Utfordringa: Avgrensinga. Pedagogisk skuleleiing. Elevundersøkinga seier. Forskning seier. Samarbeidstema

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Utfordringa: Avgrensinga. Pedagogisk skuleleiing. Elevundersøkinga seier. Forskning seier. Samarbeidstema"

Arthur Nesse
8 år siden
Visninger:

1 Utfordringa: Avgrensinga Ei ramme for å forstå felles utfordringar Pedagogisk skuleleiing Arbeidsforma i samarbeidet mellom Flora vgs og ungdomskulane. Elevundersøkinga seier Forskning seier Samarbeidstema

2 Heilskapleg grunnopplæring Den einskilde eleven si læring i sentrum ved at eleven kan gjenkjenne klasseromspraksis og kvalitet i overgangen. gi lærarane ei felles forståing av planverk, utfordringar og rollene i dei ulike skoleslaga

3 Avgrensinga Vi ser på konkrete samarbeidsområde dei to siste åra Vi har teke føre oss faga og møtet mellom elev og lærar Utdanningsval Læring, trivsel motvirkar fråfall og marginalisering karriererettleiing Hospitering Informasjonsflyten knytt til einskildelevar med spesielle behov kartleggingsprøver overføringsmøte Vi har sjølvsagt i tillegg fokus på Faglærar Kartleggingstester Matte Norsk Elevtenester VGS Sos.ped rådgivar Yrkesrettleiar Individell rådgiving Spesial pedagog sos.ped klassemøter kvar månad OT-teneste

einskildelevar med spesielle behov kartleggingsprøver overføringsmøte Vi har sjølvsagt i tillegg fokus på Faglærar

4 Ei ramme for å forstå felles utfordringar VGS er del av grunnopplæringa FUG - kjem til VG1 nasjonale prøver kjem til VG1 foreldrepålogging til Fronter på VG1 nivå "back to basics"? meir fag mindre anna? "talk and chalk" fokus på aktuell kompetanse er IKKJE 60-tals skolen! Kunnskapsløftet er knytt mot dagens og framtidas utfordringar! Normalplanen 1939 Individuelt tilpassa arbeidsmåter Kunnskapsløftet Pendelen svinger IKKJE tilbake Den einskilde eleven si læring i sentrum. 70-tallets reformpedagogikk Kunnskapsløftet og rettar eleven konstruerte den gyldige kunnskapen sjølv elven har "rettar" som letter tilgangen til læreplanen sine kompetansemål Pedosentrismen (Skarpenes) tilpassing medvirkning underveisvurdering timetall osb... lengre ungdomstid liten maktdistanse forholdet mellom born og vaksne er det som har endra seg mest i vår tid (Elias) forholdet til autoriteter i endring dei (vaksne) veit best for oss og meg eg veit best for oss og meg ungdom i dag samfunnet treng alle treng arbeidskraft demografiske utfordringar Elevrolla alle skal til vgs mindre seleksjon Eldrebølgja tydelegare samfunnsmandat digital natives new millenium learners foretrekker digitale medier Er dei rasjonell aktørar? vurderar dei mål og midlar? Elevane sine val.. eller søkjer dei eigen identitet? kva for rammer treng dei? kva for lærarar treng dei? Lærarrolla liten maktdistanse skal kommunisere med "alle elevar" Dilemma: treng elevane meir eller mindre rammer? rettleiings blindsporet tydelegare klasseleiing Ansvar For Eiga Læring læraren som rettleiar læraren som "activator" (Hattie) rettar? du får det du har rett på, og krevjer det du har rett til Kontrakten mellom lærer og elev brukarstyring? Informasjonsbasert kunden har alltid rett veit vi bare alt, så... personlig mental faglig kontrakt? relasjonskompetanse (Clearing House) du står på for meg.. gjensidighet eg står på for deg...

Normalplanen 1939 Individuelt tilpassa arbeidsmåter Kunnskapsløftet Pendelen svinger IKKJE tilbake Den einskilde eleven si læring i sentrum.

5 handler om å ha fokus der læraren skal ha fokus læringsutbytte hos den einskilde eleven didaktikk

6 Arbeidsforma i samarbeidet mellom Flora vgs og ungdomskulane. Utgangspunktet er ein fagdiskusjon mellom leiingane på skulane Styrke samanhengen i grunnopplæringa Flora vgs. og Flora Ungdomsskole (07) Har lagt rammene! Eikefjorden og barne og ungdomsskole og Nordalsfjord skule (08) Vi vil frå hausten invitere Svelgen og Hauge skule (09) felles planleggingstid Innleiing i plenum kveldstid - ei samling i halvåret dagtid frå hausten 09 Diskusjonar i faggrupper i gjennomgåande fag Referat frå faggruppene sitt arbeid Ei første erfaring: Syne for kvarandre kor dei pedagogiske utfordringane ligg Syne pedagogisk fokus Både lærarar og leiing vert synlege som fagpersonar! døme på referat "det viktig å tenkje samarbeid/utveksling av arbeidsmåtar slik at ungdomsskulen i større grad veit kva som ventar elevane på vidaregåande" (Samfunnsfag - første samling)

Eikefjorden og barne og ungdomsskole og Nordalsfjord skule (08) Vi vil frå hausten invitere Svelgen og Hauge skule (09) felles planleggingstid Innleiing i plenum kveldstid - ei samling i halvåret

7 Arbeidsforma i samarbeidet mellom Flora vgs og ungdomskulane. Utgangspunktet er ein fagdiskusjon mellom leiingane på skulane Styrke samanhengen i grunnopplæringa Flora vgs. og Flora Ungdomsskole (07) Har lagt rammene! Eikefjorden og barne og ungdomsskole og Nordalsfjord skule (08) Vi vil frå hausten invitere Svelgen og Hauge skule (09) felles planleggingstid Innleiing i plenum kveldstid - ei samling i halvåret dagtid frå hausten 09 Diskusjonar i faggrupper i gjennomgåande fag Referat frå faggruppene sitt arbeid Ei første erfaring: Syne for kvarandre kor dei pedagogiske utfordringane ligg Syne pedagogisk fokus Både lærarar og leiing vert synlege som fagpersonar! døme på referat "det viktig å tenkje samarbeid/utveksling av arbeidsmåtar slik at ungdomsskulen i større grad veit kva som ventar elevane på vidaregåande" (Samfunnsfag - første samling)

9 Forskning seier Samastille resultat frå eksisterande forskning Gir grunnlag for å trekke sluttningar basert på svært omfattande datamateriale Vi må ta omsyn til forskning fordi: Mykje fremjar læring, men noko verkar betre... Vi må satse på det som virkar, og som vi kan påvirke. Klasseromspraksis står for 40% av det som påvirker læring (Hattie) læraren er den viktigaste her elevens "kognitive" føresetnader og kunnskapar og heimen står for resten John Hattie Kva påverkar læringsutbytte mest! tilbakemelding, struktur, aktivisering, fagleg utfordring, dialog og fråvere av uro.. Kva fremjar læring? Thomas Nordahl Korleis påverkar organisering læringsutbytte? tydeleg struktur gir meir læring undervisning i "klassen" gir meir læring individualisering gir mindre læring døme: arbeidsplanar Danske Clearing House for Kunnskaps departementet Kva påverkar læringsutbytte? Kva for kompetanser må læraren ha? Relasjonskompetanse Strukturkompetanse Fagdidaktisk kompetanse

Klasseromspraksis står for 40% av det som påvirker læring (Hattie) læraren er den viktigaste her elevens "kognitive" føresetnader og kunnskapar og heimen står for resten John Hattie Kva påverkar

10 Samarbeidstema Samarbeid i grunnopplæringa Lokalt læreplanarbeid Omsyn til forskrifta sine føringar om vurdering faga Norsk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Matematikk Gjennomgåande læreplanar konkretisering av kompetansemåla på dei ulike trinna "spiralprinsipp" kunnskaper ferdigheitar handling kontekst Tema kjem attende på fleire trinn Korleis synleggjere progresjon og endring progresjon i basisferdigheitar mellom ulike trinn t.d "bruke digitale verktøy" t.d "kunne skrive..." vurderingskriterium kva vert vurdert? Under middels Middels Over middels kompetansemål omsyn i vurderingsarbeidet kunnskaper ferdigheitar handling kontekst kriterie- og normbasert vurdering undervegs og sluttevaluering læringsutbytte og innsats Vurdering døme: elevar og lærar einast om kompetansen som krevst for: dette er medvirkning og involvering Under middel Middels Over middels tema i Elevundersøkinga korleis vurderer vi? Vurderingsdialogen før oppstart feed up Dette skal du lære. vurderingskriterium ligg til grunn for arbeidet: undervegs feed forward Slik ligg du an Slik kjem du vidare ved sluttevaluering feed back Slik gjekk det Fagtekst formidlingskompetanse er viktig i heile grunnopplæringa kva er kjenneteiken på god formidling? Professor Frøydis Hertzberg Lærebok i bruk! Lesesenteret å skrive fagtekst å uttrykke seg munnleg (fagtekst) å lese lærebøker (fagtekst) Kunnskapsløftet som "retorikk reformen" klasseromsleiing kommunikasjon Relasjonskompetanse Clearinghouse Hattie Kor går vi vidare hausten 09? "Gode og dårlige timar" Nordahl struktur Klasseromsforsking Klette Nordahl Parallelt Evaluering på eigen skule Årlige målformuleringer på eigen skule Lærarane definerer delmål og tiltak innenfor satsingsområda Metodisk Lærargrupper forsker på eigen praksis

i basisferdigheitar mellom ulike trinn t.d "bruke digitale verktøy" t.d "kunne skrive..." vurderingskriterium kva vert vurdert?

Like dokumenter

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering