskere vet dette som et faktum, det er ingen tvil om det. Dette betyr at når du taper kalsium og magnesium, taper du ikke bare en vekttaphjelper, du mister også benmasse og bena i kroppen din svekkes. Kaffe (koffein) hemmer kroppens evne til å ta opp Vitamin A, B2 (Riboflavin), B3 (Niacin), B5 (Pantothenic-syre), B6 (Pyridoxine), B9 (Folicsyre), B12 (Kobalamin), Biotin, Choline, PABA, mineralene jern og kalsium hemmer fordøyelsen og utskillelsen av spytt. Dette innebærer dårlig fordøyelse og vektøkning. 9. Mat med negative kalorier Mat med negative kalorier er mat som man mener krever mer energi (kalorier) for å kunne forbrennes enn antall kalorier det inneholder. Ideen er at jo flere matvarer med negative kalorier du spiser, jo mer kan du gå ned i vekt. La oss si at du spiser en appelsin. En gjennomsnittlig appelsin inneholder ca. 50 kalorier. Kroppen din bruker ca. 75 kalorier for å fordøye appelsinen og prosessere alle vitaminene og mineralene. Disse matvarene inneholder negative kalorier: Asparges Rødbeter Brokkoli Kål Gulrøtter Blomkål Selleri Chilipepper Agurk Matkarse Hvitløk Grønne bønner Salat Løk Reddik Spinat Blåbær Cantaloupemelon Tranebær Grapefrukt Honningmelon Lemon/Lime Mango Appelsin Papaya Fersken Ananas Bringebær Jordbær Tomat Mandarin 14

15 Vannmelon Mat med negative kalorier bør være en del av et sunt balansert kosthold. Hvis du kombinerer mat med negative kalorier med gode proteinkilder, som for eksempel kylling, kjøtt eller bønner, er det en måte å kontrollere appetitten din på og det vil hjelpe deg å øke forbrenningen din. 10. Gode tips i hverdagen Et enkelt triks du kan bruke for å lure kroppen din til å gå ned i vekt, er å spise masse krydret mat. Krydder inneholder den kjemiske forbindelsen som ikke bare brenner i munnen din, men som også får forbrenningen til å skje med en høyere fart. Britiske forskere har vist at krydret mat øker din kropps energisystem med 25 % og det betyr at den forbrenner uønsket fett. Ikke hopp over frokosten. Studier har vist at mennesker som regelmessig hopper over frokosten, har 4 ganger så høy sjanse for å være sykelig overvektige. Når du spiser frukt, husk at jo mer moden frukten er, jo høyere er sukkerinnholdet. Dette er grunnen til at de guleste bananene smaker søtest, de inneholder mer sukker. Jo høyere fettandel (f.eks. avokadoer) eller syre (tomater)-innhold, jo saktere blir karbohydratene omdannet til sukker og absorbert i blodstrømmen. Ikke tenk på noen mat som dårlig. Alt du spiser for mye av er ikke bra og alt du spiser med måte er OK. Luftpoppet popkorn er fettfritt og veldig fiberrikt. Har du lyst på noe salt er dette et godt alternativ. Matlagingsprosesser bryter ofte ned fiberne og tar vekk noe av dets slagkrafthet når det gjelder å transportere maten gjennom systemet ditt. Prøv derfor å spise så mye rå frukt og grønnsaker som du kan. 15

16 11. Tips ved slanking Når vi starter på en slankekur, er det vanlig å kutte drastisk ned på mengden kalorier vi spiser. Gjør vi dette, får kroppen sjokk og den tror den sulter i hjel. Da vil den senke forbrenningen slik at du ikke forbrenner så mange kalorier, og da er det enda vanskeligere å gå ned i vekt. Start slankekuren din med å kutte omtrent 500 kalorier fra dietten din. Når vekttapet ditt stopper, reduser kaloriinntaket med ytterligere 200 kalorier. Hver uke kutter du ned på antall kalorier du spiser med ytterligere 200, inntil du når vektmålet ditt. Dette vil sikre at kroppen jobber med deg i stedet for mot deg. Prøv å gå ned mellom 1/2 og 1 kilo per uke. Alt over 1 kilo er for det meste tap av kroppsvæsker og muskelvev. Cirka 30 minutter før et måltid, spis en lett karbohydratsnack fra kilder som korn, frokostblandinger eller grønnsaker. Dette hjelper deg å gjøre deg mett fortere, slik at du spiser mindre. Muskler forbrenner energi (kalorier) til og med når du sover. Hvis du øker muskelmassen med ½ kilo, vil kroppen din forbrenne 50 kalorier ekstra hver dag. ½ kilo fett forbrenner ingenting. Musklene i baken din, lårene, magen, brystet og armene er dine største muskler og forbrenner flere kalorier. LYKKE TIL! 16

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Aktive stoffer i frukt og grønt

Aktive stoffer i frukt og grønt Aktive stoffer i frukt og grønt Av Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2009 1 På agendaen Antioksidanter Spennende enzymer Stoffer som påvirker medisin

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis

FODMAP. Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAP Teori og praktisk bruk i allmennpraksis FODMAPs FODMAPs er samlebetegnelsen på tungt absorberbare karbohydrater (kortkjedete) som kan gi IBS symptomer hvis de kommer ned i tykktarm. Målet er lowfodmaps

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat Brokkoli, kål, rosenkål, grønn paprika, erter, Kiwi, spinat, asparges, pærer, grønne epler, salat. Lun laksesalat med avokado og spinat 300 g laksefilet i biter (gjerne Salma) 120 g spinat 80 g avocado

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

RETNING- SLINJER FOR LIVSSTIL

RETNING- SLINJER FOR LIVSSTIL Et bra sunn livsstil-program inneholder en rekke næringsstoffer. Den beste måten å få i seg dette på, er ved å spise mange forskjellige matvarer. RETNING- SLINJER FOR LIVSSTIL God helse kommer fra god

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Smertefri på naturlig vis

Smertefri på naturlig vis SUNT: Grovbrød, melk, tomater, svinekjøtt, fet fisk og avokado er blant matvarene som inneholder vitaminer og mineraler som kan sikre deg en smertefri hverdag. Foto: YAY Micro Smertefri på naturlig vis

Detaljer

INTENSIVDIETTEN. Diettsystemet Intensivdietten www.minvektklubb.com - 1

INTENSIVDIETTEN. Diettsystemet Intensivdietten www.minvektklubb.com - 1 INTENSIVDIETTEN Diettsystemet Intensivdietten www.minvektklubb.com - 1 Introduksjon Intensivdietten er en INTENSIV 10-dagers diett som fører til et enormt vekttap i løpet av den korte 10-dagers perioden.

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Iskalde. nytelser. oppskrifter

Iskalde. nytelser. oppskrifter oppskrifter Iskalde nytelser Det bugner av lekre råvarer som jordbær, bringebær og friske meloner. Press godsakene til deilige og næringsrike juicer og juicepops! Syndig godt, men også stappfullt av vitaminer,

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n

Fakta Grove kornprodukter. Innhold. Grove brød- og kornprodukter. brød- og kornprodukter Brødskala n Innhold Grove brød- og kornprodukter Mel fint og grovt Viktige nærings stoffer i grove brød- og kornprodukter Brødskala n Grove brød- og kornprodukter Hvorfor bør man spise grove brød- og kornprodukter?

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Elevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer

Elevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer OPPGAVER mellomtrinnet 1 (2) Gruble Elevene konkurrerer om hvem som klarer å fylle ut rubrikker med ulike temaer Klassen deles inn i lag. Læreren stiller klokka og alle får 10 minutter til å fylle inn

Detaljer

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆

vanlig brød, kjeks og sauser med gluten/hvete 普 通 面 包 饼 干 和 含 有 面 筋 蛋 白 的 酱 料 soya 大 豆 / 黄 豆 Jeg er allergisk mot følgende matvarer og det er derfor viktig at maten min er uten disse ingrediensene (jeg får akutt diare, magekramper og kaster opp om jeg får i meg noe av dette): 因 为 我 对 以 下 这 些 东

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) Mat, drikke og egentrening g Treningssamling Flatås Fotball 8-9. januar 2011 Olav Bolland 1 Hvorfor spise? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) 2 Energi

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Del 3 Kosthold og ernæring

Del 3 Kosthold og ernæring Del 3 Kosthold og ernæring Generell ernæringslære Matvarekunnskap Kostplanlegging generelt Vedlegg Utsikten Golf Kvinesdal 1 3.1 Generell ernæringslære... 3 3.1.1 Proteiner... 3 3.1.2 Karbohydrater...

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer