Overgang fra VGS til universitet/høgskole, matematikk

Transkript

1 Overgang fra VGS til universitet/høgskole, matematikk Nasjonalt seminar om matematikkundervisning NRT, NFmR Universitetet i Agder, mai 2014 Resultater fra spørreundersøkelse om matematikk Analysert og presentert av leder for norsk matematikkråd, Arvid Siqveland

2 Bakgrunn Matematikk har stor plass i de første studieårene i MNT-studier og er en viktig del av den felles basiskompetansen som alle MNT-studenter må beherske for å kunne gjennomføre bachelor- og masterstudier på en god måte. Mange studenter sliter med å nå læringsmålene i matematikkemnene og det er en viktig årsak til tidlig frafall i MNT-studier. Universitet- og høgskolerådet (UHR) ved Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, (NRT) og Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR) har gjennomført en spørreundersøkelse omkring overgangen fra videregående skole (VGS) til universitet og høgskole (UH) innenfor matematikk. Det er av stor verdi å se på hvilke utfordringer studenter og undervisere ved de høyere utdanningsinstitusjonene har, og det er av stor verdi å endre undervisningen i VGS slik at den, i større grad enn det som nå er tilfelle, er studiespesialiserende i matematikk. Det er også viktig å se på hvordan undervisningen i UH kan tilpasses til overgangen på en naturlig måte.

3 Om undersøkelsen Undersøkelsen har essensielt to deler, en for studenter og en for undervisere. Det er 119 spørsmål totalt, der 55 gjelder undervisere og de resterende 64 er for studenter. Det siste spørsmålet til studentene var formulert som: «Har du ytterligere kommentarer eller forslag til forbedringer ved overgangen fra VGS til høyere utdanning innenfor matematikkursene?» Dette spørsmålet medførte så mye som 84 tettskrevne sider med svar. Dette er et godt grunnlagsmateriale for analyse, og et grunnlag for anbefalinger til UH-sektoren når det gjelder matematikkundervisning.

4 Om undersøkelsen, forts. Undersøkelsen ble sendt som lenke på e-post til alle studieledere/instituttledere ved institusjonene, via medlemmene i Norsk matematikkråd der samtlige aktuelle institusjoner er representert. Informasjon om hensikten med undersøkelsen og metoden for gjennomføring ble vedlagt. Det var også vedlagt et følgebrev som ble videresendt studentene. Lederne ved institusjonene fikk ansvar for å invitere de riktige underviserne og studentene til undersøkelsen. Eksempelvis tilhører allmennlærerstudenter og økonomistudenter ikke målgruppen til denne undersøkelsen.

5 Spørsmål og svar til undervisere i matematikk i UH MNT Følgende presentasjon går gjennom spørsmål og samlede svar, først for undervisere deretter studenter. Avslutningsvis er de åpne svarene kategorisert. De 81 underviserne (52.3 % underviser ved en høgskole, 48.7 % underviser ved universitet) gir følgende svar på utvalgte spørsmål:

6 Hvilken type utdanning underviser du (mest) ved? ,8% 48,8% 1 7,5% 5, Realfagsutdanning (inkludert lektorutdanning) Ingeniørutdanning Sivilingeniørutdanning Annet, spesifisér her:

7 I hvor mange år har du undervist matematikk i høyere utdanning? 8 54,4% 4 29,1% 16,5% 1 0 til 5 6 til 10 mer enn 10

8 Hva slags stilling har du? , 2,5% 31,3% 7,5% 21,3% 2,5% 5,

9 Hvilke av følgende utdanningsprogrammer har du fullført? ,3% 30,4% 30,4% 13,9% 1 1,3% 0, 1,3% 6,3%

10 Hva er din høyeste utdanning i matematikk? 8 52,5% 4 12,5% 21,3% 13,8% 1 Bachelor eller tilsvarende Master eller tilsvarende Doktorgrad eller tilsvarende Annet, spesifisér her:

11 Hva er din høyeste utdanning i matematikkdidaktikk? ,2% 25,3% 22,8% 1 3,8% 2,5% Lærerutdanning Master eller tilsvarende 0, Doktorgrad eller tilsvarende Ingen formell utdanning, men omfattende realkompetanse 6,3% PPU Ingen Annet, spesifisér her:

12 Hvilket fag har du din topputdannelse i? 8 65, 4 23,8% 1 10, 7,5% Matematikk/matematikkdidaktikk Annet realfag Ingeniørfag Annet, spesifisér her:

13 Hvor godt eller dårlig kjenner du opptakskravene til den utdanningen du underviser ved? , 31,3% 17,5% 1 3,8% 6,3% 11,3% Svært dårlig Svært godt 6

14 Hvor godt kjenner du kompetansemålene i læreplanen for matematikk i videregående skole? 7,5% 7,5% 20, 20, Svært dårlig Svært godt 6 21,3% 23,8%

15 Hvilke IKT-verktøy som brukes på VGS kjenner du til? 8 80, 50, 4 30, 20, 1 Elektroniske læringsplatformer (it's learning, fronter etc.) Geometriske IKT-verktøy (GeoGebra, Calibri etc.) Symbolregnende-verktøy (Taxas TI interactive etc.) Ingen 1,3% Annet, spesifisér her:

16 Hvor ofte har du fagrelevant kontakt med VGS? 8 60, 4 13,8% 21,3% 1 2,5% 2,5% Jevnlig gjennom organiserte møter Jevnlig ved personlige forbindelser Sporadisk Nesten aldri Annet, spesifisér her:

17 Hvor ofte diskuterer du undervisning i matematikk med kolleger? 8 50, 4 26,3% 1 13,8% 10, Daglig Ukentlig Månedlig Sjeldnere Aldri 0,

18 Hvor ofte har du deltatt i kollegaveiledning som veiledet eller veileder ,2% 38, 22,8% 1 5,1% Ofte/alltid Noen ganger/sporadisk Sjeldent Aldri

19 Hvor ofte har du samarbeid med arbeids- og næringsliv om undervisning? 8 65, 4 21,3% 1 3,8% 10, Ofte/alltid Noen ganger/sporadisk Sjeldent Aldri

20 Hvor stor del av pensum foreleses vanligvis? 8 51,9% 44,3% 4 1 2,5% 0, 1,3% Alt Nesten alt Omtrent halvparten Kun utvalgte deler Annet, spesifisér her:

21 I hvilken grad aktiviseres studentene i forelesningene ,5% 18,8% 20, 16,3% 1 7,5% 10, I svært liten grad I svært stor grad 6

22 I hvilken grad motiverer du studentene til å arbeide med stoffet før forelesningene? ,5% 32,5% 18,8% 1 5, 7,5% 8,8% I svært liten grad I svært stor grad 6

23 Hvordan aktiviseres studentene i regneøvelsene 8 74,7% 67,1% 4 20,3% 1 Jobber individuelt Organiserer seg selv i grupper Organsieres i grupper 10,1% Regneøvelsene består stort sett i at lærer gjennomgår oppgavene 0, 1,3% Vet ikke Annet, spesifisér her:

24 I hvilken grad mener du at det er nødvendig at du repeterer videregående skoles pensum i matematikk for å sikre at du bygger videre på kunnskap som studentene oppfatter som kjent? ,5% 27,5% 12,5% 17,5% 13,8% 1 6,3% I svært liten grad I svært stor grad 6

25 Hvilke type undervisningsformer brukes i dette matematikkemnet? 98,8% 95, ,3% 40, 51,3% 31,3% 1 10, 6,3% 13,8% 6,3%

26 I hvilken grad styres undervisningen din av innholdet i avsluttende eksamen? , 10, 17,5% 26,3% 26,3% I svært liten grad I svært stor grad 6 Annet, spesifisér her: 12,5% 2,5%

27 I hvilken grad er det samsvar mellom det du synes bør vektlegges i kurset og innholdet i avsluttende eksamen? 8 46,3% 4 33,8% 1 7,5% 12,5% 0, 0, I svært liten grad I svært stor grad 6 Annet, spesifisér her: 0,

28 Hva mener du gir deg høyest anseelse blant kolleger? 8 51,3% ,5% 21,1% 17,1% Forskning Undervisning Forskning og undervisning teller likt Vet ikke

29 I hvilken grad mener du at god undervisning i begynneremnene gir høy status blant kolleger? ,2% 8,9% 13,9% 19, 22,8% 7,6% 12,7% I svært liten grad I svært stor grad 6 Vet ikke

30 Hvor stor andel av din totale arbeidstid bruker du til undervisningsrelatert arbeid? ,5% 22,5% 41,3% 1 0, 3,8% Mindre enn 1 1 til 21% til 51% til Mer enn

31 Hvor ofte blir forelesningene distribuert på nett og/eller er den på annen måte del av e-læring? ,9% 36,7% 1 13,9% 16,5% Aldri Av og til Nesten alltid Alltid

32 Hvor ofte bruker du IKT-verktøy i undervisningen? 8 56,3% 4 12,5% 18,8% 12,5% 1 Aldri Av og til Nesten alltid Alltid

33 Hva synes du om grunnemnene i matematikk i forhold til studiepoengene de gir? 8 66,3% 4 1 1,3% 15, 15, For lite omfattende Passe omfattende For omfattende Det varierer mye fra kurs til kurs 2,5% Annet, spesifisér her:

34 Hvor mange fagfellevurderte artikler har du publisert i matematikk siste fem år? 8 50, 4 26,3% 1 3,8% 8,8% 11,3% Ingen en to tre til fem seks eller flere

35 Hvor mange fagfellevurderte artikler har du publisert i matematikkdidaktikk siste fem år? 96,2% , 1,3% 2,5% 0, Ingen en to tre til fem seks eller flere

36 Har du formidlet dine forskningsresultater på vitenskapelige konferanser i løpet av de siste tre år? 8 43,8% 4 35, 20, 1 Nei Noen ganger Ofte Annet, spesifisér her: 1,3%

37 Har du deltatt i populærvitenskapelig formidling i løpet av de siste tre år? 8 56,3% 4 31,3% 1 10, Nei Noen ganger Ofte Annet, spesifisér her: 2,5%

38 Spørsmål og svar til studentene i matematikk i UH MNT Det er 2994 studenter som har svart på undersøkelsen. Av disse oppgir 1068 at de studerer ved høyskoler, og 1794 at de studerer ved universiteter. Det er 35.9 % kvinnelige studenter, og 64.1 % mannlige.

39 Hvor gammel er du? 8 59,6% ,7% 12, 7,7% 20 eller yngre eller eldre

40 Antall Hvor studerer du

41 Antall Hva studerer du? Bachelor i ingeniørfag Bachelor i realfag Master i teknologi (siv. ing) Master i realfag Integrert lektorutdanning Annet, spesifisér her:

42 Hvor mange år er det mellom avsluttet videregående til du startet på ditt første studie innenfor matematikk/naturfag/teknologi (MNT)? ,9% 26,5% 12,7% 6,8% 22,1% Jeg begynte direkte 1 år 2 år 3 år mer enn 3 år

43 Antall Hva var det siste matematikkfaget du hadde på VGS?

44 Antall Hvilken karakter fikk du i det siste matematikkfaget du hadde på VGS? Ønsker ikke å svare Annet, spesifisér her:

45 Hva har du gjort mellom videregående og nåværende studie? 8 54,1% 4 31,6% 29,8% 1 10,4% 16,3% 13,7% 13, Laveregrads utdanning innen samme fagfelt som nåværende studie Militæret Folkehøgskole Annet studium Jobb Reise Annet, spesifisér her:

46 I forhold til videregående, forventet du at det ved start på universitet/høgskole ville bli mer frihet? ,6% 28,3% 18,9% 1 5,4% 5,2% 8,7% I liten grad I stor grad 6

47 I forhold til videregående, forventet du at det ved start på universitet/høgskole ville bli vanskeligere faglig? 8 42,9% 4 35,8% 16, 1 0,5% 1, 3,9% I liten grad I stor grad 6

48 Ble det tilbudt oppfrisknings/sommerkurs eller tilsvarende i matematikk? 8 67,7% ,8% 17,4% Ja Nei Vet ikke

49 Hvilket utbytte fikk du av deltakelsen på dette? 8 70,4% 64,5% 51,9% 4 1 8,4% Faglig utbytte Sosialt utbytte Repetisjon av VGS matematikken, men forelest på universitets- /høgskolenivå Annet, spesifisér her:

50 Hvordan opplevde du overgangen fra å være elev på VGS til student ved universitet/høgskole med tanke på det faglige nivået i matematikk spesielt? ,3% 28,3% 22,3% 14,9% 1 2,5% 5,6% Liten Stor 6

51 Hvordan opplevde du overgangen fra å være elev på VGS til student ved universitet/høgskole med tanke på det faglige nivået generelt? ,5% 29,7% 1 16,4% 12,6% 4,5% 1,2% Liten Stor 6

52 Hvordan opplevde du overgangen fra å være elev på VGS til student ved universitet/høgskole med tanke på total arbeidsmengde (med studiene) ,4% 31,7% 27,2% 1 12,7% 1,2% 3,8% Liten Stor 6

53 Hvilke undervisningstilbud blir/ble du tilbudt i ditt første matematikkurs? 98,2% ,9% 54,5% 72, 34,9% 15,5% 3,4%

54 Deltar/deltok du på forelesning? 87,3% ,7% 3,9% 1 2 3

55 Hvorfor deltar/deltok du ikke på forelesning? 8 62,6% 4 29,6% 37,4% 33,9% 29,6% 16,5% 13,9% 1 7, 4,3% 1,7%

56 Hvorfor deltar/deltok du på forelesninger? 86,3% 8 77,5% 43,7% 44,9% ,3%

57 Benytter/benyttet du deg av e-læring? ,1% 45, 14,9%

58 Hvorfor benytter/benyttet du deg ikke oftere av e-læring? 8 75,2% 4 39,7% 38,3% 1 9,3% 6,2% 8,9%

59 Deltar/deltok du på oppgavegjennomgang i plenum? 8 59,1% 4 22,2% 18,7%

60 Hvorfor deltar/deltok du ikke på oppgavegjennomgang i plenum oftere? ,2% 52,5% 1 13,7% 17,9% 15,4% 2,5% 14,5% 11,2%

61 Deltar/deltok du på regneøvinger? 8 59,3% 4 21, 19,7% 1 Ja, som regel Omtrent halvparten av tiden Nei, som regel ikke

62 Benytter/benyttet du deg av orakel- /spørretjeneste eller lignende? 8 45,6% 4 36,6% 17,8%

63 Savner du noen undervisningstilbud? ,6% 25,7% 32,5% 17,7% 20,5% 13, 18,4% 27, 5,7%

64 Hvordan vil du helst få informasjon om fagrelaterte tilbud? 8 64,8% 65,5% 45,1% 4 27,4% 15,7% 1 Mail Fronter, It's Learning eller tilsvarende 0,8% 0,8% Kurssidene Facebook Twitter Blogg Muntlig på f.eks. forelesning 0,9% Annet, spesifisér her:

65 Hvor mange undervisere deler/delte undervisningen i ditt første matematikkemne på universitetet/høgskolen? 8 66,7% 4 18,9% 1 6,4% 4,7% 1,3% 2, Kun én eller fler Vet ikke Annet, spesifisér her:

66 I hvilken grad var/er foreleser i det første matematikkurset du har/hadde godt forberedt? 8 50,7% 4 28, 1 11,6% 1,2% 2,2% 4,6% 1,7% Helt uenig Helt enig 6 Vet ikke

67 I hvilken grad var/er foreleser i det første matematikkurset du har/hadde faglig flink? 8 57,3% 4 27,9% 1 8,4% 1,1% 1,2% 2,7% 1,3% Helt uenig Helt enig 6 Vet ikke

68 I hvilken grad var/er foreleser i det første matematikkurset du har/hadde pedagogisk? ,5% 21,7% 17,3% 10,7% 13,5% 7,6% 1,7% Helt uenig Helt enig 6 Vet ikke

69 I hvilken grad aktiviserer/aktiviserte foreleser studentene i det første matematikkurset du har/hadde? ,4% 17,7% 20, 16, 17,5% 1 9,5% Helt uenig Helt enig 6 Vet ikke 1,9%

70 I hvilken grad er/var foreleser motiverende i det første matematikkurset du har/hadde? ,5% 18,8% 20,1% 16, 12,2% 7,8% 1,5% Helt uenig Helt enig 6 Vet ikke

71 Foreleser er/var lett tilgjengelig utenom forelesningene ,9% 1 3,5% 7,3% 11,7% 16,3% 14,7% 16,6% Helt uenig Helt enig 6 Vet ikke

72 Hva synes du om størrelsen på pensum? 8 53,5% 4 35, 1 8,3% 0,6% 2,6% Altfor lite Litt for lite Passe Litt for stort Altfor stort

73 Antall Hva synes du om vanskelighetsgraden på pensum? Altfor vanskelig Litt for vanskelig Passe Litt for lett Altfor lett

74 Antall Hvilken karakter fikk du i ditt første matematikkemne i høyere utdanning? Jeg har ikke fullført F E D C B A Ønsker ikke å svare/husker ikke

75 I hvilken grad gjenspeiler karakteren din egeninnsats i emnet (ditt første matematikkemne i høyere utdanning) ,3% 11,6% 14,6% 19,9% I liten grad I stor grad 6 Vet ikke/husker ikke 24,2% 21, 2,3%

76 Mindre oblig Mer oblig Prøveeksamen Orakel Live-Chat Regneøving løsningsforslag Forelesning på nett Streaming Alternativt opptak dårlig y-vei riktig Oppfriskningskurs Studieteknikkurs Tydeliggjør overgangen Anvendelser Bedre lærebok Oppfølging Bede VGS Algebra Mer regning i UH Flipped Classroom Gode forelesere Kunnskap om VGS Ikke så faglige forelesere Tavle og kritt Ikke tavle og kritt Ikke bytt foreleser underveis Bytt foreleser : Fortsett slik! Oblig oppmøte Mer undervisning Mer individuell kontakt Større opptakskrav Større fleksibilitet Mykere start pga. fadderuke Kategorisering og opptelling av åpne svar Serie1 0

77 Sammenligning mellom kvinnelige og mannlige studenter Det er interessant å kommentere undersøkelsens resultater utfra kjønn. Ved en første gjennomgang av resultatene delt opp i svar fra kvinnelige og mannlige studenter kan det tyde på at i de aller fleste av testens spørsmål, er det ingen signifikant forskjell på svarene mellom kjønnene. Dette er muligens ikke som forventet. Det er av interesse med en grundigere analyse av de (få) svarene som faktisk skiller seg fra hverandre.

78 Resultater fra studenter med forkurs Noen studenter mangler full fordypning i matematikk fra videregående skole. For å komme inn på ingeniørutdanningene må disse fullføre forkurs til ingeniørutdanning, og siden universitetenes kurs bygger på full fordypning, får begynnerstudentene ved de fleste universiteter tilbud om kvalifiserende forkurs. Siden disse forkursene tilbys av UH-institusjonene selv, kunne man forvente at disse studentene er bedre forberedt til oppstarten av universitetskursene i matematikk. Resultatene her kan også tyde på at forkursstudentene er blant dem som ønsker en mer operativ regnetrening fremfor teori. Det kan være interessant med en vurdering av hvorvidt testen gir en indikasjon på dette.

79 Sammenligning av forhold mellom universiteter og høgskoler De åpne svarene fra studentene kan tyde på at mange velger høgskole framfor universitet fordi de oppfatter høgskolene som mer profesjonsrettede framfor de mer akademiske universitetene. Det er derfor interessant å sammenlikne resultatene fra undersøkelsen for både studenter og undervisere ved disse to gruppene av utdanningsinstitusjoner. Det er en klart dårligere inntakskvalitet til høgskolene, men det ser ikke ut til at dette har vesentlig innvirkning på videre forløp i utdanningen. Det kan se ut som om det er lettere å oppnå gode karakterer på høgskolene framfor på universitetene.

80 Vurdering av inntakskvalitet i forhold til overgang Naturlig nok peker resultatene på at de med dårlige karakterer fra videregående skole har større vansker med overgangen enn det de med gode karakterer har. Dette blir en litt vanskelig vurdering siden det er en stor overvekt av studenter med gode karakterer på universitetene versus høgskolene. I MNT-fagene velger studenter med toppkarakterer i størst grad NTNU slik at sammenligningen kan bli vanskelig. Svarene fra studentene basert på karakterer kan tyde på at studenter med gode matematikkarakterer har større evne til selvstendig læring, og derfor ikke er like opptatt av undervisningstilbudene. Disse er mer interessert i gode lærebøker og kompetente undervisere som kan fremstille stoffet på en direkte måte.

81 Konkluderende bemerkninger og anbefalinger fra leder av norsk matematikkråd Det anbefales at materialet i denne undersøkelsen blir gitt som grunnlag for en større utredning om vanskene med overgangen til universitet og/eller høgskole, spesielt for matematikk innenfor MNT-fagene. Det vil også være interessant og utvide nedslagsfeltet for undersøkelsen til også å inkludere andre utdanninger, for eksempel innen økonomi og lærerutdanning.

82 Det kan allerede ved en første gjennomgang av undersøkelsen tyde på at matematikken må deles inn i to hovedområder: Regneteknikk (anvendelser) og matematikkteori. Det kommer fram av undersøkelsen at de svake studentene fokuserer mer på regning enn på matematikk, og samtidig at de sterkeste studentene fokuserer mer på (ønsker seg) matematikk i sin teoretiske form. Det virker som at toppkarakterene i VGS tross alt innehar et krav om en høyere forståelse av de teoretiske begrepene enn det som er tilfelle for de lavere karakterene.

83 Universitetene har en høyere andel topp kompetente matematikere som undervisere, i motsetning til høgskolene der matematikken undervises i stor grad av undervisere med mindre kompetanse enn ved universitetene, og i større andel med anvendt fagområde utenfor matematikk/matematikkdidaktikk. Derfor kunne man forvente at høgskolene hadde mindre utfordringer med overgangen enn universitetene, men man kan ikke se at undersøkelsen viser dette. Det kan selvsagt komme av at studentene med mest interesse for de teoretiske emnene søker seg til universitetet, og de med interesse for profesjoner og anvendelser søker seg til høgskolene.

84 De åpne svarene til studentene er av stor interesse. Spesielt skal man merke seg at det rettes krav om bedre formidlingsevne blant foreleserne. Det er morsomt når det kommer til navngiving av forelesere som berømmes for god formidlingsevne, der vi vet at disse også er de beste fagmatematikerne. Studentene lever i en viss grad i den villfarelsen at en god matematiker ikke kan undervise, og omvendt. Vi merker oss også at studentene har oppdaget forskjellen mellom matematikk og regning når de kommer på universitetsnivå, og at de derfor anbefaler en større vektlegging på matematikk på videregående skole.

85 Ved å sammenligne universiteter og høgskoler, virker det som om studentenes overgang er belastet med de samme utfordringer begge steder. Det er en langt høyere andel av undervisere ved høgskolene som ikke har matematikkfaglig kompetanse, men det er også lavere inntakskvalitet på høgskolene. Studenter og ansatte svarer stort sett som forventet, det er til dels overraskende. For eksempel synes flesteparten av studenter og ansatte at pensum er passe stort, og at arbeidsmengden er rimelig.

86 Kontakten mellom VGS og UoH må styrkes. Underviserne i UH-sektoren har for dårlig kunnskap om planer og verktøy i VGS, mens lærerne på VGS har for lite matematikkutdanning fra UoH til å forstå hvordan fagene undervises der. Det må til et systematisk samarbeid slik at de to typer institusjoner kan forbedre sitt samarbeid. Dette gjelder i høyeste grad videregående skoler i distriktene, som ikke har universitet eller høgskole i sin umiddelbare nærhet.

87 Undersøkelsen viser også at det ikke er all grunn til å svartmale situasjonen. Mye kan tyde på at de som ikke takler overgangen er de som ikke burde fortsette i MNT-retningen. Det er forbausende mange av de åpne svarene som gir inntrykk av at en stor andel er relativt fornøyde med sin situasjon. Disse forklarer overgangsproblemene med manglende vilje til arbeid og forståelse blant de øvrige studentene. De korte og enkle anbefalingene etter denne undersøkelsen er: Nye planer for matematikk på VGS Mer undervisning i begynnerkurs Høyere matematikk- og didaktikkompetanse på høgskolene Høyere didaktikkompetanse på universitetene