Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd?"

Transkript

1 Sluttrapport fra prosjektet Fra utdanning til yrke Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Hva personer med nedsatt syn erfarer i utdanning og i overgangen utdanning-yrke Resultater fra et tre-årig prosjekt finansiert av Norges Blindeforbunds Forskningsfond Alf Reiar Berge August 2007

2 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 1 Innledning Denne rapporten oppsummerer resultater og erfaringer fra prosjektet Fra utdanning til yrke. Prosjektet setter søkelys på hva personer med nedsatt syn erfarer i overgangen fra skole/utdanning til jobb, og omfatter tre delprosjekter som alle retter seg mot personer med nedsatt syn: 1. Følgeprosjektet : Dokumentasjon av en konkret overgangsprosess, fra høgskole til jobb. 2. I jobbsøk/jobb : Brukerundersøkelse av erfaringene til personer med høyere, postgymnasial utdanning som står oppe i eller har gjennomført overgangen fra utdanning til yrke. 3. Fått uføretrygd : Erfaringene til personer med minimum fullført videregående skole, som har fått uføretrygd. I tillegg har en av våre informanter fra i jobbsøk/jobb skrevet en oppsummering av sine erfaringer og opplevelser. Vi tar med også dette, som ett konkret eksempel og som en dokumentasjon på viktige forbedringspotensialer i forvaltningen av de ordningene som finnes for å støtte personer i det å få en utdanning og dernest komme i jobb (kap. 5.3). Bakgrunn En bedrift tok tidlig våren 2004 kontakt med om vår interesse og mulighet for å gå inn i et følgeprosjekt knyttet til overgangen utdanning arbeid for en ungdom med betydelig synsnedsettelse. Ungdommen nærmet seg da fullført høgskolestudium. Bedriften vurderte den formelle kompetansen til ungdommen som interessant. Dessuten så bedriften på ungdommens uformelle kompetanse og erfaring med sterkt nedsatt syn som interessant i seg selv. Det er vel dokumentert at ungdommer med ulike funksjonsnedsettelser opplever problemer i overgangen fra skole/studier til arbeid. Dette gjelder ikke minst for ungdom med nedsatt syn. Mange av dem gjennomfører omfattende utdannelsesløp, men får likevel problemer med å komme i ordinært arbeid. Bedriftens tanke ved å kontakte var at ved å følge og dokumentere hva som skjer underveis i en konkret overgangsprosess, kan en avdekke og dokumentere flaskehalser og forbedringspotensialer, og dette vil i så fall kunne komme flere til gode. Med utgangspunkt i henvendelsen og et møte med den aktuelle ungdommen, bedriften og en representant for Statped, skrev forslag til et følgeprosjekt, og sendte dette våren 2004 til Norges Blindeforbunds forskningsfond. Vi foreslo at prosjektet i utgangspunktet skulle ha en tidsramme på inntil fire år ( ). Norges Blindeforbunds sentralstyre besluttet i første omgang å innvilge støtte til prosjektets første to år. Eventuell forlengelse ville bli vurdert etter ny søknad. I løpet av følgeprosjektets første måneder dokumenterte vi flere svakheter knyttet til hvordan det offentlige hjelpeapparatet fungerte i denne konkrete saken 1 : Om en tenker seg at (bedriften), som en ordinær arbeidsgiver, hadde utlyst en stilling for (stillingsbetegnelse), og den aktuelle arbeidstakeren hadde skullet stille i konkurranse med andre søkere om å få denne stillingen, er det ikke vanskelig å se hvordan hjelpeapparatets måte å fungere på faktisk alene er nok til å spolere (arbeidstakerens) muligheter. Vi vurderte funnene som nyttige for drøftinger om forbedringsmuligheter, men så samtidig at det var en svakhet at vi kun hadde erfaringene fra en enkelt persons overgangsprosess å bygge på. Oppdragsgiver stilte derfor i juni 2005 midler til rådighet for en supplerende brukerundersøkelse (delprosjektet I jobbsøk/jobb ). Målsettingen var å få kunnskap om hva andre med synsnedsettelser har erfart i overgangen utdanning arbeid. Målgruppen var personer med nedsatt syn som en- 1 Alf Reiar Berge: Fra utdanning til yrke. Delrapport 1: Oppsummering av året januar 2005.

3 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 2 ten hadde lykkes med overgangen, eller som sto i den. Metoden var dybdesamtaler med åtte personer. Resultatene ble presentert i en delrapport i februar 2006 ( 2 ). Underveis i arbeidet med brukerundersøkelsen ble det tydelig at det ville være interessant og viktig også å få dokumentert hva personer med nedsatt syn som ikke hadde lykkes i overgangen utdanning-arbeid hadde erfart. Hva mener de selv at førte til at de ikke kom seg i arbeid? Sitter de inne med erfaringer som kan vise oss hva det er spesielt viktig å endre om en skal lykkes med å få flere personer med nedsatt syn i arbeid? Vi foreslo derfor tidlig i 2006 for oppdragsgiver å inkludere også en brukerundersøkelse med u- føretrygdede personer med nedsatt syn (delprosjektet Fått uføretrygd ). Også dette forslaget stilte Norges Blindeforbunds Forskningsfond seg positive til. Etter ønske fra oppdragsgiver om å få materiale fra en bredere gruppe informanter, ble denne undersøkelsen lagt opp med utgangspunkt i telefonsamtaler, og omfatter 32 informanter. Parallelt med brukerundersøkelsene fullførte vi også følgeprosessen med den ene ungdommen som hele prosjektet startet med. Etter ønske fra oppdragsgiver samler vi i denne rapporten resultater og erfaringer fra alle de tre delprosjektene i Fra utdanning til yrke : Takk Vi takker fagrådet for Norges Blindeforbunds forskningsfond for dets velvillige anbefaling om økonomisk bistand til prosjektet, og Norges Blindeforbunds sentralstyre for innvilget støtte. Dessuten har enkeltpersoner i Norges Blindeforbund gitt viktige bidrag: Interessepolitisk rådgiver Sverre Fuglerud har kommet med mange verdifulle råd og innspill. Rehabiliteringskonsulent Berit Antonie Holmlimo nedla et stort arbeid i å rekruttere informanter til de første dybdesamtaleene. Berits hjelp var vært helt avgjørende for vår mulighet til å gjennomføre samtaleene. Konsulent i økonomiavdelingen Jan Arnesen, som gjennomførte en omfattende ringerunde for å finne fram til uføretrygdede personer med synshemning som kunne tenke seg å delta som informanter i den andre brukerundersøkelsen. Vi takker ikke minst våre informanter i de to undersøkelsene som er gjennomført. Gjennom å stille opp og fortelle åpent og direkte om sine opplevelser, erfaringer og tanker gjør de det mulig å identifisere hindringer for overgangen utdanning-yrke for ungdom med synsnedsettelser. Dette er viktig kunnskap å bygge på i arbeidet med å gjøre slike hindringer færre og mindre for ungdommer som kommer etter. Og vi takker våre øvrige samarbeidspartnere: Ungdommen som vi har fulgt i overgangen studier-arbeid ( Følgeprosjektet ) Ungdommen som både er informant i en av brukerundersøkelsene og som har bidratt med å skrive ned sin historie som ett konkret eksempel (kap. 5.3, side 40). Ledelse og kolleger i bedriften som tok initiativ til følgeprosjektet. Synspedagogen knyttet til Statped. Deres vilje til å stille kunnskap og erfaringer til disposisjon for prosjektet har vært avgjørende for vår mulighet til å løse oppdraget vi har fått fra Norges Blindeforbunds forskningsfond. 2 Alf Reiar Berge, Øivind Lorentsen: Nedsatt syn, utdanning og jobb. Underveisrapport pr januar 2006 for prosjektet Fra utdanning til yrke. februar 2006.

4 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 3 INNHOLD: 1. Sammendrag Følgeprosjektet Brukerundersøkelsene Brukerundersøkelsen I jobbsøk/jobb Brukerundersøkelsen Fått uføretrygd Hovedkonklusjon Anbefalinger Konkrete eksempler Bakgrunn, mål Bakgrunn Delprosjekt Følgeprosjektet Brukerundersøkelsene (delprosjektene I jobbsøk/jobb og Fått uføretrygd ) Mål Konfidensialitet, valg av begrep Design, metodikk Delprosjekt Følgeprosjektet Brukerundersøkelsene I jobbsøk/jobb og Fått uføretrygd Oppsummering og prosjektavslutning Resultater Hendelser, erfaringer og observasjoner i Følgeprosjektet Innledning Hjelpemidler og annen praktisk tilrettelegging Ordning for nødvendig praktisk bistand Ordning for transport hjem-arbeidssted Fadderordning Ny førerhund Generelle erfaringer fra kontakten med Aetat Oppsummering av integreringsprosessen på arbeidsplassen Resultater og funn i brukerundersøkelsen I jobbsøk/jobb Innledning...29

5 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport Informantene, samtalene Valg av utdanning, utdanningsløpet Jobbsøk etter endt utdanning Jobberfaring etter endt utdanning Informantenes oppsummeringer En informants skriftlige oppsummering av egen attføringsprosess Resultater og funn i brukerundersøkelsen Fått uføretrygd Informantene, samtalene Utdanning, erfaringer Arbeidserfaringer Individuell plan Drøfting Referanse for drøftingen Utfordringer i forhold til utdanning Levekår Erfaringer med trygdeetaten Erfaringer fra følgeprosjektet Inntrykk fra brukerundersøkelsene Erfaringer med trygdeetaten oppsummert Erfaringer med Aetat Erfaringer fra følgeprosjektet Inntrykk fra brukerundersøkelsene Erfaringer med Aetat oppsummert Konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner De verdiene som faktisk realiseres er ledelsens ansvar Konstruktiv samhandling krever innsikt, forståelse og kompetanse Helhetlig forståelse og tilnærming grunnleggende Helhetlige individuelle planer som verktøy Anbefalinger...72

6 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 5 1. Sammendrag. Rapporten oppsummerer prosjektet Fra utdanning til yrke fra start mai 2004 til avslutning juni Prosjektet er finansiert av Norges Blindeforbunds forskningsfond. Prosjektet var i utgangspunktet kun et følgeprosjekt, der fulgte en ungdom med betydelig nedsatt syn i overgangen høgskolestudium arbeid. I løpet av det første året erfarte vi problemer knyttet til hvordan offentlig instanser som skulle støtte denne overgangen fungerte. Det ble viktig å undersøke om disse problemene er spesielle for akkurat denne ene saken på dette ene stedet, eller om de er mer typiske, knyttet til system, regelverk, kultur og/eller kompetanse i de aktuelle offentlige etatene. Vi søkte derfor om, og fikk, midler til å utvide følgeprosjektet med en kvalitativ undersøkelse, basert på personlige dybdesamtaler, av erfaringer andre personer med nedsatt syn har fra tilsvarende overgangsprosesser. Underveis i arbeidet med denne ble det klart at det ville være verdifullt også å inkludere i prosjektet erfaringene til personer med nedsatt syn som har fått innvilget hel eller delvis uføretrygd etter å ha gjennomført minimum videregående skole. Også dette har Norges Blindeforbund stilt seg positive til. Foreliggende prosjektrapport oppsummerer således og ser i sammenheng tre delprosjekter: Følgeprosjektet : En blind ungdoms overgangsprosess fra høgskole til jobb. I jobbsøk/jobb : Brukerundersøkelse av erfaringene til personer med nedsatt syn som har høyere, postgymnasial utdanning og står oppe i eller har gjennomført overgangen fra utdanning til yrke. Fått uføretrygd : Brukerundersøkelse av erfaringene til personer med nedsatt syn som har minimum fullført videregående skole, og som har fått uføretrygd Målet for prosjektet er å dokumentere hva personer med nedsatt syn selv har erfart i forbindelse med skole/utdanning og overgangen fra skole/utdanning til arbeid. Med utgangspunkt i disse erfaringene skal vi peke på forbedringspunkter og komme med konkrete forslag. Spesielt de to brukerundersøkelsene bygger på informantenes beretninger, herunder en lang rekke konkrete eksempler. I rapportens analyse- og drøftingsdel legger vi vekt på å forsøke å finne gjennomgående trekk og generelle tendenser ut fra informantenes eksempler. I denne prosessen går det uvegerlig tapt informasjon som er viktig for å forstå informantenes følelser og opplevelser. Vi har derfor, etter forslag fra oppdragsgiver, valgt å supplere den mer oppsummerende framstillingen og analysen med et utvalg konkrete eksempler på hva informantene har fortalt oss (kap. 2) Følgeprosjektet I følgeprosjektet har prosjektleder hos hatt møter med den aktuelle ungdommen, arbeidsgiver og andre involverte, og har dessuten samlet skriftlig dokumentasjon fortløpende gjennom 2 ¾ år. Erfaringer og observasjoner fra dette kan oppsummeres i følgende punkter: Ungdommen er helt avhengig av tilrettelegging i form at tekniske hjelpemidler (IT-hjelpemidler) for å kunne fungere i jobben. Samarbeidet med trygdeetaten (hjelpemiddelsentralen) i det aktuelle fylket fungerte imidlertid dårlig i den innledende fasen. Faglige vurderinger fra kompetent ekstern begrunner ble overprøvd og søknader avslått, for så å bli innvilget etter anke(r). Både arbeidsgiver, begrunner og, ikke minst, den synshemmede ungdommen selv opplevde kontakten med hjelpemiddelsentralen som ubehagelig og belastende. Svikt skjedde også i leveringen av innvilget utstyr (lang leveringstid så vel som feilbestilling og -levering).

7 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 6 Vi mener at under normale omstendigheter, der arbeidsgiver f eks hadde lyst ut den aktuelle stillingen på vanlig måte, og der ungdommen med synsnedsettelse måtte konkurrere med andre søkere på lik linje, ville svikten i hjelpemiddelsentralens service og rutiner og de problemene disse medførte alene vært mer enn nok til at arbeidsgiver ville foretrukket å satse på andre enn vår arbeidstaker. Transport mellom bosted og arbeidsplass fungerte rimelig greit så lenge arbeidstaker var under attføring. En ulempe var det imidlertid at arbeidstaker selv måtte legge ut for drosjereisene, og så få refundert utlegget mot kvittering med visse mellomrom. Det ble flere tusen kroners samlede kontantutlegg for hvert oppgjør. Når attføringsopplegget ble avsluttet, søkte arbeidstaker trygdeetaten om transport etter ordningen arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemmede. Denne søknaden ble meget raskt innvilget, og en velfungerende ordning etablert. I overgangsfasen mellom disse ordningene glapp det imidlertid, med den følge at arbeidstaker en periode måtte legge ut en god del til drosje, uten å få dette refundert. I samhandlingen med Aetat har vi i følgeprosjektet registrert to forhold. Det ene er at i en innledende fase opplevde arbeidstaker at saksbehandler på lokalt arbeidskontor hadde lite erfaring, kunnskap og forståelse om situasjonen for arbeidstakere med nedsatt syn. Vedkommende syntes heller ikke å kjenne til etatens egne faglige ressurser på synsområdet (på SYA), og var lite villig til å kople inn denne kompetansen når arbeidstaker gjorde oppmerksom på den. Det var først etter at arbeidstaker nærmest hadde krevd å bli henvist til SYA at dette ble gjort. - Den etterfølgende kontakten med SYA viste seg å være meget nyttig. Det andre viktige forholdet har vært at arbeidstaker gjennom en lang periode etter avsluttende eksamen og før oppstart av arbeidsforholdet ikke greide å komme i kontakt med aktuell saksbehandler på arbeidskontoret. Men når kontakten omsider ble etablert igjen, og møte avholdt for å avklare muligheter og tiltak, falt mye på plass på kort tid. Integrering av arbeidstaker på arbeidsplassen har gått utmerket. Mot slutten av prosjektperioden uttrykte arbeidsgiver uten forbehold at arbeidsplassen har gjort seg helt avhengig av denne unge medarbeiderens kompetanse, og at det eneste problemet en kan peke på er at alle glemmer at hun er blind. Også sosialt har hun glidd inn helt på linje med øvrige kolleger Brukerundersøkelsene I brukerundersøkelsene har vi hatt et meget godt samarbeid med Norges Blindeforbunds rehabiliteringsavdeling, som har identifisert mulige informanter (ut fra kjennskap/nettverk og medlemsarkivet), gitt anonymisert informasjon slik at vi har kunnet foreta et utvalg ut fra kjønn, alder og bosted, og deretter tatt første kontakten med de vi har valgt ut. For de som har sagt seg villige til å delta har rehabiliteringsavdelingen så formidlet navn og telefonnummer til, som har tatt kontakt og gjort avtale om samtale. Samtalene har tatt utgangspunkt i guider, men har i stor grad hatt preg av å være frie samtaler der det har blitt lagt vekt på å fange opp de individuelle variasjonene. Tilnærmingen har gitt anledning til å gå bak og utdype svarene der det har vært behov for det. Begge brukerundersøkelsene er således kvalitative.

8 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport Brukerundersøkelsen I jobbsøk/jobb Undersøkelsen I jobbsøk/jobb omfatter i alt åtte informanter. Hovedinntrykkene kan oppsummeres som følger: Alle informantene har valgt utdanning ut fra interesse og lyst, men noen av dem har opplevd diskusjoner med saksbehandler på lokalt arbeidskontor omkring disse valgene som ubehagelige og integritetskrenkende. Bakgrunnen for diskusjonene har vært behovet for økonomisk støtte i form av attføring. Forutsetningen for slik støtte er at planer og utdanningsløp godkjennes av arbeidskontoret. Informantene uttrykker forståelse for at det må stilles visse krav for innvilgelse av offentlig støtte, men sier samtidig at måten de er blitt møtt på har vært ubehagelig. De har fått en opplevelse av å bli mistrodd allerede i utgangspunktet, av å bli kontrollert, og av at dypt personlige preferanser og valg ikke er blitt sett og vist respekt. En av informantene, som er nærmest blind, ble først oppmuntret av arbeidskontoret til å begynne på et universitetsstudium. Etter at cand.mag.-grad var oppnådd (etter normert tid) og hun skulle begynne på hovedfag ombestemte arbeidskontoret seg uventet, og nektet videre attføring. Hun syntes risikoen ved å gå videre med vanlig studiefinansiering var for høy, ikke minst sett i lys av usikkerhet i forhold til å få jobb etterpå med sin sterke synsnedsettelse. På den annen side ville arbeidsmulighetene også være små med kun en cand.mag.grad. Hun gikk derfor over til en treårig yrkesrettet høgskoleutdanning, som hun gjennomførte med vanlig studielån. En annen av informantene, som har relativt god synsrest, har fått innvilget i alt 8,5 års attføring uten noen særlig diskusjon med arbeidskontoret. Ingen av dem har blitt oppfordret av systemet (arbeids-/trygdekontor) til å søke uføretrygd. Flere har erfart at saksbehandler på arbeidskontoret ikke har visst om at etaten har en andrelinjejetjeneste med spesialkunnskap på synstap og arbeid (SYA). Enkeltbrukere har dessuten erfart at man lokalt har vært lite villige til å kople inn disse ressursene når man har fått vite om dem. De som etter hvert har fått kontakt med SYA opplever å ha fått god hjelp. Hjelpen har ofte bl a bestått i at lokal saksbehandler har blitt satt på plass av SYA i forhold til så vel forståelse av situasjonen for personer med sterkt nedsatt syn som muligheter for fleksibel fortolkning av regelverket. Det er gjennomgående at informantene har opplevd oppfølgingen fra sine lokale arbeidskontor dels som fraværende eller svært mangelfull og dels som negativt vinklet, preget av mistenksomhet og kontrollerende. Flertallet av informantene har opplevd arbeidskontoret ikke som en støttespiller men som en mektig motpart. De uttrykker at det har vært en ekstrabelastning å skulle ha kontakt med arbeidskontoret samtidig som de har vært avhengige av støtteordningene derfra. Overgangen fra videregående skole til høgskole eller universitet har vært tøff. Når en har betydelige synsnedsettelser blir naturligvis utfordringene knyttet til å orientere seg og finne fram i fremmede fysiske omgivelser betydelige. I tillegg kommer at synsnedsettelsen også medfører problemer i forhold til å skulle etablere nye sosiale relasjoner. Flere uttrykker behov for en person som kan følge gjennom slike overganger, en coach eller personlig koordinator. En av høgskolene som er representert i undersøkelsen har en ordning som likner noe på dette, noe informanten som har gått der framhever som spesielt positivt. - Flere nevner samme type behov i overgangen mellom studium og jobb. De ulike skolene/studiestedene har i ulik grad vist evne og vilje til å legge til rette for disse ungdommene. Et gjennomgående problem har vært å få forelesere som bruker tavle til å si hva de skriver på tavla, og å få kopier av lysark i forkant av forelesningene. Ofte er det mye verbal velvilje når behovet tas opp innledningsvis, men så glemmes løftene så mange ganger at det oppleves for belastende å påpeke det.

9 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 8 Unødig stivbeint praksis i forhold til å tillate bruk av nødvendige hjelpemidler ved eksamen har forekommet, og en av informantene har mistet eksamen etter to års skolegang grunnet dette. Men stort sett har studiestedene vist fleksibilitet og positiv vilje i forhold til å finne gode løsninger for gjennomføring av eksamen. Det kanskje største problemet i studiesituasjonen har vært å få tilgjengelig studie-/faglitteratur tidsnok, noe som imidlertid ikke er studiestedenes ansvar. Det har ikke vært uvanlig at litteraturen ikke har blitt tilgjengelig før det meste av semesteret er gått. I ett tilfelle først etter eksamen. Flere har hatt problemer med å følge normal studieprogresjon fullt ut. Dette har hatt sammenheng med ovennevnte problemer med tilgjengelig faglitteratur i kombinasjon med den merbelastningen som synsnedsettelsen har representert, med lavere lesehastighet som en viktig faktor. Det har ikke vært kurant å få aksept for dette på arbeidskontoret, og flere har opplevd usikkerhet og stress i denne forbindelse som en ubehagelig tilleggsbelastning. Alle informantene unntatt en (som er helt nyutdannet) har vært eller er i arbeid etter utdanningen. De fleste startet med midlertidige jobber, to i opplegg i regi av Aetat. De fleste har gått ut i arbeidsmarkedet på vanlig måte, søkt jobber, stilt på intervju og fått jobb. Noen har møtt fordommer og negative holdninger hos potensielle arbeidsgivere, men flertallet sier at de ikke har møtt annet enn den usikkerheten en må forvente i forhold til hvordan praktiske oppgaver kan mestres. Arbeidsgivere er også opptatt av om kolleger vil bli mye belastet med praktisk hjelp dersom personen med nedsatt syn ansettes. Så godt som alle mener de hadde hatt behov for en viss opplæring i jobbsøking mens de studerte. En fikk slik opplæring i form av et jobbsøke-kurs generelt for alle studentene, og uttrykte stor nytte av dette. Erfaringene med hjelpemiddelsentralene i forbindelse med nødvendig utstyr i studie- og arbeidssituasjonen er, med det ene unntaket som er nevnt tidligere, til dels positive. Informantene gir inntrykk av at servicen har utviklet seg positivt de seinere årene. Trygdens ordning arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemmede ser ut til å fungere svært bra. Det gjelder både saksbehandlingen og de praktiske ordningene som blir etablert. De fleste informantene opplever det å være i full jobb som i overkant belastende. Selv om transport og arbeidssituasjon tilrettelegges, krever mestringen av de daglige oppgavene ekstra energi grunnet synsnedsettelsen, og det er lite igjen av krefter og overskudd etter arbeidstid. Da venter innkjøp og nødvendig husarbeid, som også er betydelig mer slitsomt enn for normaltseende. Dessuten er det ønskelig med overskudd til å pleie sosiale relasjoner. Flere signaliserer derfor ønske om en arbeid-trygd-kombinasjon på f eks 80%/20%, og dessuten kanskje også noe personhjelp (funksjonsassistent eller brukerstyrt personlig assistent) Brukerundersøkelsen Fått uføretrygd Brukerundersøkelsen Fått uføretrygd er gjennomført ved telefonsamtaler med 30 og direkte samtaler med to informanter. Informantene har minimum videregående skole, og har/har hatt uføretrygd. Noen hovedinntrykk fra denne brukerundersøkelsen er: 11 sier de ikke har fått den utdanningen de ønsket seg, men bare tre sier dette skyldes synshemningen direkte. Andre grunner som oppgis er at de er blitt hindret av faglærere som ikke har villet legge til rette (f eks ved kopiering av forelesningsnotater) og at de er blitt hindret av negative erfaringer med og påvirkning fra lokalt arbeidskontor.

10 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 9 Flertallet av dem som hadde nedsatt syn allerede i skole-/utdanningssituasjonen har erfart store problemer knyttet til mangelfull tilrettelegging. Problemene er mye de samme som dokumentert i I jobbsøk/jobb, så som sein levering av tilgjengelig studielitteratur, lærere/forelesere som ikke følger opp løfter om å si hva som skrives på tavla mv. Også forbud mot lydopptak under forelesning nevnes som et eksempel på mangelfull tilrettelegging. Også i denne gruppen har informanter opplevd problemer i forhold til studiefinansieringen (attføring) når de har hatt noe lavere progresjon enn normert. Flere gir konkrete eksempler som viser at de opplever å ha blitt møtt med negative holdninger på lokalt arbeidskontor allerede fra starten. Informantene har gjennomgående negative erfaringer også med lokalt arbeidskontors oppfølging. Flere opplever oppfølgingen som mangelfull og/eller negativt preget. Noen har ikke fått, og har heller ikke ønsket, råd i forhold til å komme seg i jobb. Men et flertall har fått slike råd, de fleste fra arbeidskontoret, og er lite tilfredse med dem. De opplever at rådene er gitt ut fra sviktende kompetanse både om synsnedsettelse og om muligheter, til dels også ut fra en undervurdering av brukers kompetanse og ressurser. Når rådgiveren samtidig sitter med betydelig makt i form av å skulle innstille på vedtak om f eks attføring, oppleves situasjonen lett ekstra vanskelig. Mange har negative erfaringer knyttet til det de opplever som arbeidsgiveres holdninger til personer med nedsatt syn. Bl a en som gjerne kunne fortsette i jobben, men bare dersom den ble omdefinert til VTA-plass. Dette er ikke begrunnet med personens arbeidsevne eller resultater, men kun økonomisk for arbeidsgiver. Flere har opplevd ikke å få vist hva de kan i hospiteringsperioder fordi nødvendig tilrettelegging med hjelpemidler mv ikke foretas. Grunner til dette, mener de, er både mangelfull planlegging og oppfølging fra arbeidskontoret, manglende vilje til å finne løsninger og prioritere tilrettelegging fra arbeidsgivers side, og tekniske problemer knyttet til samspillet mellom nødvendige tekniske hjelpemidler og datasystemene på arbeidsstedet. Dette, mener de, har virket negativt inn på deres videre muligheter i forhold til jobb fordi skeptiske personer både hos arbeidsgiver og på arbeidskontor får bekreftet sin skepsis i forhold til at den synshemmede ikke kan fungere i slikt arbeid. Bare et lite mindretall (fem av 32) har ønsket seg uføretrygd i utgangspunktet, og da grunnet primært andre forhold enn synsnedsettelsen. 13 informanter sier at det er trygdekontoret eller arbeidskontoret som først anbefalte dem å søke uføretrygd, og dette skjedde fra nokså umiddelbart etter at kontakten med arbeidskontoret var etablert og til etter noen få års tiltak (av varierende kvalitet) for å komme i jobb. Kun en av de 13 sier at de syntes det var OK å skulle bli u- føretrygdet da de fikk denne anbefalingen. De øvrige 12 opplevde det å få dette rådet som negativt. De mente det kom for tidlig, før alle muligheter for jobb var avklart, som et slag i ansiktet, skikkelig nedtur. Men de fleste fant det allikevel klokest å følge opp det systemet mente. 17 av 26 som har full uføretrygd sier de kan tenke seg å forsøke å jobbe (igjen) forutsatt nødvendig tilrettelegging (fysisk/teknisk og i forhold til arbeidstid) og stabilisering av andre helseproblemer. Flere av disse uttrykker sterke ønsker om å komme i jobb. Vi har noe usikker informasjon om inntekt, men det ser ut til at som gruppe har disse informantene relativt dårlige levekår, også om en sammenlikner med gruppen funksjonshemmede generelt.

11 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 10 Kun fire har på samtaletidspunktet ikke tilgang til PC, og to av disse venter å få slik tilgang i løpet av relativt kort tid. De fleste som har PC har fått den og tilleggsutstyr og programvare fra hjelpemiddelsentralen. Informanter hevder det er klare forskjeller i praksis hjelpemiddelsentralene imellom i forhold til hvordan de vurderer søknader om datautstyr. Bruken av PC varierer sterkt mellom informantene, men en god del bruker den relativt intensivt. Å bruke nettbank og søke informasjon/lese aviser mv på Internett og å kommunisere via e-post er hovedbruksområdene. Kun fire har eller er i gang med å utvikle individuell plan. Dette til tross for at det synes nærliggende å definere langt flere som personer med behov for langvarige og sammensatte helseog/eller sosialtjenester, som dermed har krav på å få tilbud om utvikling av individuell plan. Vurderingen til disse fire av verdien av individuell plan varierer fra at planprosessen ikke har vært til noen nytte (stoppet opp ved overgang kompetansesenter hjemkommune) og til Helt topp, betydd veldig mye, noe å strekke seg etter. Den mest tilfredse er for øvrig den eneste av de fire som ikke har noen ansvarsgruppe, men der planprosessen ivaretas av koordinator og bruker, med ad-hoc-samarbeid med andre fagfolk etter behov Hovedkonklusjon De største problemene informantene våre møter er ikke knyttet til praktiske utfordringer. Disse skal ikke undervurderes, men kan i økende grad reduseres gjennom moderne tekniske løsninger forutsatt at formidlingssystemet (hjelpemiddelsentralene) har nødvendig kompetanse og sikre rutiner. På dette området har informantene ulike erfaringer, fra svært negative og til overveiende positive. Det kan se ut som servicen stort sett har utviklet seg positivt de siste par årene, men mye tyder også på ulik praksis/fortolkning av regelverk mellom ulike sentraler/fylker. De største problemene har overraskende mange opplevd i forbindelse med relasjonen til arbeidskontorene. Informantenes negative erfaringer her er så gjennomgående, og har så mange felles trekk, at det er nærliggende å frykte at de er uttrykk for mer grunnleggende mangler både i kunnskapsnivå og etatskultur. I så fall representerer dette en stor utfordring i forbindelse med etableringen av NAV. Vi mener materialet samlet sett viser at spesielt arbeidskontorene har vist liten evne og vilje til å samarbeide med våre informanter på en måte som kombinerer respekt med positiv og kyndig veiledning. Mange sitter igjen med en følelse av at saksbehandler i utgangspunktet hadde lite tro på at personer med nedsatt syn kan arbeide, og at det var viktig å bli ferdig med dem, eller i alle fall å få dem inn i et eller annet tiltak som kunne statistikkføres. Hvor godt tiltakene samsvarte med brukers interesser, mål og forutsetninger, og hvilke behov det eventuelt var for oppfølging for å tilrettelegge slik at tiltakene fungerte, ser ut til å ha vært mindre vektlagt. Samarbeidet informant-arbeidskontor har ofte hatt som utgangspunkt individuelle handlingsplaner som grunnlag for attføring. Det er interessant å se disse erfaringene i forhold til andre brukeres erfaringer med helhetlige individuelle planer, som gjennomgående er mye mer positive. Vi mener derfor at NAV, som er under oppbygging, har mye å lære av det etter hvert ganske omfattende arbeidet som er gjort for å utforme et felles verdigrunnlag for arbeid med helhetlige individuelle planer så vel som av de erfaringene som er høstet fra praktisk arbeid med slike planer i enkelte fagmiljø og i en del kommuner.

12 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 11 Vi mener at det blir avgjørende for NAVs muligheter for å realisere intensjonene med NAV-reformen at ledelsen på alle nivå sørger for: At det legges stor vekt på utvikling og etablering av et tydelig verdigrunnlag innad i NAV At dette verdigrunnlaget blir felles for alle medarbeiderne, uansett hvilken tidligere etat/kontor de kommer fra At verdigrunnlaget bygger på moderne rehabiliteringstenkning, bl a slik at respekt for individets egne verdier, mål, ressurser og erfaringer legges til grunn for all samhandling mellom NAV og brukerne At det arbeides systematisk med å bygge bro mellom verdigrunnlaget og praktiske ordninger, rutiner, arbeidsmetoder og kompetanse i den nye etaten Anbefalinger I kap. 6.2 presenterer vi en rekke konkrete forslag til tiltak basert på innspillene og erfaringene i prosjektet. Oppsummert omfatter disse forslagene: Rutiner som innebærer dialog før eventuelle formelle avslag på søknader om hjelpemidler i utdannelses- eller arbeidssituasjon. Bruker får kopi av hjelpemiddelsentralens bestilling av utstyr, for å informere om framdrift og kvalitetssikre bestillingen. Høgskoler og universitet tilpliktes å gjøre planer, forelesningsreferater, egne kompendier og annet faglig materiale tilgjengelig via intranettløsning Elever/studenter med nedsatt syn bør gis uinnskrenket anledning til å bruke lydopptak som metode for å ta notater under forelesninger mv. Unge med nedsatt syn bør tidlig få personlig koordinator og tilbud om helhetlig individuell plan, som også ser framover mot utdanning og yrkesvalg. Personlig koordinator som skal samarbeide med personer med nedsatt syn bør ha kunnskaper om synsnedsettelse, konsekvenser og muligheter. Kontinuitet i koordinatorfunksjonen i forhold til viktige overganger som mellom skole og universitet/høgskole og mellom utdanning og jobb må vektlegges. Verdisyn og forståelse fra moderne rehabiliteringstenkning må legges til grunn ved utviklingen av etatskulturen i NAV. Bl a må det bli slutt på at bruker presses inn i løsninger (f eks uføretrygd eller konkrete utdanningsløp) hun ikke er komfortabel med. Spesialkompetanse på synsnedsettelser må koples inn rutinemessig i etatens samhandling med personer med nedsatt syn. NAV må forholde seg til og bidra i individuelle planprosesser som er igangsatt f eks i regi av kommunen. Etaten må også selv kunne gå inn i koordinatorrollen i enkeltsaker. Registrerings- og statistikkrutinene i NAV må stimulere til realisering av NAV-reformens grunnleggende mål og verdigrunnlag, og ikke bare til snevert definert "produksjon" som bl a gjør det attraktivt kun å prioritere lette brukere. Enkelte endringer i studiefinansieringen for ungdom med funksjonsnedsettelser bør utredes. Ordningene bør kompensere for: - Merutgifter grunnet funksjonshemningen.

13 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 12 - Behov for redusert studieprogresjon (bl a som følge av venting på hjelpemidler og faglitteratur i tilgjengelig form). - Økt usikkerhet i forhold til jobb grunnet funksjonshemningen. Ellers bør ordningene for studiefinansiering likestille disse ungdommene med andre. Aksepteres det at en synshemmet ungdom går i gang med et utdanningsløp som ledd i attføring, og dette vil kunne kreve mer enn fire år med den progresjon det er rimelig å forvente alle forhold tatt i betraktning, bør det allerede fra starten etableres en trygghet i forhold til anledning til å fullføre på attføring, forutsatt at innsatsen svarer noenlunde til oppsatt plan. Opplæring i jobbsøking bør gjøres obligatorisk for alle som mottar offentlig støtte for gjennomføring av videregående/postgymnasial utdanning. Det etterlyses ordning for dekning av merutgifter som følge av at arbeidstakere med synsnedsettelser eventuelt ikke kan foreta reiser i arbeidstiden på samme måte som seende kolleger. Ordningen funksjonsassistent må gjøres tilgjengelig for personer med behov for praktisk assistanse i arbeidssituasjonen uavhengig av om behovet skyldes bevegelseshemning eller annen funksjonshemning. Det bør bli enklere å gå direkte inn i kombinasjon arbeid-trygd som f eks 80%-20% når funksjonsnedsettelse gjør arbeidsdagen spesielt belastende. Det bør gjennomføres en grundigere undersøkelse av levekårene til uføretrygdede personer med nedsatt syn. Informasjon i prosjektet tyder på at denne gruppen kan ha klart dårligere levekår enn også andre med nedsatt funksjon.

14 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport Konkrete eksempler Her presenterer et utvalg enkelt-uttalelser og -eksempler fra informantenes beretninger til oss i de to brukerundersøkelsene. Eksemplene er ikke direkte sitater, men baserer seg på våre notater under samtalene. Noen er dessuten endret litt for å ivareta informantenes anonymitet. De innholdsmessige poengene er imidlertid ivaretatt. Grunnen til at disse eksemplene er samlet på denne måten er at de gir et mer direkte og nyansert inntrykk enn den mer bearbeidede analysen som følger seinere. Enkelte av dem er imidlertid også nevnt i resultat- og analysekapitlene seinere. I tillegg til punktene i dette kapitlet viser vi til kap. 4.3, der en av informantenes egne samlede beretning er tatt inn. Kontakten med arbeidskontoret Arbeidskontoret fulgte aldri opp på en positiv måte. Når de tok kontakt var det bare for å avdekke avvik. Jeg søkte stilling som funksjonskonsulent, som er knyttet til Aetats arbeidslivssentre og skal bistå funksjonshemmede med arbeidssøking. Men jeg fikk ikke jobben med den begrunnelse at det foreløpig ikke var tilgang for synshemmede til Aetats datasystem ( Arena ). Arbeidskontoret innvilget fadder på praksisstedet, men stilte da som betingelse at det skulle garanteres at jeg hadde fått jobb i løpet av tre måneder. En slik garanti var selvsagt urealistisk. Arbeidskontoret mente jeg burde bli fysioterapeut, det hadde de hørt egner seg for synshemmede. Dessuten ville jeg kunne ta den utdanningen innenfor fire år, som er blitt normalt maksimal attføringsperiode. Jeg ønsket å studere XX, som krever seks år. Saksbehandler ringte kolleger på andre arbeidskontor og spurte om de hadde hørt om blinde XXer. Det hadde de ikke, og konklusjonen var at XX ikke egner seg for blinde. Jeg fikk derfor avslag, som ble omgjort etter to ankeomganger. Legeattesten som fikk arbeidskontoret til å innvilge ½ års utvidelse av studietida på attføring, var egentlig et bestillingsverk. Øyelegen skrev om at den går stæren hadde utviklet seg. Dette var i og for seg korrekt, men hadde ikke noen funksjonell betydning. Men at den grå stæren hadde endret seg var det som skulle til for at arbeidskontoret kunne akseptere at studietiden ble forlenget. Den reelle argumentasjonen var at jeg hadde klart all lesingen gjennom studiet så vidt det var, men arbeidet med hovedfagsoppgaven krevde mye ekstra lesing, og belastningen ble for stor. Dette aksepterte imidlertid ikke arbeidskontoret som begrunnelse. Kontakten med arbeidskontoret er svært personavhengig. Det skjer stadig skifte av saksbehandler uten at jeg blir informert. Jeg har møtt lokal uvilje på arbeidskontoret i forhold til å kople inn SYA. Arbeidskontoret krevde søknader på papir, de aksepterte ikke søknader sendt pr mail. Upraktisk for meg som svaksynt! Jeg fikk god oppfølging inntil det ble skifte av saksbehandler på arbeidskontoret. Den nye saksbehandleren syntes jeg heller burde søke full uføretrygd (hadde 1/2). Jeg fikk ingen informasjon om at jeg hadde rett på å få dekket drosje til jobb så jeg kunne jobbet litt len-

15 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 14 ger unna, ville hatt større muligheter da. Saksbehandler mente jeg ikke hadde særlig sjanse til å få jobb siden jeg er synshemmet. Han gjorde knapt noe forsøk heller. Saksbehandleren på arbeidskontoret mens jeg studerte var veldig ok, men den neste manglet kompetanse og ville ha meg over på uføretrygd fortest mulig. Det virket som det var om å gjøre å bli fortest mulig ferdig med en sak så han fikk høy skår på antall ferdigbehandlede saker.. Arbeidskontoret tok lite hensyn til mine ønsker og behov, og jeg følte at jeg helst måtte følge deres råd uten å ta hensyn til hva jeg selv ønsket. Det ble noe bedre da jeg fikk ny saksbehandler. Arbeid med bistand var mer opptatt av at jeg skulle komme meg ut blant folk og ha det sosialt enn at jobben passet for mine interesser og utdanning. Opprinnelig hadde jeg en attføringsplan over fire år: XX grunnfag i et år + YY (yrkesorientert høgskolefag) i tre. Underveis fikk jeg lyst til å bli NN, noe som ville kreve i alt 6,5 år. Arbeidskontoret mente at det ikke var nødvendig at jeg ble NN, det er nok at du blir YY. Avgjørelsen ble anket til trygderetten, som ga meg medhold. - At arbeidskontoret bestemte hvilket yrke som var nødvendig for meg var provoserende. De kunne alternativt sagt at de kunne gi støtte i f eks 4,5 år, så kunne jeg vurdert om jeg ville ta resten med studielån. Jeg ble ikke prioritert på arbeidskontoret, de mente det ikke var jobb til meg at og at det var "nok folk i arbeid". De ville derfor at jeg skulle søke uføretrygd. Jeg opplevde dårlige holdninger på arbeidskontoret. Jeg ble stemplet som "idiot" som ikke kunne brukes til noe, og ble plassert på vernet bedrift for utviklingshemmede. Arbeidskontoret uttrykte etter hvert at det er ikke håp for deg, du må ha uføretrygd. Dette opplevde jeg som et slag i ansiktet. Jeg orker ikke ta kontakt med den etaten igjen ga disse erfaringene. Jeg er mest takknemlig for den økonomiske støtten. Saksbehandlerne var greie nok, men det ble mye snakk og lite gjort. Tiltakene jeg var med på førte ikke til at det gikk oppover for meg. Jeg var begynt på høyskolen i (by), men så sa arbeidskontoret sa jeg måtte slutte der hvis jeg skulle gå på attføring (i 2005). Jeg var på flere møter med arbeidskontoret (i forbindelse med valg av høyere utdanning). Men det var lite støtte å få der. De sa de ikke hadde erfaring med noen som ville bli XX. Veiledning/oppfølging fra Arbeidskontoret var ikke-eksisterende, jeg måtte hele tiden selv ta kontakt. Da jeg ikke kunne gå på attføring lenger, følte jeg at arbeidskontoret presset på for at jeg skulle søke uføretrygd. Dette følte jeg som et overtramp! Arbeidskontoret mente jeg burde søke lån for å avslutte studiene da det ble slutt på å få attføringspenger. Det torde jeg ikke da jeg ikke var sikker på å få jobb etterpå. Jeg ønsker at det offentlige skal kartlegge helheten, ikke bare hva man ikke kan, men også ressurser, erfaring/kompetanse og hva man ønsker for sitt eget liv! Kontakten med SYA/ARK Jeg hadde erfart kompetansesvikt ved ARK der jeg hørte til, og kontaktet derfor SYA, som ga råd og som kontaktet arbeidskontoret, selv om de ikke hadde noe ansvar for meg.

16 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 15 Hvis jeg ikke tilfeldigvis hadde visst om SYA og hadde kontaktet dem direkte og utenom systemet, ville jeg i dag vært uføretrygdet eller arbeidet i en vernet bedrift. SYA kom på banen ganske fort da jeg kom inn i systemet med arbeidskontoret. Det fungerte veldig bra, de gjorde en god jobb, informerte bl a de andre ansatte på (arbeidsplassen) om synshemningen min. Jeg fikk hjelp fra SYA de fire første månedene på (arbeidsplass). Det fungerte OK så lenge det varte. Men, de burde gitt hjelp lenger og mer intensivt, vært mer tilstede sammen med meg i jobben over tid! Kontakten med trygdekontoret Det verste med å skulle søke om uføretrygd var måten jeg ble behandlet på på trygdekontoret. Jeg så for frisk ut, saksbehandleren så på meg som lat. Jeg måtte slåss for å få uføretrygden. Jeg tok selv kontakt med trygdekontoret, og fikk god støtte der. Men det var nedverdigende i en alder av XX år (relativt ung) å måtte søke uføretrygd. Det gikk utover selvbildet og selvfølelsen. Jeg vil gjerne ut i jobb som selvstendig næringsdrivende, men trygdekontoret har skremt meg fra å prøve meg i jobb igjen. I det hele tatt har jeg opplevd trygdekontoret som en pest og en plage, det er nesten som de er ute etter å ta meg! Hjelpemidler Servicen er blitt dårligere etter at henvendelsene skal gå via kommunen. For eksempel: Jeg mistet en lupe, og meldte fra til hjelpemiddelsentralen. Purret etter en tid, saken var da oversendt kommunen. Kommunen satt med feil telefonnummer til meg og hadde derfor ikke gitt beskjed. Etter to måneder kom det feil hjelpemiddel. Jeg tok drosje til hjelpemiddelsentralen og fikk byttet umiddelbart. Jeg har fått avslag på søknad om PC, med begrunnelse at PC ikke er noe en må ha i et hjem (april 05). Jeg må få hjelp av min far for å få betalt regninger på nettbank på hans PC. Nedverdigende, jeg ønsker å bli selvstendig (voksen informant med egne barn). Arbeidsgiveren er OK, men hjelpemiddelsentralen gjorde en dårlig jobb. De var lite behjelpelige med enkle ting. Når jeg sa til sentralen at noe var feil, fikk jeg bare beskjed om at det var arbeidsgivers ansvar. Jeg fikk nytt datautstyr fra sentralen til jobben i 2001, men måtte selv sørge for oppkobling. Fikk da god hjelp fra en 16 åring som vanket her. Jeg føler at hjelpemiddelsentralen er mer opptatt å få solgt dyrt utstyr enn at det skal fungere best og enklest mulig for bruker. Hjelpemiddelsentralen jobbet sent, slik at nødvendige hjelpemidler kom på plass først langt ut i prøvetiden. I det hele tatt var det dårlig tilrettelegging. Jeg fikk derfor ikke vist hva jeg duger til i prøvetiden. Jeg har fått innvilget lese-tv som koster kr, men ville mye heller ha en lett, bærbar PC til kroner!! Den ville jeg kunne bruke til både å lese pluss mye mer. Men dette har de avslått.

17 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 16 Skole-/studiesituasjonen Jeg ønsket å bruke stokk fordi det ga ekstra trygghet, men fikk ikke lov av foreldre og lærere. Som svaksynt falt jeg mellom to stoler, fikk ikke støtte fra lærerne som ikke satte seg inn i min situasjon. Jeg møtte ingen forståelse fra skolen i forhold til at jeg så dårlig. Dette var årsaken til at jeg fikk dårlige karakterer. Jeg satt på første pult uten å se tavla. Overgangen fra videregående skole lokalt med små forhold og full mestring til (universitet) med 400 medstudenter i kullet var sjokkpreget. Ble sosialt isolert, fikk dårlige arbeidsvaner og lite selvdisiplin. Jeg sto helt alene når jeg begynte på (universitet). Måtte finne ut alt selv, og måtte selv koordinere hjelpeapparatet. At jeg ikke ville få faglitteraturen på punkt i tide, fikk jeg ikke vite før ved semesterstart. Dette førte til at jeg fikk et avbrudd i studiene på et halvt år. Evig problem å få aktuell faglitteratur i tide. Fikk en bok fire dager etter eksamen, strøk av den grunn og måtte gå opp igjen. Jeg måtte ofte skiftet kull fordi pensumet i punktskrift kom altfor seint, og jeg måtte derfor "gå om igjen". Da måtte jeg hver gang søke om forlengelse av attføringsperioden, og det ble mye styr. Noen forelesere var flinke til å blåse opp notater. Men, jeg fikk ikke lov til å ta lydopptak av forelesninger. Det innleste pensumet kom sent fordi pensumlistene kom for sent. Jeg ble dermed liggende 1/2 år etter med tilgang til lærebøkene. Jeg søkte og kom inn på (lukket studium), men faglærer i (fag) var ikke interessert i å tilrettelegge, mente at jeg ikke kunne ta (faget). Jeg satt forrest i auditoriet, brukte diktafon, men måtte ofte forhandle for å få bruke den. Jeg tolket brev fra (lærestedet) som at jeg ville kunne benytte PC/Excel under (fag)eksamen. Men på selve eksamensdagen nektet de meg dette. Jeg strøk av den grunn, og resignerte fordi jeg ikke liker å skulle skille meg ut. To års skolegang endte derfor uten eksamen. Jobbsøk, i praksis/jobb Nå det gjelder transport til jobb fikk jeg beskjed om at jeg kunne få støtte til drosje til jobb, men da måtte jeg ikke bruke buss på deler av reisen. En drosjesjåfør informerte om at jeg kunne få støtte til BÅDE drosje og buss i forbindelse med transport til jobb, det er i orden nå. Under intervjuet var hovedfokuset det må da være vanskelig for deg å. Jeg begynte på bedriften med attføringsstønad. Personalavdelingen ga meg etter en tid valget mellom uføretrygd og fortsette på bedriften på VTA-plass eller risikere å måtte over til annen og ukjent arbeidsplass, i verste fall å miste jobben. Jeg valgte da å søke om u- føretrygd, men det var ikke etter mitt ønske.

18 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 17 Jeg gikk først på aktiv sykemelding 4t pr dag. Da ble jeg plassert på (arbeidssted), og måtte ta arbeidsbuss slik at det gikk 11 timer fra jeg dro hjemmefra til jeg var hjemme i- gjen. Dette ble for mye for meg. Etter at jeg hadde jobbet med lønnstilskudd i tre år, opphørte denne ordningen. Da mente en ny saksbehandler på arbeidskontoret og styreleder for bedriften at jeg burde søke u- føretrygd og fortsette på bedriften på VTA-plass, dette av hensyn til bedriftens økonomi, for å kompensere for bortfallet av lønnstilskudd. Å søke om uføretrygd var det tøffeste jeg har vært borti, en skikkelig nedtur! Det er nedverdigende å ha fått uføretrygd på feil premisser. Da jeg var utplassert via arbeidskontoret fikk bedriften økonomisk støtte, når den opphørt trakk bedriften seg slik at jeg ikke fikk fast jobb. Jeg følte meg utnyttet, og var frustrert over støtten bedriften fikk uten at det førte til fast jobb. Under attføring var jeg på (arbeidsmarkedsbedrift). Bedriften hadde ikke lest papirene før jeg kom dit. Alle måtte gjennom det samme uansett hva de hadde fra før, bl a jobbsøkerkurs som jeg hadde hatt tidligere. All undervisning foregikk med overhead, noe jeg har store problemer med pga lysskyhet, men det ble ikke tatt hensyn til dette. Alt var standard, de tok ikke hensyn til individuelle problemer hos brukerne. På avdelingen for søm var det to symaskiner pr 12 brukere. Alle måtte sy trekk til fotskammel, det var ikke rom for å prøve ut annet innen søm. Jeg var utplassert på tiltak på (offentlig kontor). Hadde ikke dette blitt slått sammen med andre og bemanningen redusert, hadde jeg i dag hatt fast jobb der. Da jeg jobbet i (kommune) måtte jeg jobbe hjemmefra for de hadde ikke kontorplass som var tilrettelagt. Senere hadde jeg et vikariat på sosialkontoret med mulighet for fast ansettelse, med en prøvetid på 1/2 år. Men jeg kom stadig for sent på jobb fordi transporttjenesten for funksjonshemmede ofte kom og hentet meg for sent, og dette skapte frustrasjon hos sjefen. Jeg jobbet en periode på tiltak på (hjelpeinstans). Men der fikk jeg ingen oppgaver, satt bare rett opp og ned, fikk ikke ta telefonen fordi jeg selv var bruker og kunne ta parti... Da jeg ble syk og mistet synet ble jeg sagt opp som medarbeider i (mediebedrift), men kundene tok affære, og hele styret måtte gå. Så fortsatte jeg i jobben til jeg flyttet. Jeg ble dessuten spurt om å jobbe frivillig for (lokalt årlig arrangement) med ansvar for resepsjon og sentralbord, og jobbet med det i 9 år. Jeg stortrivdes!

19 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport Bakgrunn, mål 3.1. Bakgrunn er, både gjennom eget arbeid på ulike områder (1, 2) og gjennom litteraturen, vel kjent med den terskelen som overgangen utdanning - arbeid kan representere for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi har sett at det er mange og ulike mekanismer som kan hemme eller fremme mulighetene for fullverdig integrering i arbeidslivet, og at den beste kilden til kunnskap omkring disse mekanismene er de yrkeshemmede selv og den praktiske virkelighet de opplever Delprosjekt Følgeprosjektet Følgeprosjektet kom i stand på bakgrunn av en henvendelse til i mars 2004 fra en bedrift som planla å ansette en ungdom med betydelig synsnedsettelse. Bedriften foreslo at den eventuelle ansettelses- og inkluderingsprosessen skulle følges og dokumenteres systematisk. Begrunnelsen for forslaget kan oppsummeres slik: Overgangen utdanning - jobb er kjent å være kritisk i forhold til ungdom med ulike former for yrkeshemning. Ikke minst gjelder dette ungdom med synsnedsettelser. Å følge en ungdom i denne overgangen over tid, og dokumentere initiativ, hendelser, forsøk og erfaringer, vil gi grunnlag for analyse og identifikasjon av kritiske faktorer og forbedringspotensialer i forhold til alle involverte parter. Slik dokumentasjon og analyse vil således kunne være et bidrag til læring og forbedring, og dermed til å redusere terskler som velutdannet ungdom møter i overgangen utdanningarbeidsliv. Den aktuelle bedriften hadde allerede tidlig i prosessen gjort erfaringer i forhold til hindringer knyttet til hjelpeapparat og regelfortolkning som det syntes å være behov for å ta opp på mer prinsipiell basis. Vi vurderte den aktuelle henvendelsen om en følgestudie som interessant fordi: Den fokuserer på overgangen utdanning - arbeid, som er kjent som kritisk. Den gjelder en godt utdannet ungdom med synsnedsettelse. Det er kjent at relativt mange ungdommer med synsnedsettelse i dag tar lang og solid utdanning, men kan allikevel ha problemer med å få jobb, i alle fall jobb som er relevant i forhold til utdanningen. Den aktuelle bedriften har et seriøst ønske om å bidra til å legge til rette for en vellykket integrering i yrkesaktivitet. Dette gjelder både generelt, gjennom å bidra til at prosessen og erfaringene blir dokumentert og stilt til disposisjon for andre, og spesielt, i forhold til den aktuelle potensielle arbeidstakeren Brukerundersøkelsene (delprosjektene I jobbsøk/jobb og Fått u- føretrygd ) Bakgrunnen for brukerundersøkelsene er at følgeprosjektet tidlig dokumenterte betydelige problemer i forhold til deler av det offentlige apparatet som skulle støtte og stimulere yrkeshemmede til å ta utdanning og få seg jobb. Vi så det som viktig å undersøke om disse problemene er spesielle og

20 Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Sluttrapport 19 knyttet til den ene enkeltsaken, eller om de er mer symptomatiske. Den beste kilden for slik informasjon er personer som selv har gått gjennom tilsvarende overgangsprosesser. Vi har valgt å samle inn erfaringer og synspunkter fra to grupper personer med nedsatt syn: Personer med høyere utdanning (akademisk, høgskole) som står oppe i eller har lykkes med overgangsfasen utdanning-jobb. Personer med minimum fullført videregående skole som er blitt uføretrygdet. I tillegg har en av informantene i den første brukerundersøkelsen bidratt gjennom å skrive ned sin historie, som vi vurderer som en viktig eksemplifisering av aktuelle utfordringer (kap. 5.3). Ved å se all informasjonen som er samlet gjennom de ulike delprosjektene i sammenheng, mener vi det er mulig å identifisere flere kritiske faktorer i forhold til å lykkes med å få flere personer med synsnedsettelse i jobb Mål Identifisere flaskehalser og forbedringspotensialer i forbindelse med overgangsprosesser fra utdanning til yrke for personer med synsnedsettelser. Fremme forslag til konkrete endringer, f eks i forhold til kompetanse, rutiner og/eller regelverk som gjelder i slike prosesser. Stille erfaringer om vellykkede og mindre vellykkede grep til disposisjon for andre arbeidsgivere, arbeidstakere og offentlige instanser Konfidensialitet, valg av begrep Vi bruker i rapporten gjennomgående begrepet arbeidstakeren om personen som ble fulgt i følgeprosjektet, selv om vedkommende i første del av prosjektperioden mer korrekt kunne betegnes arbeidssøkeren. Vi bruker også pronomenene hun / henne / hennes om arbeidstakeren så vel som om alle informantene i samtaleundersøkelsene, for å slippe å skrive vedkommende, som oppleves formelt og kunstig. Valget av kjønn er tilfeldig. I den perioden følgeprosjektet strekker seg over har Aetat (og Trygdeetaten) blitt nedlagt, og oppgavene overført til NAV. Vi velger i denne rapporten å bruke de gamle betegnelsene Aetat (og arbeidskontoret) og Trygdeetaten, da mesteparten av kontakten i den viktige overgangsperioden var med de gamle etatene.

Sammendragsrapport. Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd?

Sammendragsrapport. Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Prosjektet Fra utdanning til yrke Sammendragsrapport Fra skole og studier til jobb eller uføretrygd? Hva personer med nedsatt syn erfarer i utdanning og i overgangen utdanning-yrke Sammendrag av resultater

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fra skolebenk til arbeid

Fra skolebenk til arbeid Rehab-Nor Side 1 Prosjektbeskrivelse Fra skolebenk til arbeid 1 Bakgrunn Overgangen mellom utdanning og arbeid ansees å være en kritisk fase for hørselshemmet ungdom. Selv om det er selve overgangsfasen

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990

Detaljer

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT)

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT) Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører Arbeidsforberedende trening (AFT) 15.09.2016 1. FORMÅL OG RESULTATMÅL Arbeidsforberedende trening skal bidra til å prøve ut tiltaksdeltakerens arbeidsevne og til

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport

Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport 1 Forord I 2011 søkte Unge funksjonshemmede prosjektet Krev din rett hos Extrastiftelsen og fikk innvilget prosjektmidler. Prosjektet gikk ut på å skolere ansatte

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE 12/985 08.10.2013 Vår ref.: Dato: 12/985 08.10.2013 Sammendrag Saken gjaldt spørsmål om en kvinne ble forskjellsbehandlet på grunn av graviditet da hun ikke fikk tilbud om lærlingplass i sykehjem. Spørsmålet for ombudet

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep. 0030 Oslo Oslo, 30. juli 2013 Høring om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er glade for at regjeringen

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon ARBEIDS. OG INKLUDER1NGSDEPARTEMEN MOTTATT 1-7 MAR 2008 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Oslo, 14.03.2008 Høringsuttalelse

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Hvordan redusere barrierer under utdanning og i arbeid virkemidler fra NAV

Hvordan redusere barrierer under utdanning og i arbeid virkemidler fra NAV Hvordan redusere barrierer under utdanning og i arbeid virkemidler fra NAV «Fra elev til?», Ålesund 03.12.13 Paul Gustav Nyland, fagansvarlig/jurist NAV Hjelpemiddelsentral M&R Randi Kvammen, fylkeskoordinator

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

X32. Vår ref. Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd - Høring av forskrift

X32. Vår ref. Forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd - Høring av forskrift Arbeids- og inkluderingsdepartementet V./ Ekspedisjonssjef Rune Solberg Postboks 80004 Dep N-0030 Oslo X32 S q, 02,0 i Saksbeh.: Deres ref 200604457-/ØO Vår ref G.S. Dato 01.02.07 Forsøk med tidsubestemt

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?)

Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?) Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?) En studie av hvilke faktorer som avgjør om deltakere i tiltaket Arbeid med bistand kommer seg ut i arbeidslivet Plan for presentasjonen 1.

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte Delmål 2 i IA-avtalen

Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte Delmål 2 i IA-avtalen NOVEMBER 13, 2015 Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinær måte Delmål 2 i IA-avtalen Om prosjektets organisering Prosjektledelse: Spekter Prosjekteier/styringsgruppe: Det partssammensatte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

En samtale om arbeidsmuligheter

En samtale om arbeidsmuligheter I A - F U N K S J O N S V U R D E R I N G En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det forutsetter gode rutiner og verktøy

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Samarbeid mellom jobbspesialister og veiledere i NAV. Eksempler som illustrerer opplevelser av å lykkes og utfordres

Samarbeid mellom jobbspesialister og veiledere i NAV. Eksempler som illustrerer opplevelser av å lykkes og utfordres Samarbeid mellom jobbspesialister og veiledere i NAV Eksempler som illustrerer opplevelser av å lykkes og utfordres Presentasjonens innhold STOR TAKK til både jobbspesialister og veiledere ved begge kontorene!

Detaljer

INNHOLD. Kontakt 4. Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6. Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8. Kontakt fakultetene 14

INNHOLD. Kontakt 4. Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6. Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8. Kontakt fakultetene 14 INNHOLD Kontakt 4 Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6 Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8 Kontakt fakultetene 14 kontakt Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

NAV SYA VALG AV YRKE. Foredrag på Assistanse s Lære for livet 19.10.2007. Arnar Bakken; arnar.bakken@nav.no

NAV SYA VALG AV YRKE. Foredrag på Assistanse s Lære for livet 19.10.2007. Arnar Bakken; arnar.bakken@nav.no NAV SYA VALG AV YRKE Foredrag på Assistanse s Lære for livet 19.10.2007 Arnar Bakken; arnar.bakken@nav.no Tallenes tale 2006 og 2007 Reg. arb.ledige 09. 2007: 43 419-09.2006: 65700 Reg. arb.ledige av arbeidsstyrken

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Storbykonferanse Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland

Storbykonferanse Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland Storbykonferanse 2016 Nav Hjelpemiddelsentral Rogaland Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne En satsing mellom NAV og arbeidslivet for å få flere unge med nedsatt arbeidsevne eller funksjonsevne

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Sluttrapport. "En arm å holde i. Forebyggingsprosjekt 2007/1/0058 Prosjektleder Helen Aareskjold Norges Blindeforbund

Sluttrapport. En arm å holde i. Forebyggingsprosjekt 2007/1/0058 Prosjektleder Helen Aareskjold Norges Blindeforbund Sluttrapport "En arm å holde i Forebyggingsprosjekt 2007/1/0058 Prosjektleder Helen Aareskjold Norges Blindeforbund Forord Denne rapporten har til hensikt å fungere som et grunnlagsdokument i det videre

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Ved å integrere tilbud om arbeidsrettet rehabilitering med behandling i psykisk helsevern

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

// Vi gir mennesker muligheter

// Vi gir mennesker muligheter // Vi gir mennesker muligheter Hva er NAV? 1. juli 2006 legges trygdeetaten og Aetat ned, og erstattes av en ny arbeidsog velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres egne arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor)

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Attføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket "Arbeid med bistand" (AB) Trykk: Eikli as - grafisk

Attføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med bistand (AB) Trykk: Eikli as - grafisk Attføringsbedriftene Bransjestandard for arbeidsmarkedstiltaket "Arbeid med bistand" (AB) Trykk: Eikli as - grafisk ATTFØRINGSBEDRIFTENES BRANSJESTANDARD FOR ARBEIDSMARKEDSTILTAKET ARBEID MED BISTAND Innledning

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse. Til rette vedkommende 22.08.2011 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 /

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse. Til rette vedkommende 22.08.2011 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 / Til rette vedkommende Vår ref. 10/2188-13 /SF-801, SF-822, SF- 472, SF-902, SF-974 / Dato: 22.08.2011 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Synstekniske hjelpemidler

Synstekniske hjelpemidler Synstekniske hjelpemidler Pilotprosjekt i Nasjonalt program for Leverandørutvikling (2012) Bakgrunn Det etableres et pilotprosjekt mellom NAV, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Nasjonalt Program

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Brukererfaringer med NAV. Hans-Tore Hansen. Intervjuer med ansatte ved to lokale NAV-kontor MA gradsoppgaver i sosiologi Camilla Grung & Iren Johnsen

Brukererfaringer med NAV. Hans-Tore Hansen. Intervjuer med ansatte ved to lokale NAV-kontor MA gradsoppgaver i sosiologi Camilla Grung & Iren Johnsen Brukererfaringer med NAV Hans-Tore Hansen & Intervjuer med ansatte ved to lokale NAV-kontor MA gradsoppgaver i sosiologi Camilla Grung & Iren Johnsen Målsettinger med NAV 1. Flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

«Jeg vet at jeg har noe å bidra med i arbeidslivet!»

«Jeg vet at jeg har noe å bidra med i arbeidslivet!» «Jeg vet at jeg har noe å bidra med i arbeidslivet!» Tilretteleggingsutfordringer og muligheter i praksis for studenter med funksjonsnedsettelse i profesjonsutdanninger Eli Langørgen Stipendiat Institutt

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer