Vancomycin Hospira 500 mg pulver til infusjonsvæske, oppløsning Vancomycin Hospira 1 g pulver til infusjonsvæske, oppløsning

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Vancomycin Hospira 500 mg pulver til infusjonsvæske, oppløsning Vancomycin Hospira 1 g pulver til infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Vancomycin 500 mg og 1 g. (som vankomycinhydroklorid). For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Pulver til infusjonsvæske, oppløsning 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Alvorlige infeksjoner forårsaket av følsomme stafylokokker (inkl. meticillinresistente), eller andre alvorlige infeksjoner forårsaket av vankomycinfølsomme bakterier der resistens mot andre antibiotika, terapisvikt eller penicillinallergi foreligger. Endokarditt forårsaket av stafylokokker kan behandles med vankomycin alene, mens endokarditter forårsaket av enterokokker, Streptococcus viridans eller Streptococcusbovis behandles med kombinasjon av vankomycin og et aminoglykosid. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer angående hensiktsmessig bruk av antibakterielle midler. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Behandlingen bør startes på sykehus eller i samråd med spesialist i infeksjonsmedisin eller medisinsk mikrobiologi. Må ikke gis intramuskulært. Intravenøs administrering: Den gunstigste administrasjonsmåten er intermitterende infusjon (se pkt. 6.6). Infusjon av ønsket dose bør foregå over minst 60 minutter. Dosen tilpasses individuelt og etter nyrefunksjon. Dosering Voksne: Vanlig dose er 500 mg hver 6. time. Pediaterisk populasjon Barn (1 måned-12 år): 40 mg/kg/døgn fordelt på 2-4 doser. Væskemengden ved infusjon må innkalkuleres i barnets væskebehov. NB! Intravenøs administrering vil ikke gi kurativ behandling av enterokolitt.

2 4.3 Kontraindikasjoner Overømfintlighet overfor vankomycin. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Nedsatt nyrefunksjon nefrotoksisitet og ototoksistitet Vankomycin bør brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon og dosen bør reduseres i henhold til grad av nedsatt nyrefunksjon, på grunn av risiko for ototoksisitet og nefrotoksisitet. Risiko for toksisitet er betydelig økt ved høye blodkonsentrasjoner eller forlenget behandlingstid. Blodnivåer bør overvåkes og nyrefunksjonstester bør utføres regelmessig. De fleste nefrotoksiske reaksjoner forekom hos pasienter som samtidig fikk aminoglykosider (se pkt 4.5), eller som hadde allerede eksisterende nedsatt nyrefunksjon. Total systemisk clearance og nyreclearance for vankomycin er redusert hos eldre. Ved seponering av vancomycin, forsvant azotemi hos de fleste pasientene. Vankomycin bør også unngås hos pasienter med tidligere hørselstap. Dersom det allikevel brukes i denne pasientgruppen, bør dosen justeres ved regelmessig måling av legemiddelnivået i blodet. Tinnitus kan være en forløper for døvhet og behandlingen bør seponeres dersom tinnitus oppstår. De fleste pasienter som opplevde hørselstap hadde nedsatt nyrefunksjon, tidligere hørselstap eller fikk samtidig behandling med et ototoksisk legemiddel. Også eldre er mer utsatt for hørselsskader. Erfaring med andre antibiotika tyder på at døvheten kan være progressiv selv om behandlingen avsluttes. Pasienter som kan ha nedsatt nyrefunksjon og personer eldre enn 60 år bør gjennomgå regelmessige tester av hørsel samt måling av vankomycinnivå i blodet. Infusjonsrelaterte reaksjoner Rask bolusinfusjon (f.eks. over flere minutter) kan utløse en kraftig hypotensjon, sjokk og i sjeldne tilfeller hjertestans. Infusjonen bør derfor gis som fortynnet oppløsning over en periode på minst 60 minutter (med en hastighet som ikke overskrider 500 mg/time). Blodtrykket bør overvåkes under infusjonen og infusjonen stoppes dersom hypotensjon oppstår. Blodtrykket vil vanligvis normaliseres etter at infusjonen er stoppet. Infusjonsrelaterte reaksjoner opphører vanligvis i løpet av 20 minutter, men kan vedvare i flere timer. I studier med friske frivillige oppstod det ingen infusjonsrelaterte hendelser når vankomycin ble administrert i en hastighet opp til 10 mg/min. Vankomycin må infunderes intravenøst fordi det er svært vevsirriterende og kan forårsake nekrose på injeksjonsstedet ved intramuskulær injeksjon. Smerte og tromboflebitt på injeksjonsstedet, som av og til kan være alvorlig, forekommer hos mange pasienter som får vankomycin. Hyppighet og alvorlighetsgrad av av tromboflebitt kan minimeres ved sakte administrering av legemidlet som en fortynnet oppløsning (2,5 5,0 g/liter) og ved å variere injeksjonssted. Alvorlige hudreaksjoner Ved mistanke om en bulløs sykdom i huden skal legemidlet seponeres, og pasienten skal utredes av en spesialist i dermatologi. Superinfeksjon Langvarig bruk av vankomycin kan resultere i overvekst av ikke-følsomme organismer. Nøye observasjon av pasienten er viktig. Dersom superinfeksjon opptrer i løpet av behandlingen må passende tiltak bli utført. I sjeldne tilfeller har det vært rapportert utvikling av pseudomembranøs kolitt på grunn av C. difficile hos pasienter som fikk intravenøs vankomycin. Allergiske reaksjoner Vankomycin bør gis med forsiktighet til pasienter som er allergiske mot teikoplanin, da det er rapportert allergiske kryssreaksjoner mellom vankomycin og teikoplanin. Pediatrisk populasjon

3 Doseringsanbefalinger for nyfødte varierer fra anbefalingene for voksne og barn fordi nyfødte har større distribusjonsvolum og ikke fullt utviklet nyrefunksjon. Hos nyfødte og spedbarn bør den totale daglige dosen være lavere. Hver dose bør administreres over 60 minutter. Nøye overvåking av serumkonsentrasjonene for vankomycin kan være nødvendig hos disse pasientene. Hos premature nyfødte og spedbarn kan det være nyttig å bekrefte ønsket serumkonsentrasjon for vankomycin. Samtidig administrering av vankomycin og anestetika er forbundet med erytem og histaminlignende flushing hos barn. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Anestesimidler: Det er rapportert om økt frekvens av infusjonsrelaterte hendelser, erytem, histaminlignende reaksjoner og anafylaktiske reaksjoner ved samtidig administrasjon av anestesimidler. Infusjonsrelaterte tilfeller kan reduseres ved å administrere vankomycin som en 60-minutters infusjon før anestetisk induksjon. Oto- og nefrotoksiske midler Samtidig eller sekvensiell systemisk eller topikal bruk av andre potensielt otoksiske eller nefrotoksiske legemidler, slik som amfotericin B, aminoglykosider, bacitracin, polymiksin B, colistinviomycin eller cisplatin, når indisert, krever nøye overvåking. Det kan likevel overveies ved livstruende infeksjoner. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet: Teratologistudier på dyr har ikke vist fosterskadelig effekter av vankomycin (se punkt 5.3). En kontrollert klinisk studie ble gjennomført på gravide kvinner med alvorlig stafylokokkinfeksjon der potensielle ototoksiske og nefrotoksiske effekter av vankomycinhydroklorid hos spedbarn ble undersøkt. Vankomycinhydroklorid ble funnet i navlestrengsblod. Ingen sensorinevralt hørselstap eller nefrotoksisitet forbundet med vankomycin ble påvist. Vankomycin ble kun administrert i andre og tredje trimester. Administrasjon i første trimester er ikke undersøkt. Vankomycin bør kun gis under graviditet dersom det er strengt nødvendig, og blodnivåene bør overvåkes nøye for å minimere risikoen for fostertoksisitet. Det er imidlertid rapportert at gravide pasienter kan ha behov for signifikant økte doser av vankomycin for å oppnå terapeutiske serumkonsentrasjoner. Amming: Vankomycinhydroklorid går over i morsmelk. Konsentrasjonen i melken er omtrent lik konsentrasjonen i morens serum. Det er mulig at barn som ammes kan påvirkes. Preparatet bør derfor ikke brukes under amming. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Legemidlet antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil og betjene maskiner.

4 4.8 Bivirkninger Sykdommer i blod og lymfatiske organer Sykdommer i øre og labyrint Mindre vanlige Trombocytopeni, nøytropeni*, eosinofili Nedsatt hørsel Tinnitus, svimmelhet Hjertesykdommer Hjertestans Karsykdommer Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale sykdommer Hud- og underhudssykdommer Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Sykdommer i nyre og urinveier Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Frekvens ikke kjent Frekvens ikke kjent Blodtrykksfall, tromboflebitt Hypotensjon, vaskulitt, sjokk (inkludert kardiogent sjokk etter rask bolusinjeksjon) Stridor, dyspné Kvalme Urtikaria, pruritus Utslett (inkludert eksfoliativ dermatitt), toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnson-syndrom, Lineær IgA bulløs dermatose DRESS-syndrom (drug reaction with eosinophilia and systemic symptoms) Smerte og muskelspasmer i brystet og rygg Økt serumkreatinin og serumurinstoff som tegn på nefrotoksisitet (særlig hos pasienter som får store doser vankomycin administrert intravenøst). Interstitiell nefritt, nyresvikt Pseudoallergiske reaksjoner, rødhet på overkroppen ("red neck syndrome"), smerte Anafylaktiske reaksjoner (inkludert hvesing), feber, skjelvinger, svimmelhet *Nøytropeni er reversibelt og starter vanligvis én eller flere uker etter igangsetting av intravenøs behandling eller etter en totaldose på mer enn 25 g. Nøytropeni er vist å være umiddelbart reversibelt ved seponering av vankomycin. Enkeltrapporter av reversibel agranulocytose (granulocyttall <500/mm3) og pseudomembranøs kolitt er rapportert. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres

5 til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Cod 4.9 Overdosering Begrenset erfaring ved overdosering. Symptomatisk og støttende behandling for å opprettholde glomerulusfiltrasjonen. Vankomycin elimineres i liten grad fra blodet ved hemodialyse eller peritoneal dialyse. Hemoperfusjon med Amberlite resin XAD-4 er rapportert å være av begrenset nytte. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Glykopeptidantibiotikum ATC-kode J01X A01 Virkningsmekanisme: Vankomycin utøver sin effekt bl.a. gjennom hemming av bakterienes celleveggsyntese på et tidligere stadium enn betalaktamantibiotika. Kryssresistens med andre antibiotika er ikke rapportert. Farmakodynamiske egenskaper: Vankomycin har først og fremst effekt mot grampositive bakterier så som stafylokokker, streptokokker, inklusive enterokokker og pneumokokker, samt clostridium. Gramnegative bakterier er resistente. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Etter intravenøs infusjon av 1 g vankomycin i løpet av 60 minutter oppnås en maksimal plasmakonsentrasjon på mg/liter ved avsluttet infusjon, mg/liter etter 2 timer og ca. 8 mg/liter etter 11 timer. Etter intraperitoneal injeksjon av 30 mg/kg absorberes 60 % av dosen systematisk i løpet av 6 timer, hvilket gir plasmakonsentrasjon omkring 10 mg/liter. Distribusjon Tilsynelatende distribusjonsvolum er ca. 60 liter/1,73 m2 kroppsoverflate. Vankomycin passerer i liten grad over i cerebrospinalvæsken ved intakte hjernehinner. Plasmaproteinbindingsgrad er ca. 55 %. Eliminasjon Biologisk halveringstid i eliminasjonsfasen er 4-6 timer ved normal nyrefunksjon og øker ved nedsatt nyrefunksjon. Plasmaclearance er ca. 0,058 liter/kg/time, renal clearance er ca. 0,048 liter/kg/time. Vankomycin metaboliseres ikke, men utskilles hovedsakelig renalt gjennom glomerulær filtrasjon. Ved normal nyrefunksjon utskilles % av den gitte dose uforandret i løpet av 24 timer. Ved nedsatt nyrefunksjon forlenges utskillelsestiden. Hos anuretiske pasienter er halveringstiden i eliminasjonsfasen 7,5 dager. Vankomycin elimineres ikke eller i liten grad gjennom hemodialyse eller peritonealdialyse. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Resultater fra standard laboratorietester viser intet mutagent potensial. Teratologistudier med fem ganger human dose hos rotte og tre ganger human dose hos kanin har ikke vist fosterskadelige effekter av vankomycin. Fertilitetsstudier og langtidsstudier på dyr for evaluering av karsinogenitet er ikke utført.

6 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Saltsyre og/eller natriumhydroksid for ph-justering. 6.2 Uforlikeligheter Vancomycin Hospira har lav ph og kan derfor forårsake utfelling av andre legemidler. Blandinger av oppløsninger av vankomycin og betalaktamantibiotika er vist å være fysisk uforlikelige. Sannsynligheten for utfelling øker ved høyere konsentrasjoner av vankomycin. For å unngå utfelling bør kanyler og kateter til intravenøst bruk skylles med natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml mellom administrasjon av disse antibiotikaene. Det anbefales også å fortynne oppløsninger av vankomycin til 5 mg/ml eller lavere konsentrasjon. 6.3 Holdbarhet Pulver til infusjonsvæske, oppløsning: 2 år. Tilberedt infusjonskonsentratet (stamløsning): 24 timer oppbevart ved 2 ºC 8 ºC (i kjøleskap). Tilberedt infusjonsvæske: Bør av hygieniske årsaker anvendes i løpet av 12 timer. Ubrukt oppløsning kasseres. Kjemisk og fysikalsk stabilitet av rekonstituert/fortynnet oppløsning er dokumentert for 24 timer ved 25 ºC og 96 timer ved 2-8 ºC. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes umiddelbart. Hvis rekonstituert/fortynnet oppløsning ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og oppbevaringsbetingelser før bruk brukerens ansvar og bør normalt ikke overskride 24 timer ved 2-8 ºC, om ikke rekonstitueringen har foregått under kontrollerte og validerte aseptiske betingelser. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Pulver: Oppbevares ved høyst 25 ºC. Rekonstituert/fortynnet oppløsning, se pkt Emballasje (type og innhold) Hetteglass: 500 mg og 1 g. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Innholdet i hvert hetteglass oppløses i 10 ml (500 mg) eller 20 ml (1 g) vann til injeksjonsvæsker. Infusjonskonsentratet har ph = 2,5 4,5. Infusjonskonsentratet fortynnes siden ytterligere med minst 100 ml (500 mg) respektive 200 ml (1 g) natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml eller glukose infusjonsvæske 50 mg/ml og gis som intravenøs infusjon. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN

7 Hospira Enterprises B.V. Randstad BN Almere Nederland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 500 mg: 95/ g: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: 31 mars 1998 Dato for siste fornyelse: 31 mars OPPDATERINGSDATO