Paradokser fra PISA NOFA 3, Karlstad 11 mai 2011 Svein Sjøberg Universitetet i Oslo

Transkript

1 Paradokser fra PISA NOFA 3, Karlstad 11 mai 2011 Universitetet i Oslo 1 Internasjonale studier av skolen Norge er med på alt! Men det er ikke vinnerlandet Finland ) Side 1

2 PISA Uvurderlig politisk betydning: former bildet av skolen, legger premisser for politikken (og det er hensikten!) PISA (OECD): Programme for International Student Assessment Hvert tredje år med ulike fokusfag Fase 1 i 2000: Lesing Fase 2 i 2003: Matematikk Fase 3 i 2006: Naturfag PISA 4 i 2009: Lesing Planlegging i gang for 2011, 2014, 2017, : 65 land! Nesten en million elever Står sentralt i utdanningspolitikk i alle OECD-land (og som modell for alle andre) Side 2

3 Janicke Heldal Stray PhD 2010 Demokratisk medborgerskap i norsk skole? En kritisk analyse Hovedkonklusjoner Premissene for skolepolitikken er ikke hentet i de internasjonale anbefalingene, men i høy grad fra resultatene fra PISA og TIMMS. Reformarbeidet kan forstås som et oppgjør med den sosialdemokratiske enhetsskoleideologien og reformpedagogikk. PISA styrer norsk skole.. Helt ny (mai 2011) Stortingsmelding om norsk skole: PISA : 22 ganger OECDs eksperter anbefaler : 52 ganger Men nøkkelordene i den norske skolens formålsparagraf er nesten fraværende Side 3

4 Betydningen av PISA: Erna Solberg (Høyre-leder) valgkamp 2009 Statsministerens nyttårstale 1. jan 2008 I Norge er vi vant til å ligge på toppen på internasjonale sammenlikninger. Men for en måned siden fikk vi en rapport på bordet. Den viser at vi er langt fra toppen, ja at vi er under gjennomsnittet. Dette er et alvorlig varsel Regjeringen har oppfattet budskapet! Side 4

5 PISA-paradokser av to slag A. Innebygde, fundamentale problemer i selve studien ( mission impossible ) B.Problematiske og overraskende funn A: 10 Innebygde problemer 1) PISA-Premiss: skolens kvalitet kan måles og tallfestes på en internasjonal felles måte. 2) Skolens totale kvalitet reduseres til ett tall og gis en rangering g 3) Implisitt press i retning av universell, felles læreplan laget av OECDs eksperter 4) PISA forholder seg ikke til skolens mandat og læreplan i noe land 5) PISA-fagene får oppmerksomhet, andre fag blir neglisjert 6) Bare de målbare sidene ved PISA-fagene får oppmerksomhet 7) Oppgaver med Authentic texts (autentisk hvor? når?) 8) Real life situations ( Virkelig liv i alle land? 9) Papir-og-blyant test i ensomhet og uten hjelpemidler: Real life? 10)Ingen kontekst favorisert all kontekst fjernet Side 5

6 B. 6 Problematiske (og overraskende) funn 1) Penger til skolen spiller ingen rolle? 2) Timetall spiller ingen rolle? 3) Elevaktive metoder gir negative resultater? 4) Eksperimentelt arbeid og ekskursjoner gir lavere PISA-score? 5) Bruk av IKT har negativ sammenheng med PISA-score? 6) Høyere PISA-score gir synkende interesse for faget? Et utplukk av disse 10+6 kritiske punktene følger Side 6

7 PISA-score og IKT-bruk. Negativ sammenheng? Norge: På topp i bruk av IKT. (Og vi vil ha mer! For å nå igjen Finland?) Finland: Lite bruk av IKT PISA-score naturfag (Norge) vs. Teste og utforske egne ideer Høyest PISA-score når man ikke bruker naturfagets metoder (og når man neglisjerer læreplanen) Side 7

8 PISA-score, holdninger og interesse? Hva politikerne glemmer Finland: Highest science score PISA 2006 Science mean score Side 8

9 PISA 2006 Science Interest score Finland: Highest in science score, lowest in interest Colombia Thailand Azerbaijan Mexico Jordan Indonesia Brazil Romania Chile Tunisia Kyrgyzstan Portugal Argentina Uruguay Qatar Montenegro Greece Lithuania Russian Federation Turkey Hong Kong China Croatia Spain Chinese Taipei Italy Macao China Serbia Bulgaria Hungary Slovak Republic France Luxembourg Germany Japan Israel Austria Slovenia Liechtenstein Latvia Switzerland Belgium Estonia Poland Czech Republic Korea Ireland United States Norway Canada Iceland Australia United Kingdom Denmark New Zealand Sweden Netherlands Finland PISA-score og ressursser til skolen: sammenheng? OECD spør: Value for money? Side 9

10 PISA-poeng og pengebruk per elev Nordic countries Inverse relationship: More spending leads to lower scores! Betydningen av PISA: Sannhetsvitne: Kristin Clemet, Utdanningsminister da PISA kom til Norge Side 10

11 Onsdag 5. desember 2001 "Norge er skoletaper Hermed er det solid dokumentert" - Dette er skuffende, nesten som å komme hjem igjen fra et vinter-ol uten en eneste norsk medalje. Og denne gangen kan vi ikke skylde på at finnene er dopet Kristin Clemet på pressekonferanse Krigsoppslag over hele Side 11

12 Side 12

13 PISA-sjokk: Ikke bare i Norge! PISA i Tyskland Side 13

14 PISA-tester: Nå som IQ-tester i Tyskland (Bilde fra Frankfurt airport) Side 14

15 PISA i svensk skoldebatt Lotta Fogde (tidl. statssekretær, Sos) I SÖNDAGS AVSLÖJADE Sveriges Radio att utbildningsminister Jan Björklunds karriär i bästa fall bygger på medvetet vilseledande användning av statistik. Den internationella aspekten har visat sig särskilt framgångsrik. Att påstå att Sverige "halkar efter" i det ena eller andra avseendet jämfört med andra länder har därför visat sig vara ett genidrag. Ju vulgärare argumenten är, desto svårare för forskare, skolpersonal och politiska motståndare att bemöta på ett seriöst sätt. OECD som aktør OECDs ekspertvurderinger og -råd oppfattes som objektive, verdinøytrale, udiskutable som om det ikke finnes alternative valg OECD s mål: Fremme økonomisk vekst og konkurranseevne Fremme vekst i global handel i en fri markedsøkonomi Utdanning er en sentral dimensjon i et slikt perspektiv (og med math and science som nøkkelen!) (Ikke dannelse, solidaritet, empati, fantasi, kritisk holdning, miljøbevissthet etc.) Side 15

16 PISA: 90 % of the world s economy (but not of its population Losing Our Edge: Are American Students Unprepared for the Global Economy? National Press Club, Washington, DC, December 4, 2007: PISA Release Conference The lessons learned from PISA results can, and should, be used to inform U.S. education policy so that our students graduate ready to compete, thrive, and lead in the global economy of the twenty-first century. Videos etc on Side 16

17 Regjeringen g har oppfattet budskapet! Premisser (eller konklusjoner?) Internasjonale studier, benchmarks, indikatorer og evalueringer får øket betydning på alle nivåer Ledd i internasjonalisering og globalisering (Med positive så vel som negative sider) Tall og statistikk oppfattes som objektive, udiskuterbare og verdinøytrale Brukes og misbrukes av politikere Noe får oppmerksomhet annet blir ignorert og glemt. Presenteres (og trivialiseres) av media og skaper det offentlige bildet av skolen Side 17

18 Offentlig administrasjon: New Public Management Tall, indikatorer og måling: Ikke bare i skolen! Høyere utdanning: Kvalitetsreform i Norge: med Tellekantsystem, visse virksomheter gir uttelling, viktige oppgaver teller ikke Helsevesenet: Stykkpris, prising av ulike operasjoner (noen er lønnsomme, andre gir tap ) Side 18

19 August 2008: Nye OECD-rapporter med beregninger basert på PISA-resultater OECD-rapport Norge mars 2010 Side 19

20 OECD s anbefalinger til Norge Øke lønnsforskjellene Minske offentlige utgifter Øke arbeidsledigheten? Redusere de mener er alt for raus sykelønn og for lettvinte uføretrygder OECDs råd til norsk skole (ut fra analyser med PISA som input) Skolen kan gjøres bedre (= more cost effective ) ved å Legge ned små skoler Gjøre klassene større Mer testing (accountability) Offentliggjøre resultater på skole (og lærer?)-nivå Innføre prestasjonslønn for lærere Klar advarsel: Økte bevilgninger vil ikke gi bedre skole Side 20

21 Oppsummering av OECDs råd: Norge bør bli et annet slags land! Upolitiske ekspertråd? Hva tester PISA? PISA testformat: To timers skriftlig besvarelse basert på lesing av (lange) tekster Er dette de ferdigheter som kreves i framtidas samfunn? PISA og alle andre tester: Ingen test er bedre enn spørsmålene som blir stilt! PISA-kritikk er vanskelig (bare få spørsmål er offentliggjort, men flere er nå tilgjengelige) Sterk kritikk av spørsmål som faktisk er offentliggjort; faglig, pedagogisk, språklig Side 21

22 PISA-oppgavene: Mission impossible? Real life challenges (felles utfordringer i alle 60 land?) Authentic texts (dvs. publisert i en eller annen sammenheng i et eller annet land og så oversatt ord for ord ) Ingen land må favoriseres (dvs. All kontekst, k t alt lokalt, lt alt dagsaktuelt og mulig kontroversielt må fjernes.) En test på lojalitet og tålmodighet? Se (de publiserte) oppgavene selv! Hva sier næringslivet selv? PISAs stikkord: Real life challenges Key competencies for real life? Hva slags kvalifikasjoner sier det moderne næringsliv at de trenger? Side 22

23 Fit for the Labour Market What companies need and how they can cooperate with universities to get it Official Bologna Seminar, Luxemburg, Nov. 6, 2008 Dr. Frank Stefan Becker, Siemens AG, Copyright Siemens AG. All rights reserved. Professional competence Vital skills for today s employees Thorough knowledge of one s subject Ability to judge analytically, structure one s work, make plausibility checks, carry out research, evaluate information and identify problems Ability to look beyond one s own area of competence and take other factors into account Independence, initiative, independent learning, work techniques, discipline, i frustration ti tolerance, ability to set priorities Interpersonal skills: communication, feedback, a feeling for situations, capacity for teamwork, fluent English Copyright Siemens AG All rights reserved. Page 46 No.6, 2008, Frank Stefan Becker Corporate Communications Side 23

24 Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter: Ulik ungdomskultur og testkultur: En feilkilde? Side 24

25 Feilkilde: Elevers entusiasme! Taiwan: Elever og lærere samles, elevene marsjerer inn til nasjonalsang og appell om å kjempe for sitt land! (Times Ed) Singapore: be best teach to the test! Hva med Nordiske elever? Ingen elever får feedback, oppgavene blir aldri diskutert og resultatene teller ikke Supermarket check-out in Singapore: Math and Science Exam preparations! Painkillers Side 25

26 UNDP: Human Development Index, HDI 51 Til slutt: Norsk skole har fått en ny, fin Formålsparagraf Samfunnets mandat til skolen Side 26

27 Ny formålsparagraf for norsk skole (fork.).. opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt... byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.. lære å tenkje kritisk, handle etisk og ta økologisk ansvar medansvar og medverknad fremja danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast Men Formålsparagrafen ble glemt i Pisa Side 27