Strategiplan mot fattigdom
|
|
- Ole-Martin Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold 1. Bakgrunn Evaluering og rullering av Tiltaksplan mot fattigdom Tiltak fra forrige planperiode med kommentarer Formålet med en strategiplan mot fattigdom Kommunens strategi for å redusere og avhjelpe fattigdom Kunnskapsoppsummering Inntekt og levekår Arbeid og sysselsetting Barn og unge voksne i fattigdom Fattigdom blant innvandrere Konklusjon Områdeovervåkning Kommunens tiltak som reduserer og avhjelper fattigdom Arbeid og velferd Integrering og inkludering Oppvekst og utdanning Redusere sosial ulikhet i helse Kultur og fritid for alle Bymisjonssenteret Romerike Kilder
2 1. Bakgrunn Tiltaksplan mot fattigdom ble først vedtatt i 2007 med mål om rullering med 2. til 4. års mellomrom. 2. Evaluering og rullering av Tiltaksplan mot fattigdom 2007 En tverretatlig arbeidsgruppe har evaluert og rullert Tiltaksplan mot fattigdom fra Følgende var representert: Sektorkontoret for helse og sosial, Nav Skedsmo, Tjenestekontoret, Avdeling for barn og familier, sektorkontoret for utdanning, sektorkontoret for kultur, samt Bymisjonssenteret Romerike. Tiltaksplan mot fattigdom 2007 skisserte en rekke fattigdomsforebyggende tiltak. Tiltakene beskrev i stor grad allerede etablerte prosjekter og tjenestetilbud, og de fleste ble fulgt opp innenfor ordinær drift og budsjettramme Tiltak fra forrige planperiode med kommentarer Tiltak: Kommunal virksomhet gjennomgås for å finne egnede praksisarbeidsplasser. Kommentar: Delvis gjennomført. Det er foretatt årlige gjennomganger av helse- og sosialsektoren og praksisplasser ved kommunens helseinstitusjoner er lagt til disposisjon for Nav sine brukere. Tiltak: Kommunen inngår avtaler med Kirkens Bymisjon om arbeidsoppgaver. Kommentar: Gjennomført. Det er blant annet utført flytteoppdrag og rydding i sentrumsområdene i Lillestrøm. Tiltak: Kommunen bør justere opp sine sosialhjelpssatser til statens norm. Kommentar: Oppjustering gjennomført i Tiltak: Boligsosial handlingsplan ajourføres. Kommentar: Gjennomført. Ny plan vedtatt i Tiltak: Antall ansatte gjeldsrådgivere i Nav bør økes. Kommentar: Gjennomført. Økte ressurser og omorganiseringer i Nav Skedsmo har styrket tilbudet om personlig økonomiforvaltning og gjeldsrådgivning til brukere. Videre er det gjennomført kompetanseutvikling innenfor økonomi- og gjeldsrådgivning rettet mot brukere med psykiske problemer. Tiltak: Helsetjenesten for barn og unge bør utbygges. Kommentar: Tjenesten er styrket i 2011, ytterligere i 2013, samt i 2014 (1 årsverk helsesøster til oppfølging av arbeid med ruskontrakter). Tiltak: Det bør vurderes å opprette en stilling som innvandrerkoordinator. 2
3 Kommentar: Det er ikke opprettet stilling. Det har vært prioritert å søke tilskudd til Jobbsjansen samt videreutvikle det helhetlige innholdet i introduksjonsarbeidet, slik at det er mer preget av metodikken i Jobbsjansen. Tiltak: Fokuset på opplæring av voksne med minoritetsbakgrunn forsterkes. Kommentar: Gjennomført. Arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet i Nav ble løftet fra 2010 og gir opplæring til minoritetsspråklige innenfor språk, kultur og yrkesferdigheter. Statlige ressurser til avklaring, språkutvikling og kvalifisering av minoritetsspråklige har økt og antallet sosialklienter i Skedsmo har sunket. Videre er det innført Ny sjanse- metodikk ved Voksenopplæringssenteret for å få flere i arbeid. Tiltak: Etablerte prosjekter for å bedre barn og unges opplæring følges opp og videreutvikles. Kommentar: Oppfølging gjennomført og videreutviklet gjennom vedtatte plandokumenter. Tiltak: Det bør vurderes å opprette et kommunalt lærings- og mestringssenter (LMS). Kommentar: Vurdering gjennomført. Formannskapsvedtak i 2008 om ikke å opprette LMS. Tiltak: Det settes fokus på markedsføringen av kommunens mange møteplasser. Kommentar: Gjennomført. Nettsiden: kulturskedsmo.no, samt Facebook. 3
4 3. Formålet med en strategiplan mot fattigdom Ved denne rulleringen foreslås en endring slik at planen ikke lenger er en tiltaksplan men et strategidokument. Tiltaksarbeidet ligger i sektorenes portefølje og utvikles der, rådmannen anser det derfor som mer hensiktsmessig med en strategi som gir føringer for planarbeidet og tiltaksarbeidet i sektorene. I rulleringen vil formålet med strategien være å presentere en kunnskapsoppsummering vedrørende levekårsutfordringer som følger av å leve i fattigdom og lavinntekt, samt overvåke levekårsutviklingen i kommunens befolkning og tjenestetilbudets innvirkning på denne. Strategien vil kunne være kunnskapsbakgrunn for all kommunal planlegging. Strategien vil være førende for kommunens velferdspolitikk og tjenesteproduksjon og bidra til opprettholdelse av et tjenestetilbud som reduserer antall innbyggere som må leve i lavinntekt og fattigdom, samt bedrer levekårene til lavinntektsgrupper. Konkrete tiltak foreslås ikke da arbeid for å bekjempe og avhjelpe fattigdom må foregå kontinuerlig innenfor ordinær tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling. Tittelen endres til Strategiplan mot fattigdom. 4. Kommunens strategi for å redusere og avhjelpe fattigdom Kommunens fremste arbeidsoppgave er å bidra til et inkluderende samfunn. Skedsmo kommune har ansvar for å tilpasse sine tjenester til alle innbyggernes behov og ivareta lavinntektsgrupper. Kommunen skal gjennom sin politikk og sine tjenester sørge for gode levekår for alle. Det innebærer å opprettholde et tjenesteapparat som sikrer sosial deltakelse, utdanning og arbeid for alle, samt egne tiltak rettet mot utsatte grupper. Det er vanskelig å sette mål for lokal bekjempelse av fattigdom grunnet utenforliggende faktorer (nasjonal og internasjonal økonomi og politikk). kan følge med og avhjelpe fattigdom med velferdsgoder og grupperettede tiltak. Strategien er derfor todelt: I. Overvåke skal ha oversikt over befolkningens levekår og vurdere årsaksforholdene. Kunnskapen skal bidra til at ikke fører en politikk eller tjenesteproduksjon som bidrar til å skape dårlige levekår, og økte sosiale og økonomiske forskjeller i befolkningen. II. Konsekvensutrede skal som hovedregel sikre at beslutninger og tiltak ikke får negative konsekvenser for lavinntektsgrupper. Beslutninger og tiltak skal kun iverksettes når konsekvenser for lavinntektsgrupper som hovedregel vurderes som positive, eller når negative konsekvenser som hovedregel vurderes som fraværende. 4
5 5. Kunnskapsoppsummering Det store flertallet av Norges befolkning har i dag god helse, gode levekår og god økonomi. Det har vært en klar levekårsforbedring i Norge i de siste 30 årene, folks inntekt og formue har økt kraftig og befolkningens materielle standard er svært god. Utdanningsnivået har blitt vesentlig høyere, det har vært en kraftig vekst i sysselsettingen og arbeidsledigheten er lav sammenliknet med andre land. FN har flere år på rad kåret Norge til verdens beste land å bo i. Likevel er det innbyggere i Norge i dag som har dårlige levekår grunnet lav inntekt eller fattigdom. Først når vi har definert fattigdom, kan vi avdekke hvem begrepet omfatter og hvordan dette kan avhjelpes Inntekt og levekår Det vanligste er å ta utgangspunkt i folks inntekt når fattigdomsgrensen skal settes. Norge har på lik linje med EU, satt en lavinntektsgrense på 60 prosent av medianinntekten 1. Mange opplever å ha lav inntekt en periode. Noen innvandrere kan ha lav inntekt det året de ankom Norge, men for de fleste blir oppholdet i lavinntektsgruppen kortvarig. Når man skal regne ut hvor stor andel av befolkningen som lever med lav inntekt tas det derfor utgangspunkt i den gjennomsnittlige husholdningsinntekten en har i en treårsperiode. Ifølge SSB tilhører 7,7 prosent av landets befolkning en vedvarende lavinntektshusholdning (siste nasjonale beregning for perioden ). Dette var en nedgang fra perioden da andelen lå på 8,2 prosent. Vi finner omtrent den samme andelen blant s innbyggere. Det er fire ganger så mange fattige blant innvandrere med såkalt ikke-vestlig bakgrunn enn i befolkningen for øvrig. Inntektsbegrepet omfatter ikke verdien av ulike offentlige tjenester. Vårt velferdssamfunn bidrar til å bedre levekårene til de som lever med lav inntekt. Derfor kan en si at det å være fattig i Norge har mindre alvorlige konsekvenser enn det kan ha i de aller fleste andre land i verden. I tillegg har landet et arbeidsliv som bidrar til å utjevne inntektsforskjeller og holde andelen innbyggere med lavinntekt lavt. Hvis en kun bruker inntekt som mål for fattigdom, så tar en verken høyde for folks øvrige levekår eller deres subjektive opplevelse av hvorvidt man er fattig eller ikke. Levekår dreier seg om mer enn bare inntekt. Levekår omfatter blant annet fysisk og psykisk helse, 1 Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to, slik at halvparten tjener over medianinntekten og halvparten tjener under medianinntekten. Personer som i en treårsperiode tilhører en husholdning med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten for hele befolkningen i samme periode, defineres som fattige. Ved bruk av EUs definisjon får vi en medianinntekt per forbruksenhet som for treårsperioden var på kroner i gjennomsnitt per år, omregnet til 2011-kroner. Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være kroner, omregnet til 2011-kroner. Til sammenligning var gjennomsnittet av minstepensjonen til enslige folketrygdpensjonister i perioden på om lag kroner, omregnet til 2011-kroner. (Kilde: SSB) 5
6 boforhold, bomiljø og nærmiljø, sosial kontakt, tilgang til fritidsaktiviteter, samt beskyttelse mot kriminalitet og vold. Begrepet Relativ fattigdom benyttes når folk har mat, hus og klær, men samtidig mangler mulighet til å opprettholde en levestandard og et sosialt aktivitetsnivå som står i et rimelig forhold til det som er vanlig i det samfunnet man bor. Likhet uten store sosiale og økonomiske forskjeller er en av de viktigste forutsetningene for å skape et godt fellesskap med oppslutning om fellesskapets spilleregler. Ulike velferdsgoder som forvaltes av stat og kommuner bidrar til at forskjellene holdes på et lavt nivå. Norge er landet i Europa med den jevneste inntektsfordelingen i befolkningen (Eurostat, 2010). Inntektsulikhet måles ved hjelp av gini-koeffisienten, et summarisk mål som varierer fra 0 (minst ulikhet) og 1 (størst ulikhet). I var inntektsulikhetene i befolkningen målt til 0,225. Dette tyder på at det er stor likhet i befolkningen og en generell god materiell standard for de aller fleste Arbeid og sysselsetting Sammenliknet med andre land har vi i Norge et arbeidsliv som i all hovedsak sikrer dem som er i jobb mot inntektsfattigdom. Norge har også høye sysselsettingstall og lite ledighet. Andelen arbeidsledige i er 2,7 prosent (andel av arbeidsstyrken ved utgangen av 2013), noe høyere enn andelen i Akershus (2,3 prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av 2013) og på nivå med landet som helhet (2,6 prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av 2013). Ledigheten i Norge skyldes i stor grad mangel på kvalifikasjoner og problemer med å få innpass i arbeidslivet og ikke en strukturell arbeidsledighet. En stor andel av de inntektsfattige har liten eller ingen mulighet til å komme seg i ordinært arbeid da det norske arbeidslivet stiller store krav til den enkeltes formal- og realkompetanse, helse, funksjonsevne og evne til omstilling. Derfor er det mer krevende å oppnå fattigdomsreduksjon i Norge ved hjelp av arbeidslinjepolitikk enn i mange andre land. (Kunnskap om fattigdom i Norge, Fafo- rapport 2011:21.) Stønad til livsopphold (økonomisk sosialhjelp) skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for dette gjennom arbeid, trygdeytelser eller andre måter. Økonomisk sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse og ikke noe folk skal leve med over tid. Det er anslått at halvparten av alle som mottar økonomisk sosialhjelp er fattige. Andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp i befolkningen (20-66 år) er 4 prosent og ligger på nivå med landet som helhet. Ser vi på landet som helhet er grupper med høyest andel inntektsfattige: 1) mottakere av kvalifiseringsstønad (64 prosent) 2) aleneboende minstepensjonister (60 prosent) 3) sosialhjelpsmottakere (54 prosent) 4) langtidsledige (43 prosent) 5) flyktninger (38 prosent) 6
7 5.3. Barn og unge voksne i fattigdom Det har skjedd betydelige endringer i sammensetningen av lavinntektsgruppen. Andel personer med vedvarende lavinntekt i alderen år har fra til økt fra 9,6 prosent til 11,4 prosent. Nesten en tredel av dem med lavinntekt var i alderen år (studenter er utelatt). Samtidig ser man at andelen personer over 67 år med vedvarende lavinntekt redusert fra 17 prosent til 11 prosent samme periode. Andel personer med vedvarende lavinntekt (aleneboende studenter er utelatt). Norge, treårsperioder, prosent. Aldersgrupper Under 18 år 7,7 7,7 7, år 10,7 11,1 11, år 5,9 5,9 5, år 4,8 4,6 4,5 67 år og over 14,6 12,8 11,1 Alle 8,1 7,9 7,7 Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har på landsbasis og i Skedsmo kommune holdt seg stabilt de siste årene. Andel barn under 18 år som lever med vedvarende lavinntekt i Norge er 7,6 prosent. Andelen barn med innvandrerbakgrunn i denne gruppen blir stadig større, nær halvparten av denne gruppa har innvandrerbakgrunn. Dette skyldes en økning i barnerike innvandrerfamilier der mange voksne ikke har fått innpass i arbeidslivet (Kunnskap om fattigdom i Norge, Fafo- rapport 2011:21). Barn i fattige familier har større risiko for å falle ut av sosial deltakelse, utdanning og senere yrkesdeltakelse enn barn i familier med høyere sosioøkonomisk status. Dette skaper en sosial arv som verken individet eller samfunnet er tjent med. For barn og unge er utdanning og sosial mobilitet nøkkelen for å komme ut av fattigdom, og generelt er det heldigvis tendenser til betydelig sosial mobilitet blant barn av innvandrere. (NOU 2011:14.) Det er lavere frafall fra videregående opplæring blant elever bosatt i Skedsmo kommune med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU/EØS (32 prosent) enn elever med samme bakgrunn i resten av landet (42 prosent). Frafall i videregående opplæring blant elever fra er 25,5 prosent. I Akershus er tallet 23 prosent. 7
8 5.4. Fattigdom blant innvandrere Et mindretall av innvandrerbefolkningen i Norge lever med vedvarende lavinntekt, men det er likevel fire ganger så mange fattige blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn enn i befolkningen for øvrig. For enkelte innvandrergrupper er det vanskeligere å komme ut av lavinntekt og fattigdom enn for andre. Dette ser ut til særlig å gjelde flyktninger fra Somalia og Irak. Dette skyldes blant annet lav sysselsetting blant kvinner med såkalt ikke-vestlig bakgrunn, store husholdninger og høy andel med lav utdanning i denne gruppa. For er det særlig viktig å ta høyde for et økende antall innbyggere med innvandrerbakgrunn, og at yrkesdeltagelsen blant innvandrere med såkalt ikke-vestlig bakgrunn er lavere enn blant etniske nordmenn. Sysselsettingen blant innvandrere i er lavere enn hos den øvrige befolkningen, men høyere enn hos sammenliknbare kommuner. 62 prosent av innvandrerne i er sysselsatte, mens 72 prosent av den øvrige befolkningen er det samme. Innvandrergruppene med lavest sysselsetting i har bakgrunn fra Asia og Afrika, hvor kun 57 og 50 prosent er sysselsatt. Med unntak av personer fra Øst-Europa er sysselsettingen blant innvandrerbefolkningen høyere blant menn (66 prosent) enn blant kvinner (56 prosent). Det er en målsetting at flyktninger og mottakere av kvalifiseringsstønad skal komme seg ut av inntektsfattigdom etter endt kvalifisering og arbeidspraksis. Dette er dessverre ikke tilfellet for mange og de vil overføres til andre stønadsordninger i Nav Konklusjon For å ivareta at gode levekår blir rettferdig fordelt og opprettholdt, må vi derfor se på samfunnsforholdene som har innvirkning på befolkningens levekår. Dette er strukturelle faktorer som det offentlige tjenesteapparatet har stor innvirkning på, som blant annet; like forutsetninger for å få utdanning, arbeid og inntekt, gode oppvekstvilkår og beskyttelse mot kriminalitet og rus. Velferdssamfunnet har som mål å inkludere mennesker som på grunn av samfunnsskapte barrierer står i fare for å falle utenfor utdanning, arbeidsliv og andre viktige arenaer. 8
9 6. Områdeovervåkning På bakgrunn av kunnskapsoppsummering om fattigdom er følgende områder prioritert for overvåkning i løpet av planperioden. Ansvaret for gjennomføring av områdeovervåkningen legges til Tverrsektoriell styringsgruppe hvor kommunaldirektørene for Helse og sosial, Utdanning og Kultur skal ivareta samhandling på tvers av sektorer. Tverrsektoriell styringsgruppe vurderer hva Tverrsektorielt samarbeidsforum skal involveres i og hvilke andre arbeidsgrupper det eventuelt er aktuelt å opprette for å gjennomføre områdeovervåkningen. En ny områdeovervåkning vil foretas innen utgangen av strategiplanperioden. Inntektslikhet I var inntektsulikhetene i befolkningen målt til 0,225. Dette tyder på at vi har stor likhet i befolkningen og en generell god materiell standard for de aller fleste. Fattigdomsandel Ifølge SSB tilhører 7,7 prosent av landets befolkning en vedvarende lavinntektshusholdning (siste snittberegning for perioden ). Vi finner omtrent den samme andelen blant s innbyggere. Det er fire ganger så mange fattige blant innvandrere med såkalt ikke-vestlig bakgrunn enn i befolkningen for øvrig. Det er størst andel med vedvarende lavinntekt blant de to aldersgruppene år og 67 år og over. Frafall i videregående opplæring Arbeidsledighet Andel barn under 18 år som lever med vedvarende lavinntekt i Norge er 7,6 prosent, nær halvparten av denne gruppa har innvandrerbakgrunn. Frafall i videregående opplæring blant elever fra er 25,5 prosent. I Akershus fylke er tallet 23 prosent. Det er lavere frafall fra videregående opplæring blant elever bosatt i med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU/EØS (32 prosent) enn elever med samme bakgrunn i resten av landet (42 prosent). Det er likevel for høyt. Andelen arbeidsledige i er 2,7 prosent (2013), noe høyere enn andelen i Akershus (2,3 prosent) og på nivå med landet som helhet (2,6 prosent). 62 prosent av innvandrerne i er sysselsatte, mens 72 prosent av den øvrige befolkningen er det samme. Innvandrergruppene med lavest sysselsetting i har bakgrunn fra Asia og Afrika, hvor kun hhv. 57 og 50 prosent er sysselsatte. Økonomisk Med unntak av personer fra Øst-Europa er sysselsettingen blant innvandrerbefolkningen høyere blant menn (66 prosent) enn blant kvinner (56 prosent). Andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp i befolkningen (20-66 år) er 9
10 sosialhjelp 4 prosent og ligger på nivå med landet som helhet. Det er vanskelig å sette mål for forventet utvikling innen de ulike områdene. Dette fordi bekjempelse av fattigdom i stor grad har sammenheng med og må basere seg på faktorer som ligger utenfor lokalt nivå å påvirke. Dette gjelder for eksempel ulike nasjonale og internasjonale forhold innen økonomi og politikk. skal likevel satse på å følge med og avhjelpe fattigdom gjennom målrettet bruk av velferdsgoder og grupperettede tiltak, kvalitetsutvikling i den individuelle oppfølgningen av de berørte og styrking av tverrfaglig samhandling og koordinering mellom sektorene. Tiltaksarbeidet for å bekjempe fattigdom skal derfor ligge i de ulike sektorenes portefølje, og utvikles der både gjennom faglig utvikling og vurdering av økonomiske ressurser i årlig arbeid med årsbudsjett og handlingsprogram. 7. Kommunens tiltak som reduserer og avhjelper fattigdom Dette kapitlet gir en oversikt over tiltak og virkemidler som eksisterer i kommunens tjenesteproduksjon og som direkte eller indirekte har påvirkning på de aktuelle overvåkingsområdene gitt i kapittel Arbeid og velferd Tiltak for økt måloppnåelse i introduksjonsprogrammet ble igangsatt i 2012 og videreføres i 2014 og er del av partnerskapet mellom IMDi og. Målet er å øke andelen deltakere i arbeidspraksis, å øke antallet som går opp til norskprøver og minke andelen som mottar økonomisk sosialhjelp etter endt program. I Nav sin nasjonale strategi for er målsettingene blant annet å få flere i arbeid og færre på trygd eller sosialhjelp, samt å gi bedre tjenester og få bedre resultater i oppfølgingen av dem som trenger mye hjelp for å komme i arbeid og aktivitet. Dette er målsettinger som er vesentlige for s arbeid mot fattigdom og viktige for lokalsamfunnet og brukerne av Nav. Virkemidler: - Kvalifiseringsprogrammet til langtidsmottakere av sosialhjelp - Introduksjonsprogrammet til nyankomne flyktninger - Jobbsjansen (tidligere Ny sjanse) for økt sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrere, og særlig kvinner - Arbeidsavklaringspenger til personer som av helsemessige årsaker er midlertidig ute av arbeidslivet - Gjeldsrådgivning - Flyktningehelsetjenester for å bidra til at helseproblemer ikke hindrer muligheten til å delta i arbeid og nyttiggjøre seg av kvalifisering 7.2. Integrering og inkludering 10
11 Handlingsplan for integrering og inkludering av innbyggere med innvandrerbakgrunn legges frem til politisk behandling primo Hovedmålet for integreringsarbeidet i Skedsmo er at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre skal delta på like premisser som den øvrige befolkningen. Dette gjelder både i arbeidsliv, utdanning, valgdeltakelse, fritidsaktiviteter og generell samfunnsdeltakelse Oppvekst og utdanning Oppvekst- og utdanningspolitikken skal sikre gode og trygge oppvekstvilkår for alle og like muligheter til utdanning og videre arbeid. Når sosioøkonomiske forhold medfører at potensialet for læring og oppfølging av skolearbeidet i hjemmet blir lavere, vil kravene til barnehage og skole bli større. Utdanning skal øke sannsynligheten for at barn får gode levekår senere i livet uansett sosioøkonomisk bakgrunn. Det er i 2013 fremmet en egen sak vedrørende prising av kommunale tjenester til barn og unge (skolefritidsordning, kulturskole og kostnader knyttet til deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter). Virkemidler: - Maksimalpris for barnehageplass - Full barnehagedekning - Styrke barnehagen som læringsarena - Tilrettelagte opplæringstilbud i grunnskolen - Kvalitet i opplæringen - Leksehjelp - Tiltak for å fremme språkutviklingen hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole - Tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring («Ny GIV» og samarbeid med Oppfølgingstjenesten ved Akershus fylkeskommune mot frafall) 7.4. Redusere sosial ulikhet i helse Folkehelsen i Norge er bedre enn noen gang. I gjennomsnitt lever nordmenn lenger for hvert år og får flere leveår med god helse. Det er imidlertid ikke alle som tar del i dette fremskrittet. Forventet levealder er kortere, og de fleste sykdommer vanligere jo lenger ned på den sosioøkonomiske rangstigen man kommer i ethvert samfunn. Det skyldes ulik fordeling av de risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som mennesker utsettes for gjennom livet. For eksempel har tilgang til materielle og sosiale ressurser som utdanning, arbeid og inntekt en positiv effekt på blant annet bo- og oppvekstmiljøet, som videre har en direkte effekt på helsa. Personer som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet, har gjennomgående dårligere helse enn dem som er i arbeid. Særlig er dette tydelig med hensyn til psykiske helseplager. God tilgjengelighet til gratis helsetjenester er et viktig velferdsprinsipp. Økonomiske og sosiale problemer bidrar ofte til å forsterke lidelser som depresjon og angst. Langvarig rusmiddelavhengighet bidrar ofte til å vanskeliggjøre muligheten til å tilpasse seg samfunnet. Det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte, blant annet gjennom boligsosiale virkemidler og tilbud til rusmiddelavhengige og psykisk syke. 11
12 I forbindelse med rullering av kommuneplan for er det foreslått å utarbeide en temaplan for folkehelse, velferd og rettferdighet. Planen vil presentere tiltak for å redusere ulik fordeling av de risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som innbyggerne utsettes for og som har innvirkning på levekår, folkehelse og deltakelse. Planen vil inneholde tiltak for å hindre at problemer knyttet til høy befolkningsvekst i kommunen oppstår og at de positive resultatene i dagens tjenesteproduksjon og lokalsamfunn blir opprettholdt i fremtiden. Virkemidler: - Gratis helsetjenester - Lett tilgjengelig helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Tidlig intervensjon mot barn og unge i risiko (SAMBUS) - Tilrettelagte tjenester til barn, unge og voksne med funksjonshemming - Grupperettede tiltak mot rusmiddelavhengige og psykisk syke - Boligsosiale virkemidler som skal sikre at personer på grunn av lav inntekt eller av helsemessige årsaker ikke får innpass i boligmarkedet likevel får bolig (skissert i Boligsosial handlingsplan) 7.5. Kultur og fritid for alle Kultursektorens tilbud skal være åpne for alle og ikke utestenge grupper eller enkeltpersoner. Dette er et grunnprinsipp som virker sosialt utjevnende. Kultursektoren tilrettelegger kulturtilbud slik at de kan benyttes av alle uavhengig av økonomi eller funksjonsnedsettelser. Frivillige lag og foreninger bidrar daglig til å skape sosial integrering, samhold og individuell mestring. De retter sin innsats mot hele befolkningen og er avgjørende aktører for å skape et godt lokalsamfunn i. Virkemidler: - Gratisprinsippet for bibliotek, gymsaler, klubbhus og svømmehaller. (For Skedsmo ishall, Skedsmohallen og Tærudhallen gjelder gratisprinisippet for barn under 17 år som er medlem av idrettslag fra Skedsmo.) - Gratis fritidstilbud til barn og unge (Ved Skjetten fritidssenter, Barne- og ungdomshuset, Jonathan fritidsklubb, Huseby gård, Samfunnshuset, Sørum fritidsgård og en rekke skoler.) - Opplevelseskort som gir fri adgang til kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge fra lavinntektsfamilier - Frivilligsentralen - Tilskudd, administrasjon- og driftstøtte til lag og foreninger 7.6. Bymisjonssenteret Romerike Bymisjonssenteret Romerike retter sine tilbud mot vanskeligstilte som er rusavhengige eller har psykiske lidelser. samarbeider med Bymisjonssenteret for å sikre gode tilbud til målgruppa. Tilbud: 12
13 - Arbeidslaget småjobbsentral - Kafé for rusavhengige - Arbeidslinjen for mer varig arbeidslivstilknytning 8. Kilder Statistisk sentralbyrå: Inntekt og forbruk ( Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Handlingsplan mot fattigdom 2007 FAFO: Kunnskap om fattigdom i Norge. Rapport 2011 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak. NOU 2011:14 Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller: Folkehelsepolitisk rapport 2011 IS-1982, 2012 Rambøll Management Consulting: Rapport fra datainnsamling om innvandrerbefolkningen i av den
Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.
DetaljerRegjeringens innsats mot fattigdom
Regjeringens innsats mot fattigdom 2006 2009 Et inkluderende samfunn Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Kampen mot
DetaljerTemaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom»
Orientering komite oppvekst 17.01.17 Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom» 2017-2020 Temaplanens forankring Behandlet i kommunestyret 30.10.2012. Formannskapet
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerLevekårsplan
Levekårsplan 2016-2019 04.06.2015 Faktagrunnlag - Levekårsplan Omfattende analysegrunnlag Viser tildels store forskjeller bydelene i mellom 04.06.2015 2 Faktagrunnlag mye er veldig bra! Drammen har full
DetaljerNy Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?
Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven
DetaljerLevekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak
Levekårsplan Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak 13.05.2015 13.05.2015 2 Oversikt over tiltak i strategien 13.05.2015 3 13.05.2015
DetaljerEt nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap
Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av
DetaljerBolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken
Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna
DetaljerEt blikk på Kompetanse
«Vi gir mennesker muligheter» Et blikk på Kompetanse - utviklingsprogram for inkludering av innvandrere KS/BTV, 180118 // Terje Tønnessen, direktør Nav Telemark «NAV skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked,
DetaljerLevekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?
Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere
DetaljerNye mønstre trygg oppvekst
Sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse Nye mønstre trygg oppvekst Tverrfaglig, koordinert innsats til barnefamilier med lavinntekt Et forskningsstøttet innovasjonsprosjekt Bakgrunn I perioden fra
DetaljerPå vei til ett arbeidsrettet NAV
Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000
DetaljerInnlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune
Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt
DetaljerInnledende kommentarer
Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært
DetaljerREGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet
REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet
DetaljerTilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)
Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk
DetaljerFolkehelseoversikten 2019
Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerPresentasjon til bystyrekomiteene
Presentasjon til bystyrekomiteene Onsdag 7. juni 2017 Handlingsplan for mangfold og inkludering 09.06.2017 1 Status på gjennomføring av Levekårsplanen og Handlingsplan for mangfold og inkludering Oppfølging
DetaljerHØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen
DetaljerBekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet
Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt En medlemsdialog for å forebygge utenforskap og inkludere i fellesskapet KS hovedstyre: Overordnet tema for Kommunalpolitisk toppmøte og Landsting 2016
DetaljerSøknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen
Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal
DetaljerOrientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal
Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerNOU 2017: 2 Integrasjon og tillit
NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring Utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015 Overlevert 1. februar 2017 Grete Brochmann, utvalgsleder Mandat 1.
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING
DetaljerBarnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune
Barnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune Definisjon på barnefattigdom Barn av husholdninger med vedvarende lavinntekt i tre år eller mer Årlig husholdningsinntekt er 60% eller mindre av medianinntekten
DetaljerNAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030
NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 Sammen for ungdom i dag og i framtida // 10. april 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Norge og NAV mot
DetaljerOslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7
Saksframlegg Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Dato: 26.02.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/796 371.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 12.03.2013 Barne - og ungekomiteen
DetaljerMØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/19 19/3 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 4.
MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN innkalles til møte 15.01.2019 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/19 19/3 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 4. DESEMBER
DetaljerKvalifisering og velferd
Alle som mottar økonomisk sosialhjelp skal få tilbud om meningsfulle arbeidsrettede tiltak. I 2016 var det 20 prosent av mottakerne under 30 år som ventet på aktive tiltak. Norskopplæringen ved Voksenopplæringen
DetaljerHvordan hindre at ungdom blir marginalisert? Seniorrådgiver Åse Tea Bachke
Hvordan hindre at ungdom blir marginalisert? 01.11.16 Seniorrådgiver Åse Tea Bachke «Lisa gikk til skolen Ronny tok tre busser» Marginalisering familiebakgrunn og omsorgssituasjon utdanningssystemer sosiale
DetaljerNye mønstre trygg oppvekst
Sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse Nye mønstre trygg oppvekst Tverrfaglig, koordinert innsats til barnefamilier med lavinntekt Et forskningsstøttet innovasjonsprosjekt Ett av fire satsingsområder
DetaljerVEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023
VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI
DetaljerSaksframlegg ØKONOMISK TRYGGHET, SOSIAL UTJEVNING OG AKTIV DELTAKELSE FOR ALLE INNBYGGERNE I TRONDHEIM.
Saksframlegg ØKONOMISK TRYGGHET, SOSIAL UTJEVNING OG AKTIV DELTAKELSE FOR ALLE INNBYGGERNE I TRONDHEIM. Arkivsaksnr.: 07/45006 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar handlingsplan for bekjempelse av
DetaljerFærre barn med kontantstøtte
Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har
DetaljerEn helhetlig integreringspolitikk
Kortversjon av Meld. St. 6 (2012 2013) En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap Kortversjon av Meld. St. 6 (2012 2013) En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap 2 Mangfold
DetaljerBarn og unge utfordringer og tiltak
Barn og unge utfordringer og tiltak Formannskapets strategisamling 13.-14. juni 2017 Agenda Ringerike nåsituasjon Folkehelseprofilen i Ringerike Barnefattigdom Ungdata 2017 NAV Politi, krisesenter, Barnevern/Barnevernsvakt
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerBekjempelse av barnefattigdom. Jan Einar Bruun, Kommunalsjef Oppvekstsjef
Bekjempelse av barnefattigdom Jan Einar Bruun, Kommunalsjef Oppvekstsjef Hvem er barna? Rapporter viser at det er barn, med foreldre som ikke jobber, som er mest rammet av fattigdom Barn i familier med
DetaljerArbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen
Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET
DetaljerBarnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015
Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:
DetaljerFagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv
Fagdag Arendal 23. november 2016 - Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Folkehelserådgiver i Lillesand kommune; Maj-Kristin Nygård og Regiondirektør Margot Telnes, Husbanken
DetaljerVENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019
FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser
DetaljerNAV Vestnes. Innsats mot barnefattigdom i Vestnes
NAV Vestnes Innsats mot barnefattigdom i Vestnes Prosjekt barnefattigdom Vestnes kommune v/nav- kontoret har f.o.m 2014 fått midler til bekjemping av barnefattigdom Bakgrunn: Tilsyn fra Fylkesmannen- kartlegging
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerFelles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud
Hedmark, 17.01, 2014 Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud NAV, 17.01.2014 Side 2 NAV, 17.01.2014 Side 3 «Baksiden»: 657 000 tapte årsverk 700000 20,0 % 19,5 % 19,7 % 19,7 % 19,2 % 20,0 %
DetaljerHelse i alt vi gjør!
Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerKristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15
Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats
DetaljerReferanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.
Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom
DetaljerEN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere
EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER 2018 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad
DetaljerBarnehage, skole, oppvekst og integrering
Barnehage, skole, oppvekst og integrering 12.11.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 10. november 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014
STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset
DetaljerLæringsnettverk for bosetting og integrering14.og 15. mars. Gode grep og statlige virkemidler NAV
Læringsnettverk for bosetting og integrering14.og 15. mars Gode grep og statlige virkemidler NAV Ledighetsprosent innvandrer Ledighetsprosent norskfødte 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% NAV, 17.03.2016 Side 2 Fakta
DetaljerKompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet
Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet
DetaljerStore forskjeller i innvandreres utdanningsnivå
Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.
DetaljerStatsbudsjettet Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Statsbudsjettet 2008 Stortingsproposisjon nr. 1 (2007-2008) Samlede utgifter AIDs budsjettforslag for 2008: 252,8 mrd. kroner Samlet vekst i utgiftene på 4,9 prosent Reell nedgang i bevilgningen: 1 mrd.
DetaljerNye mønstre trygg oppvekst -et tverrsektorielt utviklingsprosjekt. Kristine Løkås Vigsnes Fylkesmannens konferanse
Nye mønstre trygg oppvekst -et tverrsektorielt utviklingsprosjekt Kristine Løkås Vigsnes Fylkesmannens konferanse 05.12.17 Bakgrunn Antall barn og unge (0-17 år) som vokser opp i familier med vedvarende
DetaljerStrategi for bosetting og integrering
Strategi for bosetting og integrering 2018-2019 Vedtatt av kommunestyret 09.05.18 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn:... 3 Kommunens oppgaver og organisering:... 4 Mottak og bosetting... 4 Introduksjonsordning:...
DetaljerUtfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark
Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere 22.02.2017//Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill. mennesker 60 ulike stønader
DetaljerSpringbrett for integrering
Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i
DetaljerUlikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet
Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i
DetaljerVenstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn
Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra
DetaljerVedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025
Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 14/ F00 DRAMMEN ORIENTERING OM TILTAK RETTET MOT BARN I FATTIGE FAMILIER
Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning og bystyrekomité for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/7149-4 F00 DRAMMEN 23.09.2014 ORIENTERING OM
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerSpørsmål nr. 15 (2013)
Spørsmål nr. 15 (2013) Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/150-16 070 DRAMMEN 30.05.2013 Spørsmål vedrørende barnefattigdom i Drammen
DetaljerFoU-prosjekt hvorfor banker flere på døra til NAV?
FoU-prosjekt 164019 hvorfor banker flere på døra til NAV? Sammendrag og konklusjoner Resymé Sosialhjelpsutgiftene økte sterkt i perioden 2012-16. Økt innvandring er en viktig årsak til veksten i antall
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerSkog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid
12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær
DetaljerNAV en viktig jobb. men vi greier ikke jobben alene!
NAV en viktig jobb men vi greier ikke jobben alene! 13.03.2017 Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill. mennesker 60 ulike stønader og
DetaljerStatlig samordning i et mangfoldsperspektiv
Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv Catrine Bangum, Ass. regiondirektør IMDi Øst 17.6.2015 1 IMDis samfunnsoppdrag Fremme like muligheter og levekår i et mangfoldig samfunn. Styrke innvandreres
Detaljer5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg
Hovedtittel Inntekt Mads Ivar Kirkeberg 5. Inntekt Mange innvandrere blir mer økonomisk selvhjulpne med økt botid, men det finnes store variasjoner for ulike innvandringsland. med innvandrerforeldre fra
DetaljerHvordan følges strategien opp regionalt
Hvordan følges strategien opp regionalt Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Bolig er for en liten gruppe mennesker en kritisk mangelvare, men
DetaljerINKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN
«Barn vil være med!» Foto: Shutterstock INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN 2015 2018 Vedtatt i formannskapet 26. mars 2015 1. FORORD En trygg og god oppvekst
DetaljerOrganisering av flyktningtjenesten
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap 18.09.2019 095/19 Kommunestyret Saksbeh.: Rune Lund Arkivsaknr.: 17/2515 Organisering av flyktningtjenesten Rådmannens INNSTILLING Kommunestyret tar
DetaljerBolig for velferd. Fagdag barnefattigdom Skien, , Inger Lise Skog Hansen
Bolig for velferd Fagdag barnefattigdom Skien, 4.12.15, Inger Lise Skog Hansen Boligpolitikken formet det norske samfunnet 2 Verdens beste boligstandard, men 130 000 vanskeligstilte på boligmarkedet. 90
DetaljerVelkommen til konferanse!
Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere
DetaljerHvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet
Hvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet Tromsø Elisabeth Munch-Ellingsen 22.11.2017 Hva sa dere sist? Nå har jeg nye tanker om innhold i program Forstår vi må ha økt fokus på KVP Ble inspirert
DetaljerUlikhet og fattigdom blant barn og unge. Torodd Hauger Østfold analyse
Ulikhet og fattigdom blant barn og unge Torodd Hauger Østfold analyse 30.5.2017 Ulikhet Sosial ulikhet Ulikhet i utdanning Ulikhet i kjøpekraft (fattigdom) Sosial epidemiologi «Livsløpsmodell for sosiale
DetaljerProsjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet
Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen
DetaljerTabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister
1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling 1.1. Befolkningssammensetning, etter alder. 2010. Antall og andel av befolkningen...10 1.2. Personer 67 år og eldre. De ti største kommunene. 2010. Absolutte
DetaljerKultur og miljø STRATEGIER
Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet
DetaljerÅrsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING
Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerSvar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
DetaljerNasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover
Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen
DetaljerTidligere deltakere i introduksjonsprogrammet
Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet Tilknytning til utdanningsog arbeidsmarkedet Effektiviseringsnettverk introduksjonsordningen. November 2015 Anette Walstad Enes, awe@ssb.no Introduksjonsprogrammet
DetaljerSTRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015
STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset
DetaljerOslo = én kommune = 15 bydeler
Arbeid og integrering Inger Elisabeth Salvesen Byrådsavdeling for eldre, helse og ARBEID Workshop om integrering og bedring av levekår Oslo torsdag 11. oktober 2018 Oslo = én kommune = 15 bydeler Arbeids-
DetaljerFakta om befolkningsutviklingen i Norge
Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har
Detaljer12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.
DetaljerOpptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering
Detaljer1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse
1. Innledning... 11 2. Innvandrerbefolkningen... 19 2.1. Befolkningsstruktur... 19 2.2. Befolkningsendringer... 38 2.3. Personer med flyktningbakgrunn... 50 3. Utdanning... 59 4. Arbeid... 79 5. Inntekt...
DetaljerVelferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars
Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak
Detaljer