Gjennomgang av status for behandlingstilbudene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Sør- Øst

Transkript

1 Gjennomgang av status for behandlingstilbudene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Sør- Øst Helse Sør-Øst 11. juli 2008

2 2 Helse Sør-Øst RHF 1. INNLEDNING Bakgrunn for rapporten Mandat og organisering av arbeidet Valg av tema og begrensninger Arbeidsprosess og datakilder SAMMENDRAG UTVIKLING AV RESSURSER OG KAPASITET Ressursbruk målt i regnskapstall i mill.kr Personellmessige ressurser Døgnkapasitet Døgnplasser Døgnplasser fra Kapasitet / antall plasser LOST 6-2 og 6-2a AKTIVITETSUTVIKLING Antall nyhenvisninger Antall polikliniske konsultasjoner Døgnbehandling Antall liggedøgn Kjøp og salg av ekstraplasser Antall utskrivinger Behandlingsavbrudd Valg av behandlingssted Legemiddelassistert rehabilitering LAR Aktivitetsdata tvang hjemlet i LOST 6-2 og 6-2a RETTIGHETSSTATUS, VENTELISTER OG VENTETIDER Andel med og uten rettighetsstatus Antall ventende Ventetider Fristbrudd SAMMENDRAG, VURDERING OG TEMA TIL OPPFØLGING Utvikling av ressursbruk og kapasitet Utvikling i aktivitet Utvikling av rettighetsstatus, ventelister og ventetider Vurdering Tema til oppfølging... 27

3 Helse Sør-Øst RHF 3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for rapporten Det har både internt i Helse Sør- Øst RHF og av flere eksterne aktører vært etterspurt en helhetlig oversikt over utviklingen innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling heretter TSB - etter Rusreformen i Brukerorganisasjoner, media og politikere har i mange sammenhenger satt et kritisk søkelys på kapasitet, aktivitet og resultater innen feltet. Helsetilsynet har gjennom nasjonalt tilsyn med TSB i 2006 vist til mange avvik i forhold til medisinsk forsvarlighet også i tiltak i Helse Sør- Øst. Helse Sør- Øst RHF vedtok på denne bakgrunn i april 2008 å gjennomføre en statusgjennomgang i samarbeid med brukerorganisasjoner. Brukermedvirkning er blitt en viktig forutsetning for planlegging og utvikling av alle spesialisthelsetjenester inklusive TSB. Pasienter med rusavhengighet har historisk sett i liten grad vært organisert, men i de senere år har flere organisasjoner blitt etablert og gir viktige bidrag til utvikling og innhold i TSB. 1.2 Mandat og organisering av arbeidet Administrerende direktør i Helse Sør- Øst RHF opprettet i mai 08 en arbeidsgruppe med følgende mandat: Det gjøres en oppsummering av utviklingen i aktivitet, ventelister/ventetid samt ressursutvikling innen TSB i Helse Sør-Øst etter Rusreformen. Gjennomgangen skal oppsummeres i en kortfattet rapport som overleveres Helse Sør- Øst RHF innen Leveringsfristen ble utsatt til grunnet leveranse fra IRIS. Helse Sør-Øst RHF har organisert arbeidet gjennom en arbeidsgruppe bestående av følgende: Olaug Vedvik Torset (Leder og sekretær for gruppen). Enhetsleder Regional enhet for samaordning og analyse (RESA) Sykehuset Sørlandet HF Frode Bie, seksjonsleder Psykisk helsevern og rusbehandling, Helse Sør- Øst RHF Anne Aasen, spesialrådgiver Psykisk helsevern og rusbehandling, Helse Sør- Øst RHF Eigil Nythe, spesialrådgiver Psykisk helsevern og rusbehandling, Helse Sør- Øst RHF Roy Smelien, spesialrådgiver Avdeling analyse og systemutvikling, Helse Sør- Øst RHF Kariann Tingstein, generalsekretær, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) Kjellaug Slinde Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) Jon Storaas, leder, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) Kjell Skar, nestleder, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) Aker universitetssykehus HF ble invitert til å delta i arbeidsgruppen, men hadde ikke anledning. 1.3 Valg av tema og begrensninger Arbeidsgruppa har gjennomgått mandatet, drøftet aktuelle innfallsvinkler for å svare opp mandatet og kartlagt hvilke relevante datakilder som finnes. Til tross for at det er lagt ned mye arbeid fra RHF-ene for å få etablert gode rapporteringssystem er kvaliteten på en del rapporteringer usikker og til dels mangelfull når man ser perioden som helhet. Dette har ulike årsaker som uklare definisjoner, lite tilpassede dataverktøy på HF-nivå, liten samkjøring av rapporteringstema mellom RHF-ene på landsbasis samt at de 2 RHF-ene har endret rapporteringstema underveis i 4-årsperioden. Noen

4 4 Helse Sør-Øst RHF tema er blitt overtatt av nasjonale instanser som Fritt Sykehusvalg og NPR. Datakvaliteten i NPR blir stadig bedre og en har valgt å benytte deres data der det er mulig. Arbeidsgruppa har valgt å fokusere på de dataene som har tilfredsstillende kvalitet. Den korte leveringsfristen har gjort det nødvendig å begrense analyseomfanget. Til tross for flere begrensninger tror en likevel at rapporten kan gi informasjon om noen viktige sider av utviklingen av TSB innen regionen. Arbeidsgruppa peker i tillegg på noen områder det bør fokuseres på gjennom videre utredninger og forskning for å kunne gi et mer fullstendig bilde av hvordan RHF-et ivaretar sitt sørge-for ansvar innen TSB. Det som beskrives i rapporten er kapasitet og aktivitet som lett kan måles. Det ligger ikke innenfor mandatet å vurdere hvilken kvalitet og effekt behandlingen har. Dette vil i så fall ha forutsatt omfattende kartlegging og analyser av forhold som samhandling og samarbeid, av brukertilfredshet og brukermedvirkning og om pasienten får tverrfaglig hjelp. En viser for øvrig til IRIS-rapport om Evaluering av rusreformen som sier mye om disse tema for perioden Arbeidsgruppa har valgt å belyse ressursutviklingen først da dette gir et nyttig bakteppe for vurderinger av utviklingen i aktiviteter og ventetider. Det er i rapporten fokusert på følgende tema: Utvikling av kapasitet og ressurser! Økonomiske ressurser årsregnskap! Personellmessige ressurser årsverk og type kompetanse! Døgnbehandling sengeplasser! Kapasitet tvang LOST 6-2 og 6-2a! Aktivitetsutvikling! Nyhenvisninger! Polikliniske konsultasjoner! Døgnbehandling - Antall liggedøgn - Kjøp og salg av ekstraplasser - Antall utskrivinger - Behandlingsavbrudd - Valg av behandlingssted Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)! Antall innleggelser hjemlet i LOST 6-2 og 6-2a Rettighetsstatus, ventende og ventetider! Andel med og uten rett til nødvendig helsehjelp! Antall ventende! Ventetider! Fristbrudd For å forenkle fremstillingen benyttes begrepene Sør, Øst og Sør-Øst om tidligere og nåværende RHF-er. Videre har en i beregninger under ulike tema tatt utgangspunkt i det første året i perioden der en har komplette tall og beregnet endring med dette som basis.

5 Helse Sør-Øst RHF Arbeidsprosess og datakilder Det er avholdt 4 møter i arbeidsgruppa. Gruppas leder har hatt hovedansvaret for å samle og innhente data og materiell samt utarbeide rapporten. Det er ydt verdifulle bidrag fra andre avdelinger i RHF-et samt fra ulike helseforetak og eksterne instanser. På grunn av korte tidsfrister har en i liten grad kunnet innhente nye data. De viktigste datakilder er følgende:! Styresaker til RHF-ene! Ulike plandokument og interne oversikter TSB i RHF-ene! IRIS, Evaluering av Rusreformen! IRIS, Utvikling i årsverk og ventetider Rusbehandling i Sør-Øst (07) Rapport 2008/124! Norsk Pasientregister NPR 3. tertial tertial 2008! SSB, Beregningsutvalgets årsrapport 2006, juli 2007! SSB, Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret - personellutvikling! SAMDATAs rapport 4/07, SINTEF Helse! Nasjonale rapporter fra LAR-sentrene! Aker Universitetssykehus HF, ARA Rapport av mars 06 ang Status i døgnbehandlingsinstitusjonene i Helse Øst ved innføring av rusreformen og 2 år etter (0- punktanalysen)! NAV Pasientformidling fristbrudd TSB. Videre er det innhentet opplysninger fra helseforetakene angående temaet tvang etter LOST 6-2 og 6-2a, samt fra Aker Universitetssykehus HF angående omfanget av fristbrudd. Usikre data er kvalitetssikret i aktuelle HF. I rapporten nevnes de viktigste datakilder under de enkelte tema. Noen tema var vanskelig å beskrive ut fra foreliggende data. Det ble derfor foretatt en avgrenset bestilling til IRIS v/forskningssjef Sverre Nesvåg som hadde ansvar for den nasjonale evalueringen av rusreformen , supplert med data fra NPR for Bestillingen gjelder ventetider og personellårsverk. Det er også innhentet data i forhold til årsverkutvikling fra SSB og i forhold til meldte fristbrudd fra NAV pasientformidling.

6 6 Helse Sør-Øst RHF 2. SAMMENDRAG Arbeidsgruppa har utarbeidet en statusrapport som viser utvikling i ressurser, aktivitet, ventelister og ventetider i Helse Sør-Øst etter Rusreformen Det er fokusert på parametere som dekkes av valide datakilder, da mange rapporteringsparametre kunne hatt bedre kvalitet særlig i starten av perioden. Helse Sør og Helse Øst har i perioden gjennomført omfattende omstillingsarbeid og omprioriteringer innen TSB med intensjon om best mulig behandlingstilbud innen tilgjengelige ressurser. Omstillingen til spesialisthelsetjeneste har vært ressurskrevende for mange TSB-tiltak. Helse Sør og Helse Øst har etter Rusreformen økt sin ressursinnsats til TSB med 27% lønns- og prisjustert i perioden Personellårsverk for pasientbehandling økte fra 2005 til 2007 med 22 % fordelt på alle utdanningsgrupper. De medisinskfaglige utdanningsgrupper hadde størst økning. Døgnkapasiteten har økt svakt i perioden først og fremst når det gjelder avgiftingskapasiteten og kapasiteten til innleggelser hjemlet med tvang etter Lov om sosiale tjenester (LOST). De fleste aktivitetsmål har økt i perioden. Omfanget av henvisninger har økt, men en har ingen sikre tall for hele perioden. Antall polikliniske konsultasjoner har økt mens antall liggedøgn har en topp i 2006 for så å gå ned med 6 % i Det er kjøpt ekstraplasser i et betydelig omfang. Antall utskrivinger er imidlertid gått ned, noe som kan ha sammenheng med færre brudd i behandlingen, omstruktureringer av behandlingstilbudet samt lengre behandlingsopphold ved noen av akuttinstitusjonene. Det er fortsatt et stort omfang av behandlingsavbrudd. Pasienter i LAR økte med 73 %, mens antall som har avsluttet LAR også har økt i perioden. Antall nye søkere og godkjente som ventet på LAR-behandling gikk ned i slutten av perioden. En betydelig del av den økonomiske veksten innen TSB i Sør og Øst i perioden har dermed gått med til å øke dette tilbudet. Helse Sør hadde i perioden lav andel med rett til nødvendig helsehjelp mens Helse Øst lå vesentlig høyere. Samlet ligger Helse Sør-Øst på landsgjennomsnittet i slutten av perioden. Antall ventende på døgnbehandling er økende. Gjennomsnittlig og median ventetid på behandling er fordoblet i perioden for kort- og langtidsbehandling, mens ventetiden til poliklinikk viser en mindre økning. NPR viser 26 % brudd på behandlingsfrist 1.tertial NAV pasientformidling oppgir økende antall meldte fristbrudd i perioden Arbeidsgruppa tilrår at RHF-et fremover følger utviklingen i ventetider, ventelister og fristbrudd nøye for å sikre at TSB - pasienter får innfridd sine pasientrettigheter. Den sterke økningen i ventetider indikerer at kapasiteten er for liten i forhold til behovet for døgnbehandling. Mange pasienter må vente på behandling utover tildelt behandlingsfrist og det ses en økning i antallet fristbrudd meldt til NAV. Utfordringene mht til ventelistesituasjonen vil bli forsterket av at den samlede kapasiteten på døgnbehandling går ned med 49 plasser fra og med som et resultat av at deler av avtaleporteføljen til RHF-et er fornyet.

7 Helse Sør-Øst RHF 7 3. UTVIKLING AV RESSURSER OG KAPASITET 3.1. Ressursbruk målt i regnskapstall i mill.kr Fra 2005 har HODs oppdragsdokumenter gitt RHF- ene føringer om å prioritere rus og psykiatri sterkere enn somatiske tjenester. Resursutviklingen har i perioden vært som følger: Tab 3.1. viser regnskapstall i mill. nok for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Helse Øst Helse Sør Helse Sør-Øst total Helse Sør-Øst total (justert for lønns- og prisvekst ihht statsbudsjett) Kilde: Budsjett og regnskap Helse Sør RHF og Helse Øst RHF For 2004 er det benyttet regnstall fra RHF-ene, mens det for resten av perioden er benyttet tall fra SSB som datagrunnlag (SSB opererer ikke med 2004-tall i sin statestikk for TSB). Regnskapstallene inneholder all ressursbruk innen TSB fra både RHF-ene og fra HF-ene. Det vises for øvrig til BUS (Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten) sin årsrapport for RHF-et økte sin ressursinnsats med 37.5% i nominelle kroner og 27 % etter pris- og lønnsjustering i perioden Personellmessige ressurser IRIS har hatt i oppdrag å utrede følgende for arbeidsgruppa: Utvikling i antall årsverk i perioden , fordelt på nivå (poliklinikk, avgifting, kort- og langtid) og på type stillinger. IRIS har benyttet data fra evalueringsoppdraget av Rusreformen som ble gjennomført i form av en survey høsten Det ble da undersøkt endringer i årsverk og type årsverk. IRIS fikk svar fra 37 tiltak i Sør og Øst. Disse tiltak hadde på undersøkelsestidspunktet 1024 årsverk og ansees for å være ganske representative for TSB i regionene.

8 8 Helse Sør-Øst RHF Tabell 3.2.a. viser nye årsverk i perioden i Sør og Øst, fordelt på utdanningsbakgrunn (Kilde: IRIS) Legeutdanning 14 Psykologutdanning 24 Annen helsefaglig utdanning 34 Sosialfaglig utdanning 12 Annen universitets-/høgskoleutdanning 8 Annen utdanning 14 Total 106 IRIS- rapport 2008/124 beskriver endringene i personell som følger: Ved de 37 tiltakene vi har data fra, var det høsten 2006 i alt 165 årsverk i poliklinikk og 858 årsverk i døgninstitusjoner. Siden årsskiftet 2003/2004 hadde antallet årsverk i poliklinikker økt med 26 årsverk (16 %) og antallet årsverk i døgninstitusjoner økt med 80 årsverk (9 %). Det vil si at det i denne perioden var en gjennomsnittlig årsverk-vekst pr. år på noe over 5 % i poliklinikker og noe over 3 % i døgninstitusjoner. På de snaue tre årene hadde det vært en vekst i antall årsverk innenfor alle stillingskategorier. Veksten har vært sterkest innenfor helsefagene. Men i 2006 var det fremdeles 23 tiltak som ikke hadde lege i det hele tatt, og mange hadde mindre enn en legestilling. 14 tiltak hadde verken lege eller psykolog blant sine ansatte. IRIS har ikke innenfor de rammer som er gitt hatt mulighet til å finne ut om den positive trenden er videreført etter Arbeidsgruppen har derfor supplert med data fra SSB som offentliggjør personalstatistikk årlig som omfatter årsverk innen TSB i HF og private tiltak med avtale med RHF. Tabellen viser utviklingen i Sør og Øst i perioden 2005 tom 2007 for pasientrettede årsverk. Tabell 3.2.b. Årsverkutvikling i Sør og Øst (Kilde: SSB) I alt Leger Psykologer Sykepleiere Hjelpepleiere Annet personell i pasientrettet arbeid For de private TSB-tiltak gjelder tallene hele institusjonen og inkluderer da for noen også ressurser til ad hoc-plasser samt til omsorgsplasser som selges til kommuner. Tallene totalt er derfor noe for høye i forhold til antall årsverk og fordelingen på utdanningsgrupper i spesialisthelsetjenesten, mens % - vis endring ikke påvirkes av dette.

9 Helse Sør-Øst RHF 9 Innen TSB finner en 22 % økning i årsverk Sterkest er økningen i årsverk for leger med 55 %, for psykologer med 49 % og for sykepleiere med 30 %. Årsverk til hjelpepleier ble redusert i 2006 med 14 % for deretter å øke i 2007 til nivået fra Annet pasientrettet personell hadde en sterk vekst i 2006 og en reduksjon i 2007, slik at en økning i forhold til 2005 er 18 %. Samlet sett bekrefter IRIS og SSB-tallene at utviklingen i årsverk har vært stor særlig innenfor helsefagene. 3.3 Døgnkapasitet Døgnplasser Før gjennomføring av Rusreformen per ble det fra HODs side foretatt en gjennomgang av eksisterende rusbehandlingsinstitusjoner som hadde avtaler med fylkeskommunene. De fleste av disse fikk avtale om overføring til spesialisthelsetjenesten og avtaler med RHF-et i det området der de var lokalisert. I Sør har private aktører på vegne av RHF-et hatt ansvar for ca 50 % av døgnkapasiteten, mens tallet i Øst er på ca 60 %. Samtidig har HF-ene i perioden bygget ut sitt TSBtilbud både i forhold til poliklinisk innsats og døgnbehandling. RHF-ene valgte ved gjennomføringen av Rusreformen å kategorisere behandlingstilbudene innen TSB i nivåene poliklinikk, avgifting/utredning, korttidsplasser inntil 6 mnd og langtidsplasser over 6 mnd. behandlingstid. Dette ble gjort for å muliggjøre fritt sykehusvalg/ fritt valg av behandlingssted innen TSB. Denne kategoriseringen ble avviklet fra og erstattet med nivåinndelingen slik den er i øvrig spesialisthelsetjeneste. Tallene er derfor ikke lenger sammenlignbare i forhold til fordeling mellom antallet kort- og langtidsplasser. I løpet av perioden har det skjedd mange endringer i antallet døgnplasser og forskyvninger av kapasitet mellom ulike typer behandlingstilbud. Dette er gjort med bakgrunn i RHF-enes og HFenes vurderinger av hvordan rusfeltet bør utvikles samt utviklingen i antallet henvisninger, ventetider og ventelister. I Sør ble for eksempel avgiftingskapasiteten økt sterkt for å sikre lavere terskel til denne tjenesten samt bidra til bedre sammenheng og tilgang til døgnbehandling og avgifting etter tilbakefall. Under presenteres oversikter over kapasitet døgnplasser i Sør, i Øst og i Sør-Øst samlet. Fig a viser antall plasser/kapasitet i Sør.( Kilde:: Kartlegginger fra RESA)

10 10 Helse Sør-Øst RHF Under oversikten over døgnplasser i Sør har en tatt ut Dokka gård (5 plasser) da denne avtalen var i en utfasing og ble avviklet i I Sør har en i perioden 2004 til 2008 økt døgnkapasiteten med 42 plasser tilsvarende 15 %. Avgiftings- og utredningskapasiteten har hatt en jevn stigning i perioden og er økt med 41 %. Korttidsplasser økte med 12 %, mens langtidsplasser økte med 5 % i perioden. Fig b viser antall plasser/kapasitet i Øst.( Kilde: 0-punktanalysen, AUS samt opplysninger fra RHF og HF juni 2008) For Øst har en ikke fullstendige talloversikter over kapasitetsfordelingen i ulike døgntiltak for årene 2005 og Antall døgnplasser er økt med 26 plasser samlet sett fra 2004 til starten av 2008, noe som tilsvarer 4 %. Avgiftingskapasiteten ble redusert i 2006 og økte til utgangsnivået i Korttidskapasiteten har vært uendret, mens langtidskapasiteten har økt med 6 % ( 25 plasser) til starten av Tab viser antall døgnplasser Sør og Øst samlet Avgiftning / utredning Korttid Langtid Total Samlet sett har Sør-Øst i perioden hatt en økning av døgnplasser på 7 % fra 2004 til starten av Økningen utgjør 13 % (24 plasser) på avgifting, 5 % (14 plasser) på korttid og 6 % (30 plasser) på langtid. I tillegg kommer kjøpt kapasitet i form av ekstraplasser.

11 Helse Sør-Øst RHF Døgnplasser fra Helse Sør- Øst avsluttet i mai 08 en anskaffelse i form av konkurranse med forhandlinger. Fra RHFets side var intensjonen å vektlegge økt kvalitet på behandlingstilbudene gjennom økt bemanning særlig av personell med helsefaglig kompetanse. Det ble videre vektlagt å øke andelen av korttidsplasser noe samtidig som den gjennomsnittlige behandlingstiden skulle reduseres hos noen av avtalepartene. Tabell viser utviklingen i døgnplasser fra 2004 og etter anskaffelsesprosessen Avgiftingsplasser Andre behandlingsplasser Sum døgnplasser Til tross for at RHF-et økte den økonomiske rammen for kjøp av avtaleplasser reelt sett med 15 mill. kr. er kapasiteten redusert med 49 døgnplasser fra tilsvarende 5 % av kapasiteten. Dette førte til at det pt er om lag like mange døgnplasser totalt sett som ved gjennomføringen av Rusreformen. Brukerorganisasjonene i arbeidsgruppa er uenige i at kapasiteten på døgnplasser reduseres i Sør-Øst. En mener at det medisinskfaglige fokus får for stor vekt i TSB og at en økende medikalisering av behandlingen ikke skal prioriteres på bekostning av medikamentfri behandling. Videre vektlegger organisasjonene at poliklinisk behandling ofte er utilstrekkelig og at døgnkapasiteten må styrkes for å gi pasienter behandling innenfor riktige frister Kapasitet / antall plasser LOST 6-2 og 6-2a RHF- ene har ansvar for å gi tilbud til pasienter som blir innlagt etter vedtak i fylkesnemndene for sosiale saker. Dette gjelder innleggelser hjemlet med tvang i Lov om sosiale tjenester (LOST) med formål avgifting og motivasjon for videre behandling Plasser Plasser 6-2a for gravide Total Tab viser kapasitet / antall plasser LOST 6-2 og 6-2a Flere TSB-tiltak har benyttet plasser hjemlet for tvang fleksibelt slik at en har dekket behov utover fastsatt kapasitet ved interne omprioriteringer samt kjøp av spotplasser. Den utpekte kapasiteten i nåværende helseregion er økt med 18 % i perioden for plasser hjemlet for tvang etter LOST 6-2 og med 133 % for tilsvarende plasser til gravide hjemlet i LOST 6-2a.

12 12 Helse Sør-Øst RHF 4 AKTIVITETSUTVIKLING 4.1 Antall nyhenvisninger Antall nyhenvisninger sier noe om det registrerte behovet for TSB- behandling. Det er ingen samlede data for dette for tiden før NPR oppgir at datagrunnlaget fortsatt er noe ufullstendig og at der forekommer feilregistreringer i forhold til psykiatrien. Fig 4.1. viser antall nyhenviste til behandling innen området TSB i Sør-Øst (Kilde NPR) Med nyhenviste menes henviste siste tertial. Ut fra NPRs data øker etterspørselen etter TSB med 12 % fra 1.tertial 2007 til 1.tertial Nedgangen 2.tertial 2007 kan forklares med ferieavvikling og følgende lavere aktivitet. Etterspørselen etter TSB påvirkes av faktorer som tjenestens kvalitet og resultater samt tilgjengelighet og ventetider.

13 Helse Sør-Øst RHF Antall polikliniske konsultasjoner Fig 4.2. viser antall polikliniske konsultasjoner i Sør og Øst (Kilde: årsrapporter og rapportering RHF) Helse Sør-Øst totalt Aker universitetssykehus HF rapporterte ca konsultasjoner for mye i 2004 og Disse er trukket ut. Det rapporteres på antall gjennomførte konsultasjoner. Omfanget av manglende oppmøte er stadig en utfordring og anslås til mellom 20 og 30 %. Tabellev viser at det har vært en betydelig økning i polikliniske konsultasjoner i perioden, selv om den reelt sett er lavere enn tabellen viser. I starten av perioden ble en del henvisninger til TSB vurdert i psykiatriske poliklinikker og rapportert som psykiatritjeneste. Inntil 2007 er det dermed en underrapportering av polikliniske konsultasjoner innen TSB. Videre ble registrering av konsultasjoner lagt om fra og med Dette ga i seg selv en økning i antallet konsultasjoner ved at man teller telefonkonsultasjoner som har vært utført men ikke registrert tidligere år. I Øst viste et utvalg i 2007 at mellom 5 % og 20 % av alle polikliniske konsultasjoner innen TSB var telefonkonsultasjoner. Både Sør og Øst har gitt øremerkede midler til økt poliklinisk aktivitet herunder opprettet egne ruspoliklinikker / rusteam der dette manglet i egne helseforetak. Spesielt gjaldt dette for Oslo der det ble bevilget 20 mill. kr. til formålet.

14 14 Helse Sør-Øst RHF 4.3 Døgnbehandling Her beskrives aktivitetsutviklingen av døgnbehandling innen TSB ut fra antall liggedøgn, omfang av kjøp og salg av ekstraplasser samt antall utskrivinger. Videre er det fokusert på behandlingsavbrudd og valg av behandlingssted da disse faktorer påvirker omfanget av døgnbehandling Antall liggedøgn Tab viser antall liggedøgn (Kilde: Styresaker og innhentede opplysninger fra HF og RHF i forhold til kjøp av ekstra døgnkapasitet) Helse Sør Helse Øst Ad hoc-kjøpte liggedøgn Helse Sør-Øst totalt En mangler tall fra Sør for Samme region har heller ikke rapportert på liggedøgn i de private tiltakene i 2005 men omfanget er beregnet utfra private tiltaks andel av døgnplasser i Sør. Det er kjøpt et betydelig antall liggedøgn av ekstraplasser ad hoc i 2006 og jfr kap Slike kjøp har økt det totale tilbudet på døgnbehandling for pasienter fra Sør og Øst. For 2005 har en ingen samlede tall for omfanget av kjøpte liggedøgn. Det blir derfor vanskelig å gi et dekkende bilde av utviklingen i perioden. Tallene for 2006 og 2007 kan imidlertid sammenlignes og viser en nedgang i registrerte liggedøgn på 6 %. Nedgangen kan tilskrives både reduksjon i enkeltkjøp samt i ordinær døgnaktivitet i Øst Kjøp og salg av ekstraplasser I Sør har en gjort registrering av antall kjøpte og solgte TSB - døgn i 2006 og I Øst har en beregnet antall plasser / døgn solgt og kjøpt ut fra regnskap over inntekter og utgifter til formålet. Ekstraplasser omfatter ulike typer kjøp det være seg fordi pasienten benytter seg av retten til fritt sykehusvalg eller fordi det er mangelfull kapasitet eller mangel på spesifikke typer av tiltak i regionen. Mye av kjøpet er foretatt for å forebygge eller håndtere fristbrudd. En har kjøpt både i andre RHFs plasser (HF og private avtaleplasser) og i spotmarkedet. Tallene inkluderer kjøp av plasser for innleggelser etter sosialtjenesteloven. I 2006 kjøpte Sør og Øst netto behandlingsdøgn som omregnet til 100 % belegg utgjør 62 plasser på årsbasis, mens tallet for 2007 var 4745 tilsvarende 13 plasser på årsbasis Antall utskrivinger Tab viser antall utskrivninger (Kilde: årsrapporter) Helse Sør Helse Øst Helse Sør-Øst totalt

15 Helse Sør-Øst RHF 15 Det er samlet sett en nedgang i antall utskrivinger for døgnbehandling på 18 % i perioden. Sør har imidlertid hatt en økning i antallet utskrivninger, noe som først og fremst skyldes en økning på 41 % i avgiftningskapasiteten. I Øst ses en markert nedgang i utskrivinger. En tror dette bl.a. har sammenheng med at de fleste avgiftingsenheter har svært kort liggetid. Avgiftingsenhetene står for en stor andel av utskrivingene fra døgnavdelinger. I perioden har det vært en endret praksis i forhold til oppholdstiden ved noen avgiftingsenheter. I Oslo-området har en økt omfanget av planlagte avgiftingsopphold. Disse har lengre varighet enn de akutte innleggelser og kan gi utslag i statistikken. Brukerorganisasjonene mener å se en økende bruk av medikamenter under avgifting og at dette påvirker liggetid og utskrivinger. Videre ble avtalen med P22 avviklet i Denne institusjonen hadde mange kortvarige innleggelser. En annen mulig forklaringsfaktor kan og være at pasienter forblir lenger i øvrig døgnbehandling enn tidligere og at det kanskje er lavere avbruddsrate. Dette er rapportert fra noen TSB-tiltak i Sør og bidrar i så fall positivt til effekt av behandlingen. Tendensen er ikke bekreftet i kontrollerbare data. Datamaterialet tydeliggjør ikke omfanget av utskrivinger av pasienter fra andre regioner og heller ikke utskrivinger av pasienter hjemmehørende i Sør-Øst fra TSB-tiltak i andre regioner Behandlingsavbrudd Det finnes ikke en samlet oversikt over omfanget av ikke planlagte behandlingsavbrudd i perioden. Det er et klart faglig mål å redusere uplanlagte avbrudd. Med uplanlagte behandlingsavbrudd menes at pasienten forlater døgntiltaket uten samtykke fra behandlingsansvarlig. Eksempelvis kan nevnes at det i Sør ble rapportert 414 slike avbrudd i 2006 og 441 i Tallene er noe usikre da noen TSB-tiltak har rapportert på avbrudd i døgnbehandling, mens andre også har tatt med brudd i poliklinisk behandling. Antallet viser likevel at problemet er omfattende og representerer en stor utfordring i forhold til både faglig innsats innen TSB, samhandling med 1.linjens tjenester og pasient og samhandling med vedkommendes nettverk. På Aker Universitetssykehus HF har en arbeidet systematisk for å forebygge avbrudd i behandlingen. Avgiftingsenhetene i Storgata og Montebello kan vise til gode resultater med % reduksjon i avbruddsfrekvens i årene etter Rusreformen Forebygging av uplanlagte avbrudd vil medføre lenger behandlingstid og bedre muligheter for gode behandlingsresultater. Samtidig vil dette redusere antall innleggelser - og utskrivinger, jfr kap Valg av behandlingssted TSB-pasienter har fritt sykehusvalg. Mange har tradisjon for å reise bort for å få døgnbehandling. Det finnes ikke nasjonale data som viser hvor pasientene får sin behandling i forhold til deres bosted. RESA har laget en rapport ang pasientstrøm for døgnpasienter hjemmehørende i Sør for Denne viser at HF-enes døgnpasienter i stor grad kommer fra fylket der HF-et er lokalisert. Dette gjelder for 85 % av innleggelsene i Sykehuset Buskerud HF, Psykiatrien i Vestfold HF og Sørlandet Sykehus HF. De private TSB-tiltak med avtale med Sør har samme tendens om enn noe svakere. Korttidstiltakene betjener i stor grad sitt lokalsykehusområde, mens langtidstiltakene dekker hele Sør. Bare 5 % av innleggelsene i Sør i 2007 gjelder pasienter fra andre regioner, hvorav tidligere Helse Øst hadde 44 innleggelser tilsvarende 6.4 plasser på årsbasis. Praksisen i Øst har vært preget av at pasienter i noe større grad benytter fritt sykehusvalg både innen de offentlige og de private avtaleplassene. Dette har flere grunner. Antallet private avtaleplasser har

16 16 Helse Sør-Øst RHF vært høyt og har utgjort en vesentlig del av helseregionenes totale døgnbaserte behandlingskapasitet. Videre var det ved oppstart av rusreformen en innarbeidet praksis at man søkte til en type institusjon man mente passet den enkeltes behandlingsbehov. Når det gjelder ekstra kjøp viser oversikt over kjøpte enkeltplasser (ekstrakjøp/spotplasser) i Øst at omfanget av ekstra kjøp av behandlingsopphold utenfor RHF-ets plasser er mindre i 2007 enn i Legemiddelassistert rehabilitering LAR Legemiddelassistert rehabilitering - LAR - er et behandlingstilbud til opiatavhengige som har hatt en sterk økning i omfang siden tilbudet ble etablert midt på 1990-tallet. Behandlingstiltaket forutsetter et tett samarbeid mellom pasient, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Kommunen har hovedansvaret for å fremme søknad til et LAR-tiltak, å klargjøre pasienten for behandlingen ved hjelp av motivasjonsarbeid, tilrettelegging av bolig, økonomi og aktiviteter samt følge opp under behandlingen. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å vurdere om et sett av kriterier er oppfylt og eventuelt innvilge, finansiere og følge opp slik behandling. Pasienter kan utskrives fra LAR hvis en bryter vilkårene for tilbudet. Helsetilsynet har den senere tid tydeliggjort at terskelen for utskriving fra LAR bør være høyere enn det som ofte ble praktisert. I Øst har saksbehandling av søknader skjedd sentralt i LAR Øst i Aker Universitetssykehus HF, mens oppfølgningen har skjedd i HF-ene i regionen. I Sør har en ett LAR-senter i hvert fylke. I Agder ble disse samlet under Sørlandet Sykehus HF ved fusjonen av Vest- og Aust-Agder sentralsykehus. Omfanget av innsats fra spesialisthelsetjenestens side i forhold til LAR varierer. Årlige nasjonale statistikker viser store forskjeller i omfang av pasienter, bevilgninger, personellressurser og oppgaver mellom de ulike LAR-senter. Pasientutvikling LAR i Sør og Øst samlet Antall i behandling Antall avsluttet Kilde: LAR - sentrenes årlige meldinger Som en ser har antallet pasienter med LAR-behandling økt betydelig i begge de tidligere helseregioner etter Rusreformen og fordeler seg med ca 2/3 av pasientene fra Øst og 1/3 fra Sør. Økningen samlet sett er på hele 73 % og viser at LAR er en prioritert og etterspurt behandlingsform. Kostnadene til dette behandlingstilbudet er imidlertid betydelig, eksempelvis utgjorde medikamentog distribusjonsutgiftene for Øst i 2007 i overkant av 83 mill. kr.

17 Helse Sør-Øst RHF 17 Fig 4.2.a. viser antall pasienter avsluttet i LAR-behandling per årlig i perioden Antall avsluttede LAR-pasienter varierer fra år til år. En del LAR-pasienter velger selv å avslutte behandlingen av ulike årsaker, mens andre blir ekskludert pga brudd i kriteriene som gjelder for behandlingstiltaket. Slike kriterier er bl.a. annet rusmisbruk, vold og trusler og omsetning av medikamentet som tildeles av LAR- sentrene. LAR-pasienter som for eksempel ikke får eller klarer å beholde et aktivt rehabiliteringsopplegg fra kommunens side vil stå i fare for å falle ut av tiltaket. Tab. 4.2.b viser antall ventende og søkere i Sør og Øst i perioden De senere år har det i det offentlige rom ofte vært fokusert på høye terskler til LAR-behandling. Tallene i tab. 4.2.b viser at antall søkere til LAR er halvert i perioden, mens antall som er innvilget LAR og som venter på oppstart økte de 3 første år etter rusreformen for så å bli redusert i Reduksjonen i ventende kan delvis forklares ved at sentrale myndigheter har øremerket bevilgninger til LAR de senere år. Det ser ut til at tilgangen på nye pasienter inn i LAR-behandling flater ut og

18 18 Helse Sør-Øst RHF kanskje reduseres. Dette er i tråd med antatt utvikling innenfor dette behandlingstiltaket da det hevdes at misbruksmønsteret endres fra heroin til mer sentralstimulerende midler. 4.5 Aktivitetsdata tvang hjemlet i LOST 6-2 og 6-2a Aktivitetsdata LOST Antall innleggelser rapportert HF Antall ekstrakjøp plasser Total Tab 4.5. viser aktivitetsdata LOST 6-2 (Kilde: registrering i HF og private tiltak juni 2008) Tabellen viser at antall innleggelser i TSB hjemlet med tvang etter LOST 6-2 har økt årlig og er nesten fordoblet fra 2004 til 2007 i Sør og Øst. Sør og Øst har dekket ca 90 % av behovet innenfor egne plasser, mens ca 10 % av innleggelsene er dekket ved kjøpt kapasitet ad hoc. Aktivitetsdata LOST 6-2a gravide Antall innleggelser rapportert HF 6-2a Antall ekstrakjøp plasser Total Tab 4.5. viser aktivitetsdata LOST 6-2a (Kilde: registrering i HF og private tiltak juni 2008) Også innleggelser hjemlet etter LOST 6-2a er fordoblet i perioden Sør og Øst ivaretok sitt sørge-for ansvar ved at 90 % av behovet ble dekket i egne tiltak, mens en kjøpte ekstraplasser for ca 10 % av alle innleggelser i perioden. Samtidig vet en at RHF-ets kapasitet ikke alltid er utnyttet. Det er vanskelig å gi enkle forklaringer på økningen i bruk av tvang innenfor TSB. En kan se økningen som et resultat av større og mer alvorlig rusavhengighet, sterkere fokus på mulighetene ved bruk av tvang og utbygging av kapasitet til LOST-innleggelser. Kommunenes sosialtjeneste fremmer slike saker for fylkesnemndene for sosiale saker. Spesialisthelsetjenesten har liten mulighet til å påvirke omfanget av slike innleggeler. Noen kommuner sier at mangelfull kapasitet på hjelpetiltak i 1.linjen og / eller kapasitetsproblemer i TSB og psykisk helsevern presser frem tvangsvedtak, noe også omfanget av forenklede saker i fylkesnemndene kan tyde på. Barne- og familiedepartementet har ikke kunnet levere tall på omfanget av vedtak i nemndene i Sør og Øst. Der finnes ingen nasjonal statistikk så en kan sammenligne praksis i de ulike helseregionene Helsedirektoratet iverksetter nå den første evalueringen av tvang hjemlet i LOST for rusavhengige. Der skal alle sider ved praksisen knyttet til LOST 6-2, 6-2a og 6-3 (frivillig tilbakehold) belyses.

19 Helse Sør-Øst RHF RETTIGHETSSTATUS, VENTELISTER OG VENTETIDER Arbeidsgruppas mandat innebærer at en skal gjennomgå utviklingen i ventelister og ventetider. En velger her å se dette i sammenheng med andre relevante parametere slik som informasjon om andelen av pasienter som tildeles rett til nødvendig helsehjelp, valg av behandlingssted og fristbrudd. 5.1 Andel med og uten rettighetsstatus I årene etter Rusreformen har TSB-pasienter fått utvidet sine lovfestede pasientrettigheter. Spesialisthelsetjenesten skal ved vurderingen av henvisninger fra primærhelsetjenesten og sosialtjenesten angi om en får innvilget rett til nødvendig helsehjelp og dermed en juridisk bindende frist for når behandlingen senest skal iverksettes. Også pasienter uten slik bindende frist skal få hjelp når de vurderes til å fylle kriterier for TSB. Fig. 5.1.a. viser andel i forhold til rettighetsstatus nyhenviste i TSB i Sør og Øst (Kilde NPR) En vet at Sør har hatt lav rettighetsandel mens Øst har ligget blant de høyeste i rettighetstildeling av de 5 regionene de første år etter Rusreformen. Det finnes ingen samlet nasjonal statistikk over dette tema før NPR kom i funksjon for rusfeltet i Fellestallene som presenteres viser at TSBpasienter i Sør-Øst i stadig økende grad vurderes som rettighetspasienter. Dette forhold påvirker kødannelsen, ventetider og fristbrudd så lenge der er begrenset kapasitet.

20 20 Helse Sør-Øst RHF Tab. 5.1.b. viser rettighetsstatus nyhenviste til innleggelse og poliklinikk 1.tert. og 3.tert (Kilder: NPR og Samdata) Innleggelser Poliklinisk behandling Totalt Helse Sør (1.tert.07) 75 % 49 % 60 % Helse Øst (1.tert.07) 96 % 85 % 90 % Hele landet (1.tert.07) 89 % 71 % 79 % Helse Sør-Øst (3.tert.07) 89 % 71 % 80 % Tabellen viser betydelige forskjeller på vurderinger til poliklinikk og innleggelser mellom de to regioner, samlet og ift hele landet. Det synes rimelig at færre tildeles rett til nødvendig helsehjelp når de trenger poliklinisk behandling enn ved innleggelser da helsesituasjonen oftest er alvorligere ved innleggelser. Den nasjonale veilederen for vurderinger av henvisninger til TSB vil trolig påvirke og harmonisere utviklingen på dette området. I 3.tertial ligger Sør-Øst på landsgjennomsnittet for 1.tertial i forhold til tildelte rettigheter innen de 2 omsorgsnivåene i TSB. Et forhold som sjelden fokuseres er hvor lange frister som settes og vurderingene bak tidsettingen. NPRs rapport fra 1.tertial 2008 viser at gjennomsnittlig fristtid innen TSB nasjonalt er 98 dager, mens ytterpunktene er 7 dager og 283 dager på de rapporterte enheter. 5.2 Antall ventende NPR har data på antall ventende for 2007 og 2008 som vises i følgende graf. Fig viser antall ventende i Helse Sør-Øst (Kilde NPR)

21 Helse Sør-Øst RHF 21 NPRs rapport for 1.tertial 2008 viser at en nasjonalt har hatt en økning fra 1. tertial 2007 med 300 ventende. Helse Sør- Øst har en økning på 350 ventende. 2/3 av denne økningen skyldes i følge NPR-rapporten at noen HF i 1. tertial 2008 har implementert registrering av fagområde 360 Rus ved ruspoliklinikker/-team som er underlagt en psykisk helsevernenhet. Registreringen er nå mer komplett enn tidligere. 5.3 Ventetider Helse Sør-Øst RHF engasjerte International Research Institute of Stavanger - IRIS til å gjennomgå ventetidsutviklingen i perioden, da IRIS foresto evaluering av rusreformen og har tilgang på data for de to regionene fra et representativt utvalg av TSB tiltak for 2003 og Disse er oppdatert med tilsvarende tall fra NPR i 3.tertial IRIS har valgt å ikke benyttet ventetidstall fra Fritt sykehusvalg. Årsaken er at det der rapporteres på maksimal ventetid for de lavest prioriterte pasientene. Dette gir et skjevt bilde av reell ventetid på TSB-behandling da denne vanligvis er vesentlig kortere enn angitt i Fritt sykehusvalgtallene. Under gjengis data i tabell og grafer som viser gjennomsnittlig ventetid og median ventetid de ulike år for poliklinisk-, korttids - og langtids døgnbehandling. Ventetiden er beregnet fra henvisningen ble mottatt til behandlingen starter. Ventetidene er svært skjevfordelt. De fleste venter iflg. IRIS relativ kort tid. Noen venter imidlertid svært lenge enten fordi de har lang frist, av kapasitetsgrunner eller fordi de selv utsetter fristen for å vente på plass i et bestemt TSB-tiltak der det er lang ventetid. Median ventetid gir ofte et riktigere bilde enn gjennomsnittlig ventetid da noen relativt få pasienter med svært lange ventetider kan påvirke gjennomsnittet uforholdsmessig mye. Med median menes den verdien som deler et utvalg i to like deler. Det betyr i denne sammenheng at det er like mange pasienter som har ventet både kortere og lengre enn medianverdien. Ventetidene er gjengitt i uker. IRIS har valgt å holde ventetider på avrusing/avgifting utenfor da deres data fra 2003 ikke var gode nok. Også i NPR er det så mange spesielle forhold omkring ventetider til akutt/avrusingstiltak, at vi har valgt ikke å gjengi ventetidene for dette behandlingsnivået. IRIS har videre unnlatt å presentere samlet gjennomsnittlig eller median ventetid for TSB da andelen polikliniske pasienter er vesentlig større enn døgnpasienter og bildet da blir feilaktig. Tab. 5.3 Ventetider til rusbehandling for pasienter innen Sør og Øst, uker Behandlingsnivå Snitt median snitt median snitt median Poliklinikk 5,1 3,0 6,3 4,0 6,0 4,2 Kort døgn 6,2 3,0 11,6 8,0 12,6 7,9 Lang døgn 12,4 7,0 13,5 8,0 19,0 15,4 Tab. 5.3 Ventetider (Kilde: IRIS 2008/124)

22 22 Helse Sør-Øst RHF Fig 5.3.a. viser ventetid poliklinikk i snitt og median (Kilde: IRIS 2008/124) Grafen viser at ventetiden for pasienter til poliklinisk behandling har økt både gjennomsnittlig og målt med median til 2006 og deretter stabilisert seg. Ressurstilgangen og aktivitetstallene for denne type behandling viser en betydelig økning i perioden som kan forklare at ventetidene stabiliseres. Fig. 5.3.b. viser ventetid korttid døgnbehandling i snitt og medium (Kilde: IRIS 2008/124) Ventetider til korttids døgnbehandling er mer enn doblet både ift gjennomsnitt og median ventetid. Økningen var størst i perioden og har deretter flatet mer ut. Det var en viss økning i kapasiteten av korttidsbehandling i 2006 som muligens kan forklare noe av utviklingen. Omfanget av behandlingsavbrudd og gjennomsnittlig oppholdstid i døgninstitusjon er andre faktorer som påvirker ventetider.

23 Helse Sør-Øst RHF 23 Fig 5.3.c. viser ventetid langtid døgn i snitt og median ( Kilde IRIS 2008/124) Ventetidsutviklingen for langtids døgnbehandling viser en relativt stabil situasjon i perioden for så å øke sterkt målt både som gjennomsnitt og som median i Dette kan ha de samme årsaker som antydet i forhold til korttids døgnbehandling. Kødannelsen avhenger av endringer i faktorer som kapasitet (økt med 6 % i perioden), innsøkning, gjennomføringsgrad, omfanget av behandlingsavbrudd og lengden på behandlingsopphold. En vet også i forhold til dette tema for lite om disse faktorer i Sør - Øst til å kunne gi valide forklaringer. NPR offentliggjorde nylig rapporten Ventetider og pasientrettigheter 1. tertial Denne sammenligner utviklingen av disse parametere i perioden 1. tertial 2007 og 1. tertial 2008 for alle typer TSB-tjenester. Rapporten beskriver følgende hovdefunn: Gjennomsnittlig ventetid for utredning og behandling øker med 8 dager på landsbasis og med 12 dager i Helse Sør- Øst fra 53 til 65 dager. Noe av økningen skyldes at enkelte langtidsventende ikke kom med i tallgrunnlaget for 1. tertial Den reelle økningen er med andre ord lavere enn 12 dager. 5.4 Fristbrudd Fristbruddata kan også si noe om kapasitet og flaskehalser. Det skilles mellom brudd på vurderingsfrist (maks 30 dager) og brudd på individuelt satt behandlingsfrist for rettighetspasienter. Det skilles videre for brudd på behandlingsfristen mellom pasientmeldte fristbrudd til NAV og fristbrudd der pasienten selv velger å utsette fristen for å få behandling i det TSB-tiltaket han ønsker eller han lar være å melde til NAV av andre årsaker. NPR har for første gang data på ikke NAV-meldte fristbrudd, rapport for 1.tertial Den bygger på data for 1/3 av henvisningene i Sør-Øst uten at en kan slutte at dette er et representativt materiale. Rapporten viser at TSB nasjonalt har 8 % brudd på vurderingsfrist og Sør-Øst 6 %. Nasjonalt var det registrert hele 27 % fristbrudd på behandlingsgarantien, mens tallet for Sør-Øst er 26 %. Andelen fristbrudd varierer mellom 0 og 77 % mellom de TSB-tiltakene som har rapportert. Samtidig vet en at kapasiteten i TSB-tiltak i RHF-et ikke alltid er utnyttet.

24 24 Helse Sør-Øst RHF Tab viser antall brudd på behandlingsfrist innen TSB (Kilde: NAV) Helse Sør Helse Øst Helse Sør-Øst total Tab 5.4. viser antall brudd på behandlingsfrist innen TSB (Kilde: NAV pasientformidling) tall for 2008 pr 1. halvår Antall reelle fristbrudd 1. halvår 2008 og utviklingen i antall NAV-meldte fristbrudd er urovekkende. NAV Pasientformidling mener dette materialet representerer de vanskeligst stilte pasienter. Tallene kan også tolkes som at flere pasienter og deres nettverk er blitt klar over sine rettigheter og dermed bruker sin rett til å kreve behandling. NAV anslår at minst 60 % av fristbruddene innen TSB finner sted i TSB-tiltak i Sør-Øst, noe som er litt mer enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi.

25 Helse Sør-Øst RHF SAMMENDRAG, VURDERING OG TEMA TIL OPPFØLGING Utviklingen innen TSB siden Rusreformen i 2004 for Sør og Øst kan forenklet oppsummeres som følger: 6.1 Utvikling av ressursbruk og kapasitet Det har vært følgende utvikling i ressursbruk og kapasitet i perioden:! Regnskap viser 27 % reell økning i forhold til budsjett 2004! Personellårsverk økte i følge IRIS i perioden med 5 % årlig i poliklinikker og 3 % årlig i døgninstitusjoner. I 2007 har fortsatt mange TSB-tiltak mangelfull legeog psykologdekning.! SSBs data viser økning i årsverk med 22 % Lege-, psykolog- og sykepleieårsverk øker mest.! Døgnkapasiteten er omtrent uforandret i perioden, men det er en viss økning av avrusningskapasiteten og mindre endringer i fordelingen mellom korttid- og langtidsbehandling.! Kapasitet tvang LOST økte med 18 % ordinære tvangsplasser og 133 % for gravide. 6.2 Utvikling i aktivitet Det har vært følgende utvikling i aktivitet i perioden:! Henvisninger økte etter rusreformen, flatet så ut en periode og økte med 12 % 1. tertial tertial 2008.! Rapporterte polikliniske konsultasjoner økte betydelig i perioden! Antall liggedøgn økte fra 2005 til 2006, for deretter å avta noe.! Kjøp og salg av ekstraplasser viser netto kjøp av plasser på årsbasis med 62 plasser i 2006 og 12 plasser i 2007.! Antall utskrivninger ble redusert med 18 % og antall liggedøgn har hatt en nedgang med 6 % fra 2006 til 2007.! Antall pasienter i LAR-behandling behandling økte med 73 %, mens antallet pasienter som avsluttet LAR-behandling økte med 77 %.! Antall pasienter som venter på innvilget LAR økte i starten av perioden og avtok i slutten, mens antall søkere til LAR ble halvert i perioden.! Innleggelser hjemlet i LOST 6-2 økte med 93 % og 6-2a (gravide) økte med 89 % Utvikling av rettighetsstatus, ventelister og ventetider Det har vært følgende utvikling i rettighetsstatus samt ventelistesituasjon i peroden:! Andel med rett til nødvendig helsehjelp varierer i de to regioner der Sør ligger lavt og Øst høyt i forhold til landet sett under ett. Samlet økte andel med rett til nødvendig helsehjelp fra 67 % til 80 % fra 3. tertial 06 til 1. tertial 08. Det er høyere rettighetsandel til døgnbehandling enn til poliklinisk behandling.! Antall ventende økte med 5 % fra 1. tertial 07 til 1. tertial 08.

26 26 Helse Sør-Øst RHF! Ventetiden fra henvisning ble mottatt til døgnbehandling startet ble doblet både gjennomsnittlig og i forhold til median. Det har vært en mindre økning i ventetid på poliklinisk behandling pga vesentlig økt kapasitet.! Det er stort omfang av fristbrudd i følge NPR 1. tertial 08 og NAV Vurdering Rusreformen innebar at TSB ble en spesialisthelsetjeneste der behandlingen ble tverrfaglig. Klienter ble pasienter med pasientrettigheter som andre pasienter. Ved starten var feltet preget av mange tiltak med bred sosialfaglig og pedagogisk kompetanse. Legeandelen var lav på landsbasis, mens det var noe bedre dekning av psykologer og sykepleiere. Statusrapporten viser at Helse Sør RHF og Helse Øst RHF har satset betydelige ressurser innen TSB i perioden i samsvar med nasjonale føringer. Ressurstilførselen har gitt en sterk økning i personellårsverk - særlig innen helsefagene. Likevel sliter feltet fortsatt med å rekruttere lege- og psykologkompetanse. Helsetilsynet har i melding etter nasjonalt tilsyn med TSB-tiltak i 2006 påpekt store mangler innen helsefaglig kompetanse. RHF-ene og TSB-tiltakene har derfor satset ressurser på å oppruste, kvalitetssikre og styrke bemanningen, ikke minst den medisinskfaglige delen av bemanningen. En stor andel av ressursveksten har gått til en høyere personalfaktor, kompetansestyrking og økt tverrfaglig bemanning samt til å inkludere flere pasienter i LAR. RHF-ets intensjon er at behandlingen styrkes kvalitativt og at flere kan få riktig hjelp på riktig behandlingsnivå. Sør og Øst har i perioden økt ressurstilgangen til poliklinikkene. Kapasitetsøkningen innen vurdering og poliklinisk behandling har resultert i en aktivitetsøkning innen denne delen av TSB-behandlingen. Selv om ventetidene også øker innen dette omsorgsnivået, er de betydelig kortere enn til døgnbehandling. Spredning av ruspoliklinikker i mange DPS-er gjør tilgjengeligheten bedre for pasienter fra ulike geografiske områder. Samtidig øker muligheten for bedre samhandling med 1.linjen slik som fastleger og sosialtjeneste og ikke minst med spesialisthelsetjenesten for øvrig. Kapasiteten på døgnplasser samlet sett økte til 2008, for deretter å bli redusert til om lag opprinnelig nivå i forbindelse med anskaffelsesprosessen våren Den samlede kapasiteten på avrusning er økt i perioden. Inntakspraksis til avgifting og utredning ser ut til å være under endring mot mer planlagte inntak i enkelte TSB-tiltak. Samtidig som døgnplasser øker noe går antall utskrivinger fra døgnbehandling ned i perioden. Antall liggedøgn er også redusert fra 2006 til Rapportens materiale besvarer ikke fullt ut årsakene til dette, men endringene synes å ha sammenheng med behandlingstidens lengde, omfanget av uplanlagte behandlingsavbrudd og sammensetningen av behandlingstilbudene. Brukerorganisasjonene ser en mulig sammenheng mellom økende medikalisering av avgifting og flere gjennomførte døgnbehandlingsopplegg. Nasjonalt har LAR vært prioritert som behandlingstiltak etter Rusreformen, noe som bekreftes også for Sør-Øst i denne rapporten. Samtidig øker antall som av ulike årsaker avslutter LAR og utgjorde 13 % av antallet i behandling i Antall ventende og nye søkere til LAR viser en reduksjon, som mange forventer ut fra angivelige endringer i brukermønster av illegale stoffer. Dessuten er der store variasjoner i regionen i forhold til oppfølging og rehabiliteringsinnsats både fra spesialisthelsetjenesten og fra 1.linjen.