Aurland fjellstyre Møtedato: Stad: Fjordsenteret

Transkript

1 SAKSUTGREIING Aurland fjellstyre Møtedato: Stad: Fjordsenteret Sak 31/15. Høyring: Revisjon av forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsallmenning Saksopplysning/vurdering: Miljødirektoratet har sendt ut til høyring endringsforslag til forskrifta om jakt, felling, fangst og fiske på statsallmenning. Det er 5 år sidan forskrifta sist vart endra. Fjellstyra skal senda høyringsuttalen sin til Norges fjellstyresamband, som samordnar synspunkta frå fjellstyra til ein felles uttale. Fjellstyresambandet har sendt ut eit utkast til høyrinsuttale, som dei ynskjer kommentarar til. Dette går mykje grundigare inn i dei ulike kapitla i forskrifta enn det som vert lagt opp til frå direktoratet si side, m.a. ved at det drøftar moglege endringar på andre punkt i forskrifta enn det som direktoratet legg opp til. I fjellstyresambandet sitt skriv går det tydeleg fram kva som er nye forslag frå MD, og kva som går ut i noverande forskrift. Eg legg difor berre ved fjellstyresambandet sitt forslag til uttale ikkje høyringsbrevet frå MD, som er utsendt til fjellstyret tidlegare. Nogjeldande forskrift er tilgjengeleg på internett (Lovdata). Kommentarar til dei ulike punkta som vert trekte fram i NFS sitt utkast til uttale: 5 Rapportplikt: Eg er samd med sambandet i at noverande ordlyd gjev fjellstyret altfor små moglegheiter til å setja «makt» bak kravet om innlevering av kort/fellingsrapport. Å plassera jegerar som ikkje har levert inn kortet etter jakta sist ved trekninga året etter bør vera eit effektivt verkemiddel, når jakttilbodet er mindre enn talet på søkjarar. Dette bør takast inn i forskrifta som eit aktuelt verkemiddel. 6 Korttypar: Oversikten inneheld mange alternativ, og vert av den grunn uoversiktleg. At oversikten over korttypar gjeld for både småviltjakt og fiske (med varierande atterhald) gjer at det vert endå meir uoversiktleg. Å ha ein eigen oversikt for kortordningar for småviltjakt og ein for fiske ville ha gjort det heile meir oversiktleg for fjellstyra og for brukarane av allmenningen. NFS argumenterer for å ta vekk sesongkortet (for småviltjakt) som ein obligatorisk korttype som fjellstyra må tilby. Eg er samd i hovudargumentet at mange selde sesongkort gjer det vanskeleg å innføra restriksjonar på jakta i utover i jaktperioden. For dei fleste fjellstyra er det viktigast at ordningane som fjellstyra kan tilby opnar for mange alternativ som kan skreddarsyast lokalt. 8 Elg og hjort: Her ynskjer NFS å få inn ein alternativ oppgjersmåte for jakta, der oppgjeret vert ein kombinasjon mellom fast grunnavgift innbetalt før jakta og kilopris for kjøtet på felt vilt, basert på gjennomsnittsvekter for dei ulike kategoriar dyr i bestanden. Det vert vist til at dette er ein oppgjersmåte som er teke inn i 9 i forskrifta, jakt på villrein. Til dette må det seiast at Aurland fjellstyre har nytta denne oppgjersmåten for hjortejakta heilt sidan fjellstyra overtok administrasjonen av hjortejakta frå Statskog SF i Oppgjersmåten vart og nytta av Statskog i avtalen som var inngått med jaktlaget året før.

2 SAKSUTGREIING Aurland fjellstyre Møtedato: Stad: Fjordsenteret Sak 31/15, side 2. Tolkinga til fjellstyret har vore at dette har lege inne som ei mogleg oppgjersform etter 8 a), med litt innlagt tolkingsrom. Det er berre positive erfaringar med denne måten å ordna oppgjeret på. Ikkje minst sparar det fjellstyret for mykje administrasjon og kontrollar av felte dyr. Fjellstyret bør sjølvsagt støtta opp om framlegget til NFS om å gjera dette til eitt av standardalternativa når det gjeld oppgjer for jakta. 13 Prisråmer: NFS argumenterer for at prisråmene i forskrifta bør aukast meir enn det som vert lagt opp til av direktoratet. M.a. av di fjellstyra sin største kostnad er lønnskostnadene, og at desse aukar meir enn konsumprisindeksen. For Aurland fjellstyre sin del har prisane for det meste lege langt under dei øvre prisråmene, og ikkje vore styrde av lønsnivå o.l. Sjølv om desse råmene på denne måten vert lite relevante for oss, har eg forståing for at nokre fjellstyre har så gode område for t.d. småviltjakt og fiske at dei meiner dei kan forsvara eit prisnivå som ligg over dei føreslegne prisråmene. Uansett er det eit godt argument for auke at Staten sine grunneigedomar (Statskog SF og Finnmarkseigedomen) i dag opererer med prisar som ligg godt over dei som vert føreslegne for statsallmenning. Andre ting i forskrifta som bør kommenterast? Framlegg til uttale: 5 Rapportplikt: Fjellstyret er samd med sambandet i at noverande ordlyd gjev fjellstyret altfor små moglegheiter til å setja «makt» bak kravet om innlevering av kort/fellingsrapport. Å plassera jegerar som ikkje har levert inn kortet etter jakta sist ved trekninga året etter bør vera eit effektivt verkemiddel, når jakttilbodet er mindre enn talet på søkjarar. Dette bør takast inn i forskrifta som eit aktuelt verkemiddel. 6 Korttypar: Oversikten inneheld mange alternativ, og vert av den grunn uoversiktleg. At korttypane gjeld for både småviltjakt og fiske (med varierande atterhald) gjer at det vert endå meir uoversiktleg. Å ha ein eigen oversikt for kortordningar for småviltjakt og ein for fiske ville ha gjort det heile meir oversiktleg for fjellstyra og for brukarane av allmenningen. NFS argumenterer for å ta vekk sesongkortet (for småviltjakt) som ein obligatorisk korttype som fjellstyra må tilby. Fjellstyret er samd i hovudargumentet at mange selde sesongkort gjer det vanskeleg å innføra restriksjonar på jakta i utover i jaktperioden. For dei fleste fjellstyra er det viktigast at ordningane som fjellstyra kan tilby opnar for mange alternativ som kan skreddarsyast lokalt.

3 SAKSUTGREIING Aurland fjellstyre Møtedato: Stad: Fjordsenteret Sak 31/15, side 3. 8 Elg og hjort: Her ynskjer NFS å få inn ein alternativ oppgjersmåte for jakta, der oppgjeret vert ein kombinasjon mellom fast grunnavgift innbetalt før jakta og kilopris for kjøtet på felt vilt, basert på gjennomsnittsvekter for dei ulike kategoriar dyr i bestanden. Det vert vist til at dette er ein oppgjersmåte som er teke inn i 9 i forskrifta, jakt på villrein. Til dette må det seiast at Aurland fjellstyre har nytta denne oppgjersmåten for hjortejakta heilt sidan fjellstyra overtok administrasjonen av hjortejakta frå Statskog SF i Oppgjersmåten vart og nytta av Statskog i avtalen som var inngått med jaktlaget året før. Tolkinga til fjellstyret har vore at dette har lege inne som ei mogleg oppgjersform etter 8 a), med litt innlagt tolkingsrom. Det er berre positive erfaringar med denne måten å ordna oppgjeret på. Ikkje minst sparar det fjellstyret for mykje administrasjon og kontrollar av felte dyr. Fjellstyret støttar framlegget til NFS om å gjera dette til eitt av standardalternativa når det gjeld oppgjer for jakta. 13 Prisråmer: NFS argumenterer for at prisråmene i forskrifta bør aukast meir enn det som vert lagt opp til av direktoratet. M.a. av di fjellstyra sin største kostnad er lønnskostnadene, og at desse aukar meir enn konsumprisindeksen. For Aurland fjellstyre sin del har prisane for det meste lege langt under dei øvre prisråmene, og ikkje vore styrde av lønsnivå o.l. Sjølv om desse råmene på denne måten vert lite relevante for oss, har Aurland fjellstyre forståing for at nokre fjellstyre har så gode område for t.d. småviltjakt og fiske at dei meiner dei kan forsvara eit prisnivå som ligg over dei føreslegne prisråmene. Uansett er det eit godt argument for auke at Staten sine grunneigedomar (Statskog SF og Finnmarkseigedomen) i dag opererer med prisar som ligg godt over dei som vert føreslegne for statsallmenning. Fjellstyrekontoret, den Harald Skjerdal

4 Ny forskrift om jakt, fangst, felling og fiske på statsallmenning- Foreløpige kommentarer Forskrift om jakt, fangst, felling og fiske på statsallmenning skal nå revideres. Denne gir viktige føringer for fjellstyrenes jakt- og fiskeforvaltning og er også viktig i forhold til fjellstyrenes økonomiske rammer da forskriften gir prisrammer for jakt og fiske (unntatt elg/hjortejakt). Ny forskrift skal være gyldig fra 1.april Fjellstyrenes høringsfrist til NFS er 1. desember. NFS har foreløpig følgende kommentarer til forskriften: Generelt Det er et viktig mål for NFS at regelverket som regulerer fjellstyrenes forvaltning av jakt- og fiskeressursene ikke blir så komplekst og detaljert at man ikke klarer å tilpasse seg lokale forhold og en moderne forvaltning i stadig endring, spesielt innen fiske og småviltjakt. Vi bør sammen men Miljødirektoratet se på muligheter for å forenkle regelverket ikke bare i tilknytning til forskrift om jakt, fangst, felling og fiske på statsallmenning, men i forhold til regelverket omkring jakt og fiske generelt. En komplekst regelverk kan være med på å hindre rekruttering, spesielt i forhold til storviltjakt og rovviltjakt. Både fjellstyrene, Miljødireketoratet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, NFS og andre kan også bli bedre på å kommunisere og informere om dagens regelverk. NFS er opptatt av å ha prisrammer som er forsvarlige i forhold til god drift av statsallmenningsarealene. Mye av pengene til forvaltning av disse områdene kommer fra fjellstyrenes omsetning av jakt og fiske og dekker både lønnsutgifter og andre utgifter til administrasjon og tilrettelegging for jegere, fiskere og andre friluftsfolk. I Miljødirektoratets høringsbrev står det at «Det er et uttalt mål at fjellstyrene i større grad enn tidligere må dekke sine utgifter ved salg av bla. jakt og fiske. Dette har gjort det nødvendig å fravike tidligere praksis med i stor grad å binde prisene opp mot konsumprisindeksen». Ut i fra de gitte rammer kan vi ikke se at den foreslåtte økningen tilfredsstiller dette. Forslaget justerer bare delvis for forventet lønns- og kostnadsvekst, men ikke mer. NFS mener man i forskriften må endre begrepsbruken i forhold til «regulert periode». Tidligere solgte mange fjellstyrer et begrenset antall kort de første 2-5 ukene (regulering), deretter var det åpent kortsalg uten vesentlige begrensningen. De siste årene har dette endret seg. Fjellstyrene regulerer jakten i langt større grad i hele jakttiden, slik at stort sett hele jaktsesongen kan framstå som «regulert periode». Begrepet «regulert periode» blir derfor uklart. Vi ber om at Miljødirektoratet finne andre begrep for å beskrive perioden dette gjelder, og som til nå har vært beskrevet som «regulert periode». Forkortelsen DN (Direktoratet for Naturforvaltning) som nevnt i forskriften må også gjennomgående erstattes med Miljødirektoratet. 5 Rapporteringsplikt Nåværende tekst: Fjellstyret kan kreve at jegere og fiskere leverer rapport om jakt- og fiskeresultatet og returnerer ubrukte fellingstillatelser straks jakten er avsluttet.

5 Forskriftens 5 gir fjellstyret hjemmel til å kreve rapport om jakt- og fiskeresultat, og overtredelse av 5 er straffbart (jf. forskriftens 17). Det er bestemmelsene i Fjellovens 37 som gjelder ved brudd på forskriftens 5. Brudd på 5 er ikke prøvd i rettsapparatet ennå, men Miljødirektoratet tror at en sannsynlig straff for manglende fangstrapportering etter endt rypejakt kan være ei bot på størrelsesorden kr NFS mener at politianmeldelse av manglende fangstrapportering kan oppfattes av samfunnet som en litt vel drastisk reaksjon. Vi mener at en ordning som gir fjellstyrene hjemmel til å utstede gebyr til jegere og fiskere som bryter forskriftens 5 kanskje er en mer passende reaksjonsform. Et eventuelt alternativ vil være å kunne avstå fra å tildele disse jegerne/fiskerne kort påfølgende sesong eller sette de lengst bak i trekningslisten. egerregisterets ordning med gebyr for manglende rapportering av jaktresultat i forbindelse med jegeravgiftskortet ser ut til å fungere godt etter hensiktene og en lignende ordning bør kunne innføres for fjellstyrene også. Et gebyr på inntil 500 kr ved brudd på forskriftens 5 bør kunne gjøre jegerne flinkere til å rapportere. 6.Korttyper Nåværende tekst: Følgende korttyper skal være tilgjengelige: 1. Dagskort/døgnkort, (unntatt i regulert periode) 2. 5 dagerskort eller ukekort (7 dager) (fram til 23. desember) og ukekort (7 dager) for fiske 3. Sesongkort (med gyldighet fram til 23. desember) Fjellstyret kan dessuten tilby: 1. det alternativ som fjellstyret under pkt. 2 ovenfor velger ikke å innføre som obligatorisk korttype. 2. familiekort for fiske (ektepar, samboerpar og enslige) m/barn under 20 år og 3-dagers/døgnkort. 4. særskilte kortordninger for, ungdom mellom 16 og 20 år, personer over 67 år og for grupper på kortere turer hvor jakt og fiske ikke er det primære formålet (ekskursjoner, skoleklasser på tur). 5. gratis jakt for personer som etter forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst 6 helt eller delvis skal slippe å betale for jaktkortet. (Når jakt tilbys i regulert periode med begrenset kortsalg kan fjellstyret velge kun å tilby enten 5 dagerskort eller ukekort (7 dager) og sesongkort. I tillegg kan fjellstyret i regulert periode tilby frivillige korttyper. ) Døgnkortet skal være gyldig i 24 timer. Dersom fjellstyret selger døgnkort skal jeger/fisker selv kunne bestemme fra hvilket tidspunkt kortet skal gjelde. Grønn skift= Foreslås av Miljødirektoratet tatt inn i ny forskrift. Rød skrift= Foreslås av Miljødirektoratet tatt ut i ny forskrift

6 Forskriftens 6 angir hvilke korttyper for jakt, fangst og fiske som skal være tilgjengelig hos fjellstyrene. Sesongkort for småviltjakt er en av korttypene som skal være tilgjengelig, og sesongkort skal være tilgjengelig selv om jakt tilbys i regulert periode med begrenset kortsalg (de første ukene i småviltjakta der det kun slippes til en begrenset mengde jegere i 5-7-dagersperioder). Formålet med bestemmelsene om korttyper er å sikre allmennheten tilgang på jakt. NFS er enig i at god tilgang på jakt i statsallmenningene er en verdi som vi må arbeide for, men forskriftens regler om korttyper må imidlertid ikke være så rigide at det blir vanskelig for fjellstyrene å innføre de moderne småviltforvaltningsmetoder som forskerne i dag anbefaler. Forskerne anbefaler ofte en fleksibel rypeforvaltning der uttaket av ryper tilpasses taksert høstbestand. Dette krever en god fortløpende fangstrapportering som måler uttaket av ryper i løpet av sesongen og iverksetting av nødvendige fangstreduserende tiltak eller jaktstopp når uttaket nærmer seg det fastsatte uttaksmålet. Kravet om at sesongkort skal være tilgjengelig vanskeliggjør en slik fleksibel småviltforvaltning på to måter: 1. Fortløpende fangstrapportering blir vanskelig. Jegere med sesongkort rapporterer ikke jaktresultat før sesongen er slutt, hos mange vil det si etter 28. februar, og det er alt for seint hvis fjellstyret ønsker en oppdatert jaktstatistikk i løpet av sesongen. Dags- og ukekort gir derimot en større mulighet for oppdatert fellingsstatistikk i løpet av sesongen. 2. Innføring av fangstbegrensninger og stopp i jakta blir vanskelig å gjennomføre. Dersom fjellstyret ønsker å innføre nye fangstbegrensninger eller stoppe jakta helt i løpet av sesongen, blir det en stor utfordring å informere alle med sesongkort om dette. For dags-og ukekort er det nok å stanse jaktkortsalget så stopper jakta av seg selv etter en ukes tid. Slik er det ikke med sesongkort. Selv om fjellstyret stopper jaktkortsalget vil sesongkort gjelde ut sesongen. Ut fra argumentasjonen over mener NFS at reglene i 6 bør omgjøres slik at det blir opp til fjellstyret om de vil tilby sesongkort, dvs at sesongkort flyttes fra avsnittet «Følgende korttyper skal være tilgjengelig» til avsnittet «Fjellstyret kan dessuten tilby». Sesongkort er også en korttype som i stor grad benyttes av de som bor i området der allmenningen ligger. Innenbygdsboende har normalt også lavere pris enn utenbygdsboende, slik at bortfall av kravet om sesongkort ikke vil føre til ev veldig stor ekstra økonomisk belastning for denne gruppen jegere. I de senere år med lite lirype har mange fjellstyrer hatt en svært begrenset jakttid på denne arten. En administrasjon som både omfatter sesongkort og ukekort er da arbeidskrevende. En løsning med månedskort kunne kanskje ha vært grei, stedet for sesongkort. Vi ber Miljødirektoratet se på en løsning hvor månedskort kan erstatte sesongkort i perioder med kort jaktsesong. Spesielt i forhold til vinterjakt er det viktig å holde kontroll på avskytningen. I perioden fra 1. januar og ut jaktsesongen tror vi i alle fall det er viktig å kun kunne tilby korttidskort. Vi tror en ordning hvor det kun kan tilbys korttidskort på vinteren vil føre til større trygghet omkring jaktuttaket og slik sett føre til at flere fjellstyrer åpner for vinterjakt på ryper. Vi er derfor positive til den foreslåtte endringen ved at sesongkort kan gjelde kun fram til jul for de fjellstyrene som ønsker en slik ordning.

7 Forskriftens ledd punkt 4 sier: «Fjellstyret kan dessuten tilby særskilte kortordninger for, ungdom mellom 16 og 20 år, personer over 67 år og for grupper på kortere turer hvor jakt og fiske ikke er det primære formålet (ekskursjoner, skoleklasser på tur)» og punkt 5 «Fjellstyret kan dessuten tilby gratis jakt for personer som etter forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst 6 helt eller delvis skal slippe å betale for jaktkortet.». Mange fjellstyrer driver utstrakt opplærings- og rekrutteringsarbeid innen fiske. I den forbindelse har de ofte med skoleklasser, studentgrupper, flyktninger og andre ut på ulike arrangement. På mange av disse arrangementene er det nettopp fiske som er det primære formålet og det er hensiktsmessig å kunne dispensere fra de ordinære kortbestemmelsene i slike anledninger. Vi ber derfor om at dette innarbeides i forskriftens ledd punkt 4 eller punkt 5, slik at dette også gjelder for fiske. 8 Elg og hjort Nåværende tekst: Følgende alternative utbudsmåter skal gjelde: a) Fast pris pr. kg kjøtt for felt dyr. Fjellstyret kan bestemme at det skal betales en fast grunnavgift for hvert enkelt dyr som tildeles. Innbetalt grunnavgift trekkes fra i det endelige oppgjør for felte dyr. b) I særlige tilfeller kan jaktretten leies ut til fast pris pr. dyr. c) Jaktkort til fast pris med tillegg pr. kg kjøtt ved felt vilt. Er det flere søkere skal tildeling skje ved loddtrekning. Slik jakt kan leies bort ved ett- eller flerårige kontrakter. Likevel ikke for lengre enn totalt 5 jaktår. Fjellstyret kan bestemme at jaktlag skal bestå av et minste antall jegere. Elg- og hjortejakt på statsallmenningsgrunn skal gjøres kjent for alle bosatte i Norge. Utlysingsteksten skal gjøres tilgjengelig på Internett. 8 angir hvilke utbudsmåter som skal gjelde for elg og hjort. Per i dag så skal elg- og hjortejakta tilbys med fast pris per kg kjøtt for felte dyr. Andre måter, som for eksempel fast pris per dyr, kan bare brukes i særlige tilfeller. For villrein ( 9) derimot, gjelder flere utbudsmåter: pris per dyr, fastsatt etter kjønn og alder kilopris pris basert på vektklasser etter gjennomsnittsvekter i den lokale villreinstammen. NFS mener man må kunne kreve oppgjør for felt elg ut fra snittpriser på elg i området. Fjellstyrene i Lierne mener at med kilopris på elgjakt fokuserer jegerne mye på at de kjøper kjøtt på rot. Med pris per dyr basert på gjennomsnittsvekter kan man kanskje dreie fokuset bort fra kjøp av kjøtt og over til kjøp av jaktopplevelser. Oppgjør basert på kilopris på skutte

8 dyr krever også at alle dyr veies av godkjent veier. Hos mange fjellstyrer hvor det er store avstander, blir dette ressurskrevende.. Veiing må ofte foretas utenom ordinær arbeidstid og i helgedager. Med fast pris per dyr (basert på gjennomsnittsvekter) kan mange fjellstyrer spare store ressurser. Veiing av skutte dyr er også en kilde til konflikt. Det blir lett diskusjoner omkring, avskjær for skuddskader, vekt før og etter tørking, osv. Mange fjellstyrer har også åpnet for salg av jaktkort på elg i kortere perioder på høsten. Dette er ofte en-, to- eller tredagerskort. Dersom noen feller elg på disse kortene betales en kilopris basert på vekt eller gjennomsnittspriser på denne dyrekategorien i området. På bakgrunn av kommentarene over ber NFS om at det i 8, punkt a og c tilføyes følgende: «Som grunnlag for oppgjør kan eksakt vekt og gjennomsnittspriser for tilsvarende dyrekategori i området benyttes. «Dagskortsalg» på elg foregår i dag i hovedsak på nettstedet Inatur.no. Alle ledige kort legges ut fortløpende, og jegerne kan kjøpe kort til det er tomt. Dette skjer derfor ikke etter tradisjonell «trekning». Vi ber derfor om at det presiseres at korttidskort skal kunne selges ved direkte salg. Fjelloven omtaler i liten grad elg- og hjortejakt. Det oppstår årlig spørsmål omkring rettigheter og tilhørighet knyttet til elgjakt. Vi ber derfor Miljødirektoratet i forskriften presisere at fjellstyret kun kan selge elg/hjortejakt til personer bosatt i Norge, jmf fjellovens 23. og at dagens kommunegrenser legges til grunn for definisjon av utenbygds- /innenbygdsboende for jakt på elg, hjort, rådyr, dådyr, bever og gaupe. 13.Prisrammer Nåværende tekst: Følgende prisrammer er gjeldende frem til 31. mars mars For de ulike korttyper skal øvre prisramme for utenbygdsboende fiskere/jegere være: Fiske: Dagskort/døgnkort kr 75, 100,- Ukekort kr 250, 350,- Sesongkort kr 500, 700,- Småviltjakt og fangst: Dagskort/døgnkort kr 190, 250,- 5 dagerskort kr 800, 1000-, Ukekort (7 dager) kr 1100, 1400,- Sesongkort kr 1900, 2300,- Villreinjakt: Fritt dyr kr 5900, 6400,- Liten bukk inntil 55 kg kr 4700, 5100,-

9 Simle/ungdyr kr 3200, 3400,- Kalv kr 1500, 1600,- Prisen på 2 og 3 dagers/døgnkort for småviltjakt må ikke overstige makspris pr. dag ganger antallet dager kortet gjelder for. Dersom det selges familiekort for fiske må kortprisene for dagskort/døgnkort ikke overstige kr 130, 165,- for ukekort ikke overstige kr 450, 500,- og for sesongkort ikke overstige kr 870,. 970,- I tillegg til de oppgitte priser kan fjellstyret kreve et depositum som tilbakebetales ved innsendt statistikk over felt vilt/fisk. Økte omkostninger ved salg av jakt, fangst og fiske som refererer seg til fjellstyrets bruk av digitale betalingsløsninger levert av ekstern leverandør og som utgjør en fast sum pr. salg, kan fjellstyret belaste kjøper utenfor gjeldende maksprisramme. Prisen på småviltjakt og villreinjakt for utenbygdsboende kan overstige prisen for innenbygdsboende med inntil det dobbelte. Ved prisfastsettelse etter 9 første ledd bokstav b, skal totalbeløpet for hvert felte dyr ikke overstige den øvre prisrammen som er fastsatt for vedkommende kategori dyr. Når statsallmenning blir slått sammen med andre eiendommer slik at småviltjakt/fisketilbudet blir vesentlig forbedret, kan de fastsatte prisrammer overstiges med inntil det dobbelte. Dersom større utmarkstrekninger blir slått sammen til felles kortområder kan fjellstyret med DNs samtykke fastsette særskilt pris på slike felleskort. Prisen for fiske med garn og oter og fiskekort for personer som ikke er bosatt i Norge kan overstige de fastsatte priser med inntil det dobbelte. For fiske i vassdrag med anadrom laksefisk kan kortprisen overstiges med inntil det tre firedobbelte av maksimal prisramme for innlandsfisk. Det skal være lik pris for innen- og utenbygdsboende. Straks fjellstyrets vedtak om prisfastsettelse er endelig, skal avskrift sendes Miljødirektoratet, Tungasletta 2, 7485 Trondheim, på særskilt fastsatt skjema. Grøn skift= Foreslås av Miljødirektoratet tatt inn i ny forskrift. Rød skrift= Foreslås av Miljødirektoratet tatt ut i ny forskrift Generelt om priser: 13 fastsetter øvre prisrammer for de korttypene som skal være tilgjengelig. Spørsmålet er hvor høyt eller lavt disse prisrammene skal settes. I tillegg eksisterer det en diskusjon i fjellstyresystemet om prisrammene bør fjernes helt. NFS mener det er greit med prisrammer så lenge de settes høyt nok. Rammene skal gjelde helt fram til 2021, og skal kunne benyttes på de beste vann, elver og jaktområder, hvor fjellstyret bruker store ressurser på kultivering, tilrettelegging og andre kostnadskrevende tiltak. Betaling for jakt og fiske på statsallmenningene er å anse som en administrasjonsutgift, ikke kjøp/leie av en rettighet. NFS har analysert den foreslåtte økningen i prisrammer fra forskriften som varte fram til 2011, 2015 og den som er foreslått fram til 2021 (se vedlegg).

10 NFS har regnet ut at kostnadene fjellstyrene har ved fisk og viltforvaltningen stort sett er knyttet til lønn. Det vil derfor være mest riktig i størst grad å benytte forventet lønnsvekst framfor konsumprisindeks (KPI) i forhold til justering av prisrammene. I våre beregninger har vi benyttet en faktor basert på 67% knyttet til lønnsvekst og 33% knyttet til KPI. Dette er samme beregningsgrunnlag som Statens Naturoppsyn benytter for beregning av økning av prisen på tjenestekjøp fra fjellstyrene. Beregninger om forventet vekst i KPI og lønn har vi hentet her: Ut fra beregningene ser man at foreslåtte økning er noe høyere enn beregnet pris og lønnsvekst for fiske og småviltjakt. Dette gjelder ikke for villrein. Her må derfor prisrammene økes ytterligere. Man ser også at den prosentvise økningen for de ulike korttypene spesielt innen fiske og villrein varierer mye, og at det er minst økning på de dyreste kortene. NFS mener økningen bør være nogenlunde lik. Med en slik utvikling vil differansen mellom de ulike korttypene etter hvert bli mindre, noe som ikke er ønskelig. Vi mener økningen som er foreslått på prisrammene delvis tar høyde for generell prisvekst/lønnsvekst som er forventet i kommende periode. I tillegg tar den høyde for noe av de økte kostnadene knyttet til økt behov for kultivering, tilrettelegging, bestandsregistrering/taksering mv. innen småviltjakt og fiske, men ikke fullt ut. I Miljødirektoratets høringsbrev står det at «Det er et uttalt mål at fjellstyrene i større grad enn tidligere må dekke sine utgifter ved salg av bla. jakt og fiske. Dette har gjort det nødvendig å fravike tidligere praksis med i stor grad å binde prisene opp mot konsumprisindeksen». Ut ifra de gitte rammer kan vi ikke se at den foreslåtte økningen tilfredsstiller dette. Hvis man regner inn generell forventet prisoppgang i perioden og økte kostnader til bestandsregistrering, øvrig forvaltning og som buffer i år med lave bestander gir ikke de foreslåtte rammene noe større rom for dekning av egne utgifter fra egne inntekter enn tidligere. Prisene må derfor generelt økes hvis dette målet skal oppfylles. Fiske NFS har i den senere tiden sett at det i enkelte fjellvann fiskes for lite. Dette gir utfordringer knyttet til overbefolkning og redusert kvalitet på fisken. Fjellstyrene jobber aktivt med kultivering og utfisking i disse vannene. I enkelte andre vann og elvestrekninger har interessen for fiske økt, spesielt i forhold til fluefiske og annet spesialfiske etter stor fisk. Forvaltning og kultivering av disse områdene krever også økt innsats og økte kostnader, både i forhold til markedsføring, tilrettelegging og kultivering. I motsetning til jaktkort er fiskekort normalt ikke en begrenset ressurs, da kun i helt spesielle tilfeller. Prisen på fiskekort etter innlandsfisk er normalt lave, og dersom noen fjellstyrer har for høye priser på kortet i forhold til kvaliteten på fisk/fisketilbudet vil de selv prise seg ut av markedet og fiskerne vil ty til mange av de andre tilbudene som finnes i nærheten. Slik sett er prisene på fiske selvregulerende. Romslige prisrammer gir fjellstyrene større mulighet til å prise fisketilbudet i forhold til kvalitet og tilrettelegging. NFS mener derfor at prisrammene på alle typer fiskekort bør økes i forhold til foreslått økning. Dette for å gi bedre mulighet for å differensiere fiskekortprisen bedret i forhold til kvalitet på fiskeressursen. Vi er også positive til at prisrammene for fiske etter anadrom laksefisk økes betydelig, da denne er kunstig lav.

11 Småvilt I de seneste år med lave rypebestander har man i mange områder hatt redusert jaktkortsalg eller fredning. Prisrammene i forskriften må også ta høyde for at man enkelte år med jakt må kunne bygge opp noe kapital til bruk i perioder hvor man ønsker å selge et svært begrenset antall kort eller frede for rypejakt. Kostnadene fjellstyret har i perioder med fredning eller svært begrenset kortsalg er nesten like store i år hvor ordinær jakt gjennomføres. Dette er utgifter knyttet til taksering, informasjon og oppsyn. Vi mener at de foreslåtte justeringene ikke tar høyde for dette. Det bør minimum være rom for å kunne bruke svensk (EU) prisnivå på rypejakt. På statens grunn i Jämtland i Sverige kostet et dagskort for rypejakt 350 SEK/døgn i Øvrige eksempler fra tilsvarende rettighetshavere: Finnmarkseiendommen (FeFo): Dagskortene koster her 200 kr. I tillegg kommer det et gebyr til kortselger på 60 kr. Kortprisen blir derfor 260 kr og er 10 kroner over den foreslåtte ramma for fjellstyrene som skal gjelde 5 år fram i tid. Prisrammen for ukekort vil være omtrent det samme som for fjellstyrene forutsatt en prisvekst tilsvarende lønnsøkning de neste 5 årene på 3,5 % Statskog selger i dag dagskort på småvilt til 280 kr og 300 kr. se og Hvis man bruker denne som utgangspunkt og legger til 5 år med 3,5 % lønnsvekst er man oppe i nesten 350 kr. 5-dagerskort hos Statskog ligger her på 1200 kr Hvis man bruker denne som utgangspunkt og legger til 5 år med 3,5 % lønnsvekst er man oppe i 1425 kr Sesongkort på Dovrefjell hos Statskog 2205 kr Hvis man bruker denne som utgangspunkt og legger til 5 år med 3,5 % lønnsvekst er man oppe i 2618 kr NFS mener fjellstyrene har områder som er like bra tilrettelagte og attraktive, slik at vi bør kunne ta priser for jakt i disse områdene tilsvarende det Statskog SF og FeFo gjør. For å ta høyde for prisøkning de kommende 5 år bør rammene ligge over dette. Prisrammene for øvrige korttyper bør økes i forhold til dette.

12 Prisrammer villrein Vi mener det er hensiktsmessig at oppgjør for villreinjakt også kan gjøres etter kilopris eller pr dyr. Dette er tradisjon i enkelte villreinområder og på mange måter hensiktsmessig. Det er også i mange av disse områdene vanlig å benytte progressive prismodeller, slik at det blir dyrere pr kilo å skyte veldig store dyr og mye billigere å skyte små dyr i samme dyrekategori. Slike prismodeller gjør at man i enkelte tilfeller kan få priser som overstiger prisrammene for de aller største dyra. Det er et ønske å kunne videreføre en ordning med progressive priser. Vi anbefaler derfor at det åpnes for dette i forskriften ved at man sier at gjennomsnittsprisen for skutte dyr i hver kategori de siste tre år i villreinområdet ikke må overstige prisrammene gitt i forskriften. Fjellstyrene må da lage prismodeller som tilfredsstiller dette. Et alternativ vil være at fjellstyrene kan søke Miljødirektoratet om bruk av prismodeller som i enkelte tilfeller kan gå ut over prisrammene. Prisene på villreinjakt regulerer seg også i stor grad selv, og varierer veldig fra villreinområde til villreinområde ut fra forhold som for eksempel fellingsprosent og tilgjengelighet. Prisrammene på villrein må også opp jmf tidligere kommentarer. Salg av jakt og fiskekort Det utvikler seg hele tiden nye salgsformer for jakt- og fiskekort. Salg på nett og mobil er stadig under utvikling. Hos fjellstyrene kommer normalt salg på nett og mobil i tillegg til salg via lokalt utsalgssteder. Ved en del av salget på nett og mobil kommer normalt tilleggskostnader fra leverandøren av tjenesten. Som eksempel kan det nevnes at Inatur tar transaksjonsgebyr på 20 kr for alt som ligger i handlekurven når du betaler med kort. Prisen på fiskekort øker også med 10 prosent dersom du kjøper kort med sms. Dette fordi teleoperatørene tar en ekstra avgift for å fakturere kjøpet via telefonregningen. I tillegg kommer provisjonskostnader til de ulike forhandlerne. NFS mener at det i forskriften bør nevnes at denne type tilleggsavgifter/transaksjonsavgifter/provisjon som går til 3. part ikke skal regnes inn som en del av prisrammen. Kjøp av kort på for eksempel sms og nett er en tilleggstjeneste jegeren kan velge å bruke for enkel tilgang til kortkjøp og fakturering via telefonregningen. Han godtar da også å ta de ekstrakostnadene dette medfører i forhold til å kjøpe kort over disk hos fjellstyret som ikke har disse tilleggskostnadene. I Miljødirektoratets høringsnotat er det beskrevet at dette er et fast sum pr salg. Ikke alle typer slike avgifter kommer som en fast pris, noe også prosentvis. Vi ber derfor om at denne formuleringen endres til: Økte omkostninger ved salg av jakt, fangst og fiske som refererer seg til fjellstyrets bruk av digitale betalingsløsninger levert av ekstern leverandør og som utgjør en fast sum pr. salg og/eller fast prosentvis påslag, kan fjellstyret belaste kjøper utenfor gjeldende maksprisramme.