Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett. Senter for IKT i utdanningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett. Senter for IKT i utdanningen"

Transkript

1 Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett Senter for IKT i utdanningen

2 Kunde: Kontaktperson: Senter for IKT i utdanningen Eirik Øvernes Tema: Selskap: Forfattere: Kvalitetssikring: Samfunnsøkonomisk analyse av gevinster ved en nasjonal karriereveiledning på nett Analyse & Strategi Eline Holljen, Fredrik Dehlin, Ulla Marie Vesterås Kjell Ove Kalhagen Dato: 12. november 2013 Nøkkelord: Karrierveiledning på nett, samfunnsøkonomisk analyse Prosjektleder: Kjell Ove Kalhagen Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 1

3 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Mandat Oppbygning av rapporten Metode Overordnet fremgangsmåte Beskrivelse av målgruppene for ny veiledningstjeneste Kartlegging av dagens veiledningstjenester Erfaringer fra Danmark Samfunnsøkonomisk analyse Målgrupper for veiledningstjenester Målgrupper for karriereveiledning Studieløpet Grunnskole og videregående utdanning Høyere utdanning Frafallselever Kartlegging av dagens veiledningstjenester Definisjon av veiledningstjenester Grunnskolen Videregående opplæring Universiteter og høyskoler Fylkesvise karrieresentere NAV Private aktører Erfaringer fra Danmark Utdanningssystemet i Danmark Frafall i Danmark Dagens veiledningstjenester i Danmark evejledningstjenesten Samfunnsøkonomisk analyse Problem og mål Spesifisere tiltak Beskrive og verdsette virkninger Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 2

4 6.4 Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet Synliggjøre usikkerhet Samlet vurdering Break-even-analyse Konsekvenser av samlokalisering av en e-veiledningstjeneste og utdanning.no Bakgrunn Effekter av samlokalisering Samlet vurdering Konklusjoner Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 3

5 Sammendrag Senter for IKT i utdanningen vurderer muligheten for å etablere en nasjonal tjeneste for utdannings- og yrkesveiledning på nett. Hovedmålet for en ny nettveiledningstjeneste er å redusere antallet elever og studenter som faller fra utdanning og å redusere antallet som blir forsinket i sitt utdanningsløp på grunn av feilvalg. Feilvalg og frafall i utdanning medfører en stor samfunnskostnad. God informasjon om utdanning og videre jobbmuligheter er viktig for at personer i valgsituasjoner kan unngå å ta utdanningsvalg som de senere angrer på fordi de manglet informasjon da de skulle ta beslutningen. Mandatet for oppdraget inneholder følgende hovedelementer: Beskrive målgrupper for karriereveiledning Kartlegge dagens karriereveiledningstjenester Vurdere erfaringene fra den danske evejledningstjenesten med fokus på overføringsverdi til norske forhold Samfunnsøkonomisk analyse av etablering av en ny karriereveiledningstjeneste på nett I første del av rapporten kartlegges målgrupper for karriereveiledning, dagens veiledningstjenester og erfaringer fra Danmark. Kartleggingsdelen legger grunnlaget for den samfunnsøkonomiske analysen som presenteres i kapittel 6 i rapporten. I kapittel 7 gjennomgår vi kort effekter av en samlokalisering av en nettveiledning i Norge og utdanning.no. Målgruppen for karriereveiledningstjenester Utdannings- og yrkesveiledning skal bistå unge og voksne til å unngå å ta utdanningsvalg som de senere angrer på fordi de manglet informasjon da de skulle ta beslutningen. Dette gjelder både de som er inne i utdanningssystemet i dag, de som er utenfor og vil inn, og de som er innenfor, men på vei mot frafall. Vi har delt inn målgruppen for karriereveiledning i følgende kategorier med utgangspunkt i studieløpet: Elever fra 10. trinn på grunnskolen til høyere utdanning Frafallselever (herunder voksne) Personer med fullført videregående opplæring som er i arbeid eller har tatt pause fra utdanningsløpet I 2012 var det ca elever og studenter som hadde behov for karriereveiledning. De representerer alle trinn i 10. klasse til høyere utdanning. I løpet av 5 år har omtrent 70 prosent av de som startet på videregående opplæring fullført sitt utdanningsløp. I 2012 hadde individer mellom 25 og 49 år grunnskole som høyeste fullførte grad, og mangler dermed fullført videregående opplæring. Frafallsstatistikk per utdanningstrinn benyttes til å beregne samfunnskostnader knyttet til frafall fra utdanningen. Dagens veiledningstilbud Ansvaret for karriereveiledningstilbudet i Norge er delt mellom flere instanser på departement- og direktoratnivå. Tilbudene overlapper hverandre, men retter seg i stor grad mot ulike grupper. Veiledning til elever i grunnskolen og i videregående opplæring tilbys i all hovedsak av rådgivere som er ansatt ved skolene. Rådgiverne i skolen skal først og fremst hjelpe skolens egne elever. I tillegg til rådgivere som er ansatt i skoleverket finnes det mange karrieresentre som leverer karriereveiledningstjenester. Disse karrieresentrene retter seg i større grad mot eldre målgrupper som studenter, tidligere frafallselever eller innvandrere. Erfaringer fra Danmark I 2011 ble det etablert en nettbasert karriereveiledningstjeneste (evejledningstjenesten) i Danmark. Planene til utformingen av en norsk nettbasert karriereveiledningstjeneste ligger tett opp til den danske versjonen. Det er Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 1

6 mrd.2013-kroner mrd kroner i så måte interessant å se nærmere på erfaringer fra evejledningstjenesten hittil, samt forhold ved det danske utdanningssystemet og organiseringen som har overføringsverdi. Gjennomgangen av utdanningssystemet i Danmark viser at utdanningssystemet har store likhetstrekk med det norske. Høyt frafall og lav fullføringsgrad i spesielt videregående opplæring er ansett som et stort problem i alle de nordiske landene. Erfaringstallene fra evejledningen viser at tjenesten samlet sett hadde i underkant av henvendelser i prosent av henvendelsene var via chat, mens i overkant av 20 prosent ble gjort per e-post. Brukerundersøkelser viser at tilfredsheten blant brukerne av evejledningen er svært høy. Samfunnsøkonomiske analyse Hovedmålet med en ny nettveiledningstjeneste er at tjenesten skal bidra til å redusere feilvalg og frafall i grunnskolen, i videregående opplæring og innen høyere utdanning. Nettveiledningstjenesten skal også gjøre det lettere for ungdom og voksne å finne informasjon om utdanning dersom de ønsker å videreutdanne seg. Samfunnskostnadene knyttet til frafall og feilvalg i utdanning er store. Våre beregninger viser at samfunnskostnadene knyttet til feilvalg (forsinkelse) og frafall i basisalternativet vil være på omtrent 220 milliarder 2013-kroner til sammen i analyseperioden på 20 år. Det er komplekst å analysere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av en nettbasert veiledningstjeneste, da det er mange faktorer som påvirker hvorfor personer 2,5 velger å ta en utdannelse eller faller fra. Vi har 2,2 forutsatt at en nettbasert veiledning vil gi økt kvalitet 2,0 1,8 på det samlede tjenestetilbudet og at man vil nå flere brukere som får riktigere veiledning, som igjen vil 1,5 1,3 føre til redusert frafall og feilvalg. Vi har imidlertid ikke klart å tallfeste størrelsesordenen på 1,0 0,9 sammenhengen mellom antall brukere av 0,4 0,5 nettveiledning og frafall og feilvalg. Det blir dermed kun mulig å si noe om en hypotetisk 0,0 samfunnsøkonomisk gevinst ved en ny 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % karriereveiledning på nett. Reduksjon i frafall/feilvalg (alle utdanningsgrupper) I samarbeid med Senter for IKT i utdanningen har vi valgt å se på tre dimensjoneringer av nettjenesten (tiltak 1, 2 og 3) for å synliggjøre endringer kostnader knyttet til dimensjoneringen. Hvis en sammenligner den sparte samfunnskostnaden knyttet til en gitt reduksjon i frafall, kan man komme frem til om tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme eller ikke. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er imidlertid knyttet til hvor mye tiltaket vil påvirke frafall og feilvalg. 0,7 0,6 0,6 Gitt at det er etterspørsel etter nettveiledning vil man med flere rådgivere nå flere brukere. Flere brukere vil øke sannsynligheten for at man klarer å redusere frafall og feilvalg i større grad. En dimensjonering med flere rådgivere har i så måte et større potensial for samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 0,5 0,4 0,3 0,2 0,2 0,5 0,1 0,0 Kostnad tiltak 1 Kostnad tiltak 2 Kostnad tiltak 3 Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 2

7 Kostnadene knyttet til en ny veiledningstjeneste avhenger av hvilke tiltak man velger. I våre beregninger har vi lagt til grunn relativt små reduksjoner i frafall og feilvalg som følge av en ny karriereveiledningstjeneste på nett. Analysen viser at selv med små reduksjoner i frafall og feilvalg vil samfunnskostnaden reduseres med betydelige beløp. Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å starte en ny karriereveiledningstjeneste på nett dersom man klarer å påvirke frafall og feilvalg i utdanning tilstrekkelig gjennom tjenesten. Frafall påfører samfunnet en betydelig samfunnskostnad, og tiltak rettet mot å redusere frafall vil ha potensiell stor samfunnsøkonomisk verdi selv ved beskjedne prosentvise reduksjoner i frafall. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Feilvalg og frafall i utdanning medfører en stor samfunnskostnad. Det har i de senere år vært omtrent 30 prosent som faller fra i videregående utdanning. Disse kan søke om realkompetanse på et senere tidspunkt, samt søke høyere utdanning basert på arbeidserfaring. Likevel er det mange som ikke velger å gjøre dette. Samtidig har utdanningskravet for mange jobber økt. Dette fører til at en stor gruppe mennesker får færre valgmuligheter knyttet til valg av arbeid. Det finnes forskning 1 som viser at de som faller fra tidlig i et utdanningsløp gjennomgående har lavere inntekt, og høyere sannsynlighet for å motta trygd- og stønad senere i livet. De er også trolig overrepresentert i helseog kriminalstatistikken. Det er sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og utdanningsmønsteret til deres barn. I så måte går frafall fra utdanning i arv, noe som over tid bidrar til å øke forskjellene i samfunnet. Frafallet fra utdanning kan skje både i grunnskolen, i videregående opplæring og senere i høyere utdanning. I grunnskolen har elevene en lovfestet plikt til å gjennomføre utdanningen, og frafallet er følgelig relativt lavt her. Videregående utdanning er kun en lovfestet rett, og hver enkelt står friere til å velge selv. Det er også her frafallet er størst. I høyere utdanning er det vanskeligere å si noe om frafall fra utdanning. Personer i høyere utdanning er eldre, og det kan være flere forhold som fører til at noen velger å avbryte sin utdanning. Det er knyttet samfunnskostnader til dem som bruker lengre enn normert tid på utdanning. Dette kan til dels tilskrives at man gjør såkalte feilvalg. Det er spesielt ved de to viktigste valgtidspunktene i utdanningsløpet slike feilvalg tas. Det første av disse valgtidspunktene er når man har fullført grunnskolen og skal velge videregående utdanning. Det andre er når man skal velge retning på høyere utdanning. Siden feilvalg fører til at personer blir lengre i utdanning fører dette for det første til økte kostnader knyttet til selve utdanningen (skolekostnaden), samt tapt produksjon siden de kommer senere ut i arbeidslivet. God informasjon om utdanning og videre jobbmuligheter er viktig for at personer i valgsituasjoner kan unngå å ta utdanningsvalg som de senere angrer på fordi de manglet informasjon da de skulle ta beslutningen. I tillegg er utdannings- og yrkesveiledning viktig for personer som har avbrutt utdanningen, men som ønsker å fullføre graden, eller for andre som av ulike grunner har falt fra. I følge forskrift til opplæringslova har elever krav på utdannings- og yrkesrådgiving både i grunnskolen og i videregående opplæring. Senter for IKT i utdanningen testet våren 2013 ut en nasjonal yrkes- og utdanningsveiledning på nett. Resultatene fra pilotprosjektet viser at brukertilfredsheten var svært høy blant de som testet tilbudet. En yrkes- 1 Falch, Torberg, Johannesen, Anne B. og Strøm, Bjarne (2009): Kostnader av frafall i videregående opplæring. Trondheim: Senter for økonomisk forskning Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 1

8 og utdanningsveiledning på nett vil være bedre tilpasset måten man i dag kommuniserer på, med mer informasjonsinnhenting via nettet. I tillegg vil tjenesten understøtte regjeringens digitaliseringsprogram hvor det er vedtatt at offentlige tjenester i hovedregelen skal være tilgjengelig på nett og at det offentlige skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester til innbyggerne. Danmark innførte en nasjonal utdannings- og yrkesveiledning på nett (evejledning) i januar Den danske tjenesten tar imot henvendelser på telefon (samtaler og sms) og gjennom en chatløsning deler av døgnet, samt på epost hele døgnet. Tjenesten i Danmark hadde henholdsvis og henvendelser i 2011 og 2012, og brukerundersøkelser viser at brukertilfredsheten er stor. Senter for IKT i utdanningen vurderer muligheten for å etablere en nasjonal tjeneste for personlig utdanningsog yrkesveilednings på nett. I vurderingen om et slikt tiltak skal gjennomføres, ønsker Senter for IKT i utdanningen at de samfunnsøkonomiske virkningene skal redegjøres for i henhold til Finansdepartementets retningslinjer for gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser av tiltak DEFINISJON AV FRAFALL OG FEILVALG I den samfunnsøkonomiske analysen har vi beregnet samfunnskostnader knyttet til frafall og feilvalg. I denne rapporten defineres frafall i grunnskolen som elever som har grunnskolen som høyeste fullførte utdanning og som ikke har tatt videre utdanning. En frafallselev er en som ikke har fullført videregående opplæring etter fem etter at den ble påbegynt. Frafall kan skyldes at man har valgt å ikke fullføre videregående opplæring eller at man ikke har bestått alle fag eller eksamener som kreves for å få studie- eller yrkeskompetanse. Frafall fra høyere utdanning er studenter som har startet på en høyere utdanning, men ikke har fullført denne og heller ikke er i annen høyere utdanning. Frafallselever vil i denne rapporten forstås som en elev som har avbrutt utdanningen, uavhengig av årsak. I tillegg til frafallselever finner vi også elever som gjør feilvalg, eller blir forsinket med hensyn til normert tid. I denne rapporten defineres feilvalg som elever som benytter lengre tid i selve utdanningen, for eksempel elever som benytter 4 år på en utdanning som har normert studielengde på 3 år. Begrepet dekker dermed både elevene/studentene som er forsinket grunnet stryk, fravær og lignende, og elevene/studentene som i løpet av studiet innser at utdanningsprogrammet ikke passer for dem. Samfunnskostnaden for de to gruppene er den samme i analysen AVGRENSNING Analysen har blitt gjennomført i en periode på i overkant av tre uker. Den korte tidsrammen har gjort at det ikke har vært mulig å gjennomføre en omfattende kartlegging av dagens karriereveiledningstjeneste, herunder antall årsverk, antall brukere og andre kostnader. I Danmark (evejledningen) er det gjort målinger av antall henvendelser i perioden tjenesten har vært i drift. Likevel finnes det ikke data om antall brukere før og etter innføringen av evejledningen. Det er dermed vanskelig å si noe om omfanget av nye brukere etter at innføringen av evejledning i Danmark. Brukerne som kontakter evejledningen er anonyme. En har derfor lite informasjon om hvem brukerne er. Manglende data har gjort at vi har vært nødt til å ta noen forutsetninger ved gjennomføringen av den samfunnsøkonomiske analysen. Forutsetningene er omtalt i kapittel 6, under samfunnsøkonomisk analyse. 1.2 Mandat Mandatet for oppdraget har vært å gjøre en kartlegging av målgrupper for karriereveiledning og av dagens karriereveiledningstjenester, herunder dagens ressursbruk og brukere knyttet til disse tjenestene. Det har blitt gjort en vurdering av erfaringene fra den danske tjenesten for elektronisk rådgivning (evejledningen) med fokus på overføringsverdi til norske forhold som del av kartleggingen. Videre er det gjennomført en Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 2

9 samfunnsøkonomisk analyse av å etablerere en ny karriereveiledningstjeneste på nett. Det har også blitt sett på synergieffekter mellom en nettveiledning og utdanning.no. 1.3 Oppbygning av rapporten I kapittel 2 gjennomgås de metodene vi har benyttet til å løse oppdraget. I kapittel 3 kartlegges målgruppe til dagens veiledningstjenester, mens kapittel 4 beskriver dagens veiledningstilbud. Kapittel 5 beskriver evejledningen, samt andre forhold ved Danmark som er relevante for denne analysen, herunder frafall og utdanningssystemet. I kapittel 6 presenteres den samfunnsøkonomiske analysen av en innføring av nettveiledning i Norge. For å vise hvor stor reduksjonen i frafall og feilvalg må være for at nytten og kostnaden av tiltaket skal gå i null har vi gjennomført en såkalt «break-even-analyse». Resultatene fra denne analysen beskrives også i kapittel 6. Kapittel 7 presenteres de viktigste funnene. 2 Metode I dette kapitlet beskriver vi hvordan vi har løst oppdraget metodisk. Vi har valgt å dele oppdraget opp i deler, da problemstillingene i oppdragets mandat krever en gjennomgang av ulike aspekter ved veiledningstjenestenes virke. Nedenfor beskriver vi nærmere hoveddelene i analysen vår. 2.1 Overordnet fremgangsmåte Figuren under viser en skisse over de ulike delene av den foreliggende analysen. Vi diskuterer i de kommende delkapitlene hva som er gjort i de ulike delene. Figur 1: Metoder benyttet i oppdraget Beskrivelse av målgruppe Beskrive målgruppene for ny veiledningstjeneste Kartlegging av dagens veiledningstjenester Tilbydere av veiledningstjenester Ressursbruk i dagens veiledningstjenester Antall brukere av dagens veiledningstjenester Erfaringer fra Danmark Danmarks utdanningssystem Frafall Karriereveiledning i Danmark evejledningstjenesten Samfunnsøkonomisk analyse Sammenveining av nytte og kostnader Vurdering av usikkerhet Break-even analyse Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 3

10 2.2 Beskrivelse av målgruppene for ny veiledningstjeneste Dagens veiledningstilbud retter seg mot ulike grupper. Ved beskrivelsen av målgruppene for utdannings- og yrkesveiledning har vi tatt utgangspunkt i tilgjengelig deskriptiv statistikk. 2 Målgruppene består av: Elever i 10.klasse i grunnskolen Elever i videregående utdanning Studenter i høyere utdanning og på fagskoler Frafalls- og feilvalgselever (grunnskole, videregående og høyere utdanning) herunder voksne frafallselever Personer med fullført videregående opplæring som er i arbeid eller har tatt «pause» fra utdanningsløpet Datakilden som hovedsakelig har blitt benyttet er Statistisk sentralbyrå (SSB). Deler av dataene vil brukes som inndata til den samfunnsøkonomiske analysen. 2.3 Kartlegging av dagens veiledningstjenester I dag finnes det ulike instanser som tilbyr yrkes- og utdanningsveiledning i Norge. Vi har gjort en overordnet kartlegging av dagens veiledningstjenester. Vi har hatt fokus på å innhente informasjon fra veiledningstjenester som omfatter følgende grupper: Utdannings og yrkesveiledning i grunnskolen Utdannings og yrkesveiledning i videregående opplæring Utdannings og yrkesveiledning i høyere utdanning Utdannings og yrkesveiledning i fylkene Utdannings og yrkesveiledning i NAV Kartleggingen består av å systematisere tilgjengelig materiale som beskriver dagens tilbud av veiledningstjenester. I tillegg til å beskrive tjenestene kvalitativt, har vi så langt det har latt seg gjøre gjort beregninger av ressursbruk og antall brukere av veiledningstjenesten basert på tilgjengelige data og samtaler med sentrale aktører. 2.4 Erfaringer fra Danmark Erfaringene fra evejledningstjenesten i Danmark er basert på tilgjengelig informasjon om tjenestene. Dette er blant annet: Årsrapport for 2011 og 2012 Brukerundersøkelser Statistikk over henvendelser Intervju/samtale med evejledningen Gjennomgangen av informasjonen skal svare på: Dimensjonering av tjenesten dersom det utvikles en norsk versjon Virkninger på antall brukere av rådgivningstjenester generelt 2 Deskriptiv statistikk er en grunnleggende statistisk analyse av kvantitative data. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 4

11 I tillegg til en gjennomgang av evejeldningen har vi gjort en sammenligning av det danske tilbudet av yrkes- og utdanningsveiledning, utdanningssystem og frafallstall med norske forhold. Denne sammenligningen er benyttet ved vurdering av overføringsverdien til norske forhold, i tillegg til faglig skjønn. 2.5 Samfunnsøkonomisk analyse Det er komplekst å analysere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av en nettbasert veiledningstjeneste, da det er mange faktorer som påvirker årsaker til hvorfor personer velger å ta en utdanning eller faller fra. Prosjektets stramme tidsramme har i tillegg ført til at det ikke har vært mulig å gjennomføre en omfattende kartlegging av dagens veiledningstilbud og antall brukere, som ideelt sett er viktig inndata i den samfunnsøkonomiske analysen. På bakgrunn av den dette er den samfunnsøkonomiske analysen bygd opp etter premisset om at en nettbasert veiledningstjeneste vil ha en direkte og en indirekte effekt på redusert frafall og feilvalg i utdanning. Det mange nyttevirkninger som inngår i å forklare hvorfor og hvor mye en nettbasert veileder vil føre til redusert frafall (økt kvalitet, lavere barrierer for rådgivning etc.). Fordi en effekt på redusert frafall er lagt som premiss, er disse nyttevirkningene ikke vurdert som egne nyttevirkninger, da dette hadde ført til en dobbelttelling. I så måte vil alle nyttevirkningene komme til syne via redusert frafall og feilvalg i den samfunnsøkonomiske analysen. I den samfunnsøkonomiske analysen har vi lagt til grunn Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser og DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser, men med noen justeringer som følget av premisset for analysen beskrevet over. Vår analyse er i stor grad bygget opp i henhold til metodikken beskrevet i veilederne: 1. Problem og mål - beskrive utfordringer knyttet til dagens situasjon 2. Spesifisere tiltak - identifisere og beskrive de relevante tiltakene 3. Beskrive og verdsette virkninger beskrive virkninger og verdsette disse 4. Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet - sette opp nytten opp mot kostnadene knyttet til tiltaket, og gjøre en helhetlig vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet 5. Beskrive usikkerhet - synliggjøre usikre elementer som er del av analysen 6. Beskrive fordelingseffekter synliggjøre eventuelle fordelingsvirkninger tiltaket har 7. Samlet vurdering - beskrive hva tiltaket oppnår, om samfunnet taper eller tjener på tiltaket og hvilken usikkerhet som er beheftet med analysen 8. En «break-even-analyse» som viser hvor stor reduksjonen i frafall og feilvalg må være for at nytten og kostnaden skal gå i null, eller «break-even». Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 5

12 3 Målgrupper for veiledningstjenester I dette kapitlet vil vi se nærmere på målgruppene for utdannings- og yrkesveiledning. I første avsnitt beskriver vi vår tilnærming til målgruppene for karriereveiledning. Videre i kapitlet beskrives målgruppene for karriereveiledningstjenester basert på deskriptiv statistikk. Med utgangspunkt i studieløpet har vi delt målgruppen i fire: Grunnskoleelever Elever i videregående opplæring Studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner Frafalls- og feilvalgselever (grunnskole, videregående og høyere utdanning) herunder voksne frafallselever Personer med fullført videregående opplæring som er i arbeid eller har tatt «pause» fra utdanningsløpet Sistnevnte gruppe er vanskelig å kvantifisere. Dette kan være mennesker som er i jobb, men som ønsker å bygge videre kompetanse, som har valget mellom karrierebytte eller langtidssykemelding eller som har tatt «friår» og ønsker å fortsette i utdanning. Gruppen er ikke omtalt nærmere under, da det må gjøres omfattende datainnsamling for å kvantifisere denne gruppen. Deler av dataene som presenteres i kapitlet vil videre benyttes som inndata til den samfunnsøkonomiske analysen i kapittel Målgrupper for karriereveiledning Utdannings- og yrkesveiledning skal bistå unge og voksne i valgsituasjoner slik at de unngår å ta utdanningsvalg som de senere angrer på fordi de manglet informasjon da de skulle ta beslutningen. Dette gjelder både de som er inne i utdanningssystemet i dag, de som er utenfor og vil inn og de som er innenfor men på vei mot frafall. Det er mulig å tilnærme seg målgruppen fra to vinkler. Det ene alternativet er å definere målgruppen som den andelen av ungdom og voksne som er usikre på om de ønsker å fortsette å utdanne seg eller usikre på utdannings- eller yrkesretningen de har valgt. Det andre alternativet er å definere målgruppen basert på at alle ungdommer og voksne vil kunne ha nytte av karriereveiledning. Det finnes ingen klare skillelinjer for hvem som har behov for utdannings- og yrkesveiledning. Både små og store spørsmål kan stilles til en karriereveileder, og svarene kan bidra til å dytte et menneske i riktig retning. Vi anser det derfor som mest hensiktsmessig å tilnærme seg målgruppen med utgangspunkt i at alle ungdommer og voksne vil kunne ha nytte av veiledning. Målgruppen kan videre grupperes ut fra hvorvidt man er innenfor relevante trinn i utdanningsløpet, eller utenfor utdanning- eller yrkeslivet. Målgruppen innenfor utdanning kan tallfestes ved hjelp av data på antall elever fra 10. klasse på grunnskolen til og med høyere utdanning. Det finnes også statistikk på frafallselver, altså elever som faller fra grunnskolen eller videregående opplæring. Statistikken er ikke like god når det kommer til frafallselver på høyere utdanning. Vi har likevel gjort en tilnærming for å kvantifisere antallet frafallselever. I tillegg til frafallselver inngår også elever som velger feil i målgruppen. Altså at de begynner på en utdanning, men fullfører ikke fordi de begynner på en ny utdanning. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 6

13 3.2 Studieløpet Figuren under illustrerer gangen i det norske skolesystemet. Det norske utdanningssystemet deles grovt sett opp i et grunnskoleløp, videregående opplæring og høyere utdanning. Innenfor og mellom disse nivåene står man overfor mange valg som bygger på hverandre og til sammen former stien du går gjennom utdanningssystemet. Figur 2: Illustrasjon av utdanningssystemet i Norge Kilde: SSB Grunnskole og videregående utdanning GRUNNSKOLEN Målgruppe: Hver kohort av 10. klassinger grunnskolen består av omlag elever. I 10. klasse på grunnskolen står elevene overfor valget om hvilken videregående opplæring de ønsker å ta. Her står hovedsakelig valget mellom studieforberedende eller yrkesfaglig videregående opplæring, selv om det Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 7

14 finnes en mengde ulike retninger innen både studieforberedende eller yrkesfaglig. I grunnskolen er derfor 10. klasse den viktigste målgruppen for utdanningsveiledning. Figuren under viser utviklingen i antall 10. klassinger i perioden mellom 2002 og Figur 3: Antall elever i 10.klasse ( ) Elever i 10. klasse Kilde: SSB I 2012 var antallet 10. klassinger Antallet per kohort har ligget stabilt siste del av tiårsperioden med et gjennomsnitt på omlag elever. I første del av perioden vokste antall elever i 10.klasse fra i 2002 til i Tallene omfatter også elever ved egne skoler for spesialundervisning VIDEREGÅENDE UTDANNING Målgruppe: Over elever er innenfor videregående opplæring i Norge. De aller fleste som fullfører 10. klasse begynner på studieforberedende eller yrkesfaglig videregående opplæring. Figur 4 viser antallet elever i videregående opplæring de siste ti årene. Tallene dekker elever innenfor både studieforberedende og yrkesrettet videregående opplæring og inkluderer elever, lærlinger og lærekandidater. Til sammen var elever innrullert på videregående opplæring i Antallet elever har steget gjennom tiårsperioden, men veksten var sterkest i første del av perioden vi har statistikk for. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 8

15 Figur 4: Totalt antall elever innenfor videregående utdanning (VG1, VG2 og VG3) i perioden Elever innenfor videregående utdanning Kilde: SSB Antallet elever innenfor et opplæringsprogram faller imidlertid relativt kraftig for hvert trinn innenfor videregående opplæring. Figur 5 viser antall elever på ulike trinn fra 10. klasse i grunnskolen til tredje trinn i videregående opplæring. Figur 5: Antallet elever i 10.klasse på grunnskolen og VG1, VG2 og VG3 i perioden 2009 til Kilde: SSB Elever i 10. klasse i grunnskolen VG1 VG2 VG3 Det synkende antallet elever for hvert trinn i den videregående opplæringen er et mønster som gjentar seg i alle årene vi har statistikk for. I 2012 var størrelsen på kohorten på 1. trinn i videregående opplæring (VG1) elever, på 2. trinn (VG2) var antallet , mens var innrullert tredje trinn på videregående (VG3). Figuren viser også at antallet elever i 10. klasse på grunnskolen er lavere enn antallet elever på første trinn av videregående opplæring. Årsaken til at antallet elever på VG1 er høyere enn antallet 10.klassinger er trolig at det er personer som velger feil og begynner på VG1 på nytt. At antallet elever på VG2 er lavere enn antallet elever på VG1 skyldes i all hovedsak frafall fra videregående utdanning, men noe kan også skyldes feilvalg som igjen fører til at antall på VG1 neste år er høyt. Det samme mønsteret ser vi fra VG2 til VG3. Mønsteret med hensyn til antallet elever på de ulike trinnene i utdanningsløpet varierer mye mellom studieretningene (studieforberedende og yrkesrettet opplæring). I denne rapporten vil vi imidlertid ikke gå videre inn på forskjellen mellom ulike studieprogram. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 9

16 3.4 Høyere utdanning Målgruppe: Det finnes over studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, av disse er norske studenter For å komme inn på høyere utdanning i Norge kreves det at du har bestått studieforberedende videregående opplæring, eventuelt påbygning etter yrkesrettet utdanning. Gjennom de siste 50 årene har andelen som tar høyere utdanning i Norge steget drastisk. Fra 1980 til 2000 steg andelen som tok høyere utdanning fra i underkant av 10 prosent til om lag 20 prosent. Figuren under viser antallet norske studenter i høyere utdanning, samt utenlandske studenter ved norske universiteter og høyskoler. Dataene er hentet fra SSB og DSH (Database for høyere utdanning) og omfatter universiteter, vitenskapelige høyskoler og høyskoler. Figur 6:Totalt antallet studenter i høyere utdanning i perioden Utenlandske studenter i utdanning i Norge Norske studenter i utdanning i utlandet Norske studenter i utdanning i Norge Kilde: SSB og Database for statistikk om høyere utdanning I 2012 var det studenter innenfor høyere utdanning, av disse var norske studenter som studerer ved norske utdanningsinstitusjoner. Andelen utenlandske studenter har om lag tredoblet seg siden årtusenskiftet, og utgjør nå mer enn personer. Den største gruppen kommer fra Sverige. 3 I henhold til Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren for var opptakskullet på bachelor-nivå var høsten 2009 på omtrent studenter. Høsten 2010 var opptakskullet på master-nivå i overkant av studenter. 3 NIFU Antall utenlandske studenter i Norge tredoblet 4 Kunnskapsdepartementet Tilstandsrapport høyere utdanning 2013 Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 10

17 Prosent Figur 7: Opptakskull på bachelor- og masternivå høsten2009/ Opptakskull bachelor høst 2009 Opptakskull master høst 2010 Kilde: Kunnskapsdepartementet(2013) I rapporten fra Kunnskapsdepartementet kartlegges også fullføringstidspunkt og frafall for opptakskullet kullet på bachelor og høsten 2010 på master. Analysen omtales nærmere i kapittel Frafallselever GRUNNSKOLE Målgruppe: Ca elever hvert år går ikke direkte over i videregående opplæringn. Det er primært i to situasjoner hvor hver enkelt må ta valg som er svært viktige i et utdanningsløp. Etter fullført 10. klasse i grunnskolen må hver enkelt velge mellom studieforberedende- og yrkesfaglig retning på videregående opplæring. Personer kan også her velge å utsette oppstart på videregående opplæring eller stoppe sitt utdanningsløp. Statistikken viser at av en kohort av 10.klassinger som fullfører grunnskolen ( elever) vil omtrent 97 prosent gå direkte over i videregående opplæring. Figur 8: Andel elever i direkte overgang til videregående opplæring 98 97, , , , Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Kilde: SSB Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 11

18 Prosent VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Målgruppe: Frafall på videregående opplæring er omtrent 30 prosent av hvert årskull, det vil si ca elever. Av et årskull på videregående opplæring fullfører omtrent 60 prosent innen normert tid. Dette er et gjennomsnitt av gjennomstrømningen ved studieforberedende- og yrkesfaglig videregående opplæring. I løpet av 5 år har omtrent 70 prosent av de som startet på videregående opplæring fullført sitt utdanningsløp. Dette innebærer et frafall fra videregående opplæring på omtrent 30 prosent av hvert årskull som begynte i videregående utdanning. Det er personer som fullfører videregående utdanning på lengre tid enn 5 år, men dette er relativt få. Figur 9: Gjennomstrømning i videregående opplæring Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av normert tid Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av fem år Kilde: SSB HØYERE UTDANNING Det finnes færre analyser av frafall og feilvalg innenfor høyere utdanning, enn innenfor videregående opplæring. Dette har sammenheng med at valgmulighetsrommet innenfor høyere utdanning er betydelig større enn innenfor videregående opplæring. Videre er det en mindre klar sammenheng mellom studieløp/fullføringsgrad og livsløpsinntekt i høyere utdanning, da man for eksempel kan blir ansatt i en høytlønnet stilling selv om man ikke har fullført en hel grad. Grunnet en dataomlegging i Database for høgre utdanning (DBH) i den senere tid er det mulig å gjøre beregninger av frafall. Tidsseriene er imidlertid korte, og vi presenterer kun data for opptakskullene i 2009/2010. I Database for høgre utdanning (DBH) finnes det data på hvor mange som fullfører høyere utdanning på normert tid, og hvor mange som fortsatt er registeret som studenter semesteret etter at graden skulle vært fullført. De som verken har fullført sin grad eller fortsatt er studenter semesteret etter at graden skulle vært fullført defineres her som frafalte. Opptakskullet på bachelor-nivå var høsten 2009 på omtrent studenter. Av de som startet høsten 2009 var det 41 prosent som hadde fullført innen normert tid (3 år), altså innen våren Andelen som fortsatt var studenter våren 2012 var omtrent den samme som andelen som hadde fullført, altså rundt 40 prosent. Frafallet på bachelor-nivå i perioden mellom høsten 2009 og våren 2012 var dermed på i underkant av 20 prosent. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 12

19 Figur 10: Andeler av fullførte studenter, samt frafall og fortsatt student for bachelor- og masterstudenter som begynte høsten 2009 og høsten 2010 Fullført bachelor (%) Fullført master (%) 40% 41% Frafall bachelor (%) 47% 38% Frafall master (%) 19% Fortsatt student bachelor (%) 15% Fortsatt student master (%) Kilde: Egen fremstilling av data fra Tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren 2013, Kunnskapsdepartementet Opptakskullet på master-nivå var høsten 2009 i overkant av studenter. Av de som startet høsten 2009 var det i underkant av 40 prosent som fullførte innen normert tid (2 år), altså innen våren Frafallet på masternivå var på omtrent 15 prosent. Andelen som fortsatt var studenter våren 2012 var på 47 prosent. Tallene fra DBH har noen svakheter. Det reelle frafallet er nok noe lavere enn det vi ser i figurene ovenfor. En av årsakene til dette er at dataene ikke omfatter grader som blir avlagt etter at studieresultater er levert for våren En annen årsak er at utdanningsinstitusjonene kan ha ulike måter å registrere permisjoner og studieprogresjon. En tredje årsak er at studenter kan bli registrert senere enn telletidspunktet kan komme tilbake å fullføre studiet senere. En siste årsak er at statistikken ikke omfatter studenter som velger å fortsette utdanningen i utlandet VOKSNE FRAFALLSELEVER De tre overstående avsnittene beskriver frafall og feilvalg i alle utdanningstrinn. Fra et framoverskuende perspektiv omfatter avsnittene dermed alle frafallselever. Dataene sier imidlertid lite om størrelsen på gruppen innenfor voksne som per i dag ikke har fullført utdanningen og som dermed er innenfor målgruppen for karriereveiledning. I 2012 var antallet individer mellom 25 og 49 år med grunnskole som høyeste fullførte grad Disse individene har dermed ikke fullført videregående opplæring. Hele denne gruppen er etter vår definisjon frafallselever. Voksne som ikke har fullført grunnskoleopplæring har rett til opplæring på grunnskolenivå. Videre har voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, rett på slik utdanning etter søknad. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Frafallselever fra grunnskolen og videregående opplæring som i dag er blitt voksne er en relativt stor gruppe. Denne delen av befolkningen utgjør en viktig brukergruppe for karriereveiledningstjenester. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 13

20 4 Kartlegging av dagens veiledningstjenester I dette kapitelet ser vi nærmere på dagens karriereveiledningstjenester. Avsnitt 4.1 legger rammene for kartleggingen gjennom en klargjøring av hva utdannings- og yrkesrådgiving innebærer og hvem som står ansvarlige for å sikre et tjenestetilbud. Innen utdannings- og yrkesveiledning er ansvaret delt mellom flere instanser på departement- og direktoratnivå, og tilbudet er i stor grad fragmentert. Hovedformålet med kartleggingen er å beskrive hvem de sentrale aktørene på feltet er. I avsnitt 4.2 til 4.7 beskrives ulike deler av dagens karriereveiledningstilbud. For grunnskolen, videregående opplæring, høyere utdanning, karrieresentere i fylkene og NAV vil vi i korte trekk beskrive dagens tilbud av veiledningstjenester. Vi vil ikke ta for oss private tilbydere av karriererådgiving annet enn ved en kort omtale i avsnitt 4.7. I tillegg til å beskrive tjenestene kvalitativt, har vi så langt det har latt seg gjøre gjort beregninger av ressursbruk og antall brukere i de ulike delene av dagens veiledningstilbud. Basert på tilgjengelige data, og rammene for prosjektet har det imidlertid ikke latt seg gjøre å beregne samlet antall brukere eller ressursbruk ved dagens karriereveiledningstjenester. På grunn av store forskjeller i organisering (arbeidsområder, veiledningsform og målgrupper) også innenfor de enkelte veiledningstilbudene, vil en kartlegging av samlet ressursbruk og utnyttelse kreve omfattende kartlegging. For å fremskaffe en oversikt over tilbudet på de veiledningsfeltene der datagrunnlaget har vært knappest (høyere utdanning og NAV) har vi vært i samtale med et utvalg sentrale aktører Definisjon av veiledningstjenester DEFINISJON AV KARRIEREVEILEDNING I henhold til OECDs definisjon 5 viser karriereveiledning til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Tjenestene kan finnes i skoler, på universiteter og høgskoler, i opplæringsinstitusjoner og i arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplassen, i frivillig eller i privat sektor. Aktivitetene kan foregå på individuell basis eller i grupper, og i samme rom eller over avstand, inkludert telefon og nettbaserte tjenester. Aktivitetene kan inkludere: Informasjon, i trykket form, på nett eller annet Tester Veiledningssamtaler Karriereutviklingskurs og -programmer, for å hjelpe personer til å utvikle selvbevissthet, bevissthet om muligheter og karrierehåndteringsferdigheter; «Smakebitkurs», for å sammenligne alternativer før valg Jobbsøkerkurs og hjelp i overgangsfaser Tjenestene som faller innenfor definisjonen er mange, og de omfatter også tilbud som ikke innbefatter direkte kommunikasjon mellom en rådgiver og en veiledningssøkende som informasjon i trykket form og på internett. 5 Vox OECDs definisjon på karriereveiledning Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 14

21 For å kunne gjøre fornuftig kartlegging innenfor rammen av denne rapporten vil vi fokusere på tilbud av utdannings- og yrkesveiledning gjennom direkte kommunikasjon, uavhengig av kommunikasjonsform (ansikt til ansikt, telefon eller internett). I rapporten benytter vi begrepene karriererådgiving og utdannings- og yrkesrådgivning parallelt ANSVARSFORDELING Innen karriereveiledning er ansvaret delt mellom flere instanser på departement- og direktoratnivå. Det statlige ansvaret for karriereveiledning er forankret i Arbeidsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. I tillegg har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) oppgaver som tangerer karriereveiledning innenfor introduksjonsprogrammet. Elever i grunnskolen og videregående opplæring har lovfestet rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg, og om sosiale spørsmål. Forskriften til Opplæringslova 22-3 definerer hva utdannings- og yrkesrådgivning rettet mot elever skal innebefatte. I universitets- og høgskolesystemet er veiledning ikke lovpålagt. De fleste høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr likevel både utdannings- og yrkesveiledning til sine studenter. Voksne med rett til grunnskole- og videregående opplæring har også rett til rådgiving for å kartlegge hvilket tilbud de har behov for, regulert i opplæringsloven kapittel 4A. Samtidig har Arbeids- og velferdsetaten (NAV), i henhold at arbeidsmarkedsloven, ansvaret for generell veiledning til registrerte arbeidssøkere, inkludert innvandrere. For å kunne tilby karriereveiledning til de som faller utenfor tilbudene i utdanningssektoren og arbeidsmarkedssektoren tilbys også karriereveiledningstjenester i fylkesvise karrieresentre. Regionale partnerskap for karriereveiledning er etablert fylkesnivå for å styrke samarbeid om og samordning av karriereveiledning mellom fylkeskommune, kommuner, NAV, skoler, universitet og høyskoler, samt involvering av partene i arbeidslivet og lokalt næringsliv. Utover karriereveiledningstilbudet i offentlig regi, finnes det private tilbud av utdannings- og yrkesveiledning. Det er altså mange aktører som tilbyr utdannings- og yrkesrådgiving innenfor dagens rammer. De ulike tilbudene overlapper, men retter seg i hovedsak mot ulike grupper. Figur 11 er en enkelt illustrasjon av tilbudet av rådgivningstjenester ut fra livssituasjonen til brukeren. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 15

22 Figur 11: Oversikt over karriereveiledning over livsløpet Kilde: Analyse & Strategi Som figuren illustrerer har man gjennom studieløpet tilgang til en karriereveiledningstjeneste på studiestedet. Disse veiledningstilbudene er i stor grad forbeholdt elever tilknyttet en utdanningsinstitusjon. For de som har fullført utdanningen eller som av ulike grunner har falt fra, finnes diverse andre karriereveiledningstilbud gjennom NAV, fylkene og private aktører. Basert på informasjonen som er tilgjengelig vil vi i det følgende gi en oversikt over dagens karriereveiledningstjenester basert på inndelingen i figuren over Grunnskolen KARRIERERÅDGIVNINGSTJENESTER I GRUNNSKOLEN Vanlig praksis i skolene er at en eller flere av skolens lærere har stilling som rådgiver. I forskriften til opplæringsloven understrekes det at eleven har rett til to typer rådgivning: sosialpedagogiskrådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. På skoler med få elever og få ressurser til egne rådgivere er ofte disse to funksjonene dekket av samme person. Det finnes ikke systematisk samlet kunnskap om hvordan rådgivingen i skoleverket utøves i praksis. I 2009 ble faget Utdanningsvalg innført fra 8. til 10. klasse i grunnskolen. I løpet av tre år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg være med på å forberede elevene på valg av videregående opplæring og ulike karrierer. Utformingen av faget og graden av praktisk tilnærming og fleksibel undervisning kan variere mye fra skole til skole. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 16

23 Det er et gjennomgående inntrykk at skolens rådgiveroppgaver er blitt en del av faget Utdanningsvalg, og at det er skolens utdannings- og yrkesrådgiver som står ansvarlig for faget BRUKERE AV RÅDGIVNINGSTJENESTEN I GRUNNSKOLEN Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse 2012 viste at 51 prosent av elevene rapporterte at de hadde én karriere- og utdanningsveiledningssamtale med en rådgiver på skolen. Spørsmålet ble stilt til elever mellom 8. trinn på grunnskolen og 3. trinn på videregående opplæring. Denne størrelsen gir informasjon om antallet veiledningstimer som gjennomføres i grunnskolen. Dersom man forutsetter at hver elev i utgangspunktet skal ha én veiledningstime i løpet av grunnskolen, innebærer dette at én kohort av elever skal innom veiledningstjenesten hvert år. Årlig antall brukere av tilbudet av utdannings- og yrkesrådgivningstjenesten i grunnskolen kan dermed estimeres til elever per år (se boks). Gjennomsnittlig antall elever per tinn: Andel av elever som svarer at de har gjennomført veiledning: 51 prosent Årlig antall veiledningssamtaler i grunnskolen: ANTALL ÅRSVERK Opplysninger fra Utdanningsdirektoratet viser at det per 1. oktober 2012 var utdannings- og yrkesrådgivere i grunnskolen, samt sosialpedagogiske rådgivere. Som oftest er rådgiveroppgaver kun en del av undervisningspersonalets stilling. Timene som gikk til utdannings- og yrkesrådgivning i 2012 utgjorde omlag 352 årsverk, mens sosialpedagogiskrådgivning utgjorde 516 årsverk. Ressursene antas å dekke både individuelle veiledningssamtaler og annet arbeid som favner inn under oppgavene til utdannings- og yrkesrådgivning rådgiveren RESSURSBRUK Dersom en legger til grunn beregningen i antall årsverk ovenfor, og benytter en årsverk-kostnad (inkl. arbeidsgiveravgift etc.) på , vil kostnadene knyttet til personell som driver med utdannings- og yrkesveiledning være på omtrentlig 195 millioner kroner i grunnskolen. Årsverkskostnader ved karriererådgiving i grunnskolen: 194 millioner per år 4.3 Videregående opplæring KARRIERERÅDGIVNINGSTJENESTER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Det finnes mange ulike organiseringer av rådgivertjenesten innenfor videregående opplæring i Norge. I mange tilfeller har en karriererådgiver også andre oppgaver. Tidligere kartlegginger indikerer at det er store forskjeller i stillingsprosent for karriereveiledning fra skole til skole og at forskjellen ikke nødvendigvis følger størrelsen på elevtallet ved de skolene. 8 Faget Prosjekt til fordypning (PFT) er innført i yrkesfaglig utdanningsprogram. Formålet med PTF er å gi elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram mulighet til å gjøre seg kjent med aktuelle fag og yrker, og til å velge faglig 6 Kunnskapsdepartementet Faget utdanningsvalg 7 Anslag fastlagt i samråd med Senter for IKT i utdanningen 8 NIFU (2008) Organisering av karriereveiledning i videregående opplæring i Akershus. Rapport 44/2008, Oslo. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 17

24 fordypning tidlig i opplæringen. Utformingen av faget og graden av praktisk tilnærming og fleksibel undervisning kan variere mye fra skole til skole BRUKERE AV RÅDGIVNINGSTJENESTEN I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Gjennomsnittlig antall elever per tinn: Jamfør viste Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse 2012 at 51 prosent av elevene rapporterte at de hadde en karriere- og utdanningsveiledningssamtale med en rådgiver på skolen. Andel som har gjennomført veiledning: 51 prosent Årlig antall brukere av veiledningstjenester i videregående opplæring: Vi forutsetter videre at hver elev vil ha behov for en veiledningstime, noe som innebærer at veiledningstjenesten hvert år benyttes av én kohort i videregående opplæring. I 1. trinn av videregående opplæring består i dag av i underkant av elever. Antall brukere kan dermed estimeres til elever per år ANTALL ÅRSVERK For grunnskolen innehar Utdanningsdirektoratet opplysninger om antall årsverk i rådgivningstjenesten. Etter vår erfaring er tilsvarende informasjon om ressursbruk ikke tilgjengelig innenfor videregående opplæring. Det sentralt fastsatte minstekravet til rådgiverressurser ved videregående skoler tilsvarer omlag ett rådgiverårsverk per 550 elever 9. Minstekravet gjør det mulig å gjøre et minimumsanslag på samlede årsverk som årlig går til karriereveiledning i videregående opplæring. 10 Dette skal dekke både karriererådgiving og sosialpedagogiskrådgivning. Basert på forutsetningene i tekstboksen går 150 årsverk til utdannings- og yrkesrådgiving i videregående opplæring. Skolen eller skoleeier kan imidlertid bruke større ressurser på veiledningstjenesten enn normen tilsier. Anslaget på samlet antall årsverk innenfor videregående opplæring er betydelig lavere enn antallet årsverk som medgikk til utdannings- og yrkesveiledning i grunnskolen i Ett rådgiverårsverk per 550 elever i videregående opplæring Forholdet mellom sosialpedagogiskrådgivning og karriererådgiving er som i grunnskolen (41 %) Totalt antall elever i videregående opplæring: Minimum antall årsverk til karriereveiledning i videregående opplæring: 150 Årsverkskostnader: 75 millioner henhold til opplysningene fra Utdanningsdirektoratet. Dette kan tyde på at grunnskolen per generelt år bruker mer ressurser en det minstekravet tilsier. Det kan også ha sammenheng med at videregående skoler i større grad er samlet i større enheter enn ungdomskolen. I 2011 var det 434 videregående skoler i Norge mot grunnskoler (barne- og ungdomsskoler) i Norge på samme tid. For å tilfredsstille kravet om rett til veiledning i skolen, kan vi forvente at antallet ansatte med veilederrolle vil være høyere i grunnskolen. 9 Senter for IKT i utdanningen 10 SFS arbeidstidsavtalen for lærerne i grunnskolen Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 18

25 4.3.4 RESSURSBRUK Dersom en legger til grunn beregningen i antall årsverk ovenfor, og benytter en årsverk-kostnad (inkl. arbeidsgiveravgift etc.) på , vil kostnadene knyttet til personell som driver med utdannings- og yrkesveiledning være på omtrentlig 83 millioner kroner i videregående opplæring Universiteter og høyskoler KARRIERERÅDGIVNINGSTJENESTER I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN Universitets- og høyskoleloven regulerer Universitets- og høyskolesektoren som er forvaltet av Kunnskapsdepartementet. Det enkelte studiested er imidlertid autonomt innenfor lovens rammer når det gjelder studietilbud og veiledning. De fleste universiteter og høyskoler tilbyr utdanningssøkere og egne studenter veiledning om egne studietilbud. De aller fleste institusjonene har også opprettet egne karriereveiledningstjenester. Innenfor definisjonen av karriereveiledning kan begge disse tilbudene være av interesse. I det følgende avgrenser vi oss imidlertid til å omtale enheter for karriererådgiving (karrieresentere). Forum for karriereservice i høyere utdanning (FKH) er et samarbeidsorgan for enheter som driver karriereveiledning og annen karriereservice ved universiteter og høyskoler i Norge. Medlemsberettiget i FKH er karriereserviceenheter ved godkjente høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Etter hva vi erfarer, finnes det lite samlet dokumentasjon på hvordan veiledningen foregår ved høyere utdanningsinstitusjoner. For å tilegne oss en grov oversikt over tilbudet, har vi gjennomført telefonsamtaler med et utvalg av karrieresentrene på universiteter og høyskoler. Vi har hatt samtaler med karriererådgivere på følgende fem institusjoner: Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereservice ved SIB (Bergen) Karrieresenteret ved Høgskolen i Vestfold Universitetet i Nordland (UIN) FKH omfatter: Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karrieresenteret ved Universitetet i Stavanger Karrieresenteret ved Universitetet i Agder Karriereservice ved Studentsamskipnaden i Bergen/NHH Universitetet i Nordland Universitetet for miljø og biovitenskap Karrieretjenesten ved Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet Karrieresenteret ved Høgskolen i Vestfold Karrieresenteret ved Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Nesna Høgskolen i Gjøvik Norges Musikkhøgskole Høgskolen i Harstad Norges Idrettshøgskole Høgskulen i Sogn og Fjordane Karriereservice ved Handelshøyskolen BI Samtalene med rådgivere ved karrieresentrene viser at det tilbys ulike former for karriereveiledning gjennom individuelle samtaler etter avtale, kortere individuelle drop-in samtaler, gruppeveiledninger, intervjukurs etc. I tillegg driver sentrene ofte med organisering av møter mellom 11 Anslag fastlagt i samråd med Senter for IKT i utdanningen Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 19

26 næringslivet og studentene gjennom karrieredager og bedriftspresentasjoner. Et eksempel på andre tjenester som tilbys har Universitet i Tromsø har igangsatt en internship-ordning, mellom studenter og næringslivet MÅLGRUPPE FOR KARRIERERÅDGIVNING I HØYERE UTDANNING Karriererådgivningstjenestene tilbys i all hovedsak til aktive studenter ved det respektive universitet eller høyskolen. Figuren under viser antallet studenter som tilbys karriereveiledning ved de fem sentrene. Figur 12: Antallet studenter som favnes av karriereveiledningstjenesten UiT UiO UiB HVE UiN Studenter Kilde: SSB Karrieresentrene ved Universitet i Bergen tilbyr veiledning til alle aktive studenter innenfor studentsamskipnaden i Bergen. Ved karrieresenteret på Universitet i Oslo (UIO) kan alle studenter innenfor samskipnaden delta på kurs, mens veiledningssamtaler er forbeholdt studenter ved universitetet. Studentsamskipnaden i Oslo innbefatter 26 utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus. I figuren over er kun studentene på UIO representert. I tillegg til aktive studenter tilbyr en del av sentrene karriererådgiving til personer som nylig avsluttet til studieprogram. Høyskolen i Vestfold tilbyr også rådgivninger overfor personer henvist fra andre rådgivningstjenester og som ønsker å begynne på et studium, gitt at de har kapasitet BRUKERE AV KARRIERESENTERET Alle karrieresentrene loggfører antallet veiledningstimer som gjennomføres. Variasjon i type samtaler og i målemetoder, gjør det imidlertid vanskelig å få en samlet oversikt. Antallet veiledningssamtaler som gjennomføres per senter varierte mellom 850 og 150 i året for sentrene vi har vært i kontakt med. Her inngår både avtalte rådgivningssamtaler med en times varighet, og drop in samtaler som gjerne er kortere og mindre dyptgående RESSURSBRUK VED KARRIERESENTRENE På de karrieresentrene vi har snakket med har de i dag mellom 2 og 6 ansatte. Samtidig varierer størrelsen på målgruppen av studenter betydelig. Ved de fire sentrene er det en rådgiver per 2000 til 7000 elever. Med hensyn til tilgjengelig ressurser per elev prioriterer sentrene resursene også sine ulikt. Karrieresenteret i Oslo bruker en del ressurser på gruppeveiledninger og kurs, mens karrieresenteret ved Høyskolen i Vestfold brukere relativt mere tid på individuelle veiledninger. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 20

27 Fylkesvise karrieresentere KARRIERERÅDGIVNINGSTJENESTER I FYLKESVISE KARRIERESENTERE Det er stor variasjon i hvordan fylkeskommunene organiserer arbeidet med karriereveiledning. 18 fylker har partnerskap for karriereveiledning. 16 av disse partnerskapene er formalisert gjennom skriftlige avtaler. 12 Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox), gjennomførte våren 2012 en kartlegging av hvordan de fylkesvise karrieresentrene er organisert, hvilken kompetanse de ansatte har, og hvilke aktiviteter sentrene tilbyr til ulike målgrupper. 13 I undersøkelsen fra Vox var karrieresentere fra 14 fylker representert. Hos fylkene med karrieresentre varierte antallet sentre fra ett til åtte. Til sammen henviser rapporten til 41 fylkesvise karrieresentere. Tilgangen til karriereveiledning er dermed svært varierende på landsnivå. Hovedaktiviteten til mange karrieresentre er individuell karriereveiledning til voksne. I andre fylker opererer karrieresentrene i større grad, eller utelukkende, som et ressurssenter for rådgivere BRUKERE I KARRIERESENTRE I FYLKENE Målgruppen for de fleste av de fylkesvise karrieresentrene, er voksne over 25 år, både de som har og de som ikke har rett til videregående opplæring 14. Nedslagsfeltet for utdannings- og yrkesveiledning varierer imidlertid mye fra senter til senter. Veiledning av andre karriereveiledere er også et en del av tilbudet til flere karrieresentre. I Vox (2012) finnes en oversikt over hvor mange individuelle veiledningssamtaler karrieresentrene har hatt med veiledningssøkende de siste årene. 89 prosent av sentrene oppgir at de fører statistikk over slike samtaler. Karrieresentrene gjennomførte i gjennomsnitt 620 individuelle samtaler i 2011, med et medianintervall på samtaler. Tallene viste at det var store forskjeller i mellom sentrene når det gjaldt antallet gjennomførte samtaler, med en spredning fra under 100 til over 1500 samtaler i året. Basert på det gjennomsnittlige antallet samtaler og antallet sentere på landsbasis, kan man anslå at de fylkesvise karrieresentrene gjennomfører omlag individuelle samtaler i året ANTALL ÅRSVERK I henhold til undersøkelsen gjennomført av Vox oppga et flertall av senterlederne at en eller to var ansatt i full stilling på deres senter. Antallet varierte imidlertid fra en til 16 eller flere ansatte. Samtidig svarte et flertall at de har en til to ansatte i deltidsstillinger. På bakgrunn av rapporten fra Vox er det mulig å gjøre et grovt anslag på antall ansatte og derav antall årsverk, som peker i retning av at fylkenes karriereveiledningstjenester omfatter mellom 96 og 195 årsverk. 12 Vox Partnerskap for karriereveiledning i fylkene 13 Vox (2012): Karriereveiledning i fylkene. Notat 2/2012. Vox: Oslo 14 Vox (2012): side 11 Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 21

28 Tabell 1: Estimert antall årsverk i karriereveiledning i fylkene Minimum-anslag Maksimum-anslag Ansettelsesforhold Antall ansatte Årsverk Antall ansatte Årsverk Heltid Deltid Totalt årsverk Kilde: Egen fremstilling basert på Vox (2012) avsnitt 3.2 Tabellen under viser et minimum og et maksimum anslag på antall ansatte ved fylkesvise karrieresentre basert på avsnitt 3.2 i Vox (2012). Basert på en forutsetning om at heltidsansatte jobber 100 prosent, og deltidsansatte jobber 50 prosent i snitt, beregner vi antall årsverk med utgangspunkt i antall ansatte RESSURSBRUK Dersom en legger til grunn beregningen i antall årsverk som ovenfor, og benytter en årsverk-kostnad (inkl. arbeidsgiveravgift etc.) på , vil kostnadene knyttet til kostnader knyttet til personell i den fylkesvise karriereveiledningstjenesten være mellom 53 og 107 millioner kroner per år. Vox (2012) viser videre at flertallet av karrieresentrene er samlokalisert med andre instanser, de fleste med Nav eller videregående skoler. Dette bidrar til utfordringene knyttet til å gjøre anslag på samlet ressursbruk innenfor dagens tjenester. Det var også variasjoner i ansettelsesforholdene slik at ett karrieresenter kan ha ansatte med ulike arbeidsgivere. Et flertall av de ansatte (85 prosent) har fylkeskommunen som arbeidsgiver, i tillegg oppgis hovedsakelig videregående skoler og NAV som arbeidsgivere. Alle sentrene er dels finansiert av fylkeskommunene. I tillegg bidrar Nav i finansieringen av rundt halvparten av sentrene. Årsverkskostnader ved karriererådgiving i fylkene: millioner per år 4.2 NAV KARRIERÅDGIVNINGSTJENESTER I NAV Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) omfatter både den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som finnes på det enkelte NAV-kontor. NAV har et ansvar for å bistå arbeidssøkere med tjenester og tiltak som blir vurdert som nødvendig og hensiktsmessig for å styrke mulighetene til å få jobb. NAV tilbyr en rekke arbeidsrettede tiltak og virkemidler for å forebygge at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, og gi dem som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet muligheten til det. Arbeidsrettede tiltak er ikke en rettighet, tildeling av tiltak er basert på individuelle vurderinger og må være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal få eller beholde en jobb. 15 Anslag i samråd med Senter for IKT i utdanningen Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 22

29 NAVs lokalkontorer tilbyr registrerte arbeidssøkende noe individuell veiledning, samt innføring i selvbetjeningsverktøy og mulighet til å delta på karriereveiledningskurs og andre kompetansegivende kurs rettet mot ulike grupper (Karriereveiledning, Ung på vei, yrkesveiledning og jobbsøkerkurs for ungdom m.fl.). «NAV kan hjelpe deg til selv å bli klar over og bevisst på dine egne interesser og forutsetninger i forhold til yrkesvalg. NAV Arbeidsrådgivning supplerer NAVs lokalkontor og gir tilbud til brukere som har behov for tjenester utover det lokalkontorene kan tilby. Det er ett arbeidsrådgivningskontor i hvert fylke. Arbeidsrådgivningskontorene skal bidra til å lette tilpasningen til arbeidslivet for brukere med helsemessige, psykiske eller sosiale utfordringer. Veiledning i NAV kan skje gjennom bruk av NAVs veiledningsverktøy på internett, gruppeveiledning eller ved personlig samtale. Målet med veiledningen er at du skal kunne foreta gode beslutninger i dine yrkesvalg.» Det er store forskjeller mellom lokalkontorer og mellom fylker både med hensyn til organisering, tjenestetilbud og ressursbruk innenfor de ulike tiltakene. Hvilke av NAVs mange tiltak som bør innlemmes i en kartlegging av karriereveiledning er ikke helt entydig BRUKERE AV KARRIERERÅDGIVNING I NAVSYSTEMET Alle registrerte arbeidssøkende får tilbud om noe veiledning ved sitt lokale NAV-kontor. Derfra vil man basert på behov får tildel plass innenfor ulike programmer/kurs/veiledningstilbud. Arbeids og velferdsdirektoratet fører månedlig statistikk over månedlig deltagelse på arbeidsrettede tiltak innenfor NAV. Fra januar til august 2013 deltok gjennomsnittlig arbeidssøkere og personer mer nedsatt arbeidsevne i arbeidsrettede tiltak. Av disse blir rundt 22 prosent (16 000) vurdert å tilhøre innsatsgruppen «standard tiltak». Dette vil være individer som stort sett klarer seg selv, som gjerne har fullført utdanning og som ikke trenger noen særskilte tiltak for å komme i jobb. Disse kan likevel søke om å delta på kurs og andre programmer i regi av sitt lokale Nav-kontor. De øvrige 78 prosentene av arbeidssøkende er de som trenger mer omfattende oppfølging. Disse blir henvist videre til ulike tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, avhengig av den enkeltes personens behov. For registrerte arbeidssøkende uten nedsatt arbeidsevne finnes det mange ulike arbeidsrettede tiltak, hvor noen er mer relevante er i lys av gjeldende definisjon av karriereveiledning. Figuren under viser de ulike tiltakskategoriene, og deltakerandelen for arbeidssøkere i Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 23

30 Figur 13: Arbeidssøkere på arbeidsrettede tiltak. Årsgjennomsnitt % 1 % 16 % Avklaringstiltak Oppfølging 40 % Opplæring 9 % 33 % Lønnstilskudd Arbeidspraksis Jobbskaping og egenetablering Kilde: NAV Kategoriene som fremstår som mest relevante med hensyn på karriereveiledning er opplæring og oppfølging. Av de registrerte arbeidssøkere som deltok på tiltak, deltok over på tiltak innenfor disse to kategoriene. Innenfor oppfølging inngår jobbklubber, mentorordninger m.m., mens opplæring rommer ulike former for arbeidsmarkedsopplæring. Figuren under viser de fire tiltakene med størst deltakelse innenfor opplæring og oppfølging. Figur 14: Arbeidssøkende på opplærings- og oppfølgingstiltak. September 2013 Oppfølging Jobbklubb Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) enkeltplass Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) Arbeidssøkende på ulike arbeidsrettede tiltak Kilde: NAV Dataene fra NAVs månedlige målinger viser at det til en hver tid er mange mennesker innenfor ulike former for arbeidsrettede tiltak i NAV. Månedlig er omlag arbeidssøkende som ikke vurderes å ha nedsatt arbeidsevne deltagende i ulike former oppfølgings- og opplæringsprogrammer i regi av NAV. 4.3 Private aktører Innenfor karriereveiledning finnes det også en rekke private aktører som tilbyr både utdannings- og yrkesveiledning. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 24

31 Et eksempel på en privat aktør innen karriererådgiving er selskapet Karrierehuset, som beskriver at de tilbyr karriereveiledning og studieveiledning samt en rekke kurs til privatpersoner som ikke er fornøyd med jobben eller er i tvil om sitt karrierevalg. Etter hva vi erfarer finns det ingen samlet oversikt over private aktørers karriereveiledningstilbud. Mangel på en dekkende NACE-kode gjør at næringskoder i liten grad kan benyttes til å hente frem relevante enheter. Private aktører vil derfor, etter avtale med oppdragsgiver, ikke omtales ytterligere i denne rapporten. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 25

32 5 Erfaringer fra Danmark I 2011 ble det etablert en nettbasert karriereveiledningstjeneste, evejledningstjenesten i Danmark. Den norske versjonen av nettbasert karriereveiledning vil ligge tett opp til den danske versjonen. Det er i så måte interessant å se nærmere på erfaringer fra evejledningstjenesten hittil, spesielt bruksmønster og hvordan den har blitt oppfattet av brukerne. Konteksten for etableringen av evejledningstjenesten i Danmark er sentral for å vurdere om erfaringene har overføringsverdi til norske forhold. For å kunne sette evejledningstjenesten inn i en kontekst beskriver vi det danske utdanningssystemet, frafallshistorikk og organisering av den danske karriererådgivningstjenesten utover evejledning. I kapittel 5.3 går vi nærmere inn på utformingen av evejedningestjenesten, samt bruken av tjenesten siden oppstarten i Erfaringene fra Danmark trekkes videre inne i den samfunnsøkonomiske analysen i siste del av rapporten. 5.1 Utdanningssystemet i Danmark I Danmark er det 10-årig undervisningsplikt. Den offentlige grunnskolen i Danmark består av en obligatorisk førskole (barnehageklasse) og klasse, samt et valgfritt 10. klassetrinn. 10. klasse er beregnet for studenter som har fullført grunnskolen, men som har behov for ytterligere kvalifisering og avklaring av utdanningsvalg for å kunne gjennomføre en videregående utdanning. 9. klasse er tilsvarende det vi i Norge kaller 10. klasse. I 2011 var det ca. 50 prosent av de som gikk ut av 9. klasse som begynte i 10. klasse i Danmark. I Danmark var antallet elever i 9.trinn i klasse er som nevnt siste obligatoriske trinn i grunnskolen. I Norge var antallet elever på siste trinn i grunnskolen (10. klasse) samme år. Kohortene i Norge og Danmark ligger dermed tett opptil hverandre i størrelse. Etter en fullført grunnskoleutdanning har man, som i Norge, tilbud om en arbeidsrettet- eller en studieforberedende videregående utdanning. I Danmark er det imidlertid et mye sterkere skille og ulik lovgivning mellom en arbeidsrettet- og studieforberedende videregående utdanning. De yrkesfaglige utdanningene varierer mellom 1,5 og 5 år, mens de studieforberedende utdanningene har som i Norge en varighet på 3 år. Danmark tilbyr flere ulike linjer på yrkesfaglig utdanning enn i Norge hvor utdanningen typisk starter med et grunnforløp som består av et halvt års skoleperiode og avslutter med et hovedforløp hvor elevene er i praksis i en virksomhet, i tillegg til korte skoleperioder. I så måte ligner yrkesfaglig utdanning i Danmark mye på det norske systemet. Tabellen under gir en sammenligning av det danske og norske utdanningssystemet. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 26

33 Tabell 2: Sammenligning av det danske og norske utdanningssystemet Danmark Norge klasse klasse på grunnskolen 10. klasse Finnes ikke i Norge Almengymnisal uddannelser Studieforberedende utdanningsprogram på Erhvervsgymnasial uddannelser videregående opplæring, herunder de ulike linjene vi har i Norge Erhvervsuddannelser Yrkesfaglig utdanningsprogram på videregående opplæring Mellomlange videregående uddannelser Bachelor, eller 4 årige utdanning (eks. lærer) Lange videregående uddannelser Master Kilde: Egen fremstilling Tabellen over viser at utdanningssystemet i Norge er nokså likt som i Danmark. Unntaket er en frivillig 10. klasse i Danmark, i tillegg til at det er flere linjer på videregående opplæring. 5.2 Frafall i Danmark Høyt frafall og lav fullføringsgrad i spesielt i videregående opplæring er ansett som et stort problem i alle de nordiske land. Rapporten Frafall i utdanning for åringer i Norden 17 fra 2010 er et forsøk på å sammenfatte situasjonen i de nordiske landene og benyttes som bakgrunn til store deler av gjennomgangen under. Målene på frafall og gjennomføring av et utdanningsløp, varierer mellom de nordiske landene. Det er derfor utfordrende å sammenlikne frafallsstatistikken direkte. Data fra rapporten henvist til over viser at 95 prosent av alle som avslutter grunnskolen i Danmark påbegynner videregående utdanning. Dette er sammenlignbart med norske forhold hvor 97 prosent av de som fullfører grunnskolen starter på videregående utdanning. Figur 15 viser antall påbegynte elever på henholdsvis studieforberedende- og yrkesfaglig linje fra 2002 til 2012, samt antallet som falt fra på de to retningene. Elever som har avbrutt utdanningen, men som gjenopptar samme utdanning innen 15 måneder, regnes ikke som frafall. Grafen viser at det i 2012 var i overkant av elever som begynte på videregående opplæring, mens det samme år var ca elever som ikke fullførte utdanningen. I og med at elever som skifter mellom de to retningene inngår i frafallsstatistikken (men ikke de som skifter innad), er frafall frafallstatistikken i realiteten noe lavere. Profitmodel 2011 er en fremskrivning av hvordan en ungdomsårgang (9. klasse i Danmark som er norsk 10. klasse) forventes å utdanne seg i løpet av de kommende 5, 10 og 25 år dersom utdanningssystemet og utdanningsadferd er som i dag. Fremskrivningene viser at 5 år etter endt 9. klasse forventes det at 71 prosent har oppnådd minst en videregående utdanning. 18 Det vil si at det forventes en frafallsprosent på 29 prosent, noe som er svært sammenlignbart med norske forhold som har en frafallsprosent på 30 prosent klasse i Danmark består av en ettårig barnehageklasse. 17 Det nordiske samarbeidet Frafall i utdanning for åringer i Norden, TemaNord 2010: Undervisningsministeriet Profitmodel 2011 Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 27

34 Figur 15: Antall påbegynte elever på studieforberedende- og yrkesfaglig utdanning, samt frafall på studieforberedende og yrkesfaglig utdanning i Danmark i Antall påbegynte studieforberedende Frafall studieforberedende Antall påbegynte yrkesfaglig Frafall yrkesfaglig Kilde: Undervisningsministeriet Grafen under viser frafallsprosenten på de to retningene mellom 2002 og 2012, samt for mellomlang og lang videregående utdanning. Mellomlang videregående utdanning er det som kan sammenlignes med bachelor i Norge (varer mellom 2 og 4 år), mens lang utdanning kan sammenlignes med master i Norge (5 år eller mer). Frafallsprosenten viser andelen av et årlig kull som faller fra eller estimeres til å falle fra utdanningen, men som nevnt over er frafallsprosenten det som anses som «brutto-frafall». Det vil si at statistikken også omfatter elever/studenter som avbryter sin utdanning og bytter til en annen type utdanning. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 28

35 Figur 16: Frafallsprosent for studieforberedende, yrkesfaglig, mellomlang og lang videregående utdanninger i Danmark i % 40% 30% 20% 10% 0% Frafallsprosent studieforberedende Mellemlang videregående utdannelser Frafallsprosent yrkesfaglig Lange videregående utdannelser Kilde: Undervisningsministeriet Som figuren viser er frafallsprosenten adskillig høyere på den yrkesfaglige retningen som har en frafallsprosent på nærmere 50 prosent, mot 13 prosent på studieforberedende utdanning. De siste årene har det vært økning i frafallsprosenten for yrkesfaglig utdanning, mens trenden har vært motsatt for den studieforberedende retningen. Når det gjelder frafallsprosent på mellomlang og lang videregående utdanning ligger denne på henholdsvis på 21 og 15 prosent. Det er viktig å poengtere at dette også inneholder studenter som har avbrutt utdanningen og begynt på en annen type. Tallene her er nok derfor noe høye, i og med at de også inneholder feilvalg. Likevel sammenfaller tallene godt med norske forhold. I den samfunnsøkonomiske analysen benyttes en frafallsprosent på 19 og 15 prosent for bachelor og master. 5.3 Dagens veiledningstjenester i Danmark Offentlig utdannings- og yrkesveiledningen i Danmark er hovedsakelig organisert i tre forskjellige systemer: Ungdommens Uddannelsesvejledning (UU) gir utdannings- og yrkesveiledning for elever i grunnskolen fra 6. klasse til 10. klasse. UU-sentrene oppsøker også andre unge mennesker under 25 år med særlige behov for veiledning. UU-sentrene er de fleste stedene opprettet som et samarbeid mellom flere kommuner. De har typisk et sentralt kontor hvor de blant annet gir veiledning til unge uten tilknytning til et utdanningssted. Det er også steder hvor det er opprettet lokalkontor. Det meste av veiledningen til elever i grunnskolen finner dog sted på den enkelte skole. Nasjonalt er det 52 UU-sentere i Danmark med ca ansatte veiledere. UU skal sørge for at den enkelte elev er forberedt på valg av utdanning etter grunnskole. Videregående skoler er pliktige til å informere UU i den kommunen eleven er bosatt i dersom: En elev er tatt opp på en utdanningsinstitusjon og tidspunkt for skolestart Eleven ikke har møtt opp til undervisning ved skolestart, eller Eleven står i risiko for eller har avbrutt utdanning Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 29

36 Inntil man er fylt 25 år har UU ansvaret for å ta kontakt med deg dersom du av en eller annen grunn har droppet ut av utdanning eller på annen måte er inne i en ustabil periode jobb- eller utdanningsmessig. Det er også mulig å henvende seg til sitt lokale UU-senter dersom en har behov for veiledning om utdanning. Dette gjelder inntil du er fylt 25 år. Målgruppen til UU er dermed grunnskolen og elever som faller fra videregående opplæring (til de er 25 år). I tillegg skal UU fungere som en veiledning for mennesker under 25 år som står i fare for eller allerede har droppet ut av skolen. Sammenlignet med den norske veiledningen vil UU kunne sammenlignes med rådgivingen på grunnskolen og karriereveiledningen i fylkene, herunder oppfølgingstjenesten. UU har en mer oppsøkende funksjon enn det veiledningstjenesten har i Norge. Studievalg tilbyr veiledning innen høyere utdanning for elever i videregående opplæring, samt unge og voksne som ikke er i videregående utdanning. Veiledningstjenesten dekker både unge som har behov for overgangsveiledning til høyere utdanning, samt voksne som ønsker å vite mer om eksempelvis etter- og videreutdanning. Veiledningen skal tilgodese den enkeltes ønsker og gjøre det mulig å gjøre selvstendige valg, men på et kvalifisert grunnlag. Det finnes syv Studievalg som alle har opprettet et veiledningssenter som har åpent for alle som søker informasjon og veiledning i forbindelse med valg av høyere utdanning eller yrkesvalg. Studievalgs veiledningsaktiviteter finner også sted på videregående skoler og ved arrangementer med personlig veiledning. Målgruppen til Studievalg er elever på videregående opplæring, samt unge og voksne som ikke er i en videregående utdanning. I Norge tilsvarer dette karriereveiledningen på videregående opplæring, samt karriereveiledningen i fylkene. evejledning tilbyr veiledning via telefon, chat, sms, e-post osv. evejledning er et tilbud til alle veiledningssøkere som ønsker informasjon om utdanning og karriere. Målgruppen til evejledningstjenesten skal være alle, herunder grunnskolen, videregående opplæring og andre unge og voksne, som både kan være i en utdanning eller ønsker å ta en utdanning. I tillegg til de tre systemene over har de høyere utdanningsinstitusjonene i Danmark, som i Norge, egne karrieresentre. Mange av disse gir hovedsakelig veiledning om egne studietilbud. Danmark har også «jobcentre», som hovedsakelig hjelper mennesker ut i jobb. Som i Norge finnes det også private aktører som tilbyr karriereveiledning. Disse er ikke omtalt nærmere i denne rapporten. Figuren under gir en forenklet beskrivelse av veiledningstilbudet for danske veiledningssøkende. I tillegg kommer private tilbud og veiledning ved høyere utdanningsinstitusjoner. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 30

37 Figur 17: Danmarks karriereveiledningstilbud over livsløp I og med at evejledningstjenesten vil ligge tett opp mot en norsk utgave av nettbasert karriereveiledning, er det interessant å kartlegge erfaringer med denne tjenesten. I det følgende vil vi se nærmere på utforming av den danske e-veiledningstjenesten og resultatene i årene tjenesten har vært i drift. 5.4 evejledningstjenesten I Danmark har det siden 2009 blitt gjennomført ulike tiltak i en politisk satsning på å få flere unge i jobb (Ungepakken I og II). Som et element i denne satsningen åpnet en nasjonal, nettportal for utdannings- og yrkesrådgiving, kalt evejledningstjenesten i januar 2011: «evejledning er etableret som en national vejledningsenhed, der tilbyder vejledning gennem virtuelle kommunikations- og vejledningsværktøjer til vejledningssøgende og andre, som ønsker information om uddannelse og erhverv Positive erfaringer med etableringen av evejledning i Danmark, er en av årsakene til at man vurderer å etablere et nasjonalt, nettbasert karriereveiledningstilbud i Norge. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 31

38 Kilde: MÅLSETTING Visjonen for evejledningstjenesten er beskrevet i Udviklingsplan for e-vejledningstilbud fra september 2010: E-vejledningen skal sammen med UddannelsesGuiden (ug.dk) udgøre det nationale vejledningstilbud, der sammen med de regionale og lokale vejledningsenheder bidrager til målsætningen om flere i uddannelse. Dette ved at give vejledningssøgende et ekstra og anderledes nationalt vejledningstilbud, som er tilpasset de unges måde at kommunikere på. Ressourcestærke vejledningssøgende unge som voksne - finder her højt kvalificeret vejledning via digitale medier. E-vejledningen aflaster de øvrige vejledningstilbud ved at yde vejledning til de selvhjulpne og i udvidet åbningstid. Den regionale og lokale vejledning får dermed frigjort ressourcer til ar fokusere på den gruppe, der har behov for særlig vejledning E-vejledningens særlige bidrag til vejledningsindsatsen skal være, at give de vejledningssøgende let adgang til uafhængig information og vejledning over telefon eller digitale medier,i en meget stor del af døgnet.. Etableringen av evejledning skal altså bidra til å få flere i utdanning gjennom å gi veiledningssøkende et nasjonalt og annerledes veiledningstilbud som er tilpasset hvordan de unge i dag kommuniserer. Tilgjengeligheten til veiledningstjenester skal økes gjennom flere kommunikasjons- og veiledningsverktøy, og med åpningstider utover tradisjonell kontortid. Etableringen av evejledning er basert på en forutsetning om at tjenesten skal gi de ressurssterke unge og deres foreldre lett adgang til uavhengig informasjon og veiledning om utdanning og yrkesvei. Som det fremkommer av sitatet over er en viktig del av målsetningen å frigi ressurser i det øvrige veiledningstilbudet, slik at man der kan konsentrere innsatsen på de unge som har særlige behov for personlig og individuell veiledning. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 32

39 5.4.2 ORGANISERING OG UTFORMING AV TJENESTEN Teamet i evejledning er sammensatt av fulltidsveiledere samlet i København samt om lag 20 veiledere i kombinasjonsstillinger. Deres primære arbeidsplass er UU center, Studievalg eller Jobcenter rundt omkring i Danmark. En av idéene med de kombinationsansatte, at de tilfører evejledning lokalkunnskap. Samtidig får veilederne også generell kunnskap, som deres primære veiledningsenhet drar nytte av. Den danske tjenesten tar i dag imot henvendelser på telefon (samtaler og sms) og gjennom en chatløsning, samt på epost. Tjenesten er åpen for alle som har bruk for veiledning om jobb eller utdanning. Veiledningstjenesten på chat og telefon er åpen fra klokken til mandag til torsdag, klokken til på fredag og til lørdag og søndag. E-posttjenesten er åpen døgnet rundt med svarfrist innen 24 timer. evejledningen har også en facebookside som kan benyttes til å stille spørsmål åpent i forumet, chatte med en veileder eller sende privat melding til veiledningstjenesten MÅLEPARAMETERE Som en del av prosessen med oppstart av evejledning ble det lagt til rette for relativt omfattende målinger av bruken av tjenesten, samt ulike kvalitets- og effektivitetsparametere. I tillegg måles brukertilfredshet gjennom spørreundersøkelser som sendes til brukeren i forbindelse med veiledningssamtalen. Tilgjengelige måleparametere forteller imidlertid lite om virkningen evejledning har hatt på den samlede bruken av karriereveiledning i Danmark. For å kunne si noe om virkningen av evejledning på samlet bruk av karriereveiledning er det nødvendig med kunnskap om den samlede bruken av andre veiledningstjenester før og etter innføringen av evejledning. Etter hva vi erfarer foreligger ikke slike data 19. Et annet relevant måleparameter er den isolerte virkningen av evejledning på den enkelte bruker. For evejledningen føres det imidlertid ingen logg på hvem den enkelte bruker er, da brukeren i utgangspunktet er anonym. Det er derfor ikke mulig å oppsøke en bruker i ettertid for å få svar på om veiledning har hatt en virkning på individets karrierevei. 19 Jamfør samtale med Kasper Hein, University of Copenhagen/ evejledningen Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 33

40 Figur 18: Henvendelsestidspunkt fordelt på dag, kveld og helg Helg 12 % Kveld (hverdag) 30 % Dag (hverdag) 58 % Kilde: Årsrapport evejledning EVEJLEDNING I 2012 Evejledningstjenesten ble startet i begynnelsen av 2011, og har vært hyppig brukt av danske veiledningssøkende siden den gang. Informasjon om bruken av tjenesten er hentet fra årsrapporten for evejledningen for evejledningen utførte til sammen veiledninger i 2012 og i I 2012 innebærer dette at tjenesten hadde i overkant av henvendelser i uken i gjennomsnitt. Veiledningstjenestens utvidede åpningstider har til hensikt å øke tilgjengeligheten for veiledningssøkende. Figuren over viser at særlig kvelds-, men også helgetilbudet brukes relativt ofte.. I henhold til dataene for første driftsår, utgjorde henvendelser utenfor ordinær arbeidstid til sammen 43 prosent av de samlede henvendelsene. Veiledningssamtalene var fordelt på et bredt spekter av brukere. Figuren under viser fordelingen av brukerne av evejledning i 2012 basert på alder og rolle I årsrapporten for veiledningstjenesten for 2012 påpekes det dataene for de to årene ikke er helt sammenliknbare, da tjenesten fortsatt var under utvikling i Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 34

41 Figur 19: Antall henvendelser fordelt på alder/rolle Unge (14-16 år) Eldre unge (17-22/23 år) Voksne (over 22/23 år) Foreldre Veiledere Antall henvendelser Kilde: Årsrapport evejledning 2012 Over halvparten av brukerne av evejledningstjenesten i 2012 var eldre unge som innlemmer ungdommer mellom 17 og 23 år. I et typisk utdanningsløp vil dette være elever som er i gang med, eller har avsluttet videregående utdanning og som overveier høyere utdanning eller annen karrierevei videre. evejledningen dekker også et hull i veiledningstilbudet for personer som eksempelvis har fullført videregående opplæring, men som har hatt noen «hvileår», og som nå ønsker å ta en høyere utdanning. For disse personene har det ikke tidligere vært naturlig å kontakte Studievalg fordi de har tenkt at denne tjenesten er tiltenkt elever ved den videregående opplæring. Unge (14-16 år) lytter også mye til andre (familie og venner) og er nok heller ikke så kontaktsøkende som eldre unge. Selv om unge voksne er den største brukergruppen er både yngre og eldre brukere godt representert. Brukere under 17 år utgjør 20 prosent, og vil typisk være elever i grunnskolen som har spørsmål i overgangen til videregående utdanning. Videre utgjør voksne brukere over 23 år (utenom voksne og foreldre) 25 prosent av de veiledningssøkende. Dette kan være personer som vurderer høyere utdanning, eller har spørsmål knyttet til mastergrad eller lignende. Fra årsrapporten finnes det også informasjon om hvilke typer utdanning veiledningen gjelder. Figuren under viser veiledningssamtalene fordelt på utdanningstype. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 35

42 Figur 20: Andeler henvendelser fordelt på utdanningstype 8 % 8 % 29 % Videregående utdannelse Høyere utdannelse Voksenutdannelse 55 % Annet Kilde: Årsrapport evejledning 2012 Figuren viser at over halvparten av henvendelsene til evejledningstjenesten i 2012 gjaldt høyere utdanning, mens omlag 30 prosent gjaldt videregående utdanning. Det påpekes i rapporten at det ikke er en direkte sammenheng mellom aldersfordelingen og utdanningsområde det veiledes om. Dette kan forklares både med frafall fra utdanningsløp og med hensyn til at det allerede på grunnskolenivå vil være elever som har et klart bilde av at de vil gjennomføre en bestemt høyere utdanning i fremtiden og som har spørsmål knyttet til dette. At det ikke finnes en klar sammenheng mellom alder og utdanningsområde det veiledes om, illustrerer kravene som stilles til den enkelte veileder i møtet med brukerne av veiledningstjenester. I 2012 hadde evejledningstjenesten om lag henvendelser fordelt på brukere i alle aldere og på alle utdanningstrinn innenfor målgruppen. evejledningen tilbyr ulike kommunikasjonsformer til veiledningssøkende. Tabellen under viser bruken av veiledningstjenesten fordelt på aldergrupper og henvendelsesform. Tabell 3: Utnyttelse av evejledningstjenesten i Ung Eldre ung Voksen Foreldre Chat % % % % Telefon % % % % Mail/-sms % % % % I alt % % % % Kilde: Årsrapport evejledning 2012 Blant unge og eldre unge var chat det mest brukte verktøyet for nettveiledning i For voksne var telefon det mest brukte verktøyet, men også her var chat godt representert med hele 35 prosent av totale henvendelser. Henvendelser på mail står for en andel på mellom 16 og 24 prosent for alle grupper. 22 Differansen i forhold til de gjennomførte veiledningene har i henhold til årsrapporten flere årsaker, blant annet manglende registrering av e-poster. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 36

43 5.4.5 BRUKERTILFREDSHET Brukertilfredsheten med evejledningstjenesten er generelt høy blant de danske brukerne. Figuren under viser et gjennomsnitt av svarene på en kort brukerundersøkelser som ble gjennomført på fem forskjellige tidspunkt i 2011 og Undersøkelsen ble gjennomført i veiledningsøyeblikket og måler hvor tilfreds den veiledningssøkende var med servicen og den veiledningen vedkommende fikk. Det fremgår umiddelbart at andelen som har avgitt et positivt svar er svært høy. Svarene illustrerer at brukerne i svært stor grad er positive til veiledningen de har fått og mener at veilederen har forstått spørsmålene deres. Figur 21: Brukertilfredshet i evejledningstjenesten Vil du anbefale evejledning til andre? Ville du bruke evejledning igjen? Har du fått hjelp til å gå videre med dine planer for utdannelse? Var veiledningen presis og forståelig? Forsto veilederen dine spørsmål? 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Positivt svar Negativt svar Kilde: Årsrapport evejledning 2012 Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 37

44 6 Samfunnsøkonomisk analyse I dette kapitlet gjennomgår vi den samfunnsøkonomiske analysen av en nasjonal, nettbasert karriereveiledningstjeneste. En samfunnsøkonomisk analyse er en metode som brukes for å identifisere og prioritere mellom ulike tiltak som kan iverksettes for å svare på et behov og oppnå et konkret mål. I kapitlet presenteres våre funn og resultater fra den samfunnsøkonomiske analysen av gevinster ved etablering av en nasjonal, nettbasert karriereveiledningstjeneste. Vi har lagt opp vår samfunnsøkonomiske analyse i tråd med Finansdepartementets retningslinjer og DFØs veileder for samfunnsøkonomiske analyser. Bakgrunnsmaterialet for analysen finnes i stor grad i overstående kapitler, mens underliggende beregninger er beskrevet i vedlegg 1. Kapitlet avsluttes med en «break-even-analyse, som en integrert del av den samfunnsøkonomiske analysen, som viser hvor stor reduksjonen i frafall og feilvalg må være for at nytten og kostnaden skal gå i null. 6.1 Problem og mål Det første trinnet i en samfunnsøkonomisk analyse er å presentere en problembeskrivelse hvor en ser på dagens situasjon og hvilke udekkede behov som tilsier at det bør iverksettes tiltak på området. Basert på problembeskrivelsen og dagens situasjon skal mål for tiltaket fastsettes DAGENS SITUASJON Det er mange faktorer som påvirker individene som går gjennom et utdanningsløp. Endringer i arbeidsmarkedet, sosial bakgrunn, tilbud av utdanningsmuligheter og ikke minst kostnader knyttet til utdanning vil være eksempler på slike faktorer. Omfanget og effektiviteten til utdannings- og yrkesveiledningstjenester vil også påvirke individenes valg i utdanningssituasjonen. Alle disse faktorene og flere til vil påvirke antallet individer som fullfører utdanning, og følgelig også frafallet eller feilvalg av utdanningsløp. Dagens utdannings- og yrkesveiledning er beskrevet i kapittel fire i rapporten. Veiledningstilbudet består av mange ulike tilbydere som henvender seg til ulike grupper av veiledningssøkende. Rådgivningen og veiledningen til elever i grunnskolen og i videregående opplæring tilbys i all hovedsak av rådgivere som er ansatt ved skolene. Rådgiverne ved skolen skal først og fremt hjelpe skolens egne elever. I tillegg til rådgivere som er ansatt i skoleverket finnes det mange karrieresentre som leverer veiledningstjenester. Disse karrieresentrene har sterkere fokus på eldre målgrupper som studenter, tidligere frafallselever eller innvandrere. De ulike delene av dagens utdannings- og yrkesveiledning er i stor grad rettet mot ulike grupper. Det norske tilbudet av karriererådgiving har tidligere blitt kritisert for å være fragmentert og lite helhetlig. Gitt dagens nivå på utdannings- og yrkesveiledning, har vi tatt utgangspunkt i at antall personer som velger feil og faller fra i utdanning av det som fremkommer i utdanningsstatistikken i dag. I kapittel 3 presenterte vi statistikk på andel feilvalg og frafall på henholdsvis grunnskole, videregående opplæring og for høyere utdanning. Figuren nedenfor viser en forenklet illustrasjon av hendelsesforløpet knyttet til utdanning i Norge. Figur 22: Frafall i utdanningsløpet Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 38

45 Kilde: Egen fremstilling, Analyse & Strategi Falch m.fl.(2009) viser at feilvalg og frafall i videregående opplæring gir en stor samfunnskostnad. Individer som faller ut av utdanning har lavere livsløpsinntekt enn individer som fullfører videregående opplæring. Det er også en større sannsynlighet for at de som faller fra i videregående utdanning benytter seg av trygde- og stønadsordninger. Videre har det å bruke lengre tid på utdanning enn normert (feilvalg) en kostnad for samfunnet. I første omgang som direkte kostnader knyttet til at de er lengre i utdanning. Forsinkelser i utdanningsløpet vil også føre til tapt produksjon for samfunnet knyttet til at personen kunne vært utdannet tidligere. Feilvalg og frafall fra høyere utdanning vil også innebære samfunnskostnader knyttet til de samme momentene som er beskrevet for grunnskolen og videregående utdanning ovenfor. På bakgrunn av det store mulighetsrommet innenfor høyrere utdanning, og da spesielt muligheten til å gå inn i en relativt høytlønnet stilling uten fullført grad, antar vi at samfunnskostnadene ved frafall og feilvalg er lavere for denne gruppen enn for de som gjør feilvalg eller faller fra tidligere i utdanningsløpet MÅL MED ETABLERING AV EN NETTVEILEDNINGSTJENESTE Mål i en samfunnsøkonomisk analyse er en beskrivelse av en ønsket tilstand eller et ønsket resultat. Gode mål er en forutsetning for å vurdere alternative tiltak og for å vurdere eller måle resultater av tiltak etter gjennomføring. Hovedmål Hovedmålet med en ny nettveiledningstjeneste er at tjenesten skal bidra til å redusere feilvalg (som forårsaker forsinkelser i utdanningsløpet) og frafall i grunnskolen, i videregående opplæring og innen høyere utdanning. Nettveiledningstjenesten skal også gjøre det lettere for ungdom og voksne å finne informasjon om muligheter for etterutdanning dersom de ønsker å komme inn i utdanning igjen. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 39

46 Hovedmålet er forankret i nasjonale målsettinger om at frafallet fra videregående utdanning skal reduseres med 6 prosentpoeng fra dagens 69 til 75 prosent. 23 Det finnes ikke tilsvarende målsettinger for grunnskolen og høyere utdanning. Andre mål Under andre mål behandler vi målsettinger som kan oppnås i tillegg til at tiltaket har en effekt på hovedmålsettingen. Regjeringens digitaliseringsprogram En annen målsetting med en ny nettveiledningstjeneste er å følge opp Regjeringens digitaliseringsprogram som ble vedtatt våren Her er hovedmålene at: Den statlige forvaltningen skal, så langt det er mulig, være tilgjengelig på nett Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv En digital forvaltning skal gi bedre tjenester Digitalisering av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til områder hvor behovet er stort Økt kvalitet Opplæringslova med forskrift fastslår hjemmel og formål for den del av yrkes- og utdanningsrådgivning som er i regi av skoler. Det pålegges å yte god yrkes- og utdanningsrådgiving og det stilles en rekke krav til rådgiveres kompetanse og oversikt over utdanningstilbud og arbeidsmarked. Basert på føringene i Opplæringsloven er det en målsetting at den nye nettveiledningstjenesten skal heve kvaliteten i rådgivningen. 6.2 Spesifisere tiltak I den samfunnsøkonomiske analysen skal nytte og kostnader ved det foreslåtte tiltaket vurderes opp mot et basisalternativ. I dette trinnet av analysen beskriver vi vårt basisalternativ, samt identifiserer og beskriver de relevante tiltakene som skal svare på behovet for tiltak BASISALTERNATIVET Basisalternativet er situasjonen i dag, og omfatter i tillegg den forventede videreutviklingen dersom det ikke settes i verk tiltak på området. Basisalternativet representerer derfor en videreføring av dagens situasjon og er en framskrivning. Vårt basisalternativ består av: Dagens veiledningstjenester består i samme form og omfang som i dag Andelen feilvalg (forsinkelse) og frafall etter grunnskolen er satt til 1,5 prosent hver for hvert årskull 24 Andelen feilvalg (forsinkelse) og frafall i videregående opplæring er satt til henholdsvis 12 prosent 25 og 31 prosent av hvert årskull Vi legger til grunn at av de 3 prosentene som ikke går direkte fra grunnskolen til videregående utdanning vil 50 prosent av disse falle fra, mens 50 prosent vil begynne på videregående i løpet av 3 år. Se vedlegg Av de 12 prosentene som er forsinket er det antatt 50 prosent er et år forsinket, mens 50 prosent er 2 år forsinket. Se vedlegg 1. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 40

47 Andelen feilvalg (forsinkelse) og frafall i høyere utdanning er satt til henholdsvis 40 og 19 prosent på bachelornivå. På masternivå er tilsvarende andeler på 47 og 15 prosent For å beregne samfunnskostnadene knyttet til feilvalg (forsinkelse) og frafall legger vi til grunn en modell som estimerer antall elever i grunnskolen og videregående utdanning som faller fra eller gjør feilvalg. Framskrivningsmodellen er nærmere omtalt i vedlegg 1. Samfunnskostnadene knyttet til høyere utdanning er basert på antallet studenter i opptakskullet i høsten 2009 på bachelornivå og høsten 2010 for masternivå. Vi har lagt inn en årlig vekst på 2 prosent i antall opptatte studenter på både bachelor- og masternivå. Figur 23 nedenfor viser de samlede samfunnskostnadene knyttet til feilvalg (forsinkelse) og frafall. Samfunnskostnadene gjelder: Feilvalg (forsinkelse) mellom grunnskolen (10.klasse) og videregående opplæring Feilvalg (forsinkelse) på videregående utdanning Feilvalg (forsinkelse) på høyere utdanning Frafall fra mellom grunnskole (10. klasse) og videregående opplæring Frafall fra på videregående opplæring Frafall fra høyere utdanning De kostnadselementene som er innlemmet i samfunnskostnaden er (basert på Falch m. fl., 2009): Lavere inntekt Utdanning gir avkastning i form av høyere inntekt senere i livet. Frafall i utdanning vil derfor føre til at individer «går glipp av» en høyere inntekt dersom de hadde hatt høyere utdanning. Denne effekten på inntekt vil være en livsløpskostnad, dvs. at individene får lavere inntekt for hvert år de faller fra. Alternativkostnad (forsinkelseskostnad for samfunnet) Dersom individer bruker lengre tid i utdanning enn det som er normert tid vil dette medføre at individene mister muligheten til inntekt for de årene de egentlig skulle vært ferdig utdannet. Offentlige trygde- og stønadsordninger Sannsynligheten for at personer som faller fra utdanning har lavere arbeidsmarkedstilknytning er høyere enn hos de som fullfører utdanning. Antagelsen bak dette kostnadselementet er at frafallselever har en høyere sannsynlighet for å benytte seg av trygde- og stønadsordninger. Direkte skolekostnader Elever og studenter som er forsinket eller faller fra vil føre til en direkte kostnad for samfunnet i forbindelse med den direkte skolekostnaden (lærerlønn, materiell osv.) av å ha en person i utdanningssystemet. SAMFUNNSKOSTNAD KNYTTET TIL FEILVALG OG FRAFALL I BASISALTERNATIVET Basert på overstående forutsetninger viser våre beregninger at samfunnskostnadene knyttet til feilvalg (forsinkelse) og frafall i basisalternativet vil være på omtrent 220 mrd kroner til sammen i analyseperioden på 20 år. På grunn av basisalternativets oppbygning og at det for noen av kostnadselementene i samfunnskostnaden er livsløpskostnader, vil samfunnskostnaden være større i begynnelsen av analyseperioden enn senere i analyseperioden. I en nyttekostnadsanalyse skal kun nytte og kostnader beregnes i analyseperioden (som her er 20 år, altså mellom 2013 og 2033). Når vi i denne analysen har kostnadselementer som er del av livsløpskostnader vil de samlede samfunnskostnadene for årskull tidlig være store. For eksempel vil de som Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 41

48 mrd kroner faller fra i 2013-årskullet få 20 år med lavere inntekt, mens de som faller fra i 2031 vil få to år med lavere inntekt. Dette betyr ikke at samfunnskostnadene ved feilvalg (forsinkelse) og frafall er mindre i 2031 enn i 2013, men er lavere i analysen grunnet at nytte- og kostnadselementer etter 20 år ikke tas med i den samfunnsøkonomiske analysen. Figuren under viser kostnad per kull (per år) over analyseperioden. Figur 23: Samfunnskostnad ved feilvalg og frafall i basisalternativet Kilde: Analyse & Strategi Samfunnskostnad For øvrig viser vi til vedlegg 1 for en mer grundig gjennomgang av forutsetningene bak disse tallene SPESIFISERE TILTAKSALTERNATIV I dette trinnet av analysen identifiseres og beskrives relevante tiltak. Hovedtiltaket er å etablere en nasjonal, nettbasert veiledningstjeneste. Tjenesten skal innrettes mot de aktuelle målgruppene beskrevet i kapittel 3. Rådgiverne i nettveiledningstjenesten skal arbeide som et team i tett tilknytning til utdanning.no. I tillegg er det ønskelig med et sett av rådgivere som arbeider distribuert fra andre deler av landet. Et nettverk av lokalt baserte rådgivere vil kunne bidra til å ivareta kompetanse om lokale forhold. Pilotundersøkelsen (Senter for IKT i utdanningen 2013) avdekker at de lokale rådgiverne forventer at de selv vil dra nytte av tiltaket gjennom deling av erfaringer, kvalitetskontroll og kompetanseheving. I samarbeid med Senter for IKT i utdanningen har vi valgt å se på tre alternativer til dimensjoneringer av nettjenesten. Tiltakene er inspirert av evejledningstjenesten i Danmark. Vi behandler de tre organiseringene av tjenesten som tre ulike tiltak. Årsaken til at vi velger å gjøre dette er at vi ønsker å synliggjøre endringer i nytte og kostnader knyttet til dimensjonering av tiltakene. Det er lagt opp til at rådgiverne skal være lokalisert i Tromsø, da utdanning.no er lokalisert her. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 42

49 Tiltak 1: Liten En nettveiledningstjeneste vil bestå av: Sentralt team av rådgivere lokalisert i Tromsø Antallet ansatte totalt: 10 årsverk Tjenester: telefon, sms, chat og mail Åpningstider: mandag torsdag , fredag og søndag Tiltak 2: Middels En nettveiledningstjeneste vil bestå av: Sentralt team av rådgivere lokalisert i Tromsø Regionale rådgivere i hver landsdel (Nord, Midt, Vest og Øst) Antallet årsverk: 25 årsverk Tjenester: telefon, sms, chat og mail Åpningstider: mandag torsdag , fredag og søndag Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 43

50 Tiltak 3: Stor En nettveiledningstjeneste vil bestå av: Sentralt team av rådgivere lokalisert i Tromsø Lokale rådgivere i hvert fylke (19 totalt) Antallet ansatte totalt: 35 årsverk. Tjenester: telefon, sms, chat og mail Åpningstider: mandag torsdag , fredag og søndag SAMMENLIKNING AV TILTAKSALTERNATIVENE MED EVEJLEDINGEN I DANMARK Den norske utgaven av en nettveiledning basert på tiltaksalternativene over, vil ligge relativt tett opp mot den danske modellen. I 2012 kunne ressursbruken i evejledningen i Danmark måles til 22 årsverk. Med hensyn til antall årsverk ligger dagens danske nettveiledningstilbud dermed tettest opp mot vårt middels alternativ. Også med hensyn til åpningstider ligger tiltaksalternativene tett opp mot dagens danske løsning. Åpningstidene på hverdager er imidlertid noe kortere for evejledningen, med åpningstider fra mandag til torsdag og på fredager. evejledningen har derimot åpent lørdag og søndag, mot den norske modellen som kun vil ha åpent på søndager. Henvendelsestidspunkt i Danmark viser at 88 prosent av henvendelsene kommer på hverdager. At den norske versjonen vil ha stengt på lørdager vil derfor trolig ikke ha en stor virkning på antall henvendelser. Organiseringen av tiltaksalternativ 2 og 3 med sentrale og regionale rådgivere, tilsvarer organiseringen i Danmark. Tanken bak regionale rådgivere er å sikre kompetanse på regionale arbeids- og utdanningsforhold. Samtidig får veilederne også generell kunnskap, som deres primære veiledningsenhet drar nytte av. Beregning av kapasitet innenfor tiltaksalternativene For å kunne si noe om omfanget av henvendelser som kan behandles innenfor de ulike tiltakene, har vi tatt utgangspunkt i forholdet mellom ressurser (årsverk) og antall henvendelser som behandles innenfor dagens løsning i Danmark. I 2012 hadde evejledningen i henvendelser. Henvendelser per årsverk blir dermed 4062 stk. Dersom man legger til grunn at en norsk nettveiledning vil kunne gi like mange henvendelser per årsverk vil antall henvendelser for de ulike tiltakene ser slik ut: 26 Tiltak 1: liten: henvendelser 26 Gitt at det er lik etterspørsel etter tjenesten i Norge som i Danmark. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 44

51 Tiltak 2: middels: henvendelser Tiltak 3: stor: henvendelser 6.3 Beskrive og verdsette virkninger I dette trinnet av analysen skal relevante virkninger av tiltaket vurderes og verdsettes. Virkningene av tiltaket skal måles som endringer sammenlignet med basisalternativet. For å gjøre denne analysen har vi gjort noen forenklende forutsetninger. Nedenfor går vi gjennom disse forutsetningene og diskuterer hvilke implikasjoner de har FORUTSETNINGER Å analysere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av en nettbasert veileder er komplekst da det er mange faktorer som påvirker årsaker til hvorfor personer velger å ta en utdanning eller faller fra. I tillegg har den korte tidsrammen gjort at det ikke har vært mulig å gjennomføre omfattende kartlegginger av dagens tilbud og antallet brukere, som ideelt sett hadde gjort analysen mer nøyaktig. Nedenfor omtales overordnede forutsetninger knyttet til de virkninger som er verdsatt kvantitativt i analysen, samt øvrige forutsetningene som er lagt til grunn for den samfunnsøkonomiske analysen. Forutsetninger knyttet til de virkninger som er verdsatt kvantitativt i analysen I analysen av reduserte samfunnskostnader som følge av den nye nettveiledningstjenesten (på grunn reduksjon i frafall og feilvalg) har vi lagt til grunn følgende: Analyseperioden er 20 år Basisår er 2013 Diskonteringsrenten er satt til 4 prosent Alle priser i 2013-kroner Det er lagt på en skattefinansieringskostnad på 20 prosent på investeringer Sammenheng mellom nettbasert veiledning og reduksjon i frafall og feilvalg Ved gjennomføringen av den samfunnsøkonomiske analysen er det gjort en forutsetning om at en innføring av en nettbasert karriereveiledning vil ha en direkte og en indirekte effekt på redusert frafall og feilvalg, og kommer til syne ved reduserte samfunnskostnader. I så måte er det mange nytteeffekter som inngår i å forklare hvorfor og hvor mye innføringen av en nettbasert karriereveiledning fører til redusert frafall og feilvalg. Å vurdere disse årsakene som egne nyttevirkninger, i tillegg til å begrunne at de samme effektene påvirker frafalls- og feilvalgsandelen, fører til dobbeltelling. I det følgende begrunnes derfor på hvilken måte ulike nyttevirkninger kan føre til redusert frafall og feilvalg som følge av en innføring av en nettbasert karriereveiledning. Disse nyttevirkningene er videre i analysen ikke vurdert som selvstendige virkninger. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 45

52 Figur 24: Virkninger av etablering av en nettbasert karriereveiledningstjeneste Økt kvalitet En ny, nasjonal nettveiledningstjeneste kan føre til at rådgivningen generelt sett får bedre kvalitet. Vi bygger denne forutsetningen på at de ansatte ved nettveiledningen vil ha rådgiving som sin hovedgeskjeft, og dermed har bedre oversikt over utdannings- og yrkesmuligheter enn deler av dagens veiledere som kun har deltidsstillinger som rådgivere. 27 I tillegg vil rådgiverne ved den nettbaserte veiledningen ha er gjensidig utfyllende kompetansegrunnlag, og kunnskap om både videregående utdanning, høyere utdanning og etterutdanning. Erfaringer fra Danmark viser videre at evejledningen i stor grad brukes av mennesker som ikke har behov for individuell veiledning, men som har behov for generell informasjon om ulike utdanninger og valgmuligheter. Etter innføringen av evejledningen i Danmark har det vært en «omorganisering» av tjenestene UU og Studievalg har tilbudt. Ved generelle henvendelser har disse blitt henvist videre til evejledning slik at UU og Studievalg har kunnet konsentrere seg om de som har behov for individuell og personlig eller faglig veiledning. I så måte utnyttes ressursene på en riktigere måte slik at veiledningen blir bedre og riktigere. Det er ikke mulig å skille effekten av en bedre oppfølging i det eksisterende karriererådgivingstilbudet fra effekten av nettveiledningen isolert sett. Favner flere veiledningssøkende En nettbasert veiledning vil være rettet mot de unges kommunikasjonsform i dag. Chat, e-post og sms brukes i stor grad i kommunikasjonen blant unge og voksne. For evejledningen var nærmere 50 prosent av henvendelsene via chat, mens i overkant av 20 prosent ble gjort per e-post. Med en nettbasert tjeneste vil brukerne lettere kunne få veiledning, om det enten er i et friminutt, på bussen eller om det er hjemme. Barrieren for å sende en e-post eller en sms kan også være lavere enn å henvende seg direkte til en rådgiver ved skolen. Siden en nettveiledningstjeneste er et mer tilgjengelig tilbud for flere antar vi at det totale antallet personer som mottar rådgivning øker (forutsatt at antallet brukere av eksisterende tjenester holdes konstant). Erfaringstallene fra evejledningen viser at tjenesten samlet sett hadde i underkant av henvendelser i sitt andre driftsår. For å kunne si noe om hvorvidt dette er mye eller lite, er det relevant å se på antall 27 Se rapporten «På vei mot framtida men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning», SINTEF Teknologi og samfunn - Innovasjon og virksomhetsutvikling, , s. 86 Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 46

53 henvendelser opp mot målgruppen for karriereveiledning. For å belyse dette har vi tatt i bruk dataene som beskriver antall henvendelser fra ung og eldre unge (inndelinger i den danske rapporten) til evejledningen i Antall henvendelser fra ung og eldre unge utgjorde henholdsvis 19 og 51 prosent av totalt antall henvendelser i Sammenligner man antall henvendelser for disse gruppene med faktiske tall for antall åringer (ung) og åringer (eldre ung) i Danmark i 2012, får vi at henvendelsene utgjorde henholdsvis 8 og 9 prosent av målgruppen ung og eldre ung. 28 Gitt at evejledning har vært i drift i 2 år og at målgruppen er alle åringer, anses prosentsatsen som relativt høy. Både mengden henvendelser i Danmark og kommunikasjonsmåte indikerer at en ved en nettbasert tjeneste (som et tillegg til dagens tilbud) vil nå ut til flere veiledningssøkende. Før innføringen av evejledningen i Danmark skulle UU favne elever på grunnskolen, samt personer under 25 år med særlige behov for veiledning. Dette er gjerne personer som allerede har falt fra skolen eller som er på god vei til å gjøre det. Studievalg skulle favne elever på videregående opplæring og unge voksne, mens veiledningen på de høyere utdanningsinstitusjonene var stort sett ment til deres egne studenter. evejledningen har ført til at den har dekket et hull i rådgivningen. Mange som kontakter evejledningen er verken tilknyttet en utdanningsinstitusjon eller har falt fra skolen, men har kanskje hatt et friår etter videregående opplæring eller har begynt på et studie og vil skifte til noe helt annet. I Danmark har det vist seg at det tidligere ikke fantes en rådgivningstjeneste som favnet denne målgruppen. Studievalg var ment som deres rådgivningstjeneste, men tjenesten ble forbunnet med videregående opplæring og var derfor ikke naturlig å kontakte. Også i Norge er dagens tilbud til unge primært for personer som er innenfor et utdanningsløp, eller som er arbeidsledig. Rådgiverne ved videregående opplæring favner elever på den aktuelle skolen. Det samme gjelder i stor grad innenfor høyere utdanning. Alle de som faller utenom dette har i utgangspunktet mulighet til å oppsøke karriereveiledningstjenesten i sitt fylke. Det er imidlertid ikke alle fylker som har et slikt tilbud, i tillegg er kjennskapen til denne tjenesten begrenset blant brukerne. En nettbasert karriereveiledningstjeneste i Norge kan derfor, som i Danmark, føre til at hull i karriereveiledningstjenesten blir dekket. Målgruppen til en nettbasert veiledning vil være alle som har behov for utdanning- og karriereveiledning i Norge. Målgruppene til dagens rådgivningstjenester er gjerne spisset mot ulike grupper, noe som fører til at personer som faller utenom de enkelte gruppene ikke har et direkte rådgivningstilbud. En nettbasert veiledning skal ha et bredere fokus slik at flere kan bruke tjenesten. I tillegg gjør utvidede åpningstider og nettbasert kommunikasjon at barrieren for å oppsøke veiledning forventes å være lavere. Resultatene fra evejldningen viser at omfanget av henvendelser potensielt er høyt. Promoter andre veiledningstjenester Erfaringer fra evejledningen viser at det er mange som ikke vet hvem de skal henvende seg til når de har behov for veiledning. evejledningstjenesten gir derfor ofte informasjon til brukere om hvem de skal kontakte dersom evejledningstjenesten ikke er riktig instans. Eksempelvis kan veiledningssøkende ha spørsmål knyttet til fagvalg på en enkelt linje på en skole. Da vil evejledningen informere brukeren om hvordan han eller hun skal gå frem for å få svar på dette. En annen kan ha særlig behov for personlig rådgivning. evejledningen kan dermed henvise vedkommende til UU. evejledningstjenesten har en overordnet oversikt over de ulike veiledningstjenestene og hva de kan tilby. Den nettbaserte veiledningen bidrar derfor til å strømlinjeforme det samlede veiledningstilbudet, i tillegg til at flere får riktigere veiledning enn tidligere. På bakgrunn punktene over er det forutsatt at en nettbasert veiledning vil gi økt kvalitet på det samlede tjenestetilbudet og vil nå flere brukere som får riktigere veiledning, som igjen vil føre til redusert frafall og feilvalg. 28 Forutsetter at en bruker ikke henvender seg flere ganger. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 47

54 Omfang av det eksisterende veiledningstilbudet etter innføring av nettbasert veiledning Det vil trolig være slik at dagens brukere av de eksisterende karrierveiledningstjenester også vil benytte seg av en ny nettveiledningstjeneste. Dette kan føre til at ressursbehovet reduseres i de eksisterende tjenestene. En eventuell nedskalering av dagens tilbud bør i teorien være med i den samfunnsøkonomiske analysen. Vi forutsetter imidlertid at etableringen av nettveiledningen ikke innebærer nedleggelse av andre rådgivningstjenester, og at nettveiledningen i så måte vil komme som et tillegg til dagens tjenester. Bakgrunnen for denne antagelsen er at det vil være den ressurssterke andelen av de eksisterende brukerne som i utgangspunktet vil benytte nettveiledningen istedenfor stedlig rådgivning. De ressursene som frigjøres i de eksisterende tjenestene antas å brukes til å gi de mindre ressurssterke en bedre personlig oppfølging sammenlignet med i dag. Antallet årsverk i eksisterende veiledningstjenester antas derfor å ikke bli påvirket som følge av en ny nettveiledningstjeneste. I Danmark har etableringen av evejledningen ført til en omstrukturering av det eksisterende tilbudet og gjort at det eksisterende tilbudet har blitt mer spisset mot ulike grupper. evejledningen har verken ført til nedleggelser eller reduksjon i antall årsverk. Den samfunnsøkonomiske analysen forutsetter derfor at det heller ikke i Norge vil skje en reduksjon i dagens veiledningstilbud NYTTEVIRKNINGER En av premissene for denne analysen er at det er en kausal sammenheng mellom antallet brukere av en nettveiledningstjeneste og frafall og feilvalg i utdanning. Det er imidlertid svært utfordrende å anslå størrelsesordenen på denne sammenhengen. Vi har derfor valgt å sette opp nøkterne intervaller for hvilken samfunnsbesparelse redusert frafall og feilvalg kan gi, uten at dette direkte kan kobles opp mot en ny nettveiledningstjeneste. Dersom vår hypotese stemmer, at det er en sammenheng mellom antall brukere av tjenesten og frafall/feilvalg, vil det være rimelig å anta at en større nettveiledningstjeneste vil nå flere brukere og derfor vil redusere frafallet mer enn en liten nettveiledningstjeneste. Redusert frafall Basert på at en nettveiledning vil kunne bidra til å påvirke frafallet har vi kommet frem til en besparelse av samfunnskostnaden knyttet til redusert frafall. Tabellen under viser samfunnsbesparelser ved redusert frafall. Reduserte samfunnskostnader knyttet til feilvalg presenteres under. Dersom reduksjonen i frafall er på 0,2 prosent betyr dette for eksempel at frafallet i videregående opplæring går ned med 0,2 prosent per år. Den assosierte besparelsen knyttet til samfunnskostnadene vil da være på i overkant av 321 millioner 2013-kr akkumulert for hele analyseperioden på 20 år. Vi presenterer også hvor mange personer som den prosentvise endringen i frafall vil tilsvare. Ved en reduksjon på 0,2 prosent per år vil dette tilsvare 846 personer for hele analyseperioden. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 48

55 Tabell 4: Samfunnskostnad knyttet til reduksjon i frafall Reduksjon i frafall per år Grunnskole Antall personer totalt i analyseperioden Videregående opplæring Utdanningsnivå Antall personer totalt i analyseperioden Høyere utdanning Antall personer totalt i analyseperioden 0,2 % ,4 % ,6 % ,8 % ,0 % ,2 % ,4 % ,6 % ,8 % ,0 % Målsettingen i NyGIV i regi av Kunnskapsdepartementet er å redusere frafallet i videregående utdanning fra dagens omtrent 30 prosent til 25 prosent. Sammenlignet med målsettingen på 25 prosent er de antatte effektene på frafall i våre beregninger svært lave. Vi mener imidlertid at det er viktig å være nøkterne når vi anslår effektene. Redusert feilvalg På samme måte som vi gjør ovenfor antar vi at det er en sammenheng mellom antallet brukere av nettveiledningstjenesten og antallet som tar feilvalg. Tabellen under viser hvilken besparelse på samfunnskostnaden en reduksjon i feilvalg gir. Tabell 5: Samfunnskostnad knyttet til reduksjon i feilvalg Reduksjon i feilvalg per år Grunnskole Antall personer totalt i analyseperioden Videregående opplæring Utdanningsnivå Antall personer totalt i analyseperioden Høyere utdanning Antall personer totalt i analyseperioden 0,2 % ,4 % ,6 % ,8 % ,0 % ,2 % ,4 % ,6 % ,8 % ,0 % Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 49

56 6.3.4 KOSTNADSVIRKNINGER I dette delkapitlet ser vi på kostnadsvirkninger knyttet til de tre tiltakene. Kostnadstallene er i stor grad basert på innspill vi har fått fra Senter for IKT i utdanningen. Investeringskostnader Etablering av tjenesten vil kreve visse investeringer. Under har vi oppsummert investeringskostnadene knyttet til tiltaket: Prosjektmedarbeidere I prosessen med å få startet opp tjenesten vil det være nødvendig å benytte seg av innleid arbeidskraft (konsulenter). Prosjektledelse I prosessen med å få startet opp tjenesten vil teamet ha behov for prosjektledelse. Teknisk utvikling inkl. telefonløsning Kostnader knyttet til kartlegginger og utvikling, eventuelt innkjøp og tekniske tilrettelegginger av innkjøpt løsning. Rekruttering av rådgivere Siden nettveiledningen vil være en ny tjeneste må nye medarbeidere rekrutteres. Vi har antatt at dette gjøres av et rekrutteringsbyrå, og at kostnadene knyttet til rekrutteringen er prisen rekrutteringsselskapet tar for denne jobben. Vi antar at denne kostnaden vil avhenge av dimensjoneringen av tiltaket. Opplæring av rådgivere Nyansatte rådgivere i nettveiledningen vil måtte få nødvendig opplæring i den tekniske løsningen. Vi antar at denne kostnaden vil avhenge av dimensjoneringen av tiltaket. Markedsføring For å nå flest mulig brukere er det viktig at den nye veiledningstjenesten markedsføres ovenfor de aktuelle målgruppene. Lisenser Programmer og programvare har ofte lisenser. Disse kostnadene deles ofte i en del når programvaren kjøpes. Den andre delen av kostnadene knyttes til årlige avgifter. I investeringskostnadene tar vi hensyn til kostnaden ved innkjøp av programvaren(e). Den årlige avgiften antas å være en driftskostnad. Utstyr, pc-er etc til rådgivere De nye rådgiverne trenger noe utstyr for å kunne være operative. Dette utstyret må være kjøpt inn før rådgiverne kan begynne sitt arbeid. Vi antar at denne kostnaden vil avhenge av dimensjoneringen av tiltaket. Diverse kostnader i etableringsfasen Disse kostnadene dekker mindre løpende rekvisitakostnader i etableringsfasen av tjenesten. Vi antar at denne kostnaden vil avhenge av dimensjoneringen av tiltaket. Basert på input fra Senter for IKT i utdanningen har vi kommet frem til samlede investeringskostnader som beregnet under. Markedsføringskostnader, teknisk løsning o.l.er justert slik at de er uten merverdiavgift. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 50

57 Tabell 6: Oversikt over investeringskostnader fordelt på tiltak Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Aktivitet Kostnad i 2013-kr Kostnad i 2013-kr Kostnad i 2013-kr Prosjektmedarbeidere Prosjektledelse Teknisk utvikling inkl telefonløsning Rekruttering av rådgivere Opplæring av rådgivere Markedsføring Lisenser Utstyr, pc-er etc til rådgivere Diverse Totalt Kilde: Egen fremstilling av tall fra Senter for IKT i utdanningen Driftskostnader Den drivende kostnaden ved drift av et nettbasert veiledningstilbud vil imidlertid være styrt av antall årsverk. Antallet rådgivere som er tilknyttet tjenesten vil blant annet styre følgende størrelser: Årsverkskostnad Hoveddelen av kostnadene knyttet til en ny veiledningstjeneste på nett er knyttet til lønn til de som er årsverk i tjenesten. Lønnen er beregnet i egen rapport (se vedlegg 2). Det er dog ikke tatt hensyn til sosiale ytelser i disse tallene. Vi har derfor lagt på 10 prosent på lønnskostnadene for å ta hensyn til dette. Husleie Den nye tjenesten vil trenge ett eller flere lokaler for å drive sin virksomhet. Vi har derfor lagt inn husleie som en driftskostnad knyttet til tiltakene. Vi har antatt en årlig kostnad per årsverk på kr knyttet til husleie. Lisenser Som beskrevet ovenfor er ofte lisenser knyttet til programvare etc. delt opp i to kostnadselementer, en kjøpskostnad og en årlig avgift. Vi antar at den årlige avgiften er på kr per årsverk per år. Kurs og kompetanseheving For at rådgiverne som jobber i nettveiledningstjenesten skal være oppdatert på nye utdannings- og yrkestilbud og ha god kompetanse er det trolig nødvendig at de kurses årlig. Vi har antatt en kostnad knyttet til kr per årsverk per år i analysen. Vedlikehold av maskinvare og utstyr En ny nettveiledningstjeneste vil til en stor grad være avhengig av at teknisk utstyr fungerer slik det skal for å være operativ. Det må derfor påregnes at det vil være noen vedlikeholdskostnader knyttet til maskinvare og utstyr ved en ny nettveiledningstjeneste. Vi antar at denne kostnaden er på kr per årsverk per år. Reisekostnader Det vil trolig være tilknyttet en god del reisevirksomhet for administrasjon av tjenesten og for rådgiverne i sitt virke. Vi har antatt en årlig kostnad på kr per årsverk i tjenesten. Andre kostnader Det vil påløpe enkelte andre kostnader knyttet til driften av en nettveiledningstjeneste. Dette kan for eksempel være ytterligere rekrutteringskostnader hvis noen av rådgiverne slutter etc. Vi har derfor lagt på en kostnad på kr per årsverk per år. Siden kostnadene ovenfor påløper årlig vil kostnader lengre frem i tid måtte diskonteres. Nedenfor presenterer vi de totale neddiskonterte driftskostnadene knyttet til tiltakene for hele analyseperioden på 20 år. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 51

58 Tabell 7: Totale driftskostnader fordelt på tiltak Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Totale driftskostnader (2013-kr) Kilde: Basert på tall fra Senter for IKT i utdanningen Samlede kostnader knyttet til alternativene De samlede kostnadene knyttet til tiltakene vil være på mellom 180 millioner 2013-kr. og 630 millioner 2013-kr, avhengig av hvilket av tiltakene vi ser på. De samlede kostnadene er summen av investeringskostnaden og de neddiskonterte driftskostnadene på 20 år. Tabell 8: Samlede kostnader fordelt på tiltak Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Investeringskostnader Driftskostnader Samlede kostnader Vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet Den samfunnsøkonomiske analysen skal få frem nytte og kostnader av tiltaket målt opp mot basisalternativet som representerer en videreføring av dagens tilbud av veiledningstjenester. De kausale sammenhengene mellom en ny karriereveiledningstjeneste på nett og frafall er vanskelig å måle direkte. På grunn av at dette er det også utfordrende å vise netto nytte av de tre tiltakene. Figuren under viser verdien av den samlede reduksjonen i samfunnskostnad ved en gitt prosentvis reduksjon i frafall/feilvalg innen alle tre utdanningsgruppene. Hvis reduksjonen i frafall/feilvalg er på 0,4 prosent betyr dette at det er lik årlig reduksjon for alle tre utdanningsgruppene. Utfordringen er å kunne skille hvor stor effekt de ulike tiltakene har på frafall/feilvalg. La oss si at reduksjonen i frafall/feilvalg blir 0,2 prosent. Dersom man oppnår denne reduksjonen ved å gjennomføre tiltak 1 vil dette føre til at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dersom man derimot kun oppnår 0,2 prosent reduksjon i frafall/feilvalg ved å gjennomføre tiltak 2 vil man gå omtrent i null mellom nytte og kostnader. Likeledes, gitt at tiltaket kun fører til en reduksjon på 0,2 prosent, vil tiltak 3 være samfunnsøkonomisk ulønnsomt. For hver av de foreslåtte reduksjonene i frafall/feilvalg vil den samfunnsøkonomiske lønnsomheten avhenge av hvor mye en nettbasert veiledning klarer å redusere frafallet og feilvalg. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 52

59 mrd kroner Figur 25: Illustrasjon av samfunnsøkonomisk lønnsomhet 2,5 2,0 1,5 Besparelse samfunnskostnad Kostnad tiltak 1 1,0 Kostnad tiltak 2 0,5 Kostnad tiltak 3 0,0 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % Reduksjon i frafall/feilvalg (alle utdanningsgrupper) Vi har tidligere i analysen hatt fokus på at en større dimensjonering av en ny karriereveiledning på nett vil føre til at man når flere brukere. I så måte er det mer sannsynlig at man får en større reduksjon i frafall/feilvalg når man har en større tjeneste, som igjen gir større besparelser gjennom reduserte samfunnskostnader. Dette impliserer at en mindre tjeneste trolig vil bidra til å redusere frafall/feilvalg i mindre omfang. Basert på våre funn er det vanskelig å anbefale mellom tiltakene. Tiltakenes netto nytte vil avhenge av hvilken reduksjon i frafall/feilvalg man oppnår, og hvilket tiltak man velger. 6.5 Synliggjøre usikkerhet I dette kapitlet skal usikkerheten i anslagene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet synliggjøres. Hensikten er å undersøke hvor følsom lønnsomheten av et tiltak er overfor endringer i forutsetningene USIKKERHET KNYTTET TIL FREMSKRIVNINGSMODELLEN For å kunne fremskrive antall elever som gjør feilvalg og faller fra har vi benyttet en statistisk modell. Alle statistiske undersøkelser er beheftet med usikkerhet knyttet til datautvalg og metodevalg. Dette gjelder også vår fremgangsmåte. Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til metoden vi har valgt. For eksempel vil det i vår analyse være slik at vi antar at antall frafallselever er satt som en fast prosentsats av alle elever. Dette gjør at vi ikke tar høyde for eventuelle oppadgående eller nedadgående trender i frafallet over tid. Det er også usikkerhet knyttet til de kostnadene vi har benyttet for å beregne samfunnskostnader. Vi har benyttet kostnadstall fra Falch m.fl, 2009 i vår analyse. Det bør videre legges til at når vi fremskriver antallet frafallselever og feilvalg, benyttes SSBs befolkningsfremskrivninger som inndata i modellen. Disse fremskrivningene er også beheftet med usikkerhet. Jo lengre ut i analyseperioden vi kommer jo høyere estimatusikkerhet vil det være i anslagene på samfunnskostnadene. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 53

60 mrd kroner SENSITIVITETER Vi har gjennomført noen sensitivitetsanalyser for å illustrere hvordan endrede forutsetninger vil påvirke resultatene fra analysen. Vi har sett på: Økt diskonteringsrente fra 4 prosent i basisalternativet til 6 prosent En reduksjon (halvering) av enhetskostnadene benyttet til å beregne samfunnskostnaden En økning av tiltakskostnadene med 25 prosent Nedenfor går vi nærmere gjennom de tre alternativene. Diskonteringsrente på 6 prosent Diskonteringsrenten uttrykker blant annet samfunnets tidspreferanse, det vil si hvordan konsum "i dag" vurderes i forhold til konsum "i morgen". Jo høyere diskonteringsrente, jo høyere blir konsum i dag vektlagt i forhold til konsum i morgen. Figuren nedenfor viser bespart samfunnskostnad og kostnader for tiltak 1 til 3 med en kalkulasjonsrente på 6 prosent. I basisalternativet er diskonteringsrenten på 4 prosent. Som vi kan se i figuren vil besparelsen knyttet til samfunnskostnaden reduseres når diskonteringsrenten økes. Dette er fordi man legger mindre vekt på nytte i fremtiden sammenlignet med nytte i dag. Likeledes vil de totale kostnadene reduseres noe av samme årsak som for besparelsen knyttet til samfunnskostnadene. Figur 26: Illustrasjon av sensitivitet ved høyere diskonteringsrente 2,5 2,0 Besparelse samfunnskostnad 1,5 Besparelse samfunnskostnad- 6% diskontering Kostnad tiltak 1 1,0 0,5 Kostnad tiltak 1-6% diskontering Kostnad tiltak 2 0,0 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % Reduksjon i frafall/feilvalg (alle utdanningsgrupper) Kostnad tiltak 2-6% diskontering Endring av diskonteringsrenten vil ikke endre våre konklusjoner, og er følgelig robust for endringer. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 54

61 mrd kroner Halvering av enhetskostnadene benyttet til å beregne samfunnskostnaden Vi har lagt til grunn enhetskostnader fra Falch m. fl., 2009 i beregningene av basisalternativet. I denne sensitivitetsvurderingen har vi halvert de enhetskostnadene vi benyttet i basisalternativet. Vi viser for øvrig til vedlegg 1 hvor enhetsprisene er presentert. Figur 27: Illustrasjon av sensitivitet ved lavere enhetskostnader 2,5 2,0 Besparelse samfunnskostnad 1,5 1,0 0,5 0,0 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % Reduksjon i frafall/feilvalg (alle utdanningsgrupper) Besparelse samfunnskostnad - Reduserte enhetskostnader Kostnad tiltak 1 Kostnad tiltak 2 Kostnad tiltak 3 Sammenlignet med basisalternativet vil tiltak 1 kun marginalt være samfunnsøkonomisk ved en reduksjon i frafall/feilvalg på 0,2 prosent. Tiltak 2 og 3 vil være svært ulønnsomme dersom reduksjonen i frafall er 0,2 prosent. Videre vil også tiltak 2 være et marginalt økonomisk lønnsomt prosjekt dersom man oppnår en reduksjon i frafall/feilvalg på 0,4 prosent. Tiltak 3 vil være ulønnsomt i dette tilfellet. Sammenlignet med basisalternativet fører reduserte enhetskostnader til at tiltakene blir mindre lønnsomme. Analysen er sensitiv for endringer knyttet til enhetsprisene som er lagt til grunn. En økning av kostnadene med 25 prosent Vi har også sett på hvordan en isolert økning i kostnadene knyttet til tiltakene vil påvirke lønnsomheten til tiltakene. Vi har lagt på 25 prosent på de totale kostnadene til hvert tiltak. I figuren under ser vi at en økning i kostnadene på 25 prosent vil føre til at tiltakene blir mindre lønnsomme. Gitt at virkningen av tiltaket blir en reduksjon på 0,2 prosent i frafall/feilvalg vil dette føre til at lønnsomheten reduseres noe for tiltak 1. For tiltak 2 vil endringen i kostnader føre til at tiltaket går fra å være et marginalt lønnsomt prosjekt til å bli et ulønnsomt prosjekt. Tiltak 3 vil som følge av kostnadsøkningen bare bli mer ulønnsomt. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 55

62 mrd kroner Figur 28: Illustrasjon av sensitivitet ved høyere kostnader 2,5 Besparelse samfunnskostnad 2,0 Kostnad tiltak 1 1,5 1,0 0,5 Kostnad tiltak prosent på kostnader Kostnad tiltak 2 Kostnad tiltak 2+25 prosent på kostnader Kostnad tiltak 3 0,0 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % Reduksjon i frafall/feilvalg (alle utdanningsgrupper) Kostnad tiltak 3+25 prosent på kostnader 6.6 Samlet vurdering MÅLOPPNÅELSE Hovedmålet for en ny nettveiledningstjeneste er å redusere antallet elever og studenter som faller fra utdanning og å redusere antallet som blir forsinket i sitt utdanningsløp på grunn av feilvalg. Vi har imidlertid ikke funnet noen klar kausal sammenheng mellom antallet brukere av en slik tjeneste og frafall og feilvalg i utdanningen basert på vår gjennomgang av erfaringer fra den danske evejledningstjenesten. Måloppnåelsen knyttet til målet om redusert frafall og feilvalg er derfor høyst usikker. Et av de andre målene knyttet til en ny nettveiledningstjeneste er å følge opp Regjeringens digitaliseringsprogram. Her er tre av hovedmålene at: Den statlige forvaltningen så langt det er mulig, skal være tilgjengelig på nett En digital forvaltning skal gi bedre tjenester Digitalisering av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til områder hvor behovet er stort Når det gjelder det første hovedmålet i digitaliseringsprogrammet vil etableringen av en ny nettveiledningstjeneste gi god måloppnåelse siden man nå får et tilbud som i dag kun er tilgjengelig fysisk på nett. Vi har også grunn til å tro at en nettveiledningstjeneste vil gi en bedre tjeneste fordi man i større grad vil tilpasse seg målgruppens (elever, studenter, tidligere frafallselever) måte å kommunisere på. Etableringen av en ny nettveiledningstjeneste vil kunne frigjøre ressurser i den ordinære veiledningstjenesten til de som trenger det mest, og vil derfor også gi måloppnåelse på dette punktet. Oppsummert vil en ny nettveiledningstjeneste gi god måloppnåelse i forbindelse med digitaliseringsprogrammet. Økt kvalitet vil være en av forutsetningene for at en ny nettveiledningstjeneste vil gi redusert frafall og feilvalg i utdanning. Vi har i vår analyse satt økt kvalitet som følge av en ny nettveiledningstjeneste som et premiss for vår analyse. Vi kan derfor ikke vurdere måloppnåelsen knyttet til økt kvalitet. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 56

63 mrd kroner SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET Samfunnskostnadene knyttet til frafall og feilvalg i utdanning er store. I våre beregninger er den samlede samfunnskostnaden, gitt at dagens frafall gjelder i fremtiden, på 220 milliarder 2013-kr for perioden I våre beregninger har vi lagt til grunn relativt små reduksjoner i frafall og feilvalg som følge av en ny karriereveiledningstjeneste på nett. Det viser seg at selv med små reduksjoner i frafall og feilvalg vil samfunnskostnaden reduseres med et stort beløp. Kostnadene knyttet til en ny veiledningstjeneste kommer an på hvor mange rådgivere man har i tjenesten. Her har vi sett på tre ulike dimensjoneringer, som vi har sett på som ulike tiltak for enkelhets skyld. Det viser seg at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å starte en ny karriereveiledningstjeneste på nett dersom man klarer å påvirke frafall og feilvalg i utdanning tilstrekkelig gjennom tjenesten. Figur 29: Illustrasjon av samfunnsøkonomisk lønnsomhet 2,5 2,0 1,5 Besparelse samfunnskostnad Kostnad tiltak 1 1,0 Kostnad tiltak 2 0,5 Kostnad tiltak 3 0,0 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % Reduksjon i frafall/feilvalg (alle utdanningsgrupper) Gitt at man klarer å redusere frafall og feilvalg med 0,2 prosent (hvert år) for alle utdanningsgrupper vil tiltak 1 være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tiltak 2 og 3 vil ikke være lønnsomme dersom reduksjonen i frafall og feilvalg blir så lav som 0,2 prosent. For at tiltak 2 og 3 skal være lønnsomme må man redusere frafallet og feilvalg med mere enn 0,2 prosent per år i hele analyseperioden. Dersom man gjennom tiltaket for eksempel klarer å redusere frafall og feilvalg med 1 prosent årlig vil en ny karriereveiledningstjeneste på nett være samfunnsøkonomisk lønnsom. Det er gjennom vår antagelse, om at frafallet påvirkes gjennom antallet brukere, trolig være slik at tiltak 2 og 3 vil føre til større reduksjoner i frafall og feilvalg. Det er knyttet stor usikkerhet til analysen, og dersom man reduserer frafallet og feilvalget mindre enn det vi har forutsatt, vil konklusjonene kunne endres. Samfunnsøkonomisk analyse av karriereveiledning på nett 57

64 mrd kroner 6.7 Break-even-analyse For å vise hvor stor reduksjonen i frafall og feilvalg må være for at nytten og kostnaden skal gå i null har vi gjort en såkalt «break-even-analyse». I en slik analyse vil man ved å anta at kostnadssiden ligger fast, og endre reduksjon i frafall eller feilvalg, finne det punktet hvor nytten er lik kostnadene. Figur 30: Samlede kostnader fordelt på tiltak 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 0,2 0,1 0,0 Kostnad tiltak 1 Kostnad tiltak 2 Kostnad tiltak 3 Vi har gjennomført en slik analyse med utgangspunkt i kostnadstallene vist ovenfor. Det er imidlertid en utfordring knyttet til antallet potensielle løsninger når man har både feilvalg (forsinkelse) og frafall på tre utdanningsnivåer. Det kan være et uendelig antall løsninger av hvor mange elever man må redusere frafallet med dersom man lar frafall være en fri variabel innen alle tre utdanningsnivåene. Vi har derfor vært nødt til å sette 5 av variablene faste, og endre den sjette for å kunne komme frem til en løsning. I tabellen nedenfor har vi vist hvor mye feilvalg eller frafall må endres for å gå i null. Tabellen nedenfor gjelder for tiltak 1. De to påfølgende tabellene viser det tilsvarende for tiltak 2 og tiltak 3. Vi vil presisere at tabellene skal leses slik at for eksempel «Reduksjon i frafall grunnskole» er den endringen som skal til i denne variabelen for at regnestykket skal gå i null. I beregningene av hvilken endring som skal til er alle andre endringsvariable satt lik null, f. eks. «Reduksjon i frafall høyere utdanning». De totale neddiskonterte kostnadene for tiltak 1 er på litt over 184 mill kroner. For å gå i null med dette kostnadsbildet på tjenesten må for eksempel frafallet fra videregående opplæring reduseres med 0,1 prosent per år i 20 år for at de sparte samfunnskostnadene skal bli null. Den tilsvarende absolutte endringen i antall personer er 480. Dette betyr at det over analyseperioden må hindres at 480 personer faller fra i videregående, dvs. i underkant av 24 personer per år. Samfunnsøkonomisk analyse av nettveiledning 58

65 Tabell 9: Break-even for tiltak 1 Tiltak 1 Kostnad Endringsvariabel Endring i prosent for å gå i null Absolutt endring i personer for å gå i null Reduksjon i frafall grunnskole 3,2 % -481 Reduksjon i forsinkelse grunnskole 7,8 % Reduksjon i frafall videregående 0,1 % -480 Reduksjon i forsinkelse videregående 0,7 % Reduksjon i frafall høyere utdanning 1,3 % Reduksjon i forsinkelse høyere utdanning 1,9 % For tiltak 2 vil den totale neddiskonterte kostnaden være i overkant av 450 mill kroner. Her vil det for eksempel kreves at reduksjonen i frafall fra høyere utdanning reduseres med 3,2 prosent per år for at nytte og kostnader skal være lik null. Feilvalget i høyere utdanning må reduseres med 4,8 prosent for å oppnå det samme. Dette innebærer at man må redusere frafallet med henholdsvis 6902 og personer over analyseperioden. Det absolutte antallet innen høyere utdanning er ganske mye høyere enn det som må til i videregående utdanning. Dette skyldes at kostnadene knyttet til frafall og feilvalg (forsinkelse) vi benytter for studenter i høyere utdanning er lavere enn de som benyttes for de som faller fra/gjør feilvalg i videregående. Tabell 10: Break-even for tiltak 2 Tiltak 2 Kostnad Endringsvariabel Endring i prosent for å gå i null Absolutt endring i personer for å gå i null Reduksjon i frafall grunnskole 7,8 % Reduksjon i forsinkelse grunnskole 19,3 % Reduksjon i frafall videregående 0,3 % Reduksjon i forsinkelse videregående 1,6 % Reduksjon i frafall høyere utdanning 3,2 % Reduksjon i forsinkelse høyere utdanning 4,8 % De totale neddiskonterte kostnadene for tiltak 3 er på nesten 633 mill kroner. For dette tiltaket må eksempelvis frafallet mellom 10.klasse og videregående reduseres med nesten 11 prosent for at man skal gå i null. Dette tilsvarer personer over analyseperioden. Antallet personer som må nås mellom grunnskolen og videregående er relativt høyere enn i videregående utdanning. Årsaken til dette er at frafallet er relativt lite i utgangspunktet, og de assosierte samfunnskostnadene vil følgelig være lavere. Samfunnsøkonomisk analyse av nettveiledning 59

66 Tabell 11: Break-even for tiltak 3 Tiltak 3 Kostnad Endring i prosent for å gå Absolutt endring i Endringsvariabel i null personer for å gå i null Reduksjon i frafall grunnskole 10,9 % Reduksjon i forsinkelse grunnskole 27,1 % Reduksjon i frafall videregående 0,4 % Reduksjon i forsinkelse videregående 2,3 % Reduksjon i frafall høyere utdanning 4,5 % Reduksjon i forsinkelse høyere utdanning 6,7 % Samfunnsøkonomisk analyse av nettveiledning 60

67 7 Konsekvenser av samlokalisering av en e- veiledningstjeneste og utdanning.no I dette kapitlet har vi vurdert fordeler og ulemper ved en samlokalisering av en nettbasert karriereveiledning og utdanning.no. Med samlokalisering mener vi at utdanning.no og en e-veiledningstjeneste driftes fra samme sted. En samordnet drift blir vurdert opp mot et alternativ der e-veiledningstjenesten driftes fra en annen geografisk lokalisering enn utdanning.no. Utdanning.no er en nasjonal nettportal for utdanning og karriere, drevet av Senter for IKT i utdanningen. Nettstedet gir oversikt over en stor del av utdanningsmulighetene i Norge, fra videregående opplæring til høyere utdanning. På nettportalen finnes også yrkesbeskrivelser som gir informasjon om arbeidsoppgaver, utdanningskrav, lønnsnivå med videre. Under følger en beskrivelse av innhold og brukerinformasjon knyttet til utdanning.no, samt relevante erfaringer fra etableringen av evejledning fra Danmark. Videre følger en drøftelse av potensielle effekter av en samlokalisering av driften av utdanning.no og en nettbasert veiledningstjeneste. Det har vært vanskelig å gjøre kvantitative vurderinger av synergier på grunn av lite bakgrunnsdata. Faglige vurderinger er basert på innspill fra sentrale aktører ved Senter for IKT i utdanningen og ved Styrelsen for IKT og læring i Danmark. Vi har fått innspill til drøftelsen fra følgende aktører: evejledningen i Danmark, ledelse Senter for IKT i utdanningen, ledelse Senter for IKT i utdanningen, redaksjonsledelse Basert på informasjon fra intervjuobjekter samt gjennomgang av tilgjengelig regnskapsinformasjon har vi drøftet potensielle konsekvenser av en samlokalisering av de to tjenestene. I drøftelsen er det ikke tatt stilling til hvor tjenestene er lokalisert. Dette innebærer at eventuelle effekter som kommer som en følge av lokalisering i Tromsø sett opp mot en annen geografisk beliggenhet ikke inngår i vurderingene. Videre legger vi til grunn at målene for etablering av en e-veiledningstjeneste som beskrevet i den samfunnsøkonomiske analysen (kapittel 6), og at innholdet på nettstedet utdanning.no er som nettstedet fremstår i dag. Dersom det blir besluttet at det skal opprettes en e-veiledningstjeneste i Norge, vil det være behov for en mer dyptgående utredning av konsekvenser. 7.1 Bakgrunn UTDANNING.NO Utdanning.no ble opprettet i 2003 i kjølevannet av OECDs undersøkelse om karriereveiledning i en rekke europeiske land, som slo fast at Norges utdannings- og karriererådgivningstilbud var fragmentert og lite helhetlig. Nettportalen tilbyr informasjon om utdanning på alle nivåer, fra videregående opplæring til høyere utdanning, inkludert fagskoler, folkehøgskoler og etter- og videreutdanningstilbud. 29 I tillegg til informasjon om utdanning kan en bruker velge å ta utgangspunkt i et yrke, finne informasjon om blant annet hva yrket innebærer og 29 Informasjon om videre- og etterutdanning var tidligere formidlet gjennom Norges Universitetet, men ble integrert i utdanning.no fra høsten Samfunnsøkonomisk analyse av nettveiledning 61

68 hvilken utdanning som kreves. Utdanning.no tilbyr også ulike verktøy som skal hjelpe brukeren med å velge utdanning og yrke. Eksempler er «karakterkalkulatoren» som er et verktøy for å regne ut karaktersnitt og se hvilke poeng og fagkombinasjoner som kreves på studier fra Samordna opptak, og «jobbkompasset» som gir en visuell oversikt over yrker i ulike bransjer. Utdanning.no hadde per oktober ,3 millioner besøkende og er det mest besøkte nettstedet i Norge for informasjon om utdannings- og yrkesvalg. Nettstedet gjennomfører månedlige brukerundersøkelser for å kartlegge brukere og brukertilfredshet. Tilbakemeldingene fra brukere gjennom brukerundersøkelsene benyttes til videreutvikling av innholdet på nettstedet. Resultatene fra undersøkelsene 30 kan også fortelle mye om hvem brukerne av nettstedet er. Figur 31: Brukere av utdanning.no fordelt på alder 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0-9 år år år år år år år år år over 90 år Kilde: Brukerundersøkelser - Senter for IKT i utdannelsen November 2012 Februar 2012 Mai 2013 Utdanning.no har en ung brukergruppe. De tre undersøkelsene representert i figuren over indikerer at mellom 40 og 50 prosent av brukerne er mellom 10 og 19 år. Nettportalen har også eldre brukere, om lag 20 prosent av de som svarte på brukerundersøkelsene var mellom 30 og 49 år. For å få et inntrykk av brukerne er det videre interessant å se på hvor de er i utdanningsløpet eller yrkeslivet. Figuren under viser hva brukerne som svarte på undersøkelsen for mai og november 2013 beskriver at de gjør. 30 Resultatene beskriver ikke nødvendigvis et representativt utvalg av brukere. Besøkende på utdanning.no har blitt spurt om de vil delta i en undersøkelse. Svarprosenten er gjennomsnittlig cirka 3 %. I siste undersøkelse (mai 2013) svarte i overkant av på undersøkelsen. Samfunnsøkonomisk analyse av nettveiledning 62

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013 Karriereveiledningsfeltet i Norge hvem gjør hva og for hvem? Gardermoen 4. mars 2013 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Agenda Hva er karriereveiledning? De nasjonale målene Offentlig karriereveiledningstjenester

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen Karriereveiledning for voksne - den norske modellen København, 10. mai 2012 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling. Ingjerd Lorange

Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling. Ingjerd Lorange Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling Ingjerd Lorange Agenda Organisering nasjonalt - Nasjonal enhet for karriereveieledning Organisering lokalt

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Velkommen til samling om rådgiving. 23. 24. oktober 2013

Velkommen til samling om rådgiving. 23. 24. oktober 2013 Velkommen til samling om rådgiving 23. 24. oktober 2013 Mål for samlinga: Vi ønsker innspill til hvordan vi skal videreutvikle rådgivningen i skolen i samarbeid med flere instanser hvordan ser vi for

Detaljer

Karriereveiledning for innvandrere

Karriereveiledning for innvandrere Karriereveiledning for innvandrere - Karriereveiledningen viste meg vei. Jeg visste ikke hvilke kanaler og muligheter som fantes, og det gjorde at jeg ikke kom i gang før. De ga meg troen på at jeg kunne

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Karriereveiledning i en digital verden

Karriereveiledning i en digital verden Karriereveiledning i en digital verden Karrieresenteret i Nord-Trøndelag Brit Flatås og Stig Solum Levanger 30. november 2015 Partnerskap mellom NTFK, KS, NAV, LO, NHO Karriereveiledning i en digital verden

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

Hvorfor karrieresenter i Finnmark? Utvikling av karriereveiledningsfeltet nasjonalt og internasjonalt

Hvorfor karrieresenter i Finnmark? Utvikling av karriereveiledningsfeltet nasjonalt og internasjonalt Hvorfor karrieresenter i Finnmark? Utvikling av karriereveiledningsfeltet nasjonalt og internasjonalt Karrieresenterkonferansen 14.01.15 Kristin Midttun og Marte Thomsen KO På karrieresenteret møtte jeg

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

KarriereTroms. Årsmelding

KarriereTroms. Årsmelding KarriereTroms Årsmelding 2012 Leder Å ta de gode valgene er ikke lett. Det gjelder i mange situasjoner i livet, men også når det gjelder utdanning og yrker. Hva skal jeg bli? Skal jeg ta studiespesialisering

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet

Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Overgangen til utdanning for deltakere i introduksjonsprogrammet IMDi - Kompetanseløftet for nye bosettingskommuner, 04./05. Februar 2015 Karsten Schroeder, seniorrådgiver

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Rådgiverkoordinatorsamling Bodø 27.-28 januar 2015 Tonje Gravås, Nasjonal enhet for karrierevieledning, Vox

Rådgiverkoordinatorsamling Bodø 27.-28 januar 2015 Tonje Gravås, Nasjonal enhet for karrierevieledning, Vox Rådgiverkoordinatorsamling Bodø 27.-28 januar 2015 Tonje Gravås, Nasjonal enhet for karrierevieledning, Vox KD BLD ASD Nasjonal koordineringsgruppe for karriereveiledning Nasjonalt forum for karriereveiledning

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Kartlegging av karrieretjenester i høyere utdanning

Kartlegging av karrieretjenester i høyere utdanning Kartlegging av karrieretjenester i høyere utdanning Kartlegging av karrieretjenester i høyere utdanning Forfattere: Mari Thorbjørnsrud, Camilla Alfsen og Sigrid Holm Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-225-5 Design/produksjon:

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland Kvalitetssystem for karrieresentrene i Nordland Innhold Innledning... 3 1. Mål og verdigrunnlag... 4 Dokumentreferanser... 4 2. Tjenesten... 4 2.A. Individuell karriereveiledning... 4 Dokumentreferanser...

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0123 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Videreføring av Ja bedrift

Søknadsnr. 2015-0123 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Videreføring av Ja bedrift Søknad Søknadsnr. 20150123 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i MidtBuskerud Videreføring av Ja bedrift Kort beskrivelse Ja bedrift ordningen legger til rette

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap Vår dato: 30.04.2015 Vår referanse: 15/23874 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 0032 OSLO Innspill stortingsmelding om livslang læring og utenforskap

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på

Detaljer

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Retningslinjer for tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning, kap. 258 post 60, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 5. mars 2014 i henhold

Detaljer

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.01.2010 157/2010 2010/158 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Prosjektplan for utvikling av karrieresentre i Buskerud

Prosjektplan for utvikling av karrieresentre i Buskerud Prosjektplan for utvikling av karrieresentre i Buskerud -25.november 2013- 1.Bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet er en rapport laget av en arbeidsgruppe fra NAV Buskerud og Buskerud fylkeskommune

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner

Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner Tabell V9.7 Avsetninger spesifisert etter formål 2012-2014. 1000 kr Statlige institusjoner 2012 2013 2014 Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 286 999 317 139 276 981 Prosjekter finansiert av

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg

Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg FS Brukerforum 2012 Tromsø 30. oktober Rachel Glasser Hvorfor felles mal? Kvalitet Vitnemålet skal være: gjenkjennelig som et gyldig norsk dokument forståelig:

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008.

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008. Arkivsaksnr.: 06/1181-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Mona Mathisen Avdelingsdirektør. Samarbeid skole arbeidsliv. Og noen nyheter om utdanning.no

Mona Mathisen Avdelingsdirektør. Samarbeid skole arbeidsliv. Og noen nyheter om utdanning.no Mona Mathisen Avdelingsdirektør Samarbeid skole arbeidsliv Og noen nyheter om utdanning.no Prosjekt samarbeid skole og arbeidsliv Overordnet mål: økt kvalitet og relevans i utdanningen at samfunnet får

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle Felles ansvar Samarbeid Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune siden 2007 Skoleeier Vilje til samarbeid og endring Møte utfordringer med løsninger

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer