Strategiplan mot fattigdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan mot fattigdom 2014-2018"

Transkript

1 Innhold 1. Bakgrunn Evaluering og rullering av Tiltaksplan mot fattigdom Tiltak fra forrige planperiode med kommentarer Formålet med en strategiplan mot fattigdom Kommunens strategi for å redusere og avhjelpe fattigdom Kunnskapsoppsummering Inntekt og levekår Arbeid og sysselsetting Barn og unge voksne i fattigdom Fattigdom blant innvandrere Konklusjon Områdeovervåkning Kommunens tiltak som reduserer og avhjelper fattigdom Arbeid og velferd Integrering og inkludering Oppvekst og utdanning Redusere sosial ulikhet i helse Kultur og fritid for alle Bymisjonssenteret Romerike Kilder

2 1. Bakgrunn Tiltaksplan mot fattigdom ble først vedtatt i 2007 med mål om rullering med 2. til 4. års mellomrom. 2. Evaluering og rullering av Tiltaksplan mot fattigdom 2007 En tverretatlig arbeidsgruppe har evaluert og rullert Tiltaksplan mot fattigdom fra Følgende var representert: Sektorkontoret for helse og sosial, Nav Skedsmo, Tjenestekontoret, Avdeling for barn og familier, sektorkontoret for utdanning, sektorkontoret for kultur, samt Bymisjonssenteret Romerike. Tiltaksplan mot fattigdom 2007 skisserte en rekke fattigdomsforebyggende tiltak. Tiltakene beskrev i stor grad allerede etablerte prosjekter og tjenestetilbud, og de fleste ble fulgt opp innenfor ordinær drift og budsjettramme Tiltak fra forrige planperiode med kommentarer Tiltak: Kommunal virksomhet gjennomgås for å finne egnede praksisarbeidsplasser. Kommentar: Delvis gjennomført. Det er foretatt årlige gjennomganger av helse- og sosialsektoren og praksisplasser ved kommunens helseinstitusjoner er lagt til disposisjon for Nav sine brukere. Tiltak: Kommunen inngår avtaler med Kirkens Bymisjon om arbeidsoppgaver. Kommentar: Gjennomført. Det er blant annet utført flytteoppdrag og rydding i sentrumsområdene i Lillestrøm. Tiltak: Kommunen bør justere opp sine sosialhjelpssatser til statens norm. Kommentar: Oppjustering gjennomført i Tiltak: Boligsosial handlingsplan ajourføres. Kommentar: Gjennomført. Ny plan vedtatt i Tiltak: Antall ansatte gjeldsrådgivere i Nav bør økes. Kommentar: Gjennomført. Økte ressurser og omorganiseringer i Nav Skedsmo har styrket tilbudet om personlig økonomiforvaltning og gjeldsrådgivning til brukere. Videre er det gjennomført kompetanseutvikling innenfor økonomi- og gjeldsrådgivning rettet mot brukere med psykiske problemer. Tiltak: Helsetjenesten for barn og unge bør utbygges. Kommentar: Tjenesten er styrket i 2011, ytterligere i 2013, samt i 2014 (1 årsverk helsesøster til oppfølging av arbeid med ruskontrakter). Tiltak: Det bør vurderes å opprette en stilling som innvandrerkoordinator. 2

3 Kommentar: Det er ikke opprettet stilling. Det har vært prioritert å søke tilskudd til Jobbsjansen samt videreutvikle det helhetlige innholdet i introduksjonsarbeidet, slik at det er mer preget av metodikken i Jobbsjansen. Tiltak: Fokuset på opplæring av voksne med minoritetsbakgrunn forsterkes. Kommentar: Gjennomført. Arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet i Nav ble løftet fra 2010 og gir opplæring til minoritetsspråklige innenfor språk, kultur og yrkesferdigheter. Statlige ressurser til avklaring, språkutvikling og kvalifisering av minoritetsspråklige har økt og antallet sosialklienter i Skedsmo har sunket. Videre er det innført Ny sjanse- metodikk ved Voksenopplæringssenteret for å få flere i arbeid. Tiltak: Etablerte prosjekter for å bedre barn og unges opplæring følges opp og videreutvikles. Kommentar: Oppfølging gjennomført og videreutviklet gjennom vedtatte plandokumenter. Tiltak: Det bør vurderes å opprette et kommunalt lærings- og mestringssenter (LMS). Kommentar: Vurdering gjennomført. Formannskapsvedtak i 2008 om ikke å opprette LMS. Tiltak: Det settes fokus på markedsføringen av kommunens mange møteplasser. Kommentar: Gjennomført. Nettsiden: kulturskedsmo.no, samt Facebook. 3

4 3. Formålet med en strategiplan mot fattigdom Ved denne rulleringen foreslås en endring slik at planen ikke lenger er en tiltaksplan men et strategidokument. Tiltaksarbeidet ligger i sektorenes portefølje og utvikles der, rådmannen anser det derfor som mer hensiktsmessig med en strategi som gir føringer for planarbeidet og tiltaksarbeidet i sektorene. I rulleringen vil formålet med strategien være å presentere en kunnskapsoppsummering vedrørende levekårsutfordringer som følger av å leve i fattigdom og lavinntekt, samt overvåke levekårsutviklingen i kommunens befolkning og tjenestetilbudets innvirkning på denne. Strategien vil kunne være kunnskapsbakgrunn for all kommunal planlegging. Strategien vil være førende for kommunens velferdspolitikk og tjenesteproduksjon og bidra til opprettholdelse av et tjenestetilbud som reduserer antall innbyggere som må leve i lavinntekt og fattigdom, samt bedrer levekårene til lavinntektsgrupper. Konkrete tiltak foreslås ikke da arbeid for å bekjempe og avhjelpe fattigdom må foregå kontinuerlig innenfor ordinær tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling. Tittelen endres til Strategiplan mot fattigdom. 4. Kommunens strategi for å redusere og avhjelpe fattigdom Kommunens fremste arbeidsoppgave er å bidra til et inkluderende samfunn. Skedsmo kommune har ansvar for å tilpasse sine tjenester til alle innbyggernes behov og ivareta lavinntektsgrupper. Kommunen skal gjennom sin politikk og sine tjenester sørge for gode levekår for alle. Det innebærer å opprettholde et tjenesteapparat som sikrer sosial deltakelse, utdanning og arbeid for alle, samt egne tiltak rettet mot utsatte grupper. Det er vanskelig å sette mål for lokal bekjempelse av fattigdom grunnet utenforliggende faktorer (nasjonal og internasjonal økonomi og politikk). kan følge med og avhjelpe fattigdom med velferdsgoder og grupperettede tiltak. Strategien er derfor todelt: I. Overvåke skal ha oversikt over befolkningens levekår og vurdere årsaksforholdene. Kunnskapen skal bidra til at ikke fører en politikk eller tjenesteproduksjon som bidrar til å skape dårlige levekår, og økte sosiale og økonomiske forskjeller i befolkningen. II. Konsekvensutrede skal som hovedregel sikre at beslutninger og tiltak ikke får negative konsekvenser for lavinntektsgrupper. Beslutninger og tiltak skal kun iverksettes når konsekvenser for lavinntektsgrupper som hovedregel vurderes som positive, eller når negative konsekvenser som hovedregel vurderes som fraværende. 4

5 5. Kunnskapsoppsummering Det store flertallet av Norges befolkning har i dag god helse, gode levekår og god økonomi. Det har vært en klar levekårsforbedring i Norge i de siste 30 årene, folks inntekt og formue har økt kraftig og befolkningens materielle standard er svært god. Utdanningsnivået har blitt vesentlig høyere, det har vært en kraftig vekst i sysselsettingen og arbeidsledigheten er lav sammenliknet med andre land. FN har flere år på rad kåret Norge til verdens beste land å bo i. Likevel er det innbyggere i Norge i dag som har dårlige levekår grunnet lav inntekt eller fattigdom. Først når vi har definert fattigdom, kan vi avdekke hvem begrepet omfatter og hvordan dette kan avhjelpes Inntekt og levekår Det vanligste er å ta utgangspunkt i folks inntekt når fattigdomsgrensen skal settes. Norge har på lik linje med EU, satt en lavinntektsgrense på 60 prosent av medianinntekten 1. Mange opplever å ha lav inntekt en periode. Noen innvandrere kan ha lav inntekt det året de ankom Norge, men for de fleste blir oppholdet i lavinntektsgruppen kortvarig. Når man skal regne ut hvor stor andel av befolkningen som lever med lav inntekt tas det derfor utgangspunkt i den gjennomsnittlige husholdningsinntekten en har i en treårsperiode. Ifølge SSB tilhører 7,7 prosent av landets befolkning en vedvarende lavinntektshusholdning (siste nasjonale beregning for perioden ). Dette var en nedgang fra perioden da andelen lå på 8,2 prosent. Vi finner omtrent den samme andelen blant s innbyggere. Det er fire ganger så mange fattige blant innvandrere med såkalt ikke-vestlig bakgrunn enn i befolkningen for øvrig. Inntektsbegrepet omfatter ikke verdien av ulike offentlige tjenester. Vårt velferdssamfunn bidrar til å bedre levekårene til de som lever med lav inntekt. Derfor kan en si at det å være fattig i Norge har mindre alvorlige konsekvenser enn det kan ha i de aller fleste andre land i verden. I tillegg har landet et arbeidsliv som bidrar til å utjevne inntektsforskjeller og holde andelen innbyggere med lavinntekt lavt. Hvis en kun bruker inntekt som mål for fattigdom, så tar en verken høyde for folks øvrige levekår eller deres subjektive opplevelse av hvorvidt man er fattig eller ikke. Levekår dreier seg om mer enn bare inntekt. Levekår omfatter blant annet fysisk og psykisk helse, 1 Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to, slik at halvparten tjener over medianinntekten og halvparten tjener under medianinntekten. Personer som i en treårsperiode tilhører en husholdning med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten for hele befolkningen i samme periode, defineres som fattige. Ved bruk av EUs definisjon får vi en medianinntekt per forbruksenhet som for treårsperioden var på kroner i gjennomsnitt per år, omregnet til 2011-kroner. Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være kroner, omregnet til 2011-kroner. Til sammenligning var gjennomsnittet av minstepensjonen til enslige folketrygdpensjonister i perioden på om lag kroner, omregnet til 2011-kroner. (Kilde: SSB) 5

6 boforhold, bomiljø og nærmiljø, sosial kontakt, tilgang til fritidsaktiviteter, samt beskyttelse mot kriminalitet og vold. Begrepet Relativ fattigdom benyttes når folk har mat, hus og klær, men samtidig mangler mulighet til å opprettholde en levestandard og et sosialt aktivitetsnivå som står i et rimelig forhold til det som er vanlig i det samfunnet man bor. Likhet uten store sosiale og økonomiske forskjeller er en av de viktigste forutsetningene for å skape et godt fellesskap med oppslutning om fellesskapets spilleregler. Ulike velferdsgoder som forvaltes av stat og kommuner bidrar til at forskjellene holdes på et lavt nivå. Norge er landet i Europa med den jevneste inntektsfordelingen i befolkningen (Eurostat, 2010). Inntektsulikhet måles ved hjelp av gini-koeffisienten, et summarisk mål som varierer fra 0 (minst ulikhet) og 1 (størst ulikhet). I var inntektsulikhetene i befolkningen målt til 0,225. Dette tyder på at det er stor likhet i befolkningen og en generell god materiell standard for de aller fleste Arbeid og sysselsetting Sammenliknet med andre land har vi i Norge et arbeidsliv som i all hovedsak sikrer dem som er i jobb mot inntektsfattigdom. Norge har også høye sysselsettingstall og lite ledighet. Andelen arbeidsledige i er 2,7 prosent (andel av arbeidsstyrken ved utgangen av 2013), noe høyere enn andelen i Akershus (2,3 prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av 2013) og på nivå med landet som helhet (2,6 prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av 2013). Ledigheten i Norge skyldes i stor grad mangel på kvalifikasjoner og problemer med å få innpass i arbeidslivet og ikke en strukturell arbeidsledighet. En stor andel av de inntektsfattige har liten eller ingen mulighet til å komme seg i ordinært arbeid da det norske arbeidslivet stiller store krav til den enkeltes formal- og realkompetanse, helse, funksjonsevne og evne til omstilling. Derfor er det mer krevende å oppnå fattigdomsreduksjon i Norge ved hjelp av arbeidslinjepolitikk enn i mange andre land. (Kunnskap om fattigdom i Norge, Fafo- rapport 2011:21.) Stønad til livsopphold (økonomisk sosialhjelp) skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for dette gjennom arbeid, trygdeytelser eller andre måter. Økonomisk sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse og ikke noe folk skal leve med over tid. Det er anslått at halvparten av alle som mottar økonomisk sosialhjelp er fattige. Andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp i befolkningen (20-66 år) er 4 prosent og ligger på nivå med landet som helhet. Ser vi på landet som helhet er grupper med høyest andel inntektsfattige: 1) mottakere av kvalifiseringsstønad (64 prosent) 2) aleneboende minstepensjonister (60 prosent) 3) sosialhjelpsmottakere (54 prosent) 4) langtidsledige (43 prosent) 5) flyktninger (38 prosent) 6

7 5.3. Barn og unge voksne i fattigdom Det har skjedd betydelige endringer i sammensetningen av lavinntektsgruppen. Andel personer med vedvarende lavinntekt i alderen år har fra til økt fra 9,6 prosent til 11,4 prosent. Nesten en tredel av dem med lavinntekt var i alderen år (studenter er utelatt). Samtidig ser man at andelen personer over 67 år med vedvarende lavinntekt redusert fra 17 prosent til 11 prosent samme periode. Andel personer med vedvarende lavinntekt (aleneboende studenter er utelatt). Norge, treårsperioder, prosent. Aldersgrupper Under 18 år 7,7 7,7 7, år 10,7 11,1 11, år 5,9 5,9 5, år 4,8 4,6 4,5 67 år og over 14,6 12,8 11,1 Alle 8,1 7,9 7,7 Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har på landsbasis og i Skedsmo kommune holdt seg stabilt de siste årene. Andel barn under 18 år som lever med vedvarende lavinntekt i Norge er 7,6 prosent. Andelen barn med innvandrerbakgrunn i denne gruppen blir stadig større, nær halvparten av denne gruppa har innvandrerbakgrunn. Dette skyldes en økning i barnerike innvandrerfamilier der mange voksne ikke har fått innpass i arbeidslivet (Kunnskap om fattigdom i Norge, Fafo- rapport 2011:21). Barn i fattige familier har større risiko for å falle ut av sosial deltakelse, utdanning og senere yrkesdeltakelse enn barn i familier med høyere sosioøkonomisk status. Dette skaper en sosial arv som verken individet eller samfunnet er tjent med. For barn og unge er utdanning og sosial mobilitet nøkkelen for å komme ut av fattigdom, og generelt er det heldigvis tendenser til betydelig sosial mobilitet blant barn av innvandrere. (NOU 2011:14.) Det er lavere frafall fra videregående opplæring blant elever bosatt i Skedsmo kommune med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU/EØS (32 prosent) enn elever med samme bakgrunn i resten av landet (42 prosent). Frafall i videregående opplæring blant elever fra er 25,5 prosent. I Akershus er tallet 23 prosent. 7

8 5.4. Fattigdom blant innvandrere Et mindretall av innvandrerbefolkningen i Norge lever med vedvarende lavinntekt, men det er likevel fire ganger så mange fattige blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn enn i befolkningen for øvrig. For enkelte innvandrergrupper er det vanskeligere å komme ut av lavinntekt og fattigdom enn for andre. Dette ser ut til særlig å gjelde flyktninger fra Somalia og Irak. Dette skyldes blant annet lav sysselsetting blant kvinner med såkalt ikke-vestlig bakgrunn, store husholdninger og høy andel med lav utdanning i denne gruppa. For er det særlig viktig å ta høyde for et økende antall innbyggere med innvandrerbakgrunn, og at yrkesdeltagelsen blant innvandrere med såkalt ikke-vestlig bakgrunn er lavere enn blant etniske nordmenn. Sysselsettingen blant innvandrere i er lavere enn hos den øvrige befolkningen, men høyere enn hos sammenliknbare kommuner. 62 prosent av innvandrerne i er sysselsatte, mens 72 prosent av den øvrige befolkningen er det samme. Innvandrergruppene med lavest sysselsetting i har bakgrunn fra Asia og Afrika, hvor kun 57 og 50 prosent er sysselsatt. Med unntak av personer fra Øst-Europa er sysselsettingen blant innvandrerbefolkningen høyere blant menn (66 prosent) enn blant kvinner (56 prosent). Det er en målsetting at flyktninger og mottakere av kvalifiseringsstønad skal komme seg ut av inntektsfattigdom etter endt kvalifisering og arbeidspraksis. Dette er dessverre ikke tilfellet for mange og de vil overføres til andre stønadsordninger i Nav Konklusjon For å ivareta at gode levekår blir rettferdig fordelt og opprettholdt, må vi derfor se på samfunnsforholdene som har innvirkning på befolkningens levekår. Dette er strukturelle faktorer som det offentlige tjenesteapparatet har stor innvirkning på, som blant annet; like forutsetninger for å få utdanning, arbeid og inntekt, gode oppvekstvilkår og beskyttelse mot kriminalitet og rus. Velferdssamfunnet har som mål å inkludere mennesker som på grunn av samfunnsskapte barrierer står i fare for å falle utenfor utdanning, arbeidsliv og andre viktige arenaer. 8

9 6. Områdeovervåkning På bakgrunn av kunnskapsoppsummering om fattigdom er følgende områder prioritert for overvåkning i løpet av planperioden. Ansvaret for gjennomføring av områdeovervåkningen legges til Tverrsektoriell styringsgruppe hvor kommunaldirektørene for Helse og sosial, Utdanning og Kultur skal ivareta samhandling på tvers av sektorer. Tverrsektoriell styringsgruppe vurderer hva Tverrsektorielt samarbeidsforum skal involveres i og hvilke andre arbeidsgrupper det eventuelt er aktuelt å opprette for å gjennomføre områdeovervåkningen. En ny områdeovervåkning vil foretas innen utgangen av strategiplanperioden. Inntektslikhet I var inntektsulikhetene i befolkningen målt til 0,225. Dette tyder på at vi har stor likhet i befolkningen og en generell god materiell standard for de aller fleste. Fattigdomsandel Ifølge SSB tilhører 7,7 prosent av landets befolkning en vedvarende lavinntektshusholdning (siste snittberegning for perioden ). Vi finner omtrent den samme andelen blant s innbyggere. Det er fire ganger så mange fattige blant innvandrere med såkalt ikke-vestlig bakgrunn enn i befolkningen for øvrig. Det er størst andel med vedvarende lavinntekt blant de to aldersgruppene år og 67 år og over. Frafall i videregående opplæring Arbeidsledighet Andel barn under 18 år som lever med vedvarende lavinntekt i Norge er 7,6 prosent, nær halvparten av denne gruppa har innvandrerbakgrunn. Frafall i videregående opplæring blant elever fra er 25,5 prosent. I Akershus fylke er tallet 23 prosent. Det er lavere frafall fra videregående opplæring blant elever bosatt i med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU/EØS (32 prosent) enn elever med samme bakgrunn i resten av landet (42 prosent). Det er likevel for høyt. Andelen arbeidsledige i er 2,7 prosent (2013), noe høyere enn andelen i Akershus (2,3 prosent) og på nivå med landet som helhet (2,6 prosent). 62 prosent av innvandrerne i er sysselsatte, mens 72 prosent av den øvrige befolkningen er det samme. Innvandrergruppene med lavest sysselsetting i har bakgrunn fra Asia og Afrika, hvor kun hhv. 57 og 50 prosent er sysselsatte. Økonomisk Med unntak av personer fra Øst-Europa er sysselsettingen blant innvandrerbefolkningen høyere blant menn (66 prosent) enn blant kvinner (56 prosent). Andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp i befolkningen (20-66 år) er 9

10 sosialhjelp 4 prosent og ligger på nivå med landet som helhet. Det er vanskelig å sette mål for forventet utvikling innen de ulike områdene. Dette fordi bekjempelse av fattigdom i stor grad har sammenheng med og må basere seg på faktorer som ligger utenfor lokalt nivå å påvirke. Dette gjelder for eksempel ulike nasjonale og internasjonale forhold innen økonomi og politikk. skal likevel satse på å følge med og avhjelpe fattigdom gjennom målrettet bruk av velferdsgoder og grupperettede tiltak, kvalitetsutvikling i den individuelle oppfølgningen av de berørte og styrking av tverrfaglig samhandling og koordinering mellom sektorene. Tiltaksarbeidet for å bekjempe fattigdom skal derfor ligge i de ulike sektorenes portefølje, og utvikles der både gjennom faglig utvikling og vurdering av økonomiske ressurser i årlig arbeid med årsbudsjett og handlingsprogram. 7. Kommunens tiltak som reduserer og avhjelper fattigdom Dette kapitlet gir en oversikt over tiltak og virkemidler som eksisterer i kommunens tjenesteproduksjon og som direkte eller indirekte har påvirkning på de aktuelle overvåkingsområdene gitt i kapittel Arbeid og velferd Tiltak for økt måloppnåelse i introduksjonsprogrammet ble igangsatt i 2012 og videreføres i 2014 og er del av partnerskapet mellom IMDi og. Målet er å øke andelen deltakere i arbeidspraksis, å øke antallet som går opp til norskprøver og minke andelen som mottar økonomisk sosialhjelp etter endt program. I Nav sin nasjonale strategi for er målsettingene blant annet å få flere i arbeid og færre på trygd eller sosialhjelp, samt å gi bedre tjenester og få bedre resultater i oppfølgingen av dem som trenger mye hjelp for å komme i arbeid og aktivitet. Dette er målsettinger som er vesentlige for s arbeid mot fattigdom og viktige for lokalsamfunnet og brukerne av Nav. Virkemidler: - Kvalifiseringsprogrammet til langtidsmottakere av sosialhjelp - Introduksjonsprogrammet til nyankomne flyktninger - Jobbsjansen (tidligere Ny sjanse) for økt sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrere, og særlig kvinner - Arbeidsavklaringspenger til personer som av helsemessige årsaker er midlertidig ute av arbeidslivet - Gjeldsrådgivning - Flyktningehelsetjenester for å bidra til at helseproblemer ikke hindrer muligheten til å delta i arbeid og nyttiggjøre seg av kvalifisering 7.2. Integrering og inkludering 10

11 Handlingsplan for integrering og inkludering av innbyggere med innvandrerbakgrunn legges frem til politisk behandling primo Hovedmålet for integreringsarbeidet i Skedsmo er at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre skal delta på like premisser som den øvrige befolkningen. Dette gjelder både i arbeidsliv, utdanning, valgdeltakelse, fritidsaktiviteter og generell samfunnsdeltakelse Oppvekst og utdanning Oppvekst- og utdanningspolitikken skal sikre gode og trygge oppvekstvilkår for alle og like muligheter til utdanning og videre arbeid. Når sosioøkonomiske forhold medfører at potensialet for læring og oppfølging av skolearbeidet i hjemmet blir lavere, vil kravene til barnehage og skole bli større. Utdanning skal øke sannsynligheten for at barn får gode levekår senere i livet uansett sosioøkonomisk bakgrunn. Det er i 2013 fremmet en egen sak vedrørende prising av kommunale tjenester til barn og unge (skolefritidsordning, kulturskole og kostnader knyttet til deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter). Virkemidler: - Maksimalpris for barnehageplass - Full barnehagedekning - Styrke barnehagen som læringsarena - Tilrettelagte opplæringstilbud i grunnskolen - Kvalitet i opplæringen - Leksehjelp - Tiltak for å fremme språkutviklingen hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole - Tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring («Ny GIV» og samarbeid med Oppfølgingstjenesten ved Akershus fylkeskommune mot frafall) 7.4. Redusere sosial ulikhet i helse Folkehelsen i Norge er bedre enn noen gang. I gjennomsnitt lever nordmenn lenger for hvert år og får flere leveår med god helse. Det er imidlertid ikke alle som tar del i dette fremskrittet. Forventet levealder er kortere, og de fleste sykdommer vanligere jo lenger ned på den sosioøkonomiske rangstigen man kommer i ethvert samfunn. Det skyldes ulik fordeling av de risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som mennesker utsettes for gjennom livet. For eksempel har tilgang til materielle og sosiale ressurser som utdanning, arbeid og inntekt en positiv effekt på blant annet bo- og oppvekstmiljøet, som videre har en direkte effekt på helsa. Personer som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet, har gjennomgående dårligere helse enn dem som er i arbeid. Særlig er dette tydelig med hensyn til psykiske helseplager. God tilgjengelighet til gratis helsetjenester er et viktig velferdsprinsipp. Økonomiske og sosiale problemer bidrar ofte til å forsterke lidelser som depresjon og angst. Langvarig rusmiddelavhengighet bidrar ofte til å vanskeliggjøre muligheten til å tilpasse seg samfunnet. Det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte, blant annet gjennom boligsosiale virkemidler og tilbud til rusmiddelavhengige og psykisk syke. 11

12 I forbindelse med rullering av kommuneplan for er det foreslått å utarbeide en temaplan for folkehelse, velferd og rettferdighet. Planen vil presentere tiltak for å redusere ulik fordeling av de risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som innbyggerne utsettes for og som har innvirkning på levekår, folkehelse og deltakelse. Planen vil inneholde tiltak for å hindre at problemer knyttet til høy befolkningsvekst i kommunen oppstår og at de positive resultatene i dagens tjenesteproduksjon og lokalsamfunn blir opprettholdt i fremtiden. Virkemidler: - Gratis helsetjenester - Lett tilgjengelig helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Tidlig intervensjon mot barn og unge i risiko (SAMBUS) - Tilrettelagte tjenester til barn, unge og voksne med funksjonshemming - Grupperettede tiltak mot rusmiddelavhengige og psykisk syke - Boligsosiale virkemidler som skal sikre at personer på grunn av lav inntekt eller av helsemessige årsaker ikke får innpass i boligmarkedet likevel får bolig (skissert i Boligsosial handlingsplan) 7.5. Kultur og fritid for alle Kultursektorens tilbud skal være åpne for alle og ikke utestenge grupper eller enkeltpersoner. Dette er et grunnprinsipp som virker sosialt utjevnende. Kultursektoren tilrettelegger kulturtilbud slik at de kan benyttes av alle uavhengig av økonomi eller funksjonsnedsettelser. Frivillige lag og foreninger bidrar daglig til å skape sosial integrering, samhold og individuell mestring. De retter sin innsats mot hele befolkningen og er avgjørende aktører for å skape et godt lokalsamfunn i. Virkemidler: - Gratisprinsippet for bibliotek, gymsaler, klubbhus og svømmehaller. (For Skedsmo ishall, Skedsmohallen og Tærudhallen gjelder gratisprinisippet for barn under 17 år som er medlem av idrettslag fra Skedsmo.) - Gratis fritidstilbud til barn og unge (Ved Skjetten fritidssenter, Barne- og ungdomshuset, Jonathan fritidsklubb, Huseby gård, Samfunnshuset, Sørum fritidsgård og en rekke skoler.) - Opplevelseskort som gir fri adgang til kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge fra lavinntektsfamilier - Frivilligsentralen - Tilskudd, administrasjon- og driftstøtte til lag og foreninger 7.6. Bymisjonssenteret Romerike Bymisjonssenteret Romerike retter sine tilbud mot vanskeligstilte som er rusavhengige eller har psykiske lidelser. samarbeider med Bymisjonssenteret for å sikre gode tilbud til målgruppa. Tilbud: 12

13 - Arbeidslaget småjobbsentral - Kafé for rusavhengige - Arbeidslinjen for mer varig arbeidslivstilknytning 8. Kilder Statistisk sentralbyrå: Inntekt og forbruk (http://www.ssb.no/iffor/) Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Handlingsplan mot fattigdom 2007 FAFO: Kunnskap om fattigdom i Norge. Rapport 2011 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak. NOU 2011:14 Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller: Folkehelsepolitisk rapport 2011 IS-1982, 2012 Rambøll Management Consulting: Rapport fra datainnsamling om innvandrerbefolkningen i av den

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Saksframlegg Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Dato: 26.02.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/796 371.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 12.03.2013 Barne - og ungekomiteen

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud Hedmark, 17.01, 2014 Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud NAV, 17.01.2014 Side 2 NAV, 17.01.2014 Side 3 «Baksiden»: 657 000 tapte årsverk 700000 20,0 % 19,5 % 19,7 % 19,7 % 19,2 % 20,0 %

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagsamling 29.10.2015 Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs forpliktelser overfor barn og unge Lov om sosiale

Detaljer

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN

INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN «Barn vil være med!» Foto: Shutterstock INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN 2015 2018 Vedtatt i formannskapet 26. mars 2015 1. FORORD En trygg og god oppvekst

Detaljer

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet

Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Kompetanseplaner og prosesser for mangfoldstilpasning i NAV- NAV s utfordringer i integreringsarbeidet Helge Ommundsen- Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s overordnete mål Få flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

TILLEGGSKART. Tilleggskart til møte i Bydelsutvalg Grünerløkka 16. september 2009 kl. 18.00 i bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata).

TILLEGGSKART. Tilleggskart til møte i Bydelsutvalg Grünerløkka 16. september 2009 kl. 18.00 i bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata). TILLEGGSKART Tilleggskart til møte i Bydelsutvalg Grünerløkka 16. september 2009 kl. 18.00 i bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata). Innmeldte spørsmål fra SV: Anbud - flytting til Marstrandgata

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 «Nøkler til fellesskap» - Med grunnlag i FOU-støttet faglig og politisk medlemsdialog En medlemsdialog for å forebygge utenforskap

Detaljer

Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019

Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019 Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019 1 Side15 Innledning... 2 Innsatsområder og tiltak... 4 Økonomi... 5 Evaluering av tiltakene og rullering av handlingsplanen... 6 Dialog med frivillige organisasjoner

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning Arbeids- og velferdsdirektoratet Seniorrådgiver Bodil Storm-Olsen Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning (NKFs konferanse 14. februar 2012) Grensegangen mellom NAV og kommunene Ca 19000 ansatte

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 1 2 Mandat Evaluering av resultatet av flyktningarbeidet i kommunen i forhold til vellykket integrering i lokalsamfunnet.

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2014

Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2014 // Rapport 3 // 2014 Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2014 NAV Desember 2014 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo Rapporten kan bestilles

Detaljer

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskuddskonferanse 14. januar 2015 - Stavanger Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tiskuddsordningen Barnefattigdom tilskuddsordningen som Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet konferanse Ta meg på alvor fordi jeg fortjener det! Honne, 25. mars 2009 Anne Helene Toft Rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Prosjektmedarbeider KVP NAV Oppland Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Dette skal jeg snakke om: Dagens arbeidsmarked Inkludering av de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Enkelte innvandrergrupper Hvem er

Detaljer

Spørsmål nr. 15 (2013)

Spørsmål nr. 15 (2013) Spørsmål nr. 15 (2013) Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/150-16 070 DRAMMEN 30.05.2013 Spørsmål vedrørende barnefattigdom i Drammen

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget Dato: 24. juni 2011 Byrådssak 208/11 Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget SOSE SARK-03-201100086-36 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling 1.1. Befolkningssammensetning, etter alder. 2010. Antall og andel av befolkningen...10 1.2. Personer 67 år og eldre. De ti største kommunene. 2010. Absolutte

Detaljer

Rådsmedlemmer, Leder Flyktningtjenesten Bente Habberstad Ryen

Rådsmedlemmer, Leder Flyktningtjenesten Bente Habberstad Ryen Kultur og fritid Internasjonalt råd Notat Til: Kopi til: Fra: Prosjektgruppa v/ Ellinor Erika Kristiansen Rådsmedlemmer, Leder Flyktningtjenesten Bente Habberstad Ryen Internasjonalt råd v/ Assad Shayda

Detaljer

// Rapport 1 // 2014. Fattigdom og levekår i Norge Status 2013

// Rapport 1 // 2014. Fattigdom og levekår i Norge Status 2013 // Rapport 1 // 2014 Fattigdom og levekår i Norge Status 2013 NAV Mars 2014 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo Rapporten kan bestilles per e-post: arbeid.og.velferd@nav.no

Detaljer

Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom

Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom Vedlegg 4 Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom Tiltakets navn Beskrivelse Tiltak i regi av kommunen 1 Levekårsteamet Samarbeidstiltak mellom NAV og Senter for oppvekst. Jobber med levekårsutsatte

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

NOU 2011: 14 Bedre integrering Mål, strategier og tiltak

NOU 2011: 14 Bedre integrering Mål, strategier og tiltak INKLUDERINGSUTVALGET opprettet ved kgl.res. 30. april 2010 NOU 2011: 14 Bedre integrering Mål, strategier og tiltak Toril Sundal Leirset Medlem i Mandat: Forbedringer innen 5 hovedtema Hovedtemaer: Arbeid

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Innvandrertjenesten Det Kongelige Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Deres ref: Vår ref: GGA 2011/6235 Dato: 20.10.2011 Bedre integrering NOU 2011:14 høring Det vises til

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Handlingsplan mot fattigdom

Handlingsplan mot fattigdom Handlingsplan Handlingsplan mot fattigdom Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet 2007 Handlingsplan Handlingsplan mot fattigdom Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet 2007

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune

Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune Kommunalt plan- og utviklingsarbeid i Drammen kommune Parminder Kaur Bisal og Glenny Jelstad Plan- og økonomiseksjonen 07.11.2014 Planhierarkiet - styringsdokumentene Temaplaner og strategiske handlingsplaner

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet

Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet Kunnskapsstatus: Arbeid, helse og livskvalitet Stian Reinertsen Faglig Rådgiver stian.reinertsen@napha.no Bø i Telemark 7.oktober 2015 Hvem er vi? Etablert høst 2008 22 personer i hel- og deltidsstillinger

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne NAV i 2012 Arbeid først Arbeidsmarkedet var jevnt over godt i 2012. Norge har høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. I 2012 var over 2,6 millioner personer sysselsatt. I snitt var det nær 66 000 helt

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

// Rapport 1 // 2016. Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2015

// Rapport 1 // 2016. Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2015 // Rapport 1 // 2016 Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2015 NAV Januar 2016 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo Rapporten kan bestilles per

Detaljer