Næringsutvikling i Kvinesdal Forprosjekt for Næringsplan 2022 i Kvinesdal

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 2/2012 Næringsutvikling i Kvinesdal Forprosjekt for Næringsplan 2022 i Kvinesdal Helge Røed, Mikaela Vasstrøm og Roger Normann

2

3 Tittel Forfattere Næringsutvikling i Kvinesdal Forprosjekt for næringsplan 2022 i Kvinesdal Helge Røed, Mikaela Vasstrøm, Roger Normann Rapport Prosjekt-rapport nr. 2/2012 ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

4 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 Sammendrag INNLEDNING DIALOGSEMINARET GRUPPEARBEID SAMMENSTILLING AV SWOT OG TILTAKSLISTER PERSPEKTIVER OG VURDERINGER FOU INFORMASJON

5 Sammendrag Kvinesdal kommune har satt i gang arbeidet med en næringsplan for kommunen, med perspektiver for Agderforskning er engasjert for å bistå i et forprosjekt til denne næringsplanen for å skissere noen perspektiver for næringsutviklingen i kommunen, og arrangerte i den forbindelse en Dialogkonferanse i kommunen 5. januar Rapporten oppsummerer perspektivene fra forskningspresentasjonene og dialogkonferansen. Oppsummering av perspektiver og vurderinger: Engasjement og Sosial kapital Det brede og sterke engasjementet for utvikling av kommunen er en vesentlig ressurs for kommunen og må tas vare på i det videre arbeid med næringsplanen, gjennom å sørge for kontinuerlige brede prosesser der næringslivet og andre samfunnsaktører deltar. Bred deltakelse i utviklingsprosjekter er samtidig en utfordring; dels fordi ulike interesser og verdier settes i spill og dels fordi det krever at kommunen evner å skape handling slik at det oppleves som meningsfylt å delta. Det kan derfor være nødvendig med økt prosesskompetanse på kommunalt plan. Handels og sentrumsutvikling Spørsmålet om hvordan Liknes sentrum kan utvikles som et samlet tilbud for handel, service og opplevelser bør være et sentralt tema for videre arbeid i forbindelse med næringsplanen. I forhold til de interne utfordringer må det stadig satses på å være konkurransedyktige for innbyggenes dagligvarehandel. I forhold til de eksterne utfordringer må det satses på strategier som kan tiltrekke folk fra regionen, og turister til Liknes. Kommunen, eiendomsaktører, handelsstanden og aktører innenfor opplevelser og turisme bør sammen utvikle en organisasjons struktur som gjør at dette målet kan videreutvikles kontinuerlig. Samarbeid og organisering I forbindelse med næringsplanen bør det vurderes om et mer permanent næringsforum med ulike aktører kan være et varig bidrag til utviklingen av kommunen. Det bør også vurderes om det kommunale næringsfondet skal utvikles sterkere mot et investeringsperspektiv enn et støtteper- 2

6 spektiv og at organiseringen av arbeidet med fondet må reorganiseres ut fra dette. Det bør også vurderes om arbeidet med næringsarealer og lokaliteter for nyetablerere og andre skal organiseres på en annen måte(eventuelt i samarbeid med andre aktører), slik at kommunen kan bli en enda viktigere og mer robust aktør på dette feltet. Det kan sikres større handlekraft dersom slike aktiviteter skilles ut fra kommunens administrasjon og Agderforskning kan bidra med råd om hvordan dette eventuelt kan organiseres. Posisjonering I forbindelse med næringsplanen må det vurderes om og eventuelt på hvilken måte Kvinesdal kommune skal satse på å gjøre Oppofte til et senter for Listerregionen. Agderforskning kan bidra med analyser i forhold til hvordan dette kan organiseres. Kvinesdal kommune må også i næringsplanen vurdere hvordan kommunen skal gjøre seg mer attraktiv for etableringen og bosetting i forhold til regionen. Det kan være nødvendig med et samarbeide mellom kommune og næringsliv om å tiltrekke kompetent arbeidskraft og samtidig tilrettelegge bo og leve relaterte tjenester. Befolkningsutvikling og arbeidskraft I næringsplan sammenheng bør det også vurderes i hvilken grad og på hvilke områder kommunen og næringslivet mangler arbeidskraft og kompetanse og satse aktivt på arbeidskraft fra EØS-området for å dekke slike behov på en bedre måte. Kraftsenter I samarbeid med de øvrige kommunene i Listerregionen må Kvinesdal sikres seg at: I. Investeringene gjennomføres i et tempo som sikrer mest mulig jevn aktivitet; II. Regionens og kommunens næringsliv forbereder seg på de oppgavene som vil melde seg; og III: Det sikres etterbruk av infrastruktur som etableres i forbindelse med anleggsfasen. Kommunen må støtte og posisjonere seg i forhold til det arbeidet som foregår for etablering av et forsknings - og utdanningsmiljø i forbindelse med fornybar energi i Listerregionen. Kommunenes næringsfond kan her være en betydelig spiller til å tiltrekke seg samarbeide. Agderforskning vil kunne bidra med kompetanse på organisering av slike typer samarbeide mellom mange ulike aktører. 3

7 1 Innledning Kvinesdal kommune har satt i gang arbeidet med en næringsplan for kommunen med perspektiver for Agderforskning er engasjert for å bistå i et forprosjekt til denne næringsplanen for å skissere noen perspektiver for næringsutviklingen i kommunen. Perspektiver for næringsutvikling kan ikke utelukkende baseres på analytisk teoretisk kunnskap. Det er helt avgjørende at den lokale kunnskap og engasjement involveres for å definere ønskverdige og gjennomførbare perspektiver for utvikling. Agderforskning arrangerte 5.januar 2011, i samarbeid med Kvinesdal kommune, en dialogkonferanse om temaet. Det deltok 30 personer med tilknytting til kommunal politikk, administrasjon og næringsliv. Seminaret åpnet med et blikk utenfra i regi av Agderforskning, med fokus på bakgrunnsdata om næringsutvikling, og perspektiver og utfordringer for kommunen og regionen. Deltakerne ble deretter utfordret til å jobbe med styrker & svakheter og muligheter & trusler (SWOT) i forhold til næringsutvikling i kommunen. Deltakerne ble delt inn i fire grupper som to og to jobbet med to problemstillinger; gruppe 1 & 2 jobbet med Kvinesdal i samspill med regionen og fokuserte på næringsutvikling i forhold til kunnskapsøkonomi og industrielle næringer; gruppe 3 & 4 jobbet med Kvinesdal kommune som sted og handel, service og opplevelsesnæringene som er knyttet til stedet Kvinesdal. Dette notatet oppsummerer presentasjonene og resultatene fra dialogseminaret og gir til slutt et perspektiv på veien videre mot en næringsplan for

8 2 Dialogseminaret Dialogseminar Fremtidens Næringsutvikling i Kvinesdal 5. Januar 2012 kl Helge Røed, Mikaela Vasstrøm & Roger Normann Dialogseminar Fremtidens næringsliv i Kvinesdal 5. Januar kl på Utsikten - Kvinesdal Kl. 16 Velkommen v/ Ordfører i Kvinesdal Odd Omland Servering av mat ved bordene Kl Et blikk utefra på Styrker/Svakheter Muligheter/Trusler på næringsutviklingen i Kvinesdal kommune i et regionalt og lokalt utviklingsperspektiv v/agderforskning Kl Presentasjon av gruppenes arbeidsoppgaver Kl Kaffe Kl Gruppearbeid del I Kl Presentasjon av gruppenes arbeid i salen tilbakespill fra de andre grupper Kl Gruppearbeid del II Gruppene diskuterer tilbakespill Kl Oppsummering v/agderforskning Kl Tak for en bra innsats oppsummerende notat vil bli tilgjengelig fra Agderforskning. 5

9 Noen viktige utviklingstrekk med vekt på Listerregionen Hvorfor er næringslivet viktig for levekårene? Mange jobber gir mulighet for mange til å finne seg en jobb. Variert jobbtilbud gir muligheter for mennesker med ulike ressurser mulighet til å finne seg en jobb 6

10 Jobbtilbudet i Kvinesdal Sysselsatte etter arbeidssted Sysselsatte i privat sektor / (7,6%) / (8,4%) Næringsstruktur i Kvinesdal Næring Sysselsatte Andel av sysselsatte Jordbruk,skogbruk, fiske % Bergverksdrift, utvinning 80 3,2% Industri ,9% Elektrisitet, vann,renovasjon % Bygg og anlegg % Varehandel ,2% Transport, lager 108 3,8% Servering, overnatting 105 3,7% Informasjon, kommunikasjon % Finans,forsikring 34 1,2% Teknisk tjenesteyting, eiendom 74 2,6% Forretningsmessig tjenesteyting 71 2,5% Offentlig administrasjon 115 4,1% Undervisning 202 7,2% Helse og sosial ,2% Personlig tjenesteyting 79 2,8% 7

11 Jobbtilbud i forhold til befolkning (yrkesaktiv alder) I Kvinesdal er det jobbtilbud til 69,4 av befolkningen i aldersgruppen I Kristiansand er jobbtilbudet tilsvarende 97% av befolkningen(betydelig innpendling). Dette forteller mye om forskjellen i tilgangen på jobber. 8

12 Noen viktige utviklingstrekk med vekt på Kvinesdal Handelstrender i Lister Svak handelsutvikling i regionen i 2010 Dagligvarehandelen størst økning Elektro- og møbler størst reduksjon Kvinesdal sterkest nedgang på 3,3% Farsund og Flekkefjord hadde en svak oppgang Lyngdal er regionens sterkeste handelssted 3% Handelsøkning Kjøpesentrene følger områdenes generelle utviklingstendens Dagligvarer er den viktigste handelsgruppe for området Kilde: SR-Bank 9

13 Kvinesdal Detaljvarehandel på 300 mill. i 2010 Dagligvarer viktigste varegruppe Byggvarer økte med 12% Kvinesdal har ikke sommersalget som ses i de kystnære Lister kommuner Kilde: SR-Bank Handelsbalanse i regionen Kvinesdal størst handlesleksje av de tre nabokommuner Lyngdal størst overskudd Lyngdal og Mandal er de viktigste handelssentra Noe av overskuddet I kyst kommuene kan skyldes sommer salget/turismen Sørlandsparken konkurrerer spesielt på møbler/elektronik Kilde: SR-Bank 10

14 Handelsbalansen Handelslekasjen holdt seg jevnt på ca. 15% Handelsunderskudd; møbler/elektronik Handelsoverskudd; byggvarer Kilde: SR-Bank Perspektiver på viktige utviklingstrekk i Kvinesdal 11

15 Hvorfor er stedsutvikling viktig i disse næringer? Stedet er rammene for utviklingen av Handels- og Servicenæringene Opplevelses Økonomi Stedet er rammene for nye/gamle kunder Hvordan kan stedsutviklingsperspektivet bidra til næringsutvikling? Helhetsperspektiv på utvikling Stedets attraktivitet Ulike aktørers samarbeide Men også motsetningsfylt Kunde dimensjoner og perspektiver Hvem er handel og servicenæringens kunder i Kvinesdal? NYE Hva påvirker deres valg? Historie og identitet Attraktivitet og opplevelser Produktkvalitet og utvalg Pris og tilgjengelighet Spisesteder og Aktiviteter REISENDE GAMLE INNBYGGERE 12

16 Fremtidens kunde perspektiver Innbyggere: Kvindøler og tilflyttere Utvalg Tilgjengelighet og pris Lojalitet Reisende : Variert gruppe (alder, kjønn, bosted) Kvalitet i alle led Autentisitet og attraksjoner Opplevelser på tvers av trad. tilbud Innovative aktiviteter og tilbud i trad. omgivelser Mat med historie Utfordringer i Kvinesdal Interne Utfordringer Konkurranse på dagligvarer og mellom sentrum/senter Men flere butikker skaper også flere tilbud og tilgjenglighet Samarbeide vs. konkurranse Hvordan utnytte synergien av flere lokale aktører? Hvordan er det plass til nyetableringer? Eksterne utfordringer Konkurranse på andre forbruksvarer til store sentra skaper handelslekkasje på dagligvarer Hvordan få folk fra regionen (og turister) til å reise til Kvinesdal? 13

17 Perspektiver på Kvinesdal Hva er Kvinesdals konkurranse fortrinn? Nisje og kvalitetsprodukter? Steds image : Blanding av opplevelser, attraktivitet og handel (shopping)? Hvordan øke Kvinesdal handelsbalanse og næringsutvikling? Samarbeide: Hvordan kan ulike aktører (private og offentlige) i Kvinesdal samarbeide for å skape innovative tilbud? Markedsføring: Hvordan kommunisere stedet til omverden? Perspektiver på Kvinesdal i Listerregionen 14

18 Integrasjon i Listerregionen Det nye vegsystemet har skapt et nytt og større arbeidsmarked med større muligheter for den enkelte. Det styrker både den enkeltes muligheter til på finne en jobb som passer med kompetanse og interesser. Og regionens samlede muligheter større - mer spesialisert handel og service. Listerregionen vokser gradvis sammen: En trussel og en mulighet for Kvinesdal. Felles marked for jobber, boliger, fritidstilbud, handel og utdanning. Fire ulike tettsteder med ambisjoner som handels-, administrasjons- og servicesenter for regionen(farsund, Flekkefjord, Liknes og Lyngdal). 15

19 Oppofte - nytt regionsenter Muligheter Geografisk midtpunkt i regionen Kan bli administrasjonssenter i Lister Kan trekke til seg handel og service Problemer Vanskelig topografi Konkurrere med Liknes Konkurrere med andre sentra. Lister- Norges grønne batteri : Den store kraftutbyggingen(30 milliarder) åpner muligheter for regionen Samlet konsesjonsbehandling få noe igjen. Forskning - og høgere utdanning(uia s forslag) Muligheter for det regionale næringslivet - må forberedes. Gode kraftavtaler for industrien. Strekke anleggsfasen ut i tid. Etterbruk av anlegg etc. 16

20 3 Gruppearbeid Kvinesdal i Listerregionen Gruppe 1 & 2 Kvinesdal Gruppe 3 & 4 Styrker Muligheter Svakheter Trusler 17

21 Tabell 3.1 Deltakere i Dialogseminaret Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Geir Bruli Jostein Røyseland Anne B. Hansen Bente Haugland Odd Omland Per S. Kvinlaug Bente Ingebretsen Hans Sandvand Siv G. Olsen Terje Andre Kvinlaug Tom Arnt Lindland Anne Britt Kristiansen Gunnar Kasin Åse Versland Per Tore Bjerge Sigmund Oksefjell Andy Syvertsen Ole Johnny Dugan Andreas Sigersvoll Camilla Dunsæd Aina Skailand Per Arne Netland Svein Hermansen Sven Kloster Johnny Svendsen Lena Kloster Ludvig Hunsbedt Kenneth Hansen Jan Kåre Rafoss Ivar Kvinlaug 18

22 Gruppe 1 & 2: Kvinesdal i samspill med Listerregionen Diskuter industriell næringsutvikling og Kompetansearbeidsplasser i Kvinesdal i samspill med Lister regionen Hva er: 1. Styrkene 2. Svakhetene 3. Mulighetene 4. Truslene Gruppe 3 & 4: Kvinesdal Diskuter utvikling av handels, service- og opplevelsesnæringene i Kvinesdal. Hva er: 1. Styrkene 2. Svakhetene 3. Mulighetene 4. Truslene 19

23 20

24 SWOT presentasjoner fra gruppearbeidet: Gruppe 1: Kompetansearb.pl. og industri i Kvinesdal i Listerregionen Gruppe 2: Kompetansearb.pl. og industri i Kvinesdal i Listerregionen 21

25 22

26 Gruppe 3: Handels, service og Næringsutvikling i Kvinesdal Gruppe 4: Handels, service og Næringsutvikling i Kvinesdal 23

27 Presentasjon av gruppearbeid i felles forum Gruppene presenterer de viktigste perspektiver fra gruppearbeidet med SWOT Med særlig vekt på Muligheter/Trusler for næringsutviklingen De andre grupper gir tilbakespill I forhold til Hvilke perspektiver (muligheter/trusler) bør gruppen utdybe og inkludere? 24

28 25

29 Gruppearbeid del 2 På bakgrunn av SWOT fra gruppearbeidene prioriter det dere mener er det viktigste å gripe fatt i: 3 viktigste kortsiktige nå-tiltak 3 viktigste langsiktige tiltak (mot 2022) 26

30 4 Sammenstilling av SWOT og Tiltakslister Tabell 4.1: Sammenstilling av SWOT: Gruppe 1 og 2 Kvinesdal i Lister STYRKER SVAKHETER Kraft: økonomisk ressurs, arbeidsplasser, kompetanse ringsmulighet; manglene jobb til ek- Ensformet industri: smalt rekrutte- Store Arealer: nærings- og boligområder, utviklings- og fritidsmulighe- Manglene høykompetansearbeidstefelleter; bolyst kraft: mangel på ingeniører, konkurranse om arbeidskraft i kommu- Sparebanken: kunnskap, investeringsrådgiving og villighet ne/region Etablerte næringsmiljøer: kompetanse og ressurser unge Manglene kultur for utdanning blant Nyetablerere og gründere klarer seg Manglene tilbud om utdanning i regionen Sterk og mer samlet region: Felles mål og utfordringer Manglene risikokapital (generelt Infrastruktur problem i disse tider) Regionråd og samarbeide på tvers av Manglene næringsnettverk: mellom kommuner (f.eks. Lister kompetanse små bedrifter og mellom små og & videreutdannelses prosjekt) store, og til forskning Mange miljøer innen industri (utveksling av arbeidskraft, kompetanse) over Infrastruktur og beliggenhet: E39 går Kvinesdal MULIGHETER Høyere utdanning i regionen: Samarbeide UiA om desentralisert (etter) utdanning, utdanne unge mot arbeidsplasser i regionen Forskningssenter: kompetanse arbeidsplasser; samarbeid m.industrien Offentlige fond til å støtte samarbeidsutvikling for næringsutv. Innovasjon og knoppskyting: Samarbeid og cluster-bygging mellom store og små bedrifter, forskning, og offentlige aktører Infrastruktur: Isfri fjor og dypvannskai, Lister flyplass (cargo), Arealer: Oppofte (utleiebygg for industrien /administrasjonssentrum), Feda (bolig og industri) Posisjonere seg i regionen: Samhandlingsreformen (utvikling av kompetansearbeidsplasser i regionen) TRUSLER Lav befolkningsutvikling: brain-drain, utflytting av unge Mangel på arbeidskraft og kompetanse Negative holdninger i bygda til utvikling (skaper dårlig drivkraft og omdømme) Levekår og likestilling (miste det gode liv) Stagnering i kommunalutvikling: bli sist i utviklingstiltak, komme på felgen Smalt næringsliv med store bedrifter Nye eiere til store bedrifter: arbeidsplasser på spill Manglene nettverk mellom bedrifter fører til stagnasjon og negativ utvikling 27

31 Tabell 4.2: Sammenstilling av SWOT: Gruppe 3 og 4 I Kvinesdal STYRKER SVAKHETER Unikt og vakkert (historisk) sentrum Svak profilering av sentrum: manglene markedsføring i regionen: Elven gjennom sentrum, gangbroen og elvebredden Dårlig skilting på E39 Personlig service og tillit mellom Tilgjenglighet og fremkommelighet: kunder og butikker ikke nok parkering Bra/bredt varetilbud: Spesial butikker i sentrum og kjeder på Åmodt lekasje) Manglene kundegrunnlag (handels- Kjent for bil og kjøtt For få tilbud: mangel på nisje butikker; ingen store kjeder; Vinmonopo- Gratis parkering i sentrum Mange sentrumsnære tilbud: Kulturhus og Kino; Utsikten og golfbanen men smalt utvalg innen den enkelte let; stor bredde av varegrupper Vintersports fasiliteter på Knaben varegruppe Intern konkurranse mellom to sentra Manglene gründerkapital til etablering av handel/opplevelses næring Dårlig utnyttet sjønære muligheter; hytter, båtplasser Manglene samarbeid med Lister regionen om handel og opplevelse MULIGHETER Politisk forankring og Iverksetting av en sentrumsplan som ivaretar kvalitetene Liknes sentrum: flere spesial butikker, flere promenader og sentrumsnære stier i området. Parkering under bakken: tilrettelegge nye næringsbygg; næring i 1. etasje Markedsføring: Utvikling av opplevelses og handle turisme Utvide kundegrunnlag og sikre levende sentrum: Sentrumsnære leiligheter; Vei til Farsund og Hægebostad kan utvide kundegrunnlag Koble ungdoms utdannelse med arbeidsplasser i Kvinesdal Opplevelsesnæring/turisme Hytter ved golfbanen: Gjestehavn og hytter ved sjøen; Utvikle Knaben: vinterdestinasjon; Rockefestival; Bobil camping de er her allerede TRUSLER Dødt sentrum Oppofte kan bli konkurrent; tilbud spredes over flere områder For dyrt å etablere seg i sentrum Usynlig sentrum og dårlig skilting: E39 fører folk rett forbi Kvinesdal; folk glemmer Kvinesdal; Økt handelslekasje: til Lyngdal senteret og Netthandel Befolkningsnedgang vil gi mindre kundegrunnlag: de unge flytter: ringvirkninger Være etter: Kopiere andres suksess Trussel ikke mellom to sentra i Kvinesdal men mellom kommune sentrene i regionen. 28

32 Tabell 4.3 Tiltaksliste fra gruppene Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Kortsiktige tiltak Få gang på Oppofte (utleie bygg) Få gang på Feda brygge og Angholmen Posisjonere oss i forhold til Samhandlingsreformen Kraftknutepunkt: Europas grønne batteri UiA & forskning Bosettingsprosjekt - med rett kompetanse Vågale valg være i forkant Samarbeid med UiA - kompetansesenter i Kvinesdal Offentlig støtte som betyr noe Langsiktige tiltak Vågale valg være i forkant Havnen Høyere utdanning Bedriftsutvikling - stimulere gründere innen kompetanse arbeidsplasser og knoppskyting i eksisterende Politisk Beslutning om sentrumsplan Sentrumsnære boliger liv i byen Næringsplan for nisjebutikker Tilrettelegge for (sjønære) fritidsboliger/hytter med båtplass Kontinuerlig forbedring av kommunikasjon Tilrettelegging for gründere - etablerere Markedsføring av Kvinesdal Kurs i bruk av sosiale medier (apps) Vedtatt Sentrumsplan Kobling mellom næringsliv og ungdom Bobil camp (også på kortsikt) Stopp rogalendingen Hytteutbygging med mer. Iverksetting av Sentrumsplanen 29

33 5 Perspektiver og vurderinger Engasjement sosial kapital Både engasjementet i forhold til næringsplanen og de næringsutfordringer Kvinesdal ble stilt overfor viser at det finnes et stort engasjement for livskraft i bygda. En slik sosial kapital er en betydelig ressurs for næringsutviklingen. Det er avgjørende viktig at kommunen forstår å utnytte denne positive samarbeidsholdningen i næringslivet, i kommunens administrasjon og blant politikerne i det framtidige næringsutviklingsarbeidet. Det brede og sterke engasjementet for utvikling av kommunen er en vesentlig ressurs for kommunen og må tas vare på i det videre arbeid med næringsplanen gjennom å sørge for kontinuerlige brede prosesser der næringslivet og andre samfunnsaktører deltar. Bred deltakelse i utviklingsprosjekter er samtidig en utfordring; dels fordi ulike interesser og verdier settes i spill og dels fordi det krever at kommunen evner å skape handling slik at det oppleves som meningsfylt å delta. Det kan derfor være nødvendig med økt prosesskompetanse på kommunalt plan. Sentrumsutvikling handel og opplevelsesnæringer I forhold til utfordringer om handelslekkasje og trusselen om sentrumsdød er det lagt vekt på å verne og utvikle det unike i Liknes sentrumsområde. Det betyr også at det er nødvendig å skape et mer samlet tilbud for markedsføring finne en profil som næringen kan samles om. Samtidig kan næringen utfordres til å bygge opplevelser på tvers av næringene inn i profileringen (elve-sti, natur-stier rundt sentrum, badeplass ved i elva, lekeplass i sentrum, lyssetting i jula) av sentrum. De ulike aktørene må tenke som en felles enhet der det samlede tilbudet av næringsvirksomheter og andre tilbud ses på som et felles produkt, i motsetning til en konkurranse tenkning. I arbeidet med profilering er det viktig å søke mot det unike - det vil si det tilbudet få eller ingen andre kan presentere. Spørsmålet om hvordan Liknes sentrum kan utvikles som et samlet tilbud for handel, service og oppleveleser bør være et sentralt tema for videre arbeid i forbindelse med næringsplanen. I forhold til de interne utfordringer må det stadig satses på å være konkurransedyktige for innbyggenes dagligvarehandel. I forhold til de eksterne utfordringer må det satses på strategier som kan tiltrekke folk fra regionen og turister til Liknes. 30

34 Kommunen, eiendomsaktører, handelsstanden og aktører innenfor opplevelser og turisme bør sammen utvikle en organisasjons struktur som gjør at dette målet kan videreutvikles kontinuerlig. Samarbeid og organisering Det vil være viktig for Kvinesdals utvikling å finne arenaer for samarbeid mellom de ulike aktørene i næringslivet og mellom næringslivet og kommunen. Det kan tenkes at erfaringene med det deltakerbaserte arbeidet med næringsplanen kan være et grunnlag for en mer permanent organisering av samarbeidet mellom næringslivet og det offentlige. Et næringsforum med regelmessige samlinger kan for eksempel være en mulig løsning. Kvinesdal har et næringsfond, som har gitt støtte til bedriftsetableringer. Det kan tenkes at kommunen i større grad bør vri sin innsats overfor næringslivet mot investeringer, for eksempel gjennom et kommunalt eid investeringsselskap. Under konferansen kom det fram at det kan være vanskelig å reise kapital også til gode næringsprosjekter. Kommunen kan også spille en mer aktiv rolle når det gjelder utvikling av næringsarealer og egnede lokaler for nyetablerere og andre næringsvirksomheter. Mange kommuner har gode erfaringer med å tilrettelegge for egnede lokaliteter for kunnskapsbedrifter, som ofte ikke har interesse av å eie bygningsmasse selv. I forbindelse med næringsplanen bør det vurderes om et mer permanent næringsforum med ulike aktører kan være et varig bidrag til utviklingen av kommunen. Det bør også vurderes om det kommunale næringsfondet skal utvikles sterkere mot et investeringsperspektiv enn et støtteperspektiv og at organiseringen av arbeidet med fondet må reorganiseres ut fra dette. Det bør også vurderes om arbeidet med næringsarealer og lokaliteter for nyetablere og andre skal organiseres på en annen måte (eventuelt i samarbeid med andre aktører), slik at kommunen kan bli en enda viktigere og mer robust aktør på dette feltet. Det kan sikres større handlekraft dersom slike aktiviteter skilles ut fra kommunens administrasjon og Agderforskning kan bidra med råd om hvordan dette eventuelt kan organiseres. 31

35 Posisjonering Lister-regionen kommer til å bli stadige sterkere integrert som bo - og arbeidsmarkedsregion. Det vil bety at det blir en sterkere konkurranse mellom kommunene når det gjelder attraktiviteter som bosted, arbeidssted, handel og service. Dette er ikke et nullsumspill. En større region fører også til et større tilbud og sterkere vekst enn det ellers ville ha vært. For regionen sett under ett er derfor dette en gunstig utvikling. Kvinesdal kommune må imidlertid, for sin egen del, posisjonere seg sterkest mulig som både bosted og lokaliseringssted for ulike aktiviteter. Oppofte har den mest sentrale i regionen, sett under ett, og dette er derfor en gunstig lokalisering av virksomheter som skal dekke hele regionen både når det gjelder varer og tjenester og når det gjelder offentlig administrasjon. Kvinesdal må selvsagt avveie en satsing på Oppofte med de konsekvenser dette kan ha for handel og annen virksomhet i Kvinesdal kommune. Kvinesdal må også satse på en god profilering av kommunen på andre måter. Det gjelder miljø og kultur, men også kvaliteten på de kommunale tjenestene, Skole- og barnehagetilbudet er særlig viktig for yngre familier under etablering. Også pris og kvalitet for næringsarealer og lokaler for etablering spiller en stor rolle for profileringen innad i Lister-regionen, der alle kommunene er interessert i nyetableringer. I forbindelse med næringsplanen må det vurderes om, og eventuelt på hvilken måte, Kvinesdal kommune skal satse på å gjøre Oppofte til et senter for Listerregionen. Agderforskning kan bidra med analyser i forhold til hvordan dette kan organiseres. Kvinesdal kommune må også i næringsplanen vurdere hvordan kommunen skal gjøre seg mer attraktiv for etableringen og bosettingen. Det kan være nødvendig med et samarbeide mellom kommune og næringsliv om å tiltrekke kompetent arbeidskraft og samtidig tilrettelegge bo og leve relaterte tjenester. Befolkningsutvikling og arbeidskraft Kvinesdal kommune har et noenlunde stabilt folketall, men ingen befolkningsvekst av betydning. Svakheten er at mange ungdommer (særlig kvinner) har vanskeligheter med å finne seg en egnet jobb i bygda. Alderssammensetningen er ikke gunstig. 32

36 Kommunen vil imidlertid ha behov for arbeidskraft og kompetanse i tida framover. Norge har de seinere årene hatt en betydelig innvandring fra EØSområdet og dette har bidratt til å løse flaskehalser i arbeidsmarkedet, som for eksempel bygg og anleggsbransjen. Både deler av næringslivet og det offentlige i Kvinesdal vil stå overfor rekrutteringsproblemer av kompetent arbeidskraft og en offensiv holdning til utenlandsk arbeidskraft kan bidra både til befolkningsutvikling og konkurransedyktighet i næringslivet. I næringsplan sammenheng bør det også vurderes i hvilken grad og på hvilke områder kommunen og næringslivet mangler arbeidskraft og kompetanse og satse aktivt på arbeidskraft fra EØS-området for å dekke slike behov på en bedre måte. Kraftsenter De store kraftinvesteringene åpner store muligheter for næringslivet i Kvinesdal og Listerregionen som sådan. Gjennomføringen av de store investeringene bør skje i et tempo som sikrer jevn aktivitet, næringslivet i regionen og kommunen bør allerede nå tilpasse seg og utvikle samarbeidsrelasjoner for å møte de store oppgavene, sikre etterbruk av investeringer i anleggsfasen og i forbindelse med konsesjonsbehandlingen må det sikres at regionen får tilført kompetansearbeidplasser som står i forhold til det tap av naturressurser utbyggingen innebærer. I samarbeid med de øvrige kommunene i Listerregionen må Kvinesdal sikres seg at: I. Investeringene gjennomføres i et tempo som sikrer mest mulig jevn aktivitet; II. Regionens og kommunens næringsliv forbereder seg på de oppgavene som vil melde seg; og III: Det sikres etterbruk av infrastruktur som etableres i forbindelse med anleggsfasen. Kommunen må støtte og posisjonere seg i forhold til det arbeidet som foregår for etablering av et forsknings- og utdanningsmiljø i forbindelse med fornybar energi i Listerregionen. Kommunenes næringsfond kan her være en betydelig spiller til å tiltrekke seg samarbeide. Agderforskning vil kunne bidra med kompetanse i forhold til organisering av slike typer samarbeide mellom mange ulike aktører. 33

37 Fou informasjon Tittel Næringsutvikling i Kvinesdal Forprosjekt for Næringsplan 2022 i Kvinesdal Prosjektnr 1817 Prosjektleder Forfattere Oppdragsgiver Rapport type Helge Røed Helge Røed, Mikaela Vasstrøm og Roger Normann Kvinesdal Kommune Notat Rapport nr 2/2012 ISSN-nummer Tilgjengelighet til rapporten 4 emneord Næringsutvikling, SWOT, Dialogseminar, Kvinesdal 34