Vurdering for og av læring Elevvurdering i Kunnskapsløftet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering for og av læring Elevvurdering i Kunnskapsløftet"

Transkript

1 1

2 Vurdering for og av læring Elevvurdering i Kunnskapsløftet Johs Totland tidl. rådgiver i Utdanningsdirektoratet 2

3 Innhold Styringsdokumentene planer, stortingsmeldinger, lover og forskrifter, læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanene i LK06 hva er nytt hva er det som skal vurderes? Hva er kompetanse? Hvorfor fokus på vurdering? - Og hva gjør mange feil? "...a strong mind is needed to Eksempler på måter å lage kjennetegn på support a solid knowledge" måloppnåelse på ut fra kompetansemålene i læreplanen Eksamen i LK06 eksamenstyper og vurderingsformer 3

4 Mine arbeidsoppgaver I UDIR I DAG Fagkoordinator for Service og samferdsel ved Knarvik vgs Medlem i fagutvalget for IKTservicefaget for UDIR Leder av eksamensoppgavenemnda i Næringslivsøkonomi for UDIR Innleid til UDIR høsten 2007 for å lage regler for føring av vitnemål og kompetansebevis 4

5 Styringsdokumenter Opplæringslova med forskrifter Ikrafttredelse:

6 Lov og forskrift Læreplanverket for Kunnskapsløftet NB! Siste endret med ikrafttredelse fom Merk at hele læreplanverket også er en forskrift! Læreplan for grunnopplæringen Generell del Prinsipper for opplæringen (med bla. Læringsplakaten) Forskrift Fag- og timefordeling i grunnopplæringen Læreplaner for fag 6

7 Litt fin-jus SPESIALLOV står over dvs. er viktigere enn GENERELL LOV LOV står over FORSKRIFT FORSKRIFT gir mer detaljerte regler enn LOV FORBEIDENE til lov eller forskrift brukes ofte for å forstå LOV og FORSKRIFT RETTSAVGJØRELSER, i lagmannsretten og særlig i Høyesterett skaper presedens dvs. en oppfatning av hva vedkommende paragraf betyr. 7

8 Rettigheter og plikter Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing (forskrift til opplæringslova 4-1) Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. (opplæringslova 3-4) 8

9 Opplæringslova 1-2.Formålet med opplæringa..den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. 9

10 Opplæringslova 1-2.Formålet med opplæringa (forts.) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. 10

11 Opplæringslova 3-1.Rett til vidaregåande opplæring Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen Merk at brudd på ordensreglementet kan føre til tap av rett til opplæring jf

12 Opplæringslova 3-4.Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa. Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med 1-2 og 3-3 og forskrifter etter

13 Forskrift til opplæringslova 4-1.Rett til vurdering Elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Det skal også leggjast til rette for at dei kan gjere god eigenvurdering. Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir oppfylte. Ny per

14 Forskrift til opplæringslova 4-4.Undervegsvurdering og sluttvurdering Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget. 14

15 15 Forskrift til opplæringslova 4-5.Vurdering utan karakter i fag Ny per I vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. Lærekandidatar skal ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf tredje ledd og opplæringslova 5-5 første ledd. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen eller lærebedrifta minst ein gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen eller lærekandidaten.

16 Forskrift til opplæringslova 4-5a. Dialog om anna utvikling Ny per Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 1-2.Formålet med opplæringa.. Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling... Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv 16

17 Hva innebærer endringen i 4-5? At skillet mellom fagkarakter og vurdering av dei andre måla blir enda klarere Uten karakter Med karakter Eleven viser liten innsats utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar (LP i Kroppsøving Vg1) 17

18 Hvordan skal skolen oppfylle dokumentasjonskravet? Dokumentasjon etter FOR 4-5 må være en del av skolen sitt internkontrollsystem (jf. AML 5 og OPL 9a-4) Internkontroll er å se til at krav fastsatt i og i medhold av lov eller forskrift blir overholdt. Internkontrollsystem er systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene blir utøvet i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være skildret i administrative prosedyrer. Tilleggsmoduler til de skoleadministrative systemene vil kunne oppfylle en del av dette 18

19 Veileder fra Utdanningsdirektoratet og KS 19

20 20

21 21

22 Eksempel på sjekkliste fra KS Tema Kontrollområde Opplæringsloven Forskrifter Annet Innholdet i opplæringen og tilpasset opplæring med videre Vurdering i skolen Innholdet i opplæringen oppl 1-2, 3-1, 3-3, , 1-10 og 1-11, 24-2 til 24-12, Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfanget av opplæringen oppl 3-1, 3-2, til 1-7 og 1-12, Læreplanverket for Kunnskapsløftet Tilpasset opplæring for alle oppl 1-2, , Læreplanverket til Kunnskapsløftet Retten til spesialundervisning 4-2, 5-1, 5-3 til 5-6 Samiskopplæring oppl 6-1, 6-3, 6-4 kap. 7 Tegnspråkopplæring oppl Punktskiftsopplæring oppl Læremidler og utstyr oppl 9-3, 9-4 kap. 17 Organisering i grupper og krav om kontaktlærer oppl 8-2 Elevvurdering med videre oppl 3-4 kap. 4 og 5 Skolebasert vurdering med videre oppl , 2-2 Kvalitetsutv. oppl 13-10, ,

23 Hvordan dokumentere overfor elevene? Eksempel fra et skoleadministrativt system 23

24 Informasjon til elever og foresatte på skolens hjemmeside (Eksempel fra FORUS vgs) 24

25 Forskrift til opplæringslova 4-6.Vurdering med karakter Elevar skal, i tillegg til vurdering utan karakterar, også ha karakterar i fag, i orden og i åtferd. Kva for fag som skal ha vurdering med karakter, er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevane skal ha terminkarakterar og standpunktkarakterar i alle desse faga. I tillegg får dei eksamenskarakterar i fag der dei blir trekte ut til eksamen. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet da karakteren blir fastsett. 25

26 Forskrift til opplæringslova 4-6.Vurdering med karakter (forts.) Terminkarakterar skal supplerast med grunngiving og rettleiing. Det same gjeld når det blir gitt vurdering med karakter på prøver og anna arbeid undervegs i opplæringa. Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved slutten av opplæringa på kvart årstrinn i fag der det i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsett nasjonale kompetansemål på årstrinnet i faget, og i prosjekt til fordjuping. Standpunktkarakterane skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget. Standpunktkarakterar er enkeltvedtak som det kan klagast på, jf. kapittel 5. 26

27 Forskrift til opplæringslova 4-7.Grunnlaget for vurdering med karakter i fag Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansemåla i læreplanene for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderinga, og ut frå det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til åtferd skal ikkje inngå i fagvurderinga. Karakterar til eksamen, fag-/sveineprøve og kompetanseprøve skal gi uttrykk for i kva grad den det gjeld, har nådd dei kompetansemåla i læreplanen i faget eller faga ein blir prøvd i. Stort fråvær, same kva grunnen er, kan føre til at grunnlaget for å gi vurdering med standpunktkarakter manglar. Kan det det dersom eleven kan vise at hun/han har oppnådd 27 kompetanse i faget? Neppe

28 Utdanningsdirektoratet sier dette om underveisvurdering (publisert ) Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Underveisvurdering med karakter (også terminkarakter) har på samme måte som underveisvurdering uten karakter som formål å fremme læring og utvikling. Karakterer skal derfor suppleres med begrunnelse og veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i faget. Karakterer underveis i opplæringen skal settes på grunnlag av den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunkt vurderingen skjer, og ut fra det som er forventet på dette tidspunktet ( 3-7, 4-7). 28

29 Utdanningsdirektoratet sier dette om sluttvurdering Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. Sluttvurdering omfatter også vurdering til kompetanseprøve og realkompetansevurdering. Det kan klages på sluttvurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter ( 5-1) Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen ( 3-3, 4-4). Standpunktkarakteren skal ikke være noe gjennomsnitt av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes ( 3-7, 4-6, 4-7). Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen 29

30 Noen eksempler på feile begrunnelser for karakterer Eksempel Vg1 samfunnsfag Eksempel 1 Per Jobber jevnt hele året, men sliter litt med å henge med i starten. Får 2 til jul. På siste prøve før karaktersetting får han 5. Læreren sier at han kan ikke få mer enn 3 fordi prøven til jul var større og omfattet flere mål. Eksempel 2 Kari Jobber ikke i det hele tatt. Får ikke karakter til jul. På siste prøve før karaktersetting får hun derimot 5 pga flaks med lesingene til prøven.. Læreren sier at hun ikke får mer enn 2 fordi hun ikke har hatt andre prøver. Eksempel 3 Trine Er borte fra undervisningene store deler av året, men er interessert i faget, er aktiv ungdomspolitiker og følger godt med. Hun kommer på siste prøven og får 6. Læreren sier at hun ikke får karakter fordi hun ikke har hatt andre prøver og vært mye borte. Dersom oppdelingen av vurderingen i kompetansemålene i faget i før og etter jul ikke er avtalt med foreldre/- foresatte, vil denne begrunnelsen neppe være juridisk holdbar. I tillegg er det viktig å merke seg St. m 16: Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre god individvurdering. Eleven vil trolig få medhold ved klage. 30 Feil begrunnelse. Karakteren begrunnes ikke i oppnådd kompetanse, men i mangel på deltakelse. Denne begrunnelsen vil neppe være juridisk holdbar. Eleven vil trolig medhold ved en evt. klage. Her burde lærer tilby eleven å vise sin kompetanse ved slutten av opplæringen. Feil begrunnelse. Karakteren begrunnes ikke i oppnådd kompetanse, men i mangel på deltakelse. Denne begrunnelsen vil neppe være juridisk holdbar. Kompetansen til denne eleven tilsier trolig karakteren 6, men Trine har ikke automatisk rett på vurdering i de kompetansemålene som etter avtale er vurdert tidligere har. Regelen om stort fravære i 4-7 vil trolig ikke kunne brukes her.

31 Forskrift til opplæringslova 4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar.. Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet: Nytt per a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. I enkelte fag kan det i staden for talkarakterar brukast vurderinga bestått/ikkje bestått. Kva fag dette gjeld, er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For å få karakteren bestått skal vurderinga minst tilsvare karakteren 2. 31

32 Forskrift til opplæringslova 4-10.Varsling Dersom det er tvil om ein elev på grunn av stort fråvær eller av andre særlege grunnar kan få terminkarakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag, eller dersom det er fare for korrekturen. at eleven Vil bli kan endret få i standpunktkarakteren Nokså god eller forbindelse Lite med god revisjon i av forskriften orden eller i åtferd, må eleven og foreldra eller dei føresette få skriftleg varsel. Varslet skal givast utan ugrunna opphald, slik at betre innsats kan gjere at termin- eller fagkarakter kan setjast, eller at betre orden eller åtferd kan påverke karakteren. Denne formuleringen unnslapp Les karakteren i orden og atferd 32

33 Prinsipper for opplæringen - elevmedvirkning Skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. 33

34 Prinsipper for opplæringen - tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål 34

35 Prinsipper for opplæringen - læreres og instruktørers kompetanse og rolle Som tydelige ledere skal lærere og instruktører skape forståelse for formålene med opplæringen og framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse i læringsarbeidet. Skolen og lærebedriften skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Lærere og instruktører skal også kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse blant annet gjennom kompetanseutvikling, herunder deltakelse i utviklingsarbeid. 35

36 Læreplaner - et kort tilbakeblikk Fagplanene før R94 Klare og spesifikke fagmål Beskrivelse av formålet med faget Pensum 36

37 Læreplaner - et kort tilbakeblikk Læreplanene i R94 Målstyring vurdere Åpne og generelle mål anvende Faget satt i perspektiv 37 Taksonomi (Bloom) kjenne til Ansvar for egen læring

38 Læreplanene for Kunnskapsløftet Kompetansemål -å kunne mestre De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy 38

39 Hva kjennetegner nye læreplaner? Tydelige kompetansemål - fra aktivitet og prosess til læringsutbytte Større lokal frihet i valg av lærestoff, arbeidsmåter og organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring Grunnleggende ferdigheter prioriteres Progresjon og sammenheng i opplæringen 39

40 Ingen kategorisering Læreplanene for fag har ingen kategorisering av kompetansemålene (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) og er ikke skrevet ut fra et taksonomisk system f. eks. Bloom 40

41 Kompetansemål Fra St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring Kompetanse er evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave 41

42 Kunnskap må aktiveres Vi bør i større grad ta inn over oss at verdiskaping, enten den måles i lønnsomhet eller fornøyde borgere, først og fremst avhenger av hva man gjør med kunnskap, ikke hva slags kunnskap man har (Kompetanseberetningen for Norge (KD)). 42

43 Kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier) Kjennetegn på læring/måloppnåelse beskriver kvaliteten på elevenes mestring i lys av måloppnåelse Hvem skal bestemme hva som er god/dårlig kvalitet på måloppnåelse? Dvs hva som er en god/dårlig faglig prestasjon i norsk skole? 43

44 Kompetansemål og kjennetegn hva er forskjellen? Kompetansemål det eleven skal mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn Kjennetegn en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer ift kompetansemålene NB! Kjennetegn kan ikke erstatte kompetansemål 44

45 Lokalt læreplanarbeid og 9. trinn + prosjekt til fordypning i yrkesfag Lage kompetansemål Tolke kompetansemålene Lage lokale delmål/fylle kompetansemål med innhold Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier) trinn + videregående opplæring Tolke sentralt gitte kompetansemål Fylle kompetansemål med innhold og evt. lage lokale delmål Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier) 45

46 46 Hva gjør mange galt?

47 Situasjonen i grunnopplæringen (iflg. undersøkelser, tilbakemeldinger mv. sett fra UDIR og KD) Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig de det ikke avholdes eksamen i Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de faktisk kan Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er 47

48 48

49 49

50 50

51 51

52 St.meld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen Fire hovedutfordringer knyttet til individvurdering: Uklart regelverk Manglende vurderingskompetanse i skole og LU Svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen Lite dokumentert kunnskap om individvurdering 52

53 Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre god individvurdering Les Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring bl a side 79! 53

54 Muntlige fag et eksempel på feiltolking av regler Et fag er ikke muntlig selv om eksamensformen er muntlig. Noen fag har kompetansemål som krever at eleven snakker Noen fag har en karakter i skriftlig og en i muntlig. Muntligkarakteren skal vise måloppnåelse i de kompetansemålene som krever muntlig aktivitet Det fins derfor ikke muntlige fag! 54

55 Noen eksempler på feile måter å lage kjennetegn på måloppnåelse på 55

56 Noen bruker vurderingskriterier som er kjennetegn både på atferd og læring Eksempel fra en skole: Forskriften bruker ikke grad av måloppnåelse bare måloppnåelse nå er måloppnåelse tatt bort Læreplanmål i norsk - muntlige mål Under middels lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Over middels - høy grad av måloppnåelse Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner Deltar lite, særlig i større grupper. Nytter sjelden annet enn muntlig presentasjonsform og er manusbundet. Deltar, men sliter litt med å uttrykke seg saklig og klart. Er noe bundet i presentasjonsformen og er begrenset kreativ. Er lydhør, aktiv, saklig og verbalt dyktig i samtaler, kreativ og fri i presenta-sjoner Kriteriene som er merket med rødt er eksempler på kriterier som enten bare beskriver atferd eller både atferd og læring. 56

57 Flere eksempler på kriterier som er kjennetegn både på atferd og læring Eksempel fra en skole: Merk at begrepet måloppnåelse tatt bort fra karakterbeskrivelsene Høy grad av måloppnåelse i samfunnsfag karakteren 6: Er svært aktiv i timen Viser meget stor interesse for faget Deltar svært ofte i diskusjoner Har egne meninger og viser stor grad av refleksjon Har evne til å stille kritiske spørsmål og se sammenhenger osv 57

58 Lager skolen vurderingskriterier som beskriver kompetanse, og ikke mangel på kompetanse? Eksempel fra samme skole Liten grad av måloppnåelse i samfunnsfag karakteren 1: Er passiv eller saboterer timen Viser ingen faglig interesse Uttrykker lite relevant kunnskap Hva KAN denne eleven? 58

59 Flere eksempler - norskfaget Læreplanmål: Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk Beskrivelse av under middels - lav grad av måloppnåelse Eleven nytter et enkelt og ordfattig språk. I tillegg begås det en rekke formalfeil. 59

60 60 Men det er bra at en tenker!

61 61 Så hva mener dere i UDIR?

62 Hvordan skape en vurderingskultur? God vurderingspraksis og vurderingskultur kan ikke vedtas. Derfor er det viktig at et klart regelverk og mer kompetanse følges opp av systematisk arbeid med vurdering i skoler og lærebedrifter og blant skoleeiere. En lik vurderingspraksis er avgjørende for at elevene skal få faglig relevante, motiverende, og ikke minst rettferdige tilbakemeldinger både underveis i opplæringen og til slutt. Eks-Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale på fagseminar og boklansering om elevvurdering i regi av Elevorganisasjonen og Universitetsforlaget 62

63 Vurdering av og for læring Vurdering for læring: Løpende vurdering som skal rettlede eleven. fremme læring, utvikle kompetansen til eleven gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering kan gis både med og uten karakter Vurdering av læring: Sluttvurdering som skal gi informasjon om nivået (kompetansen) til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget Sluttvurdering skal gis med karakter, men kan i tillegg gis uten 63

64 Norm- og standardbasert vurdering I Norge har vi et standard-/kriteriebasert vurderingsprinsipp som er nedfelt i styringsdokumentene (hvordan eleven og lærlingen står i forhold til kompetansemålene) I forbindelse med eksamen pekte St.mld. nr. 30 ( ) på at av hensyn til konkurranseaspektet ved søking til utdanning på høyere nivå eller til arbeid, har eksamen hatt et element av normering ved fastsettelse av karakterer Meldingen slår fast (s. 40) at når nye læreplaner med mål for elevenes kompetanse er innført, vil en standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved eksamenskarakterene 64

65 Norm-/gruppebasert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon? Beklager Kari. Svaret ditt var glimrende, men 5erne og 6erne er brukt opp GAUSS 65

66 Standard-/kriteriebasert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til faste faglige standarder -sier noe om kvaliteten på kompetansen som kreves for åoppnåde ulike karakterene Osv. Osv. Osv. Osv. For å få 2 i faget kreves følgende kompetanse: For å få 1 i faget kreves følgende kompetanse: 66

67 Vurdering av kompetanse Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som det man gjør og får til i møte med utfordringen Eksamen må så langt som mulig gjenspeile den komplekse virkeligheten som læreplanmålene uttrykker Mål for fagkompetanse som skal kunne nås, men med ulik måloppnåelse Ikke lenger vurdering av elevenes helhetlige kompetanse Hva skal kjennetegn på ulik grad av oppnådd kompetanse være? 67

68 Departementet vil Gjennomgå regelverket om individvurdering Prøve ut ulike virkemidler for vurdering, blant annet felles kjennetegn for å vurdere elevenes faglige utbytte Styrke lærernes kompetanse i vurdering Prioritere forskning om vurdering i norsk skole 68

69 Utdanningsdirektoratet vil Gjennom prosjektet Bedre vurderingspraksis vil Utdanningsdirektoratet utvikle ulike verktøy og veiledningsmateriell som kan stilles til disposisjon for skolene. Dette skal ikke være flere prøver og tester, men verktøy som skal inspirere og støtte det lokale vurderingsarbeidet 69

70 Kjennetegn på måloppnåelse noen råd Lag kjennetegn til hele kompetansemål verb og innhold samlet Eksempel: Kompetansemål etter Vg1 i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Vurderingskriterier bare til vise åpenhet kan lett bli kjennetegn på atferd, ikke på læring for eksempel Eleven avbryter ikke og virker åpen Men hva KAN eleven? 70

71 Ikke lag kjennetegn til alle kompetansemålene på alle nivå da dør du slå sammen relaterte mål I samfunnsfag er det 35 kompetansemål etter Vg1. I hvert av disse er det minst to bestillingsverb Dersom dette skal deles inn i kriterier i 6 nivåer får vi til sammen minst 35 x 2 x 6 = 420 ulike kriterier som vi skal gi karakterer etter. Vil du glede deg til å gi veiledning i forbindelse med karaktersetting da? 71

72 Bli enig med elevene om hva de ulike kompetansemålene betyr Læringsutbyttet er forskjellen mellom forventet INPUT og målt OUTPUT Forventet læringsutbytte må ses i sammenheng med den tidsressursen en har til rådighet Husk at karakteren skal gjenspeile oppnådd kompetanse 72

73 73 Og husk dette er en prosess.

74 Selv kompetansemiljøene er kanskje ikke gode nok? To kompetansemål fra matematikk 4. trinn : utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar 74

75 Kommuniserer dette med målgruppen? Lav måloppnåelse Høy måloppnåelse utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon i beregninger med enkle tall utnytte tallforståelse og sammenheng mellom addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i beregninger 75

76 Et forsøk på et system Eksempel (fra IT1): sette opp krav til og vurdere nettsteder Ramme 140 årstimer Tid til dette målet ca. 120 min utgjør 1,4 % av rammen NB! Min vurdering ut fra formålet med faget og min fagkunnskap Diskuterer med elevene Blir enige 76

77 Et forsøk på en beskrivelse av kjennetegn som kommuniserer? Eksempel (fra IT1): sette opp krav til og vurdere nettsteder Svært god og framifrå kompetanse Karakteren 5 og 6 Nokså god og god kompetanse Karakteren 3 og 4 Låg kompetanse Karakteren 2 Kan sette opp relevante krav til nettsteder og vurdere nettstedene ut fra kravene. Behersker fagterminologi og begreper på en sikker måte og viser svært god eller framifrå fagkompetanse på området. Kan sette opp relevante krav til nettsteder og i noen grad vurdere nettstedene ut fra kravene. Behersker fagterminologi og begreper på en god måte. Kan sette opp noen krav og finne flere med veiledning *) Her har jeg brukt malen fra vurderingsdelen i forslaget til eksempeloppgaver for sentralt gitt eksamen i LK06 77

78 Et forsøk på et system Eksempel (fra Næringslivsøkonomi 2): gjøre rede for revisors oppgaver i en bedrift Ramme 140 årstimer Tid til dette målet ca. 20 min utgjør 0,2 % av rammen NB! Min vurdering ut fra formålet med faget og min fagkunnskap Diskuterer med elevene Blir enige 78

79 Et forsøk på en beskrivelse av kjennetegn som kommuniserer? Eksempel (fra Næringslivsøkonomi 2): gjøre rede for revisors oppgaver i en bedrift Svært god kompetanse Karakteren 5 og 6 God kompetanse Karakteren 3 og 4 Noe kompetanse Karakteren 2 Velge ut og bruke informasjon fra ulike typer kilder, forklare og bruke faglige begreper og gjøre rede for revisors rolle ulike typer selskaper Finne og gjengi informasjon fra en eller flere kilder og forklare faglige begreper Gjengi innholdet i aksjeloven og revisorloven uten egne kommentarer. *) Her har jeg brukt malen fra vurderingsdelen i forslaget til eksempeloppgaver for sentralt gitt eksamen i LK06 79

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE Revidert januar 2012 ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 1 Ansvarsfordeling 1 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar

Detaljer

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING Skoleåret 2011-12 2 FORORD Formålet med retningslinjene: De skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet, og de skal bidra

Detaljer

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

ROGALAND FYLKESKOMMUNE ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for lokalt gitt eksamen 1 Innhold Innledning 3 Ansvarsfordeling 4 fylkeskommunens ansvar skolenes ansvar Trekkordning ved eksamen

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Opplæringsavdelingen Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering 2010 2 FORORD Formålet med disse fylkeskommunale retningslinjene om vurdering er todelt: For det første skal de

Detaljer

Vurderingsveiledning 2009

Vurderingsveiledning 2009 Vurderingsveiledning 2009 ENG1002/ENG1003 Engelsk Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2009 Denne

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5

1. FORORD... 3. 2.1 Skolens forberedelse før eksamen... 5 UTDANNING Retningslinjer for praktisk eksamen Yrkesfaglige utdanningsprogram og studiespesialiserende utdanningsprogram med formgiving Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen Eksamensseksjonen april

Detaljer

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN med 24 timers forberedelse Elevene skal få vite hvilket fag hun eller han skal prøves i, 48 timer før selve eksamen. Forberedelsestiden starter 24 timer før selve

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2011-2012, ELEVER Informasjon om: 1) gjennomføring av eksamen, 2) frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, 3) mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. 4) mulighet

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 ENG0012 Engelsk i grunnskolen Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del (Del

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 10.01.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/4975 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2013-2014, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2013-2014, ELEVER Informasjon om: 1) gjennomføring av eksamen, 2) frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, 3) mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. 4) mulighet

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet

Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer. Styringsdokument 1/2011. Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Regler for klagebehandling på standpunktkarakterer Styringsdokument 1/2011 Sett inn et bilde som dekker det hvite feltet Forord Å sette karakterer og ellers foreta vurdering er underlagt strenge regler

Detaljer

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS Revidert 100814 HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING 2 FORORD Formålet med retningslinjene: De skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet, og de skal bidra

Detaljer

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011:

Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen våren 2011: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Anne-Lise Olstad 09/03434-15 527 NOTAT TIL OPPFØLGING Dato: 10.12.2010 Ugradert Postmottak videregående skoler i Nord-Trøndelag Eksamensledere Retningslinjer for gjennomføring

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for salg, service og sikkerhet - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SKJETLEIN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat: Avsluttende vurdering skoleåret 2015-2016, ELEVER Informasjon om: Del 1: Eksamen Del 2: Frist for klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer, Del 3: Mulighet for å søke om 10 dagers fratrekk av fravær i hht. til gitte kriterier. Del 4: mulighet

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

Revidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014 RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN VED VIDEREGÅENDE SKOLER I AUST-AGDER MUNTLIG, MUNTLIG-PRAKTISK, SKRIFTLIG OG PRAKTISK EKSAMEN VÅREN 2014 1 RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN Retningslinjene

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlige eksamener Lokalt gitt eksamen Matematikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en skala

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 27. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole Informasjon - ST Plan for eksamen Plan for eksamen finner du på skolens hjemmeside. Plan for eksamen våren 2015 Trekkordning 1ST og 2ST Vg1 Ca. 20 % av elevene

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 Eksamensmøte Molde 10.02.2015 v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 2 Om sluttvurdering i forskriften III. Sluttvurdering V: Eksamen 3-3/4-11 Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei

Detaljer

Avdeling for vurdering Bjørn W. Bjelke. Vandreboka 22.04.08

Avdeling for vurdering Bjørn W. Bjelke. Vandreboka 22.04.08 Avdeling for vurdering Bjørn W. Bjelke Vandreboka 22.04.08 Vurdering i f.t. kompetansemålene Elever og lærlinger har rett til vurdering Elever og lærlinger skal delta i vurdering av eget arbeide Vurdering

Detaljer

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014

Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Møte om muntlig eksamen 28. januar 2014 Utgangspunktet for forskriftsendringen om muntlig eksamen Medieoppslag forsommeren 2012 om store ulikheter ved gjennomføringen av muntlig eksamen i grunnskolen.

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Follo

Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Follo Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Follo VÅREN 2010 1. Innledning... 3 2. Begrepsavklaring... 3 3. Begrunnelser for muntlig eksamen... 4 4. Opplæringslova og forskrifter... 4 5. Rollefordeling...

Detaljer

LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole

LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole LARDAL KOMMUNE Lardal ungdomsskole REGLEMENT FOR MUNTLIG EKSAMEN 2015 Dette reglement er fastsatt av rektor med hjemmel i forskrift til Opplæringsloven, 3-29. 1. Før offentliggjøring av eksamen faglærer/sensor

Detaljer

Forskrift til opplæringslova

Forskrift til opplæringslova Forskrift til opplæringslova Fastsett av Kunnskapsdepartementet 23. juni 2006 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 1 3, 2 2 første og femte

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 MAT0010 Matematikk Elever i grunnskolen Sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet Bokmål Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om sluttvurdering

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Slåtthaug skole. En skole på høyden

Slåtthaug skole. En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Program 1. Fellesmøte Velkommen ved rektor Marit Foss og avdelingsleder Jan Martin Christiansen Lokale læreplaner Orientering om fremmedspråk Vurdering og varsling Karakterterminer

Detaljer

Utdanningsdirektoratet - forslag til endring i forskrift til opplæringsloven. Kapittel 1 Innhaldet i opplæringa

Utdanningsdirektoratet - forslag til endring i forskrift til opplæringsloven. Kapittel 1 Innhaldet i opplæringa Utdanningsdirektoratet - forslag til endring i forskrift til opplæringsloven Kapittel 1 Innhaldet i opplæringa 1-1 Opplæringa i grunnskolen I grunnskolen skal opplæringa skal vere i samsvar med Læreplan

Detaljer

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015

Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 Rettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 2015 For elevar, lærlingar, praksiskandidatar og sensorar Nynorsk Sentralt gitt skriftleg eksamen i yrkesfag 1 2015 Om rettleiinga Denne rettleiinga

Detaljer

Informasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014

Informasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014 Informasjon til foresatte Om vurdering og eksamen 2014 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Nettbasert agronomkurs for voksne ved Tvedestrand og Åmli videregående skole

Nettbasert agronomkurs for voksne ved Tvedestrand og Åmli videregående skole Nettbasert agronomkurs for voksne ved Tvedestrand og Åmli videregående skole Plan for gjennomføring av landbruksopplæring, slik at voksne deltakere får et tilpassa opplegg, både når det gjelder innhold

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Eksamen 2015. Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2014/2015. Fagavdeling for barnehage og skole vidar.hansen@bergen.kommune.

Eksamen 2015. Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2014/2015. Fagavdeling for barnehage og skole vidar.hansen@bergen.kommune. Eksamen 2015 Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2014/2015 Eksamen 2015 - kursrekke 1. samling mandag 20. oktober 12.00 15.00 Generelt om eksamen og vurdering 2. samling tirsdag 11. november

Detaljer

Utdanningsdirektoratet - forslag til endring i forskrift til opplæringsloven. Kapittel 1 Innhaldet i opplæringa

Utdanningsdirektoratet - forslag til endring i forskrift til opplæringsloven. Kapittel 1 Innhaldet i opplæringa Utdanningsdirektoratet - forslag til endring i forskrift til opplæringsloven Kapittel 1 Innhaldet i opplæringa 1-1 Opplæringa i grunnskolen I grunnskolen skal opplæringa skal vere i samsvar med Læreplan

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Retningslinjer for individuell vurdering. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Retningslinjer for individuell vurdering. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Retningslinjer for individuell vurdering Vest-Agder Fylkeskommune Forord Utdanningssektoren i Vest-Agder fylkeskommune har fire hovedsatsingsområder for virksomheten. Det er læringsmiljø,

Detaljer

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE VII. Særskilde føresegner for fag-/sveineprøva og kompetanseprøva Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli

Detaljer

Erfaringer eksamen 2013. Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannnen i Nord-Trøndelag

Erfaringer eksamen 2013. Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannnen i Nord-Trøndelag Erfaringer eksamen 2013 1 Slik fordelte trekket seg i fylket: Engelsk: 624 elever Matematikk: 602 elever Norsk: 510 elever Norsk (NOR1415): 27 elever Klager: Engelsk: 6 Matematikk: 14 Norsk hovedmål: 24

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven 23.06.2006 nr. 724 og endring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Høringsbrev om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven 23.06.2006 nr. 724 og endring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Vår dato: 20.04.2007 Deres dato: Vår referanse: 2007/1461 Deres referanse: Til høringsinstansene iht vedlagt liste Høringsbrev om forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven 23.06.2006 nr. 724

Detaljer

Norsk på ungdomstrinnet - Skriftlig eksamen og vurdering

Norsk på ungdomstrinnet - Skriftlig eksamen og vurdering Norsk på ungdomstrinnet - Skriftlig eksamen og vurdering Lærernes hus, Oslo 14.11.2011 Program for dagen: 10.10-12.00 Informasjon om læreplanrevisjon, vurderingsforskrifter, tanker bak norskeksamen og

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

FORORD... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

FORORD... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. UTDANNING Retningslinjer for muntlig og muntlig- praktisk eksamen Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen oktober 2014 Innhold FORORD... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 1. RETNINGSLINJER FOR AVVIKLING

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Tanker omkring vurderingsordning for ny maritim fagskole Åge Risdal. Litt om læreplanene i LK06 Lars R. Zahl-Jensen

Tanker omkring vurderingsordning for ny maritim fagskole Åge Risdal. Litt om læreplanene i LK06 Lars R. Zahl-Jensen 2. januar 2007 1 Tanker omkring vurderingsordning for ny maritim fagskole Åge Risdal Litt om læreplanene i LK06 Lars R. Zahl-Jensen Noen ord om fagnemnden innen maritime fag 1998-2006 Roald O Isaksen Eksamen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter

Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Oppdatert desember 2013 Informasjon om fritak fra vurdering med karakter Noen elever i grunnskolen har rett til fritak fra vurdering med karakter. Fritak fra vurdering med karakter betyr ikke fritak fra

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Klagebehandling 2011. Skolens saksbehandling av karakterklager

Klagebehandling 2011. Skolens saksbehandling av karakterklager Klagebehandling 2011 Skolens saksbehandling av karakterklager Innhold Innledning... 3 Klageinstansen... 3 Klagefrist... 3 Klagebehandling... 3 Skjema... 3 Generelle regler... 4 Forskrift til Opplæringslova...

Detaljer

Eksamen og vurdering 2016

Eksamen og vurdering 2016 Eksamen og vurdering 2016 Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2015/2016 Fagavdeling for barnehage og skole Eksamen 2016 - kursrekke 1. samling torsdag 15. oktober 08.30 11.30 Generelt om eksamen

Detaljer

Erfaringar frå eksamen 2012 Høyringar

Erfaringar frå eksamen 2012 Høyringar EKSAMEN HØYRINGAR 1 Erfaringar frå eksamen 2012 Høyringar 2 Norsk og engelsk Tilbakemelding: Tekstheftet i norsk og engelsk er for omfattande. Udir: Arbeidsmengda vil bli redusert våren 2013 3 Endringar

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring

Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Fagenhet videregående opplæring Informasjon om klage på sluttvurdering i videregående opplæring Det vises her til Forskrift til Opplæringslova kapittel 3 og kapittel 5. For deltakere i opplæring for voksne:

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Retningslinjer. Lokalt gitt muntlig eksamen

Retningslinjer. Lokalt gitt muntlig eksamen Eidsvoll kommune, Gjerdrum kommune, Hurdal kommune, Nannestad kommune, Nes kommune, Nittedal kommune, Ullensaker kommune Retningslinjer Lokalt gitt muntlig eksamen 2015 Sist revidert: 20.11.2014 Innholdsfortegnelse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer