Vannforsyning ved samling av

Transkript

1 Fiskeridirekforatef9 småskriffer Nr Vannforsyning ved samling av regnvainn fra tak. VEILEDNING FOR DYGGllQG AV ANLEGG Utgitt av FISKERIDIREMTØREN BERGEN A.5 JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI

2 INNHOLD: Side Forord... 3 On1 bruk av regnvann til drilrlrevanil... 4 Anleggets forskjellige deler l Takflaten 5 2. Takrenner og ilediallsrør 5 3. Anordning for innføring av vann til beholder Vannbeholderen Bygging av vannbeholder Rengjøring av anlegget Noen bemerlrninger Lllustrasjoi~er og tabeller for armering av vannbeholdere s - 34

3 Forord. I kyststrøliene støter inan ofte på det forholcl at vannforeltomstene er utilfredsstilleiide for befollrningeil, som i stor utstrelriling må deklre sitt vaililbehov fra brønner, tjønn o. 1. TTaiinet er ofte dårlig av kvalitet og bail inne- Iiolde suiinlietsfarlige bakterier. Dette lrommer av at vannkildene rilange steder ligger slik til at gjødselvann og lit-, slagsvann får renile ned i clem. På steder hvor det er vannforekomster nolc til bygging av felles vaniiverlr vil disse ofte bli for sniå til innlegg av vann i husene og befollrningeil må hente vannet fra vaililposter. Enhver Iiusstailcl ønsker inlidlertid å få vann innlagt i liuset. Dette ltaii på mange steder ilrlre oppnås på annen måte enn ved å lage aiiordniag for samling av regnvann fra taket og fra sainlebeholdere lede vannet til Irjølrkenet In. v. Vecl nor~nal årsnedbør vil den valininengde sol11 kan saniles fra talret på et våningshus Icniiile tilfredsstille et noe større forbruk enn clet som vanlig forbrulres når vannet må bxres til Iluset. Lai~dbrulrscleparteinei~tet har i samsvar med stønadsordiliilgeil til byggiiig av mindre vaiinforsyniiigsanlegg på landsbygda og i fislreristrmlr, gått med på også å yte stønad, til anlegg lor samling av regnvann fra tak. Denne veiledning er utarbeidet av ingeniør Kjell Jacobseil og telrn. assistent Brynjulf Hundven ved Fiskeridirektoratet i sarilarbeid med ingeniør Sverre Steile ved Statens Institutt for Folkehelse og med bistand av overingeniør S. Jacobseu ved Fyrvesenet, avdelingsingeniør R. Stuland ved Piskericlirelrtoratets Bygnings- og Maskintelrnislre Avdeling og tekn. fylkesagronomassistent Ole H. Bjerkeli.

4 Om bruk av regnvann til drikkevann. Mailge har den oppfatning at regilvann ikke er godt drilclrevann. Erfaring viser imidlertid at regnvann som er samlet og lagret på betryggende måte er et tilfredsstillende drikkevann. I kyststrøliene er det nå mange som nytter denne forholdsvis lettvinte vanilforsyningsmetode. Ved landets ca. 150 fyrstasjoner er samling av regnvann fra talr med få unntak deil eneste vannforsyning. Fiskeridirektoratet har i de siste år oppført rorbuer hvor denne vannforsyningsilletode er nyttet. Anlegget in2 imidlertid bygges heilsilrtsmessig og vanilet inå beskyttes mot dagslys og forurensniilg. Vaniibeholder plasert uteilfor hiiset.

5 Anleggets forskjellige deler. Anlegget består av følgende hoveddeler: 1. Taliflate. 2. Takrenner og nedfallsrør. 3. Anordning for innføring av vann til beholderen, eventuelt filteranordning. 4. Vannbeholder(e) forsynt med overløpsrør, uttapilingsrør i bunn for rengjøring, samt tapperør for vann til forbruk. 1. Talrflaten. Enhver godt istandsatt takflate tekket nled et vanlig talrteki~iiigsmateriale egner seg for formålet. Taket bør ikke vzre smurt med stoffer som avsetter smak på vannet. Torvtak egner seg ilrlre da det holder for meget på vannet. 2. Takrenner og nediallsrør. Dimensjonene for takrenner og nedfalls- og samlerør må være avpasset etter størrelsen på den talrflate som vannet samles fra. Er således takflaten 50 kvadratmeter eller mindre bør rennens bredde være minst 114 mm (4 %"). Nedfallsrøret bør for samine talrflate være minst 77 mm (3") innvendig mål. For takflate opp til 70 Irvadratmeter b ~ r rennens bredde være minst 120 mm (5") og nedfallsrøret minst 85 mm (3 l/,"). For talrflate opp til 0 kvadratmeter henholdsvis 152 mm (6") og 96 inn1 (3 314"). Ovennevnte dimensjoner er de vanlige for renner og nedfallsrør. Der hvor kraftige regilskyll er hyppige bør de anførte dimensjoner økes en del. Hvor nedfallsrør føres sammen til ett samlerør bør dettes dimensjon økes tilsvarende. Renner og nedfallsrør bør vcere laget av sinlrplate nr. 11 eller 12 eller av galvanisert jernplate nr. 22 eller 24. Solide og godt sammenf@yde trereililer Ican også nyttes.

6 3. Anorcli-iiiig for illiiføring av vann til beholder. Etter lengere tids oppholdsvaer vil clet,sairile seg støv, sot og kanskje fuglesliitt på taket. Det må påses at dette ikke blir skyllet iled i beholderen. For å hinclre større fugler, for eksempel rnålier, fra å sette seg pål:~~l~net, Iran det

7 speiincs eii streng langs i~iøilet -15 c111 over clette. ICobbertråd som brultes til eleldrislre fordelingsilett vil holcle seg lenge. På figurene 1-5 er det gitt illustrasjoiier på forskjellige anordninger for iililføriilg av vann til beholder. Som det går frem av nevilte figurer kan vannet på forslrjellig vis ledes til gruiiilcii eller lrloalrlc i forbilidelse mect skyllingen av taltet etter lengere tids oppholdsvsr. Fig. 2

8 Silitt Fig. 4 viser en lettvint anordning il ed et spjelcl talrsrøret nedfallsrøret. som vekselvis til Spjeldet beholder delrker beve- inn- og ges ved et håi~dtalr på ut sideil. Er anordningen an brakt høyt oppe på veggen, kan det ilyttes en snor eller likilende for å bevege spjeldet. Anordilingeiie Plan Fig. 3 kan lages av sink eller galvanisert jerri. Fig. 5 viser en liknende anordning for dobbeltbeholder. Det kail også lages selvregulerende anordninger. Det enkleste er imidlertid selv å passe på at taket blir avslryllet før vannet ledes inil i beholderen.

9 Fig. 4 Ned/#p /// grunn e//er k/oolrk Sniif Fig. 5

10 Når taket er avslryllet kan iililløpsrøi-et iiilder regriværsperioder hele tiden føre vannet inri i beholdereii. Når beholdereii er full bør overskuddet av reglivariri ikke strømme gjenoni deilile, se fig Plan Fig. G

11 Kar torrvzr inntrer bør iiiilløpsrøret føres direkte til grnnneii slik at det står ltlart for avskylling av taliet til iieste gaiig det liommer regn. Ved nevnte anordninger er det iklie beregnet å ha filter vecl vaiininntaliet, idet filtrering av vannet oftest ikke er nødvendig når det påses at støv 0.1. fra taket iklie får Iiomme inn i belioldereil. For oppsamling av støv 0.1. fra talret kan også nyttes alminnelig filterkasse soin vist på fig. 6. Til filter~nasse blir oftest nyttet sand. For at vannet sltal renne hurtig unna i bunnen av filtret -- om et slikt brukes - må sanden (av støpesaiidsstørrelsei~) ligge på minst to støttelag av grus, hvert på 7- cm tykkelse. Det underste lag bør ha ei1 liorilstørrelse av 5- nim og det øverste 2-3 mm. Et filter som skal fjerne bakterier foruten å fjerne støv o. 1. før vannet liommer inn i beholderen er ikke praktisli for små aiilegg. Skulle det vcere nødvendig å ha bakteriefilter for matvannet, anbefaler kjemiingeniør Sverre Steile ved Statens Institutt for Folkehelse, Oslo, å filtrere vannet som går fra beholderen. Det Iran da nyttes liiselgnrfiltre (Metafilter) som vist på fig. 7. Anordningen plaseres i forbiildelse med tappeltrail eller liåiiclpiimpe hvor der tas driklievaiin eller

12 Porøvrig lraii det oppnås en meget god rensing ved å lagre vannet. Det er nemlig et faktum at når vannet lagr(es i I h 2 måneder uten tilsig av nytt forzlve~zset vann, gjennoluzgår vanizet en selvvensnings~vosess soaz kan sidestilles med de ordinteve re?~seprosessev sonz nyttes ved de st0rve va~znvel,k. Ved å dele vannbeholdereri i to lrammere som vist på fig. S med helt vaniltett slrillevegg eller eveiituelt ha to separate beholdere som fylles vekselvis, Iran tildels oppnås lang ilolr lagringstid av vannet. Fasade Fig. S

13 Snitt

14 Ved større anlegg vil det imidlertid være mer gunstig å ha tre kaminere. Da vil en som regel alltid lia vellagret vann, unntagen i de tilfeller hvor en har tappet alle beholdere helt ned og må brnlte vannet etter hvert som det kommer. Også for disse anlegg bør en arrangere inntaltet slik at clet blir anledning til å skylle taket rent hr vannet ledes inn i beholderen. Fig. 2 og 5 viser inntalrsanordninger for clobbeltbcholder. Beholderews st~lvvelse bør stå i rimelig forholcl til deil taltflate regnvannet skal samles fra og i forhold til neclbørsinengden for stedet. Målinger av nedbøren som er foretatt viser at gjennomsnittet f. eks. for kyststrøkene Trøndelag-Nordland kan settes til ca. 00 mm eller 1 meter pr. år. For en taltflate på f. elrs. 55 kvadratmeter skulle da nedbørsmengden på taket i ett år bli 55 kubilrki-i-ieter ( liter). Dette tillater et døgnforbrulr på ca. 30 liter pr. person for en familie på 5 medlemnier. Takflaten måles horisontalt (som grunnflaten på l-iuset med tillegg for takskjegg og renner). Beholderen bør kunne romme ca. 113 del av årsnedbøren på taket. I det foran nevnte eksempel skulle beholderen altså være ca. 18 lrubikkmeter. Beholcleren er cla stor nolr for en tørkeperiode opp til 4 måneder n5r for bruket beregnes som nevnt foran. Er den normale nedbørsmengde for stedet større, f. elrs mm pr. år, bør beholderen for nevnte takflate vzre på ca. 27,5 kubiltlrmeter. Den foran nevilte families forbruk Iran da være gjennomsnittlig ca. 45 liter vanil pr. person pr. døgn. Det er også andre forhold som spiller inil ved bestemmelsen av beholderens størrelse. Det kail være glroiiomislre

15

16 hensyn eller plassheilsyil, f. eks. ilår beholdere11 slml iiirlbygges i hiisets kjeller. Av fig. 9 og ses hvor stor plass en beholder vil ta i et våningshus med 7 X 9 m grunnflate. Takflaten er ca. 68 kvadratmeter og beholderen rommer 20 kubilrlcmeter vann. Denne beholder skulle vzre passende stor ved en årsnedbør av ca. 900 mm. Deil er også passende stor for en familie på 5-6 medleinilier. Fig. Oppgaver over årsriedbøreri for de forskjellige distrilrter lrail fås ved l-ienveildelse til Meteorologisk Institutt, Oslo, eller til Vervarslinga på Vestlaildet, Bergen, eller til Vervarslinga for Nord-Norge, Troins~r.

17 Plaserzlzg av vnlz~~beholdere~z vil variere etter forholdeile. På steder hvor det ikke er szrlig fare for frost, er det bra å plasere den iiteiifor liuset oppe på balikeil og med dreilering rundt slik at forurenset ovcrflatevaiin ikke lioinmer i iiarheten av betongen, se fig. 6. Beholcleren kan også graves helt eller delvis iled. I mange tilfelle vil deil kunne graves halvveis nec1 og deil utgravede masse kai1 nyttes til fyll omkring og over beholderen, alt etter frostlorholdene. Jo høyere belioldereii står i forliold til terrenget omkring, jo bedre er det i helsemessig henseende. Plasering av beholderen i kjeller, se fig. 9 og, er meget praktisk, ineii det lian vare mindre heldig i helsemessig henseende. Den bør i tilfelle helst ikke plaseres i umiddelbar tillrnytniiig til bad eller vaslrekjeller hvor det Iran komme sprut av forurenset vann på beholderveggeiie, med mindre disse er beskyttet mot dette. Beholderen bør aldri plaseres i kjeller hvor vann fra lcloalrkledinng kail stuves opp og trekke inn i beholdereil. Fig. 11 viser vaiinbeholder plasert i rorbu.

18

19 Bygging av vannbeholder. Beliolderen må vccre godt beslryttet mot for~irensiling og dagslys bør ililre få treiige inn. Beholderen slra1 helst ha støpt tak. I noen tilfelle vil annet solid tett tak kunne nyttes. Av hensyn til rengjøring må det vzre åpning for at en kan liornme ned i beholderen. Åpningen bør ha støpt karm ined overfattende lokk som Iran låses. Beholderen bør lruilne tøni~nes helt gjennom en rørledning. Bunnen gis clerfor heldiiing til et avløp slik at beholderen kan renne helt tom. Avløpsrøi-et føres ililre direkte til kloalclr, rnen innrettes slik at ledningen blir brutt så vannet faller fritt et stylrlre, se fig. 8. Beholderen rilå vzre vciltilert. Tilstrekkelig veiitilasjon vil som regel slrje gjennom iiintalisanordiiingeii. Ved nedgraving i grunnen fylles omkring beholderen med løs steiii eller grus og dreileres godt slik at forurenset overflatevann og grunnvanii ikke blir stående i berøring rned beholcleren. Ovenpå steiii- og gruslaget fylles jord eller helst leire som legges slik at den danner liksom ei1 liten øy om beholdereii. Derved hindres overfiatevani1 fra å liornine i nzrheten av denne. Istedenfor jorcl eller leire kan nyttes betongstøp. For å hindre ferdsel som kan medføre forurensning nzr beholderen, bør den vzre innhegnet. Hvis beholderen er anbragt i kjeller er det fare for forurensning ovenfra ved at urent vann kan synlre gjennom gulvet, og når beholderen er helt eller nesten torn red at urent vann kan trekkes inn gjeniiorn veggene når disse ikke er helt tette. Slilre forurensninger Iran skrive seg fra sprut på veggene og fra forurensninger på gulvet. Hvis det er nødvendig at beholderen støter umiddelbart til bad eller vaskelijeiler, bør beholderveggene beskyttes mot skvett m. v. ved påsetting av f. eks. asbestsementplater (eternitplater) o. 1. som males. Bunnen av beholderen bør vere noe høyere eim lrjellergulvet, og det må på beste måte

20 hindres at urent vaiiii kan trelilie seg oppover og inn i beholdereii. Ved beholdere som plaseres i kjeller er det ønskelig at adkomstlukene er på utsiden av huset f. eks. slik at det bygges et utspring som gir plass for lukene. Må imidlertid adkomsten være inne i huset, bør lukene helst ikke ligge i Irjøkkenet eller annet sted livor det er meget ferdsel og dermed fare for forurensning. Bygges beholdereii mot trevegg, må treveggen isoleres godt mot eventuell fuktighet fra beholderen, Isolasjoneii Iran bestå av et lag asfaltpapp eller ved å hine flere lag asfaltpapp på hinannen på treveggen, og stryke utenpå disse et par strøk asfaltemulsjoii. Det Iran da st~pes mot treveggeii. Noen har praktisert å støpe en delevegg i ca. halv høyde i en enlrel stor beholder, slik at det, når beholderen skal tømmes for rengjøring, blir stående en del vann igjen i den ene halvdel til forbruk. Dette system Iirever imidlertid at der også cr avtapping i biinilen og forbruksrør fra beggc beholdere. Det ev da Oedve d bygge deleveggen helt o$$, slik ctt det bliv dobbel beholdev med inntnksfovdeliizg sont nevnt $å side Beholderen må bygges på solid uiiclerlag, enten direkte på fjell, eller på steinfundament lagt på fjell eller på solid bunn i telefri dybde. I siste tilfelle må beholderen hvile på en solid buniikake av betong med litt større grunnflate enn beholderen. Buiiiilialrens tykkelse bør være minst beholderveggeiis tylrkelse, men kan støpes i forholdsvis mager blanding (1: 4 : 6). Beholderne blir ofte støpt som alminnelig grunnmur med sparestein (proseiitstein) og veggtykkelser cm. Eller det blir innstøpt armeringsjern av slrjønnsmessig valgt tylrkelse og avstand mellom jernene, veggtylikelsen blir da gjerne redusert endel. Bla~ldingsforholdet anses av mange å være bra nok mecl ca. 1 del sement og 3 deler sand. I begge ovennevnte tilfelle blir clet gjerne innstøpt så meget

21 sparestein solli byggeren finner forsvarlig. Slike beholclerc Iran ilolc vere tjenlige. Siklcerheten og varigheten blir imidlertid tilfeldig. En vannbeholder bør støpes så tett at vann iklce lekker ut eller fukter veggene utvendig. Det er meget vanskelig å oppnå dette med sparestei11 når beholderen skal ameres og arbeidet utføres på tilfeldig måte. Bedre er det å ikke brnlre sparestein inen bare sand og singel og stampe godt under støpingeil. Retnin,gslinjer for i~uorledes vannbeholdeve b~t, bygges. lietningslinjeile er utarbeidet i he~ihold til beregninger i overensstemnielse nied de krav som settes til arbeider i armert betong. Blandingsforholdet bar helst ilrlre være ringere enn 1 del sement, 2 deler sand og 3 deler singel eller småpulck. Det inå nyttes ren skarp støpesancl. Sementeil må være ferslc. På side 28 til 34 angir tabellene A, B, C og D armering og tykkelse av vegger, tak og bunn for beholdere av forslcjellige størrelser og typer. Fig. 12, 13 og 14 viser hvordan armeringsjerneile skal bøyes til og anbringes. Veggtylrkelsen er satt til 20 cm for samtlige beholderst~rrelser som tabellene angir. For firlrantede beholdere med tak og briiin av armert betong claiiner de opprettstående armeringsjern i veggene hovedarmeringeil, mens hovedar~neririgen i veggene for åpne og runde beholdere skal ligge vannrett. Beholder som bygges frittstående uterifor huset kan fortrinnsvis gis et sirl~ul~rt tverrsnitt. Tabell C viser armering for runde beholdere. Er beholderen av f. eks. 3,5 meters diameter og 3 illeters høyde, slra1 diaineteren av hovedarmeringen (de vannrettliggeiide jern) vavre mm, og senteravstanden mellom jernringene blir for nederste halvmeter 16 cm, for neste halvmeter 20 cm, og for resten av høyden 25 cm.

22 Beholderiies storrelser er i de angitte tabeller illilvendig inål. Tabellene gjelder for frittstående beholdere. Hvorvidt veggtylckelseii, eventuelt armeringen Iran reduseres når beholderveggen støter opp mot annen betoilgvegg, så som grunnmur, vil avhenge av dennes stabilitet. Det siltreste er imidlertid å ilytte clen veggtykkelse og armering som tabellene angir. Når det støpes dobbel beholder, d. v. s. to beholdere som er atslcilt ved vaniltett betoilgvegg, bør cleleveggen arnieres rnot begge sider. Hvor beholderen Iran bli utsatt for sterk frost, bør det støpes doble vegger mot clet fri, se fig.. Bunnen i beholdereil gjøres ca. 20 cm tykk, selv oin den liviler direkte på støpt bunnkake av betong. Beholderens vegger og bunn senientpnsses (stålpusses) slik at flatene blir slette og lette å gjøre rene. For å få beholderen vaililtett kan i betongeil eller i pussen tilsettes ))Medusa<i,))Zilta<( eller strikosal<(. Beholderen kan også innvendig påstrykes asfaltemulsjon så som rflintkote<c eller ))Gaudroil<(. I firkantede beholdere bør alle hjørner med unntagelse av de mot taket støpes godt avrundet, for % unngå lekkasje og lette rengjøringeli. Beholderens bunil gis en liten lieldning mot tømmerøret. Eksempel!>å frezfiga'lzgsmåte ved byggifigem. Forskalingsarbeidet, armering og støping bør helst utføres av fagfollr, inen arbeidet er ellers ikke mer omfattende enn at nevenyttige folk kan utf~re det uten spesiell fagkyndig hjelp. På side 30 og 31 viser fig. 13 en firkantet vannbeholder med bunn og tak av armert betong. Skal f. eks. en slik beholder bygges på en støpt betongkalre eller på et oppinurt og med sementstøp avrettet steiiifundament, kan en begynne med å sette opp den ytre forskali~lg. Det forutsettes

23 at grunilarbeidet er godt utført, linsli at det er stor velit sop1 slial hvile på fundamentet. Er f. elis. beholdereil beregnet for 18 kubililrineter, veier vannet alene 18 tonn og betongen i beholdereil veier ca. 22 tonn, tilsammen ca. 40 to1111. Forslialiiigsbordei~e må vzre jevne og rettkantete. Det niå nyttes solide avstøttinger så det ikke oppstår noen svilit under støpningen. Når de ytre forslraliilgsvegger er ferdig oppsatt og godt avstøttet, Iran armeringsjernene anbringes. På side 28 angir tabell A arl~iei-iilgsjeriiets diameter og hvilke avstander det skal være melloiii jerneile i veggene. Det er best på forhåild å avinerlie med liritt eller liknende på forslialingsveggene hvor jernene skal plaseres.; Fig. 13 viser hvordan jernene slra1 bøyes til og anbringes. Jernene lian enten bøyes til for hånden etterhvert som de plaseres eller det lages mal av de forslrjellige fasonger sorn jernene skal ha. Bøyingen foretas på en dertil anordnet bøyebeilli. Til bøying av endelrroker kan f. elis. brukes et rør av passende dimensjon som trees inilover encleil på det jern som slra1 bøyes. Jernene må anbringes i rilrtig relilrefølge. Det er vanskelig å få anbrakt et uteglemt jern når de øvrige er kominet på plass. Slijøting av hovedarmeriilgen bar helst foretas i bunnen 1 Alle skjøter ritf@res som ornfariiigsskjøter. Jernene opp- I l i. bindtråd støttes under arbeidet på beste -åte og sammenbindes inecl i alle lrryssningspunlrter og slrjøter. Til bindtråd nyttes utglødet jerntråd nr Det inå påses at jernene ligger rette og jevne og at de er bundet samen i de bestemte avstander. Armeringen skal legges i~øyaktig som vist på de respelitive tegninger. Jernene støpes inn (overdelilres) med et miil. 2 i/, cm skall av betong. Dette utføres ved at det under støpingen etter hvert inillegges små steinstykker inellom forskalingen og jernene i liryssiliiigspunlrtene.

24 Når jernene er på plass kali oppsettingen av deil indre fzn-skalirig ta til. Denne forslraliiig Iran sammenføyes mecl forskalingen for talret og hele støpingsarbeidet, unntatt støpingen av bunnen, kan utføres under ett. Det er iinicllertid vaiilig å støpe veggene først. Bordene til den indre forskaliiig sages da til og påsrttes etter hvert som påfyllingen av betoiigniassen skrider fram. I hvert hjerrne settes opp et bord av -15 cm bredde for å brekke av hjørnet. Før støpingen tar til, må de rør som skal støpes inil i beholderens vegger settes på plass i Eorskallingen. Bunnr~ret - for tømming av beholderen ved rengjøring - settes inn i passende høyde fra bunnen, slik at røret, når bunnen er ferdigstøpt, får utløp på det laveste sled i deil ferdige heholcler. R~ret må være godt dimensjonert for hurtig tømming, og for å slippe eventuelt bunnfall igjennom. 1 toms eller 1% toms galvanisert vannledningsrør kan passe. Røret må vrere gjenget for påsetting av ventil. Det kail også klare seg nied muffe og plugg eller kappe. Rør for trylrkvann til forbruk (f. eks. for direkte tapping i kjeller) plaseres litt over den ferdige bunn for ikke å få bunnfall inn. Rør som skal føre vann til forbruk må forsynes med sil, se fig. G og 8. Det er vanlig å sveise på rørene et stykke jern eller en tapp, for at de ilclre skal vri seg i betongen når clet senere skal påskrues ventil eller forlengelse, se fig. 13. Jernet niå ikke være for stort, det må regnes med at røret kaiiskje en gang må hugges ut igjeii for fornyelse. Pass derfor også på at forankringen lioldes klar av armeringsj eriieiie. I~~ntnksvfiv og ovevl@+sv@~ kan innsettes som vist på fig. 4. Rerr som støpes inn i betongen bør være av solidere materiale enn renner og nedfallsrør. Det kail også nyttes støpejernsrør son1 blikkrøret føres inn i. St0piuzgen av veggene i beholdeveuz må påbegynnes på et tidspunkt slik at arbeidet kan fullføres uteil nevneverdig

25 stans. Sand, sirigel, seincilt og vanil ii~å viere forliåiideii i de nødvendige mengder og redskapene inå stå parat. Blandingsarbeidet kan utføres på en passencle stor treplatting med lav kant. Sanden og singelen blandes først og deretter tilsettes sementen. Det hele rnå blandes meget godt før vannet tilsettes. Det brukes rent ferskvann. Sjøvann bar helst ikke nyttes til støping av vannbeholdere. Den tørre masse spas sammen til en haug og det lages en fordypning i inidteri hvor vannet helles illil. Lag ilrke for store blandingsporsjoner, slik at arbeidet blir besvzrlig. Tilsett ikke for meget vanil slik at betongmassen begynner å renne. Massen skal være som tylrlr grøt. For meget vann gjør betongen dårlig. Under innfyllingen i formen, >nå masseil dyttes og stampes slilr at det ikke oppstår huller i betongen. Pass på at arrneringsjernene ikle blir forskjøvet og at de har passe avstand fra forskalingsveggen, (Z1/, cm). I taket skal hovedarmeringsjernene ligge underst, 11/2 cm fra forskaliiigeil som vist på fig. 13. Støping av vannbeholder må ilr1t.e utføres når temperaturen er under frysepunktet. Betongen må tørke langsomt Om sonmleren beskyttes den mot solvarme vecl overdelrking med semeiitsekker o. I. Forskalingen må stå i ininst 3 døgli før den fjernes, og veggene må ilrke utsettes for støt de første 2-3 uker. Når forslraliilgen er fjernet, kan de innvendige vegger i beholderen pusses. Det lønner seg å pusse oinhyggelig for å få beholderen tett og for å få veggene glatte for rengjøring. Til puss nyttes 1 del seinent til ca. 2 deler finsiktet sand. Aiørtelen pålrastes og strykes utover med trebrett. Veggene rnå være fuktet og mørtelen fuktes under arbeidet, bruk en kallrkost. Til slutt glattpusses mørtelen med stålbrett. Legg bord i bunnen rundt veggeile slik at mørtel som faller ned, lett kan skrapes opp. Når piisseil er tørket, kan bnnnen av beholderen støpes, eller (let Iran oppsettes forskaliilg for støping av taket.

26 Skal buiineii støpes først, gjøres denne omhyggelig ren for tre og sementavfall in. m. Armeringsjernene som til 11% har ligget utildelrlret langs grovbunilen, heves litt opp ved å legge småstein under sameiibindingspunlrtene. Støpen i bunnen skal ha samme blandingsforhold som i veggene. Bnnnen gjøres ca. 20 cm tylrlr og gis en liten heldning mot en renne som heller mot uttømingsrøret. Bunnen stampes goclt og avpusses til slutt ined stålbrett mens støpen er våt. Stigen som nyttes til å lromine iled i beholderen, bør være festet oppe og hevet litt fra bunnen slik at den henger. Det er da enkelt å gjøre bunneii helt ferdig når inan står i stigen og sletter ut siste fotavtrykk. Det er neppe nødvendig å gi nærmere forklari~lg på støping av tak over beholderen og innlegging av armeringsjernet der. Det vesentligste fremgår av fig. 13. Pass på at lulren er passende stor, og at kanten heves ca. S- cm over taket. Rengjøring av anlegget. Beholdereil bør helst rengjøres en gang om året. Hvis taket er lite utsatt for forurensning og en spyler godt av, vil en ofte kunne bruke beholderen i noe lengre tid uten rengjøring. Blir det usmalc ved at et slamlag på bunnen går i forråtnelse, må beholderen snarest gjøres ren. Om en slik forråtnelse slrulle inntre, er det normalt iklre helseskaclelig, men kan være uappetittlig. Rengjøringen inå utføres omhyggelig. Om en må gå ned i beholderen bør ei1 ha på seg renvaslrede guinmistøvler, og best er det å spyle beholderen til slutt med ei1 tynil oppløsiling av klorkalk og deretter mecl noe rent vann. Hvis klorlralkoppløsniilgen ikke er for sterk, vil lrlorsmaken praktisk talt alltid vzre forsviinnet etter relativt lcort tid. Noen bemerkninger. Tvykkvnn~z kail fås til hele liuset ved å pumpe vannet fra samlebeholderen opp i en minclre beholder eller jern-

27 tanlr på loftet, hvorfra vannet leiles til tappestedciie, se fig. 8. En jeriitanlr vil 11s tendens til å riiste og clette Iran nedsette godlieten av vannet. Tanlren inå irnidlerticl under ingen onlstendighet males iilavendig nied inønje eller lil<ilencle helsefarlige stoffer. Ikli-e sjelden vil en nær hriset knnne finne ei1 liten s7~aufjellflate soin Iran brulres til sarnling av vann på sainine nlåte som et tak og enten aleile eller sammen nlecl taket gi ei1 rilieligere vani~forsyning. For å samle vannet herfra går en i prinsippet frem på samme måte soin ved rene takanlegg. All jorcl, mose og lav bør fjernes best mulig. Hele iieclslagsdistrilrtet inå innhegnes godt, slik at clet ikke blir farlig tilsig av noen art. Området spyles på samine iilåte son1 ved samling fra tak før vannet ledes inn i beliolderen. Det lran synes soin oil1 ciet i deilne bl-osj yre er stillet store lirav til bygging av slike forholdsvis enkle vannforsyi~ingsanlegg. Noen vil kanskje finne at det vil bli for Irostbart å bygge helt i sailisvar iiiecl cle retningslii~jer soni lier cr angitt. Det vil imidlertid i det lange løp svare seg å bygge solid og mest mulig komplett med vailiiledning til lrjøklreil, vaslielijeller og eveiltuelt til bad.

28 P- Illustrasjoner og tabeller for armering av vannbeholdere. Tabell A. Behol- Hovedderens armeringeils : høyde i m D / C Fordelingsa.rmeringens : I S 1 25 Tabellen angir veggavvnevi~zg for fivkantede beholdere når Ouw og tak utføres av avmevt betong. Se fig. 13 side 30 og 31. Beholderens veggtykkelse må være minst 20 cm. D betegner armeringsjernets diameter i mm. C betegner avstanden mellom armeringsjernet fra senter til senter i cm. Reholdevbunne?~~ tylilielse slial være ininst 20 cm, og avmevingelz dannes ved at hovedarmeringen &res rundt bunnen. Beholderen~ bredde i m 1,s 2,o 2,5 3,O 3,5 Takets tylrlielse i cm Hovedarmeringens : l I l l S G 12 S S 12 S O O 13 Fordelingsarmeringens : D I C D I C Tabellen angir tyltltelse - og armering av beholdertaliet for firkantede og runde beholdere. Se fig. 13 side 30 og 31. Maksimal nyttelast 150 lig pr. m2. D betegner armeringsjernets diameter i mm. C betegner avstanden mellon armeriilgsjerilet fra seilter til senter i cm. l G ' 17 G 8 S

29 P- Tabell C. Beholderens diameter 9 2,O m ederøde D C I 1,5 m ovenfra... 2,O m ovenfra... 2,5 m ovenfra... 3,O m ovenfra... 3,5 m ovenfra... S S S S S D 2,5 m S S S 20 S 151 S 3,O m 3,5 m - D C D C 4,0 m Tabellen angir hovedarmeringen (horisontalarmeringen) for runde beholdere. Se fig. 12. Beholderens veggtykkelse må være minst 20 cm. Til fordelingsarmering (vertikalarmering) nyttes jern av samme dimensjoner som til hovedarmering i senteravstand 25 cm. D betegner armeringsjernets diameter i mm. C avstanden mellom armeringsringene fra senter til senter i cm. Fordelingsarmeringen føres rundt bunnen og danner på den måten armering for denne. C li D C ,5 14,5 11,5 Fig. 12

30

31

32 Tabell D. +-Beholderens bredde + Beholderens lengde + 1,Omovenlra 1,5movenfra 2,O m ovenfra 2,5 m ovenfra S S 8 S I S S 34 13,5 15, ,5 15 S , ,5 12, ,5 l ,5 l ,5 13, ,5 13,5 Beholderens bredde.$ 2,5 m Beholderens lengde + l- P Beholderens Hj. V. J. høyde D D D L D LILi l I I I 1 I l l l l l I 1,0 m ovenfra... S ,5movenfra ,5 19,5 11,5 13 2,O m ovenfra ,5 14 l , ,5 m ovenfra ,5 1S, , / 25

33 --p ----m- Beholderens bredde p- 3,O m Beholderens lengde m 1 3,5 m 1 4,0 m Beholderens Hj. V. a høyde 1,Om ovenfra... 1,5m ovenfra... 2,O m ovenfra.... 2,5 m ovenfra..... I l I l I l l I l , , , , , , ,5 14,5 Beholderens bredde -$ 3,5 m 4,O m Beholderens lengde + 3,5 m I (.Om 4,O m Beholderens i+i+i ipqtl i*it H j V. V. qhøyde / D D D I I l l I l I I I 1,0 m ovenfra ,5 25 1,5movenfra , , ,Om ovenfra , ,jm ovenfra Tabellen angir hovedarmering for firkantede beholdere uten armert tak. Se fig. 14 side 34. Beholderens veggtykkelse skal være minst 20 cm. Til fordelingsannering (vertikalarmering) nyttes S mm diameter jern i senteravstand maksimum 25 cm. Merket nr. 6 på fig. 14. D betegner armeringsjernets diameter i mm. Hj. betegner hovedannering som innlegges i beholderens hjørner. Merket nr. 4 på fig.14. V. betegner hovedannering (horisontalarmering) i beholderveggene. Merket nr. 1, 2 og 3 på fig. 14. C betegner avstanden mellom armeringsjernet fra senter til senter i cm. Fordelingsanneringen føres rundt bunnen og danner på den måten armering for denne.

34