2012/13. Utdannings-Hedmark SLIK VI SER DET. Utdanningsforbundet Hedmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2012/13. Utdannings-Hedmark SLIK VI SER DET. Utdanningsforbundet Hedmark 08-10.05.2012"

Transkript

1 2012/13 Utdannings-Hedmark SLIK VI SER DET Utdanningsforbundet Hedmark Revidert mai 2013

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Kontekstbeskrivelse... 6 Innspill fra våre samarbeidsparter... 7 NAV og utdanning... 8 Fylkesmannen: Betraktninger om oppvekst og utdanning i Hedmark KS: Handlingsrom til å lykkes som barnehage- og skoleeier! Kompetanse og utdanning NHO sine tanker Hedmark fylkeskommune: Utdannings-Hedmark slik vi ser det Høgskolen i Hedmark: Bidrag til Utdanningspolitisk sak Barnehagene i Hedmark Virkeligheten, sett fra mitt ståsted Regionale forskjeller? Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Barnetrinnet i grunnskolene i Hedmark Virkeligheten, sett fra mitt ståsted Regionale forskjeller? Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Skolefritidsordning (SFO) i Hedmark Virkeligheten, sett fra vårt ståsted Regionale forskjeller? Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt: Retningslinjer for videre arbeid Ungdomstrinnet i grunnskolene i Hedmark Virkeligheten, sett fra mitt ståsted Regionale forskjeller? Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Videregående Opplæring i Hedmark Regionale forskjeller?

3 Virkeligheten, sett fra vårt ståsted Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Elevenes virkeligheter Voksenopplæring Virkeligheten, sett fra vårt ståsted Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Faglig administrativt støttesystem Virkeligheten, sett fra vårt ståsted En families møte med hjelpeapparatet Politiske betraktninger Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Høgskolen i Hedmark Politiske betraktninger Virkeligheten, sett fra mitt ståsted Problemstillinger til debatt Retningslinjer for videre arbeid Oppsummering

4 Innledning Dette heftet forsøker å gi et bilde av utdannings-hedmark, slik vi ser det pr mai Innholdet i dette heftet utgjør den utdanningspolitiske saken som vi reiser til vårt årsmøte i mai Det vi presenterer her, er ikke det eneste bildet som kan tegnes av våre arbeidsområder i vårt fylke, og det er heller ikke ment å være den eneste sannheten om utdanningssektoren i Hedmark. Bildet er heller ikke statisk, men endres i tråd med samfunnsutviklingen. Vi forsøker imidlertid i dette heftet å beskrive elementer av det vi mener er viktig for å skape gode relasjoner og gode pedagogiske og faglige møter mellom barn, unge, elever og voksne og deres lærere på ulike nivåer i utdanningssystemet. Målet med heftet er at delegater til vårt årsmøte, og andre i og utenfor utdanningssystemet i Hedmark, skal få mer innsikt i den helheten som våre medlemmer opererer innenfor hver dag. Fra et barn starter i barnehage til det eventuelt går ut av høgskolesystemet som voksen arbeidstaker er det ett helt menneske. Våre medlemmer forvalter tiden som barnet, ungdommen og den voksne er i utdanningssystemet. Våre medlemmer gir den tiden egenverdi her og nå, samtidig som det legges til rette for varig kunnskap og kompetanse som samfunnet har behov for i fremtiden. Våre medlemmer, sammen og hver for seg, har betydning for Hedmarks utvikling og vekst. Informasjon og kunnskap om helheten er dermed svært viktig. Våre medlemmer opererer ikke i et vakuum. Vi former og vi formes av samfunnsutviklingen og nasjonale- og internasjonale trender. Våre verdier og meninger er svært viktige, men vi råder ikke i feltet alene. Å finne løsningene på utfordringene som reises i dette heftet, krever at flere løfter sammen. Vi har derfor forespurt noen av våre samarbeidsparter om beskrivelser av muligheter og utfordringer ved utdannings-hedmark, slik de ser det. Refleksjonene som de deler med oss i dette heftet, er verdifulle som innspill til debattene på årsmøtet, men vel så viktig som et felles utgangspunkt vi kan bygge videre samarbeid på, i etterkant av debatt og dialog på vårt møte i mai. Vi skal utfordre, og vi vil utfordres. Dette heftet starter derfor med betraktningene fra andre viktige aktører i utdannings-hedmark. Sammen setter de fokus på mange sentrale områder for videre utvikling av utdanningssektoren. Bidragene vi har mottatt, viser også at vi har mange sammenfallende målsettinger for sektoren. Vi takker for alle innspill, og håper at vi i etterkant av årsmøtet kan benyttet dette heftet som utgangspunkt for å videreutvikle gode dialoger med aktører utenfor Utdanningsforbundet i årene som kommer. Heftet er oppdelt i kapitler som tar for seg hovedområder i vårt utdanningsfelt, fra barnehage til høgskole. Vi presenterer noen fakta om situasjonen i Hedmark, og belyser ulike tema vi mener er viktige for å skape best mulig kvalitet for barnet, eleven eller studenten. Vi har i tillegg forespurt enkeltlærere- ledere og førskolelærere til å gi sitt bidrag om deres egen virkelighet, sett fra den arbeidsplassen de befinner seg på og den rollen de innehar. Det er stemmen «der ute», hos våre medlemmer, som er den rikeste inspirasjonskilden i vårt virke som tillitsvalgte. Det er stemmen «der ute» som skal gi retning i de neste tre årene. Vi inviterer deretter årsmøte til å være med på arbeidet videre. Det har vært et ambisiøst prosjekt, som vi også håper kan gi inspirasjon til viktige politiske diskusjoner i klubber og på arbeidsplassene både før og etter årsmøtet. Utdanningsforbundet har allerede en utviklet politikk på flere av områdene vi beskriver. Det vil være viktig å vurdere om dette er en politikk som vi mener er egnet i møte med de utfordringene vi ser i Hedmark, eller om politikken bør videreutvikles eller endres. Årsmøtet er rett sted for å ta disse vurderingene. Utdanningsforbundet Hedmark vil være en viktig samfunnsaktør, og må hele tiden søke å finne gode svar på de utfordringene vi gir oss selv eller andre presenterer for oss. Vi er også aktører i et politisk landskap nasjonalt, regionalt og lokalt, og må kunne argumentere ut fra det vi mener skaper best kvalitet for sektoren. På denne måten kan kanskje heftet også gi informasjon til delegatene (og andre) om det vide politiske landskapet vi som fagforening er en del av. 4

5 I heftet forsøker vi også å belyse noen regionale utfordringer eller forskjeller, dersom de finnes, som kan bidra til å skape dialog eller debatt på viktige utdanningspolitiske områder. Disse forskjellene har vi funnet i statistikk og materiale fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA (Kommune Og Stat Rapportering) og statistikkbanken), GSI (GrunnSkolens Informasjonssystem), kommunenes egne hjemmesider og informasjon fra NAV, KS, samt våre egne tillitsvalgte. KOSTRA-tallene vi bruker, er de ureviderte tallene som ble offentliggjort 15. mars. Disse tallene er ikke kvalitetssikret og kan muligens inneholde feil. De reviderte tallene vil bli offentliggjort 15. juni. Dette er ikke forskning, og de ulike sammenligningene er ikke ment som en forenkling av virkeligheten. Vi tror at informasjonen vi har valgt ut, kan være med på å belyse tendenser eller trender, eller i hvert fall gi oss et godt utgangspunkt for debatt. Innimellom i heftet presenterer vi noen små «bilder» av barn og ungdom. Vi ønsker å gi et lite blikk på hva ulike organiseringer av pedagogisk arbeid og ulike møter med profesjonelle pedagoger kan bety for barn/elever/ungdom. Historiene er fiktive, men er basert på reelle situasjoner som barn og unge kan komme opp i gjennom sitt møte med Utdannings-Hedmark. Dette gjør vi fordi det hele tiden for våre medlemmer er barnet-eleven-ungdommen- som er i sentrum. Lærerens betydning er godt dokumentert. Pedagogen, og profesjonen, skal vise vei for de gode møtene, de gode samtalene, de gode refleksjonene og de gode læringsprosessene. Gode lærere, eller mangel på lærere i våre virksomheter, har betydning for barn og unges oppvekst og utvikling. Utdanningsforbundet og våre medlemmer har barna/eleven/ungdommen/studenten i fokus det skal denne saken vise. Vi mener heftet også kan gi inspirasjon og ny innsikt til våre samarbeidspartnere. Områdene det skal tas fatt på, er ikke få eller enkle, og vi håper at vi i løpet av de neste tre årene kan ta for oss noen av utfordringene vi belyser, for å finne gode, varige løsninger sammen. Velkommen til årsmøte i Utdanningsforbundet Hedmark, og god debatt! Hamar, april 2012 Tone Stangnes Gjerstad Fylkesleder Frode Sørhus Nestleder Heftet er gjennomgått og revidert Hamar, mai 2013 Oddny Andreassen Fung. fylkesleder 5

6 Kontekstbeskrivelse Mulighetene som kommunene har til å prioritere «våre» områder, må sees i lys av hvilken virkelighet vi er en del av i Hedmark. Demografien, utdanningsbakgrunn, andelen arbeidsledige, næringsstrukturen osv. er elementer som vi må forholde oss til, og som gir kommunene i Hedmark utfordringer som får betydning for våre virksomheter. 80 år eller eldre år år år 0-19 år 0 % 10 % 20 % 30 % Figur 1: Demografi i Hedmark Landet Hedmark I Hedmark er det i overkant av innbyggere. I overkant av utgjør arbeidsstyrken. Ser vi på alderssammensetningen, så ser vi at vi har utfordringer i Hedmark. Vi har relativt mange eldre innbyggere i forhold til landsgjennomsnittet og færre unge innbyggere. Utfordringene i forhold til eldreomsorg, sykehjemsplasser osv. er områder som kommunene må finne løsninger på i fremtiden. I Hedmark er det i tillegg relativt mange med lav utdanning. Det er også slik at jo lavere utdanning, jo større er sjansene for å bli ledig. Fra figur 2 kan vi blant annet lese følgende: I arbeidsstyrken i Hedmark er det 31 % som har grunnskole som øverste avsluttede utdanning (det vil si at flere av disse kan ha startet, men ikke fullført utdanning i videregående skole). Figur 2: Utdanningsnivå i arbeidsstyrken Det er en entydig sammenheng mellom utdanningsnivå og sannsynlighet for ledighet noe som kommer tydelig fram ved søylene over de med grunnskole. Disse utgjør nærmere halvparten av de ledige i Hedmark (eller mer om vi tar med de som ikke har oppgitt eller ingen fullført utdanning). Det er essensielt for mulighetene til å være i arbeid at man gjennomfører videregående utdanning i Hedmark. Det er også slik at de med lavest utdanning er mest utsatt gjennom følgende: De er overrepresentert i enda større grad blant de langtidsledige. De er de første som får problemer, når det er skifte i konjunkturene. Det betyr at de er mye hyppigere inn og ut av arbeidsforhold enn de med gjennomført utdanning på et høyere nivå. Ved utgangen av 2010 var det i alt mottakere av uførepensjon, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og dagpenger i Hedmark. Det totale antallet stønadsmottakere utgjorde over 30 % av arbeidsstyrken. Alle disse er ikke entydig passive mottakere, siden mange mottok graderte ytelser. Det er også et viktig poeng at nesten halvparten av stønadsmottakerne mottok faste ytelser som varer til de mottar alderspensjon. Figur 3: stønadsmottakere 6

7 Antallet varige uførepensjonister holder seg i underkant av personer i Hedmark. Dette er 12,4 % av befolkningen mellom 18 og 67 år og er 2,5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Tre viktige forklaringer på hvorfor vi har en såpass høy uføreandel i Hedmark, er alderssammensetningen i befolkningen, næringsstruktur og utdanningsnivå. Det er store regionale forskjeller i antall uførepensjonister i Hedmark. I Nord-Østerdal ligger nesten alle kommunene under 10 %, mens i Glåmdalen ligger tre kommuner (Kongsvinger, Våler og Nord-Odal) på ca. 16 %. Hedmarken og Sør-Østerdal ligger i snitt omtrent midt mellom de to ytterpunktene. Antall sosialhjelpsmottakere i Hedmark ligger på rundt personer. I forhold til antall innbyggere mellom år, utgjør dette 5,3 % i Hedmark. Sammenlignet med landet, som ligger på 4,1 %, så er dette høyt. Hvis vi sammenligner Hedmark med resten av landet når det gjelder utdanningsnivå, ser vi klart våre utfordringer (figur 3). Vi er ett av fylkene med lavest andel høgskoleutdannede, og vi ligger på topp over statistikken med befolkning som kun har gjennomført grunnskoleutdanning som sin øverste utdanning. Livslang læring, med et spesielt fokus på å rette innsatsen mot å kvalifisere den voksne befolkningen i Hedmark, bør være et satsningsområde. Figur 4: Utdanningsnivå i befolkningen, fylkesvis 7

8 Innspill fra våre samarbeidsparter Som innledningen forteller, har vi utfordret noen aktører i Utdannings-Hedmark til å si noe om de mulighetene og utfordringene som de ser for sektoren fra det ståstedet de befinner seg på. Alternativt har vi bedt om betraktninger om Utdannings-Hedmark i dag eller i fremtiden. I det følgende presenterer NAV ved Bjørn Lien, Fylkesmannen ved Anne Cathrine Holth, KS ved Arild Sørum Stana, NHO ved Ingunn Hermansen, Hedmark Fylkeskommune ved Paal Morken Andersen og Høgskolen i Hedmark ved Lise Kulbrandstad sine tanker. NAV og utdanning NAV sin rolle som kompetanseutvikler NAV har mange ulike roller. Ser man svært grovt på det, så er hovedoppgavene knyttet til: Veiledning/oppfølging/kompetanseheving for å komme tilbake eller beholde arbeid. Inntektssikring ved bortfall av inntekt. NAV er ikke en utdanningsinstitusjon, men jobber mye med å heve kompetansen til personer utenfor arbeidslivet. Dette skjer gjennom arbeidsrettede tiltak som gir NAV muligheter til å gi brukerne tilbud om kortere markedsrettede kompetansehevingstiltak, noen målrettede utdanningsløp og utprøving av funksjons- og arbeidsevne i arbeidslivet. Felles for alle tiltak er at de skal bidra til at brukerne kommer i arbeid og greier seg selv etter å ha fått bistand fra NAV. Betydning av utdanning sett fra NAV sitt ståsted Utgangspunktet for NAV er at utdanning har stor betydning for jobb- og inntektsmuligheter, og for levekår/helse mer generelt. NAV yter arbeidsorientert bistand knyttet både til personer som får helserelaterte ytelser (redusert helse) og personer som får arbeidsrettede ytelser (tap av arbeidsmuligheter). Lav eller manglende utdanning slår sterkt inn på begge typer ytelser og det er en klar sammenheng mellom ytelser fra NAV og utdanning. Fordelingsutvalget (NOU 2009:10) redegjør for disse sammenhengene. De skriver blant annet om sammenhengen mellom utdanning og deltakelse i arbeidslivet: Voksne med svake regneferdigheter står 2-3 ganger så ofte utenfor arbeidsstyrken som de som har bedre ferdigheter. I de fleste land er det spesielt fullføring av videregående opplæring som ser ut til å redusere risikoen for arbeidsledighet. (Dette stemmer meget godt med tallene for Hedmark.) I forhold til sammenhengen mellom utdanning og ikke-økonomiske levekårskomponenter som helse, skriver de blant annet følgende: Helse påvirkes direkte av utdanning ved at kunnskap fører til endret atferd. Helsen påvirkes også indirekte gjennom for eksempel arbeid og inntekt, samt mellom generasjoner fordi utdannede foreldre har kunnskap som gjør dem bedre i stand til å ivareta barns helse. Hva ser NAV som noen av de største utfordringene for utdanningssystemet i Hedmark de neste tre årene? Lav utdanning i Norge er geografisk ujevnt fordelt. Hedmark er blant de fylkene som har høyest andel av befolkningen over 16 år med kun grunnskoleutdanning. Det er kanskje overraskende, men lav utdanning er jevnt fordelt i ulike aldersgrupper og ikke et fenomen som kun ligger til de eldre. Den «utdanningsrevolusjonen» som har kommet etter midten av 1900-tallet, har ikke marginalisert gruppen med lav kompetanse. 8

9 I Norge er vi veldig opptatt av inntektsutjevning, men vi har også en svært urettferdig fordeling av muligheter. Dette viser seg blant annet gjennom følgende: Familiebakgrunn har fortsatt stor betydning. I norsk grunnskole er det store forskjeller i karakterer mellom barn av foreldre med høy og lav utdanning. Oppvekstmiljøet spiller inn. Forskning peker på at stimulering tidlig i barndommen er viktig, både for barns kognitive evner som matematikk- og leseferdigheter og språkforståelse og deres ikke-kognitive evnersom sosiale, motoriske og emosjonelle ferdigheter. Utfordringen til utdanningssektoren blir å øke mulighetene også til de som ikke kommer fra et «fordelaktig» miljø. Dette kan vises ved følgende: Studier viser at førskoletiltak rettet mot barn fra vanskeligstilte familier har betydelige positive virkninger på kort og lang sikt. I fordelingssammenheng er det svært viktig at alle barn inkluderes i læringsaktiviteter i barnehagen. I Hedmark er det regionale forskjeller med hensyn til utdanningsnivå. Forskningen gir oss viktig informasjon dersom vi ønsker å utjevne de regionale forskjellene. Et gjennomgående funn er at foreldrenes utdanning har stor betydning for om barna gjennomfører et utdanningsløp. Utfordringen for utdanningssektoren, er om den vil eller kan ta fatt i disse forskjellene. En meget stor utfordring for utdanningssektoren er det store frafallet og manglende gjennomføring av videregående skole i Hedmark. Med dagens frafallsmønster venter NAV at ufaglærte vil få stadig større problemer med å skaffe seg jobb. Både NAV og SSB sine fremtidsprognoser av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft frem mot 2025, tyder på at etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft vil avta fremover. Arbeidsledighet vil i første rekke gjøre seg gjeldende blant lavt utdannede når nærmere 20 % av hvert årskull konkurrerer om relativt få jobber som ikke krever utdannelse utover grunnskolenivå. I våre dager er det nesten umulig å få fast og trygg jobb uten formell utdannelse. Arbeidsgiverne krever dette. De kan ikke drive sine virksomheter uten faglært arbeidskraft. For det settes stadig oftere krav om å redegjøre for medarbeidernes kompetanse, blant annet i anbudsprosesser og i sertifiseringsprosesser. NAV årlige bedriftsundersøkelse viser samtidig at det kan bli mangel på høyt utdannet arbeidskraft innenfor en del sektorer. Undersøkelsen viser at over 20 % av virksomhetene i Hedmark har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Faglært arbeidskraft er etterspurt innen de fleste næringer. Det er over 7 % av virksomhetene som svarer at de ville ansatt flere om riktig kompetanse hadde vært tilgjengelig. En viktig utfordring for utdanningssektoren vil være å heve kompetansen blant lavt utdannede slik at de kan fylle nåværende og fremtidige ledige jobber innenfor vekstsektoren helse og omsorg. Regjeringen har lagt frem Meld.St.13 ( ) Utdanning for velferd: Samspill i praksis, som har følgende hovedbudskap: Endringer i samfunnet og reformer i velferdstjenestene gjør det nødvendig å videreutvikle de helse- og sosialfaglige utdanningene på alle nivåer. Befolkningens behov for tjenester og tjenestens behov for kompetanse, danner utgangspunktet for forslagene som fremmes i meldingen. Noen viktige utfordringer til utdanningssektoren er at noen grunnleggende perspektiver må styrkes i alle utdanningene. Dette er: Helsefremmende arbeid, forebygging og tidlig intervensjon Tilrettelegging av deltakelse i arbeidslivet Habilitering og rehabilitering 9

10 Inkludering, likestilling og antidiskriminering En utfordring som går både til NAV og utdanningssektoren, er at omstillingen innenfor utdanningene krever samspill mellom utdanning, forskning og arbeidsliv. Dette samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes gjennom at: Helse- og velferdstjenestene skal få større innflytelse på utdanningene Arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i utdanningene Ikke alt kan læres i utdanningen. Arbeidslivet må derfor ta et større ansvar for ferdigkvalifisering til yrket etter endt utdanning Et praktisk grep som vurderes er å lovfeste en plikt for alle helse- og velferdstjenestene til å stille til rådighet praksisplasser for elever og studenter og gi dem veiledning innenfor nærmere avtalte rammer. Et tettere samspill mellom arbeidsliv og utdanningssektoren vil også være en utfordring for de ulike delene av utdanningssektoren. En viktig rolle på skolene i Hedmark er å være rådgivere/veiledere om videre skolegang og arbeidsmuligheter. Fra NAV sitt ståsted, er det både ønskelig og nødvendig at de som skal veilede ungdommen inn mot skole og arbeid, har gode kunnskaper om mulighetene i arbeidsmarkedet og de forventninger som stilles til den enkelte som deltaker i arbeidslivet. Vi ønsker derfor å utfordre utdanningssektoren til et tettere samarbeid hvor målet er at rådgiverne skal ha bedre kunnskaper om arbeidslivets behov fremover i tid og dermed gi bedre råd til ungdommen. Bjørn Lien Direktør NAV Hedmark 10

11 Fylkesmannen: Betraktninger om oppvekst og utdanning i Hedmark 11

12 KS: Handlingsrom til å lykkes som barnehage- og skoleeier! Norge ett av verdens rikeste land og avhengig av høy kompetanse i sin produksjon. Landet vårt er langt framme når det gjelder likestilling og regnes som svært produktivt. Befolkningen deltar i stor grad i arbeidslivet og bidrar til fellesskapet. Sentralisering skjer over hele kloden og demografiutvikling i retning av en aldrende befolkning gjelder i hele Europa; Hedmark er en av mange regioner i samme situasjon. Norsk utdanning og norsk arbeidsliv opererer i en global virkelighet som forandrer seg kontinuerlig, raskt og i noen grad uforutsigbart. Det å kunne fungere som individ, organisasjon eller region vil derfor kreve evne til å forstå og dra nytte av mangfold og kompleksitet. Kvalitet på utdanning og effektivitet og produktivitet i arbeidslivet måles både globalt, mellom kontinenter, nasjonalt, regionalt og lokalt og det er slik at aktørene på de ulike nivåene innhenter kunnskap for å lære om de ulikes evne til å lykkes. Det er en framtid under slike forutsetninger barn, unge og voksne i Hedmark skal tilegne seg kompetanse og ferdigheter til å leve og virke. Det er det samme perspektivet som gjelder når vi skal drøfte oppvekst og utdanning og å lykkes som barnehage- og skoleeier. Norske barnehager høster anerkjennelse fra andre land. OECD mener Norge har vært til hjelp i arbeidet for å sette gode barnehager på dagsorden internasjonalt. Norsk skole har utfordringer når det gjelder å utjevne forskjeller mellom kjønnene i skoleprestasjoner og i utdannings- og yrkesvalg. Å hindre frafall fra utdanning er noe Norge deler med resten av Europa. Utdanningsnivået i Hedmark fylke viser at fylket har den høyeste andelen i landet av befolkningen over 16 år som kun har grunnskoleutdanning. Forskjellene er betydelige mellom regionene i fylket og også mellom de ulike aldersgruppene av voksne. Endringer som gjør en forskjell i riktig retning er avhengig av og må komme til uttrykk i møtet mellom barna/elevene og yrkesutøvere i barnehage og skole. Det er et uttalt mål at Hedmark skal ha en befolkning på i Det betyr omtrent 3330 flere personer per år framover. En forutsetning for at mennesker skal velge å bli boende i Hedmark og å bosette seg her, handler om god infrastruktur, kommunikasjon med omverdenen og trygge og livskraftige lokalsamfunn med godt omdømme, men ikke minst også gode tjenester som barnehage, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. For at Hedmark skal kunne nå sine mål om flere innbyggere og også gi barn, unge og voksne kunnskap og ferdigheter til å leve i et globalt samfunn, er det behov for ytterligere innsats innen utdanning: Ta vare på opparbeidet omdømme ved at barn og unge trives i skolen og scorer høyere enn landsgjennomsnittet i skoletrivselsundersøkelser. Regionene, skole-/barnehageeiere, skoler og arbeidsliv må identifisere sine egne utfordringer, operasjonalisere mål og ambisjoner til praktisk handling og arbeide sammen om gjennomføringen. Det å utvikle mellomromkompetanse som bidrar til å skape kvalitet i overganger blir særdeles viktig framover. Gode samarbeidsrutiner med vekt på lærende samhandling på tvers av nivåer fører til bedre helhet og sammenheng. Dette er viktig for å ivareta det enkelte barn/elev. Det vil også bidra til å hindre frafall og sikre gjennomføring. Det er behov for rammevilkår som gir mulighet for differensiert innsats for å få til dette. Fylkeskommunen og kommunene i Hedmark ønsker å være attraktive arbeidsgivere med kompetente fagmiljøer som leverer tjenester av god kvalitet for innbyggerne. En situasjon som til dels er gjeldende i dag og som vil bli sterkere med årene, er mangel på kompetent arbeidskraft. Det er behov både for å øke andelen med godkjent utdanning i tjenestene og redusere andelen ufaglærte, erstatte de som går ut i pensjon og å tilpasse tilgangen på fagfolk og kompetanse med utgangspunkt i at tjenestene endres. Ikke minst er det også et behov for å mobilisere den kunnskapen som medarbeidere faktisk har og å benytte den bredere og bedre. Det er allerede en rekke tiltak i gang for å møte utfordringene. Det kommer imidlertid til å bli behov for å øke innsatsen når det gjelder rekruttering og kompetansetiltak generelt. Viktige tiltak er: 12

13 o o o Rektorutdanning, styrerutdanning, ny grunnskolelærerutdanning og en nærliggende ny rammeplan for førskolelærerutdanningen legger til rette for økt kvalitet i tjenestene. Det er viktig at utdanningene svarer på kommunesektorens opplevde behov for kompetanse. Kommuner enkeltvis og i regionalt samarbeid, samt fylkeskommunen har behov for langsiktige og strategiske planer for rekruttering og kompetanseutvikling. Tid og ressurser til implementering er nødvendig. Innenfor rekruttering er det flere tiltak i gang og det er behov for å øke innsatsen i årene framover: Nasjonalt og regionalt samarbeid om rekruttering til lærer og førskolelæreryrkene. Veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere og førskolelærere. Utdanning av voksne til yrkene må også styrkes for å dekke arbeidskraftbehov i sektoren, og det vil bli behov for å utvide kompetansesammensetningen med ulike fagområder relatert til barn og unges behov i en utviklings- og læringssituasjon. Lærlingplasser i kommunesektoren blir viktig for å sikre kompetanse på fagarbeidernivå. Grunnleggende strukturelle, institusjonelle og organisatoriske rammebetingelser blir ofte trukket inn når man omtaler den gode skole- og barnehageeier. Hvordan man lykkes har ikke nødvendigvis med hvordan kommunen er organisert. Uttrykket support, support, support and pressure er hentet fra OECD sin rapport som avdekker utfordringer i det norske skolesystemet. Økt behov for ansvarsdialog mellom nivåene trekkes frem i FOU-rapporten Hvordan lykkes som skoleeier? Åpenhet, innsikt, dialog, tilbakemeldinger og støtte er viktige faktorer på alle nivåer. Krav til innovasjon i arbeidsliv og samfunnsliv og til forskningsbasert kunnskap som grunnlag for endring, stiller også store krav til tjenestene. Hvilke rammebetingelser kreves for å kunne lykkes som barnehage og skoleeier under slike betingelser? Den statlige styringen gjennom normering, lovfesting og krav til rapportering som legger bindinger på arbeidsgivers handlingsrom og styringsrett bør avgrenses og reduseres. Barnehage- og skoleeier må ha handlefrihet til å organisere og strukturere virksomheten for å møte raske endringer i omgivelsene og nye krav som stilles med utgangspunkt i innbyggere, brukere av tjenestene, nasjonale myndigheter og utviklingen i Europa og globalt. Mulighet til å benytte og utvikle tilgjengelige ressurser i form av infrastruktur og kompetanse på mest mulig effektiv måte i tråd med strategiske planer. Aktivt samarbeid med forskningsmiljøer, næringsliv og andre kompetanseleverandører i inn- og utland med blikk på innovative løsninger og læring med grunnlag i forskningsbasert kunnskap. Brukertilfredshet, utvikling, læring, trivsel og resultater i barnehager og skoler er knyttet til de som til daglig arbeider med barn og elever. Kvalitet i barnehager og skoler forutsetter dyktige og engasjerte medarbeidere. Å bygge rollen som god barnehage- og skoleeier, krever gode relasjoner, solide styringssystemer, funksjonelle tilbakemeldingsrutiner, lærende samhandling og en god egenkontroll. Arild Sørum Stana Regiondirektør KS Hedmark og Oppland 13

14 Kompetanse og utdanning NHO sine tanker. NHOs viktigste saker er å skape solide fundament for verdiskaping i et arbeidsliv for framtida. I dette bildet er muligheter for forskning og nyskaping i bedriftene helt nødvendig. Da skolen og utdanningsinstitusjonene er næringslivets viktigste leverandører, er NHO spesielt opptatt av kvalitet i utdanningen i en velfungerende offentlig sektor. Med dette som bakteppe, inviterer NHO til samspill og samarbeid for å øke gjennomføringen i videregående skole og på høgskolenivå. Vår viktigste utdanningspolitiske utfordring er å sørge for at norsk ungdom fullfører en utdanning som kvalifiserer for arbeidslivet. Vårt hovedbudskap er at forbindelsen mellom utdanningspolitikken og næringspolitikken må styrkes NHO ser for seg følgende fokusområder: 1. Læring gjennom arbeid: Næringslivet som en sentral aktør som utvikler og tilbyder av kompetanse. Konkurranseevne forutsetter ikke bare tilgang på relevant kompetanse fra offentlige og private tilbydere på alle utdanningsnivåer. Like viktig for norsk innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft er den kompetanseutviklingen som skjer i virksomheten NHOs ambisjoner mot 2013 blir da at: Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er videreført Alle universiteter og høyskoler har etablert lokale samarbeidsråd med arbeidslivet, og det er utarbeidet strategidokumenter for etablering/videreføring av slikt samarbeid. Senter for fremragende undervisning er etablert som virkemiddel, og bidrar til utvikling av metoder og innhold som understøtter en mer næringsrettet utdanning 2. Kvalitet og relevans i utdanningen: Utdanningssektorens må ha evne til å levere en konkurransedyktig faglig kvalitet. Generelt sett mener NHO at kvaliteten i norsk utdanning bør styrkes. Dette gjelder alle utdanningsnivåer. For å styrke relevansen i all utdanning er yrkesretting et helt sentralt virkemiddel. Det må skapes en sterkere forbindelse mellom læringens innhold og hva kunnskapen skal anvendes til. Det er fortsatt for lite åpenhet om skolens resultater. Skoleeier må i større grad ta ansvar for resultatene og for systematisk rapportering til brukere og ansvarlige. NHOs ambisjoner mot 2013 blir da at: Norske elever skal prestere over gjennomsnittet for OECD-landene. Flere partnerskapsavtaler og flere bedriftsmasterprogrammer. Betydelig økning i antall læreplasser. Entreprenørskap en integrert del av norsk lærerutdanning. Bedre muligheter for norske studenter i utlandet. Styrket rekruttering til lærerstudier. 3. Kvantitet og rekruttering: Skoler og universiteter er næringslivets viktigste leverandør. Forutsetningen for en kunnskapsbasert verdiskaping i norsk næringsliv, er en tilstrekkelig og forutsigbar tilgang på relevant kompetanse. For å oppnå legitimitet i nasjonal og regional dimensjonering av utdanningsprogrammer, må 14

15 NHO selv bidra til kunnskapsgrunnlaget. Forutsetningen for å ha en utdanningssektor som leverer, er at tilbudsstrukturen er tilpasset kompetansebehovene i norsk arbeids- og næringsliv NHOs ambisjoner mot 2013 blir da at: Frafallsprosenten i videregående opplæring er på vei ned og rekrutteringen til yrkesfag ligger stabilt på mer enn 50 prosent. Antallet lærebedrifter/opplæringsvirksomheter er økende og flere studerer ved utenlandske studiesteder. Entreprenørskapsopplæring gir flere nye virksomheter. Rekruttering til MNT-fagene øker på alle utdanningsnivåer. Y-veien er videreført og utvidet og vi har flere alternative overganger og kombinasjoner av utdanning Fremskrivinger av kompetansebehov gir riktigere dimensjonering av skole og studietilbud Fagskoleutdanning fremstår som en etterspurt tertiær utdanningsvei Utenlandske studenter arbeider i Norge etter avsluttet utdanning 4. Organisering av utdanningen: Et avgjørende moment for at utdanningssektoren skal fremstå som næringslivets viktigste leverandør. Forutsetningen for en forutsigbar tilgang på relevant kompetanse for norsk næringsliv er at utdanningssystemet er organisert på en måte som: Synliggjør aktørenes ansvar og oppgaver, fremmer samarbeid mellom de ulike aktørene, sikrer innsyn i prosesser og resultater, omsetter kunnskap om systemet i tiltak og forbedringer, sikrer gjennomføring i grunnopplæringen og sørger for tidlig innsats for å utvikle grunnleggende ferdigheter. NHOs ambisjoner mot 2013 blir da: Flere fusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Fagskolens finansieringsordning og forvaltningsregime er satt på den politiske dagsorden. Det lages en situasjonsoversikt over opplæringskontorenes oppgaver og ansvar. Sentralt gitte eksamener innføres i kjernefagene i all høyere utdanning. Alle skoleledere har, eller tilbys, utdanning i administrasjon og ledelse. Y-nemndenes posisjon er styrket. Praksisbrev er etablert som en normalordning. Ingunn Hermansen Rådgiver NHO Innlandet 15

16 Hedmark fylkeskommune: Utdannings-Hedmark slik vi ser det De viktigste utfordringene og mulighetene de tre neste årene for videregående opplæring. Utfordringer: Det er en stor utfordring at gjennomstrømningen i videregående opplæring fortsatt ligger på 65 % i Hedmark, noe som er 5 % under landsgjennomsnittet. Det er spesielt bekymringsfylt at Hedmark hadde de dårligste resultatene i landet for grunnskolepoeng fra 10.trinn skoleåret De viktigste faktorene for hvordan elevene presterer i videregående opplæring er karakterer fra grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå. På begge disse områdene har vi store utfordringer i Hedmark. Spesielt er det en utfordring at så mange gutter ikke fullfører og består videregående opplæring. Samtidig viser oversikten over grunnskolepoeng fra 10.trinn forrige skoleår at jentene i Hedmark ligger dårligst an i landet. I Hedmark er det største frafallet fra videregående opplæring etter Vg2 yrkesfag. I skoleåret 2009/2010 var det hele 27 prosent som ikke fortsatte i lære, alternativt vg3 i skole eller påbygning til generell studiekompetanse. Årsaken til dette er både manglende læreplasser og at en del elever ikke er godt nok kvalifisert til arbeidslivet. Muligheter: For å oppnå at flere ungdom skal fullføre og bestå videregående opplæring er det avgjørende at både grunnskolene, de videregående skolene og partene i arbeidslivet bidrar sammen. Gjennom Prosjektet Ny GIV er det en målsetting å øke gjennomføringen i videregående opplæring i perioden Prosjektet har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og NAV for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Gjennom dette prosjektet skal ungdomsskolene bidra til at de 10 prosent svakest presenterende ungdomsskoleelevene er bedre faglig rustet til å begynne på videregående skole. Samtidig arbeides det parallelt i hele grunnskolen for å oppnå større læringsutbytte. De videregående skolene skal gjennom prosjektet øke sin innsats for at flere fullfører og består. Dette skal gjøres gjennom å spre kompetansen fra Ny GIV skoleringen internt på skolene, satse på yrkesretting av fellesfagene norsk, engelsk og matematikk, gi et forsterket tilbud til svakt presterende elever og å bygge opp et støtteteam for skolene. Det skal videreføres et systematisk arbeid over tid ved alle de videregående skolene med fokus på læringsresultater. Det er i det daglige læringsarbeidet klasserommet at grunnlaget legges for bedre resultater. Det viktig med et godt samarbeid i lærerkollegiet ved skolene slik at man gjennom felles refleksjon over praksis og kompetanseutvikling kontinuerlig videreutvikler læringssituasjonen for elevene. Det er et stort potensiale for å forbedre resultatene i Hedmark. For å lykkes med dette må det satses på samarbeid og hardt systematisk arbeid over tid. Paal Morken Andersen Avdelingssjef 16

17 Høgskolen i Hedmark: Bidrag til Utdanningspolitisk sak 17

18 18

19 REFLEKSJON: Når barn i barnehagen også kalles enheter, ekvivalenter og brukere, hva gjør språkbruken med diskusjonen om kvalitet? VISSTE DU AT Det er 219 barnehager i Hedmark, og at det i disse barnehagene gikk 9255 barn i Færrest barn går i barnehage i Engerdal kommune (61 barn), mens flest barn i barnehage har Ringsaker kommune (1733 barn) Den største barnehagen har 12 avdelinger, mens den minste har syv barn totalt dette barnehageåret. VISSTE DU AT: Medlemmene i de private barnehagene fordeler seg på fem ulike private tariffavtaler. Dette er PBL-A (Private barnehagers landsforbundarbeidsgiverseksjonen), FUS, KSbedrift, Virke og standard tariffavtale med Utdanningsforbundet. 39 private barnehager i Hedmark er uten tariffavtale. Av disse har vi medlemmer i halvparten. Barnehagene i Hedmark Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som har fått sitt mandat og samfunnsoppdrag gjennom Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehageloven sier at barnehagens formål er å gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehageloven sier videre at omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal sørge for at alle barn får gitt utrykk for sitt syn og skal sørge for at barns meninger blir tillagt vekt. Når det gjelder barnehagens innhold utdyper rammeplanen: «Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær». Målene og fagområdene som uttrykkes videre i Rammeplanen, viser med tydelighet hvor viktig barnehage er i Norge og hva gode barnehager kan bety for små barns liv. Det er derfor av avgjørende betydning at ansatte i barnehagene har kompetanse som imøtekommer samfunnets krav og forventninger. I Hedmark er det i ansatte i barnehagene og av disse er 1058 utdannet førskolelærere. I 2011 var det 46 som jobbet som pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet. Dette er en dobling av antall dispensasjoner fra året før. I 2012 dispensasjonene fra utdanningskravet økt enda mer, til 56. Barnehagene varierer i størrelse. Den største barnehagen i Hedmark er Puttara FUS barnehage i Kongsvinger som åpnet høsten 2011, med plass til ca. 130 barn. Det finnes imidlertid større enheter, der flere hus inngår i samme barnehageenhet med samme styrer. Av disse er Fagernes-Fossen-Moelv barnehageenhet i Ringsaker med 170 barn den største. Der det er barnehageenheter med flere hus, varierer avstanden mellom husene fra rett over gjerdet til seks mil fra ytterkant til ytterkant. Organiseringen av barnegruppene varierer. Det er tradisjonelle avdelinger med 0-3 år og 3-6 år, det er søskengrupper, det er basebarnehager og det er doble grupper. I de doble gruppene kan det være 24 barn over tre år og 14 barn under tre år. Barnehagene må også variere sin inndeling etter søkermassen. Det er 125 kommunale og 97 private barnehager i Hedmark. Av de private barnehagene er det 58 barnehager som har en tariffavtale for våre medlemmer. 19

20 Virkeligheten, sett fra mitt ståsted Barnehagen skal være et sted der barna møter anerkjennende voksne som lytter og prøver å forstå hvert enkelt barn. På den måten bidrar barnehagen til at barnet utvikler en trygg og positiv sjølfølelse med tro på egne krefter. Barnet føler seg verdsatt for den det ER, uavhengig av prestasjoner. Glede, omsorg og et rikt læringsmiljø preger dagene og gir barna mulighet til å oppleve vennskap, "magiske øyeblikk " og følelse av mestring. Den voksne er der med raushet, støtte og veiledning, og bidrar til økt kunnskap på ulike områder samtidig som barnet får mulighet til å utvikle fantasi og kreativitet. Barndommen har sin egen verdi, samtidig som den "forbereder" barnet på det samfunnet som vil møte det senere. Som barnehageleder er jeg opptatt av å ansette folk med de gode holdningene. Derfor kan intervju og innhenting av referanser være avgjørende i forhold til å finne ut om personen har et ekte engasjement for barn, noe som igjen vil være avgjørende for hvordan personen vil utvikle seg både faglig og personlig. En viktig regel : vær grundig i ansettelsessaker, finn den beste! Det er viktig for meg som leder å bli kjent med hver enkelt person som jobber i barnehagen: Hvordan de tenker, hva er deres sterke sider, hva er vanskelig og hva betyr noe for dem. Som leder er jeg ute på avdeling og observerer og ser de ansatte i arbeid og gir konkrete tilbakemeldinger på det de gjør. Jeg er med på alle personalmøter, har faste arbeidsdager i alle barnehagene og har faste møter med arbeidslederne. Dyktige medarbeidere med gode holdninger gir også mye til den som leder, alle er stolte av jobben sin. Det gjør også noe med selvbildet til alle medarbeiderne de er sammen om noe som er viktig. Vikar prioriteres og settes inn fort. Dette er det et bevisst valg å bruke penger på, samtidig som budsjettene holdes. Det er lov og ikke være på topp hver dag, fokuset er på hva man kan få til, å være på jobb med det som er friskt og ikke hjemme med det som er sykt. God sykefraværsoppfølging prioriteres, det å tilrettelegge mest mulig for å få folk tilbake, i tillegg til å sette av tid til å prate sammen. Man snakker ikke stygt om hverandre! Er det noe, må man enten ta det direkte med den det gjelder, med styrer eller bære det i seg aldri snakke om det til andre! Personalet er ulike og har ulike styrker, det ses på som en ressurs og noe som skaper diskusjoner og som sender personalgruppen videre. Det er dette som gir gode team. Medarbeiderne i barnehagene har anerkjennende holdning, de hjelper hverandre i hverdagen og er opptatt av å gi hverandre positive tilbakemeldinger. Det er viktig ikke å hoppe på alt som finnes av tilbud om prosjekter i barnehagehverdagen, men være selektiv. Det er viktig ikke å ha for mange prosjekter, det skal være tid til å gå tur, lese og leke også. Personalet må ha tid til å være sammen med barna. Går for mye av tiden bort til rapportskriving, møter m. m., blir det få voksne til å være sammen med barna, til å skape trygghet, lytte til barna, ha de gode samtalene og til å arbeide i forhold til Rammeplanen. Fokus må være hva er viktig for oss nå hva har vi ressurser til. De prosjektene man arbeider med, tar man på alvor, planlegger godt gjennomfører og evaluerer. Kanskje må man velge noe bort og være bevisst på hvorfor man velger bort. Det er bra å ha et høyt ambisjonsnivå, sette seg mål og jobbe sammen mot disse, ikke fire på kvaliteten på arbeidet man skal gjøre. Se viktigheten av å jobbe i team, det man får til gjør man sammen, det er ikke jeg, men vi. Med en slik arbeidsform har man et godt fundament. Det er de voksne i barnehagen, deres holdninger og det de bringer med seg som skaper gode barnehagedager for barn, foreldre og ansatte. Anerkjennende samspill mellom barn og voksne bidrar til trivsel, glede og et godt læringsmiljø. Barnehageleder 20

21 Regionale forskjeller? Dispensasjoner fra utdanningskravet På landsbasis er tallet på dispensasjoner fra utdanningskravet i barnehageloven alarmerende høyt. I Hedmark så vi en bedring over tid fram til 2010, men i 2011 har det vært en dobling av antall dispensasjoner og i 2012 har det økt enda litt til. Når det gjelder førskolelærerstillinger besatt av ansatte på dispensasjon, ser vi at det er Ringsaker og Tynset som sliter mest. Glåmdalsregionen, unntatt Sør-Odal, har relativt få førskolelærere på dispensasjon fra utdanningskravet. En årsak til det lave tallet på dispensasjoner kan være at de også rekrutterer førskolelærere fra Sverige. Uavhengig av geografisk beliggenhet, får vi tilbakemeldinger om at det er de små prosentvise stillingene det er vanskeligst å få dekket opp med kvalifisert personale. I tillegg kan det være vikariater over kort tid (under et år) som er vanskelig å besette med kvalifisert personale. Figur 5: Antall dispensasjoner fra utdanningskravet for ped.-leder i hel stilling (Kilde: KOSTRA.) Driftsutgifter Når det gjelder kommunenes brutto driftsutgifter til kommunale barnehager i Hedmark per korrigert oppholdstime, spenner det fra 43 kroner i Folldal til 60 kroner i Stor-Elvdal. Hvis KOSTRA-tallene er korrekt oppgitt, betyr det at Folldal bruker 28 % mindre på barnehage enn det Stor-Elvdal gjør VISSTE DU AT førskolelærere ikke lenger arbeider i barnehagen Figur 6: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime i kr. (Kilde: KOSTRA.) Barnehagens samlede kompetanse Barnehagene i Norge blir sett på som gode, blant annet av OECD. Vi har imidlertid lav pedagogtetthet, sammenlignet med andre land i OECD området. Dette har vedvart over tid, og vi har hatt lavest andel pedagoger av landene i Norden over tid. Barnehagens grunnbemanning har vært stabil over mange år, selv etter endringer i antall barn, yngre barn og økt åpningstid. I Hedmark er grunnbemanningen tre voksne pr 18 barn over tre år og tre voksne pr ni barn under tre år, med unntak av såkalte utvidede grupper hvor det er fire voksne 21

Utdannings-Hedmark SLIK VI SER DET. Utdanningsforbundet Hedmark 08-10.05.2012

Utdannings-Hedmark SLIK VI SER DET. Utdanningsforbundet Hedmark 08-10.05.2012 2012 Utdannings-Hedmark SLIK VI SER DET Utdanningsforbundet Hedmark 08-10.05.2012 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Kontekstbeskrivelse... 6 Innspill fra våre samarbeidsparter... 7 NAV og utdanning...

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011 1 Om tilstandsrapporten Ikke lovpålagt, men nødvendig for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Innhold er drøftet med styrere

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29.

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. august 2013 Foto: Jo Michael "NHO ønsker å styrke forbindelsen mellom utdanningspolitikken

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere. Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud

Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere. Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud Kvalitet - mål for Utdanningsforbundets arbeid med arbeidstid for førskolelærere Å befeste og utvikle barnehagen som pedagogisk

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl

..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl ..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07-1 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 1: BARNEHAGE Mulige konsekvenser for barnehagene av en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10

Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10 Barnehagen som del av utdanningssystemet hva betyr det? Lisbet Rugtvedt Stavanger 22.11.10 Barnehagen første trinn i livslang læring Tar vare på den norske barnehagetradisjonen: helhetlig syn på lek, omsorg

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for barn og unge 27.01.2011 005/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for barn og unge 27.01.2011 005/11 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 11/568 Saksbehandler: Anita Schjelderup, telefon: 33 34 83 23 Oppvekst Høring - NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer