Nordisk sosialforsikringsmøte Tammerfors juni 2012 Tema C: Arbeidsløshetsforsikring C1: Ungdomsarbeidsløshet

Transkript

1 Diler Parghi og Ingunn Hagen, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Norge Nordisk sosialforsikringsmøte Tammerfors juni 2012 Tema C: Arbeidsløshetsforsikring C1: Ungdomsarbeidsløshet

2 Temaer Arbeidsledighet i Norge inkludert ungdom Utfordringer på arbeidsmarkedet for ungdom med lav utdanning NAVs hovedmål NAVs oppfølgingsmetodikk standard for arbeidsrettet brukeroppfing Samarbeid mellom NAV og utdanningsmyndighetene NAV, Side 2

3 Utvikling i arbeidsledigheten de siste 12 mnd. (sesongjustert) Datakilde: Eurostat 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % Danmark Finland Island Norge Sverige 3 % 2 % 1 % 0 % mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 NAV, Side 3

4 Utvikling i ungdomsledighet de siste 12 mnd. (sesongjustert) - gjelder ledige under 25 år Datakilde: Eurostat 30 % 25 % 20 % 15 % Danmark Finland Island Norge Sverige 10 % 5 % 0 % mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 NAV, Side 5

5 Situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge - nøkkeltall Beregnet arbeidsstyrke: 2,7 millioner Svært høy yrkesdeltaking: 71,3% i 2011 og høy sysselsettingsgrad: 69,1% i 2010 Lav arbeidsledighet: 2,6 % i april 2012 (66.800) Tilgang stillinger: i 2011 Gjennomstrømning av arbeidsledige i 2011: Høy omløpshastighet - velfungerende arbeidsmarked i Norge NAV, Side 7

6 Utfordringer I arbeids- og velferdspolitikken: ¼ av befolkningen i yrkesaktiv alder er midlertidig/ permanent ute av jobbmarkedet Mange med nedsatt arbeidsevne er lenge ute av arbeidslivet Mange kommer ikke tilbake til produktivt arbeid etter sykdom, rehabilitering osv Innvandrere har langt lavere deltakelse i arbeidsmarkedet, og høyere ledighet enn gjennomsnittet - (svake norskkunskaper) Økt antall brukere med lettere psykiske lidelser NAV, Side 8

7 Ungdom og arbeidsledighet Ledigheten er redusert for alle aldersgrupper. I prosent av arbeidsstyrken, er ledigheten størst i aldersgruppen mellom 20 og 29 år. Omlag halvparten av de ledige under 25 år har ikke fullført videregående utdanning. Ungdom mister fortere jobben i nedgangstider enn eldre arbeidstakere men mange skaffer seg ofte nytt arbeid raskt. Mye bevegelse i aldersgruppen. Kortere ledighet blant ungdom. Kun halvparten av ledige under 20 år er fortsatt ledige etter 4 uker. Tilsvarende ca. 35 prosent for ledige mellom 20 og 29 år. Mangelfulle ferdigheter i lesing og skriving, hverdagsmatematikk eller IKT, reduserer muligheten for jobb og yrkesrettet kvalifisering, og å mestre utdanning. Der nye jobber skapes kreves det høyere utdanning og etterspørsel etter ufaglærte synker vesentlig. Aldersgrupper Antall i % av arbeidsledige arbeidsstyrk en 19 år og under ,6 % år ,3 % år ,1 % år ,0 % år ,1 % år ,6 % 60 år og mer ,9 % I alt ,6 % NAV, Side 9

8 Etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft i Norge 90 % 80 % 84 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % NAV, Side % ,50 %

9 Arbeidsledighet og utdanningsnivå: Hva vet vi? Sammenheng mellom lavt utdanningsnivå og sannsynlighet for gjentagende arbeidsledighet (div forskning) 40-50% av registrerte helt ledige mangler fullført videregående opplæring særlig kritisk for unge voksne i starten av sitt yrkesliv Svake grunnleggende ferdigheter en av tre hovedårsaker til utstøting fra arbeidslivet (ALL undersøkelsen 2005) Sammenheng mellom lavt utdanningsnivå og andelen registrert på negative levekårsindikatorer, helse, uføre, psykiske lidelser fattigdom, kriminalitet (bl.a. Folkehelseinstituttet) Arbeidslinja i arbeids- og velferdspolitikken lykkes ikke uten at vi som samfunn først lykkes med utdanningslinja (bl.a økt gjennomføring i videreg.opplæring) NAV, Side 11

10 NAVs visjon NAVs visjon er å gi mennesker muligheter Hva betyr det å gi mennesker muligheter? At bruker i samarbeid med NAV finner gode løsninger for å nå mål om arbeid og aktivitet NAV, Side 12

11 Hovedmål i arbeids- og velferdspolitikken Et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse Sikre økonomisk trygghet for den enkelte Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Ungdom, langtidsledige og innvandrere prioriterte målgrupper Egne ungdomsgarantier som forplikter NAVs bistand Arbeidsmarkedstiltakene skal tilpasses behovene til den enkelte og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Bidra til at ungdom gjennomfører videregående opplæring/fag- og yrkes opplæring At virksomheter med ledige jobber får dekket sitt behov for arbeidskraft NAV, Side 13

12 NAVs samfunnsoppdrag må løses i samarbeid med andre aktører Næringslivet /bedrifter Utdanningssystemet Helse sektoren Sosialsektoren Tiltaksarrangører NAV, Side 14

13 Oppfølgingsmetodikk i NAV

14 F X ARBEIDSRETTET BRUKEROPPFØLGING AKTIVITETER NAV-KONTOR BRUKER REFERANSER 1. Bruker henvender seg til NAV 2. Avklar bestilling og gi informasjon 3. Er bruker sykmeldt? 4. Oppfølging sykmeldt 5. Gjennomføre behovsvurdering Nei Ja Sjekkliste: Veiledning til selvbetjening 2. Sjekkliste: Avklar bestilling og gi arbeidsrettet informasjon 4. Delprosess: Arbeidsrettet sykefraværsoppfølging 6. Utfall basert på behovsvurdering 7. Gjennomføre arbeidsevnevurdering 8. Utfall basert på arbeidsevnevurdering 9. Utarbeide aktivitetsplan Situasjonsbestemt innsats Behov for AEV Sit.best., spesielt tilpas. og varig tilpasset innsats Standard innsats Std. innsats Brukeren søker jobb 5. Delprosess: Gjennomføre behovsvurdering 7. Delprosess: Gjennomføre arbeidsevnevurdering 9. Delprosess: Utarbeide aktivitetsplan 10.Følge opp bruker 11.Bruker begynner i arbeid Delprosess: Følge opp bruker 12.Bruker har ikke behov for arbeidsrettet bistand Overgang til rutine kvalitetssikring av AEV med utfall varig tilpasset innsats NAV, Side 16 11

15 Behovsvurdering Arbeidsevnevurdering Standard innsats Situasjonsbestemt innsats Spesielt tilpasset innsats Varig tilpasset innsats Aktivitetsplan NAV, Side 17

16 Arbeidsevne Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et arbeid eller deltakelse i dagliglivet Individets ressurser Muligheter Omgivelsenes krav Arbeidsevnen framkommer i det feltet hvor individets ressurser samsvarer med omgivelsenes krav NAV, Side 18

17 Ressursprofilens oppbygging Omgivelsesforhold På arbeidsplass; på arbeidsmarkedet; i dagliglivet Individforhold Arbeidserfaring Utdanning/ kompetanse/ ferdigheter Interesser/ fritid Personlige muligheter og utfordringer Sosiale og materielle forhold Helse Konklusjon = Arbeidsevnevurdering NAV, Side 19

18 Samarbeid mellom NAV og utdanningsmyndighetene

19 Endrede behov for kompetanse og ferdigheter Endring i næringsstruktur større andel arbeider i tjenesteytende sektor og færre i industrien og primærnæring Større innslag av kunnskapsbasert tjenesteproduksjon Andelen av befolkningen med høyere utdanning økes, samtidig blir det flere unge gutter med lavere utdanning Større andel av arbeidsstyrken har mindre stabil tilknytning til en arbeidsplass Flere selvstendig næringsdrivende (konsulenter, oppdragstakere,..) Arbeidstakere med flere samtidige arbeidsforhold NAV, Side 21

20 Utfordringer for ungdom uten fullført videregående opplæring (vgo) 99% av all ungdom starter i vgo etter ungdomsskolen (10 år) Mer enn 50% av ungdommene velger yrkesfag 1/3 av ungdom med opplæringsrett -ikke fullført vgo innen 5 år ½ av elever i yrkesfag ikke fullført innen 5 år % av ledige ikke fullført vgo Høy risiko for manglende stabilitet i arbeidsmarkedet Korte arbeidsforhold/ lengre ledighetsperioder Flere i fattigdom/ flere har behov for sosialstønad Økt risiko for sosial uro /økt kriminalitet Økt konkurranse om ufaglærte jobber blant personer med lav utdanning NAV, Side 22

21 Hvorfor slutter ungdom før de har fullført vgo? Stor sammenheng mellom svake karakterer, sosial bakgrunn og frafall i vgo. Mange har for svakt faglig grunnlag fra ungdomsskolen. Andre årsaker er familiebakgrunn med liten støtte og lave ambisjoner for barna, høyt fravær og lav motivasjon i ungdomsskolen Frafall er resultat av en prosess som har startet tidlig i livet og strekker seg over lengre tid i oppveksten. Risiko kan identifiseres i barnehagen og lavere klassetrinn i barneskolen Mismatch mellom søkere til lærlingeplasser og tilgjengelige læreplasser Frafall fører ofte til bistandsbehov fra NAV og/eller andre offentlige etater som eks. helsetjenesten NAV, Side 23

22 Hvordan gripe an utfordringene - erfaringer Ta initiativ - etablere samarbeid med instans som kan bidra til felles mål overfor overlappende målgrupper Hvordan samarbeid blir organisert og på hvilke nivåer, har betydning for hva en oppnår med virkemidlene en rår over Å koordinere tjenester - målretter innsats og ressursbruk Samordnet bruk av virkemidler, dvs virkemidler (og tjenester) fra ulike sektorer (instanser) satt i et helhetlig løp mot felles mål, gir mer helhetlig bistand til den enkelte ungdom, bedre resultat og effekt. NAV, Side 24

23 Politisk grep mot frafall: Ny GIV Regjeringens satsing for økt gjennomføring i videregående opplæring - Kunnskapsdepartementets prosjekt , nært samarbeid med tilstøtende dep, Arbeidsdep, Barne-og likestillingsdep består av flere prosjekter og innsatsområder, bl.a: Oppfølgingsprosjektet videregående opplæring Partnerskap mellom stat, fylkeskommune og kommune for å styrke samarbeidet mellom skoler, fylkeskommunal oppfølgingstjeneste (OT), fagopplæring og NAV Målgruppe ungdom mellom år med opplæringsrett (OT s målgruppe) Mål: - varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid - videreutvikle OT og eksisterende samarbeidsstrukturer til å bli et bærekraftig, samordnet, tverrsektorielt samarbeid. Fokus på samhandlingen mellom OT, videregående skoler, fagopplæring og NAV og mulighet for å kombinere virkemidler. Inkludere andre etater innen helse, sosialfaglig, m.m Ungdom utenfor ordinære opplæring og arbeid skal motiveres tilbake til videregående opplæring eller til arbeid. NAV, Side 25

24 Ny GIV Oppfølgingsprosjektet: Jevnlige samarbeidsmøter på nasjonalt nivå og tett oppfølging fra sentral prosjektledelse i Kunnskapsdepartementet, Interdepartemental arbeidsgruppe Ressursgruppe, interdep og representanter fra to fylker, fylkeskommune og NAV Prosjektleder er ansatt i hver fylkeskommune NAV har oppnevnt fast kontaktperson på fylkesnivå og egne OT kontakter på NAV kontorene Styringsgruppe (ledernivå), prosjektgruppe og arbeidsgrupper har gitt struktur til prosjektet i fylkene og sammen med samarbeidsavtaler utgjør dette ramme for prosjektet I 2011 har fylkene gjennomført etatsintern og felles informasjonsspredning, lederforankring, deltatt på hverandres møtearenaer og felles opplæring Kunnskapsdep holder jevnlige prosjektledersamlinger for fylkene, NAV inkludert, Og gjennomførte omfattende kompetanseheving gjennom regionale samlinger høsten 2011 for 760 ansatte i fylkeskommuner og NAV NAV, Side 26

25 Innsatsområder i Ny GIV I Praksisnære opplæringsmodeller II III Tidlig inn etablere oppfølgingen FØR frafall er formalisert Oppsøkende arbeid - oppfølging av ungdom som har vært lenge utenfor IV Kompetanseutvikling NAV, Side 27

26 NAVs rolle i Ny GIV NAV bistår fylkeskommunen med råd og veiledning rettet mot arbeidsmarkedet NAV legger til rette for arbeidsrettede tiltak, i kombinasjon med opplæring fra fylkeskommunen. Fylkeskommunen har hovedansvar for opplæringselementene i tiltakene fra NAV, f.eks arbeidspraksisplass Oppfølging fra OT og NAV inkluderer i økende grad samarbeid med andre deler av kommunal sektor, som uteseksjon/ungdomsenheter, rus-/psykisk helse, barnevern, frivillig sektor, bolig m.fl. NAV deltar i de ulike samarbeidsforaene på ulike nivå NAV, Side 28

27 Ny GIV - virker det? Midtveis tegn på at utviklingen går i riktig retning: En liten økning i fullført og bestått etter 5 år (2005 kullet) og i økning av andelen med overgang fra Vg1 til Vg2 et skritt på vei til måltallet 75% fullført i 2015 (2010 kullet). Er frafallstrenden snudd? Antall ungdom ingen hadde oversikt over (hverken OT eller NAV) er redusert fra til Antallet som OT kommer i kontakt med og som får oppfølging og veiledning har økt og var ca 4370 pr 1.februar Tettere oppfølging av ungdom fra OT og NAV Mer systematiske samarbeidsrutiner er under utvikling Organisering i NAV kontor og oppfølgingstjeneste mer tilpasset et tettere samhandlingsmønster Økt felles kunnskap og forståelse hos partene lokalt som grunnlag for å finne, følge opp og gi relevante tilbud til hver enkelt ungdom i OTs målgruppe Fylkeskommunen har økt fokus på eget handlingsrom og alternative opplæringsløp for å beholde elever i skolen. NAV, Side 29

28 Politisk inngått samarbeidsavtale et strategisk grep for å intensivere samarbeid lokalt Sentral samarbeidsavtale inngått mellom Arbeidsdepartementet og KS mai 2007 med varighet til juni 2011 Mål: systematisere samarbeid mellom arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommuner og kommuner for å nå utdanningspolitiske og arbeids- og velferdspolitiske mål: Avtalen oppfordrer fylkeskommuner og kommuner og NAV å inngå forpliktende avtaler om samarbeidsformer, tjenester og tiltak på utdannings- og opplæringsområdet frivillighet ikke instruert pålegg opplister mange aktuelle områder for samarbeid sett i lys av målet legger gjeldende lov- og regelverk og budsjetter til grunn NAV, Side 30

29 Gjennomføring av fylkesvise samarbeidsavtaler Alle fylker har inngått samarbeidsavtaler NAV-fylkeskommune/kommune Samarbeidsområder som alle fylker har valgt å inkludere i sine avtaler: Karriereveiledning (ungdom/voksne) Realkompetansevurdering Opplæring Særlig fokus på samarbeid om ungdom Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Erfaringer: Mer systematisk samarbeid, møtefora, Bedre samhandlingsrutiner Samarbeidstiltak og prosjekter NAV, Side 31

30 Ressurser og virkemidler i samarbeidstiltak v Fylkeskommune innsatsfaktorer Kommune innsatsfaktorer NAV innsatsfaktorer - Videregående opplæring / fag- og yrkesopplæring - Karriereveiledning - Realkompetansevurdering - Oppfølgingstjenesten Finansiering Kompetanse, Personell Regelverk Felles mål Tiltak Deltakere Grunnskole Grunnleggende ferdigheter Norskopplæring Arbeidsrettede tiltak - AMO, Arbeidspraksis - Lønnstilskudd, Avklaringstiltak - Oppfølgingstiltak Inntekstsikring: Dagpenger ved arbeidsledighet Individstønad ved deltakelse i tiltak Arbeidsavklaringspenger (AAP) Finansiering av tiltak og ytelser Kompetanse, personell Regelverk NAV, Side 32

31 Utvikling av samarbeid på fylkesnivå Etablerer samarbeidsstrukturer og former fylkesnivå Dedikerte kontaktpersoner Etablerer faste arbeidsgrupper mellom NAV fylke og fylkeskommunen og faste møtestrukturer Forankring på ledernivå internt i egen sektor og gjennom felles styringsgruppe (for prosjekter, Ny GIV m.m) Initierer gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling på fylkesnivå og lokalt nivå gjennom samlinger etablere fagnettverk internt og på tvers av sektorene Tar initiativ til samarbeidsopplegg Hvorfor viktig? Legger grunnlag og rammer for samarbeidstiltak på lokalt nivå og understøtter dette NAV, Side 33

32 Utvikling av samarbeid på lokalt nivå Samhandlingsrutiner lokalt NAV videregående skole/ot Ny GIV positivt for videreutvikling av samarbeidsformer Detaljerte rutiner for oppgavefordeling og rolledeling, hvem gjør hva når Felles møter, fagdager og seminarer på leder og saksbehandlernivå (rektorer og NAV kontorledere, NAV veiledere, OT rådgivere og kontaktlærer og andre) Gjensidig kompetanseheving Faste møtestrukturer som også inkl barnevern, Pedpsyk.tjeneste, kriminalomsorg, m.fl) tar opp konkrete saker om og med ungdom NAV, Side 34

33 Eksempel Østfold Dedikerte roller på fylkesleddet samarbeider med fylkeskommunen om målgrupper og områder i samarbeidsavtalen Rollene er koordinerende, legger til rette samhandlingsarenaer lokalt mellom NAV kontor fylkeskommune (skole/oppfølgingstjenesten OT) Rollene møter jevnlig i samarbeidsarenaer og har til en hver tid strukturert og jevnlig samarbeid 9 aktivitetsområder i fylkets samarbeidsavtale, eksempler: Unge som ikke får lærekontrakt: rutinebeskrivelse : NAV samarbeider med lærlingeformidler i fylkeskom opplæringsavd. om å vurdere arbeidspraksistiltak fra NAV. Ytelse: individstønad Oppfølgingstjenestens målgruppe (16-21 år): kartlegges først hos OT, får veiledning og handlingsplan. Deretter tilbud om veiledningssamtale på NAV kontoret, behovsvurdering, videre jobbsøk, jobb eller tiltak, evt videre utredning/behandling. Samhandlingsformer : strukturerte ukentlige møter som ivaretar samarbeid på system- og individnivå, tverretatlige samarbeidsfora rundt ungdom Kriminalomsorgen: NAV er en del av et srvicetorg med tverrfaglig samarbeid i fokus. 2 NAV ansatte med kontor i to fengsler. Innsatte får informasjon, veiledning, planlegger tiltak og virkemidler under og etter løslatelse. Sikrer bedre overgang til samfunnet, målet: hindre tilbakefall Drift av karrieresenter : 50/50 ansatte og utgifter. Målgruppe: voksne. Holder workshops om karriereveiledningsmetodikk for ansatte i NAV NAV, Side 35

34 Tverrsektorielt samarbeid er krevende utfordringer Strukturelle: lover/regelverk i fylkeskommune, NAV og hjelpeapparat budsjett innretning på tilskuddsordninger struktur og vilkår Ulike styringssystemer i sektorene med stor grad av desentralisert myndighet og beslutninger koordinerte beslutninger felles prioriteringer Ulike administrative systemer: organisering, saksbehandlingsrutiner, prosedyrer for opptak til utdanning, inntak på arbeidsrettede tiltak, ventetider gjøre system for samarbeid mindre personavhengig Ulik kultur: Språk, holdninger, vanetenkning og forventninger til samarbeid og hva den andre sektoren skal bidra med NAV, Side 36

35 Sentrale suksesskriterier - Oppsummering fra ulike prosjekter: Samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og NAV for å komme tilbake til skole/utdanning Utdanning og kompetanse er avgjørende for innpass i arbeidslivet Kvalifisering gjennom NAV tiltak for videre utdanning; kombinasjon opplæringarbeidspraksis, Arbeidsgivere er viktige samarbeidsparter og døråpnere som er villige til å ta i mot ungdom og gi dem muligheter Arbeidsgivere trenger oppfølging fra NAV/skole i forhold til deltakere i praksis/utprøving Tett oppfølging og tilpassede virkemidler Tidlig innsats, tverrfaglighet og koordinerte tjenester Dokumentasjon og erfaringsspredning mellom aktører, fylker og sentralt nivå NAV, Side 37

36 Eksempler fra fylker Telemark: Prosjekt Talenter for framtida Helhetlig grep om hele oppvekstfasen barn-ungdom i et langsiktig/kortsiktig løp. Involverer «alle» aktuelle etater. NAV er involvert i det kortsiktige løpet som gjelder ungdom utenfor skole/arbeid Nordland: Prosjekt 300 Kombinerer karriereveiledning (6 uker kurs) med videre kanalisering til utdanning (vgo), jobb, arbeidsrettede tiltak e.a aktivitet målrettet løp. Flere opplegg er gjennomført med gode resultater. Smitteeffekt: andre fylker starter tilsvarende karriereplankurs for ungdom NAV, Side 38

37 wwwdwww NAV, Side 39

38 Prosjekt 300: NAV og fylkeskommune i Nordland NAV: utfordringer med å kvalifisere og integrere ungdom uten avsluttet videregående opplæring i arbeidsmarkedet (850 uten fullført vgo (2010)) Mål: kvalifisere registrerte arbeidssøkere mellom 19 og 30 år til å fullføre videregående opplæring. Kjedet prosess: DEL 1 karriereveiledning, realkompetansevurdering og motivasjon skal føre mot en realistisk karriereplan for den enkelte. 6 ukers kurs. Grunnlag for: DEL 2 - tilpasset kvalifisering - der målet vil være å fullføre videregående opplæring. De konkrete opplæringstiltakene kan bli svært ulike. Ingen automatikk å delta, avhengig av NAVs midler til tiltak Spleiselag: NAV anskaffer kurs innen tiltaket AMO. Fylkeskommunen er utfører gjennom karrieresentra og skoler. Næringslivet viktig samarbeidspart Modell: kombi tiltak og virkemidler fra begge sektorer i målrettet løp Resultater hittil (2010): 176 arbeidsledig ungdom gjennomført Del I. Betraktelig økt motivasjon (fra 30-85%) 100 deltar i opplæring Del II, andre: ordinær skole, arbeid, rest opplæring NAV, Side 40

39 Takk for oss! NAV, Side 41