Alltid kvalitet: Det er det journalistiske innholdet, ikke den tekniske plattformen som formidler innholdet, som er vårt tema.

Transkript

1 Vi har en kritisk lav bemanning i redaksjonen. Den er under det ideelle, og under det vi mener redaksjonen bør ha for å lage de produktene som vi skal. Klubbleder Dag Håkon Hellevik i Mentor Medier, Journalisten Hverdagen er dramatisk endret for norske journalister. Lønns- og arbeidsvilkår trues. Mange opplever også at den journalistiske kvaliteten svekkes. Og enda verre: 70 prosent tror at kvaliteten svekkes ytterligere de neste årene. Mediene har et samfunnsoppdrag som skaper merverdi større enn det som viser seg på bedriftenes bunnlinje. Landsmøtet 2009 vedtok at Norsk Journalistlag skal diskutere hvordan vi kan forbedre den journalistiske kvaliteten. Å definere kvalitet i journalistikken kan sammenlignes med å spikre pudding til veggen. Stephan Russ-Mohl, professor ved The European Journalism Observatory Vi tror ikke at det finnes en definisjon av «journalistisk kvalitet» som favner alle sider av moderne journalistikk. Det betyr ikke at det er verdiløst å diskutere kvalitet. Ny teknologi og svak økonomi gjør at dagens debatt handler både om og hvordan mediene utfører samfunnsoppdraget på ulike plattformer. Det er det journalistiske innholdet, ikke den tekniske plattformen som formidler innholdet, som er vårt tema. Men vår egentlige oppgave er ikke å trykke ord på døde trær. Det er å gi leserne god journalistikk og gode analyser. Rupert Murdoch, Stiftelsen Tinius - årsrapport 2008 NJs ambisjon er at alle medlemmer skal delta i debatten og ta stilling til to sentrale spørsmål: Hva betyr journalistisk kvalitet for deg og din bedrift? Hvordan kan du bidra til å styrke den journalistiske kvaliteten?

2 Jeg hater altså ikke journalister på samme måte som Odd Børretzen hater måker. Jeg hater journalister som ikke oppfyller det viktige mandatet de forvalter. Jeg hater dem fordi de er viktige, fordi jeg og resten av samfunnet er avhengig av at de setter oss i stand til å delta i et opplyst demokrati. Anja Sletteland, Geelmuyden.Kiese, i Dagbladet 25. juni 2009 Medieforskere* definerer «samfunns oppdraget» i tre elementer: a) Informasjonsfunksjonen: Mediene skal spre viktig informasjon. b) Vaktbikkjefunksjonen: Mediene skal være en fjerde statsmakt som overvåker mektige institusjoner, organisasjoner og enkeltmennesker. c) Arenafunksjonen: Mediene skal sikre plass for og aktivt medvirke til debatt om viktige samfunnsspørsmål, Men det finnes ingen almen anerkjent definisjon av «journalistisk kvalitet», noe Tinius Nagell-Erichsen neppe så behov for heller: Ingen gjennomført profesjonell journalist har noen som helst vanskelighet med å definere hva som er vesentlig, interessant stoff. Alle forsøk på å lage en slik definisjon, reiser nye spørsmål som: a) Hvem skal definere kvalitet: Produsentene (journalister og redaktører), brukerne (lesere, seere, lyttere), kildene eller uavhengige voktere (medieanalytikere)? b) Er journalistisk kvalitet teknologinøytralt, det vil si ensartet og uavhengig av plattform som TV, radio, avis, nettavis, ukepresse etc? c) Er kvalitet noe som kan måles, eller dreier det seg om en opplevelse? d) Skal kvalitetskravene stilles til hvert enkelt medium, eller hele sektoren? e) Skal kvalitetskravene oppfylles hver dag, time og sekund, eller over en periode? * Se blant annet Helge Østbye og Nina Kvalheim: I konsernets øyne er redaksjonen en utgiftspost (rapport til Norsk Journalistlag, 2009), samt Vær Varsom-plakaten.

3 Kriterier Kvalitet kan defineres som et sett av variabler, som må innfris i større eller mindre grad: a) Tema: At det er balanse, bredde og dybde i innholdet. b) Metode: At det benyttes ulike metoder som tradisjonelle referat, kommentar, analyse, undersøkende og maktkritisk gravejournalistikk, og at det gis mulighet for å reise og oppsøke mennesker og miljøer. c) Kilder: At det benyttes nok kilder til å levere et fullverdig produkt, og at det gis ressurser til å kunne drive kildekritikk. d) Hurtighet: Først ute med nyheten er det klassiske nyhetsimperativet. Men det kan forstås på minst to måter: En nyhet er noe som nettopp har hendt, eller noe som ikke har vært kjent. e) Plattform: Nettet vinner konkurransen om den klassiske hendelsesnyheten. TV-dokumentaren kan være best på avsløring av systematisk maktmisbruk. Men fagpublikasjonen kan være uslåelig på nyheten om arkeologiske funn. e) Form: Godt, tilgjengelig språk, bilder, grafikk og presentasjon. Fravær av feil i både språk, fakta og gjengivelse av sitater f) Originalitet Andelen egenprodusert stoff i forhold til pressemeldinger, «klipp og lim» fra andre medier etc. Andelen stoff som stammer fra egne initiativ i forhold til eksterne henvendelser fra bedrifter, partier, PR-rådgivere etc. g) Volum Stabilitet eller kutt i produksjonen (færre sider og sendeflater, nedleggelse av søndagsaviser, lokal-tv, flere repriser etc). f) Unnlatelser Kvalitet er også evnen til å søke saker som virker lite sannsynlige, men som vil være viktige å avsløre og formidle. Har redaksjonen større eller mindre muligheter til å gjennomføre slike prosjekt? Kvalitet er også evnen til å si at tipset eller hypotesen var feil. Materialet brukes ikke selv om det er brukt betydelige ressurser til å fremskaffe det. Det er rystende å se dagsorden i tabloide media, som stort sett er preget av fotball og annet overfladisk kjendisstoff. Henning Rutledal, kommentar på Nationen.no, Oppsummering: a) Det er vanskelig å gi en presis definisjon. Variablene som definerer «journalistisk kvalitet» er preget av mangfold og delvis innbyrdes motstrid, for eksempel raskhet versus dybde. b) Hver plattform har sitt særpreg og fortrinn. c) Mediebrukere har ulike behov og opplevelse av kvalitet avhengig av kjønn, alder, livsfase, årstid, yrke etc. Jeg har ennå til gode å høre noen spørre: Hva sto på nettet i dag? Gudleiv Forr i Dagbladet,

4 Faresignaler Mediene skal ikke først og fremst være kommer sielle pengemaskiner. Vi skal utføre viktige oppdrag for samfunnet. Det går frem av første punkt i vårt viktigste etiske rammeverk, Vær Varsom-plakaten. «Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. (punkt 1.1 og 1.2). Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser. Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten setter den faglige standarden for vårt håndverk. Bevissthet om hva kvalitet er, er første bud for å opprettholde og styrke kvaliteten. Her er noen faresignaler: a) Mindre ressurser, krav om hurtigere og større levering av stoff, dreining fra krevende tema til enkle, sikre leveringer. Fører til at man kutter svinger og velger snarveier og enkle løsninger. b) Nedlagt korrektur, svekket reportasjeledelse og bemanning på desk reduserer kvalitetskontrollen (flere feil, dårligere språk, økt bruk av en-kilde saker). c) Økt bruk av midlertidig ansatte på bekostning av fast ansatte, og økt bruk av frilansere som sparetiltak. d) Overdreven bruk av «borger-journalistikk». Faren er at amatører fortrenger redaksjonens journalister og materiale produsert i henhold til journalistfaglige krav. «Borger-journalistikk» reiser spørsmål om redaktøransvar, og om behovet for merking av «borger-journalistikk». f) Svekket skille mellom redaksjonelt stoff og annonser. Fare for at saker og redaksjonelle produkt tilpasses annonsørenes behov, og ikke er journalistisk motivert. Når skillet mellom tekst og reklame utviskes, svekkes medienes troverdighet. g) Svekket vilje og evne til å ta opp vanskelige, ressurskrevende saker av frykt for at det ikke «blir stoff», eller kan skremme bort annonsører. «Vaktbikkja» låses inne i hundehuset. h) Økt stoffutveksling og mindre egenprodusert stoff, som truer mangfoldet og evnen til å utføre samfunnsoppdraget. Midt i en tid da livene våre leves mer og mer globalt, akkurat da, er det at norske mediebedrifter er i ferd med vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel. I stedet gjør man det man gjør når penger skal spares i media. Man ber journalistene sitte hjemme i redaksjonen og klippe saker fra internasjonale nyhetsbyråer. Man kutter reiser og korrespondenter. NUPI-forsker Henrik Thune, i Aftenposten

5 Debatt a) Hva mener du med journalistisk kvalitet i din bedrift? b) Hvordan kan NJ-medlemmene motarbeide svekket kvalitet: hver for oss? på arbeidsplassen? gjennom klubber, lag og NJ? c) Er evnen til å utføre samfunnsoppdraget og produsere journalistisk kvalitet avhengig av plattform? Det vil si annerledes i lokale medier enn i sentrale, på nett enn i papir, på TV enn i ukepresse etc? e) Hvilke farer mener du utgjør den største trusselen mot kvaliteten? f) Bør noen definere hva som er kvalitet? I tilfelle hvem? g) Har din redaksjon systematisk gjennomgang av produktet hvor man tar opp feil, mangler, unn latelser og drøfter tiltak for å styrke den journa listiske kvaliteten? h) Synes du dagens etiske rammeverk er godt nok for å sikre journalistisk kvalitet? Har du forslag til endringer/tillegg? i) Opplever du at publikums tillit til mediene er økende, synkende eller uendret det siste året?

6 Drøft disse sitatene 1 Det er noe langt mer uforpliktende over lesernes forhold til en nettavis enn i forholdet til en papiravis. Nettet har ingen identitet på samme måte som den redigerte totalpakke i papir. Nettet er jo uten begynnelse og slutt. Jeg har ennå til gode å høre noen spørre: Hva sto på nettet i dag? Gudleiv Forr i Dagbladet, Det er en typisk Oslomyte at journalister i lokalpressen er mindre kritiske enn sine kolleger i riksmediene. Man tror gjerne at alt som produseres av redaksjonelt innhold utenfor hovedstaden minner om en avis som kunne vært utgitt i Kardemommeby. Øystein Bonvik i Kampanje, Denne journalistiske tradisjonen er nå truet. Midt i en tid da livene våre leves mer og mer globalt, akkurat da, er det at norske mediebedrifter er i ferd med vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel. I stedet gjør man det man gjør når penger skal spares i media. Man ber journalistene sitte hjemme i redaksjonen og klippe saker fra internasjonale nyhetsbyråer. Man kutter reiser og korrespondenter. Og man kjøper hele nyhetssaker av Washington Post eller El Pais, og nedbemanner utenriksredaksjonene. NUPI-forsker Henrik Thune, i Aftenposten En kjent såkalt fotballprofil sier til en annen kjent 5 fotballprofil: Ha deg vekk din alkis! Dette får media til nærmest å gå av hengslene og i dagene etter er denne episoden hovedoppslag i fjernsyn, radio, aviser og andre medier. (Dagen etter vil leder i Oslo Høyre, Michael Tetzchner, legge ned barne- og likestillingsombudene. Et søk på Google ga treff på Rekdal og Bakke, og 75 treff på Tetzchner og ombudene.) Dette grove utspillet, som er et politisk angrep på barns rettigheter og et knallhardt angrep på kampen for likestilling, har derimot knapt blitt kommentert i pressen. Det er rystende å se dagsorden i tabloide media, som stort sett er preget av fotball og annet overfladisk kjendisstoff. Henning Rutledal, kommentar på Nationen.no, Og hvem, herr Nagell-Erichsen, skal avgjøre om avisene bringer godt, vesentlig stoff? Kan De svare på det? Mitt motspørsmål er like enkelt som presist, vil jeg tørre å mene: Driver man en profesjonell redaksjon, eller driver man ikke en profesjonell redaksjon? Ingen gjennomført profesjonell journalist har noen som helst vanskelighet med å definere hva som er vesentlig interessant stoff». Tinius Nagell-Erichsen i Sturle Scholz Nærø: Tinius. 6 Siden blir ikke oppdatert Vi beklager at denne siden ikke blir like godt oppdatert som før. Mediehuset Bergens Tidende har bestemt at lokallokalprosjektet på bt.no skal legges ned. Vi kan derfor ikke oppdatere denne siden med leserbidrag nå. Den viktigste grunnen til dette er den økonomiske situasjonen i mediebransjen, med kraftig nedgang i annonseinntektene. Det positive er at vi i nær fremtid kommer til å lansere en ny og bedre bt.no. Bt.no, Fyllingsdalen, lokallokal,

7 Klubben slo alarm Redaksjonsklubben i Fædrelandsvennen (FV) ba i januar 2009 Pressens Faglige Utvalg vurdere avisens temabilag «Sørlandsparken» opp mot Vær Varsom-plakaten (skille mellom reklame og redaksjonelt innhold) og Tekstreklameplakaten (temabilag). Produktet ble distribuert sammen med og utgav seg for å være utgitt av FV. Bilaget ble i sin helhet produsert utenfor huset. Ansatte fra et lokalt reklamefirma «Medie partner» ble leid inn for å stå for det redaksjonelle i bilaget. Lay-out ble i hovedsak klarert og utformet i samarbeid med bedriftens designansvarlige. Hans-Christian Vadseth er Fædrelandsvennens sjefredaktør, men her oppgis avisens markedsdirektør som ansvarlig. Vedkommende skrev selv en leder for temabilaget. Brudd Klubben viste til VVP paragraf 2.6 om et klart skille mellom reklame og redaksjonelt innhold. Den påpekte også at reklame ikke skal etterligne det redaksjonelle produkt. Klubben mente «Sørlandsparken» brøt med alle tre hovedintensjonene i 2.6. fordi Produktet fremsto som et redaksjonelt produkt laget av FV. Det var merket som temaavis og man brukte avisens logo på side en. Bilaget var ikke merket som et rent reklamebidrag. Produktet ble delvis designet av FVs designsjef på papir og man så igjen klare elementer fra avisen. Bilaget etterlignet det journalistiske produkt gjennom signerte artikler med ingresser og mellomtitler, og framsto for leserne som likt avisen. Redaksjonsklubben mente bilaget svekket den journalistiske integritet og brøt ned avisens 135 års gamle tradisjon i forhold til en uavhengig journalistikk. Løsning Etter intern strid mellom redaksjonsklubben og sjefredaktøren ble partene enige 30. januar. Fevennen beklaget brudd på god presseskikk, og klubben trakk klagen til PFU. 1) Hvordan vurderer du redaksjonsklubbens arbeid? 2) Hva kan vi lære av denne saken? Aviser er tilsynelatende ute av stand til å skille mellom et sykkeluhell og en sivilisasjons sammenbrudd. George Bernard Shaw