FORVALTNINGSREVISJON FAGOPPLÆRING. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Mai TITTEL - 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGSREVISJON FAGOPPLÆRING. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Mai 2014 - TITTEL - 1"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON FAGOPPLÆRING Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai TITTEL - 1

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i perioden november 2013 mai Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Tor Arne Stubbe /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg /s/ Prosjektmedarbeider - Fagopplæring - 3

4 Sammendrag Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på vegne av kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune, og omhandler fagopplæringen i fylket. I samråd med kontrollutvalget har revisor kommet fram til følgende fokusområder i undersøkelsen: Beskrivelse av sammenhengen mellom tilbudet av elevplasser og tilgang på lærlingeplasser. Tidlig innsats for best mulig tilrettelegging for den enkelte elev/lærling (overgang mellom skolene, informasjon, rådgivning, pedagogisk-psykologisk tjeneste med mer) Oppfølging og kontroll I arbeidet med forvaltningsrevisjonen er det lagt vekt på å belyse følgende problemstillinger: 1. Hvordan er forholdet mellom tilbud av elevplasser og tilgang på læreplasser? 2. Er det tilrettelagt for nødvendige tiltak og samarbeid ved overgang fra grunnskole til videregående skole? 3. Sørger STFK for nødvendig informasjon/rådgivning/veiledning i VG1 og VG2 om overgang til lære? 4. Sørger STFK for systematisk samhandling og oppfølging av lærebedrift og lærling i læretiden? Den første problemstillingen er besvart rent beskrivende. Her er det ikke etablert kriterier eller føringer for hvordan situasjonen skal være, og det er derfor ikke gjort vurderinger knyttet til disse data. For de øvrige problemstillingene er det etablert kriterier og føringer med utgangspunkt i lov, regelverk og fylkeskommunale planer. Utviklingen i andelen elever som går over i opplæring i bedrift synes å vise en svak økning i Sør-Trøndelag, og andelen i lære er godt over gjennomsnittet for landet i Gitt at læreplass er et førsteønske for elever som tar fag- /yrkesopplæring, så er det fortsatt en stor utfordring knyttet til å skaffe flere læreplasser. Bildet er komplisert og prognosene er heftet med usikkerhet, allikevel synes utfordringene større innenfor enkelte programområder. Ut i fra den andre problemstillingen er det lagt vekt på å undersøke samhandling mellom grunnskole og videregående opplæring, gitt de føringer som er etablert i Samhandlingsplan - Fagopplæring - 4

5 for økt gjennomføring i videregående opplæring i Sør-Trøndelag I planen vises det blant annet til at pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i grunnskolen og videregående opplæring får en tydeligere rolle i forbindelse med overganger, og at rådgivernes koordineringsfunksjon styrkes, og kontaktlærernes ansvar er en del i det. Dessuten vektlegges tiltak for tidlig planlegging av individuelt opplæringsløp for elever med stort fravær i grunnskolen, og samhandling med grunnskolene for å redusere bruk av fritak for vurdering. Det er viktig at både grunnskoler og videregående skoler, kommune og fylkeskommune, har en felles problemforståelse. Fylkeskommunen har etablert Kommunedialogen, en årlig samling i fem regioner, hvor man samler ledere på tvers av skoleslag og forvaltningsnivå for å drøfte felles utfordringer. Dette synes å være en lovende arena for dialog og samhandling. Revisor konkluderer med at man arbeider innenfor alle de ulike tiltakene slik de er spesifisert i samhandlingsplanen, men at det savnes en noe større tydelighet knyttet til oppgaver og ansvar. Den tredje problemstillingen belyser hvorvidt fylkeskommunen sørger for nødvendig informasjon/rådgivning/veiledning i Vg1 og Vg2 om overgang til lære. Gjennom dette kapittelet er det synliggjort at skolene ivaretar informasjonsplikten knyttet til regelverk for formidling av lærlinger og lærekandidater. Det synes også sannsynlig at skolene arbeider godt for å informere elever om ulike modeller for opplæringsløp. Når det gjelder styrking av arbeidet for at flere får mulighet til alternative opplæringsløp, så rapporteres det at skolene har styrket sitt informasjonsarbeid, men revisor har lite informasjon om hva som gjøres av faktisk tilrettelegging. Det kan synes som om mye informasjon om alternative løp/særløp gis individuelt og at tilrettelegging også individualiseres. Plan for formidling er en kalender/årshjul for hvordan skolene systematisk skal håndtere søknader om læreplass og alternativ Vg3 i skole. I de data revisor har lagt fram kan det synes som om oppfølging av denne planen i skolene er varierende. Sammenholder man denne informasjonen med det formidlingsansvarlige svarer i forhold til skolenes oppfølging fram til lærekontrakt, altså at 35 % gir oppfølging til kontrakt er underskrevet, så kan det synes som om det er en veldig sårbar tid rett etter fullført Vg2. I revisors konklusjon vises det til at fylkeskommunen sørger for nødvendig informasjon/rådgivning/veiledning i Vg1 og Vg2 om overgang til lære. Den siste problemstillingen ser på samhandlingen og oppfølging av lærebedrift og lærling i læretiden. I dette kapittelet legges det fram beskrivelser av hvordan forholdet mellom skoleeier og lærebedrifter er regulert. Fylkeskommunen har delegert det meste av sitt oppfølgingsarbeid mot lærebedrifter, lærekandidater og lærlinger til opplæringskontorene. - Fagopplæring - 5

6 Det er de som påser at lærebedriftene gir den opplæringen de skal i henhold til læreplaner i fagene, og at lærekandidater og lærlinger får nødvendig faglig veiledning og støtte for å gjennomføre opplæringen. Fylkeskommunen ved fagenhet for videregående opplæring ivaretar sitt oppfølgingsansvar gjennom jevnlige møter med opplæringskontorene og i møter med selvstendige lærebedrifter. De sørger også for kurs/kompetanseheving for ansatte i opplæringskontor og har samlinger for instruktører/veiledere i bedrift. Lærlinger og lærekandidater har samme rett på tilgang til pedagogisk-psykologisk tjeneste som elever i videregående skole. I den grad det er aktuelt med spesialundervisning, så er dette en rettighet som er avgrenset til å gjelde lærekandidatene. Ut i fra det lederne ved opplæringskontorene uttrykker, så er kunnskapen om muligheter for tilrettelegging av opplæringen i bedrift god, både hos lærebedrifter og den enkelte lærling/lærekandidat. Slik revisor vurderer utsagn fra leder for PPT er det allikevel usikkerhet knyttet til hva tjenesten kan og skal bidra med når det gjelder videregående opplæring i bedrift. Omfanget av tilrettelegging i bedrift synes ikke omfattende fra PPT sin side. Hvorvidt dette skyldes at behovet for slik tilrettelegging ikke er til stede, eller om det har andre årsaker er uvisst. Revisor vurderer at skoleeier burde ha en klar formening om hvilken støtte man kan yte til lærebedriftene fra PPT. Godkjenning av lærebedrifter skjer etter søknad som vurderes av yrkesopplæringsnemnda og hvor fylkeskommunen godkjenner. Den videre oppfølgingen av lærebedriften skjer i stor grad gjennom opplæringskontorene. Fylkeskommunen mottar ingen jevnlig informasjon om hvordan lærebedriftene ivaretar sitt opplæringsansvar overfor lærling og lærekandidat. Revisor har ikke informasjon om hvordan opplæringskontorene kontrollerer og dokumenterer at lærebedriftene gir tilfredsstillende opplæring. På tilsvarende måte er det lærebedriftene selv som i forhold til arbeidsavtale ivaretar fraværsregistrering og oppfølging av den enkelte lærling eller lærekandidat. Det er ingen av de daglige lederne ved opplæringskontor eller formidlingsansvarlige ved vgs som kjenner til at det gjennomføres fraværsrapportering til skoleeier fra bedrift. Fylkeskommunen er ikke involvert før lærebedrift har signalisert ønske om heving av lærekontrakt/arbeidskontrakt. Skoleeier har derfor ingen informasjon som gjør det mulig å iverksette tiltak på bakgrunn av fravær hos lærling eller lærlingekandidat. Revisor konkluderer derfor med at skoleeier har en systematisk samhandling og oppfølging av opplæringskontor og lærebedrifter, men at de ikke har tilstrekkelig informasjon til å vite om lærebedriftene ivaretar godkjenningskrav, gir nødvendig opplæring og ivaretar oppfølging i henhold til regelverk og kontrakter. - Fagopplæring - 6

7 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Bestilling Om fagopplæringen Organiseringen av fagopplæringen Fylkesting, yrkesopplæringsnemnda og prøvenemder Fagenheten for videregående opplæring Øvrige definisjoner og aktører Lærebedrift Opplæringskontor Opplæringsring Elev- og lærlingeombudet Oppfølgingstjenesten Nasjonale og lokale satsninger Undersøkelsesopplegget Avgrensinger Problemstillinger Revisjonskriterier Lov, forskrift og lokale politiske vedtak Metode Tilbud av elevplasser og tilgang på lærlingeplasser Oppsummering Er det tilrettelagt for nødvendige tiltak og samarbeid ved overgang fra grunnskole til videregående skole? Revisjonskriterier Data Kommunedialogen PPT i grunnskole og videregående skole skal ha en tydeligere rolle i forbindelse med overgang Styrking av funksjonene rådgiver og kontaktlærer Samhandling med grunnskolen for å redusere bruken av fritak for vurdering Tidlig planlegging av individuelle opplæringsløp for elever med stort fravær i grunnskolen Ny Giv Revisors vurdering Fagopplæring - 7

8 5 Sørger STFK for nødvendig informasjon/rådgivning/ veiledning i VG1 og VG2 om overgang til lære? Revisjonskriterier Data Informasjonsplikt for fylkeskommunen vedrørende formidling av læreplasser Spre kunnskap om ulike modeller for opplæringsløp Styrke arbeidet for at flere får mulighet til alternative opplæringsløp Plan for formidling og kontakt fram til lærekontrakt Revisors vurdering Sørger STFK for systematisk samhandling og oppfølging av lærebedrift, lærekandidat og lærling i læretiden? Revisjonskriterier Data Skoleeiers oppfølging av opplæringskontor og lærebedrifter Spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging i bedrift Skoleeiers kvalitetssikring av opplæring i bedrift Godkjenning Rapportering og dokumentasjon Utfordringer for opplæring i bedrift Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger Konklusjon Anbefalinger...61 Tabell Tabell 1. Inntak utdanningsprogram og antall læreplasser...25 Tabell 2. Yrkesfaglige elevers aktivitet etter fullført Vg2. Sør-Trøndelag (%) Tabell 3. Yrkesfaglige elevers aktivitet etter fullført Vg2. Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland og landet (%) Fagopplæring - 8

9 Figurer Figur 1. Er du trygg på at lærebedrifter kjenner reglene som benyttes ved formidling av læreplasser? Daglig leder opplæringskontor (n=12). Absolutte tall Figur 2. Er du trygg på at lærebedrifter kjenner reglene som benyttes ved formidling av læreplasser? Formidlingsansvarlig vgs (n=17). Absolutte tall Figur 3. Er du trygg på at elevene kjenner reglene som benyttes ved formidling av læreplasser? (N=31) Absolutte tall Figur 4. I hvilken grad vil du si at elever som er ferdig med Vg2 er orientert om mulige opplæringsløp i Vg3? Formidlingsansvarlige (n=17). Absolutte tall Figur 5. Opplever du at informasjonsarbeidet i Vg1 og Vg2 om mulige opplæringsløp i Vg3 har endret seg de siste 5 årene? (N=32). Absolutte tall Figur 6. Gir skolene en generell informasjon om ordningen med særløp/alternative løp til elever på Vg1? Formidlingsansvarlige (n=17). Absolutte tall Figur 7. Hvilken hjelp får Vg2-elevene av skolen til å skaffe seg lærlingeplass? (flere kryss mulig). Formidlingsansvarlige vgs (n=17). Absolutte tall Figur 8. I hvilken grad informeres lærebedrifter om hvilke muligheter de har for bistand i tilrettelegging av opplæringen i bedrift? Opplæringskontor (n=12). Absolutte tall Figur 9. I hvilken grad informeres lærlinger/lærekandidater om hvilke muligheter de har for bistand i tilrettelegging av opplæringen i bedrift? Opplæringskontor (n=12). Absolutte tall...52 Figur 10. Hvor hyppig forekommer rapportering fra lærebedrift til STFK (skoleeier)? (N=29). Absolutte tall Figur 11. Rapporterer bedriftene lærlingens/lærekandidatens fravær til STFK? (N=30). Absolutte tall Fagopplæring - 9

10 1 Innledning Revisjon Midt-Norge (RMN) fikk i brev fra kontrollutvalgs sekretariatet (KonSek) datert bestilling av forvaltningsrevisjon av fagopplæringen med fokus på lærlingeordninga i Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK). I dette kapitlet redegjør vi for bestillingen og gir noe bakgrunnsinformasjon om området generelt og om STFK spesielt. 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i STFK vedtok i sak 40/13 1 å bestille forvaltningsrevisjon av fagopplæring med fokus på lærlingeordningen. Det ble vist til Plan for forvaltningsrevisjon for Sør- Trøndelag fylkeskommune 2. Kontrollutvalget ba Revisjon Midt-Norge komme tilbake til utvalget med et forslag til innretning. Det ble presisert at elev- og lærlingeombudet skulle involveres i forbindelse med innretning på prosjektet 3. I tråd med bestillingen deltok revisor i Kontrollutvalgets møte den i sak 046/13 Forvaltningsrevisjon - Lærlingeordning Forslag til innretning på prosjekt. Revisor presenterte forslag til innretning og orienterte om tilnærming til prosjektet. I møtet ga KU sin tilslutning til fokusområder. I tillegg ønsket KU en beskrivelse av sammenhengen mellom tilbudet av elevplasser og tilgang på lærlingeplasser. Oppsummert har revisor i samråd med kontrollutvalget og dets sekretariat kommet fram til følgende fokusområder i undersøkelsen: Beskrivelse av sammenhengen mellom tilbudet av elevplasser og tilgang på lærlingeplasser. Tidlig innsats for best mulig tilrettelegging for den enkelte elev/lærling (overgang mellom skolene, informasjon, rådgivning, pedagogisk-psykologisk tjeneste med mer) Oppfølging og kontroll 1 Den Vedtatt på Fylkestinget den , sak 10/12 3 Følgende områder ble i møte med elev- og lærlingeombudet vist til som aktuelle å inkludere i en forvaltningsrevisjon på området; 1. Spesialundervisning, 2. Hvordan utøves kontrollen for opplæring? 3. Oppsigelse/oppheving av kontrakt, 4. Oppfølging av lærling underveis og 5. Alternative løp - Fagopplæring - 10

11 1.2 Om fagopplæringen Videregående opplæring har 12 utdanningsprogrammer. Innenfor 9 av disse tilbys det yrkesfaglig opplæring og fagopplæring i arbeidslivet. Utdanningsprogrammene er: Tre studieforberedende utdanningsprogram: o Studiespesialisering o Musikk, dans og drama o Idrettsfag Ni yrkesfaglige utdanningsprogram o Bygg- og anleggsteknikk o Design og håndverk o Elektrofag o Helse- og sosialfag o Medier og kommunikasjon o Naturbruk o Restaurant og matfag o Service- og samferdsel o Teknikk og industriell produksjon Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring, inklusive yrkesrettet opplæring, jfr Opplæringslovens kapittel 3 om videregående opplæring. Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) har ansvar for at i overkant av 7000 ungdommer får en yrkesretta utdanning hvert år, og et ansvar for ca 1200 årlige lærekontrakter. Fag- og yrkesopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole og to års opplæring i bedrift 4 (oppl.l. 3-3). Når opplæring i bedrift ikke blir kombinert med verdiskaping i bedriften, kan opplæringen i bedrift gå over ett år. For enkelte utdanningsprogram foregår opplæringen i bedrift lengre enn to år. Dersom fylkeskommunen ikke kan formidle opplæring i bedrift til de som ønsker slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringen skje i skole. Den teoretiske delen av fag- eller svenneprøven må som regel være bestått før en kan avlegge den praktiske delen. Det finnes noen unntak når det gjelder fellesfag og tilleggsprøven på vg3-nivå. Den praktiske delen av fag- eller svenneprøven er en prøve som 4 Lov av endret : Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) - Fagopplæring - 11

12 avlegges når læretiden er fullført. Prøven består av en planleggingsdel, en gjennomføringsdel og en dokumentasjonsdel. Prøvens lengde varierer i de forskjellige lærefagene fra én dag til flere uker. Hvis en ikke består den praktiske prøven, kan det avlegges ny prøve. Lærebedriften skal medvirke til dette, men er ikke pliktig til å forlenge lærekontrakten fram til annengangsprøve. Dersom både lærlingen og bedriften er enige om det, kan læretiden forlenges ved frivillig avtale. Det er mulighet for å tegne opplæringskontrakt med statusen lærekandidat. Som lærekandidat har du arbeidsoppgaver og får opplæring innenfor et begrenset antall kompetansemål fra læreplanen i faget som du har tegnet kontrakt i. I motsetning til en lærling som skal ha arbeidsoppgaver og opplæring innenfor alle kompetansemålene i læreplanen. Lærekandidaten skal skrive en opplæringskontrakt med bedriften, og få opplæring etter en individuell opplæringsplan. Målet er en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Det kalles kompetanseprøve og gjennomføres mot slutten av opplæringstiden. Opplæringsløpet for en lærekandidat er normalt to år i skole og to år i bedrift. Det vil si at man følger den fastsatte strukturen for faget. Lærekandidater som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har krav på spesialundervisning. Under illustreres hovedmodellen for den videregående opplæringen 5 : 5 - Fagopplæring - 12

13 Av fargebruken går det fram om opplæringen foregår i skole (gult) eller bedrift (grønt). De blå boksene viser hvilken kompetanse en har oppnådd etter fullført og bestått opplæring. Fageller svenneprøven består av en teoretisk og en praktisk del. I de aller fleste lærefag er en ferdig med den teoretiske delen når en har avlagt eksamen på Vg2 6 i skole. Men i særløpsfagene må en følge teoriopplæring og gå opp til eksamen i den teoretiske delen av fag- eller svenneprøven i løpet av læretiden. 1.3 Organiseringen av fagopplæringen Fylkesting, yrkesopplæringsnemnda og prøvenemder Det er fylkestinget som har det øverste ansvaret for fagopplæringen i fylket. Fylkestinget oppnevner medlemmer i Yrkesopplæringsnemnda, som på vegne av fylkestinget skal ta initiativ til og fremme fagopplæring i fylket, og være kontaktledd mellom fylkeskommunen og arbeidslivet når det gjelder fagopplæring. Yrkesopplæringsnemnda er partssammensatt, og både arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner er representert i tillegg til politikere og lærlingerepresentanter. Når det gjelder enkeltfag er det prøvenemnder for hvert fag, som administrerer og godkjenner fag- og svenneprøver. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Den skal fremme behov og synspunkter fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen. Nemnda skal uttale seg i saker som godkjenning av lærebedrifter og tap av slik godkjenning. Yrkesopplæringsnemnda skal blant annet arbeide for best mulig dimensjonering av utdanningstilbudet og for at rådgivingen blir best mulig. I opplæringsloven heter det at yrkesopplæringsnemnda skal fremme forslag til organisering, arbeidsmåter og strategier for å utvikle kvaliteten av fag- og yrkesopplæringen: vurdere og uttale seg om rutinene i fylkeskommunen for å sikre kvaliteten av fag- og yrkesopplæringen vurdere hvordan partene i arbeidslivet skal bidra til kvalitetsutvikling og -sikring i fagog yrkesopplæringen vurdere hvordan samhandlingen mellom skoler og lærebedrifter kan bedres vurdere hvordan kompetanseutvikling kan sikres Fagenheten for videregående opplæring Fylkeskommunen ved fylkesrådmannen har det administrative ansvaret for fagopplæringen i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for at de med rett til 3 års videregående opplæring i 6 VG1, VG2 og VG3 er de nye årskursbetegnelsene som erstatter grunnkurs, VK1 og VK2 - Fagopplæring - 13

14 henhold til opplæringsloven har et opplæringstilbud, men dette trenger ikke være læreplass i bedrift. Opplæringen i bedrift er et kontraktsforhold mellom den enkelte lærling og bedriften. For de som ikke får en læreplass i bedrift skal fylkeskommunen tilby opplæring i skole. Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) er organisert i en tonivåmodell. Denne organisasjonsmodellen har to resultatnivå; fylkesrådmannen og enhetsnivået. Enhetsnivået ledes av enhetsledere og disse har fullstendig lederansvar (d.v.s. budsjett-, fag- og personalansvar) innenfor sin enhet. Fagenhet for videregående opplæring (FVO) er fylkesrådmannens fagenhet i arbeidet med videregående opplæring i skoler og bedrifter i Sør-Trøndelag. FVO er direkte underlagt fylkesrådmannen v/fylkesdirektør for opplæring. I oppstartsmøte blir det vist til at fagenheten for videregående opplæring i stor grad arbeider på tvers av fagområdene, og at behovet for fagsjefer relateres til personalansvar og oppfølging. I denne undersøkelsen er i første rekke følgende fagområder relevante: Fagområde Opplæring i skole og bedrift har følgende ansvarsområder ved STFK: Godkjenning av lærebedrifter, utbetaling av tilskudd, godkjenning av lærekontrakter og oppmeldinger til fag-/og svenneprøver. Administrerer ca 100 prøvenemnder der honorering for bedømming av prøver og kompetansehevingstiltak utgjør de tyngste arbeidsprosessene. Skolering av faglige ledere/ instruktører i lærebedriftene. Fagområde Inntak og tilbud har følgende ansvarsområder ved STFK: Planlegging av de videregående skolenes tilbud av utdanningsprogram. Inntak og oppfølging av elever. Elever med særskilte tilretteleggingsbehov - individ- og systemrettet arbeid. Formidling av elever fra opplæring i skole til opplæring i bedrift. Fagområde Pedagogisk-psykologisk tjeneste har følgende ansvarsområder ved STFK: Individrettet arbeid Systemrettet arbeid Sakkyndighetsarbeid - Fagopplæring - 14

15 1.4 Øvrige definisjoner og aktører Lærebedrift En lærebedrift er en bedrift, offentlig etat eller institusjon, et opplæringskontor eller en opplæringsring som er godkjent av fylkeskommunen for å ta inn lærlinger/lærekandidater. For å bli godkjent må lærebedriften kunne gi eleven den opplæringen som er fastsatt i læreplanen for faget, og den må ha en faglig kvalifisert person (faglig leder) som er ansvarlig for opplæringen. Opplæringen må i størst mulig grad tilpasses lærlingens eller lærekandidatens evner, interesser og forutsetninger Opplæringskontor På bedriftssiden er det innenfor de fleste bransjer opplæringskontor. Disse er opprettet, eies og ledes av medlemsbedriftene. Flere bedrifter kan gå sammen i et opplæringskontor for å samordne inntak og opplæring av lærlinger/lærekandidater. Hver enkelt bedrift som inngår i opplæringskontoret må være godkjent som lærebedrift. Eleven tegner lærekontrakt/opplæringskontrakt med opplæringskontoret, som er juridisk ansvarlig for kontrakten. Opplæringen kan du få i én eller flere av medlemsbedriftene. Der eleven får opplæring, skal det være en faglig leder som er ansvarlig for opplæringen. Ikke alle lærebedrifter er med i et opplæringskontor, og det er gjerne de største bedriftene som står utenfor. På STFKs nettside finner vi følgende oversikt over opplæringskontor: Bygg: Byggmesterens Servicekontor Opplæringskontoret for bygg- og anleggsteknikk Opplæringskontoret for anlegg- og bergfag Opplæringskontoret for Blikk, Tak og ventilasjon Opplæringskontoret for overflateteknikk Murmesterens Servicekontor Opplæringskontoret for rørfag Restaurant - næringsmiddel frisør mekanisk snekker: Opplæringskontoret for hotell- og restaurantfag Opplæringskontoret for mat- og servicefag Opplæringskontoret for frisørfag Opplæringskontoret for transportfag - Fagopplæring - 15

16 Opplæringskontoret for Teknologifag Opplæringskontoret for trearbeidsfag Bil: Opplæringskontoret for bilfag Distriktet: Midt-Norsk opplæring Tverrfaglig Opplæringskontor i Fjellregionen Opplæringskontoret i Sør-Fosen Tverrfaglig Opplæringskontor i Hemne og Aure Tverrfaglig Opplæringskontor for Fosen Elektro: Opplæringskontoret for elektrofag Offentlig sektor: Trondheim kommune, Opplæringskontoret Opplæringskontoret for Sør-Trøndelag fylkeskommune Opplæringsring Bedrifter som er for små til å kunne gi en lærling/lærekandidat opplæring alene, kan gå sammen om å danne en opplæringsring for å samarbeide om opplæringen av lærlinger/lærekandidater. For at den samlede læretiden skal dekke alle elementene i læreplanen eller den individuelle opplæringsplanen, får eleven i løpet av læretiden også opplæring i andre bedrifter i opplæringsringen. Alle bedriftene i ringen skal være godkjente lærebedrifter og ha en faglig kvalifisert person som har ansvaret for opplæringen. Selv om eleven får opplæring i flere bedrifter, tegner eleven kontrakt med den bedriften som har hovedansvaret for opplæringen Elev- og lærlingeombudet Elev- og lærlingeombudets oppdrag er å ivareta interessene til elever og lærlinger i videregående opplæring i Sør-Trøndelag. - Fagopplæring - 16

17 1.4.5 Oppfølgingstjenesten 7 Oppfølgingstjenesten ble opprettet etter Reform 94, som en fylkeskommunal tjeneste. Tjenesten skal følge opp rettighetselever (de som har rett til opplæring etter 3-1 i opplæringsloven) som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året personen fyller 21 år. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjennom oppfølgingstjenesten skal først og fremst ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lavere nivå innenfor videregående opplæring. Fylkeskommunen skal gjennom oppfølgingstjenesten blant annet sørge for å ha oversikt over målgruppen og at det blir tatt kontakt med hver enkelt ungdom. Tjenesten må ha oversikt over aktuelle tilbud for målgruppen og følge opp ungdom som har tatt imot tilbud gjennom oppfølgingstjenesten. Ungdom som ikke tar imot tilbud og som ikke er i arbeid eller utdanning, skal kontaktes og få tilbud hvert skoleår så lenge de er omfattet av retten til videregående opplæring. Det er forskriftsfestet at oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvaret for målgruppen, og formidle, eventuelt samordne, tilbud fra ulike instanser. Oppfølgingstjenesten skal ha en koordinerende funksjon, men skal ikke overta oppgavene til andre etater. Det er ikke fastsatt nasjonale kompetansekrav til personer som arbeider i oppfølgingstjenesten. 1.5 Nasjonale og lokale satsninger Høsten 2010 igangsatte Kunnskapsdepartementet det tre-årige nasjonale prosjektet Ny GIV Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring. Herunder Ny GIV Overgangsprosjektet og Ny GIV Oppfølgingsprosjektet. Kunnskapsdepartementet har ved dette tatt til orde for en innsats på nasjonalt administrativt nivå og nasjonalt politisk nivå for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Satsningen er en premissleverandør for Sør-Trøndelag fylkes samlede innsats for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Samhandlingsplan for økt gjennomføring i videregående opplæring i Sør-Trøndelag , er STFKs strategidokument for all aktivitet knyttet til dette arbeidet. Ny GIV er innlemmet som planens hovedanliggende med hensyn til strategi og tiltak Fagopplæring - 17

18 Arbeidet for økt gjennomføring foregår kontinuerlig, og forankres som en oppgave for alle aktører innenfor videregående opplæring 8. Samhandlingsplanen er et viktig dokument og kriteriegrunnlag i denne undersøkelsen. Vi gir derfor noe bakgrunnsinformasjon om planen i dette kapitlet. Vi kommer tilbake til de konkretiserte kriteriene som vi har hentet fra planen i kapitlene som omhandler de enkelte problemstillingene. Samhandlingsplanen viser til at en rimelig hypotese er at de fleste av ungdommene som gjennomførte videregående opplæring, har et potensial til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse, og at dette kunne vært oppnådd med mer og bedre tilpasset opplæring. Det blir vist til at det enkeltforholdet som har størst betydning for kompetanseoppnåelse, gjennomføring og frafall i videregående opplæring, er svake grunnskolekarakterer. Forhold innen de enkelte utdanningsprogram synes å ha betydning for kompetanseoppnåelsen i videregående opplæring. Samhandlingsplan viser til følgende overordnete mål: Sør-Trøndelag fylkeskommune ligger på ca 72 % gjennomføring i videregående opplæring i løpet av uttaksretten på 5 år. Det vil si ca 3 % over landsgjennomsnittet. Fylkestinget vedtok i sak 89/2010, Strategiplan med budsjett 2011, å øke måltallet til 75 %, som tilsvarer det samme som nasjonal målsetting i Ny GIV. STFK har ambisjoner om å fortsette å ligge over landsgjennomsnittet, og vil derfor heve måltallet ytterligere. I Sør-Trøndelag skal 78 % gjennomføre videregående opplæring i løpet av uttaksretten på fem år, innen utgangen av Tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring Samhandlingsplanen viser til flere tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Tiltakene er delt inn i 4 hovedområder: 1. statistikk og analyse, 2. overganger, 3. tilpasset opplæring og 4. samhandling og utvikling av støttefunksjoner. 1. Statistikk og analyse Statistikk danner grunnlag for et konkret og kunnskapsbasert bilde av status på utfordringer det kan jobbes med. Dette bidrar til å øke forståelsen for sammenhenger på mikronivå og makronivå. Statistikk er således en styringsdriver og avgjørende som grunnlag i en utviklings- og beslutningsprosess, men også i en motivasjonsprosess. 8 lingsplan/ - Fagopplæring - 18

19 2. Overganger Barn/ungdom utsettes for flere overganger i det 13-årige skoleløpet i Norge: fra barnehage til grunnskole, fra grunnskole til videregående opplæring, fra videregående opplæring til bedrift/høyere utdanning/arbeidsliv. Overganger representerer et brudd i relasjoner og fysiske omgivelser for den enkelte. For å redusere sårbarheten stilles det krav til god samhandling mellom avgiver og mottaker rundt informasjonsflyt for å sikre best mulig ivaretakelse av eleven. Overgang mellom grunnskole og videregående opplæring er overgang mellom ulike forvaltningsnivå og skolesystem. For at avgiver skal kunne gi en kvalitativt god støtte til den enkelte i forbindelse med overgangen, er det behov for kunnskap om videregående opplæring. Dette kan være et viktig bidrag i arbeidet for bedre realitetsorientering i forbindelse med innsøking. 3. Tilpasset opplæring Forskning viser at tidligere skoleprestasjoner / svake grunnskolekarakterer er det enkeltforholdet som har størst betydning for kompetanseoppnåelsen i videregående opplæring. Det å oppleve faglig og sosialt engasjement, og det å identifisere seg selv som elev er også viktig i dette. Dette begrunner Kunnskapsdepartementets store satsning på styrking av grunnleggende ferdigheter i Ny GIV. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil som følge av dette legge et stort trykk på tilpasset opplæring i planperioden. Tilstrekkelig grad av tilpasset undervisning er et av de viktigste tiltakene for trivsel, motivasjon og mestringsopplevelse. Det er av avgjørende betydning at undervisningen tilpasses elevenes faglige nivå, praktiske og akademiske anlegg, og ikke minst hvilke læringsstiler som passer den enkelte elev. Den kompetente og engasjerte lærer må ha en sentral rolle i dette arbeidet. Voksenopplæringsretten trer i kraft fra 25 år. Retten gir en mulighet for å fullføre videregående opplæring hvis ikke ungdomsretten allerede er oppbrukt. 4. Samhandling og utvikling av støttefunksjoner Fylkeskommunen har ansvaret for å få alle gjennom videregående opplæring, men resultatene påvirkes også i stor grad av andre aktører, - blant annet kommuner og arbeids- / næringsliv. Den største utfordringen knyttet til frafall, er dets kompleksitet og mange aktørers ulike ansvarsforhold. Samhandling, kommunikasjon og dialog, internt i egen organisasjon, og i forhold til eksterne samarbeidspartnere i Trøndelag, er viktige forutsetninger for å lykkes i arbeidet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har 22 skoler rundt om i hele fylket som innehar et stort nettverk og partnerskap inn mot det øvrige samfunnsliv, kultur, idrett, næring mv. - Fagopplæring - 19

20 I kapitlene som omhandler problemstillingene, kommer vi nærmere tilbake til en konkretisering av tiltakene innenfor de enkelte områdene. - Fagopplæring - 20

21 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapitlet redegjør vi for hvilke problemstillinger som er utgangspunktet for undersøkelsen, og hvilke kriterier revisor bygger sine vurderinger og konklusjoner på. Metode og avgrensinger i prosjektet synliggjøres også her. 2.1 Avgrensinger Denne forvaltningsrevisjonen har som mandat å se på fag- og yrkesopplæringen i Sør- Trøndelag fylkeskommune. Det er derfor ikke innhentet data knyttet til de studieforberedende programmene. Kontrollutvalget ønsket at revisor så på det helhetlige opplæringsløpet innen fagopplæringen, med vekt på tilrettelegging samt styrkende og forbyggende tiltak overfor ungdom som ønsker en yrkesutdanning. Revisor har derfor innhentet data om overgangen fra grunnskole til videregående skole, men avgrenset seg mot å se på formelle prosesser knyttet til søking og inntak. Det er ikke innhentet data om hvordan grunnskolene opplever prosessen knyttet til overgang til videregående skole. Videre har revisor avgrenset seg mot å se på innholdet i opplæringen på Vg1 og Vg2, men innhentet data som viser hvordan elevene forberedes gjennom informasjon/rådgivning og veiledning fram mot opplæring i bedrift. Her er det også tatt inn informasjon om hva fylkeskommunen gjør for å gi tilrettelagt opplæring ut i fra elevenes forutsetninger, og hvordan man arbeider for å formidle elever til opplæring i bedrift. Revisor har ikke innhentet data for hvordan fylkeskommunen håndterer Vg3 i skole. Det er derimot satt fokus på hvordan fylkeskommunen ivaretar skoleeieransvaret overfor lærebedrifter, opplæringskontor, lærekandidater og lærlinger i læretiden. Yrkesopplæringsnemnda og prøvenemnder er aktører innen opplæring i bedrift, og deres ansvar og oppgaver er nevnt i rapporten. Revisor har ikke innhentet data eller forsøkt å kontrollere om disse aktørene ivaretar sitt ansvar. 2.2 Problemstillinger På bakgrunn av bestilling og avgrensninger har vi utformet følgende problemstillinger: 1. Hvordan er forholdet mellom tilbud av elevplasser og tilgang på læreplasser? 2. Er det tilrettelagt for nødvendige tiltak og samarbeid ved overgang fra grunnskole til videregående skole? 3. Sørger STFK for nødvendig informasjon/rådgivning/veiledning i VG1 og VG2 om overgang til lære? 4. Sørger STFK for systematisk samhandling og oppfølging av lærebedrift og lærling i læretiden? - Fagopplæring - 21

22 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriter er krav, forventninger eller referanser som innsamlet data vurderes opp mot. Kriteriene hentes for eksempel fra lov, forarbeider, veiledere eller politiske vedtak. Alle kriterier skal komme fra autoritative kilder Lov, forskrift og lokale politiske vedtak De fleste kriteriene som er aktuelle i denne undersøkelsen er hjemlet i opplæringsloven. Det er særlig kapitlene 3, 4,12 og 13 som inneholder spesielt relevante kriterier. kapittel 3 inneholder generelle bestemmelser om den videregående opplæringen, inklusive fagopplæringen. kapittel 4 inneholder bestemmelser om fagopplæringen i bedrift. kapittel 12 omhandler bestemmelser for de ulike organene knyttet til fagopplæring. I kapittel 13 er det om krav til at skoleeier skal ha et forsvarlig system for å påse at lov og forskrift blir oppfylt, som er det mest relevante kriteriet. Fylkeskommunens styrende dokument er også kilder for kriterier. Vedtatt strategiplan med budsjett for STFK, hvor det blant annet vises til at Fylkeskommunen vil: o Styrke tiltak for å få flere elever til å fullføre påbegynt løp mot fagbrev/yrkeskompetanse o Iverksette og støtte tiltak for å øke rekruteringen til fag med lav elevsøkning o Arbeide for at flere skal få innfridd sitt 1. ønske på valg av utdanningsprogram Fylkeskommunale planer er gode kilder til kriterier, da de ofte inneholder både målformuleringer og konkrete strategier/tiltak for å nå oppsatte mål. o I STFK er det siden 2007 vedtatt tre-årig Samhandlingsplan For økt gjennomføring av videregående opplæring i Sør-Trøndelag I denne planen uttrykkes både nasjonale og regionale utfordringer knyttet til frafall i videregående opplæring. Videre er det uttrykt både målsettinger og tiltak knyttet til ulike innsatsområder. 2.4 Metode Informasjonsgrunnlaget i rapporten er basert på intervju, gjennomgang av dokumenter og statistisk materiale. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant representanter ved alle opplæringskontorene og ved alle de videregående skolene. - Fagopplæring - 22

23 I innledningsfasen av prosjektet gjennomførte vi et intervju med elev- og lærlingeombudet som grunnlag for utarbeidelse av prosjektplan. Videre ble det avholdt oppstartsmøte med rådmannsnivået i fylkeskommunen. Rådmannen var representert ved Opplæringsdirektør. I tillegg deltok Fagsjef Opplæring i skole og bedrift, to seniorrådgivere ved samme fagområde og en seniorrådgiver innen Inntak og tilbud i skole i dette møtet. Følgende intervju er gjennomført: Elev- og lærlingeombudet Oppstartsmøte o Utdanningsdirektør o Fagsjef opplæring i skole og bedrift o Seniorrådgiver opplæring i skole og bedrift o Seniorrådgiver opplæring i skole og bedrift o Seniorrådgiver inntak og tilbud i skole Fagsjef opplæring i skole og bedrift Seniorrådgiver opplæring i skole og bedrift Gruppeintervju ved videregående skole o Fagleder elevtjenesten o Veileder ved Oppfølgingstjenesten o Yrkes- og utdanningsrådgiver En samlet vurdering av bestillingen og spørsmål fra kontrollutvalget, den omfattende datamengden som er tilgjengelig innenfor videregående opplæring, og de formulerte problemstillingene, gjør at vi har sett det som hensiktsmessig å utarbeide et metodisk opplegg som ivaretar både hensynet til generalisering av resultater og behovet for mer detaljert informasjon. Vi har derfor intervjuet fagleder elevtjenesten, OT-veileder ved Oppfølgingstjenesten og Yrkes og utdanningsrådgiver ved en videregående skole i fylket. På bakgrunn av den samlede mengden av informasjon, har vi gjennomført spørreskjemaundersøkelsen rettet mot spesifikke aktører i bredden, dvs. opplæringskontor og videregående skoler. Undersøkelsen ble sendt til alle opplæringskontorene i fylket og formidlingsansvarlige ved alle de videregående skolene. Totalt ble skjemaet sendt til 52 personer (27 formidlingsansvarlige og 25 opplæringskontor), og vi har mottatt 32 besvarte skjema. Dette gir 62 % svar. Vi har innhentet data fra andre tilgjengelige kilder som Kostra og lærlingeundersøkelsen. Systematisering og analyse av data fra ulike databaser har gitt nyttig informasjon til de overordnede problemstillingene. Dette er bakgrunnsinformasjon som har gitt en ramme for arbeidet, men som ikke nødvendigvis er gjengitt i rapporten. - Fagopplæring - 23

24 3 Tilbud av elevplasser og tilgang på lærlingeplasser Kontrollutvalget var i sin bestilling opptatt av å få en beskrivelse av sammenhengen mellom tilbudet av elevplasser og tilgangen på lærlingeplasser. Dette forholdet blir belyst i dette kapitlet. Det er et stort nasjonalt og regionalt spørsmål knyttet til frafall i videregående opplæring, og spørsmålet dreier seg i hovedsak om at mange ikke fullfører sin yrkesfaglige opplæring. Denne forvaltningsrevisjonen har ikke hatt noen ambisjon om å forsøke å besvare dette spørsmålet, men har fått i oppdrag å beskrive sammenhengen mellom tilbud av elevplasser og tilgangen på lærlingeplasser. Dimensjonering av det videregående opplæringstilbudet i fylket veies opp mot flere forhold; retten til videregående opplæring, arbeidslivets behov, lokale behov, elevenes ønsker osv. Det endelige opplæringstilbudet er derfor et resultat av ulike, og til dels kryssende ønsker og krav. Et viktig element er at opplæringen på Vg1 og Vg2, valg av utdanningsprogram, har stor innflytelse på hvilken læreplass den enkelte eleven kan og bør ta imot. Det har derfor mindre relevans å se på den totale tilgangen av lærlingeplasser uten å fordele dette på utdanningsprogram. Tabell 1 gir et enkelt bilde på hvordan antallet elever på de ulike utdanningsprogrammene fordeler seg i 2013/14, og hva opplæringskontorene estimerer at de greier å tilby av lærlingeplasser innen de ulike programmene. Som vi ser er det to utdanningsprogram som synes å dekke sine behov for lærlingeplasser fullt ut, og det er Bygg- og anleggsteknikk (+ 14) og Service og samferdsel (+25). Restaurant- og matfag synes også å være i nærheten av å dekke læreplassbehovet for 2013/14-kullet av elever (-17). For flere av de andre utdanningsprogrammene ser situasjonen mye dårligere ut. Det kan synes å være store utfordringer på Helse- og oppvekstfag (-300) og Medier og kommunikasjon (-199). I tillegg ser vi at det mangler over 100 læreplasser på henholdsvis Teknikk og industriell produksjon (-132) og Design og håndverk (-100). - Fagopplæring - 24

25 Tabell 1. Inntak utdanningsprogram og antall læreplasser Utdanningsprogram Inntak Antall læreplasser 2015* Estimert avvik for læreplasser 2013 Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og ind.produksjon SUM Kilde: FT-sak 112/13 "Tilbudssaken". * Estimert tilgang på lærlingeplasser gjennom opplæringskontor innen ulike utdanningsprogram. Lærlingesituasjonen er utfordrende på to nivå; det estimeres på overordnet nivå en mangel på lærlingeplasser totalt sett, og dette estimatet virker svært utfordrende innenfor enkelte utdanningsprogram. Bildet vil modereres gjennom at en god del lærebedrifter ikke er tilknyttet et opplæringskontor og at mange elever greier å skaffe seg lærekontrakt på egen hånd. Dette utfordres allikevel av at voksne i videregående opplæring, og ungdom som har fullført Vg2 tidligere, også vil søke læreplass. Det er i tillegg en utfordring knyttet til hvorvidt elevene ønsker å søke læreplass innen faget, men heller søke tilbud om Vg3 i skole. Lærlingeplass er ikke det eneste opplæringstilbudet som tilbys elevene når de skal fortsette på Vg3. Fylkeskommunen har plikt til å legge til rette for at elever som ikke får lærekontrakt kan ta videre opplæring i skole. På et overordnet nivå finnes tall som synliggjør hvordan elevene fordeler seg ved overgang til Vg3. Av tabell 2 ser vi at ca 40 % av de som tok Vg2 yrkesfag skriver lærekontrakt og går over i læretid i bedrift året etter. I overkant av 20 % velger et opplæringsløp som tar dem videre mot studiekompetanse. Tilsvarende er det % som ikke er registrert i videregående opplæring året etter Vg2. Videre ser vi at ca 15 % enten går mot yrkeskompetanse, foretar omvalg eller er over i annen utdanning. Tabellen viser et stabilt mønster for årene Det er vanskelig å vurdere hvorvidt man ser tegn til bedring, forstått som flere i lære og færre som ikke er i utdanning. Om man ser på tallene for 2011 og 2012, så er det vel 2 % flere i lære enn året før, og det er vel 3 % færre som har status "ikke i utdanning i år". - Fagopplæring - 25

26 Tabell 2. Yrkesfaglige elevers aktivitet etter fullført Vg2. Sør-Trøndelag (%) Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, 40,5 34,7 36, ,6 i lære i år Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, 3,4 3,5 3,7 3,9 4,3 vg3 yrkeskompetanse i år Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, 21,8 21, ,1 22,7 vg3 studiekompetanse i år Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, omvalg i 3,4 4,8 5,7 4,7 4,4 år Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, annen 5,7 7 6,6 5,8 5,9 utdanning i år Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, 25,2 28,3 24,7 25,5 22,1 ikke i utdanning i år Kilde: SSB Foruten å sammenligne tall for Sør-Trøndelag over tid, så er det av interesse å se hvorvidt situasjonen er vesentlig annerledes i andre fylker, og for landet sett under ett. Revisor har derfor hentet ut tall som gjør det mulig å se om Sør-Trøndelag er spesiell eller typisk når det gjelder overgang fra Vg2 til Vg3. Som vi ser av Tabell 3, så har Sør-Trøndelag relativt stor andel som går over i lære sammenlignet med landet som helhet. De ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder gruppen "ikke i utdanning", mens det kan synes som om landet for øvrig har en vesentlig større andel som velger et opplæringsløp mot studiekompetanse i Vg3. Tabell 3. Yrkesfaglige elevers aktivitet etter fullført Vg2. Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland og landet (%). Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, i lære i år Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, vg3 yrkeskompetanse i år Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, vg3 studiekompetanse i år Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, omvalg i år Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, annen utdanning i år Andel elever vg2 yrkesfaglige utdprog i fjor, ikke i utdanning i år *Kilde SSB (2012) Sør- Møre og Hordaland Landet inkl. Trøndelag Romsdal Oslo 40, ,1 35,6 4,3 2,2 2,4 3,6 22,7 28, ,8 4,4 4 3,7 3,4 5,9 4,9 4,9 5,7 22,1 18,8 20,9 22,9 - Fagopplæring - 26

27 Ved Tiller vgs har de erfart at tidspunktet når det er klarlagt hvem som får tilbud om lærekontrakt, er et kritisk punkt. Skolen får tilsendt lister ca. 1. juli over hvem som får tilbud om lærekontrakt og hvem som ikke har fått. De som ikke får tilbud tilbakeføres til skolen og må få nytt opplæringstilbud. I dag mottar skolen informasjonen i sommerferien og tar tak i informasjonen når ansatte er tilbake etter ferien. Det er vanskelig å få full oversikt, og erfaringer viser at skolen ikke har dette klart før slutten av september. Den nye forskriften til opplæringslova kapittel 6, Inntak til vidaregåande opplæring, viser til at 1.september skal være en frist/avklaringsdato for skolens formidlingsansvar. Her forteller de ansatte at skolen klarer ikke å overholde denne fristen i dag, og at det hadde vært bedre om skolen fikk avklart hvem som får tilbud om lærlingeplass i bedrift på vårparten, og at kontrakter mellom opplæringskontor, bedrifter og lærlinger ble etablert da. 3.1 Oppsummering Utviklingen i andelen elever som går over i opplæring i bedrift synes å vise en svak økning i Sør-Trøndelag, og andelen i lære er godt over gjennomsnittet for landet i Gitt at læreplass er et førsteønske for elever som tar fag- /yrkesopplæring, så er det fortsatt en stor utfordring knyttet til å skaffe flere læreplasser. Bildet er komplisert og prognosene er heftet med usikkerhet, allikevel synes utfordringene større innenfor enkelte programområder. Ved Tiller vgs er det også antydet at det er en utfordring at man ikke får avklart hvem som får tilbud om læreplass på et tidligere tidspunkt. - Fagopplæring - 27

28 4 Er det tilrettelagt for nødvendige tiltak og samarbeid ved overgang fra grunnskole til videregående skole? Dette kapitlet omhandler første problemstilling, altså om det er tilrettelagt for nødvendige tiltak og samarbeid ved overgang fra grunnskole til videregående skole. 4.1 Revisjonskriterier Kriteriene for denne delen av undersøkelsen er tiltak som er vedtatt i STFKs Samhandlingsplan. Samhandlingsplanen viser til at Ny GIV Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring legger langsiktige nasjonale føringer for fylkeskommunenes innsats i arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring i Norge. Hovedmålet i Ny GIV 9 er å utvikle varige systemer for samhandling med kommunene. Ny GIV Overgangsprosjektet handler om å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Målet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene. Tiltakene i prosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for, og evne til å gjennomføre videregående opplæring. Samhandlingsplanen inneholder en rekke tiltak som skal gjennomføres på de ulike områdene. Revisor har med bakgrunn i første problemstilling valgt å fokusere på tiltak med relevans for samhandling mellom grunnskole og videregående opplæring: Pedagogisk psykologisk tjeneste i grunnskolen og videregående opplæring får en tydeligere rolle i forbindelse med overganger (Overganger) Rådgiving/karriereveiledning hele skolens ansvar. Rådgivernes koordineringsfunksjon styrkes, og kontaktlærernes ansvar er en del i det (Overganger) Tidlig planlegging av individuelt opplæringsløp for elever med stort fravær i grunnskolen (Tilpasset opplæring) Samhandling med grunnskolene for å redusere bruk av fritak for vurdering (Samhandling og utvikling av støttefunksjoner) 9 - Fagopplæring - 28

29 4.2 Data Problemstillingen som belyses i dette kapittelet handler om dialog og samhandling mellom to forvaltningsnivå, det kommunale og det fylkeskommunale, knyttet til overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Innledningsvis i datadelen gjengir vi en beskrivelse av hvordan denne dialogen oppleves på overordnet nivå. Videre legges det fram data knyttet til STFK sine planer for denne overgangen, eksempelvis PPT sin rolle, rådgivning, bruken av fritak for vurdering og tidlig planlegging av opplæringsløp for elever med stort fravær i grunnskolen Kommunedialogen Det er en forutsetning at grunnskole og videregående skole samhandler under overføring av elever, og det er en forutsetning at dette er forankret både i skolene og sentralt i kommune/fylkeskommune. Det er allikevel ingen faste føringer på hvordan dette skal foregå og i hvilket omfang. Fylkesrådmannen viser til at STFK har kontakt og dialog med kommunene om overgang fra grunnskole til videregående skole. Dette går på samhandling mellom forvaltningsnivåene, og man er prisgitt at begge aktørene (fylkeskommune og kommune) arbeider aktivt med aktuelle problemstillinger. Her viser fylkesrådmannen til at det er store variasjoner i fylket når det gjelder samhandling og hvordan kommunene arbeider med faget utdanningsvalg. Fylkeskommunen har initiert det de kaller "Kommunedialogen" innenfor opplæringsområdet. Her er fylket delt inn i fem "regioner" hvor det avholdes årlige heldagsseminar knyttet til samhandling på tvers av grunnskole og videregående opplæring. Til disse samlingene inviteres rådmenn, skolefaglig ansvarlige og rektorer fra kommunene, representanter fra regionsamarbeidene, rektorer og rådgivere fra videregående opplæring. Samlingene består av både innlegg og diskusjoner knyttet til aktuelle problemstillinger. Hensikten er å presentere et faktagrunnlag knyttet til status for opplæringen i regionen, og at dette sporer til diskusjon på tvers av forvaltningsnivåene. Ved Tiller vgs viser de til at det i skolens strategi for karriereveiledning står skrevet om samhandling og styrking av rådgivernettverk, hvor også elever med høyt fravær er tema. Nettverket er etablert til skolen og i enkelte områder i STFK. Skolen avdekker en del feilvalg blant elevene ved oppstart i Vg1 og det er ulikt hvordan krav knyttet til faget utdanningsvalg gjennomføres i grunnskolen. Skolen arrangerer i samarbeid med tre andre vgs i regionen et rådgivingsmøte sammen med 13 grunnskoler. Dette er en viktig arena for å gi informasjon - Fagopplæring - 29

30 vedrørende overgangen til elever fra grunnskole til vgs. Det er usikkerhet knyttet til hvordan de andre vgs. har organisert rådgivningsmøter knyttet til grunnskoler i sine nærområder PPT i grunnskole og videregående skole skal ha en tydeligere rolle i forbindelse med overgang I Samhandlingsplanen er det formulert tiltak knyttet til elever med særskilte behov. Leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste i STFK forteller at han kjenner lite til historikken knyttet til samarbeid med grunnskolene i overgangen mellom skoleslagene. Det finnes formalisert samarbeid mellom kommune og fylkeskommune når det gjelder overgangen/innsøking fra grunnskole til videregående opplæring. Man har også samarbeid mellom administrasjonsnivåene knyttet til Ny Giv. Fra PPT sin side, har det vært et samarbeid ift innsøking av elever med vedtak om spesialundervisning. Som et ledd i innsøkingen og inntaksprosessen, har PPT i kommunen og PPT i fylkeskommunen skrevet hver sin del av den sakkyndige vurderingen knyttet til behov for spesialundervisning i videregående opplæring. I september 2013 kom det endring i forskriften som gjelder inntak til videregående opplæring (kap.6 i forskrift til oppl.). Denne medfører større endringer for hvordan man jobber med inntak og spesialundervisning i videregående opplæring. Leder forteller at han opplever denne endringen i forskriften som en positiv endring, som medfører et tydeligere skille mellom selve inntaksprosessen til videregående opplæring, og til prosesser for å avklare sannsynlige behov for spesialundervisning i videregående opplæring. Han opplever at STFK har gjort en god jobb i prosessen med å håndtere konsekvensene for endringene i forskriften. Leder PPT mener det er viktig at informasjon flyter fra grunnskole til videregående skole. I følge han blir det nok mer samhandling/avklaring ifm ny forskrift. Forskriften er blitt tydeligere ift ansvar og oppgaver. Leder PPT håper å få noen rutiner på plass, slik at man kan bevege seg lenger inn på hverandres områder. Når det gjelder samarbeid for overgangen mellom grunnskole og videregående skole, er det i dagens praksis blant annet lagt til rette for samhandling gjennom rådgiversamlinger osv. Leder for PPT er av den formening at ansatte i grunnskolen fortsatt vet lite om videregående opplæring. Rådgivere i grunnskolen har imidlertid noe mer kjennskap til videregående opplæring. Det kan også virke som PPT for grunnskolen kjenner for lite til videregående opplæring og muligheten for tilrettelegging som finnes innenfor opplæringen. - Fagopplæring - 30

31 I siste statusrapportering fra arbeid med Samhandlingsplanen gjengis følgende: «PPT og Inntakskontoret har etablert et samarbeid om vurderinger av søkerne til videregående opplæring med størst behov. PPT i Trondheim og Inntakskontoret samarbeider om rutiner knyttet til 1. februar inntaket. En eksisterende avtale med Trondheim kommune om tidlig planlegging for denne gruppen søkere er revidert. PPT for vgo er invitert til møter i forbindelse med skolebesøk om Ny GIV Overgangsprosjektet.» Leder viser til at det har vært tradisjon for PPT å delta i overgangssamtaler for nye elever som søker seg inn til videregående opplæring på særskilt grunnlag (1.feb). Endringen i forskriften som regulerer inntak til videregående opplæring medfører at antallet overgangssamtaler blir redusert betraktelig. Det vil nå være et mindre antall elever enn tidligere som får muligheten til å søke seg inn til videregående opplæring 1.februar. Hovedsøknadsfristen er som før 1.mars. For spesielt sårbare grupper åpner imidlertid forskriften opp for at man skal gjennomføre et bedre samarbeid i overgangsfasen mellom skoleslagene Styrking av funksjonene rådgiver og kontaktlærer I siste statusrapportering for Samhandlingsplanen vises det til lite konkret arbeid med styrking av funksjonene rådgiver og kontaktlærer. Det som rapporteres gjennomført er en studie knyttet til rådgivning i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, og at resultatene vil være retningsgivende for det videre arbeidet på dette området. I intervju med seniorrådgiver ved Fagenhet for videregående opplæring uttrykkes følgende: "Etterutdanning for rådgivere, primært for de i vgs, i samarbeid med NTNU er en del av kompetanseplan. Fagopplæringen må i større grad møte kontaktlærere i grunnskolen for bedre karriereveiledning for elvene i vgs. Har ikke konkretisert hvordan dette skal håndteres. Faget utdanningsvalg praktiseres ulikt, fra godt til dårlig. En representant ved fagenhet for videregående opplæring (inntaksgruppa) jobber med karriereveiledning og partnerskap for karriereveiledning." Faget utdanningsvalg er innført i grunnskolen for å bidra til å knytte grunnskole og videregående skole mer sammen. Faget gjennomføres på trinn. Flere personer som revisor har intervjuet uttrykker at de er usikre på hvordan kommunene og grunnskolene håndterer faget utdanningsvalg. Både fylkesrådmannen og fagpersoner ved fagenhet for - Fagopplæring - 31

32 videregående opplæring påpeker at de observerer at det er store forskjeller fra skole til skole, og fra kommune til kommune. Samtidig vises det til at når ungdommen skal søke inntak i videregående opplæring, så velges det i stor grad tradisjonelt. Man har hospiteringsordninger for 10. trinn for alle utdanningsprogram. Nytt for 2013 er at de videregående skolene organiserer dette selv opp mot ungdomsskolene. Dette er basert på nærskoleprinsippet, dvs at vgs samarbeider med sine nærungdomskoler isteden for at dette organiseres sentralt. Man mener at dette bidrar til større grad av fleksibilitet og bedre ivaretakelse av ungdommens behov og ønsker. Tidligere deltok lærere fra vgs på foreldremøter i grunnskolen. Seniorrådgiver ved FVO er usikker på om dette er videreført, men FVO avd Inntak deltar på foreldremøter for å informere om inntak, fritak mm Samhandling med grunnskolen for å redusere bruken av fritak for vurdering Fritak for vurdering i fag i grunnskolen, er en mulighet som flere skoler og lærere i kommunene gjør nytte av. Fylkeskommunen ønsker en reduksjon i bruken av denne muligheten og har tatt det inn som et tiltak i Samhandlingsplanen. I siste statusrapport vises det til at problemstillingen er tatt opp med Fylkesmannen, som vil støtte fylkesrådmannens arbeid med dette ut mot kommunene. Seniorrådgiver ved fagenhet for videregående opplæring forteller at problemstillingen er drøftet både med grunnskolen og vgs. Med fritak i grunnskolen er det vanskelig å begynne med et fag i vgs. Man kan fremstilles til fag- svenneprøve som lærling med inntil to stryk i fellesfag. Ved individuell plan med stort avvik fra de nasjonale kravene har eleven ikke karakter og dermed ikke fritaksgrunnlag (kan ha fritak fra beståttkravet, men ikke fra undervisninga). Det er mulig å få fag-/svennebrev med fritak fra beståttkravet i inntil to fellesfag der det foreligger sakkyndig vurdering fra PPT som understreker vanskene ungdommen har. Leder for PPT forteller at når det gjelder bruken av fritak for vurdering i grunnskolene, så er ikke PPT i direkte dialog med kommunene om dette. Denne dialogen ivaretas av fagenheten for videregående opplæring, men leder for PPT er ikke kjent med at det er iverksatt spesielle tiltak knyttet til dette. Han vet at de videregående skolene arbeider for å få til vurdering i alle fag. Han bekrefter at PPT har en rolle ift å eventuelt å gi fritak for vurdering i fellesfag. Ved Tiller vgs vises det til at Fritak for vurdering har vært gitt til elever som ligger på lavt nivå innen matematikk og engelsk i grunnskolen. Når disse søker seg til vgs. så produseres det frafall/ ikke gjennomført opplæringsløp, noe som er en utfordring i dag. Det er naturlig at - Fagopplæring - 32

33 elever som har hatt fritak i fag på grunnskolen, ikke vil være i stand til å gjennomføre disse fagene på videregående nivå. Følgen kan bli at dette er elever som ikke vil kvalifiseres til å avlegge en fagprøve eller få godkjent en fagprøve som lærling, da de mangler vurdering i obligatoriske fag fra vgs. Paradokset er at de likevel kan tas inn som lærling, med det målet at de i løpet av to år som lærling skal klare å avlegge eksamen innen disse fagene som privatist, for i neste omgang å avlegge fagprøve og få godkjent fagbrev. Hvor mange elever dette gjelder er usikkert, men det er grunn til å tro at det ikke utgjør et stort antall. I følge skolen burde disse elevene i større grad vært søkt inn som lærekandidater, med grunnkompetanse/lærekandidat som sluttkompetanse Tidlig planlegging av individuelle opplæringsløp for elever med stort fravær i grunnskolen I følge statusrapporteringen for Samhandlingsplanen, vil tidlig planlegging av individuelle opplæringsløp ses i sammenheng med det etablerte samarbeidet mellom PPT og Inntakskontoret om vurderinger av søkere til videregående opplæring med størst behov. Det er etablert samarbeidsmodeller mellom rådgivere i grunnskolen og videregående skole, hvor dette temaet har vært løftet fram. Problemstillingen vil også tas med i etterutdanningstilbudet til rådgiverne, og på rådgivernes egne fagnettverksamlinger. I følge fagsjef for opplæring i skole og bedrift ved FVO, er det viktig at videregående skole kjenner til fraværet til enkeltelever. Høyt fravær er en viktig indikator på om elever vil få problem i det videre opplæringsløpet. Fravær er generelt et problem, men i Sør-Trøndelag er det spesielt Trondheimsskolene som har hatt et stort omfang av fravær. Det er etablert et partnerskap for bedre gjennomføring mellom STFK, Trondheim kommune og NAV. NHO deltar også på møtene. Det arrangeres møter to ganger i året, med direktørnivået som deltakere. Her er fravær sentralt tema. Fagsjef mener at elevene følges tett opp, og for de elevene med høyest fravær blir foreldrene kontaktet umiddelbart, og sammen med eleven blir de gjerne innkalt til et møte. Det er litt ulikt fra skole til skole, noen skoler er tettere på elevene enn andre når det gjelder fravær. Ønsket er at dette omfattende regimet rundt fravær gjør at elevene oppfatter fravær som «mye styr og stress». Seniorrådgiver ved FVO understreker at det enkelte tiltak har skolene ansvar for, i samarbeid med den enkelte elev og foreldre. Fravær drøftes i møter med skolene to ganger per år. På vårhalvåret har FVO oversikt over resultat med hensyn til stryk og fravær fra 1. termin. Og her ser man at for noen vil det ikke være mulig å oppdrive læreplass. FVO utfordrer skolene - Fagopplæring - 33

34 til å sette i gang tiltak for disse elevene. Det drøftes også alternative opplæringsarenaer når skoleopplevelsen i seg selv provoserer fram fravær. Utplassering er et tiltak som fagenheten ser har god effekt. På spørsmål om det er samhandling mellom videregående skole og grunnskole om oppfølging av fravær, så kjenner ikke seniorrådgiver så mye til dette, men ser at det er et utviklingspotensiale på dette området. Hun ser at man kan bli bedre på samhandling om utdanningsvalg og arbeidslivsfag. Trondheim kommune har igangsatt et Los-prosjekt med fokus på dette. Det er utfordrende med to forvaltningsnivå, og fylkeskommunen har ikke styringsrett over kommuner og heller ikke næringslivet. I følge statusrapport for Samhandlingsplanen, har oppfølging av fravær vært et av innsatsområdene i Ny GIV. Skoler har delt erfaringer og gode eksempel på oppfølgingsrutiner med hverandre. Sør-Trøndelag fylkeskommune mottar mange elever fra grunnskolen med høyt fravær. Dette er en utfordring som elevene tar med seg videre i opplæringsløpet sitt. Fylkeskommunen har igangsatt et samarbeid med kommunene under tittelen «Kommunedialogen». I denne sammenheng får skoleeierne presentert data, blant annet fraværsdata, for å bevisstgjøre dem på hvilke konsekvenser dette får for elevene når de begynner i videregående opplæring Ny Giv Ny Giv er den nasjonale satsningen for økt gjennomføring i videregående opplæring. Grunnsteinene i denne satsningen er prosjekter for bedre overganger og bedre oppfølging. Ny Giv er rammen for Samhandlingsplanen for økt gjennomføring i videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Den nasjonale skoleringen i Ny GIV Overgangsprosjektet handler i hovedsak om grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, vurdering for læring og klasseledelse. I følge statusrapportering for Samhandlingsplanen samarbeider Sør- Trøndelag fylkeskommune med NTNU om et etterutdanningstilbud for lærere i tilpasset opplæring. Fylkesrådmannen jobber med å tilpasse dette tilbudet slik at det også ivaretar hovedsatsningen i den nasjonale skoleringen i Ny GIV Overgangsprosjektet. Fokset i FYRprosjektet er rettet mot å styrke samarbeidet mellom fellesfaglærere og yrkesfaglærere slik at elevene skal oppleve større grad av sammenheng i undervisningen. Det jobbes med å innlemme spredning av Ny GIV og FYR i fylkeskommunens kompetanseutviklingsplan. Fagsjef for opplæring i skole og bedrift viser til at det skal gjennomføres en overgangssamtale mellom ungdomsskolen, eleven og den videregående skolen før elevene slutter i ungdomsskolen (ihht Ny Giv). Da møter de personer som kommer til å være delaktig - Fagopplæring - 34

35 i elevens opplæring i videregående. Etter hva fagsjef har forstått, kan det bli vanskelig å fortsette med denne type samtaler med den nye inntaksforskriften. Fra 2014 vil det komme nye bestemmelser (ny forskrift) for inntak. Det betyr bl.a. at langt flere elever skal være ordinære søkere, men for noen elever vil det følge med et meldingsskjema, som beskriver hvilken spesiell oppfølging eleven trenger. Videre er forskriften tydelig på at en elev ikke automatisk kan flyttes opp fra et trinn til et annet dersom vedkommende har stryk i et fag. Det skal gjøres en skjønnsbasert vurdering av oppflytting, og et individuelt faglig opplegg rundt de elevene som ikke har hengt med. 4.3 Revisors vurdering Det er revisors vurdering at statusrapportering for Samhandlingsplanen for økt gjennomføring i videregående opplæring i Sør-Trøndelag gir et tilfredsstillende bilde av de tiltak som er iverksatt i tilknytning til overgangen fra grunnskole til videregående. Kommunedialogen synes å være en god overbygning for å sikre nødvendig overordnet forankring og kommunikasjon. Pedagogisk-psykologisk tjeneste i fylkeskommunen synes fortsatt å etterspørre en tydeligere oppgave- og ansvarsdeling inn mot kommunenes PPT. Her vil forskriftsendringer kunne bidra til avklaringer, men det vil fortsatt være en jobb med å få tilfredsstillende rutiner på plass. Når det gjelder styrking av funksjonene rådgiver og kontaktlærer, så knyttes dette i hovedsak til spørsmål om kompetanse og etter-/videreutdanning. Her er fylkeskommunen avventende i forhold til en studie som er gjennomført, og resultater fra dette tiltaket kan derfor ikke spores i konkrete endringer i skolene. Det er dialog mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen vedrørende bruken av fritak for vurdering i grunnskolene. Det er også enighet om at det er ønskelig å redusere bruken av dette. Kommunedialogen er en arena hvor dette spørsmålet kan drøftes, men det er opp til kommunene og kommunal PPT hvordan dette vil gi seg utslag i praksis. Dette er en problemstilling som må løses gjennom felles problemforståelse på tvers av forvaltningsnivåene. Revisors vurdering er at det trolig vil være hensiktsmessig at fylkeskommunal PPT er involvert i denne dialogen med kommunene. Det synes å være stor oppmerksomhet knyttet til fravær i grunnskolen, og det synes å være iverksatt tiltak for å redusere dette. Blant annet gjennom fraværsrapportering for elevene fra grunnskolen til videregående skole, og at man forsøker alternative opplæringsarenaer tidlig i - Fagopplæring - 35

36 den videregående opplæringa. Forankring av problemstillingen synes å være god, både hos skolene, fagenheten og fylkesrådmannen. I tillegg synes man å gjennomføre en målrettet innsats der problemet virker å være størst (Los-prosjekt, Trondheim). Revisors vurdering er at man arbeider innenfor alle de ulike tiltakene slik de er spesifisert i samhandlingsplanen, men at det savnes en noe større tydelighet knyttet til oppgaver og ansvar. Det er viktig at både grunnskoler og videregående skoler, kommune og fylkeskommune, har en felles problemforståelse. Kommunedialogen synes i så måte å være en lovende arena for dialog. - Fagopplæring - 36

37 5 Sørger STFK for nødvendig informasjon/rådgivning/ veiledning i VG1 og VG2 om overgang til lære? Dette kapitlet omhandler andre problemstilling, altså om STFK sørger for nødvendig informasjon/rådgivning/veiledning i VG1 og VG2 om overgang til lære. 5.1 Revisjonskriterier De to første årene av den yrkesfaglige opplæringen foregår i de videregående skolene. Deretter venter en overgang til læretid i bedrift. For at denne overgangen til bedrift skal bli god, så krever det både teoretisk kunnskap innen det faget man tar opplæring i og at eleven er godt forberedt på hva bedriftene forventer. I Samhandlingsplanen er det formulert slik: "Overganger representerer et brudd i relasjoner og fysiske omgivelser for den enkelte. Det er ulikt hvordan enkeltpersoner håndterer overganger, men forskning og erfaring viser at dette er sårbart. For å redusere sårbarheten stilles det krav til god samhandling mellom avgiver og mottaker rundt informasjonsflyt for å sikre best mulig ivaretakelse av eleven." I samme plan er det formulert flere tiltak som skal bidra til å sikre at elevene er godt informert om muligheter og forventninger i læretiden. Revisor har derfor valgt å belyse hvordan det arbeides med å informere og veilede elever fram mot en eventuell lærlinge- eller lærekandidatplass i en bedrift. Det er gjort undersøkelser knyttet til følgende tiltak: Spre kunnskap om ulike modeller for opplæringsløp Styrke arbeidet for at flere får mulighet til alternative opplæringsløp Videreføre plan for formidling kontakt fram til lærekontrakt Lovverket stiller også krav til at fylkeskommunene gir konkret informasjon om hvilke regler som gjelder ved formidling av læreplasser. Dette er presisert i forskrift til opplæringsloven: " 6A-3.Informasjonsplikt viser til at Fylkeskommunen må sørge for nødvendig informasjon til bedrifter, og til elever og deltaker på yrkesfaglege utdanningsprogram om de reglene som skal benyttes ved formidling av lærlinger og lærekandidater." - Fagopplæring - 37

38 5.2 Data Informasjonsplikt for fylkeskommunen vedrørende formidling av læreplasser I forskrift til opplæringsloven presiseres det at fylkeskommunen har en plikt til å informere bedrifter, elever og deltakere på yrkesfaglige utdanningsprogram om reglene som benyttes ved formidling av lærlinger og lærekandidater. I spørreskjema har vi spurt både daglige ledere ved opplæringskontorene og formidlingsansvarlige ved skolene om de er trygge på at lærebedriftene kjenner disse reglene. Figur 1. Er du trygg på at lærebedrifter kjenner reglene som benyttes ved formidling av læreplasser? Daglig leder opplæringskontor (n=12). Absolutte tall. 12,0 10,0 8,0 8 Antall 6,0 4,0 3 2,0 1,0 Ja Nei Vet ikke Annet Kilde: Spørreskjema Revisjon Midt-Norge I figuren over ser vi at åtte av de daglige lederne (ca 65 %) ved opplæringskontorene mener å være trygge på at lærebedriftene kjenner disse reglene. Det er også tre av lederne (25 %) som ikke er trygge på dette. - Fagopplæring - 38

39 I figur 2 ser vi hva de formidlingsansvarlige ved de videregående skolene svarer på samme spørsmål. Her oppgir fem (ca 30 %) at de er trygge på at lærebedriftene kjenner reglene, mens sju (over 40 %) ikke er trygge på at lærebedriftene vet. Det er også fem formidlingsansvarlige (ca 30 %) oppgir at de ikke vet. Figur 2. Er du trygg på at lærebedrifter kjenner reglene som benyttes ved formidling av læreplasser? Formidlingsansvarlig vgs (n=17). Absolutte tall. 16,0 14,0 12,0 10,0 Antall 8,0 7 6, ,0 2,0,0 Ja Nei Vet ikke Annet Kilde: Spørreskjema Revisjon Midt-Norge Det var videre interessant å få en tilbakemelding på hvorvidt man var trygge på at elevene kjente til regelverket rundt formidling av lærlinger og lærekandidater til bedrifter. I tilnærmet samme ordlyd ble det derfor spurt om de formidlingsansvarlige og daglige ledere ved opplæringskontorene var sikre på om elevene kjente regelverket. Fra figur 3 ser vi at 17 personer (over 50 %) er trygge på at elevene kjenner regelverket, mens litt under halvparten ikke er trygge på dette eller ikke vet om elevene kjenner reglene. Revisor har sett på hvordan dette fordeler seg mellom formidlingsansvarlige ved vgs og ledere for opplæringskontor, men her er forskjellene marginale. - Fagopplæring - 39

40 Figur 3. Er du trygg på at elevene kjenner reglene som benyttes ved formidling av læreplasser? (N=31) Absolutte tall. 30,0 25,0 20,0 17 Antall 15,0 10,0 8 5,0 5 1,0 Ja Nei Vet ikke Annet Kilde: Spørreskjema Revisjon Midt-Norge Spre kunnskap om ulike modeller for opplæringsløp Kunnskap om hvilke muligheter som eksisterer kan være avgjørende for de valg en ungdom gjør underveis i opplæringsløpet. Samhandlingsplanen viser derfor til et tiltak som går ut på å spre informasjon om ulike modeller for opplæringsløp, med en rekke underpunkter for viktige områder som må dekkes med informasjon. I statusrapport for samhandlingsplanen er det spesifisert hva som er gjort for å spre kunnskap på de ulike områdene. Revisor har derfor bedt om en tilbakemelding fra formidlingsansvarlige og daglige ledere ved opplæringskontor om hvorvidt de mener at elevene er godt nok informert, spesielt med tanke på valg av opplæring i Vg3. Figur 4 viser at 15 av 17 formidlingsansvarlige (ca 88 %) som har svart, mener at elevene er svært godt eller godt informert om mulige opplæringsløp i Vg3. - Fagopplæring - 40

41 Figur 4. I hvilken grad vil du si at elever som er ferdig med Vg2 er orientert om mulige opplæringsløp i Vg3? Formidlingsansvarlige (n=17). Absolutte tall. 16,0 14,0 12,0 10,0 10 Antall 8,0 6,0 5 4,0 2,0 2,0 Svært godt orientert Godt orientert Noe orientert Lite orientert Ikke orientert Vet ikke Kilde: Spørreskjema Revisjon Midt-Norge I oppfølging av dette spørsmålet er det gitt kommentarer til at det kan være stor variasjon blant elevene, og også hvor mye skolene satser på informasjon om opplæring i bedrift. Andre påpeker at elever som møter opp og har interesse av å komme seg ut som lærling er godt orientert. Elever som er lite motivert, og som har få ambisjoner og stort fravær, tar i mindre grad til seg all informasjonen som er gitt. I figur 5 gjengir vi tilbakemeldingen vi har fått fra formidlingsansvarlige og ledere ved opplæringskontor i forhold til om de opplever at informasjonsarbeidet har endret seg siste fem år. Hele 22 personer (ca 69 %) mener at dette arbeidet har endret seg, mens sju personer (ca 22 %) ikke vet om det har skjedd noen endring. Vi har bedt om kommentarer til hvordan dette arbeidet har endret seg, og de som har kommentert viser til at skolene er blitt mye flinkere til å informere om alternative muligheter. I tillegg kommenteres fra enkelte opplæringskontor at elevene i større grad vet hva som forventes av dem i arbeidslivet og at samarbeidet med bedriftene er blitt bedre. - Fagopplæring - 41

42 Figur 5. Opplever du at informasjonsarbeidet i Vg1 og Vg2 om mulige opplæringsløp i Vg3 har endret seg de siste 5 årene? (N=32). Absolutte tall. 30,0 25, ,0 Antall 15,0 10,0 7 5,0,0 2 Ja Nei Vet ikke Annet 1 Kilde: Spørreskjema Revisjon Midt-Norge Styrke arbeidet for at flere får mulighet til alternative opplæringsløp Allerede tidlig i opplæringsløpet kan man avdekke utfordringer som gir grunn til å vurdere alternative opplæringsløp. Fylkeskommunen har derfor gjennom sin Samhandlingsplan lagt vekt på å styrke arbeidet for at flere får mulighet til alternative opplæringsløp. Informasjon om mulige veier i opplæringen til elever og foresatte er derfor viktig. I statusrapport for Samhandlingsplanen beskrives status slik: "Arbeidet ses i sammenheng med det kontinuerlige arbeidet som gjøres i forbindelse med innsøking til videregående opplæring, og det særskilte ansvaret fagopplæring tar ansvar for i forhold til å spre kunnskap om ulike modeller for opplæringsløp. Det er gjort interne omrokkeringer i personalet på fagopplæring for å styrke det utadrettede arbeidet ytterligere." - Fagopplæring - 42

43 De som har best kjennskap til skolenes informasjonsvirksomhet på dette området, er nødvendigvis de som arbeider i videregående skole. Dette gjenspeiles i tilbakemeldingene fra formidlingsansvarlige og opplæringskontor. Formidlingsansvarlige svarer i liten grad vet ikke eller annet, mens ledere for opplæringskontor i stor grad svarer vet ikke (58 %). I figur 6 gjengis hva formidlingsansvarlige har svart på spørsmål om informasjon om særløp/alternative løp. Figur 6. Gir skolene en generell informasjon om ordningen med særløp/alternative løp til elever på Vg1? Formidlingsansvarlige (n=17). Absolutte tall. 16,0 14,0 12,0 10,0 Antall 8,0 7 6,0 6 4,0 2, ,0 Ja, det gis generell informasjon Nei, det gis ingen generell informasjon Nei, informasjon gis direkte til aktuelle enkeltelever Vet ikke Annet Kilde: Spørreskjema Revisjon Midt-Norge Som vi ser av figur 6, så kan det nok være variasjoner mellom skolene i forhold til hvordan informasjon om særløp/alternative løp gis. Av de formidlingsansvarlige er det sju (ca 40 %) som oppgir at det gis generell informasjon, mens seks (ca 35 %) oppgir at slik informasjon gis til aktuelle enkeltelever Plan for formidling og kontakt fram til lærekontrakt Fylkeskommunen har en egen plan for formidling fra skole til bedrift. I følge fagsjef er denne planen en mal/årshjul for formidling som skolene bygger sine egne planer på (se Vedlegg 2). - Fagopplæring - 43

44 Fagsjef mener skolene er kommet noe ulikt i forhold til implementering av planen. Hensikten er å systematisere formidlingsarbeidet og kunne vurdere behovet for Vg3 i skole. For de elevene som ikke takker ja til et tilbud om Vg3 i skole eller bedrift, så overtar Oppfølgingstjenesten ved skolene. Figur 7. Hvilken hjelp får Vg2-elevene av skolen til å skaffe seg lærlingeplass? (flere kryss mulig). Formidlingsansvarlige vgs (n=17). Absolutte tall. 16,0 14, ,0 10,0 Antall 8,0 6,0 6 4,0 2,0, Kilde: Spørreskjema Revisjon Midt-Norge Svaralternativer: 1. Grunnleggende informasjon (brosjyrer og henvisning til nettressurs) 2. Utvidet informasjon (gjennomgang av viktig informasjon) 3. Gruppeveiledning i søknadsskriving 4. Individuell veiledning 5. Oppfølging til lærekontrakt er underskrevet 6. Vet ikke 7. Annet Informasjon, rådgivning og veiledning er en del av det totale formidlingsarbeidet. Revisor har derfor spurt de formidlingsansvarlige i skolene om hva som gjøres for å hjelpe elevene til å skaffe seg læreplass. Som vi ser av figur 7 så virker det som om skolene i stor grad bruker - Fagopplæring - 44

45 flere virkemidler. Den store majoriteten viser til at det både gis grunnleggende informasjon, utvidet informasjon, gruppeveiledning i søknadsskriving og individuell veiledning (76-83 %). Derimot er det bare seks av de formidlingsansvarlige (ca 35 %) som oppgir at skolen følger opp eleven til lærekontrakt er underskrevet. Spørsmål om informasjon, rådgivning og veiledning i skole er også stilt til ledere ved opplæringskontor, men her oppgir hele 33 % at de ikke vet hvilken hjelp elevene får. Fylkesrådmannen igangsatte høsten 2013 et toårig prosjekt med mentorordning for elever ved Tiller vgs. hvor formålet er å sikre bedre overganger mellom Vg2 og lærebedrift, samt se om det kan ha en forebyggende effekt på frafall og tidlig heving av lærekontrakter (antatt kritisk periode er de seks første månedene av læretida). Prosjektet er planlagt evaluert våren STFK har over tid sett behovet for en bedre oppfølging av elever ved overgang fra skole til bedrift, samt å følge opp den første læretida i bedrift. Prosjektet skal blant annet se på muligheten for å utvide skolens ansvar for oppfølging av elever utover dagens praksis. Tiller vgs. ble valgt til å gjennomføre mentorprosjektet grunnet at skolen har stor bredde innen yrkesfaglige studieprogram med en del frafallsproblematikk. Prosjektet startet høsten 2013 hvor yrkesfagene helse og oppvekstfag og bygg og anleggsteknikk deltok. Det er totalt 24 lærlinger som følges opp i bedrift av skolen i mentorprosjektet i skoleåret 2013/2014. Faglærere på skolen har fulgt opp lærlingene i denne tiden med faste møtepunkt i samarbeid med den enkelte bedrift og lærling. Skolen begynner å se noen effekter av dette. Faglærerne som følger opp elevene har et dobbelt løp og skal følge opp nye elever i år som har startet i samme fag, noe som er ressurskrevende. Det er utarbeidet en handlingsplan som følges i mentorprosjektet, og prosjektgruppen har en kontaktperson i fagenheten for videregående opplæring med månedlig kontakt. De elevene som har vært knyttet opp mot mentorordningen, har gitt utrykk for at dette fungerer greit og synes det har vært fint og trygt å ha mentor fra skolen. Gjennom mentorprosjektet ser man at aktiviteten involverer ulike ansvarsområder innen lærlingeordningen i STFK, noe som prosjektgruppen har fokus på. Erfaringer så langt viser at skolen kan få positive effekter ved å ha bedre dialog med bedrifter, som medfører at de tar inn flere elever fra skolen. Det kan også se ut til at skolen bør starte planleggingen knyttet til å få elever over i bedrift tidligere, allerede i Vg1. Dette for å få til en bedre tilrettelegging av opplæringsløpet i bedrift slik at både eleven, bedriften og skolen forbereder opplæringsløpet på en best mulig måte, sikre overgangen og hindre frafall. - Fagopplæring - 45

46 5.3 Revisors vurdering Gjennom dette kapittelet er det synliggjort at skolene ivaretar informasjonsplikten knyttet til regelverk for formidling av lærlinger og lærekandidater. Det synes også sannsynlig at skolene arbeider godt for å informere elever om ulike modeller for opplæringsløp. Når det gjelder styrking av arbeidet for at flere får mulighet til alternative opplæringsløp, så rapporteres det at skolene har styrket sitt informasjonsarbeid, men revisor har lite informasjon om hva som gjøres av faktisk tilrettelegging. Det kan synes som om mye informasjon om alternative løp/særløp gis individuelt og at tilrettelegging også individualiseres. Plan for formidling er en kalender/årshjul for hvordan skolene systematisk skal håndtere søknader om læreplass og alternativ Vg3 i skole. I de data revisor har lagt fram kan det synes som om oppfølging av denne planen i skolene er varierende. Sammenholder man denne informasjonen med det formidlingsansvarlige svarer i forhold til skolenes oppfølging fram til lærekontrakt, altså at 35 % gir oppfølging til kontrakt er underskrevet, så kan det synes som om det er en veldig sårbar tid rett etter fullført Vg2. Resultatene fra Mentorprosjektet på Tiller vgs vil derfor gi verdifull kunnskap om mulige grep for å redusere denne sårbarheten. - Fagopplæring - 46

47 6 Sørger STFK for systematisk samhandling og oppfølging av lærebedrift, lærekandidat og lærling i læretiden? Dette kapitlet omhandler problemstilling 4 om STFK sørger for systematisk samhandling og oppfølging av lærebedrift og lærling i læretiden 6.1 Revisjonskriterier Kriteriene for denne delen av undersøkelsen er hentet fra opplæringsloven med forskrift. Opplæringslovens kapittel 4 omhandler videregående opplæring i bedrift. Det er spesielt 4 2 om lærlingens og lærekandidatens rettigheter og plikter, 4-3 om godkjenning av lærebedrift og 4-7 knyttet til internkontroll i den enkelte lærebedrift som ut i fra kontrollutvalgets bestilling er de meste relevante kriteriene. Videre er forskriftens presisering vedrørende rapportering fra lærebedriften viktig som grunnlag for revisors vurdering (se vedlegg 4 for konkretisering av kriterier). Fokusområder for revisors undersøkelser er med bakgrunn i kriteriene: Skoleeiers oppfølging av opplæringskontor og lærebedrifter o Opplæringskontor o Lærebedrifter Skoleeiers kvalitetssikring av opplæring i bedrift o Godkjenning o Rapportering og dokumentasjon 6.2 Data Fylkeskommunen (skoleeier) er i utgangspunktet ansvarlig for all videregående opplæring i fylket. Innen fag- og yrkesopplæringen er det allikevel slik at partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å arbeide for at den praktiske delen av opplæringen kan skje i bedrift. Det øverste samarbeidsorganet mellom videregående opplæring og partene i arbeidslivet i fylket er yrkesopplæringsnemnda (jfr kap 1). Det meste av praktisk samarbeid mellom skoleeier og arbeidsliv knyttet til videregående opplæring er allikevel organisert gjennom direkte kontakt mellom fylkeskommunen sentralt, prøvenemnder, bransjevise opplæringskontor og lærebedrifter. Datadelen i dette kapittelet vil belyse denne samhandlingen med fokus på om skoleeier følger opp sitt ansvar overfor opplæringskontor/lærebedrift. - Fagopplæring - 47

48 6.2.1 Skoleeiers oppfølging av opplæringskontor og lærebedrifter Mye av det utøvende ansvaret for opplæring i bedrift er delegert til opplæringskontorene. Det vil si at opplæringskontorene i stor grad tar et helhetlig ansvar for oppfølging av lærebedrifter, lærekandidater og lærlinger på vegne av skoleeier. Det er allikevel en del lærebedrifter som ikke er tilknyttet et opplæringskontor, og hvor STFK ved fagenheten for videregående opplæring (FVO) også har direkte samhandling med lærebedriftene. Ca 80 % av kontraktene er organisert via opplæringskontor. Opplæringskontorene er, i følge fagsjef for opplæring i skole og bedrift, bindeleddet mellom STFK og mange av lærebedriftene. Samarbeidsforum for opplæringskontor i Sør-Trøndelag (SOST) er paraplyorganisasjonen for opplæringskontorene, og de har jevnlige møter der STFK er invitert. Videre arrangerer STFK en årlig samling for opplæringskontor. Saksbehandlere/rådgivere ved FVO har løpende kontakt med sine opplæringskontor. To tredjedeler av bedriftene er medlemmer av opplæringskontor, de øvrige er selvstendige lærebedrifter som STFK følger opp direkte. Totalt i FVO er det 8 ansatte som jobber opp mot bedrift. Innen fagopplæringen er det i tillegg ansatte som jobber med tilleggsfunksjoner som tilskudd, prøvenemder, utbetalinger, formidling mm. Oppfølging og kontakt med opplæringskontorene er fordelt på de ansatte som jobber med dette i fagopplæringen. Dette innebærer at hvert opplæringskontor har en primærkontakt i fylkeshuset som følger opp og eksempelvis deltar på styremøter, følger med på hva som skjer i bedriftene mm. Dette er viktig for kvalitetssikring av arbeidet i opplæringskontorene (Vedlegg 3). Ansvaret for oppfølging av fagene fra fagenhetens side skjer, i følge seniorrådgiver, i større grad på kryss og tvers av opplæringskontorene. For egen del har seniorrådgiver eksempelvis ansvaret for en del industrifag og gjennom dette kontakt med flere ulike opplæringskontor. Hun har også ansvar for alle lærekandidater og har derigjennom kontakt med ulike opplæringskontor. Det varierer fra fag til fag om bedriftene har tilknytning til bransjekontor, til tverrfaglige opplæringskontor i distriktet eller om de ønsker å være selvstendige. Ca 500 kontrakter er tilknyttet selvstendige bedrifter. Opplæringskontorene bistår i forbindelse med informasjon, kontrakter, lærlingesamlinger o.s.v. Opplæringskontorene gjennomfører dessuten vurderingsbesøk, som går ut på å ha samtale med lærlingen og de som er ansvarlige for opplæringen i bedriften. Opplæringskontorene har en nettportal; OLK-web. Her registrerer og vurderer lærlingen opplæringen sin løpende i forhold til opplæringsmål o.s.v. Opplæringskontorene følger med - Fagopplæring - 48

49 om lærlingenes ståsted før fagprøve o.s.v. Opplæringskontorene arrangerer dessuten kurs for lærlinger innen ulike bransjetema. Opplæringskontorene har samme rolle når det gjelder informasjon og kontakt om sin bransje overfor videregående skole som overfor ungdomsskoler. Det er et eget informasjonsopplegg i VG2, der opplæringskontorene deltar. Da informerer de spesifikt om arbeidslivet, og hvordan det er å være lærling. I tillegg til lærekontrakt, har lærlingene en arbeidskontrakt, og de har de samme rettighetene og pliktene som andre arbeidstakere. Elev- og lærlingeombudet og LO har også vært med på disse møtene. STFK arrangerer ulike kurs som ikke har med fag å gjøre, men med den pedagogiskpsykologiske situasjonen rundt lærlinger/lærekandidater elever; diagnoser, psykiske lidelser etc. Det er ikke til å legge skjul på at STFK ikke har kapasitet til å følge opp så godt som det er behov for, og at en er prisgitt at andre aktører (lærlingeombud, lærling eller andre) kommer med bekymringsmeldinger. STFK oppfordrer bedriftene til å melde seg inn i opplæringskontor. Ved opplæringskontorene er det ikke nødvendigvis pedagogisk kompetanse, så STFK må bistå med veiledning på en del sosialpedagogiske områder. I spørreskjemaet som ble sendt til ledere for opplæringskontor og formidlingsansvarlige i skolene, ble det også spurt om en kort beskrivelse av oppgave og ansvarsfordeling mellom STFK og opplæringskontorene. Under gjengis enkelte av svarene fra ledere ved opplæringskontor: STFK delegerer ansvar og myndighet til opplæringskontoret for å gjennomføre lærlingordningen. Opplæringskontoret utfører "bestillingen" i hht til vedtektene for kontoret. STFK har ansvaret for å formidle lærlingene som søker gjennom vigo, godkjenning av lærekontrakter og oppmelding til fagprøven. Opplæringskontoret har resterende ansvar for lærlingen. Opplæringskontoret er ansvarlig for opplæringen av lærlingene i våre bedrifter. STFK skal godkjenne og ha tilsyn med at opplæringen er bra. Opplæringskontoret sammen med bedrift har ansvar for å gi opplæring til lærlingene i henhold til gjeldende lover, forskrifter, læreplaner og bedriftenes behov. Skoleeier har etter vår oppfatning en tilsyns- og veiledningsrolle overfor opplæringskontorene og lærebedrifter. - Fagopplæring - 49

50 Spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging i bedrift Leder for PPT i fylkeskommunen kommenterer at PPT i sitt arbeid tradisjonelt har hatt fokus på skole og tilrettelegging i skolehverdagen. Selv om lærlinger/lærekandidater har de samme rettigheter som elever til bistand fra PPT, så viser det seg at PPT historisk sett har konsentrert sin innsats mot elever i skole. Leder viser til at dette kan være knyttet til at PPT tradisjonelt har jobbet med sakkyndighetsarbeid, noe som igjen er knyttet til økonomi/ressurser. For lærlinger/lærekandidater har det vært lite fokus på spesialpedagogiske tiltak under opplæring, og lærlinger har heller ikke den samme rettigheten til spesialundervisning som elever. Når PPT har vært involvert overfor bedrifter er det gjerne som sakkyndig instans for bedrifter som søker ekstraordinært tilskudd fra Udir for å følge opp lærlinger/lærekandidater i bedrift. Leder for PPT mener det ikke gitt at tjenesten skal kobles inn i læretiden eller i forkant av denne. Utfordringen ligger i kommunikasjon mellom skole og bedrift, samt at PPT ikke har hatt et sterkt fokus på fagopplæring. Det er ukjent i hvor stor grad det overføres systematisk informasjon fra skole til bedrift vedrørende den enkelte kandidaten. Det kan synes som skolene slipper elevene/lærlingene relativt fort. Spørsmål om hvordan lærebedrifter, opplæringskontor skal følges opp fra PPT, og hva de skal følges opp i forhold til er nok relativt uklart. Ved Tiller vgs vises det til at skolen har fokus på elever med spesielle behov/utfordringer og at det er viktig å gi informasjon om temaet. Elevene vil gjerne starte med blanke kort noe som er en utfordring i overgangen til bedrift. Skolen må ha samtykke for å gi informasjonen om eleven til andre, noe som kan være en utfordring i dette arbeidet. PPT har i følge leder ikke noe selvstendig ansvar i fagopplæring/bedrifter. Men lærlinger og lærekandidater har de samme rettigheter til PPT som elever. PPT arbeider med å endre denne profilen, ift å gi informasjon om hva PPT kan bidra med i bedrift. PPT har tilgang til informasjon om elevene mens de gikk i skole og kan formidle gode råd ift tilrettelegging i den enkelte bedrift. Det er et godt spørsmål om hva FVO og/eller PPT bør bidra med ute i bedrift. PPT er positiv til at man internt bør få på plass disse avklaringene. Informasjon overfor bedriftene er kjempeviktig, en synliggjøring av at man fins og kan bidra i bedrift. PPT jobber med å tydeliggjøre sitt tilbud overfor lærlinger/lærekandidater og opplæringskontor/bedrifter. Dette - Fagopplæring - 50

51 gjøres blant annet ved å utforme bedre hjemmesider, der kontakt informasjon og tilbudsprofil kommer bedre fram. I figur 8 gjengis tilbakemeldingen fra ledere ved opplæringskontor på spørsmål om i hvilken grad lærebedriftene er informert om muligheter for tilrettelegging og bistand. Det kan synes som om lederne er omforent i oppfatningen av at lærebedriftene er godt informert om disse mulighetene. Hele av ni av lederne (75 %) mener lærebedriftene i stor eller svært stor grad er informert. Figur 8. I hvilken grad informeres lærebedrifter om hvilke muligheter de har for bistand i tilrettelegging av opplæringen i bedrift? Opplæringskontor (n=12). Absolutte tall. 12,0 10,0 8,0 Antall 6,0 6 4, ,0, Kilde: Spørreskjema Revisjon Midt-Norge Tilsvarende har vi også spurt lederne for opplæringskontorene om de mener lærlinger og lærekandidater er informert om muligheter for tilrettelegging. Fordelingen er omtrent lik som for informasjon til lærebedriftene, med 10 av 12 som mener at de i svært stor grad eller i stor grad er informert om muligheter for tilrettelegging (se figur 9). - Fagopplæring - 51

52 Figur 9. I hvilken grad informeres lærlinger/lærekandidater om hvilke muligheter de har for bistand i tilrettelegging av opplæringen i bedrift? Opplæringskontor (n=12). Absolutte tall. 12,0 10,0 8,0 7 Antall 6,0 4,0 3 2,0 2, Kilde: Spørreskjema Revisjon Midt-Norge Skoleeiers kvalitetssikring av opplæring i bedrift Det er skoleeier som er overordnet ansvarlig for kvaliteten i den videregående opplæringa, også i bedrift. Det er fylkeskommunen, gjennom prøvenemndene, som godkjenner gjennomført opplæring. Det er fylkeskommunen som gjennom godkjenning av lærebedrifter og oppfølging av disse, som må påse at kvaliteten på opplæringen er tilfredsstillende. Lærebedriftene er gjennom lov og forskrift pålagt å medvirke å framskaffe opplysninger for å vurdere tilstand og utvikling i opplæringen i bedrift. Revisor har derfor undersøkt hvilke krav som stilles til kvalitetssikring av opplæringen, og om og hvor hyppig slik informasjon avgis til fylkeskommunen. - Fagopplæring - 52

53 Godkjenning På fylkeskommunens nettsider kan man lese følgende tekst om de krav som stilles til en bedrift for å kunne ta inn lærlinger og lærekandidater: 1. Lærebedriften skal kunne gi en opplæring som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, herunder læreplanen i faget. 2. Lærebedriften skal ha en faglig leder/instruktør med ansvar for opplæringen. Det er vanligvis et krav at faglig leder/instruktør har fag-/svennebrev i faget. I noen tilfeller kan en bedrift godkjennes når faglig leder/instruktør har annen relevant utdanning eller lang og allsidig praksis i faget. 3. Lærebedriften skal utvikle en intern plan for opplæring i bedriften slik at opplæringen dekker læreplanen. Fylkeskommunen kan bistå i dette arbeidet. Kravet for godkjenning er at bedriften alene, eller i samarbeid med andre bedrifter, har en produksjon som dekker læreplanen. STFK har ikke fagkompetanse selv, det er det prøvenemndene som har. Prøvenemndene foreslås av bedriftene, så det kan være utfordringer rundt uavhengigheten her. Derfor er det en opplæring for prøvenemndsmedlemmene som skal gjøre de i stand til å foreta en god sluttvurdering. STFK krever ikke rapporter fra opplæringskontorene, bedriftene eller prøvenemndene. Lærlingeundersøkelsen er en viktig informasjonsbase for tilstanden i opplæringen. Videre er vurderingssamtalene viktige informasjonskanaler. Strykomfang til fagprøve er også en viktig kvalitetsindikator. Bedriften må dekke kompetansekravene selv, eller i samarbeid med andre. Prøvenemndene er oppnevnt av bransjen, noe som kan være en uavhengighetsutfordring. Medlemmene i prøvenemdene er også gjenstand for opplæring og veiledning Rapportering og dokumentasjon Loven stiller ingen konkrete krav til hva som skal rapporteres fra lærebedrift til skoleeier. Forskriften viser til at lærebedriftene skal medvirke til å framskaffe opplysninger som gjør det mulig å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringa. I spørreskjema til daglige ledere ved opplæringskontor og formidlingsansvarlige ved videregående skoler er det spurt om hyppighet på rapportering til skoleeier fra lærebedrift. Slik det framstår i svarene i undersøkelsen (figur 10), så er det stor usikkerhet knyttet til formell rapportering fra lærebedriftene til skoleeier. Hele 21 personer (72 %) viser til at de - Fagopplæring - 53

54 ikke vet noe om hyppigheten på slik rapportering. Revisor fulgte opp dette spørsmålet med mulighet for å beskrive den rapporteringen som foregår. Flere er opptatt av at det er opplæringskontorene som følger opp lærebedriftene, lærlingene og lærekandidatene, og at skoleeier i stor grad følger opp opplæringskontorene. Figur 10. Hvor hyppig forekommer rapportering fra lærebedrift til STFK (skoleeier)? (N=29). Absolutte tall. 30,0 25, ,0 Antall 15,0 10,0 5,0,0 0 Månedlig Kvartalsvis 1 2 Hvert halvår 3 Årlig Vet ikke Annet 3 Kilde: Spørreskjema Revisjon Midt-Norge Det gjennomgående trekket i den rapportering/dokumentasjon som skjer, er at representanter fra skoleeier har møte med opplæringskontor. Fra dette møtet dokumenteres informasjon i et fast veiledningsskjema som underskrives av begge parter (vedlegg 3). Noen ledere for opplæringskontorene viser til lærlingeundersøkelsen og lærebedriftsundersøkelsen som rapporteringskanaler til skoleeier. Det har i lengre tid vært fokus på fravær og fraværsregistrering i videregående skole. Revisjon Midt-Norge gjennomførte i 2009 en forvaltningsrevisjon på nettopp dette temaet. I opplæring i bedrift er dette regulert av arbeidskontrakten og følges opp av arbeidsgivere i - Fagopplæring - 54

55 tråd med avtaleverket. I følge fagsjef for opplæring i skole og bedrift så er det ingen slik fast rapportering til skoleeier. Hun viser allikevel til at STFK kan få slik informasjon ved behov. Dette synes å være i tråd med det som ledere for opplæringskontor og formidlingsansvarlige uttrykker gjennom svar i spørreskjemaet. Her svarer to personer (ca 7 %) at lærlingens/lærekandidatens fravær rapporteres til fylkeskommunen. Av de fem personene som svarer Annet (16,6 %) så er det påpekt at det enten rapporteres til opplæringskontor eller at dette innhentes ved behov. Behovet kan i mange tilfelle være ved varsel om høyt fravær, forlengelse av læretid og vurdering av heving av kontrakter. Figur 11. Rapporterer bedriftene lærlingens/lærekandidatens fravær til STFK? (N=30). Absolutte tall. 30,0 25,0 20,0 Antall 15, ,0 10 5,0 5 2,0 Ja Nei Vet ikke Annet Kilde: Spørreskjema Revisjon Midt-Norge Klagesaksbehandling for avlagte fag- og svenneprøver er viktig for å ivareta rettssikkerheten til lærling og lærekandidat, men omfanget av klager kan også indikere noe om kvaliteten på opplæringen. Antall klager i Sør-Trøndelag er stabilt på 8 10 klager av totalt fagprøver i løpet av året. - Fagopplæring - 55

56 6.2.3 Utfordringer for opplæring i bedrift Revisor har i spørreskjema bedt lederne for opplæringskontorene om å beskrive utfordringer knyttet til opplæring i bedrift. En gjennomgang av disse tilbakemeldingene gir et bilde som peker i retning av to hovedutfordringer. For det første er det flere som påpeker lærebedriftenes tid til oppfølging av lærling/lærekandidat. Fokuset i en bedrift er verdiskaping/produksjon, noe som kan gå på bekostning av faglig veiledning i det daglige. Det påpekes også at bedriftene ikke nødvendigvis besitter pedagogisk kompetanse, og at dette også kan prege tilbakemeldingene til lærling/lærekandidat. Mangel på tid til oppfølging kan også gi seg utslag i mangelfulle underveisvurderinger og lite tilrettelegging i opplæringen. Den andre hovedutfordringen slik flere ledere gir tilbakemelding om, er problematikken rundt nærvær/fravær. Man ser at en del av ungdommene har vansker knyttet til forventninger og krav i arbeidslivet, og at det går noe tid for å venne seg til dette. Flere påpeker at det kan være et godt grep å følge opp ungdommene noe tettere den første perioden i bedrift. 6.3 Revisors vurdering Det er i datadelen av dette kapittelet lagt fram beskrivelser av hvordan forholdet mellom skoleeier og lærebedrifter er regulert. Fylkeskommunen har delegert det meste av sitt oppfølgingsarbeid mot lærebedrifter, lærekandidater og lærlinger til opplæringskontorene. Det er de som påser at lærebedriftene gir den opplæringen de skal i henhold til læreplaner i fagene og at lærekandidater og lærlinger får nødvendig faglig veiledning og støtte for å gjennomføre opplæringen. Fylkeskommunen ved fagenhet for videregående opplæring ivaretar sitt oppfølgingsansvar gjennom jevnlige møter med opplæringskontorene og i møter med selvstendige lærebedrifter. De sørger også for kurs/kompetanseheving for ansatte i opplæringskontor og har samlinger for instruktører/veiledere i bedrift. Lærlinger og lærekandidater har samme rett på tilgang til pedagogisk-psykologisk tjeneste som elever i videregående skole. I den grad det er aktuelt med spesialundervisning, så er dette en rettighet som er avgrenset til å gjelde lærekandidatene. Leder for PPT viser til at tjenesten arbeider for å øke kunnskapen om at de kan bidra i tilrettelegging av opplæring, blant annet gjennom oppdatering av informasjon på nettsider osv. Ut i fra det lederne ved opplæringskontorene uttrykker, så er kunnskapen om muligheter for tilrettelegging av opplæringen i bedrift god, både hos lærebedrifter og den enkelte lærling/lærekandidat. Slik revisor vurderer utsagn fra leder for PPT er det allikevel usikkerhet knyttet til hva tjenesten - Fagopplæring - 56

57 kan og skal bidra med når det gjelder videregående opplæring i bedrift. Omfanget av tilrettelegging i bedrift synes ikke omfattende fra PPT sin side. Hvorvidt dette skyldes at behovet for slik tilrettelegging ikke er til stede, eller om det har andre årsaker er uvisst. Revisor vurderer at skoleeier burde ha en klar formening om hvilken støtte man kan yte til lærebedriftene fra pedagogisk psykologisk tjeneste. Godkjenning av lærebedrifter skjer etter søknad som vurderes av yrkesopplæringsnemnda og hvor fylkeskommunen godkjenner. Den videre oppfølgingen av lærebedriften skjer i stor grad gjennom opplæringskontorene. Fylkeskommunen mottar ingen jevnlig informasjon om hvordan lærebedriftene ivaretar sitt opplæringsansvar overfor lærling og lærekandidat. Revisor har ikke informasjon om hvordan opplæringskontorene kontrollerer og dokumenterer at lærebedriftene gir tilfredsstillende opplæring. På tilsvarende måte er det lærebedriftene selv som i forhold til arbeidsavtale ivaretar fraværsregistrering og oppfølging av den enkelte lærling eller lærekandidat. Det er ingen av de daglige lederne ved opplæringskontor eller formidlingsansvarlige ved vgs som kjenner til at det gjennomføres fraværsrapportering til skoleeier fra bedrift. Fylkeskommunen er ikke involvert før lærebedrift har signalisert ønske om heving av lærekontrakt/arbeidskontrakt. Skoleeier har derfor ingen informasjon som gjør det mulig å iverksette tiltak på bakgrunn av fravær hos lærling eller lærlingekandidat. - Fagopplæring - 57

58 7 Høring Et utkast til rapport ble oversendt fylkesrådmannen for uttalelse, i tråd med 8 i Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Revisor har mottatt en skriftlig tilbakemelding fra fylkesrådmannen (se Vedlegg 5). I uttalelsen fra fylkesrådmannen er det to punkter som har medført vesentlige endringer i endelig rapport. Det første punktet er følgende: Rapportens kapittel 3 gir et greit bilde av kompleksiteten i å tilby riktige utdanninger ut fra mange kryssende hensyn. Det er likevel noen konklusjoner i dette kapitlet som blir misvisende. I tabell 1 blir det dessverre feil når en sammenligner inntatte elever på de ulike utdanningsprogrammene i 2013 med forventet tilgang på læreplasser i 2015, for å finne hvor læreplassene mangler. Her er det ikke tatt høyde for at ikke alle elever søker læreplass etter vg2, fordi det finnes flere tilbud i skole på vg3 og mange elever velger blant disse. Dette gjelder særlig for elever på Medier og kommunikasjon. For å konkludere om på hvilke fagområder det mangler flest læreplasser, må en sammenligne antall søkere til læreplass med antallet tilgjengelige læreplasser. I Sør-Trøndelag er det elever fra Teknisk og industriell produksjon og fra Barne- og ungdomsarbeiderfaget som utgjør den største gruppen som ikke får læreplass. Revisor ble av kontrollutvalget bedt om å beskrive forholdet mellom elevplasser og tilgang på læreplasser. Dette er beskrevet i kapittel 3 i rapporten ved hjelp av ulike data. I tabell 1 gjengis data fra «Tilbudssaken» (FT-sak 112/13). Her har revisor sammenholdt tall for inntak og opplæringskontorenes estimat/prognose for hvor mange læreplasser de mener å kunne framskaffe i Her synliggjøres differansen mellom antall elever tatt inn på de ulike utdanningsprogrammene og prognosen for læreplasser. I fylkesrådmannens kommentar vises det til at denne sammenligningen blir feil, fordi man her må se på søkere til læreplasser og ikke inntatte elever. Dette gjelder spesielt for utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon, hvor mange elever i følge fylkesrådmannen heller velger i tilbud om Vg3 i skole. Revisor har i sin kommentar til tabellen vist til at det er mange forhold som påvirker om elever får læreplass etter fullført Vg2, og at prognoser er beheftet med stor usikkerhet. I endelig rapport er det derfor presisert at dette også omfatter selve søkemønsteret innen utdanningsprogrammet og tilrettelegging av Vg3 i skole. I kapittel 3 gjør ikke revisor noen vurdering av de data som er presentert, men gjør en oppsummering av kapittelet. Som følge av fylkesrådmannens kommentar er ordlyden i denne - Fagopplæring - 58

59 oppsummeringen endret. Tilsvarende er ordlyden endret i kapittel 8 Konklusjon og anbefalinger. Det andre punktet i fylkesrådmannens uttalelse som krever en kommentar, er behandlingen av pedagogisk-psykologisk tjeneste i denne forvaltningsrevisjonen. Kontrollutvalget var i sin bestilling opptatt av tidlig innsats for best mulig tilrettelegging for den enkelte elev/lærling, inkludert i dette var overgang mellom skolene, informasjon, rådgivning, pedagogiskpsykologisk tjeneste med mer. Føringer for dette er i stor grad hentet fra fylkeskommunens egen samhandlingsplan. Elev- og lærlingeombudet påpekte også i en tidlig fase av forvaltningsrevisjonen at spesialundervisning var et aktuelt område å belyse. Fylkesrådmannen har ikke påpekt feil i rapporten knyttet til denne framstillingen, eller at anvendte kriterier ikke er gyldige, men er undrende til den plass det har fått. Revisor har derfor presisert noe i kapittel 1.1. Det er påpekt at rapporten på enkelte steder var upresis i sin beskrivelse, dette gjelder blant annet beskrivelsen av lærekandidatordningen, plassering av ansvaret for faget utdanningsvalg og hvem som har initiert kommunedialogen. Revisor har derfor endret ordlyden på disse punktene i endelig rapport. Fylkesrådmannen har kommentert at utsagn gjengitt fra enkeltpersoner er tillagt stor vekt. Fylkesrådmannen viser ikke til hvilke utsagn man mener dette måtte gjelde eller hvilke opplysninger som eventuelt ikke er korrekte. Det er derfor ikke mulig for revisor å ta stilling til hva dette gjelder. Øvrige kommentarer fra fylkesrådmannen synes i stor grad å støtte opp om de data som er presentert og vurdert i rapporten. - Fagopplæring - 59

60 8 Konklusjoner og anbefalinger Revisor har gjennom denne forvaltningsrevisjonen søkt å belyse hvordan fylkeskommunen forbereder elever på og ivaretar lærlinger og lærekandidater under opplæring i bedrift. Det er innhentet data i forhold til følgende problemstillinger: 1. Hvordan er forholdet mellom tilbud av elevplasser og tilgang på læreplasser? 2. Er det tilrettelagt for nødvendige tiltak og samarbeid ved overgang fra grunnskole til videregående skole? 3. Sørger STFK for nødvendig informasjon/rådgivning/veiledning i VG1 og VG2 om overgang til lære? 4. Sørger STFK for systematisk samhandling og oppfølging av lærebedrift og lærling i læretiden? 8.1 Konklusjon Sammenhengen mellom tilbud av elevplasser og tilgang på læreplasser ble belyst i kapittel 3. Revisor gjør ingen vurdering av dette forholdet ut over å konstatere at utfordringen med hensyn til læreplasser synes ekstra stor innen enkelte programområder. Fylkeskommunen har initiert dialog og samarbeid knyttet til overgang fra grunnskole til videregående skole. Det er allikevel noen områder hvor fylkeskommunen i forhold til egne målsettinger burde kommet lengre. Dette gjelder spesielt avklaringer og rutiner for samhandling mellom kommunal og fylkeskommunal PPT, og konkrete styrkingstiltak rundt funksjonene rådgiver og kontaktlærer i overgangen mellom skoleslagene. Det er revisors vurdering at fylkeskommunen i det videre arbeidet må være tydelig på hvordan samhandlingen mellom skoleslagene skal foregå, både på overordnet nivå og mellom de enkelte skoler og øvrige tjenester. Når det gjelder informasjon/rådgivning/veiledning av elever i Vg1 og Vg2 inn mot opplæring i bedrift, så virker fylkeskommunen å ivareta dette ansvaret på en tilfredsstillende måte. Det er framkommet informasjon om at elevene bør følges tettere opp fram til de har fått lærekontrakt. Lærlingeordningen, samarbeidet mellom videregående opplæring og bedriftene om fagopplæring, er utfordrende med tanke på samhandling, oppfølging og kontroll. Det er - Fagopplæring - 60

61 fylkeskommunen som har hovedansvaret for at opplæringen er tilfredsstillende og at lærlinger og lærekandidater får den opplæringen de har krav på. Selv om opplæringen og det praktiske ansvaret for lærling, lærekandidat og lærebedrift i stor grad er delegert til opplæringskontorene, så må fylkeskommunen kunne dokumentere at nødvendig opplæring blir gitt. Data kan tyde på at fylkeskommunen jevnlig avholder møter og gjennomfører kompetanseutviklingstiltak overfor opplæringskontor og lærebedrifter. Det er allikevel betenkelig at fylkeskommunen ikke jevnlig innhenter dokumentasjon som viser at lærebedriftene ivaretar godkjenningskrav, gir nødvendig opplæring og ivaretar oppfølging i henhold til regelverk og kontrakter. 8.2 Anbefalinger Revisor anbefaler fylkesrådmannen å: - Sørge for en større tydelighet i roller, ansvar og oppgaver knyttet til overgangen mellom grunnskole og videregående skole. - Vurdere behovet for en jevnlig rapportering fra lærebedrift til skoleeier for å kunne følge opp og vurdere om nødvendig opplæring blir gitt. - Fagopplæring - 61

62 Kilder Forskrift til opplæringslova FT sak 22/2011 Samhandlingsplan For økt gjennomføring av videregående opplæring i Sør-Trøndelag FT sak 35/14 Statusrapport samhandlingsplan for økt gjennomføring i Sør-Trøndelag FT sak 88/12 Vedtatt strategiplan Med budsjett Sør-Trøndelag Fylkeskommune FT sak 93/13 Strategiplan Utfordringsdokument. Sør-Trøndelag Fylkeskommune. KU-sak 40/13 Bestilling av forvaltningsrevisjon - Lærlingeordning KU-sak 46/13 Bestilling av forvaltningsrevisjon Lærlingeordning Forslag til innretting på prosjekt. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Årsrapport elev- og lærlingombudet. Sør-Trøndelag Nettressurser: - Fagopplæring - 62

63 Vedlegg 1 Samhandlingsplanen beskriver blant annet følgende tiltak på område overganger: Spre kunnskap om ulike modeller for opplæringsløp Pedagogisk psykologisk tjeneste i grunnskolen og videregående opplæring får en tydeligere rolle i forbindelse med overganger Gjøre inntaksforskriften kjent den åpner for at OT-ungdom kan ta tas inn når som helst i skoleåret («drop-inn») Styrke arbeidet for at flere får en mulighet for individuelle løp/alternative løp Forsøk med praksisbrev på restaurant og matfag. Kan prøves ut i Ny GIV-perioden Utvikle tilbud til elever som mangler et eller to fag for å få fullført eller bestått Partnerskap for karriereveiledning i Sør- Trøndelag revitaliseres. Planlegging av felles karrieresenter i tilknytning til voksenopplæringssenter Rådgiving/karriereveiledning hele skolens ansvar. Rådgivernes koordineringsfunksjon styrkes, og kontaktlærernes ansvar er en del i det Prioritere kompetanseheving om minoritetsspråklige Videreføre plan for formidling, hvor skolene pålegges å holde kontakt med avgangselevene til de får læreplass eller tilbud om alternativ fagopplæring i skole Planen viser videre til aktuelle tiltak innen området tilpasset opplæring. Enkelte av de spesifiserte tiltakene under dette punktet knyttes til samhandling mellom kommune og fylkeskommune om opplæring. Styrke skolenes bruk av periodisering/ploging Kartleggingsprøver - utvikle gode tilbud til elever som skårer under kritisk grens Konsentrerte fagkurs for å tette faglige hull - i løpet av året eller ellers i henhold til målsettingen om tidlig innsats Veien til teori via et problem som skal løses i praksis. Samhandling med lærerutdanningen om dette? Ta i bruk komprimerte kurs og ressurssentrene som alternativ opplæringsarena for ungdommer med ungdomsrett Ta i bruk voksenopplæringsretten i større grad enn tidligere som blant annet åpner for fjernundervisning Økt bruk av forlenget uttaksramme Prioritere etterutdanning i spesialundervisning for lærere - Fagopplæring - 63

64 Tidlig planlegging av individuelt opplæringsløp for elever med stort fravær i grunnskolen Fokus på vurdering, som er en viktig indikator på pedagogisk og faglig og kvalitet i opplæringstilbudet. Deltakelse i nasjonalt prosjekt Sørge for at OT-ungdom kan ta opp fag de mangler ved hjelp av ploging Prøve ut effekten av å gi elever en kort intensivperiode i forkant av kartleggingsprøvene som gjennomføres i oppstarten på Vg1 På området samhandling og utvikling av støttefunksjoner i planen, er det også spesifisert tiltak med relevans for samhandling med kommunene: Sikre at skolene har gode oppfølgingsrutiner i forhold til fravær Dialog med elev og foreldre/foresatte om forventinger (forventningsavklaring), fraværsoppfølging, oppstartsamtale så tidlig som mulig. Etablere gode rutiner for dette. Sikre god gjennomføring av den lovpålagte foreldresamtalen, jfr. forskrift til opplæringslova 20-4 om foreldresamarbeid i videregående opplæring I tråd med anbefalingene i NOU 2009:18 Rett til læring, vil fylkesrådmannen sørge for tett oppfølging av de forpliktende samarbeidsavtaler som allerede eksisterer, samt etablere nye samarbeidsavtaler som vil sikre bredde i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Innlemme NHO som part i eksisterende partnerskapssamarbeid med Trondheim kommune, NAV Sør-Trøndelag om bedre gjennomføring i grunnopplæringen Samhandle med eksisterende utvalg, deriblant Yrkesopplæringsnemnda, i Ny GIVarbeidet Gi innspill til HIST og NTNU PLU slik at lærerutdanningen innlemmer tema i utdanningen som bidrar til gjennomføring i videregående opplæring Etablere samarbeid med Regional Utvikling, Næringsutvikling for å rekruttere nye bedrifter Dialog med kommunene og fylkesmannen om skolehelsetjenesten Styrke skoleavdelingene i psykiatrien (Østmarka og Haukåsen) sin funksjon som ressurs for mottak av elever med psykiske helseplager. Vurdere om disse tilbudene kan brukes som periodevise «drop-inn-tilbud» Styrke samarbeidet med barne og ungdomspsykiatrien på systemnivå Utarbeide en handlingsplan mot mobbing, herunder digital mobbing. Denne ses i sammenheng med eksisterende Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune Fokus på fysisk helse og kroppsøvingsfaget - Fagopplæring - 64

65 Videreutvikle PPT for videregående opplærings kompetanse til å jobbe med organisasjons- og kompetanseutvikling i skolen Etablere et team i PPT for videregående opplæring som har spesiell kompetanse på opplæring i bedrift, og som kan bistå på kort varsel Styrke lærerens kompetanse til å møte mangfoldet i elevgruppen, blant annet ved at fagnettverk og kompetanseutviklingsplanen for øvrig ivaretar dette Samhandling med grunnskolene for å redusere bruk av fritak for vurdering - Fagopplæring - 65

66 Vedlegg 2 FORMIDLING OG OVERGANGEN FRA VG2 TIL LÆREPLASS HVEM GJØR HVA NÅR HVA NÅR HVEM Skolene Innkalle aktuelle elever basert på kriterier på: -karakternivå Før søknadsfrist 1.mars -stryk -fravær -planlagt kompetanse på lavere nivå: OT/Formidlingsansvarlig + ansvarlig for lærekandidatordningen i FVO, formidlingsansvarlig i FVO + PPT -omvalg Skolene Gir FVO tilbakemelding om tiltak FVO Mottatt søknader til læreplass i Vigo 2.mars FVO Kategorisering av søkerne: -karakternivå < 2 -Antall stryk/ ikke vurdering: avhenger av fag, maks 3.fag og 2.i fellesfag -fravær : vurdering De elever som ikke vurderes formidlingsbar rapporteres tilbake til den enkelte skole FVO Kategorisering ferdigstilles og listene over 23.mars formidlingsbare søkerne til læreplass sendes opplæringskontor/lærebedriftene FVO Formidlingslistene gjennomgås og møte med Medio juni den aktuelle skole for forberedelse av alternativ VG3 i skole/bedrift. (Viktig å se på erfaringstall knyttet mot bransje) Skolene/FVO FVO gis beskjed fortløpende hvem som tilbys læreplass gjennom Tilsagnsbrev i PTF. FVO gir fortløpende tilbakemelding til skolene for de som mottar tilbud om læreplass gjennom opplæringskontor/selvstendige lærebedrifter. Fortløpende FVO FVO Ny gjennomgang og status av formidlingslistene, og nytt møte med aktuelle skoler etter skolestart Skolene får beskjed om hvem som fortsatt står i rest for formidling. Skolene lager et tilbud for alternativ VG3 i skole/bedrift. Dette kan gjelde for enkelt elever og grupper 25.august 15.september - Fagopplæring - 66

67 Vedlegg 3 - Fagopplæring - 67

68 - Fagopplæring - 68

69 Vedlegg 4 Opplæringslovens 4-2 om særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten. "Lærlingen og lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten og opplæringskontrakten. Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakarar i den bedrifta dei har teikna arbeidsavtale med og er plasserte i, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar. Der lærlingar og lærekandidatar har teikna både arbeidsavtale og lærekontrakt eller opplæringskontrakt med same part, kan arbeidsavtalen likevel ikkje hevast utan at lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast etter 4-5 tredje leddet og 4-6 siste leddet. Når læretida etter kontrakten er over, eller når kontrakten blir heva etter 4-6, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen eller lærekandidaten skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale inngåast. Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skole. Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld 5-1, bortsett frå andre leddet siste setning, 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande." Opplæringslovens 4-3 om godkjenning av lærebedrifter: "Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar eller lærekandidatar, må vere godkjende av fylkeskommunen. Som lærebedrift kan godkjennast private og offentlege verksemder og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring). Lærebedrifta må vere fagleg vurdert av yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen kan godkjenne bedrifta. Fylkeskommunen skal leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda før endeleg vedtak blir gjort. For at eit opplæringskontor eller ein opplæringsring skal bli godkjend, må dei enkelte bedriftene som inngår i kontoret eller ringen, vere godkjende av fylkeskommunen. Der

70 samansetjinga av opplæringskontoret eller opplæringsringen endrar seg, skal kontoret eller ringen melde frå til fylkeskommunen, som skal vurdere godkjenninga på ny. Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Der lærebedrifta er eit opplæringskontor eller ein opplæringsring, skal dei samarbeidande bedriftene dokumentere at dei samla tilfredsstiller krava i forskriftene etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Opplæringskontoret må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom kontoret og medlemsbedriftene. Opplæringsringen må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom dei samarbeidande bedriftene. Føresegnene skal fastsetje kva den enkelte bedrifta skal gi av opplæring, og delinga av tilskotet mellom bedriftene. Ei lærebedrift skal ha ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar (fagleg leiar) som har ansvaret for opplæringa, og skal sjå til at opplæringslova med forskrifter blir oppfylt. Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlingane og lærekandidatane. Departementet kan gi nærmare forskrifter om vilkår for godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning." Opplæringslovens 4-7 om Internkontroll i den enkelte lærebedriften: "Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova her og forskrifta til denne. Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den eller dei faglege leiarane jamleg sjå til at lærebedrifta følgjer pliktene etter opplæringslova med forskrift. Lærebedrifta skal årleg rapportere til fylkeskommunen om opplæringa av lærlingar og lærekandidatar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om rapporteringsplikta til lærebedrifta." Forskriftens 11 3 om rapportering fra lærebedriften: "Lærebedrifta pliktar å gi den informasjon som fylkeskommunen krev for å kunne vurdere om godkjenning skal givast eller vidareførast, og for å kunne fastsetje og utbetale tilskott.

71 Lærebedrifta skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa.

72 Vedlegg 5

73

74

75 Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Oppfølging av fagopplæringen

Oppfølging av fagopplæringen Oppfølging av fagopplæringen Sør-Trøndelag fylkeskommune November 2007 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i oktober og november

Detaljer

Oppfølging av fagopplæringen

Oppfølging av fagopplæringen Oppfølging av fagopplæringen Sør-Trøndelag fylkeskommune November 2007 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes kontrollutvalg i oktober og november

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring

Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Når bekymringen melder seg, muligheter i videregående opplæring Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, Må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der.

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Kunnskapsløftet og fagopplæringen

Kunnskapsløftet og fagopplæringen Kunnskapsløftet og fagopplæringen Avdelingsdirektør Lars Juterud, Oslo kommune, avdeling for fagopplæring Nasjonalt og regionalt ansvar - Partssamarbeidet Nasjonalt ansvar for rammene gjennom lov og forskrift,

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Ny forskrift om inntak og formidling

Ny forskrift om inntak og formidling Ny forskrift om inntak og formidling Rektormøte 16.1.14 Tolkninger og rutiner rundt nytt kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er ikke utarbeidet. Disse vil bli fastsatt i lokal inntaksforskrift høsten

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Samhandlingsplan. For økt gjennomføring i videregående opplæring i Sør-Trøndelag 2011-2013

Samhandlingsplan. For økt gjennomføring i videregående opplæring i Sør-Trøndelag 2011-2013 Samhandlingsplan For økt gjennomføring i videregående opplæring i Sør-Trøndelag 2011-2013 Sør-Trøndelag fylkeskommune Februar 2011 2 Innholdsfortegnelse Innledning 5 1.1. Bakgrunn 6 Status forskning om

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDATORDNINGEN 1.0 Innledning 2.0 Lærekandidatordningen 2.1 Lærekandidat 2.2 Søkere med behov for spesialundervisning 2.3 Rådgiving og karriereveiledning

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Vedtekter for. Opplæringskontoret Nord-Helgeland

Vedtekter for. Opplæringskontoret Nord-Helgeland Vedtekter for Opplæringskontoret Nord-Helgeland Vedtatt på stiftelsesmøte 5. juni 1997 (siste endringer vedtatt på årsmøtet 29. mars 2012) 1 Definisjon og formål 1.1 Opplæringskontorets navn skal være:

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Søkeren må: Søke Svare Møte www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Opplæringskontorene i Nord-Trøndelag Selvstendige lærebedrifter Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02633-1 Kari Grønnesby 29.01.2015 Styrkingstiltak fagopplæring i bedrift 2015 Nord-Trøndelag

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger

Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal. Geiranger Prosjekt «NAV-veiledere i videregående skoler» i Møre og Romsdal Geiranger 26.05.2016 Mange faller av hva gjør vi NAV, 22.05.2016 Side 2 Slutter av ulike årsaker 1 av 3 elever fullfører ikke videregående

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010

LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 LÆREKANDIDATORDNINGEN I VESTFOLD Rådgiversamling i Telemark 1. oktober 2010 Liv Marit Meyer Petersen Rådgiver/formidlingsansvarlig Utdanningsavdelingen, fagopplæringseksjonen Historikk og status lærekandidater

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014

RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014 RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014 INFORMASON FRA FAGOPPLÆRING: KOMPETANSESENTERET PTF AV RANVEIG HAGLUND VGO KVALITET OG UTVIKLING WWW.TELEMARK.NO/FAGOPPLARING Kompetansesenteret, målgruppe 1. Grunnkompetanseelever

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov

Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte

Detaljer

TENK FRAMTID BLI LÆRLING!

TENK FRAMTID BLI LÆRLING! FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID BLI LÆRLING! Bedrifter i Akershus trenger lærlinger Slik blir du lærling Utdanning med lønn Gode jobbmuligheter Spennende utfordringer Fagbrev gir mulighet for høyere utdanning

Detaljer

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold

Byggdrifterfaget veien videre. omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget veien videre omtanke solidaritet samhold Byggdrifterfaget Veien videre Byggdrifterfaget ble 15. januar 2013 vedtatt av kunnskapsdepartementet som eget lærefag innen fag- og yrkesopplæringen,

Detaljer

Erfaringer fra årets inntak og formidling 2011-2012. Fagenhet Videregående opplæring

Erfaringer fra årets inntak og formidling 2011-2012. Fagenhet Videregående opplæring Erfaringer fra årets inntak og formidling 2011-2012 Fagenhet Videregående opplæring Søkere fra ungdomsskolen 2 1. inntak 6936 søkere m/ungdomsrett fikk tilbud om skoleplass 91 % av søkere fikk sitt 1.ønske

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Ved behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette.

Ved behov for revurdering av innhold i avtalen kan avtalepartene be om at det forhandles om dette. Samarbeidsavtale om videregående opplæring etter opplæringslova for unge bosatt i institusjoner i fylkeskommunen som kommer inn under barnevernlova 5-1 og 5-8, jf opplæringslova 13-2. Avtale mellom Barneverninstitusjon,

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

I denne retningslinjen benevnes opplæringskontor og bedrifter med samlebegrepet lærebedrift.

I denne retningslinjen benevnes opplæringskontor og bedrifter med samlebegrepet lærebedrift. Kap 225 post 70 Tilskudd til opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL

Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse. Gunnar A. Stavnes, EBL Elektrobransjens utfordringer når det gjelder å sikre kompetanse Gunnar A. Stavnes, EBL Agenda Elektrofagene og Kunnskapsløftet fke 13 Inspektørutdanning fke 16 Installatørutdanningen fke 11 Elektrofagene

Detaljer