for hjernen Mat for hjernen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.fedon.no/barnemat for hjernen Mat for hjernen"

Transkript

1 for hjernen Mat for hjernen Som forelder er du glad i barnet ditt. Du ønsker at det skal vokse opp og bli lykkelig, intelligent, vellykket, og du vil gjerne bidra så godt du kan til dette. Du er bekymret og lurer på hva du kan gjøre: Hvordan kan du være en bra forelder og god rollemodell, hvilken mat skal du tilby, hvilken skole eller fritidsaktivitet er best for barnet ditt? Uansett hvor mye du prøver, vil ditt barns utvikling være helt avhengig av hvordan hjernen fungerer. Det vil påvirke det meste i livet, både barnets emosjonelle, intellektuelle og øvrige utvikling. I og med at hjernen er alfa og omega, kan det være godt å vite hvordan den fungerer, hvilke viktige byggesteiner den består av, og hva slags brensel den trenger for å fungere optimalt. Alle mennesker fødes med et visst potensial, og hvor stort dette er, varierer selvsagt fra individ til individ avhengig av genene. Men perioden fra unnfangelsen til fødselen er også viktig. Derfor kan foreldrenes kosthold før unnfangelsen og morens kosthold under svangerskapet og i ammeperioden være avgjørende. Du kan lese mer om dette i kapitlene 9 og 10. Den absolutte størrelsen på dette potensialet varierer. La oss se på IQ-en (intelligensmålet): Lille Matilde kan enkelt sagt maksimalt nå 90 IQ-poeng i løpet av livet, mens Trude kanskje kan nå 110 IQ-poeng. Dette bestemmer genene. Vi kan jo (inntil videre) ikke endre genene våre, ei heller velge våre foreldre. Det som er avgjørende, er imidlertid hvor stor andel av ens eget potensial man kan oppnå i løpet av livet. Hvis Matilde får optimale betingelser (godt kosthold, mental og intellektuell stimulering fra foreldrene og skolen, gode oppvekstmuligheter i livet for øvrig) og oppnår for eksempel 90 prosent av sitt maksimale potensial på 90 IQ-poeng, da oppnår hun 81 poeng. Selv om Trude er født med større potensial, 110 IQ-poeng, oppnår hun kanskje bare 50 prosent av sitt potensial, nemlig 55 IQ-poeng, dersom hun ikke får de beste oppvekstbetingelsene. Eksempelet viser at Matilde kan oppnå mer, til tross for mindre genetisk potensial i utgangspunktet. Dette er viktig å forstå. Det å lykkes i livet handler i stor grad om å gjøre det beste ut av evnene og ressursene man har fått tildelt, det vil altså si å få mest mulig ut av ens eget potensial. Heldigvis vet ingen nøyaktig hvor stort potensial man har. 1

2 I denne prosessen er hjernens funksjon og yteevne helt essensiell. Å være «smart» er ikke nødvendigvis det samme som å være flink i matematikk eller norsk. Begrepet er mye videre enn som så, og vi må akseptere at det finnes svært mange ulike uttrykk for intelligens. Men uten en velfødd hjerne kommer man ikke langt. Resultatet ser man ikke bare på individnivå, men også på nasjonalt plan. PISA-undersøkelsen i 2008 har igjen plassert Norge lavt med hensyn til skolekvalitet, med en forverring sammenlignet med samme undersøkelse for noen få år siden. Har du noensinne tenkt over hva som er Norges viktigste ressurs? Nei, det er ikke olje eller fisk som er vår viktigste ressurs, det er menneskene som bor i dette landet. Og hvilken rolle spiller i så henseende skolematen for Norge som nasjon? Den har etter vår mening en enorm betydning. Det sier seg selv at dersom barnas hjerne er feilernært mens de forsøker å lære, så vil ikke det føre til optimalt resultat. Alt som foregår i hjernen, består egentlig av kjemiske reaksjoner, og alt som inngår i disse reaksjonene, kommer opprinnelig fra maten vi spiser. Hjernen består av mat. Så enkelt og selvsagt er det. Men hvorfor tar vi ikke konsekvensen av det? Land med langt færre naturressurser enn de vi har, har klart seg fantastisk bra internasjonalt, fordi de har satset på sitt folk, særlig på sitt folks hjerne og intelligens. Tenk på land som Japan eller Singapore. De er ikke råvareleverandører, de selger i all hovedsak produkter som er et resultat av befolkningens intellektuelle kapital. Det er på høy tid at vi slutter å bekymre oss for hva som vil skje når oljen en dag tar slutt. I stedet bør vi for alvor begynne å satse på landets viktigste ressurs, nemlig folket og barna spesielt. Det innebærer selvsagt at myndighetene må bidra til et så godt utdanningssystem som mulig, men uten små barnehjerner som er godt ernært, vil ikke investeringen lønne seg. Det må være en topprioritet for landet å få til et godt og gjennomtenkt hovedmåltid og et mindre mellommåltid på skolen. I motsetning til de fleste andre land har Norge definitvt råd til det. Ja, problemet er at sånt koster, og at mange politikere bare har maks fireårs horisont foran seg fram til neste valg. Det er helt opplagt at man ikke vil se resultatet av bedre skolemat i løpet av fire år, og derfor er kanskje ikke politikerne villig til å satse. Men har vi likevel råd til å la være å gjøre noe? Den feilernærte hjernen Du har kanskje hørt denne uttalelsen: Vi får alt vi trenger, gjennom et variert og balansert kosthold. Faktum er at det ikke engang finnes enighet om hva et slikt kosthold er, like lite som det finnes noen god definisjon på dette kostholdet. Og hvor mange kan egentlig hevde med hånden på hjertet at de har et slikt kosthold? Undersøkelser om barns kosthold viser nemlig at 2

3 barn har et altfor stort inntak av sukker og tomme kalorier og spiser altfor lite nyttig mat som grønnsaker, frukt og fisk. Hvordan kan da myndighetene samtidig hevde at barn ikke trenger kosttilskudd? Det er jo i seg selv en selvmotsigelse. Vi er ikke tilhengere av at man skal ha et dårlig kosthold, for så å ta masse piller som tilskudd. Men samtidig må man se ærlig og nøkternt på virkeligheten. Gjør man det, kan man si at det kan være svært smart for de fleste barn å ta tilskudd i form av tran, multivitaminer og mineraler. Resultatet på for eksempel IQ-score kan være forbløffende. I en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet fant man at barn som fikk multivitamin- og mineraltilskudd i åtte måneder, økte sin IQ (ikke verbal intelligens) sammenlignet med dem som fikk narrepiller. Og her kommer det interessante: Alle barn i undersøkelsen hadde i utgangspunktet et tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler basert på de offisielle anbefalingene! Og de offisielle anbefalingene baserer seg på det minste daglige inntaket som er nødvendig for å unngå sykdom, ikke det man trenger for optimal helse og hjernefunksjon. Denne studien fra 1988 er ikke den eneste. Flere studier har undersøkt det samme og har konkludert med at det kan være lurt å gi multivitamin- og mineraltilskudd til barn, særlig til dem som ikke presterer optimalt på skolen. Men gevinsten dreier seg ikke bare om prestasjoner. Engelske studier har vist at barn med koordinasjonsvansker får betydelig bedre lese- og staveferdigheter og en bedre adferd etter tre måneder med tilskudd av omega-3- og omega-6-fett. Andre studier, blant annet fra London, viser at nesten 80 prosent av alle hyperaktive barn kan bli betydelig bedre hvis de får et kosthold uten tilsetningsstoffer og vanlige matallergener. En svensk studie fant at det var en direkte sammenheng mellom nivået av homocystein og skolekarakterer. Høyt homocystein tyder på et utilstrekkelig nivå av en rekke B-vitaminer. Jo høyere homocysteinet var (og dermed jo lavere nivået av B-vitaminer var), desto dårligere karakterer fikk barna. En annen studie så på kosthold, multivitamin- og mineraltilskudd og kriminalitet blant unge. Den fant en halvering (!) av kriminell adferd hos dem som fikk tilskudd. Tilsvarende studier har blitt gjennomført hos voksne i fengsel, med forbløffende resultater. Men er det egentlig så rart at under- eller feilernærte hjerner fungerer dårlig? Stadig flere barn diagnostiseres med ADHD (problemer med konsentrasjon og hyperaktivitet), autisme, depresjon og mer alvorlige psykiske plager. Selv om bedre diagnostisering kan forklare en viss del av økningen, er det svært sannsynlig at endrede kostholds- og livsstilsvaner har mye av skylden, særlig den voldsomme økningen i sukkerinntak og tomme kalorier og søppelmat blant barn og unge. Ved å forstå mer og tilegne deg kunnskap om hva som er optimal mat for hjernen, kan du som forelder bidra til at barnet ditt kan få økt intelligens bedre konsentrasjon 3

4 bedre emosjonell funksjon bedre og mer stabilt humør bedre læringsevne økt evne til problemløsning bedre psykomotorisk koordinering Optimal mat for hjernen Hva er så optimal mat for de små grå? Tro det eller ei, men det dreier seg om mer eller mindre den samme maten som er bra for hjerte, muskler, ledd og så videre. Hippokrates, også kalt medisinens far, sa for 2500 år siden i antikkens Hellas at det som er bra for hjertet, er bra for hjernen. Det burde være innlysende at hodet og dermed hjernen og kroppen henger sammen. Noe det er bred enighet om, er at psyken vår sitter i hjernen. Det er alle myriadene av kjemiske og elektriske signaler fra dette formidable, men skjøre organet som rommer det vi kaller psyke. Prinsippene for hjertet og resten av kroppen er nok de samme. Hele kroppen er avhengig av de samme kjemiske reaksjonene og elektriske signalene for å fungere, som hjernen. En rekke fundamentale mekanismer som kan føre til kroppslig sykdom, kan også føre til sykdom i hjernen og dermed psyken. Det aller viktigste for kroppen og ikke minst hjernen er å ha optimalt med essensielt fett, unngå unormalt høy oksidering (harskning) og glykosylering (forsukring), og sikre seg normal metylering (som krever blant annet optimalt inntak av B-vitaminer). Alle disse prosessene beskrives senere i dette kapitlet. Hjernen er særlig følsom for ytre påvirkning fra disse mekanismene, og problemer med disse kan medføre kronisk betennelse (inflammasjon), noe som er svært negativt for helsen generelt og hjernen spesielt. Når hjernen mangler fett Menneskehjernen skiller seg vesentlig fra hjernen hos andre pattedyr, både i når det gjelder størrelse og kompleksitet. Det er tross alt utviklingen av denne formidable hjernen som skiller oss fra andre skapninger. Hjernen utgjør mer enn 10 prosent av kroppsvekten til et nyfødt barn. Ingen andre dyr kommer i nærheten av dette. Det kan være viktig å se på hva hjernen består av, og hvordan den fungerer, fordi dette gir gode svar på hva som er optimal hjerneføde. Hjernen er et ekstremt fettrikt organ. Hele 60 prosent av hjernens tørrvekt er fett, hvorav 20 prosent består av flerumettet omega-3- og omega-6-fett (fra fet fisk, nøtter og frø) i et optimalt 4

5 forhold 1 : 1, det vil si, lik mengde omega 3 og omega 6. I tillegg til dette inneholder hjernen store mengder protein, som er som kjent byggestein for kroppen, og selvsagt vann. Hjernen består av mange milliarder ulike, høyt spesialiserte celler, såkalte nevroner. For at hjernen skal fungere normalt, må disse cellene kommunisere normalt med hverandre. I denne elektrokjemiske prosessen gjør de såkalte nevrotransmitterne (signaloverføringsstoffer) jobben. Dette er stoffer som produseres i hver hjernecelle, og som bærer en beskjed til nabocellen, som har såkalte reseptorer, det vil si et mottaksapparat for slike nevrotransmittere. Det finnes som sagt mange ulike nevrotransmittere, men ordet serotonin har du vel hørt, og det er en slik nevrotransmitter som regulerer blant annet humøret. Andre eksempler på viktige nevrotransmittere er noradrenalin, dopamin og GABA. Men hva er da byggesteinene for disse nevrotransmitterne? Mat, selvsagt. Serotonin (men også melatonin, som regulerer søvnen og er en viktig antioksidant) produseres av tryptofan, som er en essensiell aminosyre (bestanddel av protein), mens dopamin og noradrenalin produseres av aminosyren fenylalanin og GABA produseres fra aminosyrene taurin og glutamin. Protein (egg, fisk, kjøtt, fjærkre, vilt, meieriprodukter, soyabønner og i noen grad belgfrukter, nøtter, frø og gryn) er altså svært viktig for hjernens kommunikasjonssystem. Men hva nytter det vel å ha gode budbærere (nevrotransmittere) hvis det ikke finnes et velfungerende mottaksapparat? For at signalene skal kunne videreføres, må cellenes mottaksapparat (reseptorene) for disse nevrotransmitterne fungere bra. Reseptorene sitter på cellemembranene, som igjen består av såkalte fosfolipider. Bli ikke skremt av alle disse kompliserte ordene. De er bare navn på ulike stoffer, som egentlig består av en kombinasjon av protein, fett og kolesterol. Fettsammensetningen er spesielt viktig. For at hjernecellene skal fungere normalt, må den ha nok byggestein, og denne byggesteinen består av de såkalte essensielle omega-3- og omega-6-fettsyrene. Menneskekroppen kan ikke lage disse fettsyrene selv, og vi må få dem via kosten. Derfor er fet fisk, tran, nøtter og frø, men også egg og animalsk mat, så ekstremt viktig hjerneføde. Uten dem kan ikke hjernecellene fungere normalt. Oksidering hjernens indre harskning Et godt fungerende indre antioksidantsystem som krever mange ulike vitaminer og mineraler, samt antioksidanter direkte fra maten, er svært viktig for å beskytte hjernen mot oksidering (harskning). Oksidering er egentlig prosessen der cellemembraner blir skadet (ruster). Akkurat 5

6 som jern til slutt blir rustent når det utsettes for oksygen, gjennomgår kroppen en tilsvarende prosess. Vi trenger oksygen for å overleve. Følgelig er en viss mengde oksidativ belastning uunngåelig, ja, det er nødvendig for alle former for liv. I virkeligheten er dette også årsaken til såkalt naturlig død. På den annen side blir oksidativ belastning også utløst av ytre faktorer som røyking, eksponering for forurensning og sterkt bearbeidede og kjemisk endrede matvarer. Ved å spise store mengder mat som enten er oksidert (inneholder skadet fett) eller kan oksidere raskt (mat med umettet fett, jernholdig mat og så videre), eldes vi forut for vår tid og blir kronisk syke. Dessuten øker behovet for antioksidative matvarer, som ubehandlede nøtter, grønnsaker, bær, urter og krydder nettopp de matvarene som i vårt moderne kosthold blir erstattet av ferdigmat. Fire viktige matkategorier for hjernen Fisk, fjærkre, kjøtt, egg, meieriprodukter (protein, B-vitaminer) Fet fisk (omega-3, protein, B-vitaminer) Nøtter og frø (særlig omega-6, samt vitaminer, mineraler, antioksidanter) Frukt, bær, grønnsaker, urter, krydder, kakao (antioksidanter, vitaminer, mineraler) Glykosylering når hjernen blir for søt Hjernen er utsatt for glykosylering, det vil si forsukring eller karamellisering, som er den samme kjemiske reaksjonen som når man brenner sukker og lager karamell. Egentlig er det slik at hjernen lever på blodsukker. Det er hjernens viktigste, men ikke eneste brensel. Du tenker da sikkert at det er viktig å spise sukker? Tvert imot. Hjernen er organet som bruker mest blodsukker i forhold til sin vekt, og trenger stabil tilførsel av blodsukker via blodbanen. Egentlig trenger vi ikke å spise verken sukker eller stivelse (karbohydrat) for å ha god blodsukkerforsyning til hjernen. Så viktig er blodsukker for oss at vi har evnen til å produsere det vi trenger selv, fra både protein og fett. Men det betyr ikke at et karbohydratfritt kosthold er ønskelig eller optimalt. Det viktige er å velge karbohydratkilder som ikke gir for stor blodsukkerbelastning, både av hensyn til kroppen, og ikke minst av hensyn til hjernen. Det er nemlig slik at hjernen, netthinnen, nervene og nyrene er spesielt følsomme for økt blodsukker, selv om nivået er innenfor det vi kaller normalt. Blodsukker har evnen til å binde seg fast til kroppens og hjernens proteiner (byggesteiner), som dermed ikke kan fungere normalt lenger. Du kan selv forestille deg hva som 6

7 skjer når byggesteinene i et bygg begynner å bli ødelagt. Gi det nok tid, og bygget faller fra hverandre. Hjernen er ikke bare spesielt ømfintlig for blodsukkersvingninger, men også for denne forsukringen, fordi hjernecellene fornyer seg ekstremt sakte (hvis i det hele tatt) og bærer med seg alle påkjenningene resten av livet. I motsetning til hjernecellene fornyer de fleste andre organer seg ganske fort, særlig hud og lever er gode eksempler på dette. Når blodsukkeret stiger fort og mye etter inntak av raske karbohydrater, øker forsukringen. Men det stopper ikke her. Økt blodsukker fører til økt insulin, som deretter senker blodsukkeret fort og mye. 1,5 2 timer etter måltidet blir blodsukkeret så lavt at man blir ukonsentrert, irritabel, glemsk og får søthunger. Det har du helt sikkert erfart. Så tyr man til sukkerrik eller stivelsesrik mat for å øke blodsukkeret igjen, og runddansen fortsetter. Hjernen trenger litt, men kontinuerlig blodsukker. Den liker verken høyt eller lavt blodsukkernivå. Dette kan du oppnå ved å velge langsomme karbohydratkilder som lavglykemiske grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter, moderat med hele gryn og svært grovt brød, gjerne kombinert med protein (fisk, egg, kjøtt, fjærkre, syrnede meieriprodukter) og sunt fett (olivenolje, rapsolje, avokado, mandler, nøtter og frø). Mer om mat som gir stabilt blodsukker, kan du lese i kapittel 3. Dette er ytterligere en liste over matvarer som er bra for hjernen fordi de gir stabilt blodsukker. Som du ser, overlapper den delvis den forrige. Langsomme karbohydrater (grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter) Proteiner (fisk, egg, kjøtt, fjærkre, syrnede meieriprodukter) Fett (olivenolje, rapsolje, avokado, mandler, nøtter og frø) Metylering Metylering er navnet på en uhyre viktig kjemisk prosess som bryter ned farlige toksiske stoffer i kroppen. Metylering er essensiell for blant annet immunsystemet, humøret, hjertet, aldringsprosessen og reproduksjonen, for dannelsen av en rekke hormoner (for eksempel østrogener, progesteron og insulin) og for avgiftningsssystemet. Hos omtrent ti prosent av befolkningen er denne prosessen genetisk nedsatt, og hos andre fungerer den ikke optimalt på grunn av kostmangler. Dette gjelder spesielt utilstrekkelig inntak av vitamin B6, B12 og folat. 7

8 Når metyleringen ikke fungerer normalt, får vi en opphoping av avfallsstoffet homocystein, som derfor er en markør for god eller dårlig metylering. Høyt homocystein er uheldig. Noen kostholdsfaktorer øker dannelsen av homocystein, for eksempel kaffe. I tillegg til vitamin B6, B12 og folat bidrar også sink og magnesium til å senke nivået av homocystein. Vi kan ikke understreke nok betydningen av å få målt homocysteinnivået hos legen. Ideelt bør det ligge under ni (selv om normalområdet er fra fem til femten). Noen forskere mener at det bør ligge under sju. Livsstilsfaktorer som øker homocysteinnivået, inkluderer kosthold høyt alkohol- og kaffeinntak reduserer opptaket av vitaminer røyking mangel på fysisk mosjon og for mye stress fedme legemidler og enkelte sykdommer Folat og vitaminene B6 og B12 har vist seg å ha den største effekten ved nedbryting av skadelig homocystein i kroppen. Matvarer som inneholder mye folat, inkluderer grønne bladgrønnsaker som spinat, grønnkål, rosenkål, brokkoli og asparges sitrusfrukter, spesielt appelsiner og grapefrukt belgfrukter som for eksempel linser og kikerter fullkornfrokostblandinger Kronisk inflammasjon når hjernen blir betent Økt oksidering (harskning), glykosylering (forsukring) og nedsatt metylering samt en ubalanse mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer kan bidra til økt kronisk betennelse i hjernen og kroppen. Dette kalles også inflammasjon. En eller annen gang i livet har du sannsynligvis forstuet ankelen eller fått et mindre brannsår. Du vil da ha oppdaget at det skadede eller forbrente området blir rødt, hovent og varmt de klassiske tegnene på betennelse. Denne reaksjonen blir utløst av noen hormonlignende 8

9 stoffer som kalles eikosanoider. Hensikten med disse kjemiske stoffene, som dannes av fettstoffer i kroppen, er å bekjempe og reparere skaden. Det er en naturlig og nødvendig reaksjon, på samme måte som når kroppen danner stresshormonene adrenalin og kortisol som følge av akutt stress. Under visse omstendigheter kan imidlertid betennelsen bli kronisk og forverre en eksisterende sykdomstilstand, eller skape kronisk sykdom. Det kan være snakk om magekatarr (gastritt), hudutslett eller eksem (dermatitt), slitasjegikt (artritt), astmabronkitt (astma) og årebetennelse (vaskulitt). Vaskulitt er en sekkebetegnelse for en gruppe sykdommer som kjennetegnes av betennelse i blodårene, og som kan ramme hjertet, hjernen, nyrene, øynene og andre organer. Migrene og hjertesykdom er for eksempel ulike former for vaskulitt. Betennelse har faktisk en finger med i spillet ved alle typer kronisk sykdom. Det eneste som varierer, er hvilket organ og hvilken celletype som blir påvirket. Millioner (hvis ikke milliarder) av mennesker lider av betennelsessykdommer og bruker en eller annen form for betennelseshemmende medisiner som acetylsalisylsyre (Albyl, Dispril, Globoid), Ibuprofen (Ibux) eller kortison (Prednison) hver dag. Kronisk betennelse betyr at det har skjedd noe virkelig galt med helsen din. I stedet for å reparere kroppen som er hensikten med en lokal, forbigående betennelse fører en kronisk betennelse til at kroppen brytes ned. Aldringsprosessen blir fremskyndet, og betennelsen utløser sykdom. Omfanget av betennelsessykdommer har økt drastisk de siste 40 eller 50 årene, parallelt med det økte forbruket av ferdigmat, transfettsyrer, raffinerte karbohydrater og sukker, samt nedgangen i forbruket av naturlige og ubearbeidede matvarer som fisk, grønnsaker, frukt og nøtter. Noen matvarer fremmer betennelse (betennelsesfremmende matvarer), mens andre reduserer betennelse (betennelseshemmende matvarer). Det du spiser proteiner, essensielle fettsyrer, vitaminer og mineraler virker direkte inn på hvor mye betennelse du har i kroppen. Spiser du stort sett mer betennelsesfremmende enn betennelseshemmende matvarer, baner du vei for betennelsessykdommer. Og dessverre er det slik at om man har én type kronisk betennelse, som astma, øker det i høy grad risikoen for å pådra seg flere i fremtiden. Hjernen er minst like utsatt for kroniske betennelser som resten av kroppen, men det kan ta lang tid før man ser resultatet av dette. Alzheimers sykdom er trolig delvis et resultat av en slik kronisk betennelse, og man våkner ikke bare en vakker dag og har fått Alzheimer. Prosessen har gjerne pågått i flere tiår, 9

10 på samme måte som hjertesykdom. For alt det vi vet, begynner prosessen kanskje allerede i barneårene. Betennelsesfremmende matvarer Følgende matvarer er kjent for å fremme betennelse ved at de øker konsentrasjonen av omega-6- fettsyren arakidonsyre, eller ved at de svekker de betennelseshemmende virkningene til omega-3- fettssyrer: Planteoljer, bearbeidede matvarer og margarin. Overdrevne mengder planteoljer, som solsikke-, soya-, mais- og saflor-/tistelolje, pluss alle bearbeidede matvarer som inneholder slike oljer (deriblant de fleste typer margarin og oljestekt mat), vil virke betennelsesfremmende. Det skyldes at de inneholder for høye konsentrasjoner av flerumettede omega-6-fettsyrer, som øker forekomsten av betennelsesfremmende eikosanoider i kroppen. Omega-6-fettsyrene er de siste par tiårene blitt markedsført som sunt fett. Men selv om de senker det totale kolesterolet, og derfor antas teoretisk å senke risikoen for hjertesykdom, kan overforbruk og særlig inntak av skadede omega-6- fettsyrer i billige smak- og luktfrie planteoljer føre til betennelser og forsterke oksideringen. Legg også merke til at flerumettet fett, for eksempel det som finnes i valnøtter, soyabønner, fet fisk og så videre, blir harskt (oksiderer) mye fortere enn enumettet fett, som finnes i olivenolje, avokado og mandler, eller mettet fett. Økt oksidering er forbundet med for tidlig aldring og større risiko for kronisk sykdom. Spiser du naturlig, ubearbeidet mat, får du imidlertid også stoffene du trenger for å beskytte deg mot dette. Det gjør du ikke når du spiser junk food. Transfettsyrer. Disse fettsyrene forekommer i mat som inneholder delvis herdede eller hydrogenerte planteoljer eller fettstoffer. Vanlige kilder er bearbeidede matvarer som noen margariner, melke- og fløteerstatninger, tørre kaker og kjeks, croissanter og wienerbrød, noen typer industribakt brød, produksjon av bearbeidet middagsmat, salatdressinger, suppepulver og så videre. Transfettsyrer (også kalt cis-fettsyrer) påvirker omsetningen av normale fettsyrer negativt, særlig de gunstige betennelseshemmende omega-3-fettsyrene som finnes i linfrø, fet fisk, tran og så videre. Transfettsyrer ses i 10

11 sammenheng med sterkt forhøyet risiko for hjertesykdom, samt mange andre betennelsessykdommer og degenerative lidelser. Danmark og Canada har innført nye bestemmelser som tar sikte på å minimalisere bruken av industrifremstilte transfettsyrer i maten. Oksideringsfremmende matvarer og stoffer. Dette er matvarer som øker oksideringen ved å sørge for overskudd av frie radikaler, noe som øker risikoen for kronisk sykdom og for tidlig aldring. Blant eksemplene er grillmat, transfettsyrer, for mye flerumettet fett, for mye rødt kjøtt (det er veldig jernholdig, og jern ruster lett, også inne i kroppen), overdrevet alkoholforbruk, røyking og eksponering for eksos og andre skadelige miljøgifter. Betennelseshemmende fettsyrer og matvarer Følgende fettsyrer og matvarer hører med blant dem man vet minsker betennelse, ved at de øker konsentrasjonen av de betennelseshemmende eikosanoidene: Omega-3-fettsyrer (nok, men ikke for mye). Dette er byggesteinene for de betennelseshemmende serie-3-eikosanoidene, samtidig som de indirekte fremmer dannelse av de betennelseshemmende serie-1-eikosanoidene. Sistnevnte skjer på grunn av at den langkjedede omega-3-fettsyren EPA har en positiv innvirkning på omsetningen av omega-6. Den dannes enten i kroppen av den plantebaserte alfa-linolensyren, som finnes i blant annet linfrø, rapsolje og valnøtter, eller kommer direkte fra fet fisk, fiskeolje eller tran. EPA sikrer en lavere produksjon av arakidonsyre og høyere produksjon av de betennelseshemmende serie-1-eikosanoidene. Omega-3-fettsyrer sikrer at kroppen avslutter betennelsesreaksjonene når det ikke lenger er bruk for dem, og hindrer dermed kronisk betennelse. Ved å innta 100 gram fet fisk daglig og 1 2 teskjeer malte linfrø eller linfrøolje vil du få nok omega-3. Alternativt kan du ta et tilskudd av tran eller fiskeolje med ren omega-3. Du kan lese mer om tilskudd i kapittel 10. Lider du av en kronisk betennelsestilstand, kan du bli nødt til å øke mengden omega-3 betraktelig. 11

12 Omega-6-fettsyrer. Tilstrekkelig inntak av omega-6-fettsyrer er helt nødvendig for produksjonen av de betennelseshemmende serie-1-eikosanoidene, som skjer under påvirkning av omega-3-fettsyren EPA. Dersom kostholdet inneholder for mye omega-6- fettsyrer uten samtidig å inneholde nok omega-3, dannes det for mye arakidonsyre, som kan føre til økt betennelse. Vestlig kosthold inneholder gjennomgående for mye omega-6 og for lite omega-3, og det er forklaringen på den store utbredelsen av kroniske betennelser. Vi bør få maksimalt fire til seks ganger mer omega-6 enn omega-3 fra kostholdet, men i realiteten får mange så mye som 20 til 30 ganger mer omega-6. Og det verste er at det dreier seg om ødelagt omega-6. Løsningen er å slutte å bruke billige, raffinerte planteoljer som soya-, mais- og solsikkeolje og margarin, samt bearbeidede matvarer basert på slike oljer. Ved å erstatte disse med ekstra jomfruolivenolje og kaldpresset rapsolje, og ved å spise en håndfull blandede, ubehandlede nøtter, kjerner og frø daglig, vil du få tilstrekkelig, men ikke for mye sunt omega-6. Antioksidantrike matvarer. Disse matvarene omfatter nøtter, kjerner og frø, særlig valnøtter, bær (for eksempel blåbær), krydder som kanel og nellik, samt urter som oregano, som hindrer oksidering og betennelse. Tilskudd av antioksidanter (som gjerne innholder C- og E-vitamin og selen) fås også overalt, og er særlig nyttig hvis inntaket av omega-6 er høyt, eller hvis du lider av kronisk betennelse. Junk food og lærevansker Et kosthold som består av hovedsakelig industrielt bearbeidet mat og lite naturlig mat forårsaker adferdsproblemer og lærevansker hos barn. En ny studie i England undersøkte effekten av omega-3-fettsyrer (fiskeolje/tran) hos 117 barn mellom fem og tolv år med såkalt dyspraksi, som er en tilstand som innebærer dårligere koordinasjonsevne. Nesten fem prosent av skoleelevene i England har dette problemet. Enda flere har adferds- og/eller lærevansker, som eksempelvis ADHD (hyperaktivitet) eller dysleksi. Sterkt bearbeidet mat mangler viktige vitaminer, mineraler og ikke minst essensielle fettsyrer, særlig av omega-3-typen, som hjernen vår er helt avhengig av for å fungere normalt. Mange barn fødes med varierende grad av omega-3-mangel, fordi mange kvinner har for lite av dette fettet, også under graviditeten. 12

13 I den engelske studien, som ble publisert i det anerkjente legetidsskriftet American Journal of Pediatrics, fikk halvparten av barna tilskudd av omega-3-fettsyrer i kapselform, mens halvparten fikk narretilskudd i form av olivenolje i kapsler. I løpet av tre måneder hadde barna som fikk omega-3, forbedret sine leseferdigheter tre ganger så mye som dem som fikk narrekapsler med olivenolje. Når barna på olivenoljetilskudd deretter også fikk omega-3-tilskudd, fikk de tilsvarende fremskritt. Fremgangen var så stor at omtrent halvparten av alle barna ble helt kvitt sine vansker. Enkelte forbedret sin leseferdighet tilsvarende fire års skolegang! Ifølge denne britiske studien så man også dramatiske forbedringer på andre områder, som konsentrasjon og generell adferd. Mat påvirker altså vår adferd mye mer enn vi aner. Det er utilgivelig å ignorere dette, ikke minst når det gjelder barnas kosthold. Dessverre tillater samfunnet vårt en forsøpling av vårt indre miljø, ikke minst hjernen, med mat som er strippet for alt som er viktig for god helse og gode prestasjoner. Ikke bare bidrar junk food med halvtomme eller tomme kalorier, men den stjeler også vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer fra kroppen for å bli forbrent selv. Særlig essensielle fettsyrer er fjernet fra sterkt bearbeidet mat, fordi omega-3-fett er meget ømfintlig og harskner lett, noe som medfører at matvarene får kortere holdbarhet. I og med at bearbeidede matvarer må ha lang holdbarhet og tåle både lang transport og lagring, har omega-3- fett blitt systematisk fjernet fra bearbeidet mat. Enda verre er at det bearbeidede fettet, i form av såkalt transfett, har erstattet de sunne fettypene. Transfett finnes i butterdeigprodukter, wienerbrød, kjeks og langtidsholdbare kaker. På ingredienslisten vil du kunne finne dem som «delvis herdet eller delvis hydrogenert vegetabilsk fett». Menneskekroppen kan ikke produsere omega-3-fett selv. Derfor må vi få det via maten. Omega-3 er nødvendige byggesteiner for alle kroppens cellemembraner. Ved mangel kan ikke cellene fungere normalt, noe som kan forklare at omega-3 og fiskefett kan hjelpe ved så utrolig mange sykdommer. Omega-3 er særlig viktig for hjernen, netthinnen, nervesystemet, leddene, huden, hjertets elektriske ledningssystem og immunforsvaret. Videre er omega-3 viktig for å unngå allergier, astma, migrene og tarminflammasjoner, samt at de forebygger uhemmet celledeling og dermed kreft. Spis fet fisk så ofte som overhodet mulig, gjerne rundt 100 gram daglig, for eksempel sardiner, laks eller makrell til lunsj. Og hvorfor ikke til frokost? Små fisketyper som sardiner, 13

14 småsild eller brisling har mindre innhold av potensielle miljøgifter, og er dessuten en svært god kalsiumkilde fordi de kan spises hele. Sørg alternativt for å ta tran eller fiskeoljetilskudd, og sørg for at barna dine får det også. Spis gjerne en neve blandede, rå og usaltede nøtter og frø (cirka gram) hver dag. Bruk gjerne kaldpresset linfrøolje i salatdressinger eller kalde sauser, som i hjemmelaget majones, eller tilsett 1 teskje per porsjon i gryteretter rett før servering. Da får du i deg rikelig med omega-3-fettsyrer. Omega-6-fettsyrer får du uansett mer enn nok av gjennom et alminnelig kosthold (finnes i nesten alle planteoljer, nøtter, kjøtt). Så får vi håpe at også ferdigmaten blir sunnere etter hvert, det er nemlig mulig! Feilernærte barnehjerner på narkotika? Kanskje du er forelder til et barn som er urolig, har vanskelig for å konsentrere seg og fokusere, yter dårlig på skolen og sliter deg ut hjemme. Du har kanskje blitt anbefalt utredning hos psykolog eller psykiater, og endt opp med at barnet har fått den stadig mer populære diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Kanskje har også ditt barn fått anbefalt eller foreskrevet medikamentet Ritalin, som er et amfetaminlignende middel i samme kategori som morfin, opium, kokain og heroin, men som hos barn med ADHD virker beroligende. Du har kanskje blitt fortalt at du ikke skal bekymre deg for mulige bivirkninger, fordi de ikke er vanlige eller alvorlige. Eller er de det? La oss se litt nærmere på mulige bivirkninger, slik som de beskrives i medikamentomtalen: Redusert matlyst, vekttap, søvnløshet, hjertebank, leddsmerter, svimmelhet, kvalme, magesmerter, mulig hemming av veksten, lavere testosteronproduksjon hos gutter, kan muligens utløse Tourettes syndrom eller epileptiske anfall. Slike medikamenter kan også utløse paranoia eller psykose. 1 av 30 amerikanske elever mellom 5 og 19 år har fått foreskrevet dette medikamentet, uten hensyn til de mange mulige bivirkningene. Ifølge forskningsresultater i USA har 46 prosent av dem som får Ritalin, større sannsynlighet for å bryte loven, mens 25 prosent har større sannsynlighet for å bli innlagt på mentalsykehus eller havne i fengsel, og 15 prosent har større sannsynlighet for å begå selvmord. Stadig flere barn får diagnosen ADHD og kvalifiserer dermed til behandling med Ritalin, til tross for at det ikke finnes noen objektiv test som kan påvise tilstanden, og til tross for at psykiatrien ikke vet hva som er årsaken til lidelsen. ADHD er et godt eksempel på mangel på en helhetlig forståelse av sykdom, og hvordan blant annet miljøet, inkludert kostholdet, kan påvirke psyken og adferden. Når det eneste utstyret man har, er en hammer, behandler man alt som en 14

15 spiker, og når det eneste man har er en reseptblokk, så ender man opp med å foreskrive medikamenter. Mange ganger er medikamenter helt nødvendige og kan redde liv, ikke minst gjelder dette akutte infeksjoner. I andre tilfeller kan imidlertid medikamentene ofte gjøre mer skade enn gagn. Moderne medisin er dessverre nesten utelukkende basert på enten medikamentell eller kirurgisk behandling og svikter når det gjelder å gi en helhetlig og årsaksrettet behandling i en rekke sammenhenger. ADHD er et svært godt eksempel på dette. Hva er ADHD? ADHD er en offisiell psykiatrisk diagnose, som innebærer at ADHD er betraktet som en psykiatrisk sykdom. Diagnosen er ikke basert på noen form for objektiv test og ble første gang stilt i 1987, da den amerikanske foreningen American Psychiatric Association beskrev en liste med symptomer som måtte være til stede for å kunne stille diagnosen ADHD. Symptomene er ganske vilkårlige, og ikke på noen måte spesielle for psykiatriske lidelser. Det finnes for den saks skyld heller ikke noen objektive tester for depresjon, angst eller schizofreni. I og med at diagnosen ikke baserer seg på objektiv testing, blod- eller urinprøver, bildediagnostikk og lignende, skal man være forsiktig med å akseptere den uten videre. Enda en grunn er at psykiatrien ikke vet hva som forårsaker ADHD. Det er egentlig ikke så rart, for symptomene kan ha svært ulike årsaker, blant annet feilernæring. Men det er absolutt ikke vanlig å undersøke og forbedre kostholdet før man tyr til medisiner. I Norge har skolebarn diagnosen ADHD. Dette er tall fra Klikk deg gjerne inn på og hvis du ønsker å vite mer om ADHD. Bare en brøkdel, anslagsvis 1500 barn, får hjelp, og da i all hovedsak i form av Ritalin. Ifølge en artikkel i Aftenposten signert overlege Pål Zeiner ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Buskerud kan barn under 18 år ha ADHD, mens cirka nordmenn totalt kan ha diagnosen. Voksne med ADHD er overrepresentert blant kriminelle og stoffmisbrukere, men det betyr absolutt ikke at ADHD fører til mer kriminalitet. Det kan derimot være slik at barn og voksne med ADHD ikke får den rette behandlingen, ikke minst i forhold til de underliggende årsakene. Dermed ender de opp med å misbruke stoff eller utvikle voldelig adferd for å mestre livet. Det forskes lite på kostholdets betydning for ADHD, og diskusjonen har dreid seg mest om nytten av medikamentet og lite om hva som ellers kan hjelpe. Det finnes noen få unntak. Man har blant annet testet en melkefri diett på Madlavoll skole i Stavanger hos barn 15

16 mellom 4 og 11 år. Disse barna hadde testet positivt for melkeproteinintoleranse basert på urinprøver tatt av overlege Karl Reichelt på Rikshospitalet. Han er en internasjonal pioner i forskning på sammenhengen mellom kosthold, psykisk helse og adferd. Resultatene var lovende. Barna ble roligere, og dietten ga dem bedre ordforråd. I Danmark har man også undersøkt hva som skjedde med psyken til barn som hoppet over frokosten eller fikk næringsfattig mat i stedet. Man undersøkte 42 barn i alderen år, og fant ut at de ble stille og konsentrert i timene når de fikk i seg en næringsrik frokost. De fikk også lavere sykefravær, og det ble mindre bråk dem imellom. Barna var rett og slett feilernært med et kosthold rikt på sukker og raske karbohydrater (brus, boller og så videre) Da nyttet det lite med psykologhjelp og spesialundervisning. Lærer Frede Bräune, som har jobbet mye med kosthold og adferdsvansker hos barn og dessuten har skrevet bøker om det, mener at sunne matvaner kan gi barn med adferdsvansker et bedre liv. Feilernæring hos barn kan føre til en rekke symptomer, som konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, hyperaktivitet, rastløshet, tretthet, giddeløshet, irritasjon, aggresjon, depresjon og søvnløshet hodepine, svimmelhet, hjertebank, svette, øresus, muskelsmerter. Hvordan kan kostholdet hjelpe? Det er flere kostholdsfaktorer som ser ut til å påvirke barnas adferd, og vi kan ikke gå i dybden i denne boken, men her er en oversikt over de viktigste: 1 Sukker og raske karbohydrater Sukkerholdig brus, godterier, chips, boller, pommes frites, hvitt fint brød og bakst på fint mel er eksempler på mat som øker blodsukkeret rakst og mye. Kroppen og hjernen oversvømmes med blodsukker, og parallelt øker utskillelsen av insulin. Blodsukkeret faller deretter raskt. Blodsukkersvingningen fører til hyperaktivitet på grunn av den store adrenalinutskillelsen som dokumentert skjer i denne prosessen. Dette er en altfor stor påkjenning for hjernen, og det ser ut til at barn er langt mer følsomme for blodsukkersvingninger enn voksne. Da blir barna irritable og rastløse, de kan bli aggressive og kan til og med få kroppslige plager som hodepine og svette. 16

17 Det er fort gjort å få merkelappen ADHD og havne i spesialklasser. Ikke sjelden kobles også PPtjenesten og til og med barnevernet inn, men det fører ikke til roligere og mer opplagte barn. Fakta om sukker Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at sukkerinntaket skal begrenses til 10 prosent av kostens energiinnhold. Vi mener at selv dette kan være for mye for mange barn, for egentlig trenger vi overhodet ikke sukker for å fungere normalt og ha god helse. Omtrent 90 prosent av alle 4-, 9- og 13-åringer inntok mer sukker enn anbefalt i år De nasjonale kostholdsundersøkelsene viser at i løpet av de siste tjue årene har andelen av kostens energiinnhold som kommer fra sukker, ligget rundt prosent blant barn og ungdom og 8 10 prosent blant voksne. Vi vil poengtere at dette gjelder tilsatt sukker. Tallene tar ikke hensyn til naturlig forekommende sukker i for eksempel juice, frukt, melk og meieriprodukter. Brus, saft og godteri bidrar med mesteparten av sukkeret. Brus og saft er den klart største kilden til sukker blant barn og ungdom, og særlig i de gruppene som har svært høyt sukkerinntak. Kilde: Sosial- og helsedirektoratet 2 Mangel på viktige næringsstoffer Vi vet at mangel på viktige næringsstoffer kan medføre eller bidra til adferdsvansker. Lege og forfatter Mary Ann Block, som selv er mor til et barn med adferdsvansker, og som har skrevet flere bøker om dette temaet, beskriver det meget treffende når hun sier at ADHD egentlig burde stå for «A Demand for a Healthy Diet» (behov for et sunt kosthold) og ikke «Attention Deficit Hyperactivity Disorder». Det er dessverre ikke slik at barn (og voksne for den saks skyld) får i seg alt de trenger for å få en optimal helse og ikke minst hjernefunksjon noe som er absolutt essensielt for å unngå adferdsvansker. Vi har omtalt dette med økt behov for vitaminer, mineraler og andre mikronæringsstoffer flere ganger tidligere i boken, men når det gjelder adferdsvansker, er det særlig viktig å sørge for tilstrekkelig inntak av: Vitamin B6 (pyridoksin). I en studie fra 2006 viste vitamin B6 sammen med magnesium god effekt hos hyperaktive barn. Vitamin B1 (tiamin). Korreksjon av tiaminunderskudd hos barn førte til bedre adferd. Kalsium. Tilskudd av kalsium kan minske hyperaktivitet hos barn som ikke inntar nok kalsium, men vær også oppmerksom på at noen barn faktisk kan få adferdsvansker av melkeprotein. 17

18 Magnesium. Mangel på magnesium er vanlig og kan medføre uro, angst, psykomotorisk instabilitet og lærevansker hos barn med normal IQ. C-vitamin. En 50 prosent økning i C-vitamininntaket, for eksempel fra 100 mg til 150 mg, viste i en studie å kunne øke IQ-en med 3,6 poeng. For øvrig hjalp multivitamintilskudd mange barn i en studie i USA å øke sin verbale IQ med 2 3 poeng. Vitamin B3 (niacin). Dette vitaminet kan hjelpe når det gjelder hyperaktivitet, dårlig yteevne på skolen og sosiale relasjoner. Sink. Barn med sinkmangel kan være irritable, ha humørsvingninger og ha lett for å gråte. Essensielle fettsyrer (omega-3 og omega-6). Kanskje noe av det aller viktigste for å ha en normal hjernefunksjon og dermed normal adferd er å få i seg tilstrekkelig med omega-3- og omega-6-fettsyrer. Dette har helt klart stor betydning når det gjelder læring, synsfunksjon og en generell utvikling av det sentrale nervesystemet. Her finnes det svært omfattende forskning, som viser at tilskudd av fiskeolje eller tran (EPA og DHA omega-3) og eventuelt nattlysolje og agurkurtolje (GLA omega-6) kan gi betydelig bedring når det gjelder en rekke adferdsproblemer hos barn og voksne. Ideelt sett bør man teste nivået av disse livsviktige fettsyrene i blodet før man gir passende tilskudd, men som en tommelfingerregel er det slik at barn som oftest mangler mer omega-3 enn omega-6. Man kan vurdere å begynne med omega-3- tilskudd og begynne med omega-6 etter 1 2 måneder. Men det beste er som sagt å ta en blodprøve og få kyndig ernæringsveiledning. Vitamin B12. Vitamin B12 er svært viktig for en normal utvikling og funksjon av nervesystemet. Det har særlig effekt på hukommelse og humør. L-glutamin. Dette er en aminosyre som er både byggestein for protein i kroppen og byggestein for et viktig signalstoff i hjernen. Det bidrar blant annet til mindre sukkerhunger og øker mental klarhet. I andre land, inkludert Sverige, selges glutamin som kosttilskudd, men i Norge må man enten få spesialresept av lege eller bestille fra et EØS-land via Internett. Krom. Dette er et viktig mineral knyttet til blodsukkereguleringen. Mange barn inntar for lite krom, særlig fordi de foretrekker hvitt brød og matvarer med hvitt mel. Krom får insulinet til å virke bedre og bidrar til bedre blodsukkerbalanse. Som nevnt, er stabilt blodsukker svært viktig for å unngå adferdsvansker 18

19 De vanligste ernæringsmanglene hos barn med adferdsvansker er folat, tiamin (B1), niacin (B3), C-vitamin, pyridoksin (B6), A- og E-vitamin og vitamin B12, vitamin B2 og pantotensyre. Man kan ikke regne med noen forbedring før alle disse manglene er korrigert. 3 Matintoleranse Det burde ikke være kontroversielt at mat har stor betydning for vår mentale helse og vårt velvære, ei heller at mat kan bidra til god eller dårlig helse. Hvorfor er det da så vanskelig å forstå at noen matvarer faktisk kan bidra til mentale og psykiske problemer? Det kan være godt å huske at hjernen henger sammen med resten av kroppen, og at det er de samme grunnleggende biokjemiske prosessene som finner sted i hjernecellene som i andre celler i kroppen. Ikke så rart for øvrig, for alle titalls trillioner celler i kroppen stammer opprinnelig fra to celler, én fra far og én fra mor. Det er dermed innlysende at alle celler har de samme grunnleggende behov. Når vi spiser, får vi i oss mat, som så brytes ned i tarmen til små bestanddeler. Vi får i oss proteiner som brytes ned til aminosyrer, karbohydrat som brytes ned til sukkerarter, fett som brytes ned til fettsyrer, i tillegg til alle vitaminene, mineralene og de andre næringsstoffene vi får i oss gjennom kostholdet. Alle disse stoffene forblir «utenfor kroppen», det vil si i mage- og tarmsystemet, inntil de passerer tynntarmsslimhinnen og kommer over i blod- eller lymfebanen, som er de store, indre transportmotorveiene våre. Kroppen vår er sånn sett som en lang, sylinderformet smultring, med to åpninger og en lang kanal i midten. Den begynner med munn, svelg og spiserør, fortsetter med magesekk og tynntarm og avslutter med tykktarmen. Det burde ikke komme som noen overraskelse at tarmen vår har et svært avansert system for kommunikasjon med resten av kroppen, for at det hele skal fungere som en enhet. Når maten kommer inn i munnen, magesekken og tykktarmen, utskilles det et hav av hormoner og andre budbærere, som formidler alt fra metthetssignaler, følelse av velbehag (tenk for eksempel hvordan det føles når vi spiser sjokolade eller iskrem), og signaler om produksjon og utskillelse av fordøyelsesenzymer som blant annet skal bryte ned maten for videre opptak. Mat er egentlig noe fremmed for kroppen til den har blitt brutt ned og er blitt tatt opp fra tynntarmsslimhinnen til blod- eller lymfebanen. Først da blir byggesteinene fra maten en del av kroppen (og hjernen) vår. I og med at mat er noe fremmed, er det også viktig for kroppen å sørge for at potensielt skadelige stoffer ikke får passere tarmslimhinnen og skape problemer. Det gjelder ikke bare giftige stoffer, men også større fragmenter av mat, såkalte peptider og proteiner. 19

20 Protein fra melk, okse, kylling, fisk, bønner, linser og så videre stammer jo fra andre organismer, og oppleves som fremmed av vårt immunforsvar. De skal normalt ikke få lov til å passere tarmslimhinnen, før de er brutt ned til de minste byggesteinene, nemlig aminosyrene. Sistnevnte er nemlig felles for alle planter og dyr, det er de samme byggesteinene som menneskekroppen selv bruker til å bygge opp kroppen sin, som en fisk bruker til å bygge sin. Immunforsvaret reagerer derfor ikke mot disse aminosyrene. Derfor er det ekstremt viktig å forstå at det er helt essensielt å ha en normalt fungerende tarmslimhinne for å unngå at fremmede og potensielt skadelige stoffer fra mat kan komme videre inn i blodet. En skadet tarmslimhinne kan lekke og tillate at slike stoffer skaper problemer, ved at de får lov til å passere uhemmet inn i blodbanen. Dette kan skje for eksempel hvis tarmcellemembranene mangler viktige byggesteiner som omega-3- og omega-6-fettsyrer, eller at tarmceller ikke fungerer normalt på grunn av mangel på viktige vitaminer eller mineraler. Videre kan en ubalanse i den normale bakterietarmfloraen, for eksempel på grunn av hyppige antibiotikakurer, føre til at skadelige bakterier og sopp får fotfeste og skader tarmen. Dette fører til lekkasje av skadelige stoffer. I og med at maten kommer i kontakt med tarmen, er det viktig for immunforsvaret vårt å kunne identifisere potensielt skadelig mat og forsvare kroppen. Dette forklarer at mesteparten av vårt immunforsvar er bygget rundt tarmen vår i form av blant annet masse lymfekjertler. Det er nemlig viktig for immunforsvaret å hele tiden være på vakt, i tilfelle noe skadelig får passere tarmveggen og komme inne i kroppen. Har man en tynntarm som av forskjellige årsaker lekker, vil større fragmenter av matproteiner, for eksempel fra melk, kjøtt, gryn, fisk, belgfrukter, frukt og grønnsaker, kunne komme inne i kroppen. Da vil immunforsvaret danne såkalte antistoffer for å bekjempe fragmentene og uskadeliggjøre dem. Neste gang man får samme type matfragmenter i blodet, husker immunforsvaret vårt inntrengeren og setter i gang en enda større immunreaksjon. Slike reaksjoner kan forårsake en mengde ulike symptomer, alt fra kroppslige plager som hudeksem, astma og rennende nese til mer mentale og psykiske plager, som irritabilitet, tretthet, hyperaktivitet, angst og depresjon. Her kan det være interessant å nevne at hele 80 prosent av kroppens serotoninproduksjon skjer i tarmen, ikke i hjernen. Serotonin er et viktig signalstoff i hjernen, som regulerer blant annet humøret. Derfor snakker man om hjerne-tarm-koblingen, som faktisk kan være en forklaring på en god del psykiske plager, som dermed kan relateres til maten vi spiser. 20

Mat kick. Mat for god energi

Mat kick. Mat for god energi Mat for god energi Mat kick Tekst: Tone Solberg Mer energi og overskudd står høyt på ønskelisten hos mange kvinner. Fedon Lindberg gir tips om hvordan du kan få mer energi av god mat. 33 Vitamin D ble

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Fedon A. Lindberg spesialist i indremedisin Fett som heler Fett som dreper Hva er det med omega 3? Hva er fett? Organiske forbindelser

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1

Ernæring. Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning. 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Ernæring Ernæring = Næring + Fordøyelse + Forbrenning 01.07.2012 www.mammasmatside.no 1 Hvorfor trenger vi mat? Vi trenger mat for at kroppen skal fungere som den skal. Det finnes forskjellige slags drivstoff

Detaljer

Smertefri på naturlig vis

Smertefri på naturlig vis SUNT: Grovbrød, melk, tomater, svinekjøtt, fet fisk og avokado er blant matvarene som inneholder vitaminer og mineraler som kan sikre deg en smertefri hverdag. Foto: YAY Micro Smertefri på naturlig vis

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose

Detaljer

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml

ESSENTIAL. med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml ESSENTIAL med Mangostan, Acai & Aloe Vera 900ml 2/16 3/16 01 NOEN MENNESKER HOLDER SEG FRISKERE, LEVER LENGRE OG ELDES SAKTERE VED Å UNNGÅ ERNÆRINGSHULL I EGET KOSTHOLD. EQ Essential er et kosttilskudd

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med.

Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med. Skyldes dine plager matintoleranse? Sofie Hexeberg lege, dr.med. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Kostkonferansen - Stavanger 19.09.2015 Genetisk tilpasning til mat Mennesket er genetisk tilpasset

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

På tide med en rensekur?

På tide med en rensekur? På tide med en rensekur? Detox (fra de engelske ordene «detoxification» og «detoxifying») betyr avgiftning eller utrensing, og bygger på prinsippet om å rense kroppen for avfalls- og giftstoffer. Vi blir

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Vitaminene. Mat med høyt innhold av A-vitamin: lever, smør, margarin, eggeplomme, kremost, makrell, østers, sild og melk.

Vitaminene. Mat med høyt innhold av A-vitamin: lever, smør, margarin, eggeplomme, kremost, makrell, østers, sild og melk. Vitaminene Her får du en kortfattet innføring om de viktigste vitaminene? hvilke oppgaver de har, anbefalt inntak og mat med høyt innhold av de ulike vitaminene. A-vitamin (retinol) Vitamin A Viktig for

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

ET FRISKERE LIV. -som effekt av et riktig kosthold og et bedre immunforsvar

ET FRISKERE LIV. -som effekt av et riktig kosthold og et bedre immunforsvar ET FRISKERE LIV -som effekt av et riktig kosthold og et bedre immunforsvar KOSTHOLD OG ERNÆRING Maten vi spiser tilfører oss energi til å leve Næringsstoffer, karbohydrater, proteiner og fett Vitaminer,

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler

SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler SHIFT SuperZym-6 CandidaCure 60 kapsler 0146 Ingen forbindelse Nyutviklet produkt, med enzymer som kan bekjempe overvekst av Candida albicans i tarmen og bidra til

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner Vår oppgave har helt fra starten av vært å være en forkjemper for det gode i verden. Nourish the Children initiativet gir oss mulighet til å gjøre noe for å hjelpe feilernærte

Detaljer

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett

Detaljer

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN REDUSERER RYNKER FINE LINJER OG STREKKMERKER Brems hudens aldringsprosess Stram opp huden, reduser rynker, fine linjer og strekkmerker! SKINGAIN inneholder en unik og patentert

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Aktive stoffer i frukt og grønt

Aktive stoffer i frukt og grønt Aktive stoffer i frukt og grønt Av Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2009 1 På agendaen Antioksidanter Spennende enzymer Stoffer som påvirker medisin

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer