Strategiplan mot fattigdom

Transkript

1 Innhold 1. Bakgrunn Evaluering og rullering av Tiltaksplan mot fattigdom Tiltak fra forrige planperiode med kommentarer Formålet med en strategiplan mot fattigdom Kommunens strategi for å redusere og avhjelpe fattigdom Kunnskapsoppsummering Inntekt og levekår Arbeid og sysselsetting Barn og unge voksne i fattigdom Fattigdom blant innvandrere Konklusjon Områdeovervåkning Kommunens tiltak som reduserer og avhjelper fattigdom Arbeid og velferd Integrering og inkludering Oppvekst og utdanning Redusere sosial ulikhet i helse Kultur og fritid for alle Bymisjonssenteret Romerike Kilder

2 1. Bakgrunn Tiltaksplan mot fattigdom ble først vedtatt i 2007 med mål om rullering med 2. til 4. års mellomrom. 2. Evaluering og rullering av Tiltaksplan mot fattigdom 2007 En tverretatlig arbeidsgruppe har evaluert og rullert Tiltaksplan mot fattigdom fra Følgende var representert: Sektorkontoret for helse og sosial, Nav Skedsmo, Tjenestekontoret, Avdeling for barn og familier, sektorkontoret for utdanning, sektorkontoret for kultur, samt Bymisjonssenteret Romerike. Tiltaksplan mot fattigdom 2007 skisserte en rekke fattigdomsforebyggende tiltak. Tiltakene beskrev i stor grad allerede etablerte prosjekter og tjenestetilbud, og de fleste ble fulgt opp innenfor ordinær drift og budsjettramme Tiltak fra forrige planperiode med kommentarer Tiltak: Kommunal virksomhet gjennomgås for å finne egnede praksisarbeidsplasser. Kommentar: Delvis gjennomført. Det er foretatt årlige gjennomganger av helse- og sosialsektoren og praksisplasser ved kommunens helseinstitusjoner er lagt til disposisjon for Nav sine brukere. Tiltak: Kommunen inngår avtaler med Kirkens Bymisjon om arbeidsoppgaver. Kommentar: Gjennomført. Det er blant annet utført flytteoppdrag og rydding i sentrumsområdene i Lillestrøm. Tiltak: Kommunen bør justere opp sine sosialhjelpssatser til statens norm. Kommentar: Oppjustering gjennomført i Tiltak: Boligsosial handlingsplan ajourføres. Kommentar: Gjennomført. Ny plan vedtatt i Tiltak: Antall ansatte gjeldsrådgivere i Nav bør økes. Kommentar: Gjennomført. Økte ressurser og omorganiseringer i Nav Skedsmo har styrket tilbudet om personlig økonomiforvaltning og gjeldsrådgivning til brukere. Videre er det gjennomført kompetanseutvikling innenfor økonomi- og gjeldsrådgivning rettet mot brukere med psykiske problemer. Tiltak: Helsetjenesten for barn og unge bør utbygges. Kommentar: Tjenesten er styrket i 2011, ytterligere i 2013, samt i 2014 (1 årsverk helsesøster til oppfølging av arbeid med ruskontrakter). Tiltak: Det bør vurderes å opprette en stilling som innvandrerkoordinator. 2

3 Kommentar: Det er ikke opprettet stilling. Det har vært prioritert å søke tilskudd til Jobbsjansen samt videreutvikle det helhetlige innholdet i introduksjonsarbeidet, slik at det er mer preget av metodikken i Jobbsjansen. Tiltak: Fokuset på opplæring av voksne med minoritetsbakgrunn forsterkes. Kommentar: Gjennomført. Arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet i Nav ble løftet fra 2010 og gir opplæring til minoritetsspråklige innenfor språk, kultur og yrkesferdigheter. Statlige ressurser til avklaring, språkutvikling og kvalifisering av minoritetsspråklige har økt og antallet sosialklienter i Skedsmo har sunket. Videre er det innført Ny sjanse- metodikk ved Voksenopplæringssenteret for å få flere i arbeid. Tiltak: Etablerte prosjekter for å bedre barn og unges opplæring følges opp og videreutvikles. Kommentar: Oppfølging gjennomført og videreutviklet gjennom vedtatte plandokumenter. Tiltak: Det bør vurderes å opprette et kommunalt lærings- og mestringssenter (LMS). Kommentar: Vurdering gjennomført. Formannskapsvedtak i 2008 om ikke å opprette LMS. Tiltak: Det settes fokus på markedsføringen av kommunens mange møteplasser. Kommentar: Gjennomført. Nettsiden: kulturskedsmo.no, samt Facebook. 3

4 3. Formålet med en strategiplan mot fattigdom Ved denne rulleringen foreslås en endring slik at planen ikke lenger er en tiltaksplan men et strategidokument. Tiltaksarbeidet ligger i sektorenes portefølje og utvikles der, rådmannen anser det derfor som mer hensiktsmessig med en strategi som gir føringer for planarbeidet og tiltaksarbeidet i sektorene. I rulleringen vil formålet med strategien være å presentere en kunnskapsoppsummering vedrørende levekårsutfordringer som følger av å leve i fattigdom og lavinntekt, samt overvåke levekårsutviklingen i kommunens befolkning og tjenestetilbudets innvirkning på denne. Strategien vil kunne være kunnskapsbakgrunn for all kommunal planlegging. Strategien vil være førende for kommunens velferdspolitikk og tjenesteproduksjon og bidra til opprettholdelse av et tjenestetilbud som reduserer antall innbyggere som må leve i lavinntekt og fattigdom, samt bedrer levekårene til lavinntektsgrupper. Konkrete tiltak foreslås ikke da arbeid for å bekjempe og avhjelpe fattigdom må foregå kontinuerlig innenfor ordinær tjenesteproduksjon og tjenesteutvikling. Tittelen endres til Strategiplan mot fattigdom. 4. Kommunens strategi for å redusere og avhjelpe fattigdom Kommunens fremste arbeidsoppgave er å bidra til et inkluderende samfunn. Skedsmo kommune har ansvar for å tilpasse sine tjenester til alle innbyggernes behov og ivareta lavinntektsgrupper. Kommunen skal gjennom sin politikk og sine tjenester sørge for gode levekår for alle. Det innebærer å opprettholde et tjenesteapparat som sikrer sosial deltakelse, utdanning og arbeid for alle, samt egne tiltak rettet mot utsatte grupper. Det er vanskelig å sette mål for lokal bekjempelse av fattigdom grunnet utenforliggende faktorer (nasjonal og internasjonal økonomi og politikk). kan følge med og avhjelpe fattigdom med velferdsgoder og grupperettede tiltak. Strategien er derfor todelt: I. Overvåke skal ha oversikt over befolkningens levekår og vurdere årsaksforholdene. Kunnskapen skal bidra til at ikke fører en politikk eller tjenesteproduksjon som bidrar til å skape dårlige levekår, og økte sosiale og økonomiske forskjeller i befolkningen. II. Konsekvensutrede skal som hovedregel sikre at beslutninger og tiltak ikke får negative konsekvenser for lavinntektsgrupper. Beslutninger og tiltak skal kun iverksettes når konsekvenser for lavinntektsgrupper som hovedregel vurderes som positive, eller når negative konsekvenser som hovedregel vurderes som fraværende. 4

5 5. Kunnskapsoppsummering Det store flertallet av Norges befolkning har i dag god helse, gode levekår og god økonomi. Det har vært en klar levekårsforbedring i Norge i de siste 30 årene, folks inntekt og formue har økt kraftig og befolkningens materielle standard er svært god. Utdanningsnivået har blitt vesentlig høyere, det har vært en kraftig vekst i sysselsettingen og arbeidsledigheten er lav sammenliknet med andre land. FN har flere år på rad kåret Norge til verdens beste land å bo i. Likevel er det innbyggere i Norge i dag som har dårlige levekår grunnet lav inntekt eller fattigdom. Først når vi har definert fattigdom, kan vi avdekke hvem begrepet omfatter og hvordan dette kan avhjelpes Inntekt og levekår Det vanligste er å ta utgangspunkt i folks inntekt når fattigdomsgrensen skal settes. Norge har på lik linje med EU, satt en lavinntektsgrense på 60 prosent av medianinntekten 1. Mange opplever å ha lav inntekt en periode. Noen innvandrere kan ha lav inntekt det året de ankom Norge, men for de fleste blir oppholdet i lavinntektsgruppen kortvarig. Når man skal regne ut hvor stor andel av befolkningen som lever med lav inntekt tas det derfor utgangspunkt i den gjennomsnittlige husholdningsinntekten en har i en treårsperiode. Ifølge SSB tilhører 7,7 prosent av landets befolkning en vedvarende lavinntektshusholdning (siste nasjonale beregning for perioden ). Dette var en nedgang fra perioden da andelen lå på 8,2 prosent. Vi finner omtrent den samme andelen blant s innbyggere. Det er fire ganger så mange fattige blant innvandrere med såkalt ikke-vestlig bakgrunn enn i befolkningen for øvrig. Inntektsbegrepet omfatter ikke verdien av ulike offentlige tjenester. Vårt velferdssamfunn bidrar til å bedre levekårene til de som lever med lav inntekt. Derfor kan en si at det å være fattig i Norge har mindre alvorlige konsekvenser enn det kan ha i de aller fleste andre land i verden. I tillegg har landet et arbeidsliv som bidrar til å utjevne inntektsforskjeller og holde andelen innbyggere med lavinntekt lavt. Hvis en kun bruker inntekt som mål for fattigdom, så tar en verken høyde for folks øvrige levekår eller deres subjektive opplevelse av hvorvidt man er fattig eller ikke. Levekår dreier seg om mer enn bare inntekt. Levekår omfatter blant annet fysisk og psykisk helse, 1 Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to, slik at halvparten tjener over medianinntekten og halvparten tjener under medianinntekten. Personer som i en treårsperiode tilhører en husholdning med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten for hele befolkningen i samme periode, defineres som fattige. Ved bruk av EUs definisjon får vi en medianinntekt per forbruksenhet som for treårsperioden var på kroner i gjennomsnitt per år, omregnet til 2011-kroner. Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være kroner, omregnet til 2011-kroner. Til sammenligning var gjennomsnittet av minstepensjonen til enslige folketrygdpensjonister i perioden på om lag kroner, omregnet til 2011-kroner. (Kilde: SSB) 5

6 boforhold, bomiljø og nærmiljø, sosial kontakt, tilgang til fritidsaktiviteter, samt beskyttelse mot kriminalitet og vold. Begrepet Relativ fattigdom benyttes når folk har mat, hus og klær, men samtidig mangler mulighet til å opprettholde en levestandard og et sosialt aktivitetsnivå som står i et rimelig forhold til det som er vanlig i det samfunnet man bor. Likhet uten store sosiale og økonomiske forskjeller er en av de viktigste forutsetningene for å skape et godt fellesskap med oppslutning om fellesskapets spilleregler. Ulike velferdsgoder som forvaltes av stat og kommuner bidrar til at forskjellene holdes på et lavt nivå. Norge er landet i Europa med den jevneste inntektsfordelingen i befolkningen (Eurostat, 2010). Inntektsulikhet måles ved hjelp av gini-koeffisienten, et summarisk mål som varierer fra 0 (minst ulikhet) og 1 (størst ulikhet). I var inntektsulikhetene i befolkningen målt til 0,225. Dette tyder på at det er stor likhet i befolkningen og en generell god materiell standard for de aller fleste Arbeid og sysselsetting Sammenliknet med andre land har vi i Norge et arbeidsliv som i all hovedsak sikrer dem som er i jobb mot inntektsfattigdom. Norge har også høye sysselsettingstall og lite ledighet. Andelen arbeidsledige i er 2,7 prosent (andel av arbeidsstyrken ved utgangen av 2013), noe høyere enn andelen i Akershus (2,3 prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av 2013) og på nivå med landet som helhet (2,6 prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av 2013). Ledigheten i Norge skyldes i stor grad mangel på kvalifikasjoner og problemer med å få innpass i arbeidslivet og ikke en strukturell arbeidsledighet. En stor andel av de inntektsfattige har liten eller ingen mulighet til å komme seg i ordinært arbeid da det norske arbeidslivet stiller store krav til den enkeltes formal- og realkompetanse, helse, funksjonsevne og evne til omstilling. Derfor er det mer krevende å oppnå fattigdomsreduksjon i Norge ved hjelp av arbeidslinjepolitikk enn i mange andre land. (Kunnskap om fattigdom i Norge, Fafo- rapport 2011:21.) Stønad til livsopphold (økonomisk sosialhjelp) skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for dette gjennom arbeid, trygdeytelser eller andre måter. Økonomisk sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse og ikke noe folk skal leve med over tid. Det er anslått at halvparten av alle som mottar økonomisk sosialhjelp er fattige. Andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp i befolkningen (20-66 år) er 4 prosent og ligger på nivå med landet som helhet. Ser vi på landet som helhet er grupper med høyest andel inntektsfattige: 1) mottakere av kvalifiseringsstønad (64 prosent) 2) aleneboende minstepensjonister (60 prosent) 3) sosialhjelpsmottakere (54 prosent) 4) langtidsledige (43 prosent) 5) flyktninger (38 prosent) 6

7 5.3. Barn og unge voksne i fattigdom Det har skjedd betydelige endringer i sammensetningen av lavinntektsgruppen. Andel personer med vedvarende lavinntekt i alderen år har fra til økt fra 9,6 prosent til 11,4 prosent. Nesten en tredel av dem med lavinntekt var i alderen år (studenter er utelatt). Samtidig ser man at andelen personer over 67 år med vedvarende lavinntekt redusert fra 17 prosent til 11 prosent samme periode. Andel personer med vedvarende lavinntekt (aleneboende studenter er utelatt). Norge, treårsperioder, prosent. Aldersgrupper Under 18 år 7,7 7,7 7, år 10,7 11,1 11, år 5,9 5,9 5, år 4,8 4,6 4,5 67 år og over 14,6 12,8 11,1 Alle 8,1 7,9 7,7 Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har på landsbasis og i Skedsmo kommune holdt seg stabilt de siste årene. Andel barn under 18 år som lever med vedvarende lavinntekt i Norge er 7,6 prosent. Andelen barn med innvandrerbakgrunn i denne gruppen blir stadig større, nær halvparten av denne gruppa har innvandrerbakgrunn. Dette skyldes en økning i barnerike innvandrerfamilier der mange voksne ikke har fått innpass i arbeidslivet (Kunnskap om fattigdom i Norge, Fafo- rapport 2011:21). Barn i fattige familier har større risiko for å falle ut av sosial deltakelse, utdanning og senere yrkesdeltakelse enn barn i familier med høyere sosioøkonomisk status. Dette skaper en sosial arv som verken individet eller samfunnet er tjent med. For barn og unge er utdanning og sosial mobilitet nøkkelen for å komme ut av fattigdom, og generelt er det heldigvis tendenser til betydelig sosial mobilitet blant barn av innvandrere. (NOU 2011:14.) Det er lavere frafall fra videregående opplæring blant elever bosatt i Skedsmo kommune med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU/EØS (32 prosent) enn elever med samme bakgrunn i resten av landet (42 prosent). Frafall i videregående opplæring blant elever fra er 25,5 prosent. I Akershus er tallet 23 prosent. 7

8 5.4. Fattigdom blant innvandrere Et mindretall av innvandrerbefolkningen i Norge lever med vedvarende lavinntekt, men det er likevel fire ganger så mange fattige blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn enn i befolkningen for øvrig. For enkelte innvandrergrupper er det vanskeligere å komme ut av lavinntekt og fattigdom enn for andre. Dette ser ut til særlig å gjelde flyktninger fra Somalia og Irak. Dette skyldes blant annet lav sysselsetting blant kvinner med såkalt ikke-vestlig bakgrunn, store husholdninger og høy andel med lav utdanning i denne gruppa. For er det særlig viktig å ta høyde for et økende antall innbyggere med innvandrerbakgrunn, og at yrkesdeltagelsen blant innvandrere med såkalt ikke-vestlig bakgrunn er lavere enn blant etniske nordmenn. Sysselsettingen blant innvandrere i er lavere enn hos den øvrige befolkningen, men høyere enn hos sammenliknbare kommuner. 62 prosent av innvandrerne i er sysselsatte, mens 72 prosent av den øvrige befolkningen er det samme. Innvandrergruppene med lavest sysselsetting i har bakgrunn fra Asia og Afrika, hvor kun 57 og 50 prosent er sysselsatt. Med unntak av personer fra Øst-Europa er sysselsettingen blant innvandrerbefolkningen høyere blant menn (66 prosent) enn blant kvinner (56 prosent). Det er en målsetting at flyktninger og mottakere av kvalifiseringsstønad skal komme seg ut av inntektsfattigdom etter endt kvalifisering og arbeidspraksis. Dette er dessverre ikke tilfellet for mange og de vil overføres til andre stønadsordninger i Nav Konklusjon For å ivareta at gode levekår blir rettferdig fordelt og opprettholdt, må vi derfor se på samfunnsforholdene som har innvirkning på befolkningens levekår. Dette er strukturelle faktorer som det offentlige tjenesteapparatet har stor innvirkning på, som blant annet; like forutsetninger for å få utdanning, arbeid og inntekt, gode oppvekstvilkår og beskyttelse mot kriminalitet og rus. Velferdssamfunnet har som mål å inkludere mennesker som på grunn av samfunnsskapte barrierer står i fare for å falle utenfor utdanning, arbeidsliv og andre viktige arenaer. 8

9 6. Områdeovervåkning På bakgrunn av kunnskapsoppsummering om fattigdom er følgende områder prioritert for overvåkning i løpet av planperioden. Ansvaret for gjennomføring av områdeovervåkningen legges til Tverrsektoriell styringsgruppe hvor kommunaldirektørene for Helse og sosial, Utdanning og Kultur skal ivareta samhandling på tvers av sektorer. Tverrsektoriell styringsgruppe vurderer hva Tverrsektorielt samarbeidsforum skal involveres i og hvilke andre arbeidsgrupper det eventuelt er aktuelt å opprette for å gjennomføre områdeovervåkningen. En ny områdeovervåkning vil foretas innen utgangen av strategiplanperioden. Inntektslikhet I var inntektsulikhetene i befolkningen målt til 0,225. Dette tyder på at vi har stor likhet i befolkningen og en generell god materiell standard for de aller fleste. Fattigdomsandel Ifølge SSB tilhører 7,7 prosent av landets befolkning en vedvarende lavinntektshusholdning (siste snittberegning for perioden ). Vi finner omtrent den samme andelen blant s innbyggere. Det er fire ganger så mange fattige blant innvandrere med såkalt ikke-vestlig bakgrunn enn i befolkningen for øvrig. Det er størst andel med vedvarende lavinntekt blant de to aldersgruppene år og 67 år og over. Frafall i videregående opplæring Arbeidsledighet Andel barn under 18 år som lever med vedvarende lavinntekt i Norge er 7,6 prosent, nær halvparten av denne gruppa har innvandrerbakgrunn. Frafall i videregående opplæring blant elever fra er 25,5 prosent. I Akershus fylke er tallet 23 prosent. Det er lavere frafall fra videregående opplæring blant elever bosatt i med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenfor EU/EØS (32 prosent) enn elever med samme bakgrunn i resten av landet (42 prosent). Det er likevel for høyt. Andelen arbeidsledige i er 2,7 prosent (2013), noe høyere enn andelen i Akershus (2,3 prosent) og på nivå med landet som helhet (2,6 prosent). 62 prosent av innvandrerne i er sysselsatte, mens 72 prosent av den øvrige befolkningen er det samme. Innvandrergruppene med lavest sysselsetting i har bakgrunn fra Asia og Afrika, hvor kun hhv. 57 og 50 prosent er sysselsatte. Økonomisk Med unntak av personer fra Øst-Europa er sysselsettingen blant innvandrerbefolkningen høyere blant menn (66 prosent) enn blant kvinner (56 prosent). Andelen mottakere av økonomisk sosialhjelp i befolkningen (20-66 år) er 9

10 sosialhjelp 4 prosent og ligger på nivå med landet som helhet. Det er vanskelig å sette mål for forventet utvikling innen de ulike områdene. Dette fordi bekjempelse av fattigdom i stor grad har sammenheng med og må basere seg på faktorer som ligger utenfor lokalt nivå å påvirke. Dette gjelder for eksempel ulike nasjonale og internasjonale forhold innen økonomi og politikk. skal likevel satse på å følge med og avhjelpe fattigdom gjennom målrettet bruk av velferdsgoder og grupperettede tiltak, kvalitetsutvikling i den individuelle oppfølgningen av de berørte og styrking av tverrfaglig samhandling og koordinering mellom sektorene. Tiltaksarbeidet for å bekjempe fattigdom skal derfor ligge i de ulike sektorenes portefølje, og utvikles der både gjennom faglig utvikling og vurdering av økonomiske ressurser i årlig arbeid med årsbudsjett og handlingsprogram. 7. Kommunens tiltak som reduserer og avhjelper fattigdom Dette kapitlet gir en oversikt over tiltak og virkemidler som eksisterer i kommunens tjenesteproduksjon og som direkte eller indirekte har påvirkning på de aktuelle overvåkingsområdene gitt i kapittel Arbeid og velferd Tiltak for økt måloppnåelse i introduksjonsprogrammet ble igangsatt i 2012 og videreføres i 2014 og er del av partnerskapet mellom IMDi og. Målet er å øke andelen deltakere i arbeidspraksis, å øke antallet som går opp til norskprøver og minke andelen som mottar økonomisk sosialhjelp etter endt program. I Nav sin nasjonale strategi for er målsettingene blant annet å få flere i arbeid og færre på trygd eller sosialhjelp, samt å gi bedre tjenester og få bedre resultater i oppfølgingen av dem som trenger mye hjelp for å komme i arbeid og aktivitet. Dette er målsettinger som er vesentlige for s arbeid mot fattigdom og viktige for lokalsamfunnet og brukerne av Nav. Virkemidler: - Kvalifiseringsprogrammet til langtidsmottakere av sosialhjelp - Introduksjonsprogrammet til nyankomne flyktninger - Jobbsjansen (tidligere Ny sjanse) for økt sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrere, og særlig kvinner - Arbeidsavklaringspenger til personer som av helsemessige årsaker er midlertidig ute av arbeidslivet - Gjeldsrådgivning - Flyktningehelsetjenester for å bidra til at helseproblemer ikke hindrer muligheten til å delta i arbeid og nyttiggjøre seg av kvalifisering 7.2. Integrering og inkludering 10

11 Handlingsplan for integrering og inkludering av innbyggere med innvandrerbakgrunn legges frem til politisk behandling primo Hovedmålet for integreringsarbeidet i Skedsmo er at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre skal delta på like premisser som den øvrige befolkningen. Dette gjelder både i arbeidsliv, utdanning, valgdeltakelse, fritidsaktiviteter og generell samfunnsdeltakelse Oppvekst og utdanning Oppvekst- og utdanningspolitikken skal sikre gode og trygge oppvekstvilkår for alle og like muligheter til utdanning og videre arbeid. Når sosioøkonomiske forhold medfører at potensialet for læring og oppfølging av skolearbeidet i hjemmet blir lavere, vil kravene til barnehage og skole bli større. Utdanning skal øke sannsynligheten for at barn får gode levekår senere i livet uansett sosioøkonomisk bakgrunn. Det er i 2013 fremmet en egen sak vedrørende prising av kommunale tjenester til barn og unge (skolefritidsordning, kulturskole og kostnader knyttet til deltakelse i idretts- og fritidsaktiviteter). Virkemidler: - Maksimalpris for barnehageplass - Full barnehagedekning - Styrke barnehagen som læringsarena - Tilrettelagte opplæringstilbud i grunnskolen - Kvalitet i opplæringen - Leksehjelp - Tiltak for å fremme språkutviklingen hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole - Tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring («Ny GIV» og samarbeid med Oppfølgingstjenesten ved Akershus fylkeskommune mot frafall) 7.4. Redusere sosial ulikhet i helse Folkehelsen i Norge er bedre enn noen gang. I gjennomsnitt lever nordmenn lenger for hvert år og får flere leveår med god helse. Det er imidlertid ikke alle som tar del i dette fremskrittet. Forventet levealder er kortere, og de fleste sykdommer vanligere jo lenger ned på den sosioøkonomiske rangstigen man kommer i ethvert samfunn. Det skyldes ulik fordeling av de risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som mennesker utsettes for gjennom livet. For eksempel har tilgang til materielle og sosiale ressurser som utdanning, arbeid og inntekt en positiv effekt på blant annet bo- og oppvekstmiljøet, som videre har en direkte effekt på helsa. Personer som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet, har gjennomgående dårligere helse enn dem som er i arbeid. Særlig er dette tydelig med hensyn til psykiske helseplager. God tilgjengelighet til gratis helsetjenester er et viktig velferdsprinsipp. Økonomiske og sosiale problemer bidrar ofte til å forsterke lidelser som depresjon og angst. Langvarig rusmiddelavhengighet bidrar ofte til å vanskeliggjøre muligheten til å tilpasse seg samfunnet. Det er iverksatt en rekke tiltak for å bedre levekårene for de vanskeligst stilte, blant annet gjennom boligsosiale virkemidler og tilbud til rusmiddelavhengige og psykisk syke. 11

12 I forbindelse med rullering av kommuneplan for er det foreslått å utarbeide en temaplan for folkehelse, velferd og rettferdighet. Planen vil presentere tiltak for å redusere ulik fordeling av de risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som innbyggerne utsettes for og som har innvirkning på levekår, folkehelse og deltakelse. Planen vil inneholde tiltak for å hindre at problemer knyttet til høy befolkningsvekst i kommunen oppstår og at de positive resultatene i dagens tjenesteproduksjon og lokalsamfunn blir opprettholdt i fremtiden. Virkemidler: - Gratis helsetjenester - Lett tilgjengelig helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Tidlig intervensjon mot barn og unge i risiko (SAMBUS) - Tilrettelagte tjenester til barn, unge og voksne med funksjonshemming - Grupperettede tiltak mot rusmiddelavhengige og psykisk syke - Boligsosiale virkemidler som skal sikre at personer på grunn av lav inntekt eller av helsemessige årsaker ikke får innpass i boligmarkedet likevel får bolig (skissert i Boligsosial handlingsplan) 7.5. Kultur og fritid for alle Kultursektorens tilbud skal være åpne for alle og ikke utestenge grupper eller enkeltpersoner. Dette er et grunnprinsipp som virker sosialt utjevnende. Kultursektoren tilrettelegger kulturtilbud slik at de kan benyttes av alle uavhengig av økonomi eller funksjonsnedsettelser. Frivillige lag og foreninger bidrar daglig til å skape sosial integrering, samhold og individuell mestring. De retter sin innsats mot hele befolkningen og er avgjørende aktører for å skape et godt lokalsamfunn i. Virkemidler: - Gratisprinsippet for bibliotek, gymsaler, klubbhus og svømmehaller. (For Skedsmo ishall, Skedsmohallen og Tærudhallen gjelder gratisprinisippet for barn under 17 år som er medlem av idrettslag fra Skedsmo.) - Gratis fritidstilbud til barn og unge (Ved Skjetten fritidssenter, Barne- og ungdomshuset, Jonathan fritidsklubb, Huseby gård, Samfunnshuset, Sørum fritidsgård og en rekke skoler.) - Opplevelseskort som gir fri adgang til kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge fra lavinntektsfamilier - Frivilligsentralen - Tilskudd, administrasjon- og driftstøtte til lag og foreninger 7.6. Bymisjonssenteret Romerike Bymisjonssenteret Romerike retter sine tilbud mot vanskeligstilte som er rusavhengige eller har psykiske lidelser. samarbeider med Bymisjonssenteret for å sikre gode tilbud til målgruppa. Tilbud: 12

13 - Arbeidslaget småjobbsentral - Kafé for rusavhengige - Arbeidslinjen for mer varig arbeidslivstilknytning 8. Kilder Statistisk sentralbyrå: Inntekt og forbruk ( Arbeids- og inkluderingsdepartementet: Handlingsplan mot fattigdom 2007 FAFO: Kunnskap om fattigdom i Norge. Rapport 2011 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak. NOU 2011:14 Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller: Folkehelsepolitisk rapport 2011 IS-1982, 2012 Rambøll Management Consulting: Rapport fra datainnsamling om innvandrerbefolkningen i av den