for hjernen Mat for hjernen

Transkript

1 for hjernen Mat for hjernen Som forelder er du glad i barnet ditt. Du ønsker at det skal vokse opp og bli lykkelig, intelligent, vellykket, og du vil gjerne bidra så godt du kan til dette. Du er bekymret og lurer på hva du kan gjøre: Hvordan kan du være en bra forelder og god rollemodell, hvilken mat skal du tilby, hvilken skole eller fritidsaktivitet er best for barnet ditt? Uansett hvor mye du prøver, vil ditt barns utvikling være helt avhengig av hvordan hjernen fungerer. Det vil påvirke det meste i livet, både barnets emosjonelle, intellektuelle og øvrige utvikling. I og med at hjernen er alfa og omega, kan det være godt å vite hvordan den fungerer, hvilke viktige byggesteiner den består av, og hva slags brensel den trenger for å fungere optimalt. Alle mennesker fødes med et visst potensial, og hvor stort dette er, varierer selvsagt fra individ til individ avhengig av genene. Men perioden fra unnfangelsen til fødselen er også viktig. Derfor kan foreldrenes kosthold før unnfangelsen og morens kosthold under svangerskapet og i ammeperioden være avgjørende. Du kan lese mer om dette i kapitlene 9 og 10. Den absolutte størrelsen på dette potensialet varierer. La oss se på IQ-en (intelligensmålet): Lille Matilde kan enkelt sagt maksimalt nå 90 IQ-poeng i løpet av livet, mens Trude kanskje kan nå 110 IQ-poeng. Dette bestemmer genene. Vi kan jo (inntil videre) ikke endre genene våre, ei heller velge våre foreldre. Det som er avgjørende, er imidlertid hvor stor andel av ens eget potensial man kan oppnå i løpet av livet. Hvis Matilde får optimale betingelser (godt kosthold, mental og intellektuell stimulering fra foreldrene og skolen, gode oppvekstmuligheter i livet for øvrig) og oppnår for eksempel 90 prosent av sitt maksimale potensial på 90 IQ-poeng, da oppnår hun 81 poeng. Selv om Trude er født med større potensial, 110 IQ-poeng, oppnår hun kanskje bare 50 prosent av sitt potensial, nemlig 55 IQ-poeng, dersom hun ikke får de beste oppvekstbetingelsene. Eksempelet viser at Matilde kan oppnå mer, til tross for mindre genetisk potensial i utgangspunktet. Dette er viktig å forstå. Det å lykkes i livet handler i stor grad om å gjøre det beste ut av evnene og ressursene man har fått tildelt, det vil altså si å få mest mulig ut av ens eget potensial. Heldigvis vet ingen nøyaktig hvor stort potensial man har. 1

2 I denne prosessen er hjernens funksjon og yteevne helt essensiell. Å være «smart» er ikke nødvendigvis det samme som å være flink i matematikk eller norsk. Begrepet er mye videre enn som så, og vi må akseptere at det finnes svært mange ulike uttrykk for intelligens. Men uten en velfødd hjerne kommer man ikke langt. Resultatet ser man ikke bare på individnivå, men også på nasjonalt plan. PISA-undersøkelsen i 2008 har igjen plassert Norge lavt med hensyn til skolekvalitet, med en forverring sammenlignet med samme undersøkelse for noen få år siden. Har du noensinne tenkt over hva som er Norges viktigste ressurs? Nei, det er ikke olje eller fisk som er vår viktigste ressurs, det er menneskene som bor i dette landet. Og hvilken rolle spiller i så henseende skolematen for Norge som nasjon? Den har etter vår mening en enorm betydning. Det sier seg selv at dersom barnas hjerne er feilernært mens de forsøker å lære, så vil ikke det føre til optimalt resultat. Alt som foregår i hjernen, består egentlig av kjemiske reaksjoner, og alt som inngår i disse reaksjonene, kommer opprinnelig fra maten vi spiser. Hjernen består av mat. Så enkelt og selvsagt er det. Men hvorfor tar vi ikke konsekvensen av det? Land med langt færre naturressurser enn de vi har, har klart seg fantastisk bra internasjonalt, fordi de har satset på sitt folk, særlig på sitt folks hjerne og intelligens. Tenk på land som Japan eller Singapore. De er ikke råvareleverandører, de selger i all hovedsak produkter som er et resultat av befolkningens intellektuelle kapital. Det er på høy tid at vi slutter å bekymre oss for hva som vil skje når oljen en dag tar slutt. I stedet bør vi for alvor begynne å satse på landets viktigste ressurs, nemlig folket og barna spesielt. Det innebærer selvsagt at myndighetene må bidra til et så godt utdanningssystem som mulig, men uten små barnehjerner som er godt ernært, vil ikke investeringen lønne seg. Det må være en topprioritet for landet å få til et godt og gjennomtenkt hovedmåltid og et mindre mellommåltid på skolen. I motsetning til de fleste andre land har Norge definitvt råd til det. Ja, problemet er at sånt koster, og at mange politikere bare har maks fireårs horisont foran seg fram til neste valg. Det er helt opplagt at man ikke vil se resultatet av bedre skolemat i løpet av fire år, og derfor er kanskje ikke politikerne villig til å satse. Men har vi likevel råd til å la være å gjøre noe? Den feilernærte hjernen Du har kanskje hørt denne uttalelsen: Vi får alt vi trenger, gjennom et variert og balansert kosthold. Faktum er at det ikke engang finnes enighet om hva et slikt kosthold er, like lite som det finnes noen god definisjon på dette kostholdet. Og hvor mange kan egentlig hevde med hånden på hjertet at de har et slikt kosthold? Undersøkelser om barns kosthold viser nemlig at 2

3 barn har et altfor stort inntak av sukker og tomme kalorier og spiser altfor lite nyttig mat som grønnsaker, frukt og fisk. Hvordan kan da myndighetene samtidig hevde at barn ikke trenger kosttilskudd? Det er jo i seg selv en selvmotsigelse. Vi er ikke tilhengere av at man skal ha et dårlig kosthold, for så å ta masse piller som tilskudd. Men samtidig må man se ærlig og nøkternt på virkeligheten. Gjør man det, kan man si at det kan være svært smart for de fleste barn å ta tilskudd i form av tran, multivitaminer og mineraler. Resultatet på for eksempel IQ-score kan være forbløffende. I en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet fant man at barn som fikk multivitamin- og mineraltilskudd i åtte måneder, økte sin IQ (ikke verbal intelligens) sammenlignet med dem som fikk narrepiller. Og her kommer det interessante: Alle barn i undersøkelsen hadde i utgangspunktet et tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler basert på de offisielle anbefalingene! Og de offisielle anbefalingene baserer seg på det minste daglige inntaket som er nødvendig for å unngå sykdom, ikke det man trenger for optimal helse og hjernefunksjon. Denne studien fra 1988 er ikke den eneste. Flere studier har undersøkt det samme og har konkludert med at det kan være lurt å gi multivitamin- og mineraltilskudd til barn, særlig til dem som ikke presterer optimalt på skolen. Men gevinsten dreier seg ikke bare om prestasjoner. Engelske studier har vist at barn med koordinasjonsvansker får betydelig bedre lese- og staveferdigheter og en bedre adferd etter tre måneder med tilskudd av omega-3- og omega-6-fett. Andre studier, blant annet fra London, viser at nesten 80 prosent av alle hyperaktive barn kan bli betydelig bedre hvis de får et kosthold uten tilsetningsstoffer og vanlige matallergener. En svensk studie fant at det var en direkte sammenheng mellom nivået av homocystein og skolekarakterer. Høyt homocystein tyder på et utilstrekkelig nivå av en rekke B-vitaminer. Jo høyere homocysteinet var (og dermed jo lavere nivået av B-vitaminer var), desto dårligere karakterer fikk barna. En annen studie så på kosthold, multivitamin- og mineraltilskudd og kriminalitet blant unge. Den fant en halvering (!) av kriminell adferd hos dem som fikk tilskudd. Tilsvarende studier har blitt gjennomført hos voksne i fengsel, med forbløffende resultater. Men er det egentlig så rart at under- eller feilernærte hjerner fungerer dårlig? Stadig flere barn diagnostiseres med ADHD (problemer med konsentrasjon og hyperaktivitet), autisme, depresjon og mer alvorlige psykiske plager. Selv om bedre diagnostisering kan forklare en viss del av økningen, er det svært sannsynlig at endrede kostholds- og livsstilsvaner har mye av skylden, særlig den voldsomme økningen i sukkerinntak og tomme kalorier og søppelmat blant barn og unge. Ved å forstå mer og tilegne deg kunnskap om hva som er optimal mat for hjernen, kan du som forelder bidra til at barnet ditt kan få økt intelligens bedre konsentrasjon 3

4 bedre emosjonell funksjon bedre og mer stabilt humør bedre læringsevne økt evne til problemløsning bedre psykomotorisk koordinering Optimal mat for hjernen Hva er så optimal mat for de små grå? Tro det eller ei, men det dreier seg om mer eller mindre den samme maten som er bra for hjerte, muskler, ledd og så videre. Hippokrates, også kalt medisinens far, sa for 2500 år siden i antikkens Hellas at det som er bra for hjertet, er bra for hjernen. Det burde være innlysende at hodet og dermed hjernen og kroppen henger sammen. Noe det er bred enighet om, er at psyken vår sitter i hjernen. Det er alle myriadene av kjemiske og elektriske signaler fra dette formidable, men skjøre organet som rommer det vi kaller psyke. Prinsippene for hjertet og resten av kroppen er nok de samme. Hele kroppen er avhengig av de samme kjemiske reaksjonene og elektriske signalene for å fungere, som hjernen. En rekke fundamentale mekanismer som kan føre til kroppslig sykdom, kan også føre til sykdom i hjernen og dermed psyken. Det aller viktigste for kroppen og ikke minst hjernen er å ha optimalt med essensielt fett, unngå unormalt høy oksidering (harskning) og glykosylering (forsukring), og sikre seg normal metylering (som krever blant annet optimalt inntak av B-vitaminer). Alle disse prosessene beskrives senere i dette kapitlet. Hjernen er særlig følsom for ytre påvirkning fra disse mekanismene, og problemer med disse kan medføre kronisk betennelse (inflammasjon), noe som er svært negativt for helsen generelt og hjernen spesielt. Når hjernen mangler fett Menneskehjernen skiller seg vesentlig fra hjernen hos andre pattedyr, både i når det gjelder størrelse og kompleksitet. Det er tross alt utviklingen av denne formidable hjernen som skiller oss fra andre skapninger. Hjernen utgjør mer enn 10 prosent av kroppsvekten til et nyfødt barn. Ingen andre dyr kommer i nærheten av dette. Det kan være viktig å se på hva hjernen består av, og hvordan den fungerer, fordi dette gir gode svar på hva som er optimal hjerneføde. Hjernen er et ekstremt fettrikt organ. Hele 60 prosent av hjernens tørrvekt er fett, hvorav 20 prosent består av flerumettet omega-3- og omega-6-fett (fra fet fisk, nøtter og frø) i et optimalt 4

5 forhold 1 : 1, det vil si, lik mengde omega 3 og omega 6. I tillegg til dette inneholder hjernen store mengder protein, som er som kjent byggestein for kroppen, og selvsagt vann. Hjernen består av mange milliarder ulike, høyt spesialiserte celler, såkalte nevroner. For at hjernen skal fungere normalt, må disse cellene kommunisere normalt med hverandre. I denne elektrokjemiske prosessen gjør de såkalte nevrotransmitterne (signaloverføringsstoffer) jobben. Dette er stoffer som produseres i hver hjernecelle, og som bærer en beskjed til nabocellen, som har såkalte reseptorer, det vil si et mottaksapparat for slike nevrotransmittere. Det finnes som sagt mange ulike nevrotransmittere, men ordet serotonin har du vel hørt, og det er en slik nevrotransmitter som regulerer blant annet humøret. Andre eksempler på viktige nevrotransmittere er noradrenalin, dopamin og GABA. Men hva er da byggesteinene for disse nevrotransmitterne? Mat, selvsagt. Serotonin (men også melatonin, som regulerer søvnen og er en viktig antioksidant) produseres av tryptofan, som er en essensiell aminosyre (bestanddel av protein), mens dopamin og noradrenalin produseres av aminosyren fenylalanin og GABA produseres fra aminosyrene taurin og glutamin. Protein (egg, fisk, kjøtt, fjærkre, vilt, meieriprodukter, soyabønner og i noen grad belgfrukter, nøtter, frø og gryn) er altså svært viktig for hjernens kommunikasjonssystem. Men hva nytter det vel å ha gode budbærere (nevrotransmittere) hvis det ikke finnes et velfungerende mottaksapparat? For at signalene skal kunne videreføres, må cellenes mottaksapparat (reseptorene) for disse nevrotransmitterne fungere bra. Reseptorene sitter på cellemembranene, som igjen består av såkalte fosfolipider. Bli ikke skremt av alle disse kompliserte ordene. De er bare navn på ulike stoffer, som egentlig består av en kombinasjon av protein, fett og kolesterol. Fettsammensetningen er spesielt viktig. For at hjernecellene skal fungere normalt, må den ha nok byggestein, og denne byggesteinen består av de såkalte essensielle omega-3- og omega-6-fettsyrene. Menneskekroppen kan ikke lage disse fettsyrene selv, og vi må få dem via kosten. Derfor er fet fisk, tran, nøtter og frø, men også egg og animalsk mat, så ekstremt viktig hjerneføde. Uten dem kan ikke hjernecellene fungere normalt. Oksidering hjernens indre harskning Et godt fungerende indre antioksidantsystem som krever mange ulike vitaminer og mineraler, samt antioksidanter direkte fra maten, er svært viktig for å beskytte hjernen mot oksidering (harskning). Oksidering er egentlig prosessen der cellemembraner blir skadet (ruster). Akkurat 5

6 som jern til slutt blir rustent når det utsettes for oksygen, gjennomgår kroppen en tilsvarende prosess. Vi trenger oksygen for å overleve. Følgelig er en viss mengde oksidativ belastning uunngåelig, ja, det er nødvendig for alle former for liv. I virkeligheten er dette også årsaken til såkalt naturlig død. På den annen side blir oksidativ belastning også utløst av ytre faktorer som røyking, eksponering for forurensning og sterkt bearbeidede og kjemisk endrede matvarer. Ved å spise store mengder mat som enten er oksidert (inneholder skadet fett) eller kan oksidere raskt (mat med umettet fett, jernholdig mat og så videre), eldes vi forut for vår tid og blir kronisk syke. Dessuten øker behovet for antioksidative matvarer, som ubehandlede nøtter, grønnsaker, bær, urter og krydder nettopp de matvarene som i vårt moderne kosthold blir erstattet av ferdigmat. Fire viktige matkategorier for hjernen Fisk, fjærkre, kjøtt, egg, meieriprodukter (protein, B-vitaminer) Fet fisk (omega-3, protein, B-vitaminer) Nøtter og frø (særlig omega-6, samt vitaminer, mineraler, antioksidanter) Frukt, bær, grønnsaker, urter, krydder, kakao (antioksidanter, vitaminer, mineraler) Glykosylering når hjernen blir for søt Hjernen er utsatt for glykosylering, det vil si forsukring eller karamellisering, som er den samme kjemiske reaksjonen som når man brenner sukker og lager karamell. Egentlig er det slik at hjernen lever på blodsukker. Det er hjernens viktigste, men ikke eneste brensel. Du tenker da sikkert at det er viktig å spise sukker? Tvert imot. Hjernen er organet som bruker mest blodsukker i forhold til sin vekt, og trenger stabil tilførsel av blodsukker via blodbanen. Egentlig trenger vi ikke å spise verken sukker eller stivelse (karbohydrat) for å ha god blodsukkerforsyning til hjernen. Så viktig er blodsukker for oss at vi har evnen til å produsere det vi trenger selv, fra både protein og fett. Men det betyr ikke at et karbohydratfritt kosthold er ønskelig eller optimalt. Det viktige er å velge karbohydratkilder som ikke gir for stor blodsukkerbelastning, både av hensyn til kroppen, og ikke minst av hensyn til hjernen. Det er nemlig slik at hjernen, netthinnen, nervene og nyrene er spesielt følsomme for økt blodsukker, selv om nivået er innenfor det vi kaller normalt. Blodsukker har evnen til å binde seg fast til kroppens og hjernens proteiner (byggesteiner), som dermed ikke kan fungere normalt lenger. Du kan selv forestille deg hva som 6

7 skjer når byggesteinene i et bygg begynner å bli ødelagt. Gi det nok tid, og bygget faller fra hverandre. Hjernen er ikke bare spesielt ømfintlig for blodsukkersvingninger, men også for denne forsukringen, fordi hjernecellene fornyer seg ekstremt sakte (hvis i det hele tatt) og bærer med seg alle påkjenningene resten av livet. I motsetning til hjernecellene fornyer de fleste andre organer seg ganske fort, særlig hud og lever er gode eksempler på dette. Når blodsukkeret stiger fort og mye etter inntak av raske karbohydrater, øker forsukringen. Men det stopper ikke her. Økt blodsukker fører til økt insulin, som deretter senker blodsukkeret fort og mye. 1,5 2 timer etter måltidet blir blodsukkeret så lavt at man blir ukonsentrert, irritabel, glemsk og får søthunger. Det har du helt sikkert erfart. Så tyr man til sukkerrik eller stivelsesrik mat for å øke blodsukkeret igjen, og runddansen fortsetter. Hjernen trenger litt, men kontinuerlig blodsukker. Den liker verken høyt eller lavt blodsukkernivå. Dette kan du oppnå ved å velge langsomme karbohydratkilder som lavglykemiske grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter, moderat med hele gryn og svært grovt brød, gjerne kombinert med protein (fisk, egg, kjøtt, fjærkre, syrnede meieriprodukter) og sunt fett (olivenolje, rapsolje, avokado, mandler, nøtter og frø). Mer om mat som gir stabilt blodsukker, kan du lese i kapittel 3. Dette er ytterligere en liste over matvarer som er bra for hjernen fordi de gir stabilt blodsukker. Som du ser, overlapper den delvis den forrige. Langsomme karbohydrater (grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter) Proteiner (fisk, egg, kjøtt, fjærkre, syrnede meieriprodukter) Fett (olivenolje, rapsolje, avokado, mandler, nøtter og frø) Metylering Metylering er navnet på en uhyre viktig kjemisk prosess som bryter ned farlige toksiske stoffer i kroppen. Metylering er essensiell for blant annet immunsystemet, humøret, hjertet, aldringsprosessen og reproduksjonen, for dannelsen av en rekke hormoner (for eksempel østrogener, progesteron og insulin) og for avgiftningsssystemet. Hos omtrent ti prosent av befolkningen er denne prosessen genetisk nedsatt, og hos andre fungerer den ikke optimalt på grunn av kostmangler. Dette gjelder spesielt utilstrekkelig inntak av vitamin B6, B12 og folat. 7

8 Når metyleringen ikke fungerer normalt, får vi en opphoping av avfallsstoffet homocystein, som derfor er en markør for god eller dårlig metylering. Høyt homocystein er uheldig. Noen kostholdsfaktorer øker dannelsen av homocystein, for eksempel kaffe. I tillegg til vitamin B6, B12 og folat bidrar også sink og magnesium til å senke nivået av homocystein. Vi kan ikke understreke nok betydningen av å få målt homocysteinnivået hos legen. Ideelt bør det ligge under ni (selv om normalområdet er fra fem til femten). Noen forskere mener at det bør ligge under sju. Livsstilsfaktorer som øker homocysteinnivået, inkluderer kosthold høyt alkohol- og kaffeinntak reduserer opptaket av vitaminer røyking mangel på fysisk mosjon og for mye stress fedme legemidler og enkelte sykdommer Folat og vitaminene B6 og B12 har vist seg å ha den største effekten ved nedbryting av skadelig homocystein i kroppen. Matvarer som inneholder mye folat, inkluderer grønne bladgrønnsaker som spinat, grønnkål, rosenkål, brokkoli og asparges sitrusfrukter, spesielt appelsiner og grapefrukt belgfrukter som for eksempel linser og kikerter fullkornfrokostblandinger Kronisk inflammasjon når hjernen blir betent Økt oksidering (harskning), glykosylering (forsukring) og nedsatt metylering samt en ubalanse mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer kan bidra til økt kronisk betennelse i hjernen og kroppen. Dette kalles også inflammasjon. En eller annen gang i livet har du sannsynligvis forstuet ankelen eller fått et mindre brannsår. Du vil da ha oppdaget at det skadede eller forbrente området blir rødt, hovent og varmt de klassiske tegnene på betennelse. Denne reaksjonen blir utløst av noen hormonlignende 8

9 stoffer som kalles eikosanoider. Hensikten med disse kjemiske stoffene, som dannes av fettstoffer i kroppen, er å bekjempe og reparere skaden. Det er en naturlig og nødvendig reaksjon, på samme måte som når kroppen danner stresshormonene adrenalin og kortisol som følge av akutt stress. Under visse omstendigheter kan imidlertid betennelsen bli kronisk og forverre en eksisterende sykdomstilstand, eller skape kronisk sykdom. Det kan være snakk om magekatarr (gastritt), hudutslett eller eksem (dermatitt), slitasjegikt (artritt), astmabronkitt (astma) og årebetennelse (vaskulitt). Vaskulitt er en sekkebetegnelse for en gruppe sykdommer som kjennetegnes av betennelse i blodårene, og som kan ramme hjertet, hjernen, nyrene, øynene og andre organer. Migrene og hjertesykdom er for eksempel ulike former for vaskulitt. Betennelse har faktisk en finger med i spillet ved alle typer kronisk sykdom. Det eneste som varierer, er hvilket organ og hvilken celletype som blir påvirket. Millioner (hvis ikke milliarder) av mennesker lider av betennelsessykdommer og bruker en eller annen form for betennelseshemmende medisiner som acetylsalisylsyre (Albyl, Dispril, Globoid), Ibuprofen (Ibux) eller kortison (Prednison) hver dag. Kronisk betennelse betyr at det har skjedd noe virkelig galt med helsen din. I stedet for å reparere kroppen som er hensikten med en lokal, forbigående betennelse fører en kronisk betennelse til at kroppen brytes ned. Aldringsprosessen blir fremskyndet, og betennelsen utløser sykdom. Omfanget av betennelsessykdommer har økt drastisk de siste 40 eller 50 årene, parallelt med det økte forbruket av ferdigmat, transfettsyrer, raffinerte karbohydrater og sukker, samt nedgangen i forbruket av naturlige og ubearbeidede matvarer som fisk, grønnsaker, frukt og nøtter. Noen matvarer fremmer betennelse (betennelsesfremmende matvarer), mens andre reduserer betennelse (betennelseshemmende matvarer). Det du spiser proteiner, essensielle fettsyrer, vitaminer og mineraler virker direkte inn på hvor mye betennelse du har i kroppen. Spiser du stort sett mer betennelsesfremmende enn betennelseshemmende matvarer, baner du vei for betennelsessykdommer. Og dessverre er det slik at om man har én type kronisk betennelse, som astma, øker det i høy grad risikoen for å pådra seg flere i fremtiden. Hjernen er minst like utsatt for kroniske betennelser som resten av kroppen, men det kan ta lang tid før man ser resultatet av dette. Alzheimers sykdom er trolig delvis et resultat av en slik kronisk betennelse, og man våkner ikke bare en vakker dag og har fått Alzheimer. Prosessen har gjerne pågått i flere tiår, 9

10 på samme måte som hjertesykdom. For alt det vi vet, begynner prosessen kanskje allerede i barneårene. Betennelsesfremmende matvarer Følgende matvarer er kjent for å fremme betennelse ved at de øker konsentrasjonen av omega-6- fettsyren arakidonsyre, eller ved at de svekker de betennelseshemmende virkningene til omega-3- fettssyrer: Planteoljer, bearbeidede matvarer og margarin. Overdrevne mengder planteoljer, som solsikke-, soya-, mais- og saflor-/tistelolje, pluss alle bearbeidede matvarer som inneholder slike oljer (deriblant de fleste typer margarin og oljestekt mat), vil virke betennelsesfremmende. Det skyldes at de inneholder for høye konsentrasjoner av flerumettede omega-6-fettsyrer, som øker forekomsten av betennelsesfremmende eikosanoider i kroppen. Omega-6-fettsyrene er de siste par tiårene blitt markedsført som sunt fett. Men selv om de senker det totale kolesterolet, og derfor antas teoretisk å senke risikoen for hjertesykdom, kan overforbruk og særlig inntak av skadede omega-6- fettsyrer i billige smak- og luktfrie planteoljer føre til betennelser og forsterke oksideringen. Legg også merke til at flerumettet fett, for eksempel det som finnes i valnøtter, soyabønner, fet fisk og så videre, blir harskt (oksiderer) mye fortere enn enumettet fett, som finnes i olivenolje, avokado og mandler, eller mettet fett. Økt oksidering er forbundet med for tidlig aldring og større risiko for kronisk sykdom. Spiser du naturlig, ubearbeidet mat, får du imidlertid også stoffene du trenger for å beskytte deg mot dette. Det gjør du ikke når du spiser junk food. Transfettsyrer. Disse fettsyrene forekommer i mat som inneholder delvis herdede eller hydrogenerte planteoljer eller fettstoffer. Vanlige kilder er bearbeidede matvarer som noen margariner, melke- og fløteerstatninger, tørre kaker og kjeks, croissanter og wienerbrød, noen typer industribakt brød, produksjon av bearbeidet middagsmat, salatdressinger, suppepulver og så videre. Transfettsyrer (også kalt cis-fettsyrer) påvirker omsetningen av normale fettsyrer negativt, særlig de gunstige betennelseshemmende omega-3-fettsyrene som finnes i linfrø, fet fisk, tran og så videre. Transfettsyrer ses i 10

11 sammenheng med sterkt forhøyet risiko for hjertesykdom, samt mange andre betennelsessykdommer og degenerative lidelser. Danmark og Canada har innført nye bestemmelser som tar sikte på å minimalisere bruken av industrifremstilte transfettsyrer i maten. Oksideringsfremmende matvarer og stoffer. Dette er matvarer som øker oksideringen ved å sørge for overskudd av frie radikaler, noe som øker risikoen for kronisk sykdom og for tidlig aldring. Blant eksemplene er grillmat, transfettsyrer, for mye flerumettet fett, for mye rødt kjøtt (det er veldig jernholdig, og jern ruster lett, også inne i kroppen), overdrevet alkoholforbruk, røyking og eksponering for eksos og andre skadelige miljøgifter. Betennelseshemmende fettsyrer og matvarer Følgende fettsyrer og matvarer hører med blant dem man vet minsker betennelse, ved at de øker konsentrasjonen av de betennelseshemmende eikosanoidene: Omega-3-fettsyrer (nok, men ikke for mye). Dette er byggesteinene for de betennelseshemmende serie-3-eikosanoidene, samtidig som de indirekte fremmer dannelse av de betennelseshemmende serie-1-eikosanoidene. Sistnevnte skjer på grunn av at den langkjedede omega-3-fettsyren EPA har en positiv innvirkning på omsetningen av omega-6. Den dannes enten i kroppen av den plantebaserte alfa-linolensyren, som finnes i blant annet linfrø, rapsolje og valnøtter, eller kommer direkte fra fet fisk, fiskeolje eller tran. EPA sikrer en lavere produksjon av arakidonsyre og høyere produksjon av de betennelseshemmende serie-1-eikosanoidene. Omega-3-fettsyrer sikrer at kroppen avslutter betennelsesreaksjonene når det ikke lenger er bruk for dem, og hindrer dermed kronisk betennelse. Ved å innta 100 gram fet fisk daglig og 1 2 teskjeer malte linfrø eller linfrøolje vil du få nok omega-3. Alternativt kan du ta et tilskudd av tran eller fiskeolje med ren omega-3. Du kan lese mer om tilskudd i kapittel 10. Lider du av en kronisk betennelsestilstand, kan du bli nødt til å øke mengden omega-3 betraktelig. 11

12 Omega-6-fettsyrer. Tilstrekkelig inntak av omega-6-fettsyrer er helt nødvendig for produksjonen av de betennelseshemmende serie-1-eikosanoidene, som skjer under påvirkning av omega-3-fettsyren EPA. Dersom kostholdet inneholder for mye omega-6- fettsyrer uten samtidig å inneholde nok omega-3, dannes det for mye arakidonsyre, som kan føre til økt betennelse. Vestlig kosthold inneholder gjennomgående for mye omega-6 og for lite omega-3, og det er forklaringen på den store utbredelsen av kroniske betennelser. Vi bør få maksimalt fire til seks ganger mer omega-6 enn omega-3 fra kostholdet, men i realiteten får mange så mye som 20 til 30 ganger mer omega-6. Og det verste er at det dreier seg om ødelagt omega-6. Løsningen er å slutte å bruke billige, raffinerte planteoljer som soya-, mais- og solsikkeolje og margarin, samt bearbeidede matvarer basert på slike oljer. Ved å erstatte disse med ekstra jomfruolivenolje og kaldpresset rapsolje, og ved å spise en håndfull blandede, ubehandlede nøtter, kjerner og frø daglig, vil du få tilstrekkelig, men ikke for mye sunt omega-6. Antioksidantrike matvarer. Disse matvarene omfatter nøtter, kjerner og frø, særlig valnøtter, bær (for eksempel blåbær), krydder som kanel og nellik, samt urter som oregano, som hindrer oksidering og betennelse. Tilskudd av antioksidanter (som gjerne innholder C- og E-vitamin og selen) fås også overalt, og er særlig nyttig hvis inntaket av omega-6 er høyt, eller hvis du lider av kronisk betennelse. Junk food og lærevansker Et kosthold som består av hovedsakelig industrielt bearbeidet mat og lite naturlig mat forårsaker adferdsproblemer og lærevansker hos barn. En ny studie i England undersøkte effekten av omega-3-fettsyrer (fiskeolje/tran) hos 117 barn mellom fem og tolv år med såkalt dyspraksi, som er en tilstand som innebærer dårligere koordinasjonsevne. Nesten fem prosent av skoleelevene i England har dette problemet. Enda flere har adferds- og/eller lærevansker, som eksempelvis ADHD (hyperaktivitet) eller dysleksi. Sterkt bearbeidet mat mangler viktige vitaminer, mineraler og ikke minst essensielle fettsyrer, særlig av omega-3-typen, som hjernen vår er helt avhengig av for å fungere normalt. Mange barn fødes med varierende grad av omega-3-mangel, fordi mange kvinner har for lite av dette fettet, også under graviditeten. 12

13 I den engelske studien, som ble publisert i det anerkjente legetidsskriftet American Journal of Pediatrics, fikk halvparten av barna tilskudd av omega-3-fettsyrer i kapselform, mens halvparten fikk narretilskudd i form av olivenolje i kapsler. I løpet av tre måneder hadde barna som fikk omega-3, forbedret sine leseferdigheter tre ganger så mye som dem som fikk narrekapsler med olivenolje. Når barna på olivenoljetilskudd deretter også fikk omega-3-tilskudd, fikk de tilsvarende fremskritt. Fremgangen var så stor at omtrent halvparten av alle barna ble helt kvitt sine vansker. Enkelte forbedret sin leseferdighet tilsvarende fire års skolegang! Ifølge denne britiske studien så man også dramatiske forbedringer på andre områder, som konsentrasjon og generell adferd. Mat påvirker altså vår adferd mye mer enn vi aner. Det er utilgivelig å ignorere dette, ikke minst når det gjelder barnas kosthold. Dessverre tillater samfunnet vårt en forsøpling av vårt indre miljø, ikke minst hjernen, med mat som er strippet for alt som er viktig for god helse og gode prestasjoner. Ikke bare bidrar junk food med halvtomme eller tomme kalorier, men den stjeler også vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer fra kroppen for å bli forbrent selv. Særlig essensielle fettsyrer er fjernet fra sterkt bearbeidet mat, fordi omega-3-fett er meget ømfintlig og harskner lett, noe som medfører at matvarene får kortere holdbarhet. I og med at bearbeidede matvarer må ha lang holdbarhet og tåle både lang transport og lagring, har omega-3- fett blitt systematisk fjernet fra bearbeidet mat. Enda verre er at det bearbeidede fettet, i form av såkalt transfett, har erstattet de sunne fettypene. Transfett finnes i butterdeigprodukter, wienerbrød, kjeks og langtidsholdbare kaker. På ingredienslisten vil du kunne finne dem som «delvis herdet eller delvis hydrogenert vegetabilsk fett». Menneskekroppen kan ikke produsere omega-3-fett selv. Derfor må vi få det via maten. Omega-3 er nødvendige byggesteiner for alle kroppens cellemembraner. Ved mangel kan ikke cellene fungere normalt, noe som kan forklare at omega-3 og fiskefett kan hjelpe ved så utrolig mange sykdommer. Omega-3 er særlig viktig for hjernen, netthinnen, nervesystemet, leddene, huden, hjertets elektriske ledningssystem og immunforsvaret. Videre er omega-3 viktig for å unngå allergier, astma, migrene og tarminflammasjoner, samt at de forebygger uhemmet celledeling og dermed kreft. Spis fet fisk så ofte som overhodet mulig, gjerne rundt 100 gram daglig, for eksempel sardiner, laks eller makrell til lunsj. Og hvorfor ikke til frokost? Små fisketyper som sardiner, 13

14 småsild eller brisling har mindre innhold av potensielle miljøgifter, og er dessuten en svært god kalsiumkilde fordi de kan spises hele. Sørg alternativt for å ta tran eller fiskeoljetilskudd, og sørg for at barna dine får det også. Spis gjerne en neve blandede, rå og usaltede nøtter og frø (cirka gram) hver dag. Bruk gjerne kaldpresset linfrøolje i salatdressinger eller kalde sauser, som i hjemmelaget majones, eller tilsett 1 teskje per porsjon i gryteretter rett før servering. Da får du i deg rikelig med omega-3-fettsyrer. Omega-6-fettsyrer får du uansett mer enn nok av gjennom et alminnelig kosthold (finnes i nesten alle planteoljer, nøtter, kjøtt). Så får vi håpe at også ferdigmaten blir sunnere etter hvert, det er nemlig mulig! Feilernærte barnehjerner på narkotika? Kanskje du er forelder til et barn som er urolig, har vanskelig for å konsentrere seg og fokusere, yter dårlig på skolen og sliter deg ut hjemme. Du har kanskje blitt anbefalt utredning hos psykolog eller psykiater, og endt opp med at barnet har fått den stadig mer populære diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder). Kanskje har også ditt barn fått anbefalt eller foreskrevet medikamentet Ritalin, som er et amfetaminlignende middel i samme kategori som morfin, opium, kokain og heroin, men som hos barn med ADHD virker beroligende. Du har kanskje blitt fortalt at du ikke skal bekymre deg for mulige bivirkninger, fordi de ikke er vanlige eller alvorlige. Eller er de det? La oss se litt nærmere på mulige bivirkninger, slik som de beskrives i medikamentomtalen: Redusert matlyst, vekttap, søvnløshet, hjertebank, leddsmerter, svimmelhet, kvalme, magesmerter, mulig hemming av veksten, lavere testosteronproduksjon hos gutter, kan muligens utløse Tourettes syndrom eller epileptiske anfall. Slike medikamenter kan også utløse paranoia eller psykose. 1 av 30 amerikanske elever mellom 5 og 19 år har fått foreskrevet dette medikamentet, uten hensyn til de mange mulige bivirkningene. Ifølge forskningsresultater i USA har 46 prosent av dem som får Ritalin, større sannsynlighet for å bryte loven, mens 25 prosent har større sannsynlighet for å bli innlagt på mentalsykehus eller havne i fengsel, og 15 prosent har større sannsynlighet for å begå selvmord. Stadig flere barn får diagnosen ADHD og kvalifiserer dermed til behandling med Ritalin, til tross for at det ikke finnes noen objektiv test som kan påvise tilstanden, og til tross for at psykiatrien ikke vet hva som er årsaken til lidelsen. ADHD er et godt eksempel på mangel på en helhetlig forståelse av sykdom, og hvordan blant annet miljøet, inkludert kostholdet, kan påvirke psyken og adferden. Når det eneste utstyret man har, er en hammer, behandler man alt som en 14

15 spiker, og når det eneste man har er en reseptblokk, så ender man opp med å foreskrive medikamenter. Mange ganger er medikamenter helt nødvendige og kan redde liv, ikke minst gjelder dette akutte infeksjoner. I andre tilfeller kan imidlertid medikamentene ofte gjøre mer skade enn gagn. Moderne medisin er dessverre nesten utelukkende basert på enten medikamentell eller kirurgisk behandling og svikter når det gjelder å gi en helhetlig og årsaksrettet behandling i en rekke sammenhenger. ADHD er et svært godt eksempel på dette. Hva er ADHD? ADHD er en offisiell psykiatrisk diagnose, som innebærer at ADHD er betraktet som en psykiatrisk sykdom. Diagnosen er ikke basert på noen form for objektiv test og ble første gang stilt i 1987, da den amerikanske foreningen American Psychiatric Association beskrev en liste med symptomer som måtte være til stede for å kunne stille diagnosen ADHD. Symptomene er ganske vilkårlige, og ikke på noen måte spesielle for psykiatriske lidelser. Det finnes for den saks skyld heller ikke noen objektive tester for depresjon, angst eller schizofreni. I og med at diagnosen ikke baserer seg på objektiv testing, blod- eller urinprøver, bildediagnostikk og lignende, skal man være forsiktig med å akseptere den uten videre. Enda en grunn er at psykiatrien ikke vet hva som forårsaker ADHD. Det er egentlig ikke så rart, for symptomene kan ha svært ulike årsaker, blant annet feilernæring. Men det er absolutt ikke vanlig å undersøke og forbedre kostholdet før man tyr til medisiner. I Norge har skolebarn diagnosen ADHD. Dette er tall fra Klikk deg gjerne inn på og hvis du ønsker å vite mer om ADHD. Bare en brøkdel, anslagsvis 1500 barn, får hjelp, og da i all hovedsak i form av Ritalin. Ifølge en artikkel i Aftenposten signert overlege Pål Zeiner ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Buskerud kan barn under 18 år ha ADHD, mens cirka nordmenn totalt kan ha diagnosen. Voksne med ADHD er overrepresentert blant kriminelle og stoffmisbrukere, men det betyr absolutt ikke at ADHD fører til mer kriminalitet. Det kan derimot være slik at barn og voksne med ADHD ikke får den rette behandlingen, ikke minst i forhold til de underliggende årsakene. Dermed ender de opp med å misbruke stoff eller utvikle voldelig adferd for å mestre livet. Det forskes lite på kostholdets betydning for ADHD, og diskusjonen har dreid seg mest om nytten av medikamentet og lite om hva som ellers kan hjelpe. Det finnes noen få unntak. Man har blant annet testet en melkefri diett på Madlavoll skole i Stavanger hos barn 15

16 mellom 4 og 11 år. Disse barna hadde testet positivt for melkeproteinintoleranse basert på urinprøver tatt av overlege Karl Reichelt på Rikshospitalet. Han er en internasjonal pioner i forskning på sammenhengen mellom kosthold, psykisk helse og adferd. Resultatene var lovende. Barna ble roligere, og dietten ga dem bedre ordforråd. I Danmark har man også undersøkt hva som skjedde med psyken til barn som hoppet over frokosten eller fikk næringsfattig mat i stedet. Man undersøkte 42 barn i alderen år, og fant ut at de ble stille og konsentrert i timene når de fikk i seg en næringsrik frokost. De fikk også lavere sykefravær, og det ble mindre bråk dem imellom. Barna var rett og slett feilernært med et kosthold rikt på sukker og raske karbohydrater (brus, boller og så videre) Da nyttet det lite med psykologhjelp og spesialundervisning. Lærer Frede Bräune, som har jobbet mye med kosthold og adferdsvansker hos barn og dessuten har skrevet bøker om det, mener at sunne matvaner kan gi barn med adferdsvansker et bedre liv. Feilernæring hos barn kan føre til en rekke symptomer, som konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, hyperaktivitet, rastløshet, tretthet, giddeløshet, irritasjon, aggresjon, depresjon og søvnløshet hodepine, svimmelhet, hjertebank, svette, øresus, muskelsmerter. Hvordan kan kostholdet hjelpe? Det er flere kostholdsfaktorer som ser ut til å påvirke barnas adferd, og vi kan ikke gå i dybden i denne boken, men her er en oversikt over de viktigste: 1 Sukker og raske karbohydrater Sukkerholdig brus, godterier, chips, boller, pommes frites, hvitt fint brød og bakst på fint mel er eksempler på mat som øker blodsukkeret rakst og mye. Kroppen og hjernen oversvømmes med blodsukker, og parallelt øker utskillelsen av insulin. Blodsukkeret faller deretter raskt. Blodsukkersvingningen fører til hyperaktivitet på grunn av den store adrenalinutskillelsen som dokumentert skjer i denne prosessen. Dette er en altfor stor påkjenning for hjernen, og det ser ut til at barn er langt mer følsomme for blodsukkersvingninger enn voksne. Da blir barna irritable og rastløse, de kan bli aggressive og kan til og med få kroppslige plager som hodepine og svette. 16

17 Det er fort gjort å få merkelappen ADHD og havne i spesialklasser. Ikke sjelden kobles også PPtjenesten og til og med barnevernet inn, men det fører ikke til roligere og mer opplagte barn. Fakta om sukker Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at sukkerinntaket skal begrenses til 10 prosent av kostens energiinnhold. Vi mener at selv dette kan være for mye for mange barn, for egentlig trenger vi overhodet ikke sukker for å fungere normalt og ha god helse. Omtrent 90 prosent av alle 4-, 9- og 13-åringer inntok mer sukker enn anbefalt i år De nasjonale kostholdsundersøkelsene viser at i løpet av de siste tjue årene har andelen av kostens energiinnhold som kommer fra sukker, ligget rundt prosent blant barn og ungdom og 8 10 prosent blant voksne. Vi vil poengtere at dette gjelder tilsatt sukker. Tallene tar ikke hensyn til naturlig forekommende sukker i for eksempel juice, frukt, melk og meieriprodukter. Brus, saft og godteri bidrar med mesteparten av sukkeret. Brus og saft er den klart største kilden til sukker blant barn og ungdom, og særlig i de gruppene som har svært høyt sukkerinntak. Kilde: Sosial- og helsedirektoratet 2 Mangel på viktige næringsstoffer Vi vet at mangel på viktige næringsstoffer kan medføre eller bidra til adferdsvansker. Lege og forfatter Mary Ann Block, som selv er mor til et barn med adferdsvansker, og som har skrevet flere bøker om dette temaet, beskriver det meget treffende når hun sier at ADHD egentlig burde stå for «A Demand for a Healthy Diet» (behov for et sunt kosthold) og ikke «Attention Deficit Hyperactivity Disorder». Det er dessverre ikke slik at barn (og voksne for den saks skyld) får i seg alt de trenger for å få en optimal helse og ikke minst hjernefunksjon noe som er absolutt essensielt for å unngå adferdsvansker. Vi har omtalt dette med økt behov for vitaminer, mineraler og andre mikronæringsstoffer flere ganger tidligere i boken, men når det gjelder adferdsvansker, er det særlig viktig å sørge for tilstrekkelig inntak av: Vitamin B6 (pyridoksin). I en studie fra 2006 viste vitamin B6 sammen med magnesium god effekt hos hyperaktive barn. Vitamin B1 (tiamin). Korreksjon av tiaminunderskudd hos barn førte til bedre adferd. Kalsium. Tilskudd av kalsium kan minske hyperaktivitet hos barn som ikke inntar nok kalsium, men vær også oppmerksom på at noen barn faktisk kan få adferdsvansker av melkeprotein. 17

18 Magnesium. Mangel på magnesium er vanlig og kan medføre uro, angst, psykomotorisk instabilitet og lærevansker hos barn med normal IQ. C-vitamin. En 50 prosent økning i C-vitamininntaket, for eksempel fra 100 mg til 150 mg, viste i en studie å kunne øke IQ-en med 3,6 poeng. For øvrig hjalp multivitamintilskudd mange barn i en studie i USA å øke sin verbale IQ med 2 3 poeng. Vitamin B3 (niacin). Dette vitaminet kan hjelpe når det gjelder hyperaktivitet, dårlig yteevne på skolen og sosiale relasjoner. Sink. Barn med sinkmangel kan være irritable, ha humørsvingninger og ha lett for å gråte. Essensielle fettsyrer (omega-3 og omega-6). Kanskje noe av det aller viktigste for å ha en normal hjernefunksjon og dermed normal adferd er å få i seg tilstrekkelig med omega-3- og omega-6-fettsyrer. Dette har helt klart stor betydning når det gjelder læring, synsfunksjon og en generell utvikling av det sentrale nervesystemet. Her finnes det svært omfattende forskning, som viser at tilskudd av fiskeolje eller tran (EPA og DHA omega-3) og eventuelt nattlysolje og agurkurtolje (GLA omega-6) kan gi betydelig bedring når det gjelder en rekke adferdsproblemer hos barn og voksne. Ideelt sett bør man teste nivået av disse livsviktige fettsyrene i blodet før man gir passende tilskudd, men som en tommelfingerregel er det slik at barn som oftest mangler mer omega-3 enn omega-6. Man kan vurdere å begynne med omega-3- tilskudd og begynne med omega-6 etter 1 2 måneder. Men det beste er som sagt å ta en blodprøve og få kyndig ernæringsveiledning. Vitamin B12. Vitamin B12 er svært viktig for en normal utvikling og funksjon av nervesystemet. Det har særlig effekt på hukommelse og humør. L-glutamin. Dette er en aminosyre som er både byggestein for protein i kroppen og byggestein for et viktig signalstoff i hjernen. Det bidrar blant annet til mindre sukkerhunger og øker mental klarhet. I andre land, inkludert Sverige, selges glutamin som kosttilskudd, men i Norge må man enten få spesialresept av lege eller bestille fra et EØS-land via Internett. Krom. Dette er et viktig mineral knyttet til blodsukkereguleringen. Mange barn inntar for lite krom, særlig fordi de foretrekker hvitt brød og matvarer med hvitt mel. Krom får insulinet til å virke bedre og bidrar til bedre blodsukkerbalanse. Som nevnt, er stabilt blodsukker svært viktig for å unngå adferdsvansker 18

19 De vanligste ernæringsmanglene hos barn med adferdsvansker er folat, tiamin (B1), niacin (B3), C-vitamin, pyridoksin (B6), A- og E-vitamin og vitamin B12, vitamin B2 og pantotensyre. Man kan ikke regne med noen forbedring før alle disse manglene er korrigert. 3 Matintoleranse Det burde ikke være kontroversielt at mat har stor betydning for vår mentale helse og vårt velvære, ei heller at mat kan bidra til god eller dårlig helse. Hvorfor er det da så vanskelig å forstå at noen matvarer faktisk kan bidra til mentale og psykiske problemer? Det kan være godt å huske at hjernen henger sammen med resten av kroppen, og at det er de samme grunnleggende biokjemiske prosessene som finner sted i hjernecellene som i andre celler i kroppen. Ikke så rart for øvrig, for alle titalls trillioner celler i kroppen stammer opprinnelig fra to celler, én fra far og én fra mor. Det er dermed innlysende at alle celler har de samme grunnleggende behov. Når vi spiser, får vi i oss mat, som så brytes ned i tarmen til små bestanddeler. Vi får i oss proteiner som brytes ned til aminosyrer, karbohydrat som brytes ned til sukkerarter, fett som brytes ned til fettsyrer, i tillegg til alle vitaminene, mineralene og de andre næringsstoffene vi får i oss gjennom kostholdet. Alle disse stoffene forblir «utenfor kroppen», det vil si i mage- og tarmsystemet, inntil de passerer tynntarmsslimhinnen og kommer over i blod- eller lymfebanen, som er de store, indre transportmotorveiene våre. Kroppen vår er sånn sett som en lang, sylinderformet smultring, med to åpninger og en lang kanal i midten. Den begynner med munn, svelg og spiserør, fortsetter med magesekk og tynntarm og avslutter med tykktarmen. Det burde ikke komme som noen overraskelse at tarmen vår har et svært avansert system for kommunikasjon med resten av kroppen, for at det hele skal fungere som en enhet. Når maten kommer inn i munnen, magesekken og tykktarmen, utskilles det et hav av hormoner og andre budbærere, som formidler alt fra metthetssignaler, følelse av velbehag (tenk for eksempel hvordan det føles når vi spiser sjokolade eller iskrem), og signaler om produksjon og utskillelse av fordøyelsesenzymer som blant annet skal bryte ned maten for videre opptak. Mat er egentlig noe fremmed for kroppen til den har blitt brutt ned og er blitt tatt opp fra tynntarmsslimhinnen til blod- eller lymfebanen. Først da blir byggesteinene fra maten en del av kroppen (og hjernen) vår. I og med at mat er noe fremmed, er det også viktig for kroppen å sørge for at potensielt skadelige stoffer ikke får passere tarmslimhinnen og skape problemer. Det gjelder ikke bare giftige stoffer, men også større fragmenter av mat, såkalte peptider og proteiner. 19

20 Protein fra melk, okse, kylling, fisk, bønner, linser og så videre stammer jo fra andre organismer, og oppleves som fremmed av vårt immunforsvar. De skal normalt ikke få lov til å passere tarmslimhinnen, før de er brutt ned til de minste byggesteinene, nemlig aminosyrene. Sistnevnte er nemlig felles for alle planter og dyr, det er de samme byggesteinene som menneskekroppen selv bruker til å bygge opp kroppen sin, som en fisk bruker til å bygge sin. Immunforsvaret reagerer derfor ikke mot disse aminosyrene. Derfor er det ekstremt viktig å forstå at det er helt essensielt å ha en normalt fungerende tarmslimhinne for å unngå at fremmede og potensielt skadelige stoffer fra mat kan komme videre inn i blodet. En skadet tarmslimhinne kan lekke og tillate at slike stoffer skaper problemer, ved at de får lov til å passere uhemmet inn i blodbanen. Dette kan skje for eksempel hvis tarmcellemembranene mangler viktige byggesteiner som omega-3- og omega-6-fettsyrer, eller at tarmceller ikke fungerer normalt på grunn av mangel på viktige vitaminer eller mineraler. Videre kan en ubalanse i den normale bakterietarmfloraen, for eksempel på grunn av hyppige antibiotikakurer, føre til at skadelige bakterier og sopp får fotfeste og skader tarmen. Dette fører til lekkasje av skadelige stoffer. I og med at maten kommer i kontakt med tarmen, er det viktig for immunforsvaret vårt å kunne identifisere potensielt skadelig mat og forsvare kroppen. Dette forklarer at mesteparten av vårt immunforsvar er bygget rundt tarmen vår i form av blant annet masse lymfekjertler. Det er nemlig viktig for immunforsvaret å hele tiden være på vakt, i tilfelle noe skadelig får passere tarmveggen og komme inne i kroppen. Har man en tynntarm som av forskjellige årsaker lekker, vil større fragmenter av matproteiner, for eksempel fra melk, kjøtt, gryn, fisk, belgfrukter, frukt og grønnsaker, kunne komme inne i kroppen. Da vil immunforsvaret danne såkalte antistoffer for å bekjempe fragmentene og uskadeliggjøre dem. Neste gang man får samme type matfragmenter i blodet, husker immunforsvaret vårt inntrengeren og setter i gang en enda større immunreaksjon. Slike reaksjoner kan forårsake en mengde ulike symptomer, alt fra kroppslige plager som hudeksem, astma og rennende nese til mer mentale og psykiske plager, som irritabilitet, tretthet, hyperaktivitet, angst og depresjon. Her kan det være interessant å nevne at hele 80 prosent av kroppens serotoninproduksjon skjer i tarmen, ikke i hjernen. Serotonin er et viktig signalstoff i hjernen, som regulerer blant annet humøret. Derfor snakker man om hjerne-tarm-koblingen, som faktisk kan være en forklaring på en god del psykiske plager, som dermed kan relateres til maten vi spiser. 20