Lærarrettleiing til Faktafyk 2015
|
|
- Ådne Gulbrandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lærarrettleiing til Faktafyk 2015 Med Faktafyk vil vi auke interessa for sakprosa blant ungdom. Målet er ikkje at alle skal like alt, men at alle skal finne noko dei liker, og bli inspirerte til å lese meir. Vi vil at elevane skal oppdage at sakprosa er eit vidt omgrep som rommar ulike typar tekstar og kan handle om heilt forskjellige ting. Faktafyk inneheld derfor tekstar som spenner vidt når det gjeld både tema og form. Den didaktiske ramma rundt opplegga i lærarrettleiinga er prosessorientert lesing. Oppgåvene er delte inn i fasane før, under og etter lesinga. Målet er at teksten skal opnast for elevane, samtidig som du som lærar får høve til å fungere som modell i dei delane av lesinga der du meiner at elevane dine treng støtte. Vi meiner den beste måten å vekkje interessa for litteratur på hos elevane er å la dei lese med ei personleg tilnærming. Lærarrettleiinga legg opp til at det skal samtalast om tekstane på ein måte som elevane opplever som relevant. Derfor vil du finne få spørsmål med fasitsvar i denne lærarrettleiinga. For å skape interesse og engasjement blant elevane meiner vi det er betre å spørje dei kva dei meiner om litteraturen og om dei temaa som litteraturen tek opp. Gjennom opplegga i denne lærarrettleiinga får elevane høve til å setje ord på si personlege leseoppleving, relatere litteraturen til sin eigen kvardag og diskutere tema som blir tekne opp i tekstane. I fleire av opplegga blir det også lagt opp til at elevane skal reflektere rundt og utforske grensene for sakprosasjangeren og kvar skiljet går mellom fakta og fiksjon. Til alle undervisningsopplegga er det også forslag til skriveoppgåver der elevane skal skrive eigne tekstar med Faktafyk-tekstar og andre sakprosatekstar som inspirasjon og modell, formulere debattinnlegg og argumentere for meiningane sine om det dei har lese. Alle undervisningsopplegga byggjer opp under kompetansemål frå læreplanen i norsk. Fleire av opplegga dekkjer også kompetansemål frå læreplanen i samfunnsfag, naturfag og RLE, og Faktafyk eignar seg godt som utgangspunkt for tverrfagleg arbeid med faga. Lærarrettleiinga er delt inn i to delar. I den første delen blir det lagt opp til at elevane skal arbeide med Faktafyk i sin heilskap. I den andre delen finn du opplegg som tek utgangspunkt i ein eller fleire av Faktafyk-tekstane. E- magasinet faktafyk.no er ei forlenging av papirmagasinet. I tillegg til alt innhaldet i papirmagasinet finn du her både bonusstoff, lydspor og eigne artiklar. Her er det også høve til at elevane sjølve kan publisere bokmeldingar og kommentarar. Fleire av skriveoppgåvene i lærarrettleiinga legg opp til nettopp det. På denne måten kan både lesinga og samtalen om litteraturen halde fram på nettet. 1
2 Bli kjend med Faktafyk Før lesinga: A) Kva for saker har du lyst til å lese om? 1 Bla i Faktafyk, sjå på overskrifter og bilete og les ingressane til dei ulike tekstane. 2 Vel nokre tekstar du har lyst til å lese, og nokre du ikkje trur du vil like. 3 Grunngi vala dine. Tekstar eg har lyst til å lese: Fordi: Tekstar eg ikkje trur eg vil like: Fordi: B) Del med klassen eller gruppa kva for tekstar du har valt. 2
3 Undervegs: A) Leselogg Les ein av tekstane du valde i Faktafyk. Noter i denne leseloggen mens du les. Set teksten i gang bestemte kjensler? Er det noko som gjer deg irritert? Eg blei..då eg las denne teksten fordi. glad? sint? trist? skuffa? tankefull? overraska? engasjert? Kva handlar teksten om? Noter stikkord. 3
4 Fekk du vite noko som du ikkje visste frå før? Noter stikkord. Noter spørsmål til det du ikkje forstår i teksten: Er det noko du lurer på, noko som gjer deg nysgjerrig? Er teksten skriven på ein spesiell måte? Kva slags type tekst er dette (sjanger)? Korleis er språket? Er det vanskeleg eller lett å lese? Noter ned vanskelege ord: Noko du berre kom til å tenkje på: Etter lesinga: A) Tenk på ein av tekstane du likte å lese, eller ein du ikkje likte så godt. Prøv å beskrive korleis du opplevde å lese denne teksten. Når du skildrar leseopplevinga di, kan du for eksempel bruke nokre av desse igangsetjarane: 4
5 Då eg las, la eg merke til Eg synest at Eg likte godt då Eg blei irritert over Det gjorde inntrykk på meg at Dersom eg var Eg blei skuffa over Eg blei overraska over Slutten var Eg likte teksten fordi Eg likte ikkje teksten fordi B) Etter at du har lese tekstar i Faktafyk, kan du dele leseopplevinga di med klassen eller gruppa. Ta utgangspunkt i notata dine og setningane med igangsetjarar. Sei også noko om korleis forventningane dine blei møtte. Stemmer opplevinga di av tekstane overeins med det du først tenkte då du såg tittel, ingress og bilete? 5
6 Tema: Fiksjon eller fakta? Faktafyk er eit sakprosamagasin. Betyr det at alt som står der, er sant? I lærebøker i norskfaget er det vanleg å dele litteraturen inn i to hovudkategoriar. Med skjønnlitteratur meiner ein då gjerne det som er oppdikta, det som ikkje er sant, mens sakprosasjangeren inneheld faktaopplysningar og sanning. Eit slikt skilje har ikkje alltid vore relevant. Avisene som blei gitt ut i Danmark-Noreg på 1700-talet, kunne innehalde både skildringar av korleis ein på best mogleg måte kunne plante poteter, utanriksnyheiter, dikt og lange utdrag frå romanar, utan at lesarane syntest det var merkeleg. Sjølv om vi i dag er vande til å skilje mellom sakprosa og skjønnlitteratur, mellom fiksjon og fakta, er det ikkje lett å trekkje opp snorrette skilje mellom desse to. Det finst skjønnlitterære forfattarar som skriv om verkelege liv og verkelege hendingar. Og sakprosaforfattarar nyttar ofte skjønnlitterære grep. Kan hende bruker han eller ho språklege uttrykk og bilete, dramatiserer og foreslår utsegner, tankar og hendingar der det ikkje finst sikre kjelder. Ein sakprosaforfattar står også overfor ein del val når det gjeld kva som skal vere med i teksten, og kva som skal utelatast, og korleis teksten skal byggjast opp. Ein sakprosaforfattar nyttar med andre ord ein del av dei same verkemidla som ein skjønnlitterær forfattar. Også sakprosateksten er ein konstruksjon. Den skjønnlitterære forfattaren diktar. Men ein som skriv sakprosa, er heller ikkje alltid ein påliteleg forteljar. Ein kan for eksempel spørje seg om dagboka skildrar røyndommen, og om ein sjølvbiografisk forfattar alltid klarer å skildre hendingane objektivt, eller om ikkje både synsvinkel, minne og litterær form er med på å prege teksten. Før lesinga: Ha ein samtale med elevane om omgrepa skjønnlitteratur, sakprosa, fiksjon og fakta. Be elevane komme med eksempel på tekstar, filmar eller TV-program i skjeringspunktet mellom fiksjon og fakta (stikkord: dagbøker, sjølvbiografiar, historiske romanar eller filmar, reality-tv). - Kvifor er boka eller filmen både fakta og fiksjon? - Kva i denne boka eller filmen er fakta? Kva er fiksjon? - I kva grad meiner du at såkalla reality-tv er røyndom? - I kva grad er det som blir vist, valt ut eller planlagt, og i kva grad er det fiksjon? 6
7 Undervegs: Finn du fiksjon i Faktafyk? Bla og les i Faktafyk. Finn du noko som er fiksjon? Noter eller set strek under setningar eller avsnitt i Faktafyk som ikkje er sanne. Det kan vere stader der du meiner forfattaren har tillate seg for mykje, brukt skjønnlitterære verkemiddel, eller andre ting som peiker mot fiksjon. Etter lesinga: Klassediskusjon/samtale: Kva fann elevane? La elevane presentere for sidemannen eller ei lita gruppe kva dei fann. Har dei funne det same? Be dei samanlikne og grunngi for kvarandre kvifor dei meiner dette er fiksjon. Er du og sidemannen eller gruppa einige? Avslutt med oppsummering i full klasse. Skriveoppgåver: Les artikkelen om ulv i Store norske leksikon: 1 Skriv sjølvbiografien til ulven. Bruk opplysningar om ulven frå leksikonartikkelen og skriv ein sakprosatekst der ulven fortel om livet sitt. 2 Skriv ein leksikonartikkel. Skriv ein leksikonartikkel om eit fiktivt dyr. Du bestemmer sjølv kva dyret heiter, kva det eit, kvar det lever, korleis det ser ut, osv. Bruk leksikonartikkelen om ulven som modelltekst. Kompetansemål Norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 7
8 Samfunnsfag: - vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning 8
9 Tema: Hjernen Tekstar: «Du kommer ikke til å huske alt som står i denne artikkelen» «Bløff» (Bonusstoff til desse artiklane finn du i nettmagasinet faktafyk.no.) Mål med opplegget: Å vekkje interessa for sakprosa hos elevane - gjennom at elevane diskuterer grensene for sjangeren - gjennom at elevane diskuterer tema som blir tekne opp i tekstane - gjennom at elevane bruker sakprosatekstar som inspirasjon og modell for eigne tekstar 1 Før lesinga Forklar ord og omgrep som kan vere vanskelege for elevane (for eksempel: hukommelse, langtidshukommelse, memorere, «å tenke eksperimentelt», brannhydrant, bløff, bløffmaker, bedrag, sosietet, medsammensvorne, kunstforfalsker, manerer, aristokrater, samfunnsklassene). Snakk med elevane om tekstane. Det er to tekstar. Kva slags type tekstar er det? (To artiklar) Kva for forventningar har elevane til ein artikkel? Be elevane sjå på titlar og bilete. Kva trur dei tekstane handlar om? 2 Undervegs Be gjerne elevane notere stikkord, eller strek under ord eller setningar undervegs. Det kan for eksempel vere noko dei synest er rart, noko dei lurer på, eller noko dei irriterer seg over eller synest er morosamt eller interessant. 3 Etter lesinga Etter at elevane har lese, anbefaler vi at klassen har ein samtale om innhaldet i tekstane for å sikre seg at ein har ei felles forståing av kva teksten handlar om. I den vidare samtalen eller diskusjonen kan det vere fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Kvar går grensa mellom fiksjon og sakprosa? 8
10 - Har forfattaren tillate seg for mykje? - I så fall: Er teksten då sann? - Er det viktig at ting er ekte og ikkje juks? Kvifor / kvifor ikkje? - Når er det viktig at noko er «ekte»? Når er det ikkje så viktig? - Kvifor blei måleria til Beltracchi mindre verde då det blei klart at han hadde måla dei sjølv? - Synest du det var riktig? Kvifor / kvifor ikkje? - Er det bra å kunne bløffe? Kvifor / kvifor ikkje? - Er det greitt å bløffe? Kvifor / kvifor ikkje? - Når er det eventuelt greitt å bløffe? Når er det ikkje greitt? Kvifor? - Begge tekstane handlar om hjernen. Kva kan vere grunnen til at hjernen er innretta slik at dei færraste av oss hugsar alt? - Kvifor er hjernen innretta slik at vi ikkje liker å bli lurte? - Hender det likevel at vi vil la oss lure? Kvifor / kvifor ikkje? - Kvifor er hjernen innretta slik at dei fleste trur dei er smartare enn dei eigentleg er? - Hugsar vi det som faktisk er sant? Hugsar vi ting slik dei verkeleg var? Kvifor / kvifor ikkje? Skriveoppgåver 1 «Eg blei lurt» (debattinnlegg) Skriv eit debattinnlegg med tittelen «Eg blei lurt». Har du nokon gong blitt utsett for bløff? Korleis opplevde du det? Når er det greitt å bløffe? Når er det ikkje greitt? Skriv eit debattinnlegg der du argumenterer for ditt syn. Bruk gjerne eksempel frå kjende bløffhistorier du veit om, når du drøftar problemstillinga. (Les om kjende bløffmakarar i e- magasinet: Publiser debattinnlegget ditt på faktafyk.no. 2 Er du ein dyktig forfalskar? (Intervju) Artikkelen «Bløff» omtaler Wolfgang Beltracchi, ein av dei dyktigaste og mest vellykka kunstforfalskarane i historia. Kan du lure Faktafyk-redaksjonen til å tru at du har fått ein intervjuavtale med Wolfgang Beltracchi i fengselet? Førebu spørsmål, og skriv intervjuet slik at det verkar så truverdig som mogleg. (Sender du intervjuet til Foreningen les, kan du vinne ein premie. Forfattarane av dei fem beste intervjua får ein bokpakke i posten. Det intervjuet vi trur mest på, publiserer vi på faktafyk.no) Finst det nokon dagsaktuelle eksempel frå media om kjende bløffmakarar? Bruk dei! Elles kan du lese meir om kjende bløffmakarar her: 9
11 Syklisten Lance Armstrong lurte ei heil verd til å tru at han var den beste syklisten i verda, samtidig som han var talsmann for kreftsaka. Les meir om Lance Armstrong her: Songstjerna Beyonce Knowles skulle hylle president Barack Obama gjennom å synge nasjonalsongen under gjeninnsetjingsseremonien i januar Etterpå viste det seg at ho ikkje hadde sunge i det heile, men brukt playback. Ho blei kritisert for å ha juksa. Les meir her: Den tyske journalisten Robert Macher publiserte i 2003 eit langt intervju med Rolling Stones-vokalist Mick Jagger. Det viste seg at journalisten aldri hadde møtt rockestjerna. Intervjuet var ein bløff. Les om saka her: Filmar om bløff: Filmen Big Eyes, regissert av Tim Burton (2014), baserer seg på ei sann historie om målaren Margaret Keane og ektemannen Christoph Waltz, som tok æra for arbeidet hennar på 1960-talet. Sjå trailer her: The Informant med Matt Damon, av Stephen Soderbergh. Om ein skikkeleg bløffmakar. Artig og god film: Peter Jackson skapte mykje oppstyr med dokumentaren Forgotten silver. Og så viste det seg at alt berre var tull: Kompetansemål: Norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Samfunnsfag: - vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning 10
12 Tema: Reise, engasjement og eventyrlyst Tekstar: Samuel Massie: «Hold fast» (bokutdrag) og intervju Anne Louise Hübert: «Papayaene i Gombolo» (bokutdrag) og intervju Mål med opplegget: Å vekkje interessa for sakprosa hos elevane - gjennom at elevane set ord på si personlege leseoppleving - gjennom at elevane skriv eigne tekstar med sakprosatekstar som inspirasjon og modell - gjennom at elevane argumenterer skriftleg for meiningane sine om litteraturen 1 Før lesinga Forklar ord og omgrep som kan vere vanskelege for elevane (for eksempel: backpackertur, Primary School, FN, skrog, styrbord, babord, ripa på ein båt, fender, morild, dysleksi, folkehøgskole, ekspedisjon). Det er fire tekstar. Kva slags type tekstar er det? (To utdrag frå sjølvbiografiske reiseskildringar og påfølgjande intervju med forfattarane) Hold fast! av Samuel Massie handlar om den unge, skuleleie Samuel som i løpet av eit år på folkehøgskule oppdagar at han blir motivert av tøffe fysiske utfordringar. På folkehøgskulen møter han Jarle Andhøy og får tilbod om å vere mannskap på Andhøys skute Berserk. Målet er å segle til Arktis og nå polpunktet hundre år etter Roald Amundsen. Samuel takkar ja til tilbodet. I boka skildrar Massie opplevingar på reisa mot Arktis. Turen med Berserk endar i tragedie. Skuta går ned, og tre av eit mannskap på fem mistar livet. Massie og Andhøy er dei einaste overlevande. I boka fortel Samuel også om korleis det var å komme heim, og oppleve mediemerksemda saka fekk. Kjenner elevane til Berserk-saka? Elevane kan lese medieomtale av saka her: I NRK-programmet «Brenner og bøkene» snakkar Samuel Massie med Hans Olav Brenner om skriveprosessen og forholdet sitt til lesing og skriving. Lenke til programmet: Papayaene i Gombolo av Anne Louise Hübert handlar om den 19 år gamle Anne Louise som på ein backpackertur kjem til den vesle landsbyen Gombolo i Kenya. Dette skulle eigentleg berre vere eit stopp på reisa, men fattigdommen ho møter i den vesle landsbyen, gjer så stort inntrykk på henne at ho ikkje greier å la vere å gjere noko. I boka fortel Hübert om korleis ho starta ein innsamlingsaksjon som skulle føre til fleire prosjekt i landsbyen og etter kvart til ein eigen bistandsorganisasjon, Aid in Action. Kva veit elevane om bistand? På faktafyk.no kan elevane også lese eit intervju med Wenche Fone, leiar for utanrikspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp. Her kjem ho med nokre generelle 10
13 betraktningar rundt temaet bistand. Kva for forventningar har elevane til eit bokutdrag frå ei sjølvbiografisk sakprosabok? Kva for forventningar har dei til eit intervju? Be elevane sjå på titlar og bilete. Kva trur dei tekstane handlar om? 2 Undervegs: Be elevane notere stikkord til teksten, f.eks.: - inntrykk av hovudpersonane - noko som vekkjer kjensler, gjer elevane glade, triste, sinte, overraska, flaue osv. - noko dei kjenner seg igjen i - noko dei synest er overraskande, eller som verkar rart eller ulogisk - noko dei lurer på, noko som gjer dei nysgjerrige 3 Etter lesinga: Klassediskusjon/samtale: Etter at elevane har lese, anbefaler vi at klassen har ein samtale om innhaldet i teksten for å sikre seg at ein har ei felles forståing av kva teksten handlar om. Her kan det vere fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Forstår de kvifor Anne Louise og Samuel har gjort som dei har gjort? - Liker de dei to personane? - Er de einige med dei? - Forstår de dei? - Har Anne Louise og Samuel noko felles? Liknar historiene deira på kvarandre? - På kva måtar er historiene like? - På kva måtar er dei ulike? - Liker du nokon av tekstane? - Kva for ei av historiene liker du best, og kva for ei liker du minst? Kvifor? - Er det nokon her i klassen som driv med frivillig arbeid? - Er det noko frivillig arbeid du kunne tenkje deg å gjere? - Kvifor trur du Samuel blei med på Berserk-turen til Arktis? Kva kan ha vore motivasjonen hans? - Ville du vore med på ein liknande tur? Kvifor / kvifor ikkje? - Både Anne Louise og Samuel har skrive bok om opplevingane sine. Kvifor trur du dei har gjort det? Kva kan vere motivasjonen deira? - Er det likskapar eller forskjellar her? Skriveoppgåver: 10
14 1 Skriv ein sjølvbiografisk tekst. I bokutdraga du har lese i Faktafyk, fortel Anne Louise Hübert og Samuel Massie om ei oppleving som har gjort inntrykk på dei. Les bokutdraga om igjen og legg merke til kva for grep forfattarane bruker når dei fortel. Bruk bokutdraga som inspirasjon og skriv ein sjølvbiografisk tekst om ei oppleving som har gjort inntrykk på deg. 2 Skriv ei melding av boka Papayaene i Gombolo. Lån Papayaene i Gombolo av Anne Louise Hübert på biblioteket. Les boka og skriv ei bokmelding. Elevane kan publisere bokmeldinga si på faktafyk.no. 3 Skriv ei melding av boka Hold fast!. Lån Hold fast! av Samuel Massie på biblioteket. Les boka og skriv ei bokmelding. Elevane kan publisere bokmeldinga si på faktafyk.no. Kompetansemål: Norsk: - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Geografi: - kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling 10
15 Tema: Heltar i litteratur og TV-seriar Tekstar: «Den nye helten» «Blant seriemordarar og heltar» «Internett gjør det lett å elske TV» Mål med opplegget: Å vekkje interessa for sakprosa hos elevane - gjennom at elevane set ord på si personlege leseoppleving - gjennom at elevane bruker tekstane som inspirasjon til å lage ein teikneserie Før lesinga: Forklar ord og omgrep som kan vere vanskelege for elevane (for eksempel: manipulere, presidentembete, usympatisk, lyte, manøvrere, psykopat, populærkultur, seriemordar, psykisk og emosjonell vald, rebell, strømmetjenester). Det er tre tekstar. Kva slags type tekstar er det? (Artikkel, intervju med ungdomsbokforfattar og forbrukartest av strøymetenester) Kva slags forventningar har elevane til ein artikkel? Kva slags forventningar har dei til eit intervju? Kva slags forventningar har dei til ein forbrukartest? Be elevane nemne nokre eksempel på dei tre teksttypane, som dei har lese. Be elevane sjå på titlar og bilete. Kva trur dei tekstane handlar om? Undervegs: - Noter stikkord mens du les. - Er det noko du er einig eller ueinig i? Etter lesinga: Klassesamtale med utgangspunkt i spørsmål som: - Kva er ein helt? - Kva er ein antihelt? - Kva er ein usympatisk helt? - Forfattarane av teksten «Den nye helten» meiner at den nådelause, egoistiske personen er blitt den nye helten. Stemmer det? Er de einige? Har de andre eksempel? - Kvifor blir seriar med usympatiske heltar, som Sopranos og House of Cards, så populære? - Er den nye helten eit forbilde? Kvifor / kvifor ikkje? - Forfattaren Barry Lyga skriv om seriemordarar. Det finst mange bøker og TV-seriar som handlar om nettopp seriemordarar. - Kva er det med seriemordarar som fenger så mange? - Liker du å lese om eller sjå filmar og TV-seriar om seriemordarar? Kvifor / kvifor ikkje? - Produksjonsselskapet vil gjere Lygas hovudkarakter Jazz om til ei jente. Kva synest du om det? Går det an? 10
16 - Kvifor trur du dei vil gjere det? Teikne-/skriveoppgåver: 1 Lag ein teikneserie med ein gjennomført usympatisk helt. Sjå oppskrift på korleis du kan lage din eigen teikneserie, her: 2 Skriv ei novelle med ein gjennomført usympatisk helt. Les meir om barn av seriemordarar: Barry Lygas hovudkarakter Jazz er barn av ein seriemordar. Lyga skriv fiksjon, Jazz er ein oppdikta person. Men korleis er det å vere barn av ein seriemordar i det verkelege livet? Les om Melissa Moore, dotter av seriemordaren «The Happy Face Killer», som har starta ei foreining for barn av seriemordarar på BBC News Magazine: (Artikkelen er på engelsk. Kanskje går det an å jobbe vidare med temaet i engelskundervisninga? Tips gjerne engelsklæraren om saka!) Kompetansemål i norsk: - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 10
17 Tema: TV-revolusjonen Tekst: «Internett gjør det lett å elske TV» Mål med opplegget: Å vekkje interessa for sakprosa hos elevane - gjennom at elevane argumenterer for meiningane sine rundt dei temaa som blir tekne opp - gjennom å skrive eigne tekstar etter inspirasjon frå sakprosatekstar Klassesamtale etter lesing av teksten: Vi anbefaler at de alltid samtaler litt om teksten etter lesinga, for å sikre at alle har fått med seg poenget og har ei felles forståing av teksten. I samband med teksten «Internett gjør det lett å elske TV» går det for eksempel an å diskutere dette: - Før var det éin TV-kanal (etter kvart fleire) som bestemte kva folk skulle sjå og når. TV-seriar blei sende til same tid ein gong i veka. Folk måtte halde av det tidspunktet om dei skulle få med seg kva som skjedde i neste episode. No kan ein sjå «alt» når som helst og kvar som helst, og gjerne fleire episodar etter kvarandre. Kva meiner elevane om dette? - I kva grad er det bra eller dårleg? Kva fordelar og ulemper er det ved denne endringa? Skriveoppgåve: Lag ein reportasje der du intervjuar forskjellige menneske om kva dei meiner om den nye TVsituasjonen. Spør dei også kvifor dei meiner det dei gjer. Du kan for eksempel intervjue nokre som er over 60 år, nokre som er over 30 år, og nokre som er rundt 15 år. Les reportasjen «Fotball 24 timer i døgnet» i e-magasinet og bruk den som inspirasjon til korleis du kan skrive ein reportasje med intervju. Kompetansemål i norsk: - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 11
18 Tema: Utdanningsval Tekst: «Kva skal ein velje?» i Faktafyk på papir og i utvida versjon i nettmagasinet Mål med opplegget: Å vekkje interessa for sakprosa hos elevane - gjennom at elevane set ord på si personlege leseoppleving - gjennom at elevane relaterer teksten til sin eigen kvardag 1 Før lesinga Før elevane les, kan det vere fint å informere om at denne teksten handlar om utdanningsval, og ha ein samtale rundt det. - Kor mange av dykk veit kva de skal bli? - Kva lurer de på i den samanhengen? 2 Undervegs - Noter eller set strek under gode og dårlege råd. - Noter noko du synest er interessant, rart eller overraskande. 3 Etter lesinga Be elevane svare skriftleg på spørsmåla: - Var det noko som overraska deg i teksten? - Var det noko som gjorde deg glad, sint, irritert eller nysgjerrig? Kvifor? - Synest du nokon av råda var gode? Kvifor? - Synest du nokon av råda var dårlege? Kvifor? - Kva for eit råd synest du er best, og kva for eit synest du er dårlegast? Kvifor? - Veit du kva slags utdanning du vil velje? - I så fall: kva slags? Kvifor? Elevane presenterer svara sine munnleg for sidemannen. Avslutt med samtale i full klasse. Vidare lesing om utdanningsval: På faktafyk.no, kan elevane lese fleire intervju om kva for utdanningar folk har valt. 12
19 På unginfo.no kan elevane lese meir om utdanningsval og få svar på spørsmål dei har når det gjeld utdanning. Kompetansemål: Norsk: - orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget Utdanningsval: - reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger Tema: Å satse alt Tekstar: «Når proffdrømmen brister» «I edderkoppens nett» «Fotball 24 timer i døgnet» i nettmagasinet. Mål med opplegget: Å vekkje interessa for sakprosa hos elevane - gjennom at elevane set ord på si personlege leseoppleving - gjennom at elevane seier si meining om og diskuterer tema som teksten tek opp 1. Før lesinga Forklar ord og omgrep som kan vere vanskelege for elevane (for eksempel: profesjonell, proffspiller, machokultur, målbevisst, ambisjoner, selvdisiplin, talent). Det er tre tekstar. Kva slags type tekstar er det? (Intervju med ein tidlegare fotballspelar, eit sjølvbiografisk essay, ein reportasje) Kva slags forventningar har elevane til eit intervju? Kva slags forventningar har dei til eit sjølvbiografisk essay? Kva slags forventningar har dei til ein reportasje? Be elevane sjå på titlar og bilete. Kva trur dei tekstane handlar om? 2. Undervegs Be gjerne elevane notere undervegs i lesinga. For eksempel: Noter eller set strek under noko som gjer inntrykk på deg. Er det noko som gjer deg irritert, sint, glad, redd, trist osv.? 13
20 3. Etter lesinga Klassesamtale: Etter at elevane har lese, anbefaler vi at klassen har ein samtale om innhaldet i tekstane for å sikre seg at ein har ei felles forståing av kva tekstane handlar om. I den vidare samtalen eller diskusjonen kan det vere fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Kva gjer at nokon er villige til å ofre så mykje for å oppfylle ein draum? - Kva er din draum? - Er det sånn det er å vere proff? - Er Martin Bengtsson representativ? - Trur de det kostar noko å vere så ærleg? - Kvar går grensa? Er det viktigare å ha det bra enn å få til det du brenn for? Oppgåver (individuelt eller saman i klassen): 1 Gå inn på faktafyk.no og les boktips frå fotballspelarar og sjå filmar om lesande fotballspelarar. 2 Kan du lese svensk? Martin Bengtsson er svensk, og «I edderkoppens nett», som du har lese i Faktafyk, er omsett til norsk. Gå inn på faktafyk.no og sjå om du klarer å lese Bengtssons tekst på originalspråket. (Teksten i Faktafyk er merkt med QR-kode, og dersom du skannar den, kan du lese teksten på mobilen.) Les teksten på svensk nedst på sida: Kompetansemål: Norsk: - gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Tema: Samanbrot Tekst: Martin Bengtsson: «I edderkoppens nett» Mål med opplegget: Å vekkje interessa for sakprosa hos elevane - gjennom at elevane set ord på si personlege leseoppleving - gjennom at elevane seier si meining om og diskuterer tema som teksten tek opp 14
21 Før lesinga: Bengtssons tekst kan lesast i samband med at ein tek opp tema som psykisk helse, samanbrot og sjølvmord. I Faktafyk er Bengtssons tekst plassert etter intervjuet med han. Før klassen arbeider med «I edderkoppens nett», anbefaler vi at læraren har lese begge tekstane. «I edderkoppens nett» er ein krevjande tekst. Det er viktig at ein lèt elevane få ha si eiga lesing av teksten. Bengtsson skreiv teksten ti år etter at han forsøkte å ta sitt eige liv mens han var fotballproff i Italia. I teksten skildrar han dagane og timane før sjølvmordsforsøket, utan å nemne sjølve samanbrotet med eit ord. Han omtaler sjølv teksten som «de tomme dagboksidene fra den gangen», som han no fyller ut. Det kan vere fint å ha ein samtale med elevane om dagboknotat. Kva kjenneteiknar dagboknotat? Er det dagboknotat når det er skrive ti år etter? Undervegs: Be gjerne elevane notere stikkord eller streke under ord og setningar undervegs. - Er det noko i teksten som gir deg kjensla av at han snart skal kollapse? Etter lesinga: I ein klassesamtale etter at elevane har lese teksten, går det an å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Kven er forteljaren her? - Korleis er han? - Korleis har han det? - Kva synest de om måten teksten er skriven på? - Bengtsson skriv om tida rett før han kollapsa. Er det noko i teksten som gjer at de får kjensla av at han snart kjem til å kollapse? - Bengtsson skriv om dei han bur saman med: «De breier seg ut på leopardtrekket i bare underbukser. Sofaen som ein L framfor TV-en. Dempet belysning. Iblant har de en hånd innenfor underbuksa. Krafser, retter på pungen eller kuken. Fiser og kaster fisen på den ved siden av.» - Kvifor beskriv han dei andre på denne måten? - Bengtsson skriv: «Hver gang jeg våkner, våkner jeg i panikk. Jeg tenker at jeg er for seint ute til en bussavgang. Jeg tenker for mye på Mussolini. På vei til treningen. Det er trening hele tida.» 15
22 - Kvifor skriv han dette? - Kvifor skriv han at han «er en fange i alt man kan ønske seg»? - Bengtsson forsøkte å ta sitt eige liv på rommet sitt i Italia. Korleis kan ein ung gut som er i ferd med å få oppfylt draumen sin, ønskje å ta sitt eige liv? Kompetansemål i norsk: - lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Tema: Krig/flukt Tekstar: Helga Weiss: «Helgas dagbok» (bokutdrag) Edgar Fuchtwagner: «Hitler min nabo» (bokutdrag) «Alene på flukt»: Intervju med Ann Magritt Austenå, generalsekretær i NOAS Mål med opplegget: Å vekkje interessa for sakprosa hos elevane - gjennom at elevane set ord på si personlege leseoppleving - gjennom at elevane diskuterer tema som blir tekne opp i tekstane - gjennom at elevane argumenterer skriftleg for meiningane sine om litteraturen 1 Før lesinga I arbeidet med desse tekstane kan det vere lurt å setje av litt tid til samtale i klassen på førehand. Dei to bokutdraga frå Helgas dagbok og Hitler min nabo er skildringar av to jødiske barns opplevingar under andre verdskrigen. Begge opplevde å måtte flykte frå heimen sin, og begge måtte leve med frykta for å bli skild frå foreldra sine. Den tredje teksten er eit intervju med Ann Magritt Austenå, generalsekretær i NOAS, som fortel om barn og ungdom som må flykte aleine i dag. Det kan vere lurt å ha ein samtale med elevane om andre verdskrigen, og om område i verda som opplever krig og konflikt i dag. Kanskje er det nokon av elevane som sjølv har opplevd å måtte flykte, eller som kjenner nokon som har gjort det? Her må ein trø varsamt, nokre synest kanskje det er greitt å dele erfaringar med klassen, andre ikkje. Forklar ord og omgrep som kan vere vanskelege for elevane (for eksempel: konsentrasjonsleir, getto, Auschwitz, SS-soldat, arisk, Føreren, Mein Kampf, den store depresjonen, forlegger, visumsøknad, 16
23 Foreign Office, asyl, asylsøker, FN, menneskesmugler, tvangsarbeid, menneskehandel, oppholdstillatelse). Samtale om sjanger: - Kva kjenneteiknar sjangrane dagbok, memoarar og intervju? - Kva slags forventningar har elevane til eit utdrag frå ei dagbok? Kva slags forventningar har dei til eit utdrag frå ei memoarbok? Kva slags forventningar har dei til eit intervju? Om Helgas dagbok og Hitler min nabo: Helgas dagbok startar i Helga bur i Praha og opplever at rettane til jødane blir innskrenka. Helga må etter kvart slutte på skulen, og ho må ha på seg «jødestjerne» som alle andre jødiske personar. Ei natt, den 4. desember 1941, ringjer det på døra heime hos familien. Familien skal transporterast til Theresienstadt. Året før hadde Gestapo gjort om den vesle byen Theresienstadt, seks mil nord for Praha, til ein inngjerda getto for jødar. I tysk propaganda blei gettoen framstilt som ein god stad å bu. Røyndommen var annleis. Omtrent jødar blei sende til Theresienstadt under andre verdskrigen av dei blei sende vidare til Auschwitz og andre utryddingsleirar. Då krigen var slutt, var det overlevande igjen i Theresienstadt. Resten, altså , hadde døydd av svolt eller sjukdom. I Theresienstadt blir Helga og mora skilde frå faren. Han blir etter kvart deportert til utryddingsleiren Auschwitz. Etter ei stund blir Helga og mora også sende dit. Der håper Helga å få sjå att faren. Samtidig er ho livredd for å bli skild frå mora. Helga Weiss skreiv delar av dagboka under krigen. Resten skreiv ho etter minnet, etter at krigen var over. Ho seier også at ho har redigert boka fleire gonger, før ho endeleg blei gitt ut i I Helgas dagbok skildrar ho livet i Theresienstadt og Auschwitz, kampen for heile tida å halde seg saman med mora, og korleis ho til slutt klarte å flykte dei siste dagane av krigen. Hitler min nabo er skriven av Edgar Fuchtwagner. Fuchtwagners bok er ikkje ei dagbok, men minna til ein gammal mann skrivne ned slik han hugsar dei. Boka tek for seg dei ti siste åra før andre verdskrigen braut ut. Til liks med Helga er Edgar jødisk. Han og familien bur i eit fint villastrøk i den tyske byen München. Heime hos Edgar er det mykje av både bøker og aviser. Det blir snakka mykje om politikk. Gjennom å lytte til samtalane med dei vaksne får Edgar med seg at Hitler kjem til makta. Gjennom soveromsvindauget sitt kan han også følgje med på mannen. Hitler er nemleg naboen hans. Edgar opplever at livet forandrar seg. Tidlegare var huset ofte fullt av vennene til foreldra på kveldane. Det var ofte selskap, og kjende personlegdommar frå kulturlivet i byen kom stadig på besøk til faren, som var forleggjar. Etter kvart blir det stillare. Folk sluttar å komme på besøk. Edgars bestevenn vil ikkje lenger vere saman med han. Foreldra hans stemmer på Hitler. Fleire familiemedlemmer flyttar frå Tyskland. Nokre flyttar til Frankrike, andre til Jerusalem. Foreldra 17
24 til Edgar ventar. Dei vil ikkje flytte, dei er tyskarar, slekta har budd i Tyskland i fleire hundreår. Men til slutt er det nærmast umogleg for dei å bli buande. Faren sender søknad om å få visum i fleire europeiske land, men dei får avslag. Til slutt får dei ja frå England. Men Edgar må reise først, og han må reise heilt aleine. 2. Undervegs Be elevane notere stikkord til teksten, f.eks.: - inntrykk av hovudpersonane - noko som vekkjer kjensler, gjer elevane glade, triste, sinte, overraska, flaue osv. - noko dei kjenner seg igjen i - noko dei synest er overraskande, eller som verkar rart eller ulogisk - noko dei lurer på, noko som gjer dei nysgjerrige 3. Etter lesinga Klassesamtale/diskusjon: Etter at elevane har lese, anbefaler vi at klassen har ein samtale om innhaldet i teksten for å sikre seg at ein har ei felles forståing av kva teksten handlar om. I den vidare samtalen eller diskusjonen kan det vere fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Korleis trur du det var å ha Hitler som nabo? - Både Helga og Edgar i bokutdraga er 15 år. Korleis trur de det går med dei? - Møter Helga faren sin igjen? Greier ho å halde saman med mora? Kvifor / kvifor ikkje? - Blir Edgar gjenforeint med foreldra? Kvifor / kvifor ikkje? - På kva måtar er tema i dei tre tekstane felles? - På kva måtar er det forskjellig? Kvifor trur de det er slik i Noreg at ein behandlar einslege asylsøkjarar over 15 år på ein annan måte enn dei som er under 15 år? - Er ein vaksen når ein er 15 år? Kvifor / kvifor ikkje? - Kan ein klare seg aleine når ein er 15 år? Kvifor / kvifor ikkje? - FNs konvensjon om barns rettar skal sikre rettane til alle som er under 18 år. Samtidig finst det ei eiga menneskerettserklæring som skal omhandle alle menneske uansett alder. Treng barn og ungdom eigne rettar? Kvifor / kvifor ikkje? - Har du lese artikkelen «Bløff»? Kvifor er det slik at ein lovar noko, og så held ein det ikkje? Likte de tekstane? - Kva for ein likte de best? Kvifor? - Kva for ein likte de minst? Kvifor? 18
25 Nettmagasinet: Gå inn på faktafyk.no og les faktaboksane til «Alene på flukt». Skriveoppgåver: Bokmelding: 1 Skriv ei melding av Helgas dagbok. Lån Helgas dagbok av Helga Weiss på biblioteket. Les boka og skriv ei bokmelding. (Les tips til korleis ein kan skrive bokmelding, på faktafyk.no.) Elevane kan publisere bokmeldinga si på faktafyk.no. 2 Skriv ei melding av Hitler min nabo. Lån Hitler min nabo av Edgar Fuchtwagner på biblioteket. Les boka og skriv ei bokmelding. (Les tips til korleis ein kan skrive bokmelding, på faktafyk.no.) Elevane kan publisere bokmeldinga si på faktafyk.no. 3 Skriv eit debattinnlegg om einslege mindreårige asylsøkjarar. Les artikkelen frå Aftenposten: Kva meiner du? Skriv eit debattinnlegg og publiser det på si-d. Kompetansemål: Norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Historie: - drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet - drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv RLE: Filosofi og etikk - drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder 19
26 Tema: Nobels fredspris Tekstar: «Eg er ikkje redd for å døy» (intervju) «Ei framtid i fridom» (artikkel) Mål med opplegget: Å vekkje interessa for sakprosa hos elevane - gjennom at elevane set ord på leseopplevinga si - gjennom at elevane diskuterer tema som tekstane tek opp - gjennom at elevane skriv eigne tekstar etter inspirasjon frå og modell av sakprosatekstar 1 Før lesinga Forklar ord og omgrep som kan vere vanskelege for elevane (for eksempel: «Taliban», propaganda, dokumentarfilm, konservativ, liberal, demokratisk val, apartheid). Det er to tekstar. Kva slags type tekstar er det? Kva slags forventningar har elevane til eit intervju? Kva slags forventningar har dei til ein artikkel? Be elevane sjå på titlar og bilete. Kva trur elevane tekstane handlar om? Har elevane høyrt om Malala? Kva veit dei om Taliban? Har dei høyrt om Nelson Mandela? Kjenner dei til apartheidpolitikken? Kva veit dei om Nobels fredspris? 2 Undervegs Be gjerne elevane notere stikkord eller setje strek under - noko som vekkjer kjensler, gjer elevane glade, triste, sinte, overraska, flaue osv. - noko dei kjenner seg igjen i - noko dei synest er overraskande, eller som verkar rart eller ulogisk - noko dei lurer på, noko som gjer dei nysgjerrige 3 Etter lesinga Klassesamtale/diskusjon: Etter at elevane har lese tekstane, anbefaler vi å ha ein felles samtale om innhaldet i tekstane, for å sikre at ein har ei felles forståing av kva dei handlar om. I den vidare samtalen kan det vere fint å ta utgangspunkt i spørsmål som: - Var det noko som gjorde spesielt inntrykk på deg i intervjuet med Malala? Eller var det noko du syntest var rart eller ulogisk? - Noko som irriterte deg eller gjorde deg sint, trist, overraska, glad eller flau? I så fall kva? - Var det noko som gjorde spesielt inntrykk på deg i teksten «Ei framtid i fridom»? I så fall kva? - Var det noko du syntest var rart? Noko som irriterte deg, osv.? I så fall kva? - I teksten «Ei framtid i fridom» stiller artikkelforfattaren spørsmål om Ntombi og mora hennar er frie. Er dei det? Kvifor / kvifor ikkje? 20
27 - Er Malala fri? Kvifor / kvifor ikkje? - Er Malala og Nelson Mandela like? Kvifor / kvifor ikkje? - Er sakene dei har kjempa for, like? Kvifor / kvifor ikkje? - Kva for ein av tekstane likte du best? Kvifor? - Kva for ein likte du minst? Kvifor? 21
28 Skriveoppgåve: Skriv ein sakprosatekst om Nobels fredspris. Kva er eigentleg Nobels fredspris? Kvifor begynte ein å dele ut ein fredspris? Kva var tanken bak? Kven bestemmer kven prisen skal gå til? Skriv ein artikkel om Nobels fredspris. Bruk gjerne artikkelen «Frøhvelvet på Svalbard» som modelltekst: Kompetansemål: Norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Historie: - drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv - drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar RLE: Filosofi og etikk: - drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder Tema: Klima Tekst: «Frøhvelvet på Svalbard» (Bonusstoff til desse tekstane finn du på nettmagasinet faktafyk.no.) Mål med opplegget: Å vekkje interessa for sakprosa hos elevane - gjennom at elevane diskuterer tema som blir tekne opp i teksten - gjennom at elevane bruker sakprosatekstar som inspirasjon og modell for eigne tekstar 22
29 Før lesinga: Forklar ord og omgrep som kan vere vanskelege for elevane (for eksempel: hvelv, snøskavler, genetisk variasjon, genetisk mangfold, arter, sorter, klimaforhold, hungersnød, motstandsdyktighet, ekspedisjoner, tidskapsel, iboende verdi). Kva slags type tekst er dette? (Ein artikkel) Be elevane komme med eksempel på andre artiklar dei har lese. Be elevane sjå på titlar og bilete. Kva slags forventningar har dei til ein artikkel med tittelen «Frøhvelvet på Svalbard»? Er det nokon som har høyrt om frøkvelven? Viss ikkje, kva trur dei ein frøkvelv kan vere? Undervegs: Be gjerne elevane notere stikkord undervegs i lesinga. Er det noko som gjer inntrykk? Noko som verkar rart? Noko dei ikkje forstår, eller som dei lurer på? Etter lesinga: Avslutt med ein samtale i klassen om innhaldet i teksten, for å sikre at klassen har ei felles forståing av kva teksten handlar om. - Er det noko som har gjort inntrykk på elevane? - Er det noko dei syntest var rart? - Dei tilsette i Vavilovs frøbank vakta frøa under omleiringa av Leningrad. Fleire av dei døydde av svolt mens dei passa på frø av ris og kveite og andre kornslag som dei kunne ha ete. - Kvifor åt dei ikkje frøa? - Forstår de dei? - Kva ville de ha gjort i ein liknande situasjon? - I dag er det menneske som risikerer livet for å vakte frøbanken i Aleppo i Syria. - Kva synest de om det? - Er det rett å risikere livet for å redde eit frølager? - Kvifor / kvifor ikkje? Skriveoppgåver: 1 Skriv ein biografisk artikkel. Finn ut meir om Nicolaj Vavilov. Skriv ein biografisk artikkel om han. 2 Skriv eit dagboknotat. Les utdraget frå Helgas dagbok i Faktafyk. Skriv eit utdrag frå dagboka til ein av dei som vakta frøbanken under omleiringa av Leningrad. 3 Skriv ei novelle. Les novella «Skygger fra fortiden» i Faktafyk. Legg merke til korleis forfattaren har brukt faktakunnskapar når ho har tenkt seg eit framtidsscenario. Skriv ei novelle der handlinga er lagd til år Tittel: «Frøkvelven på Svalbard». 23
30 Kompetansemål: Norsk: - delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon - skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Naturfag: - observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner 24
31 25
Lærerveiledning til Faktafyk 2015
Lærerveiledning til Faktafyk 2015 Med Faktafyk vil vi øke interessen for sakprosa blant ungdom. Målet er ikke at alle skal like alt, men at alle skal finne noe de liker, og bli inspirert til å lese mer.
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering
ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerLærerveiledning til Faktafyk 2016
Lærerveiledning til Faktafyk 2016 Med Faktafyk vil vi gjøre unge lesere nysgjerrige på sakprosa. Målet er ikke at alle skal like alt, men at alle skal finne noe de liker, og bli inspirert til å lese mer.
DetaljerAv en født forbryters dagbok
Kompetansemål etter 10. årstrinn Av en født forbryters dagbok ei novelle av Johan Borgen Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Delta i utforskande samtaler om litteratur, teater
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
DetaljerLærarrettleiing til Faktafyk 2016
Lærarrettleiing til Faktafyk 2016 Med Faktafyk vil vi gjere unge lesarar nysgjerrige på sakprosa. Målet er ikkje at alle skal like alt, men at alle skal finne noko dei liker, og bli inspirerte til å lese
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerBruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol
Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerÅrsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015
Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:
-beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerNORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15
NORSK-Årsplan i 9.klasse 2014-15 Frå kunnskapaløftet Emne: Læremiddel: Frå saga til CD 34-38 -planlegge, utforme og bearbeide egne tekster prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. -gjenkjenne
DetaljerRettferdig handel pensum i skolen
Rettferdig handel pensum i skolen Læreplanen utgangspunktet for alt i skolen Læreplanmål Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016
Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerNAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA
NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerÅrsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015
Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider
DetaljerSpørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014
Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn
Jobbskygging side 1 ELEVARK 8 trinn Jobbskygging Innhald Yrke og utdanning i familien min Nettverk og kompetanse. Kva betyr omgrepa? Slektstreet mitt Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde. Kva betyr omgrepa?
DetaljerInnhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar
DetaljerEksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9
Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert
Detaljer6. trinn. Veke 24 Navn:
6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev
DetaljerTid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering
Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 1. klasse Skuleåret: 2015/16 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto,Gyldendal Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering August - september - Leike, improvisere
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerÅ byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014
Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer
DetaljerKosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett
ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerFrå dikt til teikneserie
Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget
ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
DetaljerUndervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse
Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare
DetaljerÅrsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016
Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin språkbok 6 og arbeidsbok Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin lesebok 6 og arbeidsbok
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse
Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
Detaljerhttp://eksamensarkiv.net/
Bokmål (side 2 5) Kortsvar Legg merke til at det står kommentarer under oppgaveinstruksene. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Del A Alle skal svare på del A. Tekst: «De tapte generasjoner»
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse
NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse
Årsplan i norsk for 8. klasse 2017-2018 Læreverk: Nye Kosmos Klasse/steg: 8A og 8B Skuleår: 2017 2018 Lærar: Heidi Svori, Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen -beherske grammatiske begreper som beskriver
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse
Årsplan i norsk for 8. klasse 2019-2020 Læreverk: Nye Kontekst; Basisbok, Tekstar 1 og 3 Klassesteg: 8. klasse Skuleår: 2019 2020 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Janne Øvstetun, Christian Stedje, Kristin
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerUprisen: med hjartet i vurderingskriteria
Uprisen: med hjartet i vurderingskriteria Utgangspunkt 1 Ein roman er ei lang forteljing som er ofte delt inn i kapittel. Den kan ha fleire handlingar og hovudpersonar. Hilde Hagerup har skreve tre bøker
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerNORSK Årsplan for 10. klasse
NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter
DetaljerBE THE CHANGE. BE THE CHANGE YOU WISH TO SEE IN THE WORLD - Ghandi
BE THE CHANGE BE THE CHANGE YOU WISH TO SEE IN THE WORLD - Ghandi EN TVERRFAGLIG OPPGAVE OM VIKTIGE TEMAER RUNDT BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG HVA VI KAN GJØRE FOR Å BIDRA TIL EN BEDRE VERDEN I FREMTIDEN HVA
DetaljerBARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS
BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerLøysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode
Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25
ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.
DetaljerOlaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman
Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen
DetaljerKan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.
Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset
DetaljerLitterære verkemiddel
Litterære verkemiddel «I mål»-oppgåve i kapittel 1 «Lesekurs litterære verkemiddel» Å finne og tolke språkbilete i ein tekst Eg greier å finne samanlikningar med som i ein tekst. Eg greier å finne samanlikningar
DetaljerVelkomen til. Dette heftet tilhøyrer:
Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.
DetaljerForeldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn
Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 10.KLASSE
ÅRSPLAN I NORSK 10.KLASSE 2017-18 LÆREVERK: Forfattarar: Forlag: Timar pr.veke: Kontekst Basis-bok + Nye kontekst basisbok Kontekst Tekstar 1 Kontekst Tekstar 2 Kontekst Tekstar 3 Kontekst Tekstar 4 Kontekst
DetaljerOm å høyre meir enn dei fleste
Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerBarnerettane i SKULEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerÅrsplan i norsk for 8. klasse
Årsplan i norsk for 8. klasse 2018-2019 Fredagar Måndagar -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om
DetaljerÅrsplan i norsk for 6. klasse
Periode/ veke Gjennomgåande tema Rettskriving lyst Årsplan i norsk for 6. klasse 2017-2018 Emne Kompetansemål Arbeidsmetodar Elevvurdering Bokslukerprisen.no Meistre sentrale regler formverk og ortografi
DetaljerHalvårsplan, hausten 2011
Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen
DetaljerSETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9
SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga
DetaljerSamtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.
Å laga forbindelser mellom teksten og eleven sjølv Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innanfor
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerÅrsplan for Samfunnsfag 9 trinn 2018/2019
Årsplan for Samfunnsfag 9 trinn 2018/2019 Tenkt plan i samfunnsfag for 9. klasse 2018/2019 Lærar: Morten Haaland Læreverk: Makt og menneske 9 Nettstad; https://nyemaktogmenneske9.cappelendamm.no/ I løpet
DetaljerÅ utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur
Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Dette opplegget, som handlar om å kunne jobbe med nynorsk i eit komparativt perspektiv og finne reglar for korleis nynorsk er bygd opp, er blitt til i samarbeid
DetaljerIdear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime
Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerBARNEVERNET. Til beste for barnet
BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet
DetaljerInnhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Tid Kompetansemål frå kunnskapsløftet Elevane skal kunne: V 34-40 lytte til og vidareutvikle innspel frå andre og skilje mellom meiningar og fakta uttrykke og grunngi eigne standpunkt og vise respekt for
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk
Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.
DetaljerSamansette tekstar. Aina, Linn og Silje
Samansette tekstar Aina, Linn og Silje Innleiing Vi vil i denne oppgåva først presentere kva ein samansett tekst er og kvifor dei samansette tekstane er eit av hovudområda i norskfaget. Deretter vil vi
DetaljerNeon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og
ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 8 Faglærar: Camilla Støen Bakke Læreverk/forlag: Neon 8 Studiebok og Tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
Detaljer