Prosjekt: TRUST ( Teknologi og Realfag i høyere Utdanning trenger økt Selvforståelse og Tillit )

Transkript

1 INNHOLD BAKGRUNN 2 OPPFØLGING AV ET FELLES LØFT FOR REALFAGENE 3 ERFARINGSGRUNNLAG 3 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET 3 PROSJEKTETS AKTØRER 5 ØKONOMI: 6 Prosjekt: TRUST ( Teknologi og Realfag i høyere Utdanning trenger økt Selvforståelse og Tillit ) Ansatte i høyere utdanning innen realfag og teknologi trenger å bli klar over at egne handlinger kan påvirke rekruttering og frafall av studenter. Dette prosjektet tar sikte på å finne gode måter å informere ulike grupper av ansatte ved norske læresteder om ulike forhold de bør være seg bevisst i undervisningen, i tilrettelegging og ved formidling. Målet er å øke selvinnsikten ved lærestedene, foreta de nødvendige endringer og derved øke tilliten blant søkergruppene. Hensikt Siktemålet med prosjektet er: Sikre økt rekruttering av studenter til høyere utdanning innen MNT-fagene. Redusere frafallet på studier innen MNT-fagene. Samtidig er det et langsiktig mål: å øke antallet kvinner som starter og fullfører studiene å øke andelen studenter til MNT-fagene som tradisjonelt ikke ville søkt denne typen studier å øke trivselen for studenter og ansatte ved lærestedene Virkemidler Trinn 1: Det gjennomføres informasjonskampanjer ved tre ulike læresteder ved å benytte foredrag og diskusjoner. Det hele støttes opp av egne internettsider. Trinn 2: Effekten av kampanjen evalueres ved å sjekke ut synlige resultater, intervjue grupper av ansatte og gjennomføre spørreundersøkelse. Trinn 3: Det lages et forslag til informasjonsopplegg som skal nå ut til alle landets læresteder med utdanning innen realfag og teknologi.

2 Bakgrunn Formidlingstiltak for å rekruttere flere til realfagene har frem til i dag vært rettet mot å informere og motivere barn og unge til å velge realfagene. Dette er viktig arbeid, men spørsmålet er om ikke mange av disse tiltakene blir torpedert av ulike utspill fra lærestedene og enkeltlærere, og at det er for lite fokus på viktige sider av læringsmiljøet i høyere utdanning. Den skjulte læreplanen eller The hidden curriculum Jackson sitt studium fra 1968 Life in Classrooms er utgangspunktet for begrepet hidden curriculum. I løpet av 70-årene ble dette ett av de viktigste begrepene innen utdanningssosiologi. Først og fremst foregikk denne forskningen på skolenivå, men betydningen er like viktig for høyere utdanning. Universitetsstudenter lærer hvordan de skal handle og overleve i studiene på samme måte som elever i skolen. Bak et bilde på det offisielle universitetet lever det et underforstått og taust system. For å overleve og ha suksess på et universitet kreves ikke bare talent og evner, men også at man tar inn over seg skjulte regler og normer som gjelder. Se mer om The hidden curriculum Margolis (2001). Dette skjulte settet av normer og regler selekterer ut og former de studentene som overlever og som seinere kan søke faste stillinger. Disse vil være viktige bærere av den korrekte koden som i sin tur vil forme nye grupper av studenter. Becher og Trowler (2001), sier det slik. People choose fields that are consistent with their learning styles and are further shaped to fit the learning norms of their field once they are in it. When there is a mismatch between the field s learning norms and the individual s learning styles, people will either change or leave the field. Legg merke til at studentene ikke bare formes av kulturen i et fag, men det er også slik at søkere velger utdanning etter hvordan de oppfatter disse kulturene. I Norge har Schreiner, C. & Sjøberg, S. (2006) påvist at manglende rekruttering til realfagene i stor grad skyldes at ungdom ikke finner kulturen i disse fagene attraktiv, og de mener å kunne påvise at ungdoms oppfatning skapes av de personene som representerer de ulike fagene. Ifølge Camilla Schreiner er ikke spørsmålet for 15-åringene hva skal du bli når du blir stor? men heller hvem vil du være når du blir stor?. Denne spørsmålsstillingen henter hun fra et dansk arbeid av Illeris, K. et al. (2002). Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, har gjennom en evaluering av Kvalitetsreformen kunnet bekrefte eksistensen av ulike fagkulturer (Sæthre 2007). Det kan også påvises et markert frafall av presumptivt dyktige studenter fra 2. semester og frem til fullført bachelorgrad. Tilsvarende frafall kan observeres ved de øvrige universitetene, og det rapporteres om store frafall også fra utdanninger i realfag og teknologi ved høgskolene. Mye internasjonal forskning, spesielt i USA (Pascarella & Terenzini (1991), Astin (1993), Tinto (1993)) og erfaringer gjort i førstesemesteret ved Universitetet i Bergen (Sæthre 2003) indikerer imidlertid at utdanninger i realfag skyver fra seg mange studenter av andre årsaker enn de faglige. Fagmiljøer i realfag og teknologi bør derfor bli bevisst at en rekke utenomfaglige faktorer kan medvirke til at et stort antall dyktige studenter slutter. Studenter TRUST Side 2

3 som ikke finner seg til rette, vil i sin tur bli negative ambassadører i sine hjemmemiljø. Slike personlige vitnesbyrd kan så i sin tur medføre at få velger studier i realfag og teknologi uansett hvor interessant fagene presenteres på internett, i brosjyrer eller lignende. Oppfølging av Et felles løft for realfagene I tiltaksplanen for 2007/2008 har KD lagt inn flere punkt for å ansvarliggjøre høyere utdanning i arbeidet for å bedre rekrutteringen til MNT-fagene. Ett av tiltakene går nettopp ut på at lærestedene skal arbeide målrettet for å redusere frafallet i utdanningene (tiltak 25). Med et lavere frafall vil det også bli mulig å synliggjøre et breiere utvalg av studenter og ferdige kandidater som rollemodeller, jfr. tiltakene 6 9 i samme plan. Erfaringsgrunnlag Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen har siden 1999 arbeidet systematisk med førstesemesteret for å redusere frafallet (Sæthre 2002). Hovedtrekkene går ut på å skape et godt sosialt læringsmiljø (ikke å forveksle med fadderordninger) og å motivere ved å vise sammenheng mellom utdanning og jobb. Resultatene har vært meget gode med markert lavere frafall, spesielt blant kvinner. Søkertallene tok seg også opp i årene etter at prosjektet startet, og selv etter at særkravene ble innført i 2005 har fakultetet et akseptabelt antall studenter og leverer relativt sett et stort antall ferdige master- og doktorgradskandidater. På tross av de gode resultatene i førstesemesteret, har Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen tilsvarende problemer som andre læresteder med frafall fra 2. semester og til fullført bachelorgrad. Fortsatt slutter nærmere 30-40% av de dyktige studentene, selv om deres intensjoner ved oppstart var minst en bachelorgrad. En gjennomgang av hva som skjedde i årene før og etter Kvalitetsreformen viser at det har vært lite endringer i undervisningsformene som i stor grad baseres på individuell innsats og forelesninger. Det tilrettelegges i liten grad for et godt sosialt læringsmiljø etter første semester, og mye tyder på at mange studenter føler seg alene og savner kontakt med medstudenter og andre i organisasjonen. Forskning fra USA viser at sosial isolasjon er den viktigste faktoren for at faglig dyktige studenter slutter (Tinto 1993). Også de teknologiske studiene ved Universitetet i Stavanger og flere av studiene ved NTNU har opplevd en positiv utvikling etter at de gjorde viktige endringer med sitt førstesemester fra Det man har gjort varierer fra lærested til lærested, men det viktige er at man har forstått nødvendigheten av endring. Praktisk gjennomføring av prosjektet Trinn 1: Det gjennomføres informasjonskampanjer ved tre ulike læresteder ved å benytte foredrag og diskusjoner. Det hele støttes opp av egne internettsider. De ansatte har travle hverdager, og i slike sammenhenger er det alltid en fordel å ha faste rutiner, noe som i stor grad preger undervisningen. Å endre slike rutiner krever at de ansatte er overbevist om at en slik endring er nødvendig og vil gi viktige og målbare positive resultater, jfr. Sæthre Samtidig er det en høy grad av frihet blant de ansatte til å velge TRUST Side 3

4 hva de vil bruke tiden på utover de undervisnings- og administrasjonsforpliktelsene de har, noe som gjør det komplisert å nå frem med informasjon om behov for endring. Vi har med andre ord to utfordringer. 1. Få de ansatte i tale 2. Få de ansatte til å akseptere at de kan bidra ved at rutiner endres. Det er derfor nødvendig å teste ut ulike informasjonskanaler og ulikt fokus på innholdet for å finne ut hva som fungerer og som har betydning for at den enkelte ansatte vil akseptere at det eksisterer et problem og ikke minst bli villig til å bidra til at rutiner blir endret. 1. Få de ansatte i tale Det er viktig å sikre at flest mulig ser alvoret i saken gjennom å tydeliggjøre ulike konsekvenser av rekrutterings- og frafallsproblemer. Her vil det være relevant å komme inn på samfunnsproblemer som kan oppstå, men trolig vil lokale konsekvenser for lærestedet være det som vekker mest gehør. Slike konsekvenser vil dreie seg om økonomi som i sin tur begrenser de ansattes frihet innen undervisning og FOU. Erfaring med nedlegging av studier og konsekvenser for arbeidsplasser kan i noen tilfeller også være relevant. Et viktig argument er det også at lite søkning medfører at man får inn studenter med svake forkunnskaper, noe som ikke alltid er like inspirerende for de som underviser. 2. Få de ansatte til å akseptere at de kan bidra ved at rutiner endres. I et forskningsmiljø er det først og fremst forskningsbasert kunnskap man vil lytte til. Det er derfor vesentlig å basere informasjon som blir gitt på slik forskning, og lett kunne referere til slike. Prosjektet ønsker derfor å knytte seg opp mot forskningen som nå skal gjennomføres i Vilje-kon-valg (Schreiner 2007) og både benytte ferskest mulig data og de ressurspersonene som driver dette prosjektet. En annen innfallsvinkel er å vise til vellykkede pilotprosjekter som gjennom sine resultater viser at rutineendringer har noe for seg. Her har prosjektleder allerede gjennomført slike innlegg ved andre læresteder med utgangspunkt i prosjektet Vi bryr oss! som vant Departementets utdanningskvalitetspris i Blant annet var prosjektleder invitert til UiS i forkant av at de startet opp sitt prosjekt Førsteklasses samhold som har gitt målbare effekter hos dem. Som et hjelpemiddel skal det opprettes internettsider som går i dybden av frafallsproblematikken og betydningen for rekrutteringen av nye studenter. Nettsidene vil henvise til viktig forskning på området, i tillegg til å vise til erfaringer som allerede er gjort ved ulike læresteder. Sidene kan så refereres når interesse/forståelse er skapt hos de ansatte. Nettsidene er ikke tenkt å være interesseskapende i seg selv, til det trengs det andre virkemidler. For å sikre at frafallsproblematikken blir et langsiktig satsningsfelt ved institusjonene, vil prosjektet søke å koble seg på eksisterende kvalitetssikringssystemer ved institusjonene. Dette kan eksempelvis gjøres ved at spørsmål knyttet til studiekultur inkorporeres i institusjonenes kvalitetssystem og er gjenstand for diskusjon i evalueringer av studiekvalitet blant studenter og tilsatte. Det vil også være aktuelt at informasjon om forhold knyttet til frafallsproblematikk tas opp som eget tema i årlige medarbeidersamtaler mellom leder og faglig tilsatte ved institusjonen. Trinn 2: Effekten av kampanjen evalueres ved å sjekke ut synlige resultater, intervjue grupper av ansatte og gjennomføre spørreundersøkelse før og etter. TRUST Side 4

5 I etterkant av kampanjen vil lærestedene bli fulgt opp for å se om det har skjedd noen endring i hvordan lærestedene tilrettelegger undervisningen og det generelle læringsmiljøet. I tillegg ønsker vi å se hvordan studentene har opplevd endringene og i hvilken grad det kan måles lavere frafall. Her vil det bli viktig med et samarbeid med Vilje-kon-valg som spesielt vil følge 2008-kullet. Det vil også bli gjennomført en spørreundersøkelse blant de ansatte for å få tilbakemelding på hvordan de har opplevd kampanjen og hva som kan forbedres. Trinn 3: Det lages et forslag til informasjonsopplegg som skal nå ut til alle landets læresteder med utdanning innen realfag og teknologi. På bakgrunn av erfaringene fra de tre lærestedene og kunnskapen som utvikles parallelt i Vilje-kon-valg, lages det et forslag til en endelig informasjonskampanje rettet mot ansatte ved alle landets læresteder som arbeider med utdanning innen realfag og teknologi. Avslutningsvis vil prosjektet foreslå hvordan en slik nasjonal kampanje skal styres og finansieres. RENATE-senteret vil da få hovedansvaret for en nasjonal spredning av prosjektets erfaringer, resultater og tilrådinger. Prosjektets aktører Prosjektet vil ha en egen styringsgruppe med representanter fra de deltagende institusjonene samt leder for RENATE-senteret. Initiativtager til prosjektet er Det matematisknaturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen, som bidrar med en prosjektledelse. Prosjektleder har lang erfaring med organisasjonsutvikling innen studieadministrasjon. RENATE-senteret støtter opp om prosjektet og vil linke og bidra til de internettsidene som skal inngå. Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Sogn og Fjordane vil hver bidra med en administrativ ressurs i prosjektet for å tilpasse ulike virkemidler lokale forhold og ved å gjennomføre lokale tiltak sammen med prosjektleder. De vil også bidra i evalueringsdelen av prosjektet. TRUST Side 5

6 Økonomi Prosjektleder rådgiver 35 % i 2 år Kontaktpersoner ved 2 læresteder rådgiver 15 % i 2 år Reiseutgifter / honorar Arrangementsutgifter Totalt Det søkes om totalt kroner fordelt med i 2008, i 2009 og i Reiseutgifter/honorar Det planlegges møter i styringsgruppen, og prosjektleder vil måtte besøke de øvrige læresteder ved arrangement. I tillegg må det være mulig å hente inn foredragsholdere fra eksempelvis Vilje-kon-valg, noe som krever dekning av reiseutgifter og i noen tilfeller honorar. Arrangementsutgifter Ulike typer av seminar vil medføre en kostnad til leie av lokaler, servering og evt. overnatting. I utgangspunktet er det et mål å holde denne typen kostnader nede, slik at positive erfaringer ikke nødvendigvis må knyttes til høye kostnader. Det er imidlertid nødvendig å kunne prøve ut arrangementer som medfører noen utgifter. I løpet av prosjektet vil imidlertid alle slike arrangement være knyttet til at lærestedet selv dekker minimum 50 % av utgiftene. Infrastruktur Lærestedene må selv dekke inn utgifter til huseleie, oppvarming, telefon, kontorrekvisita og lignende for involvert personale. Bergen tirsdag 16. april 2008 TRUST Side 6

7 Referanser Astin, A.W. (1993). What Matters in College: Four Critical Years Revisited. San Francisco: Jossey-Bass. Becher, T. & Trowler, P. (2001), Academic Tribes and Territories. Second Edition, SRHE and Open University Press, Buckingham. Illeris, K. et al. (2002). Ungdom, identitet og uddannelse. Frederiksberg: Roskilde universitetsforlag. Jackson, W. (1968) Life in Classrooms, New York: Holt, Rinehart and Winston, Inc Margolis, E. (Ed.). (2001). The hidden curriculum in higher education. New York: Routledge. Pascarella, E., Terenzini, P. (1991). How College Affects Students: Findings and Insights from Twenty Years of Research, San Francisco, Jossey-Bass Inc. KD (2007): Et felles løft for realfagene. Tiltaksplan 2007/2008. Kunnskapsdepartementet. Schreiner, C. & Henriksen, E.K. (2007). Vilje-kon-valg - Ungdoms prioriteringer, valg og bortvalg av realfag - presentasjon av prosjekt i ppt fil. Schreiner, C. & Sjøberg, S. (2006). Jeg velger meg naturfag! (Hvem gjør egentlig det?) En studie av ungdoms prioriteringer ved valg av utdanning og yrke. Sæthre, H. Å. (2002) Vi bryr oss! Et tiltak i førstesemesteret UNIPED nr. 3 Sæthre, H. Å. (2002) Vi bryr oss!, Et tiltak i førstesemesteret, Delrapport 2 i Studieløpsprosjektet, MN-fak. UiB. Sæthre, H. Å. (2007) Kvalitetsreformen; Hva skjedde ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen? Rapport i Studieløpsprosjektet, MNfak. UiB. Tinto,V.(1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press TRUST Side 7