Prosjektskisse ungdomssatsing Verran - Tilbud til alle

Transkript

1 Prosjektskisse ungdomssatsing Verran - Tilbud til alle 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Hva er spesielt med prosjektet og hva ønsker vi å oppnå? 3 Mål 4 Klientifisering 5 Primærforebyggende arbeid 6 NAV Verran 7 Verran kommune/ demografi 8 Frafall fra videregående 9 Metode 1 Bakgrunn for prosjektet Ansatte befinner seg ofte i situasjoner hvor det er vanskelig å få gitt den hjelpen som man ønsker. Ikke nødvendigvis fordi det er mangel på handlingsrom innenfor systemet, men utfordringene ligger i å komme i posisjon til å få gitt nødvendig hjelp til rett tid, som for eksempel til ungdommer som har avsluttet skolegang, eller som ikke har søkt videregående skole, og er helt uten tiltak. Per i dag er dette ungdommer som sannsynligvis har rett på ytelser, men når kontakten uteblir får man ikke gitt nødvendig bistand. Hva som gjør at noen av disse ungdommene ikke tar kontakt med NAV, kan blant annet være at tidligere møter med det offentlige har vært negative, og ikke spesielt virkningsfulle. Eller at foreldrenes møte/r har vært negative. Det kan også finnes generelle følelser/ holdninger blant ungdommene som fører til at de ikke vil ta/ ha kontakt med hjelpeapparatet fordi man er redd for å bli stigmatisert. De har et ønske om å klare seg selv. Ungdomsgruppen opptrer altså av ulike årsaker ikke som arbeidssøkere, fordi de sannsynligvis har gitt opp å få arbeid, og gitt opp et skole/ utdanningsløp. Dersom samfunnet ikke på en bedre måte enn tidligere evner å bidra til at disse fortsetter et utdanningsløp eller kommer inn i arbeidslivet, vil disse utgjøre et betydelig potensial for at de blir brukere av offentlige ordninger. Mange av ungdommene bor hjemme og lever på foreldrene. Erfaringsmessig vet vi at disse før eller siden tar kontakt med NAV, men ikke så tidlig som vi ønsker. I verste fall uteblir kontakten totalt. Ut i fra tanken om tidlig intervensjon og viktighet av primærforebygging, tror vi at det er avgjørende at vi kommer i kontakt med ungdomsgruppen så tidlig som mulig. Manglende aktivitet fører fort ungdommen inn i dårlige rutiner, døgnrytme, manglende sosiale aktiviteter osv. Gjennom teorien er man kjent med hvilke mekanismer som passiviserer et menneske. Mennesker som har opplevd tap, eller utsatt for krenkninger av selvrespekten (for eksempel ikke gjennomført skolegang, eller arbeidsledighet), kan reagere på ulike måter og ofte med tilbaketrekning, motstand og informasjonsvegring. Dette er faktorer som gjør det vanskelig å hjelpe. 1

2 2 Hva er spesielt med prosjektet og hva ønsker vi å oppnå? Vi ønsker derfor å rekruttere en prosjektmedarbeider som skal jobbe aktivt inn i ungdomsmiljøet, og som skal bidra til å rekruttere disse ungdommene inn til hjelpeapparatet/ prosjektet. Gjennom å opptre på ungdommens naturlige arenaer, kan man få gitt nødvendig grunninformasjon ifht de ulike mulighetene for den enkelte. Motivere og sette ungdommen i stand til å ta i mot hjelp ifht skole/tiltak/arbeid. Prosjektmedarbeider skal blant annet arbeide med følgende områder: Skjult arbeidsledighet i kommunen(ungdommer) Ungdom i målgruppen med og uten kontakt med hjelpeapparatet Primærforebyggende arbeid Redusere frafall i videregående skole Flere gjennom skoleløp (ved blant annet å bruke de ulike ordninger som ikke omfatter et ordinært skoleløp) Videre samarbeid på system- og individnivå med ungdomsskolene i kommunen, videregående skole, privat næringsliv, Jekta(kommunal arbeidsmarkedsbedrift), oppfølgingstjenesten og fylkeskommunen. Det finnes en rekke muligheter innenfor utdanningssystemet hvor den enkelte ikke trenger å følge det ordinære skoleløpet. Det er ønskelig at de som faller utenfor/ eller som står i fare for å falle utenfor, skal nyttiggjøre seg disse mulighetene. Videre er samhandlingen mellom ungdomsskole, NAV, Oppfølgingstjenesten og Videregående skoler avgjørende for å komme tidlig inn i saker, og få til gode opplegg allerede fra ungdomsskole, i de saker det er påkrevd. 3 Mål Gjennom prosjektet ønsker vi å gjennomføre tiltak som kan forebygge og avhjelpe sosiale problemer. Ved tett samarbeid med skolesystemet og det lokale næringslivet kan man legge til rette for endringer som kan bedre levekår for utsatte grupper. Ved aktiv innsats kan man bryte negative sosiale mønstre. Samtidig med at en arbeider målbevist for å øke motivasjonen, som er en forutsetning for læring. Det er viktig å få til smidige løsninger for dem som går inn og ut av utdanningssystemet og ikke følger normert progresjon. Men likså viktig er løsningene for de som selv mener at utdanning er et tilbakelagt tema. Man må finne tilbud som ivaretar alle, både de tradisjonelt teoristerke, de som har en mer praktisk rettet interesse. Ungdommene må vekkes for å ikke havne i en livssituasjon som gir færre muligheter senere i livet. 4 Klientifisering Å gjennomføre et prosjekt hvor man bevisst forsøker å rekruttere brukere inn i NAV - systemet, kan ses på som en farefull vei å gå. Vår erfaringer er allikevel at disse menneskene før eller siden har behov for en inntektssikring gjennom NAV. Hvis denne kontakten kommer etter for lang tid, vil veien mot arbeid bli mye lengre, og vanskeligere. Ved å sette ungdommene i stand til å ta opp skolegang, eller gi nødvendig opplæring ifht arbeid, vil dette være svært samfunnsøkonomisk. 2

3 5 Primærforebyggende arbeid Det er ikke usannsynlig at flere av de som dropper ut av videregående skole har hatt utfordringer allerede på grunnskolenivå. NAV Verran og prosjektmedarbeideren vil ha grunnskolene, herunder ungdomstrinnet, som naturlige arbeidsarenaer. Det er allerede gjennomført møter med rektorer på ungdomsskolene i kommunen. Dette for å kartlegge hvordan grunnskolene og det lokale NAV- kontoret kan samarbeide ifht ungdommer som allerede i grunnskolen står i fare for å falle ut av et evt. skole/ utdanningløp. Skole er og skal være førstevalget Det er imidlertid viktig å unngå at ungdom som har forutsetninger for å kunne gjennomføre ordinære utdanningsløp i stedet trekkes inn i en stønadskarriere. For å kunne hjelpe ungdommer til å komme seg ut i arbeid/ tiltak, er det nødvendig med et tverrfaglig samarbeid som tar utgangspunkt i brukermedvirkning. Ulike profesjoner og fag som er i kontakt med ungdommene må gjennom en felles forståelse av ungdommenes individuelle situasjon bidra til å styrke den enkelte i denne viktige fasen i livet. 6 NAV Verran NAV Verran ble etablert høsten 2007 Følgende lokale mål vektlegges særskilt for vårt lokale NAV - kontor; o NAV Verran skal bidra til en synlig reduksjon i andel nye brukere på passive ytelser, aktivisere flest mulig av de som i dag er på passive ytelser og sikre nødvendig arbeidskraft til næringslivet i Verran. o Sikre at brukere som er passive, men ikke får oppfølging eller stønad fra NAV Verran, fanges opp så tidlig som mulig og sikrer aktivitet. Lokalt ønsker vi å arbeide med ungdomsgruppen med utgangspunkt i at vi skal bidra til at ungdommene løftes ut av passivitet og opp i en aktiv hverdag, gi dem en bedre mulighet til å skape seg selv en positiv fremtid. 7 Verran kommune/ demografi Ungdomsskolenivå Verran kommune Skoleår Grunnskolepoeng / nivå (karaktersnitt) 2003/ / / / Ut ifra tabellen overfor kan man se at grunnskolenivået i Verran ligger relativt høyt ifht karaktersnitt. Samtidig viser tabellen nedenfor at Verran kommune sammenlignet med andre kommuner i fylket og landet for øvrig har et lavt utdanningsnivå. 3

4 Personer 16 år og over, etter høyeste utdanning(nus2000) og bostedskommune Antall personer Prosent Bostedskommune I alt Grunn skole nivå VG Uni Høgskole Uoppgitt Ingen utd Gr. skole 1702 Steinkjer ,3 47,9 21, Namsos ,8 45,6 22, Frosta ,9 48,6 14, Leksvik ,4 45,4 16, Levanger ,5 45,9 27, Verdal ,2 48,2 17, Mosvik ,2 46,1 14, Verran ,7 46,1 11, Namdalseid ,4 48,0 15, Inderøy ,9 48,3 23,8 VG Uni/ Høg utd. Hva som er årsaken til at utdanningsnivået i kommunen er vedvarende lavt er noe usikkert, men det er grunn til å ta problemet på alvor. Ser man på levekårstabellen under, finner man ut at kommunen skiller seg ut på mange områder. 4 Indeks for levekårsproblemer og delindekser for enkeltindikatorer 1, 2, 3 Kommune Indeks 07 Indeks 00 Sos.hjelp Dødelighet Uføret Attføring Arb.ledig Overg. St Lav utd 1724 Verran 7,3 7, ,5 5, Namdalseid 1729 Inderøy 6,3 5, Snåsa 4,5 4, Lierne 4,8 4, Røyrvik 3,7 4, ,7 6, Namsskogan 1742 Grong 6,2 5, Høylandet 4,0 5, Overhalla 5,7 4, Fosnes 6,2 4, Flatanger 6,2 6, Vikna 8,5 6, Nærøy 8,3 6, Å følge med i utviklingen av levekårene i kommunen, og ta initiativ til å endre forhold som kan medføre at sosiale problemer som er i ferd med å utvikle seg, er en viktig oppgave. Kommunen har i tillegg en historie med seg i forhold til vedvarende arbeidsledighet, høy andel uføretrygdede, og lavt utdanningsnivå. Det er altså trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer. Gjennom et prosjekt hvor det settes fokus på primærforebygging og tidlig intervensjon, kan man lykkes med å øke det generelle utdannings/ og sysselsettingsnivået i kommunen. En oppgave og et ansvar som blant annet ligger til det lokale 4

5 NAV- kontoret. I dag arbeider man imidlertid bare med de brukere som tar kontakt, og ikke med oppsøkende/primærforebyggende virksomhet i ungdomsmiljøet og opp mot for eksempel ungdomsskolen. Som levekårstabellen overfor viser, forekommer lavt utdanningsnivå hyppigere i kommuner med lavt innbyggertall, enn med høyt. Det er derfor viktig at man setter fokus på denne problemstillingen, slik at ungdom fra bygdene ikke blir tapere på arbeidsmarkedet. Små og mellomstore kommuner bør derfor stimuleres ifht tildeling av ulike prosjektmidler til igangsetting av ulike prosjekter, selv om den totale brukergruppen er mindre i mengde. Det finnes ikke videregående skoler i Verran kommune, og største andelen av ungdom som skal begynne på skole, må til nabokommunen Steinkjer. Dette kan enten innebære pendling, eller en hybeltilværelse. For enkelte kan denne overgangen blir stor. Et prosjekt hvor man etablerer gode samhandlingsmønstre på systemnivå, og etter hvert implementerer dette i det daglige arbeidet hos de ulike aktørene(nav, ungdomsskole, videregående skole, oppfølgingstjenesten, mv), vil kunne gi gode effekter ifht å redusere frafall fra blant annet videregående skoler og forebygge ifht tiltakspassivitet generelt. 8 Frafall fra videregående skole Flere undersøkelser og forskningsprosjekt er gjennomført rundt temaet ungdom og frafall fra videregående utdanning. Det har tidligere vært lite fokus på det tverrfaglige samarbeidet som foregår rundt om i landet for å kunne tilby nødvendig og riktig hjelp til disse ungdommene, men de senere årene kan det synes som om dette er kommet mer i fokus. I Opplæringslovens 3-6 står det blant annet står at: Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten.. Dermed har ikke OT- koordinatorene et lovbestemt ansvar for ungdommene før etter at de har falt ut av skole. Denne kontakten er imidlertid avhengig av gjensidighet, som innebærer at ungdommen ønsker videre bistand fra OT. 9 Metode Ulike tilnærmingsmåter i ungdomsarbeidet Begrepet tiltaksarbeid er det sosiale arbeidet som gjøres sammen med klientene i den hensikt å utvikle ny kompetanse, ny mestring eller øke evnen til å være selvhjulpen i større grad enn før Dette innebærer at man på en systematisk måte forsøker å løfte frem individuelle eksempler på mestring og situasjoner der den enkelte klarer å styre sitt eget liv, samt andre momenter som kan fremme selvrespekt. Ressursfokuset kjenner vi igjen fra empowerment -tanken som skriver at mennesker selv kan være med på å definere sin egen fremtid. Ved å komme i kontakt med ungdommene før det har gått for lang tid, og selvfølelsen er for lav, kan man gjennombygge selvtilliten og sette dem i stand til å se hvordan de kan bli kritiske og aktive og hvordan de kan utvikle ny kunnskap. Egen styrke til problemløsing og definering av egne mål for å bygge opp både nye og eksisterende ressurser er det som skal vektlegges. Styrking av ungdommenes sosiale rolle 5

6 Ungdommenes forståelse av sin egen sosiale rolle vil ha stor betydning for hvordan samarbeidet med hjelpeapparatet vil fungere. Det viktig å legge et stort arbeide i det å realitetsorientere ungdommene slik at de vet hva som forventes av dem i forhold til hjelpesystemet og samfunnet for øvrig, samtidig som det er viktig å ha et ressursfokus; å se mulighetene og ikke begrensningene. En verdsatt sosial rolle betyr ikke at ungdommene skal bli normale, men at deres tilværelse skal normaliseres for å skape selvtillit og en verdsatt sosial rolle som gir den enkelte muligheter. Begrepet skreddersøm er et ord som ofte blir benyttet. Skreddersømmen er avhengig av et tett tverrfaglig samarbeid med andre aktører i hjelpesystemet rundt den unge brukeren av skole- og velferdssystemet, dette da de ulike fagene representerer ulike perspektiver som benyttes for å betrakte, forklare og forstå virkeligheten. Man må ikke skyve for mye av ansvaret over på ungdommen, men allikevel må de lære å ta ansvar for egne liv, og dette må skje gjennom hjelp fra et velfungerende hjelpeapparat. 6