Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00.

Transkript

1 Side 1 av 35 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00 Medlemmer: AP Finn Ove Hofstad(leder) AP Sølvi Andersen SP Terje Daleng SV Morten Bolstad Ikke møtt: SP Tone Waaler Varamedlem: SP Bjørg Heidi Bogfjelldal Finseth Fra administrasjonen møtte: Rådmannens stedfortreder Sekretær Bjarne Haugen Jan Inge Helmersen Av 5 medlemmer møtte 4 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 006/15 Referatsaker 007/15 Søknad om fritak fra driveplikt 008/15 Konsesjon på erverv av fast eiendom 009/15 Søknad om driftstilskudd til Helgeland Landbruksrådgivning /15 Produksjonstilskudd i jordbruket klage 011/15 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder 012/15 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. 013/15 Søknad om forlenget jakttid på elg Underskrifter:

2 Side 2 av 35 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 15/364 15/2685 Jan Inge Helmersen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Det ble bedt om innsyn i følgende referatsaker: 15/1242, 15/1968, 15/2082, videre ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. NNM-006/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/1242 S Tilskudd til kjøp av melkekvote i /748 I Nordland Fylkeskommune Behandling av søknader om utvidet jakttid i Nordland 3 15/1968 I Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Innvilget søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark motorferdsel i forbindelse med overvåking av fjellrev - Norsk institutt for naturforskning 4 15/2082 S Tilskudd fra Hattfjelldal kommune til salg av bruk

3 Side 3 av 35 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-80/4 14/516 15/1207 Ragnhild Haugen Søknad om fritak fra driveplikt Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Søknad om fritak fra driveplikt på eiendommen Lyngen gnr 80 bnr 4 i Hattfjelldal kommune, avslås. Jf. Jordlovens 8a. Søknad om omdisponering av dyrket mark avslås. Jf. jordlovens Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til kommunestyret, dog med tillegg om at vedtaket begrunnes. NNM-007/15 Innstilling: HNNM gir følgende innstilling til kommunestyret: Søknad om fritak fra driveplikt på eiendommen Lyngen gnr 80 bnr 4 i Hattfjelldal kommune, avslås. Jf. Jordlovens 8a. Søknad om omdisponering av dyrket mark avslås. Jf. jordlovens 9

4 Side 4 av 35 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Oversiktskart 1t7500.pdf Hjemmelsgrunnlag: Lov om jord (jordlova) LOV Rundskriv fra Landbruks og matdepartementet: Driveplikten etter jordloven M Omdisponering og deling M Saksopplysninger: Den sendte jordbrukssjefen et generelt brev til alle eierne av landbrukseiendommer i Hattfjelldal kommune, med orientering om krav til driveplikt på landbrukseiendommer. Karl Kristian Breimo har i den anledning, som eier av Lyngen gård, sendt søknad om fritak for driveplikten og har samtidig søkt om omdisponering av dyrket mark. Søker er bosatt i Mo i Rana. Eiendommen ligger ca. 4,5 km nordvestlig retning fra Hattfjelldal sentrum, og består av totalt 311 dekar areal. I følge karttjenesten «Skog og landskap» og grunneier er antall dekar fulldyrka jord på eiendommen 14,7 og 14.3 dekar innmarksbeite. Lyngen har ikke vært drevet som gårdsbruk siden Jordbruksarealet har vært leid ut noen tiår siden nedleggingen av gårdsdriften. Søker opplyser at det de siste år ikke har vært noen interesse for å tilleggsjord, og fra 2004 har heller ingen drevet innmarka. Dette har nå endret seg, fordi nabo som driver med produksjon av kjøtt ønsker å leie arealet som beite. Lovanvendelse: Reglene om driveplikt gjelder alle eiere av jordbruksareal. Etter jordlova 8 har eiere av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Dette gjelder alle som eier slik eiendom fra 1. juli Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver selv eller ved bortleie. Jordbruksareal er fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Dersom eiendommen har slikt areal, er det driveplikt på den, uansett hvor stort arealet er. Driveplikten varer gjennom hele eiertiden. Jordloven 8a fritak frå driveplikt Departementet kan etter søknad gi fritak frå driveplikta etter 8 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknaden skal det leggjast vekt på kor viktig det er å halde jordbruksarealet i hevd, på bruksstorleiken, avkastningsevna på arealet og på om det i området der eigedomen ligg, er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord. Det skal òg leggjast vekt på søkjaren sin livssituasjon. 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i

5 Side 5 av 35 området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. Formålet med forbudet mot omdisponering er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal. Jordvern er et politisk hovedsatsingsområde i landbrukspolitikken. I Meld.St.9 ( ) Landbruks- og matpolitikken «Velkommen til bords» sies det blant annet: Vurdering: «Jordbruket er en arealbasert næring som er avhengig av mengden og kvaliteten på jordressursene, den dyrka og dyrkbare marka og beiteressursene i inn- og utmark. Den globale matsituasjonen er også et viktig bakteppe når vi skal vurdere matproduksjonen i Norge. Kornarealene, og spesielt matkornarealene, er en viktig faktor for Norges matsikkerhet og selvforsyningsgrad. Med landets begrensede areal for matproduksjon er det viktig med et sterkt jordvern og en politikk som utnytter jordbruksarealet.» Etter jordlovens 8a: 1. Viktigheten av å holde jordbruksarealet i hevd. Viser til utdrag fra Meld.St.9 ( ) over. Den globale matsituasjonen må være et viktig bakteppe for vurdering av matproduksjon. Saksbehandlers vurdering er at dette taler for avslag på søknad om fritak fra driveplikt. 2. Størrelsen på arealet og avkastningsevnen. Antall dekar fulldyrka mark det søkes fritak fra er Det er i tillegg 14.3 dekar innmarksbeite og for øvrig ca. 140 dekar registrert som dyrkbar mark på eiendommen (hvorav 25 dekar er myr). Gården vurderes altså å ha potensiale til større avkastingsevne enn utnyttet ved nåværende tidspunkt. Ved eventuelt salg eller overdragelse av gården til "rette vedkommende" vil den kunne utnyttes i større grad enn i dag. Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser de siste årene har gjort matsikkerhet til et høyaktuelt og stadig viktigere tema nasjonalt og internasjonalt. I 2050 vil det være 9 mrd. mennesker på jorda. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at matproduksjonen innen den tid må øke med 70 pst. for å sikre nok mat til alle. Det er en stor utfordring for verdenssamfunnet å møte en slik utvikling. Global matsikkerhet skapes ved at land utnytter sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon og velfungerende handelssystemer. Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. (Utdrag fra «Velkommen til bords»; Meld.St.9 ( ) ) Saksbehandlers vurdering er at dette taler for avslag på søknad om fritak fra driveplikt. 3. Om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i området. Arealet har ikke blitt drevet siden 2004, og det må dermed brukes en god del ressurser for å få jordbruksarealet tilbake til opprinnelig stand, eller at for at det skal kunne høstes maskinelt. Nabo i nordvest driver med kjøttfé og har ytret ønske om å leie arealet til beiting. Driveplikten vil være oppfylt ved bortleie til beiting. Saksbehandlers vurdering er at dette taler for avslag på søknad om fritak fra driveplikt. 4. Det skal også legges vekt på søkers livssituasjon.

6 Side 6 av 35 Søker er bosatt i Mo i Rana. På grunn av søkers alder og livssituasjon er det lite realistisk at han skal kunne gjenoppta driften. Driveplikt er imidlertid ikke personlig og den kan oppfylles ved bortleie av arealet. Saksbehandlers vurdering er at dette taler for avslag på søknad om fritak fra driveplikt. Etter jordlovens 9: Dyrka jord må ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og ikke disponeres slik at den ikke kan benyttes til jordbruksproduksjon i fremtiden, jf. jordloven 9. Et eksempel på bruk som ikke kan føres tilbake til jordbruksproduksjon er planting av gran. Omsøkte jordbruksarealet ikke har blitt holdt i hevd de siste 10 år, og det kreves dermed en god del ressurser for å få jordbruksarealet tilbake til en stand hvor maskinell høsting er mulig. I dette tilfellet har naboer behov for tilleggsareal til beiting. Saksbehandlers vurdering er at dette taler for avslag på søknad om fritak fra driveplikt. Samlet vurdering: Det er etter saksbehandler vurdering en overvekt av argumenter for avslag av søknaden av fritak for driveplikten. Det er behov for tilleggsareal i området og saksbehandler anbefaler derfor avslag på søknad om omdisponering og fritak fra driveplikt. Konklusjon/anbefaling: På grunnlag av overstående, tilrår jord- og arealbrukssjefen følgende vedtak: Søknad om fritak fra driveplikt på eiendommen Lyngen gnr 80 bnr 4 i Hattfjelldal kommune, avslås. Jf. Jordlovens 8a. Søknad om omdisponering av dyrket mark avslås. Jf. jordlovens 9. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef

7 Side 7 av 35 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: GBNR-74/7 15/198 15/1372 Ragnhild Haugen Konsesjon på erverv av fast eiendom Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Andreas Kristoffer Aakervik søker om konsesjon for erverv av Grannes gnr 74 bnr 7 i Hattfjelldal, fordi han etter konsesjonslovens 5 annet ledd ikke skal oppfylle boplikten. Søknaden avslås, jf. konsesjonslovens 1 og 9. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde den faste bosettingen i området Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til kommunestyret. NNM-008/15 Innstilling: HNNM gir følgende innstilling til kommunestyret: Andreas Kristoffer Aakervik søker om konsesjon for erverv av Grannes gnr 74 bnr 7 i Hattfjelldal, fordi han etter konsesjonslovens 5 annet ledd ikke skal oppfylle boplikten. Søknaden avslås, jf. konsesjonslovens 1 og 9. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde den faste bosettingen i området.

8 Side 8 av 35 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kart dyrkbart 1826_74_4.pdf Kart hytte 1826_74_7.pdf Hjemmelsgrunnlag Konsesjonsloven Rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet LOV M Oppsummering av saken: Andreas Kristoffer Aakervik, født , søker konsesjon på erverv av Grannes gnr. 74 bnr 7 i Hattfjelldal, fordi han ikke skal bosette seg på eiendommen. Erverver er odelsberettiget. Saksopplysninger: Erverver: Andreas Kristoffer Aakervik, Trastvegen 5, 8665 Mosjøen Overdrager: Arna Henriette Aakervik, Skjervgt. 30B, 8657 Mosjøen Eiendommen ligger ca. 23 km fra Hattfjelldal sentrum, på vestsida av Røssvatnet. Søknad om konsesjon på erverv av Grannes gnr. 74 bnr. 7 ble mottatt Avtalt pris for eiendommen med bygninger er kr Fulldyrka areal er i dag leid ut til Rune Vesterbukt, skogen drives som vedskog/rydding i plantefelt. Ellers brukes eiendommen som feriested for erververs søsken og deres familier. Erverver med familie har hytte på gården og tilbringer store deler av sommeren der. Erververs planer for bruk av eiendommen består i å fortsette som i dag med utleie av jord, mens det planlegges økning i uttak av skog til både fyring og salg til Arbor. Erverver vurderer muligheten for utvikling av stedet til gårdsturisme, men det foreligger ingen konkrete planer. Eksisterende bebyggelse beskrives som uegnet til helårsbolig. Areal jfr. Skog og Landskap Sum grunnareal Fulldyrka jord Innmarksbeite Skog høy bonitet Skog middels bonitet Skog lav bonitet Uproduktiv skog Myr Jorddekt fastmark Bebygd areal daa 65.3 daa 7.3 daa 1.6 daa daa 18.1 daa daa 122 daa 12.9 daa 7.3 daa Bygninger Grunnflate m² Byggeår Antall etasjer Gnr 74 Bnr 7 Teknisk tilstand Bolighus 86/63 54/70 2 Middels/d årlig Bolighus Dårlig/van nskade

9 Side 9 av 35 Fjøs/driftsbygning /69 2 Dårlig Garasje Dårlig Hytte Middels Lovgrunnlag: Ervervet er konsesjonspliktig, jf. konsesjonsloven av 28. november Søknaden avgjøres av kommunestyret som kan innvilge, innvilge på vilkår eller avslå den. Kommunen skal ved vurdering ta utgangspunkt i konsesjonslovens 1, 9 og 11. Konsesjonsloven 1. (lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.

10 Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Side 10 av 35 Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment 11. (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Landbruks- og matdepartementets rundskriv M Punkt omhandler bosettingshensynet og det heter bl.a.: Etter konsesjonsloven 9 første ledd nr. 2 er bosettingshensynet et forhold det skal legges særlig vekt på (saksbehandlers utheving). Dette innebærer at det må avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde. Det må tas stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i denne delen av kommunen. Bosettingshensynet kan bl.a. tilsi at søknaden avslås, eller at det i konsesjonsmeddelselen stilles vilkår om boplikt. Landbruksmyndighetene har plikt til å vurdere om det er nødvendig å sette vilkår om personlig boplikt. Det kreves ikke at kommunen har bekreftet behovet for å opprettholde eller styrke bosettingen gjennom for eksempel investeringer i infrastruktur eller lignende. Det er derimot tilstrekkelig at kommunen har et ønske om å opprettholde eller styrke bosettingen i det aktuelle område. Ønsket om å styrke bosettingen kan bare ivaretas dersom det er grunn til å tro at andre som ikke allerede bor i området vil erverve eiendommen med sikte på selv å bo der. Punkt omhandler odelsberettiget eller nær slekt som ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd: Det følger av 9 fjerde ledd første punktum, jf. 9 første ledd, at det skal det legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det skal ved konsesjonsvurderingen i slike tilfeller ikke legges vekt på de hensyn som er nevnt i første ledd nr. 1 og 4 (prisvurderingen og hvorvidt erververen anses skikket til å drive eiendommen). I 9 fjerde ledd annet punktum er det fastsatt at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene. Det skal legges vekt på «husforholdene» på eiendommen. Ved denne vurderingen skal alle bygningene som står på eiendommen tas i betraktning. Boplikt etter konsesjonsloven 5 annet ledd gjelder eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig. Er det dårlige husforhold på eiendommen, må en følgelig vurdere om eiendommen er egnet til, og kan fungere som boplass. Ved denne vurderingen må det sees hen til eiendommens beliggenhet, muligheter for oppgradering til vanlig god standard med innlagt strøm, vann og kloakk, veiforhold til eiendommen m.m. Det må videre tas stilling til om det er påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål. Etter 9 fjerde ledd tredje punktum kan det legges vekt på eierens «tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon». Disse momentene kan bare tillegges vekt som korrigerende moment. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan

11 samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Side 11 av 35 Søkers tilknytning til eiendommen kan være av ulik karakter. En søker som er oppvokst på gården vil ofte ha sterk tilknytning til den, men også annen form for tilknytning som for eksempel besøk i ferier, familietilknytning m.m omfattes av uttrykket. Eksempler på at hensynet til søkers livssituasjon gjør seg gjeldende kan være forhold knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjon, familiære, helsemessige eller andre sosiale forhold. Den forståelse som er lagt til grunn ved anvendelsen av disse uttrykkene etter odelsloven 27 a, skal videreføres. Hensynene som er nevnt i 9 fjerde ledd er ingen uttømmende oppramsing av hvilke hensyn som er relevante ved vurderingen. Bestemmelsen må dessuten ses i sammenheng med konsesjonsloven 11 som gjelder konsesjonsvilkår. Vurdering: Hattfjelldal kommune arbeider aktivt for at landbrukseiendommer skal selges til folk som ønsker å bosette seg i kommunen, for å sikre bosettingen og helst øke folketallet i kommunen. NTavdelingen har ofte forespørsler om ledige gårdsbruk fra folk som ønsker å bosette seg i Hattfjelldal. Å erverve en eiendom med totalareal på 755 dekar hvorav ca. 65 dekar er fulldyrka mark til fritidseiendom er ikke en ønskelig utvikling sett fra et landbruksmessig ståsted og det gir heller ikke flere innbyggere i kommunen. Det fremgår allerede av konsesjonslovens formålsbestemmelse at hensynet til bosettingen skal tilgodeses. Dette er gjentatt og forsterket for landbrukseiendommer. Det fremgår av 9 at dette er et forhold som det skal legges særlig vekt på. En kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Innholdet i uttrykket hensynet til bosettingen i området må forstås på samme måte som uttrykket omsynet til busetjing i jordlovens formålsbestemmelse, jordloven 1. Hovedbegrunnelsen for boplikten er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Begrunnelsen har flere viktige sider. Ett retter seg mot driften av eiendommen hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet hensyn ivaretar hensynet til å opprettholde hensynet til bosettingen på eiendommen. Gnr. 74 bnr. 7 er en eiendom som egner seg for bosetting og som ut fra sitt arealgrunnlag kan drives som landbrukseiendom og gi en viss inntekt. Jord- og arealbrukssjefen i Hattfjelldal finner det godtgjort at arealfordelingen som kommer fram av Skog og landskap sine gårdskart er riktige. Dette innebærer at eiendommen ut fra sin størrelse er en odelseiendom, jf. Odelsloven 2. Videre har eiendommen en bebyggelse som har vært nyttet til helårsbolig. Det opplyses at boligen er i dårlig stand, men det er mulig å oppgradere denne. Konsesjonssøker er bosatt i Mosjøen og ønsker ikke å flytte til kommunen. Formålet med bo- og driveplikten er å sikre bosetting samt å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. Konsesjonsloven er et redskap som bygger opp om samfunnspolitiske mål. Det kan gis utsettelse med, eller helt fritak fra boplikten. Ingen har krav på fritak men avgjørelsen skal treffes etter skjønn av kommunen når følgende momenter er vurdert: Momenter som tillegges særlig stor vekt (1-3): 1. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Erverver ønsker ikke per dags dato å bosette seg på eiendommen, men nevner at det i fremtiden kan være ønskelig å oppgradere eksisterende bebyggelse, for så å starte gårdsturisme. Planene er ikke konkrete og det presiseres at dette må sees i sammenheng med økonomisk virkelighet. Ervervet anses ikke å ivareta hensynet til bosetting i området, med mindre erververs fremtidsplaner iverksettes. Taler for innvilgelse av konsesjon med utsatt frist for tilflytting.

12 Side 12 av Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Ved overdragelse vil landbruksarealet, som tidligere, leies ut til nabo på langsiktig kontrakt. Dermed er driveplikten overholdt, men dette anses ikke som en god løsning da eiendommen i seg selv har potensiale til å drives som selvstendig bruk. Videre er det dyrkbart areal på eiendommen slik at dagens avkastingsevne kan økes betraktelig. Taler mot innvilgelse av konsesjon. 3. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Å benytte en landbrukseiendom av denne størrelsen til fritidseiendom anses ikke å ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Taler mot innvilgelse av konsesjon. Momenter som ikke tillegges særlig vekt (4-5): 4. Eiendommens størrelse og avkastingsevne Eiendommen har 65.3 dekar fulldyrka jord og 7.3 dekar innmarksbeite. Ca. 190 dekar produktiv skog og resterende uproduktiv skog og myr. Gården er i Hattfjelldals målestokk middels, med potensiale til oppdyrking av mye areal. Etter et anslag ut fra gårdskartet Skog og landskap kan det dyrkes opp minst 75 dekar i nærheten gårdens sentrum på vestsiden av FV 291. Det er også ca. 60 dekar potensielt dyrkbart litt lenger unna, også på vestsiden av FV 291. Jf. vedlagt kart dyrkbart. Det må presiseres at området ikke er vurdert ut fra befaring. Myrområder er ikke medregnet i nevnte dyrkbare mark (myrområder betegnes som dyrkbare i karttjenesten Skog og landskap). Avkastingsevnen på gården er i taksten beregnet ut fra netto avkastningsverdi for dyrket mark og gir en total avkasting pr. år på ,-. Total verdi på skogen er i taksten satt til ca ,-. Eiendommen ligger vakkert til ved Røssvatnet og anses å kunne ha stort potensiale som landbrukseiendom dersom den forvaltes riktig. Administrasjonen i Hattfjelldal får stadig henvendelser fra personer som ønsker å kjøpe gårdsbruk av denne størrelsen. Taler mot innvilgelse av konsesjon. 5. Husforholdene Bolig fra 1954 ble påbygd/renovert i 1970 og er i middels/dårlig stand. Elektrisk anlegg er åpent med skrusikringer, vann fra privat brønn og plass-støpt septiktank. Råteskade på utvendig bordkledning og noen dårlige vinduer. Husets isolering består av sagflis og glassvatt. Hus nr. to fra 1935 har vannskade og beskrives ellers som i dårlig forfatning. Driftsbygning er beskrevet som i dårlig forfatning med fuktskade i tak. Den har fått kar. 2 under driftsrelevanse på en skala fra -10 til 10 hvor -10 er unyttig.

13 Side 13 av 35 Selv om husforholdene pr. i dag ikke er optimale, er det mulighet for oppgradering. Det er innlagt strøm, vann og kloakk og veiforholdene er bra. Det er anses påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål. Familien har en fritidsbolig på eiendommen i nærheten av eiendomsgrense i sør, vestre side av FV 291. Ved eventuelt salg av gården vil denne hytta kunne fradeles uten å gi betydelige ulemper for grunneiendommen. Jf. kart hytte vedlagt. Taler for innvilgelse av konsesjon med utsatt frist for tilflytting. Korrigerende moment (6): 6. Tilknytning til eiendommen og eiers livssituasjon Overdrager er erververs mor. Erverver er født og oppvokst på gården og har odel. Han er gift og har fire barn i alderen fra 11 til 24 år. Jobber i Mosjøen. Erverver bruker mye av sin fritid på eiendommen. Dette må vurderes som nær tilknytning til eiendommen og tidligere eier. Taler for innvilgelse av konsesjon med utsatt frist for tilflytting. Ønsker også å minne om kommunens tilskudd til selger av landbrukseiendom som ikke er i aktiv drift. Jf. kommunens hjemmeside Konklusjon/anbefaling: Ut fra overstående argumentasjon fremlegger undertegnede to alternativ til vedtak: Alternativ 1: Andreas Kristoffer Aakervik søker om konsesjon for erverv av Grannes gnr 74 bnr 7 i Hattfjelldal, fordi han ikke skal oppfylle boplikten etter konsesjonslovens 5 annet ledd. Søknaden avslås, jf. konsesjonslovens 1 og 9. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at kommunen ønsker å styrke eller opprettholde bosettingen i området. Alternativ 2: Andreas Kristoffer Aakervik søker om konsesjon for erverv av Grannes gnr 74 bnr 7 i Hattfjelldal, fordi han ikke skal oppfylle boplikten etter konsesjonslovens 5 annet ledd. Søknaden innvilges jf. konsesjonslovens 1 og 9, på følgende vilkår etter konsesjonslovens 11: Erverver bosetter seg på eiendommen innen fem år regnet fra og selv bebor den i minst 5 år. Driveplikten på jordbruksarealer overholdes Skogen drives i samråd med skogmyndighetene i kommunen Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef

14 Side 14 av 35 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223, FA-V01 11/ /1329 Ragnhild Haugen Søknad om driftstilskudd til Helgeland Landbruksrådgivning Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Følgende medfinansieringsavtale for perioden godkjennes: 1. Formålet med avtalen er å klargjøre den kommunale medfinansieringen av Helgeland Landbruksrådgivning, org , for femårsperioden Til grunn for beregning av kommunalt tilskudd til Helgeland landbruksrådgivning, legges ringens grunnkontingent (G). Grunnkontingenten er 2100 kr./medlem for Kommunalt tilskudd for 2015 settes til G-500 kr. => kr./medlem. 3. Det er medlemstallet i den enkelte kommune pr. 1. september foregående år som legges til grunn for beregning av samlet årlig kommunalt tilskudd. Navnelister oversendes kommunene innen 15. oktober årlig slik at støttebeløpet kan innarbeides i de kommunale årsbudsjett. 4. Utbetalingen av årlig kommunal støtte skjer i etterkant av at Helgeland Landbruksrådgivning har oversendt kommunene spesifisert utbetalingsanmodning, seinest innen 15. april. 5. Støttebeløpet kan justeres hvert år i samsvar med konsumprisindeksen pr foregående år. 6. Denne avtalen gjelder i utgangspunktet for hele avtaleperioden. Det åpnes for reforhandling dersom vesentlige organiserte og økonomiske forhold skulle tilsi det. Både kommunen og landbruksrådgivningsenheten kan be om reforhandling. 7. Avtalepartene er kjent med at det foreligger et årsmøtevedtak, sak 12/2010-HLR, som åpner for at manglende kommunal medfinansiering fra en kommune medfører at «kommunal andel» i form av tilleggskontingent utlignes på den enkelte medlem i den/de kommuner der dette skulle være aktuelt. Finansieres over art: 14701, ansvar: 623, funksjon: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til formannskapet. Rådmannen sørger for rett kontering. NNM-009/15 Innstilling: HNNM gir følgende innstilling til formannskapet: Følgende medfinansieringsavtale for perioden godkjennes: 1. Formålet med avtalen er å klargjøre den kommunale medfinansieringen av Helgeland Landbruksrådgivning, org , for femårsperioden

15 Side 15 av Til grunn for beregning av kommunalt tilskudd til Helgeland landbruksrådgivning, legges ringens grunnkontingent (G). Grunnkontingenten er 2100 kr./medlem for Kommunalt tilskudd for 2015 settes til G-500 kr. => kr./medlem. 3. Det er medlemstallet i den enkelte kommune pr. 1. september foregående år som legges til grunn for beregning av samlet årlig kommunalt tilskudd. Navnelister oversendes kommunene innen 15. oktober årlig slik at støttebeløpet kan innarbeides i de kommunale årsbudsjett. 4. Utbetalingen av årlig kommunal støtte skjer i etterkant av at Helgeland Landbruksrådgivning har oversendt kommunene spesifisert utbetalingsanmodning, seinest innen 15. april. 5. Støttebeløpet kan justeres hvert år i samsvar med konsumprisindeksen pr foregående år. 6. Denne avtalen gjelder i utgangspunktet for hele avtaleperioden. Det åpnes for reforhandling dersom vesentlige organiserte og økonomiske forhold skulle tilsi det. Både kommunen og landbruksrådgivningsenheten kan be om reforhandling. 7. Avtalepartene er kjent med at det foreligger et årsmøtevedtak, sak 12/2010-HLR, som åpner for at manglende kommunal medfinansiering fra en kommune medfører at «kommunal andel» i form av tilleggskontingent utlignes på den enkelte medlem i den/de kommuner der dette skulle være aktuelt. Finansieres over art: 14701, ansvar: 623, funksjon: 329.

16 Side 16 av 35 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel PDF PDF Helgeland landbruksrådgivning - Kommunal medfinansiering Medlemsliste Årsmelding HLR 2013.pdf Oppsummering av saken: Helgeland landbruksrådgivning søker om kommunal medfinansiering Saksopplysninger: Helgeland landbruksrådgivning (heretter HLR) var resultatet av en fusjon mellom Vefsna Forsøksring og Hemnes og Rana Forsøksring pr Dagens enhet omfatter 10 helgelandskommuner i landsdelens sterkeste jordbruksmiljø. HLR er den største rådgivningsenheten i Nord-Norge innenfor Norsk Landbruksrådgivning (NLR), og har nesten ¾ av alle regionens gårdbrukere som medlemmer. Virksomheten har 4 ansatte, og total driftskostnad på ca. 3.2 mill og et driftsresultat på ca. kr (iht regnskap 2013, jf. vedlagt Årsmelding HLR 2013). Hovedkontoret er på Trofors. Foruten medlemskontingent finansieres driften med kommunale tilskudd, statstilskudd og eventuelle andre inntekter basert på salg av tjenester. HLR tilbyr rådgivning innen grovfôrproduksjon, potet- og korndyrking, bær og grønnsaker. I tillegg ytes tjenester innenfor økonomi, teknikk, nærings- og bygdeutvikling. For mer informasjon om HLR henvises til HLR søker om støtte for å sikre økonomi og drift den kommende 5-årsperiode I søknaden inviteres kommunene til å vedta en likelydende kommunal medfinansieringsavtale for denne perioden. Det foreslås å videreføre avtale fra perioden med ett tilleggspunkt; punkt 7. Foreslått avtale om kommunal medfinansiering slik den foreligger i søknad av : 1. Formålet med denne avtalen er å klargjøre den kommunale medfinansiering av Helgeland Landbruksrådgivning, org , for femårsperioden Til grunn for beregning av kommunalt tilskudd til Helgeland landbruksrådgivning, legges ringens grunnkontingent (G). Grunnkontingenten er 2100 kr./medlem for Kommunalt tilskudd for 2015 settes til G-500 kr. => kr./medlem. 3. Det er medlemstallet i den enkelte kommune pr. 1. september foregående år som legges til grunn for beregning av samlet årlig kommunalt tilskudd. Navnelister oversendes kommunene innen 15. oktober årlig slik at støttebeløpet kan innarbeides i de kommunale årsbudsjett. 4. Utbetalingen av årlig kommunal støtte skjer i etterkant av at Helgeland Landbruksrådgivning har oversendt kommunene spesifisert utbetalingsanmodning, seinest innen 15. april. 5. Dersom pris- og lønnsutviklingen i tidsrommet innebærer en kostnadsutvikling som krever økning i grunnkontingenten (G) så åpner kommunen for at årlig støttebeløp kan økes forholdsvis, dog ikke mer enn 300 kr., fra til kr./medlem i denne femårsperioden. I tilfelle dette skulle bli aktuelt så gis det beskjed til kommunene i god tid. 6. Denne avtalen gjelder i utgangspunktet for hele avtaleperioden. Det åpnes for reforhandling dersom vesentlige organiserte og økonomiske forhold skulle tilsi det. Både

17 Side 17 av 35 kommuner og landbruksrådgivningsenheten kan be om reforhandling. I tilfelle skal alle involverte kommuner informeres om et slikt initiativ. 7. Avtalepartene er kjent med at det foreligger et årsmøtevedtak, sak 12/2010-HLR, som åpner for at manglende kommunal medfinansiering fra en kommune medfører at «kommunal andel» i form av tilleggskontingent utlignes på den enkelte medlem i den/de kommuner der dette skulle være aktuelt. Vurdering: Forsøksringens virksomhet er av stor betydning både for den enkelte gårdbruker og for landbruksnæringen i distriktet som helhet. Den dekker et område innen jordbruket som andre vanskelig kan ta seg av på like god måte, eksempelvis omtrent all gjødselplanlegging og miljøplaner i distriktet. Dagens landbrukskontor vil ikke ha mulighet til å overta disse oppgavene dersom ringens drift blir redusert eller i verste fall avviklet, med de faglige og økonomiske konsekvenser det vil få for gårdbrukerne. I en tid med store utfordringer i jordbruket er det viktig for næringen å opprettholde et høyt kunnskapsnivå. Det kan være avgjørende for overlevelsesevnen til næringa i framtida. I denne sammenheng vil forsøksringen være en viktig bidragsyter. For Hattfjelldal kommune er det viktig å kunne opprettholde dagens jordbruk. Å gi økonomisk støtte til forsøksringen bidrar til dette, og det må derfor være riktig å videreføre støtten og på et slikt nivå at ringen har mulighet til å overleve økonomisk. I perioden ble støttenivået lagt til kr./medlem og det søkes for perioden om kr. /medlem. Det var 74 medlemmer i Hattfjelldal kommune pr Med samme medlemsmasse i Hattfjelldal i 2015 blir samlet årlig tilskudd kr pr. år. Grane og Rana kommuner har vedtatt medfinansieringsavtalen slik den foreligger i søknad av Administrative og økonomiske konsekvenser: Budsjettmessig ingen vesentlige endringer Kontering: Art: 14701, ansvar: 623, funksjon: 329 Konklusjon/anbefaling: Den foreslåtte avtalen er i hovedsak en videreføring av forrige periodes avtale. Kostnaden ligger innenfor den økonomiske rammen til NT-avdelingen. Hattfjelldal kommune overfører ikke lenger fra nærings- til Tiltaksfondet, jf. KS076/14, men stimuleringstiltak innen landbruket er ikke vedtatt redusert fra tidligere år, og bevilges over næringsfondet. Forslag til avtale tilrådes godkjent. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef

18 Side 18 av 35 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-V13 14/857 15/1969 Lisbet Nordtug Produksjonstilskudd i jordbruket klage Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Unntatt offentlighet Off.lov 13, forv.lov 13

19 Side 19 av 35 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-K12 14/ /1981 Jan Inge Helmersen Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Alt.1: Hattfjelldal kommune viser til Miljødirektoratets brev av , ref. 2014/13895 vedrørende tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder. Hattfjelldal kommune aksepterer ikke å overta forvaltningsansvaret fordi det ikke følger med ressurser til å håndtere disse oppgavene. Alt. 2: Hattfjelldal kommune viser til Miljødirektoratets brev av , ref. 2014/13895 vedrørende tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder. Hattfjelldal kommune aksepterer å overta forvaltningsansvaret fordi disse oppgavene naturlig tilhører de oppgavene som kommunen bør forvalte Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Rådmannens innstilling, alternativ 2 enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til kommunestyret. NNM-011/15 Innstilling: HNNM gir følgende innstilling til kommunestyret: Hattfjelldal kommune viser til Miljødirektoratets brev av , ref. 2014/13895 vedrørende tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder. Hattfjelldal kommune aksepterer å overta forvaltningsansvaret fordi disse oppgavene naturlig tilhører de oppgavene som kommunen bør forvalte.

20 Side 20 av 35 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Miljødirektoratet har i brev av tilbudt kommunene å overta forvaltningsansvaret for verneområder som i dag forvaltes av Fylkesmannen. Frist for tilbakemelding er 1. april Kommunen har fått fristen forlenget til 10. april. Dette etter telefonsamtale med miljødirektoratets saksbehandler Tone Lise Alstad Eid den Saksopplysninger: Miljødirektoratet har i brev av tilbudt kommunene å overta forvaltningsansvaret for verneområder som i dag forvaltes av Fylkesmannen. Tilbudet om å overta forvaltningsmyndighet omfatter i denne omgangen verneområder som ligger innenfor en kommune og som pr. i dag ikke forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrer. For verneområder som strekker seg over flere kommuner, vil aktuelle kommuner få tilbud om forvaltningsmyndighet når det er tatt stilling til fremtidig kommunestruktur gjennom regjeringens arbeid med kommunereformen. For verneområder som ligger i tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av et nasjonalpark-/verneområdestyre, er det gjort en vurdering av om det er mest hensiktsmessig at også slike verneområder kan forvaltes av styret. Dersom kommunen ikke ønsker å ha forvaltningsmyndighet, skal myndigheten fortsatt ligge hos Fylkesmannen. Forutsetningen for at kommunene skal kunne overta som forvaltningsmyndighet, er at de har nødvendig kapasitet og kompetanse. For kommuner som i dag ikke har nødvendig kapasitet og kompetanse for å overta en slik oppgave, vil eventuell delegering vurderes på nytt ved eventuell ny kommunestruktur. For kommuner som takker ja til tilbudet og aksepterer vilkårene, tar Miljødirektoratet sikte på å gjennomføre delegering av forvaltningsmyndighet i løpet av Miljødirektoratet vil i samarbeid med Fylkesmannen gjennomføre nødvendig opplæring av kommuner som får delegert forvaltningsmyndighet for verneområder. Verneområdene som omfattes av tilbudet om forvaltningsansvar i Hattfjelldal er flg. naturreservater: Nordre Varnvassdalen Raudvatnet Røssvassholmen Naturreservatet Raudvassåsen har beliggenhet i både Grane og Hattfjelldal kommuner, og omfattes derfor ikke av tilbudet i denne omgangen. Fra tidligere er kommunen forvaltningsmyndighet for følgende verneområder: Varnvassdalen NR Favnvassdalen LVO Storslettmyra NR Skardmodalen NR Storveltlia NR Tilbudet om delegering av forvaltningsmyndighet gis under følgende forutsetninger:

21 Side 21 av 35 Kommunen må si ja eller nei til å overta forvaltningsmyndighet for alle verneområder som omfattes av dette tilbudet. Verneområder opprettet i medhold av naturmangfoldloven og den tidligere naturvernloven har nasjonale verneinteresser, og skal forvaltes i samsvar med verneformålet og statlige retningslinjer for forvaltning av verneområder. Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om utøvelse av forvaltningsmyndigheten. Kommunene kan ikke overføre / delegere avgjørelsesmyndighet etter verneforskriften til andre instanser eller organisasjoner. Miljødirektoratet kan trekke vedtaket om delegering tilbake. Kommunene kan også si fra seg ansvaret som forvaltningsmyndighet. Miljødirektoratet / Statens Naturoppsyn (SNO) har ansvaret for organiseringen av oppsynsvirksomheten i verneområdene. Kommunene skal ha nødvendig kapasitet og kompetanse, og et robust fagmiljø med nødvendig fagkompetanse for å kunne løse oppgavene. Kommunene må også ha god forvaltningskompetanse slik at oppgaver og henvendelser håndteres riktig. Kommunen kan be Fylkesmannen om faglige råd og veiledning i forvaltningen. Ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad om midler skal sendes til Fylkesmannen innen nærmere fastsatt frist. Forvaltningsmyndighetens oppgaver og kompetanse: Myndighetsutøvelse Forvaltningsmyndigheten har ansvar for forvaltningen av verneregler fastsatt i verneforskriften. Myndigheten er begrenset til den rådighet som er dirkete hjemlet i verneforskriften. Skjøtsel og tilrettelegging Som forvaltningsmyndighet skal kommunene vurdere behov og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging bør inngå i en godkjent forvaltningsplan. Gjennomføring av skjøtsels- og tilretteleggingstiltak avtales med lokalt SNO gjennom den årlige bestillingsdialogen om behov for midler og arbeidskraft i verneområder. Forvaltningsplan Kommunen kan utarbeide et utakst til forvaltningsplan for verneområdet / verneområdene.

22 Side 22 av 35 Forvaltningsplanen skal godkjennes av Fylkesmannen. Dispensasjon fra verneforskriften Kommunene har myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon i henhold til den enkelte verneforskrift eller naturmangfoldloven 48. Verneforskriften har egne dispensasjonsbestemmelser som setter rammer for hvilke dispensasjoner som kan gis. Naturmangfoldloven 48 er en generell dispensasjonsbestemmelse som åpner for å gi dispensasjon dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Kopi av alle vedtak som treffes av kommunen skal sendes til Fylkesmannen, SNO og Miljødirektoratet. I tillegg skal vedtak registreres i Miljøvedtaksregisteret. Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak som treffes av kommunen som forvaltningsmyndighet. I dispensasjonssaker hvor kommunale instanser selv står som søker / tiltakshaver, skal Fylkesmannen behandle saken som førsteinstans. Merking og informasjon Fylkesmannen har ansvar for gjennomføring av nødvendig grensemerking av verneområdene. Kommunen skal som forvaltningsmyndighet vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. Kommunen har også ansvar for kontakt med grunneiere, rettighetshavere, brukere, aktuelle lag og organisasjoner mv. Brudd på verneforskriften Selv om SNO er etablert som kontrollmyndighet i verneområdene, har kommunen som forvaltningsmyndighet likevel et selvstendig ansvar for å påse at brudd på reglene i verneforskriften som kommunen får kjennskap til, blir anmeldt til politiet, eller rapportert til Fylkesmannen og Miljødirektoratet for eventuelle administrative sanksjoner. Kopi av anmeldelse skal sendes til Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Fylkesmannen har delegert myndighet etter naturmangfoldlovens kap. IX om håndheving og sanksjoner. Kommunen må derfor ha dialog med Fylkesmannen om oppfølging av ulovlige forhold i verneområdene. Rapportering om forvaltning Kommunen har ansvar for å rapportere om forvaltningen av verneområdene til Fylkesmannen. Rapportering skal skje etter fastsatte frister. Dersom forutsetningene for delegering av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter kommunen å informere Fylkesmannen. Vurdering: Det en nå skal ta stilling til er om kommunen takker ja til tilbudet om å overta forvaltningsansvaret, alternativt takke nei. Noe taler for, andre ting taler for å takke nei. Hattfjelldal kommunen har siden hatt lokal forvaltning av verneområder. I brev av fra DN(direktoratet for naturforvaltning) fikk kommunen forvaltningsansvaret for følgende verneområder/objekt: Varnvassdalen NR Storslettmyra NR Favnvassdalen LVO Storveltlia NR

23 Side 23 av 35 Skardmodalen NR Eggen naturminne Tilbudet som nå foreligger er å overta forvaltningsansvaret for de sist vernete områder, med unntak av Raudvassåsen NR. Dette området ligger både i Grane og Hattfjelldal kommune. Verneområdene som omfattes av tilbudet er derfor følgende naturreservater: Nordre Varnvassdalen Raudvatnet Røssvassholmen Så langt er disse forvaltet av Fylkesmannen. Dette betyr at det er saksbehandlere med kontorsted Bodø som forvalter naturreservatene. Uten at det fremgår av tilbudet hva som ligger til grunn for at kommunene nå blir tilbudt å overta forvaltningsansvaret for verneområdene, er det nærliggende å tro at det har sammenheng med Sundvolden erklæringen. Her heter det innledningsvis under pkt. 10: Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene. Det betyr at folk flest får økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. En annen sak som peker i samme retning var høringssaken om Forenkling av utmarksforvaltningen- mer ansvar og myndighet til kommunene. Se K-sak 010/15. Det som taler for å takke ja til tilbudet er de prinsipielle sider av saken. Kommunene, i alle fall de som er knyttet opp mot USS har gjennom alle år arbeidet for lokal forvaltning. Prinsippet om at beslutningene skal tas så nært brukeren som mulig er og har vært ledestjernen. Det som taler i mot er at det i tilbudet ikke følger noen form for økonomisk kompensasjon for at kommunene skal påta seg forvalteransvaret. Dette ble også påpekt i kommunens høringsuttale til Forenkling av utmarksforvaltningen-mer ansvar og myndighet til kommunene. Rapporten det ble gitt uttale til var rapport fra en faggruppe nedsatt av kommunal og moderniseringsdepartementet. Til kapittel 6.3 i denne rapporten, forvaltning av verneområder bør overføres til kommunene ga kommunen følgende uttale: 6.3 Forvaltning av verneområder bør overføres til kommunene Faggruppen foreslår konkret å gi kommunene ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Hattfjelldal kommune mener dette er positivt så fremt de nødvendige midler følger med forvaltningsansvaret. Det foreslåtte tiltaket er allerede gjennomført ved tilbudsbrev fra Miljødirektoratet av 4. desember 2014 til alle landets kommuner med verneområder. Tilbudet må besvares innen 1. april Av brevet fremgår det at blant annet følgende er en forutsetning for delegering av forvaltningsansvaret: «Ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Kommunen kan søke om økonomiske midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de rammer som hvert år blir fastsatt av Stortinget. Søknad om midler skal sendes til Fylkesmannen innen nærmere fastsatt frist.» Slik Hattfjelldal kommune tolker tilbudet innebærer det at kommunen i hovedsak selv må finansiere verneområdeforvaltningen, med unntak for at kommunen kan søke Stortinget via Fylkesmannen om midler til skjøtsel og andre tiltak.

24 Side 24 av 35 Etter Hattfjelldal kommunes syn er ikke direktoratets tilbud i tråd med rapportens prinsipp om at kommunene må ha tilstrekkelig ( ) økonomisk handlingsrom. Når forvaltningsansvaret tilbys kommunene uten at det følger konkrete bevilgninger med, begrenser det kommunenes mulighet til å påta seg forvaltningsansvaret. Hattfjelldal kommune har grunn til å frykte at kommuner vil takke nei til tilbudet fordi det er usikkerhet rundt hvilke midler som vil følge med et slikt ansvar. Omtrent samtidig får kommunene via et annet departement tilbud om å overta forvaltningen av verneområdene. Det en kan si er at disse to departementene, henholdsvis Kommunal og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet ikke har vært helt samkjørt når det gjelder rekkefølgen for når de forskjellige tiltak skal settes i verk. De tar seg i alle fall ikke tid til å evaluere de innspill de får knyttet til forenkling av utmarksforvaltningen, herunder overføring av myndighet til kommunene på verneområdene. Men, konkret til det tilbudet en nå skal ta stilling til. En av forutsetningene for å overta forvaltningsansvaret er følgende: Ansvaret som forvaltningsmyndighet innebærer at kommunen må avsette nødvendige ressurser til administrasjon og saksbehandling. Det betyr at kommunen selv må sette av nødvendige økonomiske ressurser til administrasjon og saksbehandling. Det kan søkes om midler til gjennomføring av skjøtsel og tiltak i verneområder innenfor de rammer som Stortinget hvert år fastsetter, men Miljødirektoratet har ingen budsjettpost til stillinger i forbindelse med dette. Saksbehandler viser for øvrig til saksopplysningene. Der er tilbudsbrevet og hva tilbudet omfatter gjengitt i sin helhet. Sett fra saksbehandlers synsvinkel er det i administrasjonen ikke ledig kapasitet til å påta seg nye oppgaver. En beslutning om å takke ja til tilbudet, uten at det medfølger nødvendige økonomiske midler, innebærer at de ressurser en har tilgjengelig må omprioriteres for å løse nye oppgaver. En måte å gjøre det på er at det øremerkes en stillingshjemmel for disse nye forvaltningsoppgavene som vil gå på bekostning av annet arbeid i kommunen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kommunen må sette av økonomiske og administrative ressurser for å påta seg ytterligere forvaltningsoppgaver på vegne av den norske stat. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune viser til Miljødirektoratets brev av , ref. 2014/13895 vedrørende tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder. Hattfjelldal kommune takker ja/nei til tilbudet. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef