ffiiskets (iøng ~ ~ INNHOLD - CONTENTS , på konto nr Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa kontor.

Transkript

1

2 Utgitt av Fiskeridirektøren 65. ARGANG NR sept Unexpoited fish-resources New Zeaand - muighetenes and også for norske fiskeri-interesser New Zeaand's fishing-industry wecomes Norwegian know-how 545 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr /4 kr /2 kr /6 kr /3 kr /8 kr. 125 Omsagets 4. side (1/3 s.) kr Abonnementsprisen på Fiskets Gang. er kr pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr pr. år. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto , på konto nr Norges Bank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassa kontor. Trykk: A.s John Grieg Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05} Redaksjon: SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD Redaktør: GUNNAR GUNDERSEN Avdeingsdirektør Utgis hver 14. dag ISSN ffiiskets (iøng ~ ~ Framsidefoto. Terje L. Magnussen Lover og forskrifter Laws and reguations Nye fiskefartøyer New fishing vesses Forskar-fiskar, odde og sid Marine researchers and fishermen: Different opinions on the size of the capein and herring stocks Åpninga av oddefisket ved Jan Mayen i 1979 A summary of the first period of the Jan Mayen capein fishery, 1979 INNHOLD - CONTENTS Uutnytta ressursar i havet

3 U utnytta ressursar i havet Av havforskar Odd Nakken, Havforskningsinstituttet Teikningane av fisk er aga av Thorov Rasmussen og er henta frå <<Havet og våre fisker». seg, sjøen vert brun, - groen er komen. Samstundes gyt dei små krepsdyra. Egga kekkast og rauåtearvane, naupiane, et pantepanktonet. Sid, torsk og odde gyt, egga kekkast i passeeg tid ti at arvane kan ta for seg av vatnet. Næringsrikt vatn frå djupet kjem nærare overfata. Om våren som den veks beiter yngeen på større individ, vaksen rauåte, kri o.s.v., og når torsken er stor nok Ressursar er eit mykje brukt ord og ressursar i havet kan vera så mangt. Her vi eg berre omtaa matressursar; organismar i havet som direkte eer indirekte kan nyttast som mat for menneske. Produksjonen i havet vert tiretteagt om vinteren. Vinteravkjøinga fører ti djup omrøring av når soa stig, deer grønagane smefeite rauåtearvar. Etter kvart zoopankton og deretter zoopankton-etande fisk. Grovt sagt reknar ein at mengdeforhodet meom kvart edd er som 1 O ti 1. rekna ut at di engre nede i kjeda ein kan byrja å hausta di større kvantum kan ein ta ut. Ja, det er mest ikkje grenser for kor stort kvantum som kan takast ut av havet berre vi ærer å sia nok hav. Likeve, på ae edd i nærings- går den aus på sid og odde. Produksjonen på dei einskide trinn i denne kjeda bir større jo ågare i kjeda ein kjem. Det bir produsert mest pantepankton, så fygjer Optimistiske teknoogar og bioogar har for enge sidan derfor varemd og forstand. Dei store kvaartane, størja, sid og no i det siste; norsk-arktisk torsk er døme på bestandar som ikkje er bitt hausta med varsemd og forstand, des fordi menneske ikkje har hatt om uutnytta matressursar i havet. Artikkeen byggjer på eit foredrag som Nakken ny'eg hedt i Tromsø. kjeda må haustinga skje med mest ikkje er fiska på; der finst uike bestandar av bekksprut som vi berre har små kunnskapar om, og som vi trur kan utnyttast i større måestokk enn i dag; der finst nok innsikt i havet sitt økosystem Havforskar, og netsteiar ved Havforskningsinstituttet, Odd Nakken, tar i denne artikkeen føre seg kva vi veit og des fordi vi har vare for grådige. Utfiska og overfiska bestandar er også den direkte bakgrunnen for at vi no ser oss omkring etter artar og bestandar som kan erstatta kvantumsnedgangen i dei og på bankane som tviaust kan haustast i angt større mengder enn no; og der finst fiskesortar som i dag er vanege i fangsten, men som vert hivde over bord eer meir konvensjonee bestandane. Finst der uutnytta ressursar i havet? Ja, der finst store bestandar av små fisk i verdshava som dei, eer fordi dei ikkje passar inn i dei konvensjonee produksjonsinjene. musingar og skje ang skysten går ti oppmaing fordi vi ikkje er finke nok ti å aga dei ti og seja Mesopeagisk fisk gruppa som vi kaar mesopeagisk fisk den angt største. Dette er fisk som om dagen hed seg i den Av uuntytta bestandar av fisk er hed seg heie natta i dei øvre ag og vandrar ned att om morgenen. Den mest tarike famiien i denne gruppa er Myctophidene, ysprikkfiskane. Mesopeagisk fisk finst i ae hav frå Arktis ti Antarktis, men både artsantaet, bestandsstoreiken og produksjonen er størst i vandrar ti overfata om kveden, såkaa mesopeagiske sona: peagisk i djup meom 200 og 800 m. Mesteparten av desse fiskane Afrika og i det Arabiske hav er påvist store bestandar av ysprikkfisk. Fiskane er små. Mange av artene har ei maksimaengde på tropiske og sub-tropiske farvatn. farvatn gyt fisken om våren, første gangs gytarane er meom 2 og 4 år. Kvart individ gyt feire år på rad. tropiske strøk bir mange av dei minste artene kjønnsmodne i sitt første eveår. Der førekjem gyting året rundt med ein eer to oppveingsområda utanfor Vest fygjeeg åg - frå nokre få og meom 5 og 10 cm, einskide arter bir noko større. ndividvekta er oppti gram. tempe :-erte utanfor Vest-Afrika og i nordaustatanteren konkuderer med at bestandane av mesopeagisk fisk i verdenshava er på feire hundre periodar med meir intens gyting. Det er sannsyneg at mange av artane i tropiske strøk berre gyt ein gong i si evetid. Eit nyeg avsutta arbeid om bioogi og bestandstoreik av mesopeagisk fisk i det Arabiske hav, miionar tonn. Den årege pro- F. G. nr. 18, 6. sept

4 A\G"iN"I' INA S JLUS Vass id Fangstane som hitti er oppnådde med vanege oddetråar i det Arabiske hav og utanfor Vest Afrika tydar på at ein kan fiska i desse områda med økonomisk vinst. Utanfor Sør-Arika er det drive kommersiet fiske i nokre år på duksjonen er størst i tropene der den er minst ike stor som bestanden. Dette medfører ein åreg produksjon på ca. 100 mi. tonn i det Arabiske hav åeine eer omag 1 ti 2 prosent av produksjonen av pantepankton i området. verdsmåestokk er såeis pårekna maksimat utbyte av mesopeagisk fisk større enn tisvarande totat utbyte frå ae dei fiskebestandane som no er hausta. Vi kjenner berre devis desse fiskane sin pass i økosystemet. Dei tar si føde både frå pantepankton og zoopankton-nivået, men ysprikkfiskane i ae fa, beitar som oftast på zoopankton. Sidan mesopeagisk fisk ever heie ivet i djuphavet utanfor bankane er dei berre devis i kontakt med større kommersiee fiskesag 540 F. G. nr. 18, 6. sept som ever i bankområda og derfor ite utsette for beiting. Ti og med størja som ever i same områda som mesopeagisk fisk synest ikkje å beskatta dei - kanskje ho ikkje ikar dei? Dette er ein type ysprikkfisk (Myctophum Punctatum). Lysprikkfisk finst mest i varmare strok enn våre, men Vassid (Argentina Sius) øvst på dette bidet er ein av våre «nye» ressursar som nå er i ferd med å bi utnytta, devis ti konsum. M A UROLICVS M.O LLER T_,tkst Jid 12 ARGENTINA 5PHYRAENA Stnmmsi< fisk og aksesid. Laksesida er ein iten, kortevd og fortveksande fisk. Maksima-engda er 7 cm. Den vert kjønnsmoden i sitt andre eve-år ved ei engde på ca. 4 cm, og gyt om våren/sommaren i tjordane og angs kysten frå Skagerein de finn vi også nordaust-atanteren. Uansett resutata av prøvefisket som hitti er bitt utført, og som no pågår, er det ikkje tvi om at der finst område med konsentrasjonar som kan fiskast med veeigna reiskapar og fiskemetodar. Men sjøv om resutata skue bi gode i første omgang, så må ein vakta seg for å starta opp eit stort fiske. Taet på egg hos desse fiskane er ågt, og rekrutteringa er dermed sterkt avhengig av foredrebestanden. Vi veit ingenting om koreis vekst og dødeigheit kan bi påverka dersom fiskedødeigheita bir stor, og sidan ivssykusen er kort (i ae fa i tropene) vi storeiken på bestanden svinga heit i takt med årskasse styrken. Eit fiske på desse bestandane må derfor fygjast opp med bioogisk forskning. Bestandane av mesopeagisk fisk i nordaustatanteren er vesenteg mindre en i tropene. Her dominerer nokre arter av ysprikk ysprikkfisk, og i 1973 vart det anda tonn ti mjø og ojeproduksjon. Det er også bitt gjennomført prøvefiske i Austraia og i beskjeden måestokk her i andet. Akkurat no føregår eit prøvefiske i det Arabiske hav.

5 Dette er ei isgat, ein type fisk som ein såvidt har starta å utnytta som rak ti Lofoten. Det fø reg år også gyting i opne havet. Laksesida er utbreidd i heie området frå vest matfisk. ved førstegangs-gytinga medfører ein heer åg åreg tivekst ti den fiskbare (kjønnsmodne) de av bestanden. Bestanden er difor sårbar og kan ett bi overfiska - og dette vi det ta ang ti å retta opp att. 3. Det sy nest i keve som om det årege kvantumet på tonn som ein hitti har fiska i Møre-Trøndeagsområdet ikkje av dei britiske øyane angs kanten av Tampen sørover i Norskerenna og nordover angs eggakanten ti Lofoten. Mengda av fisk i dette året og frå år ti år. Men dei feste mengdeansaga tydar på at nokre området varierer sterkt gjennom desse stimane. Fisken står ofte i sør i m djup om dagen og kjem heit ti overfata om natta. Prøvefiske etter aksesid frå område funne store stimar som hundre tusen tonn finst i dette området. Einskide år er det i okae gjev gode sonarekko. Og det har hendt at snurparar har kasta på norsk side har berre vore utført i Vassid (stavsid, kvitaks) tihøyrer aksefiskane og har på same måten som odde, aure og aks ein iten feitfinne på ryggen. Den er ikkje ett å skija frå straumsid, men straumsida har iten skaa. Vassid. (Argentina sius) nokre engre snute en vassida. Vassida har store augo og store banke skje som ett fe av. Fisken er utbreidd angs det meste av Norskekysten, Norskerenna, angs kanten vestover angs Tampen, sørvest av Isand ved Aust Grønand og ved New Foundand. Vassida hed seg i vatn med temperatur meom 4 C-8 C og ein stritråfisket og dei største fangstane er tekne i Suadjupet (Trøndeag) og Skagerrak på ca. 500 m djup. Vassid i Skagerrak gyt i tida finn dei største konsentrasjonane i djup meom 300 og 500 m. Vasssida er vaneg i det norske indu mars-mai medan gyting i Møre/ Trøndeagsområdet er noko seinare. Kvar hofisk gyt egg som fyt fritt i sjøen. Fisken veks seint - hofisken itt fortare enn hanfisken. 2 år gama er fisken knapt 20 cm ang og gram; fisk som er 8 år er ca. 30 cm ang og ve 200 gram. Vassid vert kjønnsmoden ved ein ader på 6-8 år og etter kjønnsmodning minkar veksten. Fisken bir maksimat 45 cm og veg då gram. Skagerrak bir fisken noko tidegare kjønnsmoden enn på Møre. Fisket beskattar stort sett den kjønnsmodne de av bestanden, men på dei grunnare feta sereg på Møre bir det også teke betydeege mengder umoden vassid som bifangst i industritrå. Andeen av vassid i industritråfisket i perioden er ansått ti ca tonn åreg. Siste to åra er det også omsett eit kvantum vassid ti konsum-føremå - i 1978 ca tonn. Utifrå det arbeidet som Havforskningsinstituttet og Institutt for det gjed bestanden av vassid kan ein dra fygjande konkusjonar: Fiskeribioogi hitti har gjort når Dette er ei gapefyndre. Den bir ofte tatt som bifangst under tråfiske i 1. Vassida i Skagerrak/Norskerenna og vass ida i Møre-Trøn- kvantum som kan fiskast av vasssid. Men kvantumet bør ikkje aukast for fort og ein bør prøva å skjerma dei yngste kassane mot Gapefyndre. (Hippogassoides Patessoides) fiske. Gapefyndra er ein vaneg subarktisk fyndreart i nord-atanteren. nord-austdeen av havet finst ho ved Svabard, i Barentshavet og sør ti dei Britiske øyane. Langs austkysten av Amer i ka er ho vaneg frå Labrador ti Cape God, og det finst gapefyndre sør og Vest for Grønand. Barentshavet er gapefyndra (eer «skrubba», som mange tråfiskarer seier) vaneg som bifangst under tråing Vi veit ikkje kor stort åreg har beskatta bestanden for hardt. Medeaderen på fisken er høg, og prøvene er samansett av mange årskassar, noko som sikrar mot store bestandssvingningar p.g.a. variasjon i årskassestyrke. deagsområd et må betraktast som to bestandar på grunn av uik gytetid, vekst o.s.v. 2. Den seine veksten og høg ader etter kommersiee fiskearter som Barentshavet, men ti nå er det berre Sovjet som har utnytta denne fisken. F. G. nr. 18, 6. sept

6 gapefyndre i industritråfisket. dei siste 20 åra er gapefyndra bitt ein viktig kommersie bunnfiskart i nordvest-atanteren. Midt i 1960-åra var fangsten der ca. tråar utan bobbins med «jagekjetting» er vesenteg betre fangstreiskap for fatfisk enn vanege «rundfisktråar». Kan vi bruka gapefyndra og kan vi fiska ho tonn åreg, sidan har den minka ti tonn. Gapefyndra er utbreidd i store dear av Barentshavet. Største førekomstane finn ein i frontområda (skijet meom kadt og varmt vatn), Bjørnøya-Hopen Thor versen-banken-skopen Prestneset i djup meom 125 og 350 meter og ved botntemperaturar meom...;... 0,5 C og 3,5 C. Hanfisken bir kjønnsmoden når den er 6-7 år og cm ang - hofisken når den er år og cm ang. Maksima-engdene er 55 cm for hofisk og 40 cm for hanfisk. Fisken er då ca. 300 og 700 gram. Det er sjedan å finna hanfisk som er edre enn 14 år og meir enn 34 cm ang medan hofisken ofte vert år og 45 cm ang. Gapefyndra gyt i tida aprimai ved Bjørnøya-Hopen og i Thor Iversen banken-kidinområdet. Under det internasjonae O-gruppe toktet i Barentshavet i august-september kvart år registrerer ein ynge av gapefyndre peagisk over store område. Resutata få desse tokta tydar på at årskassane av gapefyndre var gode i midten av 60-åra, veike i perioden , medan dei sidan har hade seg jamt på same nivået som midt i 1960-åra. Dette er i samsvar med seinare resutat av studiar av adersfordeinga i bestanden. Vi kjenner ikkje årsaka ti desse veksingane, men sidan årskassane frå ti 1978 ae er sterke burde det no vera ein etter måten stor ungfiskbestand av gapefyndre i Barentshavet. Fisken veks sakte og det er gjort visse oversag over maskevidde og beskatningsader. Desse gjev som resutat at utbytet bir størst dersom ein beskattar fisk som er 1 O år og edre - tisvarande maskevidde i trå bir ca. 120 mm for hanfisk og ca. 150 mm for hofisk. Vi kjenner ikkje storeiken av 542 F. G. nr. 18, 6. sept ønsamt? Ein de fiskearter som ever på djupt vatn er det bitt aukande interesse for i den siste tida. sgat. (Maerurus bergax) er ein av desse. sgaten er ein arktisk djupvannsfisk. Den er mest tarik i skråningane ned mot djupa i.norskehavet på m djup. sgaten kan bi oppti 1 m ang. Den har tidegare vare ite brukt som matfisk. Både bioogi og bestandsstoreik er ite kjent. Buttnase. (Macrurus rupestis) er ein annan djupvatnfisk i våre farvatn. Den iknar isgaten av utsjånad men har rundare snute. Den ever på djup meom 100 og 800 m. Den er først og fremst å finna i farvatn rned varmt, sat vatn. Buttnasen er utbreidd frå Murmanskkysten i nord ti Isand og svenskekysten i sør, mest tarik i områda sør for Nordand. Den er svært vaneg i Norskerenna og i dei djupe fjordane i Sør-Norge. Skagerrak har vi hatt registreringar av buttnase i djup meom 400 og 600 m. Buttnasen bir oppti 1 m ang. Den har hitti ikkje vare brukt som matfisk. Bioogien er ite kjent og ein veit ingenting om storeiken av bestanden. Aebrosmene er ite kjente. Dei feste finst berre i dei nordege havområda i kadt vatn på store djup. Enkete av arten er strengt bundne ti vatn som er kadare enn 0 C. Desse fiskane bir fanga under inefiske på djupt vatn i Barentshavet og i skråningane ned mot Norskehavet frå Svabard ti Shetand-Færøyane i sør i djup meom 300 og Bekksprut To arter av bekksprut er tarike i ae fa einskide år i våre farvatn. Det er akkar (Todarodes sagittatus) og Gonatus fabricii. Den mest kjende er akkaren. Akkar Akkaren er ikkje ein årviss gjest hos oss, men einskide år, og av og ti nokre år på rad, kjem det innsig av akkar ti Norskekysten. nnsiga kjem som oftast om hausten og akkaren vert ståande i tjordane og kystfarvatna ti utpå vinteren. Konsentrasjonene varierer frå stad ti stad og frå gong ti gong. Såeis var det hausten 1977 eit innsig av akkar på strekninga Bergen-Senja og hausten 1978 kom eit innsig av mindre omfang ti Vesteråen-Senja-området. Gytefeta for akkar er ukjende, men frå dei prøvane ein har fått i området Norskekysten-Færøyane synest det som ein kan dra fygjande konkusjonar: Akkaren som kjem inn ti Norskekysten skriv seg frå to gytingar. Ei gyting i juni-jui og ei gyting i desember-januar. Den veks ti ei engde på ca cm i øpet av 1 år. Innsiget ti Norskekysten er ei beitevandring og dyret beitar i kri og fiske/sideynge. Frå gamat av vert akkaren nytta ti agn, men no er det også opparbeidd ein viss etterspurnad etter akkar ti konsum og eksport. sesongen og vart det fiska 300 og 260 tonn, men det er ingen tvi om at dette fisket kunne ha vare større. Vi veit førebes ingenting om bestandsstoreik, men Havforskningsinstituttet og FTFI skai i haust ha eit tokt ti Norskehavet-kystbankane for å freista å karteggja eit eventuet innsig før det kjem inn på kysten og for å utprøva fangstmetodar. Det føregår no eit akkarfiske ved Færøyane, så at oss vona det er på veg hit. torsk, hyse og uer. Hitti er det berre Sovjetsamvedet som har teke vare på og foreda gapefyndra. Kor stort kvantum dei fiskar veit vi ikkje. Nordsjøen vert det fanga ubetydeege mengder gapefyndre-bestanden i Barentshavet, men dei mengdeansag som kan gjerast p.g.a. tråfangstar med trå med bobbinsenke er utvisomt for åge. A fatfisk vi trekkja mot botn når den vert skremd, og 1200 m. djupet i Norskehavet; djupare enn m er vatnet kad are enn...;... 1,0 C, og f eire av desse fiskane er spesiet tipassa sike ekstreme mijø-betingesar. Dei største individa kan bi oppti cm, men både evevis og vandringar er ite kjent.

7 Gonatus fabricii Ein annen bekksprut som både synest meir tarik i Norskehavet enn akkaren, og som er der årvisst, er Gonatus. Den er som akkaren ein tiarma bekksprut med kappeengde oppti 35 cm, mest heit fastagt, men den veks ti kjønnsmoden storeik ca. 15 cm på eitt eer 2 år. Skje som har størst utbreiing og førekjem i størst mengder, er det desse som har størst interesse for ei kommersie utnytting. Verdsfangsten av skje var i 1976 omag 2,4 mi. tonn. Japan og USA toppar statistikken med ca tonn, Storbritannia og Danmark har tonn, Norge har 10 tonn. Ved Havforskningsinstituttet og i dei seinare åra ikkje minst ved Institutt for Fiskerifag, Universitetet i Tromsø, har ei n studert bioogi og utbreiing av feire skjearter, sereg haneskje. Haneskje Prøvene av Gonatus kjem særeg frå to kjeder: 1) Yngetokta med peagisk trå i overfateaget kor ein sereg i sommarhavåret finn store mengder ynge i vide vaneg cm. Den er utbreidd i borae og subarktiske farvatn b.a. i Norskehavet og Barentshavet. Norskehavet er (var) yngeen av denne arten ein viktig næringsorganisme for sid i sommarmånadene. Veksten av gonatus er ikkje hevdar at i ae fa ynge av gonatus ti tider opptrer så tett at den kan registrerast med ekkoodd og dette vi i så fa vera ti stor fiske kan tenkjast føregå på uike måtar: - ys og fiskepumpe eer håv bir nytta i Caifornia, i første omgang kunne ein prøvd med små om Isand og Jan Mayen er konsentrasjonsområde for gonatus i tida apri-jui. Russiske forskarar område i Norskehavet. 2) Frå mageinnhadet hjå nebbkva (bottenose) der ein finn restar (sereg nebb) av vaksne dyr. Det er sannsyneg at dei vaksne dyra hed seg djupare og i kadare vatn enn yngeen. Og det kan vera at nebbkvafeta ved Spittsbergen, utanfor Andenes og Storegga og me bekksprutdreggar i antatte konsentrasjonsområde. Storeiken av bestanden er førebes heit ukjend. tidegare tider - svært enge sidan - var skje brukt som mat av kystfoket. Seinare har dei brukt hjep under ei okaisering. Eit ti agn var eingang ca tonn det ti agn. Tota fangst av skje skjemat pr. år av uike arter. No er både konsum-kvantumet og agnkvantumet heit ubetydeeg. kan nyttast både ti mat og agn, men sidan båskje, O-skje, haneskje og kuskje er dei artene Ae arter skje og musingar ti 10 C. Skjeet ever av organismer som det siar frå vatnet med fimmerhår og er avhengig av sterk straum for å få godt med næring. Skjeet veks fortast oppti 6-7 års aderen; då er høgda ca. 6-7 cm. Mengden av innmat Haneskjeet er utbreidd i Barentshavet, ved Svabard, angs Norskekysten nord for Lofoten, ved Jan Mayen og Isand. Dei største førekomstene i norske farvatn er ved Bjørnøya og Svabard. Langs Norskekysten er der haneskjefet i Basfjorden, Andamsfjorden, Usfjorden, Kvænangen, Porsangen, Kongsfjorden og Neidenfjorden nær Kirkenes. Temperaturområdet er frå --;-- 1 C Haneskje finst på botn med sand, grus og stein i djup meom 1 O og 250 m. Langs Norskekysten er det mest vaneg i m djup, i Bjørnøya-Svabard-området noko djupare, m. år er tome gjev gode fangstar neste år på grunn av at skje har vandra inn på fetet. Eit grundig arbeid om «Muigheter og begrensninger for fangst og produksjon av haneskje» frå måt 75 mi. gytte egg pr. m 2. Haneskje fytter seg på fetet, og varierer sterkt gjennom året og frå fet ti fet. ved ein ader frå 3 ti 5 år og er då 3,5-4,5 cm angt (høgt). Gytinga føregår i juni-jui. Eggantaet er svært stort, det har vore det finst døme på at fet som eit Institutt for Fiskerifag i Tromsø drøftar ae sider av saka. Konkusjonane i dette arbeidet er: Produksjon av haneskje er Haneskjeet vert gytemodent Feire stader angs Norskekysten er det bra førekomstar av haneskje. Denne skjetypen finst på botn med sand, grus og stein i djup me11om 1 O og 250 m. (Tegning frå brosjyre utgitt av Oppysningsutvaget for fisk). Richardsen A/S i Tromsø og erfaringar frå denne produksjonen berre mogeeg for bedrifter som har det nødvendige kapitautstyr og edig kapasitet. Førebes vi det ve ra i te forsvareg å investera i omfattande teknisk utstyr for haneskje-produksjon på grunn av usikker råstofftigang. Sjøv om skjeressursane i norske farvatn er store og nærmest uutnytta så er skje-produksjon i første omgang aktue som aternativ verksemd ved etaberte bedrifter. Det er sett i gang prøveproduksjon av haneskje ved H. og frå fisket vi kunna gi nyttig informasjon om korvidt norsk skjeproduksjon har den framtid mange meiner den kan ha. F. G. nr. "18, 6. sept. "

8 Begge desse krepsdyra finst i mengder i våre farvatn, både i fjordane og i opne havet. Det føregår eit rauåtefiske i mindre måestokk; fangsten vert brukt som tiskot ti oppdrettsfisk. Mengdene får eventyrprisar for det som no er «Utkast» - i vidaste meining - i norsk fiske kan vi ve ta vare på det? Dessutan, kan vi tiverka og seja meir høgverdige produkt av dei ca. 1,5-2,0 mi. tonn som åreg går ti oppmaing, av fiskearter som: makre, brising, komue, augepå1, odde og tobis? av fiskebestandar. framtida vi det derfor ikkje bi mogeeg å kompensera ein kostnadsauke og/ eer byggja ein vestandsauke i norsk fiskerinæring på ein auke i iandført kvantum i forhod ti kvantumet i 1976_.:._1977. Fiskeartene og dyreartene som i kkje er fut utnytta i våre farvatn, er få og 544 F. G. nr. 18, 6. sept Ad dress : Name: To FISKETS GAN G, Directorate of Fisheries. P.O. Box , N-5001 Bergen, Norway. u Pease add my/our name and address to you r subscription ist. o Pease forward advertisement rates and necessary information on technica detais. The annua! subscription rate for the 26 issues is Nkr for the Scandinavian countries. Outside Scandinavia the rate is Nkr Air Mai against charge of extra air postage. Transated «cuttings» from fishery pubications from a over the word are presented under a specia heading. News from other sources is aso given under this heading. The text is in Norwegian. Key words in Engish to aid understanding of the text of tabe headings and coums are given at reguar intervas. ffiishets c;øng PUBLISHED BY THE DIRECTOR-G EN ERAL O F FISHERIES P. O. Box 185/186, N BERGEN, NORWAY Fiskets Gang is the ony officia Norwegian journa for the fishing industry. Fiskets Gang is pubished fortnighty, and has subscribers a over the word. In Fiskets Gang you wi find reports on the Norwegian fisheries with detaied statistics. The statistica part aso comprise information on the Norwegian exports of fishery products. You wi be kept we informed of new Norwegian egisation regarding the fishing industry, and of other anouncements of interests. Progress reports from the Research nstitutes are pubished frequenty. You wi aso be abe to study the resuts of investigations into costs and earnings in the industry. Artices of specia interest are pubished in every issue of the journa. av kri i Antarktis er no vekjende og tyskarar og russarar har vist at her kan fiskast med trå i store kvanta. Men akkurat her - med kri og rau åte - tykkjer eg vi ska stagga i tt og tenkja oss om. Kvart einaste år vert det frameis kasta overbord mykje fisk - fisk som det er agt ned omtanke og arbeid for å fiska, bir hivd ut att. Håkjerring og brugde, som berre vert drepen for evra si skud, er to - for oss - udeikate eksempe på dette. Men håbrannen som Fram ti 1977 auka totat iandført kvantum i norsk fiske. kkje minst fordi 60-åra sin teknoogi gjorde det råd å fiske i område og på arter som nærmast var ukjende for år sidan. Snurpefisket etter makre og odde og tråfisket etter komue er ae fiske bestandane etter måten små, men ved å gjera oss nytte av dei kan næringa få feire bein å stå på. Likeve, i tusen år har sid, sei og torsk vore ykeen ti vestand for kystfoket, og med ei forsvareg forvatning av desse ressursane vi dei frameis bi det. Kri og rauåte ser mykje ik ut, og som heer ingen god nordmann et, den utrydda vi nesten fordi itaienarane betate eventyrprisar. Om vi ikkje som vi har utvika sidan Bortsett frå dei mesopeagiske fiskane er det ite sannsyneg at det finst feire store uutnytta grupper

9 Hva vet du om New Zeaand? Ikke stort mer enn at det er et and på den andre siden av jordkoden som fostrer gode meomdistanseøpere og som eers er befoket med sauer, skue vi tro. Dette med sauene stemmer ettersom New Zeaand kan skite med hee 60 miioner sauer, mens innbyggertaet er så avt som 3,1 miioner. Direktør Mikkesen, som også eder skipsmegerfirmaet J. Gran & Co. i Bergen, kan videre fortee at J. Gran & Co. har inngått en rammeavtae med New Zeaand som gir muighet for at norske fis- Nors k båt på prøvefiske New Zeaand satser nå på å utvike fisket i sin egen sone. Landet er på jakt etter ekspertise på omtrent ae områder innen fiskeriene, og her igger det muigheter også for norske interesser. Direktør Gunnar Mikkesen i Vestandske Fartybyggjarag var på New Zeaand i sutten av jui på oppdrag for FIDECO, og Mikkesen forteer ti «Fiskets Gang» at NZ burde gi gode muigheter også for norske prdusenter av redskap, eektronikk, motorer og foredingsutstyr. Myndighetene i andet er meget interessert i å stimuere fisket, og er derfor veviig innstit overfor samarbeidspartnere som andet sev kan dra nytte av. Muigheter for norske interesser Det du kanskje ikke vet er at New Zeaand har mer uutnytta fiskeressurser enn kanskje noe annet industriaisert and. Rikdommen i havet har ikke New Zeaand brydd seg særig mye om før de siste årene. Men etter at NZ opprettet sin 200 mis fiskerisone 1. apri 1978, har fiskeressursene fått en het annen nasjona betydning. New Zeaand har faktisk verdens fjerde største fiskerisone, men andets fiskere har iandbrakt.bare 2-3 prosent så mye fisk som for eksempe norske fiskere i øpet av ett år. Fiskebåtene på NZ er i dag stort sett små, og av amerikansk type med kraftbokk i bommen. Imidertid har trå og snurrevad vært de to mest brukte redskapene. Godt over havparten av totafangsten bir vanigvis tatt med trå og snurrevad. Nå satses det imidertid på ringnot og ine, og på fiske etter nye arter. Derfor vi kombinasjonsbåter bi særig anvendeige. New Zeaand har en ang rekke fiskearter i sin sone, tunfisk er særig viktig, men også uike typer makre, ange og fere andre typer bunnfisk. Hvor store fore- Små fiskebåter - Kan New Zeaand bi et aktuet marked for sag av norske fiskebåter, direktør Mikkesen? - En import-to på 60 prosent gjør at sag av båter ti New Zeaand neppe kan bi særig omfattende. Tofri import kan innviges dersom eieren immigrerer ti andet. Men ved bygging av båter på New Zeaand gis det muighet for 2/3 kreditt, og etter 3 år er det muighet for at myndighetene gir en støtte på 40 prosent av båtens kostende dersom prosjektet er veykket. det siste har imidertid myndighetene i noen tifeer også gått med på tofri import av nye båter fra and som Nederand, USA og Japan. kebåter kan b i å finne på fiske ved NZ. øpet av høsten kommer en norsk båt ti å gå ti New Zeaand for å drive prøvefiske med ine. Myndighetene satser sterkt på å utvike nettopp denne typen fiske. New Zeaand -muighetenes and -også for nors<e fis<eri-i nteresser F. G. nr. 18, 6. sept komstene er, har en ikke fu oversikt over. Men den forskningsinnsatsen som er gjennomført ti nå, viser i ae fa at de feste artene på angt nær er utnytta. NZ har også en betydeig fangst av skadyr og bekksprut. Også forskningsinnsatsen bir nå betrakteig utvidet i regi av andets fiskeri- og andbruksdepartement. Her er det to avdeinger, «Fisheries Research Division» og «Fisheries Management Division» som tar seg av fiskerispørsmåene. New Zeaand har ett stort forskningsfartøy (42 m) og ett mindre fartøy. NZ har også en egen institusjon for utviking av fiskeindustrien på and, «Fishing ndustry Board». Med økt fiske trenger NZ sevsagt også å utvike mottaks- og foredingskapasiteten, og her bir det særig agt vekt på å utnytte fisken ti konsum. Meget ite går ti oppmaing. Direktør Gunnar Mikkesen har god tro på at norsk fiskeri-ekspertise på ae pan kan gjøre seg gjedende på New Zeaand. New Zeaand har verdens fjerde største fiskerisone og mer enn nok av unytta fiskeressurser

10 Probemet på New Zea'and er ikke mange på fisk, men mange på effektiv fiskefåte og foredingskapasitet. vest-tyske fabrikktråeren «Wesermunde» på brt. på pass for å drive fiske og vitenskapeige un- Tysk fabrikktråer Fram ti i dag er det Japan og Sovjet som i hovedsak har drevet fiske i det som nå er bitt New Zeaandsk sone. NZ har imidertid innført kontro med dette fisket, sevsagt med sikte på å overta sev. Men innti videre er NZ avhengig av hjep utenfra, og derfor er muighetene for såkate «joint ventures» gode. år er den 546 F. G. nr. 18, 6. sept tihører Hanseatische Hochseefischerei i Bremerhaven har inngått en avtae med to seskap på New Zeaand, R. C. McDonad Ltd, og Southand Frozen Meat Company Ltd. Både vest-tyske og newzeaandske vitenskapsmenn er om bord, og det tas sikte på å utforske arter som ti nå ikke er utnyttet av NZ sev. «Wesermunde» har et mannskap på hee 70 personer, den kan tråe på innti meters dyp. dersøkeser. «Wesermunde» som Dette viser at NZ satser på ekspertise der den er å finne, og med itt egeninnsats burde norske interesser stie sterkt. For noen hver kunne det være fristende å drive fiske i et and der ressurskrise er et ukjent ord, der evekostnadene er forhodsvis ave, der kimaet er særdees behageig, og der naturen er vakker som i Norge. Ti nå er det få nordmenn i fiskerinæringa på NZ, men de som er der har gjort det godt.

11 Fig. 1. -~ ISLAND Fiskefe t fra.4.8. m/s «Leinebjørn» fra Lerwick og m/s «Meøyvær» fra Hasa Fi skefet f:.'io Resutat fartøy for at de skue drive eiteog medetjeneste i området ti fisket var kommet godt i gang. De Åpningsdatoen for norsk oddefiske ved Jan Mayen var satt ti På oppfordring og i samråd med Fiskebåtredernes Forbund ga fire fartøyene gikk mot Jan Mayenfetene sik: m/s «Poarbas» fra Tromsø m/s «Ny-Dosøy» fra Aesund Fiskeridirektoratet driftsstøtte ti 4 1/~///~j/ f~a Is andsk 200 mi s grense 1 ~ ~ ~~ ~~ Fiskefet egge kursen gjennom en russerfåte som var observert i fiske i fiskeart som be fisket på. Russerfåten var observert av reketråere på tur ti Jan Mayen. for å bringe på det rene hviken området 150 mi SØ av Jan Mayen, De to førstnevnte båtene skue Loddeeitinga skue foregå ut ~ JAN MAYEN komue ~ b8 omkring odda i Jan Mayen-området, var båtene innstit på å dekke et stort område både vestetter og nordetter. fisket på sørregistrering på djup fra 30 ti 110 fv. Registreringa be bedømt ti å være komue. Prøve på Jan Mayen-banken hvor øst-tyske tråere fisket viste seg å være komue. Det be da registrert sør av komue over hee Jan Mayen Banken observerte «Leinebjørn» utenandske tråere i posisjon N 68 00' V 06 30' og registrerte sør som sannsynigvis var komue. fra teorien om at det var den isandske oddestammen som skue beskattes, og at odda kom fra isandske farvann og nordetter. Da det tross at hersker stor uvitenhet gjennom en russisk tråerfåte i området N 68 12' V 04 20' som ved Jan Mayen i tiden 20. ti tiegg ti de omtate fire eitebåtene var det pr kommet 6 Bekksprut: M/s «Poarbas» gjorde prøvekast i posisjon N 70 02' V 11 34' hvor de fikk mye småbekksprut i banding med reke, komue og eksempar av odde. båter ti, sik at det var 10 båter på fetet. Hee området fra N 70 ti N 72 meom 07 og 18 V var avsøkt uten å finne brukbare registreringer av odde. Båtene spredte seg da enda mere og «Meøyvær» tok en tur NØ-etter ike ti N 76 V 00 10', og andre båter sydetter ti N 69. Det be fortsatt ikke registrert odde, og var det båter som gikk fra fetet. Komue: gikk «Poarbas» Lodde: Fartøyene ankom fetet F. G. nr. 18, 6. sept

12 Posisjoner N 70 02' N ' V 14 54' V 15 00' Dato : cm 11 11, ,5 2 N ' N 70 13' N 70 08' V ' V 14 42' V ' N 69 55' N 71 09' N 71 14' 12 58' V ' V 14 10' F. G. nr. 18, 6. sept Dyp i m 100i t L 50 - Fig. 2. Temperaturer på oddefetene ved Jan Mayen N ' V 14 54' N ' V ' N70 o 1 3' V ' N 70o 21' V 1 Y07' N ' V 14"17 ' Dato: Men aerede neste dag, 28.7., be det registrert odde i posisjon N 69 17' V 14 20' og N 69 15' V 13 14' (fig. 1 ). Da dette var inn forbi den nyig prokamerte isandske 200 mis-grense, turde ingen fiske på forekomstene. Sent samme dag fant «Meøyvær» odde i posisjon N 20 02' V 14 54', og natt ti tok de tre fangster i dette området på ti sammen 3000 h. Lodda var fra 12,5 ti 17,5 cm og var av god kvaitet. (Tabe 1). Fangstinga fortsatte fra denne posisjon og NØ-etter ti N 70 25' V ' var første båt ferdig astet og fere andre hadde gode fangster inne. Det kom stadig nye båter ti fetet, og fra 4.8. be det også godt fiske ca. 60 mi enger nord i posisjon N 71 o 1 O' V 14 10'. Fisket var nå i fu gang med detakese av ca. 40 norske båter. Temperaturen i fangstområdene (fig. 2) var noe forskjeig, uten at det så ut ti å bety noe. Konkusjon Lodda så ut ti å komme sørfra og trakk NØ-etter, senere N-etter. Det så ikke ut ti å være forhod for fiske før Etter observa- sjonene kunne fisket begynt et døgn tidigere dersom det hadde bitt fisket meom den isandske 200-mis grensen og midtinjen meom Isand og Jan Mayen. Det så ikke ut ti at temperaturen betydde så mye på denne årstiden, og odda spredte seg over svære havområder. Leitefartøyene karte såedes å utnytte muighetene maksimat, og nye fartøy kom også ti på rekordtid. Dette resuterte i en meget god begynnese av oddefisket ved Jan Mayen i , , , , , Sum T abe1. Lengdefordeing av odda ved Jan Mayen under begynnesen av fisket 1919.

13 Siste månaden har det jamt vore opps ag i deer av norsk presse om dette emnet. denne artikkeen ska eg gjera greie for bakgrunnen for Havforskningsinstituttet sine tirådingar når det gjed odde ved Isand - Jan Mayen og Atanto-Skandisk sid. Eg ska også koma inn på årsakene ti at fiskarar og forskarar har uik oppfatning om mengdene av desse fiskesaga. 2. Var der ein eigen gytebestand i Jan Mayen-området? Dette vie i så fa har stor betydning når det gjadt fordeinga meom Norge og Isand. Marsmøtet i Reykjavik Lodda gyt ved Isand tida apri-juni i år vart utvikinga i Jan Mayen-området fugt nøye, både med havforskningsfartøy og eigde fiskebåtar. Det vart ikkje registrert odde i området i denne tida, men i botntrå (reketrå) fekk ein enke individ av odde som skue gyta no på føresumaren. Det er heer ikkje hitti funne På toktet i områda ved Isand og Jan Mayen i jui/august samarbeidde «G. o. Sars» med det isandske forskingsfartyet «Bjarni Sæmundsson» som vi her ser ved kai i Reykjavik. (Foto: kas). Lodde i Isand - Jan Mayen området Isand utvika eit snurpefiske etter odde tideg i 70-åra. Fram ti 1975 var dette et reint vinter- og vårfiske på gyteodde ved Isand. Dei siste 3 åra har dei også hatt eit sommarfiske i området nord av Isand. fjor starta det norske sommaroddefisket i Jan Mayensona. Totat vart det i perioden sommar/haust 1978-vinter/vår 1979 fiska ca. 1,2 mi. tonn odde i Isand-Jan Mayen-området. Dette kvantumet var dobbet så stort som tisvarande kvantum i sesongen 1976/1977. To spørsmå opptok både fiskarar, fiskeriadministrasjon og forskarar hausten 1978: 1. Kor mykje odde var der i området? Dette var avgjerande for nivået av det framtidige fisket. mars i år møttest norske, isandske og færøyiske forskarar i Reykjavik for å drøfte situasjonen for oddebestanden i Isand-Jan Mayen-området. Forskargruppa vurderte resutat frå merkeforsøk både i Isand- og Jan Mayen-sona, resutat frå årege isandske yngetokt og utvikinga av fisket. Rapporten frå dette møtet hadde to hovud-konk usjonar: 1. Lodda som vart fiska i Jan Mayen-sona hausten 1978 ti 1- høyrde bestanden som gytte ved Isand vinteren (Rapporten såg ikkje bort frå at gyting i iten utstrekning kunna førekoma i Jan Mayen-sona). 2. Rekrutteringa dei siste åra hadde avteke i takt med aukande fiske. Kvantumet for sommaren/ våren 1979, vinteren 1980 burde difor ikkje overskrida tonn ( tonn ti Norge har adri vore nemnt av forskarar. Fordeinga av totakvantumet har forskarane ite med å gjera). Fors<ar- fis<ar, odde og sid F. G. nr. 18, 6. sept Metoden den same som Barentshavet Metoden som vart nytta er i prinsippet den same som har vore nytta på Barentshavsodda sidan Metoden går ut på at ein summerer og!agrar ae ekko som ein får inn. Frå eksperimentee måingar veit ein kor stort bidrag ti ekkoet ei odde av ein viss storeik gjev. Ein kan difor rekna ut kor mange individ som har bidratt ti ei viss ekkomengde. Når ein også kjenner det voumet som ekkooddet har registrert innanfor og storeiken på området som er fare over, kan ein rekna ut storeiken av oddebestanden tonn kan tiskast Storeiken av bestanden vart måt under eit samarbeidstokt meom forskningsfartøya «G. O. Sars» og «Bjarni Sæmundsson» (Isandsk) i månadsskiftet juiaugust. Eit samandrag av rapporten frå dette toktet stod i ein de aviser i dagane 20. ti 24. august. Den konkuderer med at bestanden av 2 og 3 års gama! odde i heie Isand-Jan Mayen-området er omag tonn. Denne odda vi veks a i vekt frametter hausten og sjøv om det vert fiska i at tonn i haust og vinter, vi ikeve omag tonn kunna få gyta. Tirådinga om ein oddekvote på tonn vert difor oppretthaden. oddearvar (ynge) i området. At som frå norsk side er gjort på våren og føresumaren i år i Jan Mayen-sona, underbyggjer såeis konkusjonen frå marsmøtet; Lodda som er i Jan Mayen-sona om sumaren, gyt ved Isand om våren. Av nesteiar Odd Nakken, Havforskningsinstituttet

14 O 9. YEAR gyta i februar-mars. tiegg står det sid på Møre heie året. Denne sida gyt ute på bankane om våren og vandrar innatt ti kysten og tida juni-november då sida har sikta for 1980 kjem ut no i september. Kurva for gytebestanden av atanto-skandisk sid for åra taar eit kårt språk. Våren 1979 var gytebestanden enda mindre enn dei to føregåande åra. grad rett, men det innverkar ikkje my kje på bestands-ansaget, fordi; på nokre kursinjer vi vi sjå meir fisk enn i midde, på andre vi vi sjå mindre. For eit stort område der ein har mange hundre (tusen) mi i utseit distanse, vi denne feien akustiske måingar i det området odda er fordet og detajerte kunnskapar om storeiken av odda. Eit godt ansag for bestandsstoreik er såeis avhengig av gode Kursinje..(avstandane vi brukar er det beste «kompromisset» som kan finnast når det gjed kravet om «Tettast mogeeg dekning på kortast mogeeg tid». Dekninga i sommar trekte odda svært fort Lodde meom kursinjene? difor hevda at forskningsfartøya fisk meom kursinjene som dei dagar før eer seinare. Mange vi nordover. Fordeinga av odde forandra seg difor mykje på få dagar, og fiskarane registrerte gode konsentrasjonar i område kor forskningsfartøya såg ite berre nokre vanegvis brukar i Barentshavet på tisvarande tokt. kursinjene og at det stod mykje hadde for stor avstand meom ikkje fekk med. Dette er i nokon jamna seg ut. 550 F. G. nr. 18, 6. sept sommar var itt betre enn det vi Isand-Jan Mayen-området no i fyrstninga av sesongen no i ~~9~~Q--~S~~;~--~, 6---~----LQ~~62---6~,---~--~~7~0--=- ~ J U u ' 6G GO 72 7' på Atanto-Skandisk sid er grundig gjort greie for i Ressursoversiktene våre (særnummer av Fisken og Havet). Den viktigaste metoden for å finna storeiken av gytebestanden er merkeforsøk. Nytt tokt forskningsfartøyet «Michae Sars» Atanto-Skandisk sid. Ingenting bør fiskast saman med eit Isandsk forskningsfartøy føreta ei ny karteggjing og mengemåing av oddebestanden i dette området. Hovedtyngda i Vestfjorden Vesteråen instituttet (og arbeidsgruppa under det internasjonae råd for havforskning) frarådde eit fiske i Merkeforsøka viser at vi dei siste åra har hatt ein gytebestand på ca tonn Atanto-Skandisk sid. Våren 1979 var gytebestanden noko mindre enn dei to føregåande åra, og det var den direkte bakgrunnen for at Havforsknings ti Møre-Trøndeagsområdet for å i sommarhavåret står og beitar på Hegeand og i Lofoten-Vesteråen-området og vandrar sørover sutten av september ska Arbeidet som instituttet utfører Merkeforsøka har vist at sida men dei aer feste var betydeeg mindre. Det er sannsyneg at det står meom 1,O og 1,5 mi. h kjønnsmoden srd i området Vestfjorden meom 1000 og 1500 sike stimar. Når desse stimane fordeer seg angs and i eit bete som berre er forskningsinstituttet 3 ganger i øpet av sommaren hatt fartøy. Sida vart registrert i eit bete angs and i tides store stimar frå overfata og ned ti 100 m. Største stimane som vart registrerte vart vurderte ti omag h, fjordstroka etter gyting. Heie bestanden av sid står såeis i kystnære farvatn heie året. Den er ett å sjå og sereg godt syneg i gytebestanden ikkje har vakse dei siste åra og det er dette vi byggjer -Vesteråen. Sida står i stimar Tusen store stimar? sin viktigaste beiteperiode. Merkeforsøka viser at den største deen av den kjønnsmodne bestanden står i området Vestfjorden-Vesteråen. dette området har Hav Det vi sjøvsagt føra for angt å gå i detajar både når det gjed og dersom kvar stim er på omag 1000 h så tisvarar dette ein stad ein over ange strekningar sjå nokre få nautiske mi breidt, vi dagege arbeid i sike område registrerer denne sida, og dei kan få inntrykk av at sidetyngda er svært stor ikeve, ae våre observasjonar og måingar tyder på at mykje sid. Fiskarar som har sitt tirådingane på. toktoppegg og resutat av Havforskningsinstituttet sitt arbeid i denne artikkeen. Instituttet sitt Ressursoversiktene (Særnummer av Fisken og Havet). Ressursover kvart år i januar i Fisken og Havet og resutata som vedkjem tirådingar om regueringar kan esast i toktprogram vert offenteggjort

15 mor var Oddbjørg Rian ved FTFI, og båten er bygget ved Kystvågen Sip Store forventninger ti ny type 60 fots <ystfis<ebåt simat utbytte av våre fiskeressurser, noe som tisier at fiskerne må eve med regueringer i årene fremover. For å få regningssvarende drift må man med samme fartøy kunne og Båtbyggeri, Frei. Båten fikk navnet «Kystfangst». Fredag 24. august be et 60 fots prøvefartøy, som er bygget for Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt (FTFI), døpt og overevert i Kristiansund. Gud Fartøyet er utviket ved FTFI/ Fartøyseksjonen i Trondheim, og finansiert, og formet eiet, av Fondet for fiskeeting og forsøk. Det er tatt utgangspunkt i den foreiggende angtidspan for fiskeriene som egger vekt på utviking av våre kystfiskerier med meomstore båter, samt i kravet om mak fiske etter uike fiskesag i forskjeige driftsformer. Dette setter store krav ti arrangement og utstyr for redskaps- og fangstbehanding. utvikingsarbeidet er i Det norske Veritas for fiske innti 90 nautiske mi. det såedes søkt å tifredsstie dagens krav ti et feksibet kystfiskefartøy som samtidig byr på trygge og komfortabe arbeidspasser. Fartøyet er utstyrt for å fiske med ine, garn, not, trå og snurrevad. Det er bygget i stå med knekkspant og overbygget arbeidsdekk, unntatt akterdekket hvor kombinasjonsvinsjen er passert. Dekkshuset er i auminium. Dimensjoner og utrustning er ti kasse 1-/oveddimensjoner: Hovedmaskineriet består av 2 stk. Lengde over at 18,35 m Lengde meom perp. 16,00 m Bredde på spant 6,75 m Dybde i riss ti hoveddekk 3,30 m Dyde i riss ti øverste dekk 5,45 m Lasteevne ca. 70 tonn Tonnasje ca. 70 brt. Maskinrommet er passert forut. Vovo Penta TMD 120 med samet ytese 520 BHK. Motorene er kopet ti en vribar Heimda prope i fast dyse via et Fjehamar kombinasjonsgear med innebygget hydrauisk koping og 4 stk. kraftuttak for drift av hydrauiske pumper. forkant av hver motor passeres en hydrauisk variabe pumpe som driver en hydrauisk motor med konstant turta. Disse motorene driver hver sin 30 KW stamford generator. Fartøyet er utstyrt pass ti 6 mann i 3 stk. tomannsugarer. Bysse og messe er kombinert, og det er separat WC og dusj/vaskerom. inkusiv en ruedempningstank med Becker-ror. Brennojekapasiteten er 12 m 3 passert aktenfor asterommet. Ferskvannskapasiteten er 4,5 m 3, og asterommet på 60 m 3 er passert midtskips, fuisoert og med stå innerhud. Rommet er arrangert for føring av 22 stk. 1,5 m 3 containere. Innredningen er passert på hoveddekk forut, og er med tanke på det underiggende maskinrom montert på fytende dørk. Det er Hydema kraftbokk. Ae vinsjer kan manøvreres fra styrehus. Av fiskeetings-, navigasjons- og Vinsjer og spi er høytrykks hydrauiske og evert av Rapp Hydema. akterkant av sheterdekket Simrad SY sonar, Simrad FL tråink, Deca radar RM 914, Decca er montert en 2 x 7 tonn kombinasjonsvinsj som brukes ved tråing og snurrevadfiske (for oppbevaring av snurrevadtauene). Vinsjen kan også benyttes for agring og setting av garn og som snurpevinsj, og vi også bi forsøkt benyttet for håndtering av not. Det er montert to stk. 2 tonn astevinsjer, ett 2 tonn ankerspi og ett 1 tonn inespi. Dessuten er montert en 7 tm Hymas dekkskran for håndtering av en 1,5 tonn Rapp kommunikasjonsutstyr finnes Simrad EK-S-38 ekkoodd med MC Ekkoforsterker og C1 ekkoskop, F. G. nr. 18, 6. sept SS1

16 Dette prøvefartøyet er ikke ment som prototypen ti noe standard fartøy. Fartøyet gir imidertid FTFI muigheten ti for egen regning og risiko å utprøve nye og ti des radikae ideer både med tanke på skrogform, maskineri og redskapsog fangsthåndteringsutstyr. Fartøyet ska nå først gjennom en testperiode i instituttets regi, hvor man regner med at enkete svakheter vi bi avsørt og nye øsninger vi bi introdusert. Deretter ska fartøyet eies ut ti fiskere for å bi drevet i praktisk fiske i uike 552 F. G. nr. 18, 6. sept M/s «701» bygg nr. 93 ved Storvik Mek. Verksted As i Kristiansund, be ørdag 7. jui overevert 'i' Peapes Pear and Fishery Corporation, Rangoon, Burma, og ska sammen med fire andre båter skipes ti Burma. Dette fartøy er en de-everanse i det omtate «Burma-prosjektet» hvor North West Engineering As, Aesund, står som everandør overfor det burmesiske rederi. Fartøyet er en frysebåt for frakting av frosne fiskeprodukter fra de forskjeige fiskeanegg angs kysten av Burma, ti sentrae avskipningshavner. M/s «701» er en singedecker med dobbetbunn for brennoje og vannbaast i asterommet. Den har to atskite asterom, begge isoert for --;- 28 C. For asting/ossing av rommene er det en midtskipsmast med to astebommer. Hoveddimensjoner Lengde o.a. Lengde p.p. Breded spt. Dybde i riss Dypgang Dødvekt Fart 35,90 m 32,00 m 8,50 m 5,15 m 3,20 m 350 tonn 10 knop «Burma-prosjektets» første frysebåt er evert Navigator M K21, Robertson AP-7 autopiot, Scanti TRP-200 SSB radio, Saior RT-143 VHF radioteefon, Zodiac D-23 wakie-takie, Phonico intercom-anegg og 1intern TV-overvåking. Hastigheten v/400 BHK er ca. 10 knop. 7/Æ('J6h)# PS ~ S#EIJEJftJ)E 1('1(: ~~c ~TNG i{1t Maskineri Hovedmotoren er en Caterpiar, type 0379 JWAC, som yter 500 HK ved 1225 o/min. Den er kobet ti et PB-reduksjonsgear og en vridbar prope med 330 o/min. Hjepemaskineriet består av to Caterpiar type MC 334 O, som Vinsjeutrustning At dekksmaskineri er hydrauisk, med drift fra to eektrisk drevne heydrauikk pumper, og det består av føgende utstyr. En ankervinsj med nokker. En 3,0 tonns astevinsj og en 1,5 tonns astevinsj. En 2,5 tonns toppvinsj samt en toppingsvinsj på 1,5 tonn. Dessuten fire svingvinsjer hver på 1,5 tonn. For fortøyning akter er det dessuten montert en capstan 1,8 tonn trekkraft. At hydrauisk dekksmaskineri er av fabrikat A/s Hydrauik Brattvåg, Fartøyet er bygget ti Det norske Veritas + 1 A 1 K, samt tatt hensyn ti Skipskontroens reger. dobbetbunn er det 4 brennojetanker med en kapasitet på 108 m 3. Vannbaastkapasiteten er på 45 m 3, og ferskvann i hekktanker har en samet kapasitet på 20 m 3. De to ike store asterommene har en samet kapasitet på ca. 590 m 3. driftsformer på forskjeige kanter av andet. Siden ska fartøyet benyttes av instituttet for utprøving av redskaper og metoder for håndtering og agring av fisk. Resutatene av arbeidet vi bi benyttet ved utvikingen av nye fartøytyper.

17 Stamford generator, type MC 334 O, på 100 KVA. Styremaskinen er av fabr. Tennfjord, mens pumper i maskinrom er av fabrikat FRAMO. eget maskinrom midtskips på hoveddekk er det montert fryseanegg av fabrikat Drammen Jern. Anegget er dimensjonert for å hode temperaturen i asterommet på ---: C i tropiske farvann, og er basert på ribberør og stie kjøing i asterommene. Kjøemedium er ammoniakk, og anegget er bygget i samsvar med Det norske Veritas' krav for KMC-kasse. MASKEVIDDE OG MINSTEMÅL Fiskeridirektøren har fått meding om at de britiske myndigheter fra 1. jui 1979 har iverksatt føgende bestemmeser som håndheves overfor ae fartøyer som fisker i britisk sone: a) Minste tiatte maskevidde for snurrevad og trå av enket tråd er 75 mm. For dobbe tråd er maskevidden 80 mm., disse bestemmeser gjeder for ae områder innenfor britisk sone med unntak for Irskesjøen. b) ved fangst av sjøkreps er minste Fiskeridepartementet den 7. august. Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember 1978 (J. 148/78) om reguering av makrefisket i 1979 gjøres føgende endring : 2 tredje edd (nytt) ska yde : Fiskeridirektøren kan gi forskrifter om reguering av makrefisket for konsum med fartøy på 90 fot I.. eer mer. 11. Denne forskrift trer kraft straks. Rapporteringspikt EF-kommisjonen i Brysse har endret teexadressen fra comeu-b ti fi seu-b. ENDRING AV MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 91/78 OM «RAPPORTERINGSULIKT OG PLIKT TIL A FØRE FANGSTDAGBOK UNDER FISKE EF-SONEN UTENOM ØST- OG VEST-GRØNLAND» J. 131 /79 Det er i at innredning for 12 mann, basert på to en-mannsugarer og fem to-mannsugarer. Ae ugarene samt messe og styrehus har skott, tak og møber av pastaminerte sponpater. styrehus er det dessuten montert radar J MA 149 AC, Robertson autopiot AP-7, Simrad ekkoodd EL N, Skanti radioteefon TRP 2000, Simrad nødpeiesender CSIN, Simrad vaktmottaker RW4 samt Vingtor kommunikasjonsanegg. Av redningsutstyr kan nevnes to ivbåter for 10 mann hver, av fabrikat Vico, samt to 12-manns fåter. Innredning og utstyr hver yter 121 HK ved 1500 o/min. Motorene er tikopet hver sin medhod av 4 og 1 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og Kg. res. av 17. januar 1964 har REGULERING AV MAKRELLFISKET 1979 J. 135/79 Torsk 30 cm (( Hyse 27 Lysing 30 << Rødspette 25 << Marefyndre 28 << Lomre 25 (( Tunge 25 (( Piggvar 30 «Settvar 30 «Gassvar 25 (( Kvitting 27 (( Sandfyndre 15 tiatte maskevidde 70 mm for enket tråd og 75 mm for dobbe tråd. Denne bestemmese gjeder for hee den britiske sone. c) Minstemå for kvitting er 27 cm. d) Maksimum tiatte bifangst av sjøkreps er 50 prosent, og minstemå for sjøkreps er 86 mm. Utenandske fiskefartøyer som befinner seg i britisk sone eer tistøtende farvann ska ikke ha om bord fisk under fastsatt minstemå, unntak gjeder for industritråfangster hvor tiatte vektprosent av undermåsfisk er 10 prosent. Føgende minstemå gjeder i britisk sone: J. 141/79 BRITISKE BESTEMMELSER OM F. G. nr. 18, 6. sept SSJ 1. På grunnag av resutatet av prøvefiske etter brising i Osofjorden endres sperreinjen sik at det ska være for- medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 27. august 1979 bestemt: FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING 1979 J. 139/ Denne forskrift trer kraft straks.. Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember 1978 (J. 155/78) om reguering av makrefisket i Skagerrak og Kattegat i 1979, gjøres føgende endring: 1 tredje edd (nytt) ska yde: Fiskeridirektøren kan gi forskrifter om reguering av makrefisket for konsum med fartøy på 90 fot I.. eer mer. medhod av 4 og 1 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og Kg. res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 7. august 1979 bestemt: REGULERING AV MAKRELLFISKET 1979 SKAGERRAK OG KATTEGAT J. 136/ bestemt:

18 budt å fiske brising innenfor en rett inje fra Nesoddtangen ti Hukodden med virkning fra torsdag 30. august k dog sik at ysing er tiatt fra onsdag 29. august k REGULERING AV LODDEFISKET VED JAN MAYEN 1979 partementet den 15. august 1979 bestemt: 1979 k punkt som fastsettes av Fiskeridirektøren. partementet" den 15. august 1979 bestemt: 1979 k k , fiske i området innti et tidspunkt som fastsettes av Fiskeridirektøren. 2. Disse forskrifter trer kraft straks. medhod av 4, første og annet edd i ov om satvannsfiskeriene av 1 annet edd ska yde: Tidigere 2. og 3. edd i 1 oppheves. Tidigere 2 bir august J. 142/79 medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid, har Fiskeridirektøren 31. august 1979 bestemt: 1. På grunnag av resutatet av prøvefiske etter brising og etter fees anmodning fra fiskernes og hermetikkindustriens organisasjoner endres sperreinjene i Sognefjorden og i Nordfjord sik at det med virkning fra tirsdag 4. september k ska være J. 143/79 k bestemt: fiskere. Uten hensyn ti forbudet i første edd kan fartøy som tirsdag 14. august 1979 medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene, jfr. kg. res. av 17. januar 1964, har Fiskeride J. 140/79 Uten hensyn ti forbudet i første edd kan fartøy som tirsdag 14. august 1979 Atanterhav (Jan Mayen-området) er for 67 grader n.br. i det nord-østige det forbudt å fiske odde for norske området og som ankommer fetet og er på fetet fiske ti ørdag 18. august meder seg ti hjepefartøyet m/s << Kr. Tønder» innen fredag 17. august 1979 k , fiske i området innti et tids medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene, jfr. kg. res. av 17. januar 1964, har Fiskeride for 67 n.br. i det nord-østige Atanterhav (Jan Mayen området) er det forbudt å fiske odde for norske fiskere. 554 F. G. nr. 18, 6. sept er på fetet fiske ti ørdag 18. august av 200 n.mi. av Jan Mayen og meder seg ti hjepefartøyet m/s <Kr er på vei ti området og ankommer området innenfor en avstand Videre kan fartøy som er på vei ti Videre kan fartøy som k området vest av O-meridianen nord Disse forskrifter trer kraft straks. området vest av O-meridianen nord Uten hensyn ti forbudet i første edd kan fartøyer som var på fetet eer på vei ti fetet pr k innti medhod av 1 i Fiskeridepartementets forskrifter av 15. august 1979 med senere endringer har Fiskeridirektøren den 20. august 1979 bestemt: videre fortsette fisket. Fiskeridirektøren bestemmer tidspunkt og vikår for andre enn norske statsborgere, eer endeig stans i fisket for disse fartøyer. de som er ikestit med disse, ti oddefiske ved Jan Mayen. Tønder >> innen fredag 17. august 1979 august 1979 k stoppes fisket For norske oddefartøyer som 15. august 1979 k var på vei ti fetet for 67 n.br. i det nord-østige Atanterhav (Jan Mayen området) stoppes fisket 21. august 1979 k for 22. august 1979 k norske oddefartøyer som var på fetet ved Jan Mayen og medte seg ti hjepefartøyet m/s <Kr. Tønder>> innen juni 1955, jfr. kongeig resousjon av 17. januar 1964, har Fiskeridepartementet den 17. august 1979 bestemt: 2 ska!"yde : departementets forskrifter av 15. august 1979 om oddefisket ved Jan Mayen gjøres føgende endringer: Norske fartøyer kan ikke nyttes av Disse endringer trer kraft straks. Disse forskrifter trer kraft straks. området vest av O-meridianen nord og i Nordfjord innenfor en rett inje fra fyrykten på Anda ti ferjeeiet på Lote. Lysing kan ta ti fra mandag FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING 1979 REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL endret ved forskrifter av 2. apri 1979 og forskrifter av 7. august 1979 om reguering av makrefisket i 1979 forbudt å fiske brising innenfor uftspennet ved Boraug i Sognefjorden 3. september k brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 3. september 1979 bestemt: av 13. november 1961 om fredning av J. 144/79 brising i Bjærangsfjorden og Hoandsfjorden i Nordand åpnes med virkning fra torsdag 6. september 1979 medhod av 2 i Fiskeridepartementets forskrifter av 20. desember 18. august 1979 k for fartøy over 90 fot 1.1. stoppes fra har Fiskeridirektøren den 18. august norsk økonomisk sone sør for 62 N medhod av kapitte 1 i forskrifter 1. De sperrede områder for fiske etter 2. Disse forskrifter trer i kraft straks. 1. Fiske etter makre ti konsum i FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING 1979

19 Regueringsutvaget bør styrkes mener Norges Fiskarag Landsstyret i Norges Fiskarag har omfattet av mer kompekse regueringer. Dette vi i mange tifee ha kare fordeingsmessige aspekter, og vi ikke sjeden måtte sees i sammenheng med de ti enhver sås sammen ti ett utvag som ska ta seg av tekniske spørsmå i forbindese med konsesjonsprobemene. Ae regueringssaker bør overføres ti Regueringsutvaget, mener andsstyret i Norges Fiskarag. Landsstyrets vedtak i saka har føgende ordyd: drøftet sammensetningen av Regueringsutvaget og utvagets saksområde. Landsstyret går inn for at Tråerrådet og Konsesjonsutvaget bør utvag. Mandatet for dette utvag bør begrenses ti å omfatte mer «Landsstyret i Norges Fiskarag forventer at den stadig vanskeigere ressurssituasjon i åra som fustendig behanding av ae probem knyttet ti regueringsspørdmå. Landstyret går derfor inn for at ov om reguering av detakese i fiske bir endret på dette punkt. Norges Fiskarag forutsetter at setet for Regueringsutvaget med ti Regueringsutvaget, sik at en i dette utvag kan gjennomføre dag oppever i næringen. B.a. må kommer ytterigere vi forsterke de tid gjedende fiskeriavtaer. det forventes at stadig fere fiskerier og redskapsgrupper vi bi regueringstekniske og regueringspoitiske probemer som vi i Norges Fiskarag finner derfor, men også med bakgrunn i erfaringer fra årets regueringer (b.a. for en viss revisjon av gjedende saksbehandingsmønster i regueringssaker. Landsstyret i Norges Fiskarag vi foreså at Tråerrådet og konsesjonsutvaget sås sammen ti ett ringnotfisket og rekefisket i Barentshavet) at tiden må være inne tekniske spørsmå i forbindese tråfrie soner etc.) bør overføres med konsesjonsprobematikken. Ae regueringssaker (f.eks. vedrørende fartøykvoter, spørsmå om områder f.eks. vedrørende de totae regueringer i ringnotfisket, fiske etter norsk-arktisk torsk eer atanto-skandisk sid, for å nevne noen vanskeige områder. Det må videre vurderes om det er muig å tipasse Regueringsutvagets møtepan et sikt oppegg. F.eks. vi det være ønskeig om Norges Fiskarag kan nytte fere representanter enn tifee er i dag uten at anta medemmer i det totae utvag økes. Begrunnesen for dette er ønske om at representanter for de aktuee fiskerier i størst muig grad ska kunne deta i møtene. En har forstått at dette også var en av hovedideene ved opprettesen av utvaget. En kan førstninga av september bir det gjennomført forsøksfiske med trå og ine ved Jan Mayen etter at M/s «Vaanes» driftar med ine, og har fått ein fangstgaranti for innti 14 effektive fiskedøgn i ti- øyve ti å overta eigedomsretten ti m/s «Øyannes» T-99-LK. Sirevåg har også fått tisagn om industritråøyve for båten, medan eit for to båter. sekretariat fortsatt ska være Fiskeridirektoratet i Bergen. «Øyannes» ti Sirevåg Norges Fiskarag vi videre be om at det snarest bir vurdert på hviken måte Regueringsutvagets arbeid kan styrkes og forbedres gjennom f.eks. permanente eer Fiskeridirektoratet har stit garanti tidegare tisagn om industritråøyve ti eit nybygg på 110 fot er trekt attende. Vi kåret for øyvet som nå er gitt er at m/s «Tonny» R-20-HA bir trekt ut.av konsesjonspiktig fiske. Søknaden om reketråøyve er avsått. ad hoc utvag som kan nedsettes for arbeid med spesiee probem Arnod Sirevåg, Sirevåg, har fått Forsøksfiske- med trå og ine ved Jan Mayen samarbeider med m/s «Vadsøjenta» som ska drive prøvefiske med trå på feta ved Jan Mayen. «Vadsøjenta» har fått avgrensa garanti for eit eventuet underskot ti ein tur på om ag 15 døgn. punkter som framkommer ovenfor. Før Magnus Andersen-utvagets Drøftingane med EF starter 17. september & Co., Kårvikhamn, kan ikkje rekne med å få tråøyve ti anna fartøy ti erstatning for «Øyanes». f.eks. tenke seg at Norges Fiskarag får 2 faste representanter og at de 3 øvrige kan kaes inn fra en større gruppe oppnevnte avhengig av de saker som ti enhver tid ska diskuteres. Det kan være muig å justere dagsordenen for utvagets møter på en måte som kan imøtekomme et sikt ønske, sev om anta møter kanskje må økes noe som føge av dette. Landsstyret i Norges Fiskarag er oppmerksom på at mandatet ti det såkate Magnus Andersen-utvaget også omfatter dette spørsmå. Landsstyret ber derfor utvaget om å ta hensyn ti de syns innstiing foreigger, og det er utarbeidet forsag ti endringer i saksbehandingsmønsteret for regueringssaker, finner Landsstyret ikke grunn ti å endre tidigere vedtak vedrørende representasjon Regueringsutvaget.» egg ti bunkerstiskot. «Vaanes» ska være i Brusse. Drøftingane meom EF og Noreg om ein fiskeriavtae for 1980 startar 17. september. Det første møtet K/S Lenvik Havfiskeseskap A/S F. G. nr. 18, 6. sept SSS

20 Også i haust bir det forsøksfiske i Nordsjøen i regi av Nordsjøutvaet, oppyser sekretær Hege Otterei ti «Fiskets Gang». Frå førstninga av september og i 4-6 veker vert det nye forsøk med partrå, denne gongen med noko mindre båtar, fot. Det er «Sajana» og «Steggsund» frå Egersund som er eigde ti forsøka. september bir det også gjennomført garnforsøk med m/s «Edborg». nteressa for garndrift aukar, og det er viktig å få best muig kjennskap ti aktuee garnfet i Nordsjøen. Seinare i haust ska det gjennomførast nye snurrevad-forsøk. Dei ska vare i innti 2 månader, men det er ennå ikkje avgjort kva båt som ska eigast ti dette. ikkje bir nytta ti frysing av reker. 556 F. G. nr. 18, 6. sept Reketråøyve for mfs «Uran» Dag Hansen, Tonnes, har fått øyve ti å overta eigedomsretten ti m/s «Uran» N-60-B. Vidare har Fiskeridepartementet gitt Dag Hansen tisagn om reketråøyve for fartøyet. Vikåret er at m/s «Hidor» N-113-L bir trekt ut av konsesjonspiktig fiske. Vidare kan Hansen rekne med å få øyve ti å drive fiske med trå etter odde og poartorsk og etter komue vest av O-meridianen og aust av O-meridianen nord for 64 grader nord. Tråøyve ti «Ajax» og «Biåst hom» Fiskeridepartementet har gitt øyve ti at Af Ramsand, Spangereid, kan drive fiske med trå med m/s «Ajax» VA-34-LS. Løyvet gjed tråfiske etter industrifisk sør for 64 grader, etter konsumfisk sør for 65 grader, og etter odde, komue og poartorsk. Løyvet gjev ikkje rett ti kvote av norsk-arktisk torsk nord for 62 grader. Eit tisvarande øyve er gitt ti Bendik Mae, Hustad, for fartøyet «Biåsthom» M-64-F. «Torrand» får ikkje tråe reker Kåre, Arid og Terje Bondø, Rørvik, har søkt om å få drive tråing etter reker med m/s «Torrand» M-105-SM, men Fiskeridepartementet har avsått søknaden. Arsaka ti avsaget er at «Torrand» representerer ein monaeg kapasitetsauke i høve ti m/s «Brusaskjær. Nye partrå, garn og snurrevadforsøk i Nordsjøen i haust, men dette er frå «Vigratrå» som var eigd ti forsøk med einbåtstrå tidegare i år. (Foto: Hege Otterei). Nord sjøutvaet hed fram med forsøksfisket Teegr.: samtidige steder Agnforsyning Frysebåterfor transport av frosne varer Tiitsmann i fiskeværene Norske Fina bunkeranegg: TROMSØ Kunstisanegg: VARDØ - BÅTSFJORD - KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARST.L.D, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSV ÆS, STOR- TORGNES, ABEL V ÆR, DYRVIK Sf FISKERNES AGN FORSYNING Hovedkontor : TROMSØ Sentrabord Teex Frå 9. september ska «Michae Sars» på tokt i Norskehavet for å drive granskingar av komue og gjennomføre reiskapsprøver med trå i regi av FTFI. 23. september går båten ti områda ved Isand og Jan Mayen for å drive odde- og rekegranskingar i regi av Havforskningsinstituttet. «Michae Sars» på tokt i Norskehavet «Vadsøtrå» får i kkje fryse reker Torstein Mosand m.f., Vadsø, har fått avsag på ein søknad om å få instaere fryserom på 60 kbm. i «Vadsøtrå» F-184-VS for frysing av reker. Iføge føresegnene ska det ikkje gjevast feire øyve ti frysing av rekefangstar om bord. «Vadsøtrå» kan få øyve ti å instaere fryserom på vikår av det