Er NAV framtidens arena for sosionomene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er NAV framtidens arena for sosionomene?"

Transkript

1 Anita Røysum sosionom, cand.polit., doktorgradsstipendiat Høgskolen i Oslo E-post: Er NAV framtidens arena for sosionomene? Sosionomene har bakgrunn i oppbyggingen av velferdsstaten generelt, og sosialkontorene spesielt. Så hva skjer i lys av NAV-reformen? Vil den gi bedre rammebetingelser for sosialt arbeid eller vil det motsatte skje? Og vil det skje en styrking av sosionomprofesjonen eller en deprofesjonalisering? Jeg drøfter her noen mulige retninger som profesjonen kan utvikles mot i NAV. Tre dager i januar 2005, stedet er Sundvollen. Framtidsverkstedet for sosial kontortjenesten finner sted. Optimismen vekkes blant de vel 500 deltakerne på konferansen, arrangert av Sosial- og helsedirektoratet og Fellesorganisasjonen (FO). Det snakkes om framtiden for sosialtjenesten. En får høre at kompetansen skal heves ved sosialkontorene. Ikke minst pekes det på at sosialarbeiderrollen med den forestående NAV-reformen skal få tilbake sin gamle form som en rehabiliterende hjelper. En skal ikke lenger kun være pengeforvaltere. Framtidsverkstedet blir presentert som en opptur for deltakerne, og Fontene skriver at «Sosialkontorene ble pusset blanke og skinnende» (2005, nr. 1:18). Like etter blir NAV-reformen vedtatt i Stortinget. FO er optimistiske på vegne av sosialarbeidernes framtidige arbeid i NAV. De peker på at reformen kan bety mindre papir og byråkrati, og med det mer oppfølging og kontakt med brukerne (Fontene, 2006, nr. 3:12). Tvetydige roller NAV-reformens hovedmål er å få flere i arbeid og aktivitet, og med det færre på stønad. Med etableringen av NAV-kontorene skal tjenestene tilpasses brukernes behov, og arbeids- og velferdsforvaltningen skal bli mer helhetlig og effektiv (St.prp. nr. 46: ). NAV-reformen kan sies å ha bakgrunn i den omfattende reformtenkningen som velferdsstaten de siste årene er blitt gjenstand for. Det handler 67

2 om å fornye offentlig sektor. I det ligger også at den tidligere så tette koblingen mellom velferdsreformer og profesjonaliseringsprosesser blir brutt. Dette ved at profesjonenes roller i velferdspolitikken nå kan forstås som tvetydig. Fra å være bærebjelker i gjennomføringen av en velferdspolitikk, er profesjonene i økende grad blitt definert som et styringsproblem (bl.a. Ramsdal og Skorstad 2004). Det vil si at de oppleves å ha for stor makt, eller ikke er styringsvillige nok. I Stortingsmelding nr. 9 ( ) vises det likevel til at de NAV-ansatte er den nye arbeids- og velferdsforvaltningens viktigste ressurs. Det pekes på at grunnlaget ligger i «den kompetansen som eksisterer i de to tidligere statlige etatene og i sosialtjenesten» (s. 81). Det vises også til at de ansatte i sosialtjenesten har det høyeste formelle utdanningsnivået av de tre etatene som sammenslås, hvorav de fleste har sosialfaglig høyskoleutdanning. Som bærebjelker for velferdspolitikken inntok sosionomene sosialkontorene, mens for eksempel vernepleierne tok plass på institusjonene for psykisk utviklingshemmede. Med ansvarsreformen representerte vernepleierne dermed de faglige perspektivene som skulle avvikles sammen med HVPU, hvorav profesjonen kom i en ekstensiell krise. Denne ble overvunnet ved at normalisering, integrering, det vil si arbeid utenfor institusjon, ble gitt en sentral plass i rammeplanen for utdanningen. Det er derfor nærliggende å stille spørsmål ved om sosionomene representerer noen faglige perspektiver som ønskes avviklet med NAV-reformen? Og hvordan løser profesjonsgruppa en eventuell avvikling av deres enerett på arbeid med for eksempel økonomisk sosialhjelp? Det er likevel viktig å peke på at sosionomprofesjonen ikke kan forstås som så sårbare som vernepleierne i forhold til ansvarsreformen, da de også innehar mange andre stillinger og ståsteder, blant annet innen barnevern, rusomsorg og psykiatritjenesten. Likevel er det slik at de nye NAV-kontorene erstatter de opprinnelige sosialkontorene. NAV-reformen har dermed ført til at sosionombastionen og sosionomenes tradisjonelle arbeidsplass er blitt organisert bort fra sitt historiske utgangspunkt. Tradisjonelle oppgaver Sosionomprofesjonen er tradisjonelt forankret i konkrete type arbeidsoppgaver som utføres ved sosialtjenesten, blant annet arbeidet med økonomisk sosialhjelp. Med NAV-reformen kan behovet for slike arbeidsoppgaver endre seg, for eksempel ved innføring av et statlig arbeidssøkersstipend, og dermed 68

3 ta bort noe av det tradisjonelle grunnlaget for sosionomyrket som profesjon. For det er gjerne slik at ulike fag er knyttet til organisasjoner, slik som trygdefaget er knyttet til trygdeetaten, mens oppbyggingen av sosionomyrket i starten var knyttet til sosialkontorene. Sosialtjenesten er således det arbeidsfeltet/ organisasjonen som sosionomene lenge har hatt som sin arena. En kan dermed si at sosionomene fram til i dag besitter de sosiale tjenestene som en juris diksjon, det vil si et myndighetsområde (Abbot 1988), mens for eksempel trygdekontorene har hatt trygdestønader som sin jurisdiksjon. Fremdeles er mange sosionomer knyttet til sosialkontorene, og det er interessant om sosionomene vil finne sin naturlige og selvstendige plass ved NAV-kontorene. NAV-reformen kan også skape betingelser for endring i grensene mellom profesjonelle myndighetsområder, for eksempel mellom tidligere trygde- og arbeidskontorenes myndighetsområder kontra sosialkontorenes myndighetsområde. Det kan også være at nye arbeidsoppgaver dukker opp og skaper grobunn for helt nye profesjoner i forbindelse med reformen, med tanke på det nye velferdsstudiet med utdanningen av velferdsarbeidere. I lys av et slikt perspektiv, kan reformen forstås som et nytt arbeidsfelt som vil kunne skape grobunn for en profesjonell tilnærming fra en eller flere ny(e) yrkesgruppe(r), eller som grunnlag for «forhandlinger» om kontroll/myndighet mellom allerede etablerte faggrupper/profesjoner. Et slikt teoretisk perspektiv fordrer en løs definisjon av hva profesjoner er, det vil si en forståelse av profesjoner som sosiale konstruksjoner. Med det menes at profesjoner utvikles og avvikles i samspill med hverandre, eller innen en sosial kontekst av konkurranse med andre profesjoner. Andrew Abbots (1988) dynamiske perspektiv handler om hvordan profesjoner vokser fram, splittes opp, slår seg sammen, tilpasser seg og dør ut, samtidig som de er avhengige av hverandre. Han mener også det handler om kontroll av arbeid, i et system der flere grupper konkurrerer om slik kontroll. Et viktig begrep i denne sammenheng er som tidligere nevnt jurisdiksjon, som sier noe om dynamikken i forhold til kontroll og konkurranse over en viss type kunnskap. Den nye velferdsorganiseringen kan således bidra til at behovet for arbeidsoppgaver og fordeling av disse kan endre seg, noe som også vil kunne skape betingelser for endring i grensene mellom de profesjonelle myndighets områder i NAV. Grunnlaget for sosionomprofesjonen på dette feltet kan derfor bli borte, og/eller det kan altså skapes grobunn for nye profesjoner. Dermed kan 69

4 sosionomene oppnå mindre yrkesmessighet, ved at en kanskje på sikt mister sosialtjenestefeltet som «marked». De kan også oppnå dårligere kunnskapskontroll- og utvikling. Ved at ulike ansattegrupper/faggrupper får en ny organisering innenfor NAV, kan en også si de oppnår en tverrprofesjonalisering i retning av en felles organisasjonskultur. Derfor er det nærliggende å forestille seg at dette kan føre til en deprofesjonalisering av enkeltprofesjonene i NAV-feltet. Hva slags kunnskap? Hvilke type kunnskap vil så vinne terreng i NAV-organiseringen? Med et moderne samfunn som krever stadig høyere grad av kunnskap, kan det være at sosionomene med sin profesjonsutdanning, i motsetning til andre ansatte ved NAV-kontorene, likevel har et fortrinn. Det kan føre til at de kan få en slags intellektuell jurisdiksjon. Med det menes at de ved å ha høyere utdanning kan ha et konkurransefortrinn i NAV. Dette vil likevel avhenge av om sosionomene har en teoretisk selvstendighet som er effektiv nok til å konkurrere, og om de har nok faglig selvstendighet til å kjempe for sitt kunnskapsgrunnlag. NAV-reformen vil også i høy grad vektlegge serviceorientering, og hvor en ut fra en slik ideologi kan tenke seg at rettighetsorienteringen vil være hovedverdien i et framtidig NAV. Her kan det være at de trygdeansatte har et fortrinn, med lange tradisjoner for utpregete saksbehandlingsoppgaver, som tilsier klare regler og forskrifter som skal følges. Mens de ansatte fra tidligere Aetat representerer fokuset på arbeid og denne type perspektiver i oppfølgingen av brukerne, noe som jo er hovedmålet for reformen. På den måten kan også de sies å ha et klart fortrinn. Sosialtjenesten tilbyr derimot et sikkerhetsnett for de som ikke får dekket sine materielle behov på annen måte. Brukerne har også gjennomgående mer sammensatte problemer enn trygdeetatens og Aetatens brukere, virksomheten er derfor langt mer arbeidsintensiv. Ved siden av å yte økonomisk sosialhjelp har sosionomene tradisjonelt en rekke andre oppgaver; som ansvar for personlig rådgivning samt hjelp til bostedsløse, rusmiddelmisbrukere og kommunale tiltak for arbeidsledig ungdom (St.meld. nr 14: ). Hjelperollen er derfor sentral i sosionomenes arbeid, hvorav endringsperspektivet i forhold til brukeren, men også grupper og samfunnet, er i fokus. 70

5 Det er særlig det relasjonelle som vektlegges, samt det å inneha et helhetsperspektiv på hjelpen som ytes. Sosionomene arbeider også mye ut fra skjønnsvurderinger. I arbeidet med brukere med sammensatte behov handler det om å se hele mennesket. Derfor er hjelp basert på klare og ensrettede regler sjelden nok i møtet med disse brukerne. Ofte faller de mellom flere stoler. Hjelpen og oppfølgingen må derfor skreddersys individuelt. Dersom en går inn på premissene knyttet til oppfølging av brukerne i NAV, finner en mål om felles prinsipper for arbeidsmetoder. Det handler om å avdekke og imøtekomme brukeres behov, samtidig som at felles arbeidsmetoder ikke skal gi føringer som hindrer en å møte vedkommendes behov (Arbeids- og velferdsdirektoratet, KS og Sosial- og helsedirektoratet 2007). Likevel kan en si at sosionomene med NAV kan oppleve hindringer i oppfølgingen av sine brukere, blant annet ved at de ikke får aksept for at oppfølging ofte tar tid og at en bør arbeide mer helhetlig. Likefullt vises det til mål om tett oppfølging og oppfølging i bred forstand, en ikke-standardisering av bistandsløp, viktigheten av en veileder- og rela-sjonskompetanse og muligheten for å utøve faglig skjønn (Arbeids- og velferds direktoratet og Sosial- og helsedirektoratet 2007, KS og Sosial- og helsedirektoratet 2007). Dette kan forstås som en brukeroppfølging på en bred og helhetlig basis. NAV-ansattes basiskompetanse er ment å skulle innebære en annen type helhetlig oppfølging, i form av å kunne vite om og kunne informere om de ulike tjenestene på tvers i NAV. Samtidig vises det til en mer snever forståelse av begrepet oppfølging, hvor «helhet» forstås smalere ved at det poengteres at oppfølgingen skal være samordnet og sømløs, og hvor det er arbeidsprosessene, rutinene og oppgaveløsningen som skal være omforent og felles for NAV-kontorene (Arbeids- og velferdsdirektoratet, KS og Sosial- og helsedirektoratet 2007). Det helhetlige ligger da i kravet om at brukere skal få et enhetlig tjenestetilbud og ikke nødvendigvis en helhetlig oppfølging slik som sosionomene er vant til å tenke. Mot mer forvaltningsarbeid? En mulig konsekvens for den nye sosionomrollen ved NAV-kontorene er derfor at sosionomenes arbeid blir atskillig mer instrumentelt. Dette ved at sosialt arbeid som fag innenfor NAV-systemet i enda sterkere grad blir dominert av 71

6 kravene om effektivitet og produktivitet, og således får et enda sterkere preg av forvaltning. Dermed kan fagets tradisjonelle arbeidsmåter og verdier bli sett på som et ideologisk fremmedelement ved NAV-kontorene. Det er viktig her å ha med seg at sosionomene i sitt arbeid opererer innen tre spenningsfelt; person, forvaltning og samfunn. Forholdene i det bestående samfunnet merkes derfor direkte i arbeidet med enkeltindivider eller grupper, for eksempel ved arbeidsledighet og andre strukturelle forhold. Profesjonen er også utøvere av samfunnets sosialpolitiske målsettinger (Kokkin 2005). Blant annet ved at sosionomprofesjonen i høy grad ble utviklet som del av oppbyggingen av velferdsstaten generelt, og utviklingen av sosialomsorgslovgivningen spesielt. Sosionomrollen utviklet seg også, på slutten av 1950-årene og gjennom 1960-årene, mot en mer saksbehandler- og forvaltningsrolle. Med det kom et økende fokus på informasjons- og opplysningsplikt og avklaring av brukerens rettigheter, og en ny og mer juridisk forståelse av sosialt arbeid (Kokkin 2005). Samtidig er det grunn til å tro at det også i en forvalterrolle er viktig å inneha et mer tradisjonelt sosialfaglig fokus på brukers situasjon. Den sosialfaglige verdien og idealet om for eksempel «helhet», det vil si hvordan ulike deler henger sammen i et menneskes liv, kan derfor sies å representere noe viktig dersom forvaltningsorienteringen blir den dominerende i NAV. Det avgjørende er likevel om sosionomene har tillit og legitimitet for sitt faglige arbeid og sine faglige tilnærminger. Kampen om tillit NAV-reformens mål er økt serviceorientering henimot brukerne, hvorav brukerautonomi er viktig. Det er derfor av flere grunner avgjørende at profesjonene å lage allianser med brukerne, og det Eliot Freidson (2001) kaller «the struggle of needs», men også «the struggle of competance». Det handler altså her om legitimeringen i det offentlige rom. I den forbindelse er det viktig å minne om at sosionomene aldri kan sies å ha hatt noen spesiell høy status i samfunnet. Ved å arbeide med utsatte og ofte utstøtte grupper sliter sosionomene med egen legitimitet. Brukerne de arbeider med har ofte lav status, og på den måten får også profesjonsgruppa lav status. Det kan også handle om at profesjonen er blitt akterutseilt, med tanke på at de kan oppfattes som ikke å ha fornyet seg eller i stor nok grad har 72

7 klart å hevde egne faglige tilnærminger i sosialtjenesten. Dette vil nok variere fra kontor til kontor, eller ut fra ulike arbeidsoppgaver. Eller det kan handle om at profesjonen mer generelt ikke har klart å formidle hvordan sosionomer arbeider, og hvorfor deres arbeid er viktig. Profesjonen bør derfor synliggjøre seg også mot de behov som ethvert menneske vil ønske seg/identifiserer seg mot, som for eksempel god helse eller et godt liv. For å få til dette fordres gjerne en læringsprosess for profesjonene, som kan kobles til de fire grunnsystemer i samfunnet; nemlig økonomi/ penger, politikk/makt, kultur/grunner og de rettslige/positive normer. Her har nok sosionomene en jobb å gjøre, i den grad det er mulig. For hvem kan tenke seg at en selv noen gang vil trenge økonomisk sosialhjelp, eller råd og veiledning av en sosionom? Det er noe som gjerne skjer andre, og gjerne de såkalte avvikerne. Det viktige blir da å fronte for allmennheten hvilke positive og eventuelle rettslige normer som er viktige i sosionomenes profesjonelle arbeid. En kan også synliggjøre hvordan sosialt arbeid kan gjøre en forskjell. Her blir det viktig å inneha et samfunnsmessig/strukturelt perspektiv, ved å sette perspektiv på samfunnsmessige behov. For eksempel at det er en del samfunnsskapte problemer som en ikke bør la individet få ansvar for å løse alene, for eksempel familier som på grunn av langtidsledighet og dårlig økonomi mister sin bolig. Dette er en type oppgave hvor sosionomene tradisjonelt er tildelt oppgaver, og således kan gjøre krav på og si at de «eier». Det kan derfor være at sosionomene som profesjon bør konkurrere med basis i sitt opprinnelige grunnlag for faget. I stedet for å konkurrere med saksbehandlerne fra trygdeetaten om å få en saksbehandlings- og forvaltningsrolle bør en bevege seg tilbake til en mer opprinnelig forståelse av utøvelsen av sosialt arbeid. For det første fordi disse saksbehandlerne tradisjonelt har en mer rendyrket form og et større erfaringsmessig grunnlag for å inneha en saksbehandlings- og forvaltningsrolle enn sosionomene. For det andre fordi en mer kompleks tilnærming kan være nødvendig i arbeidet med en del bruker grupper, hvorav utøvelsen av mer tradisjonelt sosialt arbeid kan være hensikts messig. Her kan en vise til fagets kunnskapstradisjoner, som noe som kan «selges» inn i NAV-systemet. I dette ligger å gå tilbake til pionerenes prosjekt på 1800-tallet, hvor sosialarbeidernes oppgaver var å lindre, behandle, habilitere og endre samfunnsbetingelser (Kokkin 2005). Det kan være at en i NAV må rendyrke 73

8 sosionomenes hjelpe- og endringsrolle, hvor vekst og endring for brukeren er det sentrale, og ikke nødvendigvis arbeid basert på saks behandlings- og forvaltningsoppgaver. Ikke minst bør profesjonen bevisstgjøre seg selv og allmennheten om at det særpregede ved sosialt arbeid er dets sett av verdier. Dette vil også være i tråd med Freidsons forslag til profesjonsstrategi, som handler om å videreutvikle profesjonenes tradisjoner mot et normativt verdisystem (2001). Således bør sosionomene utvikle kunnskapen henimot verdien om brukerens beste, blant annet ved at hensynet til brukerens beste settes over egeninteresse, eventuelt også over systemets egeninteresse. Slik kan sosionomprofesjonen tydeliggjøre, eventuelt gjenskape, og således overbevise samfunnet, om at de tilbyr noe grunnleggende viktig, som en spesialisert profesjonskunnskap. Generalist eller spesialist Ved omorganiseringene gjennom NAV-reformen kan det likevel være en fare for at sosionomenes arbeid reduseres til kun å kategorisere brukere, med tanke på å få dem til å passe inn i noen standardiserte tilbud. Det være seg ulike arbeidsformer, tiltak, hjelpetilbud eller boformer. En kan forstå dette som en form for generalisering av arbeidet, dersom en tenker på at sosialfaglig arbeid tidligere har vært spesialisert, ved å arbeide med sosialt arbeid kontra annet arbeid i velferdssamfunnet. Samtidig må en kunne si at det før NAV har vært en spesialisering innenfor sosialtjenestens arbeid, for eksempel ved inndeling av mottak, oppfølging og sysselsetting i ulike seksjoner (Kjørstad 2008). Hvem som blir betegnet å være generalisten eller spesialisten ved et NAVkontor vil nok variere ut fra lokale forhold og organiseringer. Det kan være at sosionomene går inn i rollen som generalister på lik linje med de andre NAV-ansatte, hvor de er allroundere som tar alle typer saker, enten det er trygdestønader, arbeidsrelaterte saker eller mer tradisjonelle sosialsaker. Faren er her at sosionomene må ta alle type saker, mens ansatte fra de andre etatene ikke tar sosialtjenestens saker. Dette ved at NAV-systemet prioriterer de statlige oppgavene, eller at sosialtjenestens arbeid og dets brukere oppleves så faglig krevende at det overlates til de ansatte fra sosialtjenesten. Dette kan enten forstås som en aksept for at denne type arbeid krever spesialistene i sosialt arbeid, eller, som nevnt, at denne type arbeid ikke gis prioritet ved NAV-kontorene. 74

9 Det kan også være at NAV-kontorene organiserer arbeidet slik det var før reformen, med hver sine arbeidsoppgaver basert på hvor de tidligere jobbet, det være seg sosialtjeneste, Aetat eller trygdeetat. Det er likevel grunn til å tro at de ansattes arbeidsoppgaver vil nærme seg hverandre gradvis, nettopp ved å være samorganisert, ved å lære av og ta til seg hverandres faglige perspektiver. Ulike veier Samtidig er det slik at innføringen av Kvalifiseringsprogrammet (KVP) i NAV, innebærer økte muligheter til å kunne arbeide mer sosialfaglig, i form av mer helhetlighet og langsiktighet i brukeroppfølgingen. Dette ved at langtidsmottakere av sosialhjelp med nedsatt arbeids- og inntektsevne, i programmet og med kvalifiseringsstønad som inntekt, kan få tett og forpliktende bistand fra NAV til å komme i arbeid eller aktivitet. Målsettingen er primært å komme i arbeid, sekundært å bedre livskvalitet og funksjonsevne mer generelt (St. meld. nr 9, ). Det kan derfor være at en med KVP kan få bedre betingelser til å arbeide i tråd med faget sosialt arbeid. Det kan være at sosionomenes arbeid med dette blant annet kan bevege seg mot en mer helhetlig tilnærming, ved å få muligheten til å arbeide mer helhetlig med individets trivsel og fungering i et brukerperspektiv. Slik kan arbeidet også være i tråd med NAV-ånden, med målene om økt brukermedvirkning og ansvarliggjøring av brukeren i en gjensidig arbeidsprosess. Således kan en koble den gjensidige arbeidsprosessen mellom bruker og sosialarbeider til framtidens sosialfaglige arbeid ved NAV-kontorene. Dette med vektlegging på brukermedvirkning og ansvarliggjøring, samt på fokuset på service ved å engasjere seg i et relasjonsarbeid ansikt-til-ansikt med brukeren. En kan slik få mulighet til å frigjøre seg fra rent saksbehandlingsarbeid, og med det arbeide i tråd med en mer faglighistorisk forankring, som igjen kan gi sosionomene en større faglig tyngde og trygghet. Dette blant annet ved å basere seg på fagtradisjoner i sosialt arbeid, og hvor en kan synliggjøre og tilby sin spesialkompetanse på sosialt arbeid. Det kan også være at det på sikt, som erstatning for både saksbehandlere og sosionomer, som nevnt kan utvikles en ny dominerende profesjon ved NAV-kontorene, med den nye utdanningen av velferdsarbeidere (forløpig ved HiO og UiA). Her er det skreddersydd en konkret utdannelse for arbeid innen NAV-forvaltningen, men med mer vekt på forvaltningsarbeid enn hos 75

10 sosionomene. Den nye velferdsorganiseringen kan altså bidra til at behovet for arbeidsoppgaver- og fordeling kan endre seg, som igjen vil kunne skape betingelser for endring i grensene mellom faglige myndighetsområder. Dermed kan altså grunnlaget for sosionomprofesjonen på feltet bli borte, eller det skapes grobunn for helt nye profesjoner. Eller en kan også, som tidligere nevnt, anta at det vil skje omstokkeringer når det gjelder arbeidets art i velferdsfeltet, for eksempel ved at sosionomprofesjonen utvikles i retning mot en mer byråkratrolle, på linje med saksbehandlernes regelorienterte arbeid. Mens saksbehandlerne fra trygdeetaten vil kunne få mer sammensatte oppgaver, med vekt på helhetlig rådgivning eller høyere grad av skjønnsvurderinger. Slik vil det kunne skje en avprofesjonalisering av sosionomprofesjonen. Profesjonene/faggruppene i NAV-systemet kan også utvikle klarere grenser mot hverandre, ved å spisse sine opprinnelige arbeidsoppgaver- og metoder. Dermed vil det kunne bli en type jurisdiksjon innen ulike arbeidsområder, og således en form for klientdifferensiering. For eksempel vil sosionomprofesjonen kunne inneha en intellektuell jurisdiksjon, ved at deres kunnskap kan sies å være basert på høyere utdanning, og dermed inneholde mer abstrakt kunnskap enn andre ansatte i NAV. Dette med bakgrunn i at deres utdannelse blir vektlagt verdi, men også i at koblingen til deres tradisjonelle faglige kunnskap gis verdi. Det kan også være at profesjonene åpner opp og lærer av hverandre, og at det således skjer en teigdeling av både kunnskap og oppgaver. Det som er sikkert, dersom en tar utgangspunkt i Abbotts teorier, er at det skjer en konkurranse over jurisdiksjonen på NAV-feltet, og hvor sosionomene som profesjon enten vil kunne splittes opp, slås sammen, tilpasse seg, eller endog på lang sikt, dø ut. Avslutning Spørsmålet er om en kan hevde at sosialkontorene blir blanke og skinnende ved å bli del av NAV-systemet? Og vil optimismen fortsatt være der med tanke på sosionomenes kunnskap i NAV? Det handler ikke om at tverrfagligheten ikke skal gis verdi. Men for å samarbeide godt med andre faggrupper, og ikke minst med brukerne, er tryggheten og ikke minst engasjementet rundt eget kompetansegrunnlag viktig. En må 76

11 fokusere på mulighetene en har som sosionom, og ikke kun på begrensingene. En må tro på egen profesjonskunnskap og bygge på det en har. Slik kan sosionomenes arbeid bli pusset ekstra blankt og skinnende. For sosionomene har kompetansen! Mulighetene er der! Kunnskapen må bare pusses litt ekstra på for å komme til syne. Referanser Abbot, Andrew (1988) The System of Professions: An Essay on the Division of Expert Labor. Chicago/London: University of Chicago Press. Arbeids- og velferdsdirektoratet, KS og Sosial- og helsedirektoratet (2007) Kompetanse i NAV-kontoret. Overordnede prinsipper og føringer. Versjon 2.0. Datert Arbeids- og velferdsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet (2007) Strategi for oppfølging av brukere i NAV. Datert Fontene (2005) Opptur for sosialkontoret, nr. 1, side Fontene (2006) Vår mann i NAV, nr. 3, side Freidson, Eliot (2001) Professionalism. The Third Logic. Cambridge: Polity Press. Kjørstad, Monica (2008) Et kritisk, realistisk perspektiv på sosialt arbeid i forvaltningen. En studie av sosialarbeideres iverksetting av arbeidslinjen i norsk sosialpolitikk. Doktoravhandling. NTNU 2008:308. Kokkin, Judy (2005) Profesjonelt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Ramsdal, Helge og Egil J. Skorstad (2004) Privatisering fra innsiden. Om sammensmeltingen av offentlig og privat organisering. Bergen: Fagbokforlaget. Stortingsmelding nr. 14 ( ) Samordning av A-etat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Oslo: Sosialdepartementet. 77

12 Stortingsmelding nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering. Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet. St.prp. nr. 46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet. 78

Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning?

Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning? Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning? 12 april 2012 Jorunn T. Jessen TREfF Formål ved undersøkelsen Undersøke hvordan NAV-arbeiderne oppfatter: sitt eget handlingsrom og sine

Detaljer

Samarbeid kommune stat i NAV

Samarbeid kommune stat i NAV NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 3. 4. februar 2010 Samarbeid kommune stat i NAV v/arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Disposisjon 1. Hvorfor NAV-reformen 2. Hva er NAV og hvordan er vi organisert 3.

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien Status ved inngangen til 1970-årene: Tre høyest ulike utdanninger Sosionomutdanningen Treårig, profesjonalisert, teoretisk fundament Postgymnasial, nærmest høyskoleutdanning

Detaljer

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon Engasjement Fellesorganisasjonen sine medlemmer jobber med mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Målsettingen er et inkluderende samfunn hvor mennesker mestrer egne liv og får bistand og hjelp til

Detaljer

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN Vedtatt av Deltas hovedstyre oktober 2008 EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Nav-reformen er viktig for Delta Nav reformen beskrives gjerne som den mest omfattende forvaltningsreform

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

// Vi gir mennesker muligheter

// Vi gir mennesker muligheter // Vi gir mennesker muligheter Hva er NAV? 1. juli 2006 legges trygdeetaten og Aetat ned, og erstattes av en ny arbeidsog velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres egne arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor)

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

KURSKOMPENDIE KOMPETANSEUTVIKLING FOR ANSATTE PÅ NAV KONTOR

KURSKOMPENDIE KOMPETANSEUTVIKLING FOR ANSATTE PÅ NAV KONTOR KURSKOMPENDIE KOMPETANSEUTVIKLING FOR ANSATTE PÅ NAV KONTOR 1 INNHOLD Innledning... side 2 Pkt. 1. Generellt om NAV... side 2 Pkt. 2. Fafo rapport om ansettets perspketiver på etaberling av en felles førstelinje

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse

Detaljer

NAV Erfaringer fra Norge

NAV Erfaringer fra Norge NAV Erfaringer fra Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no NAV = Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning = NAV Høsten 2001 foreslo

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) DJ - 14.04.2014 Meld. St. nr 13/KD UHR Sosialfagprosjektet (SAK) -Helse- og sosialutdanningene skal utvikle seg i samspill

Detaljer

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten?

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten? Lars Inge Terum Portvakt i velferdsstaten - om skjønn i sosialtjenesten Sosialt arbeid blir beskrevet som praktisk forandringsarbeid, drevet fram av et ønske om å hjelpe dem som er i en vanskelig situasjon.

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Hans-Tore Hansen (prof. UiB): Brukertilfredshet med NAV. Camilla Grung (MA student sosiologi): Case studie av et NAV kontor

Hans-Tore Hansen (prof. UiB): Brukertilfredshet med NAV. Camilla Grung (MA student sosiologi): Case studie av et NAV kontor Modul 6 b: Hans-Tore Hansen (prof. UiB): Brukertilfredshet med NAV Camilla Grung (MA student sosiologi): Case studie av et NAV kontor Iren Johnsen (MA student sosiologi): Case studie av et NAV kontor Kjetil

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet

Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Kommer jeg videre i livet og blir jeg helhetlig behandlet? Toril Heggen Munk Norges Handikapforbund Innlandet Pez Octavio Nobels Fredspris i 1990 Toril Heggen Munk Paz Octavio Nobels litteraturpris 1990

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning Arbeids- og velferdsdirektoratet Seniorrådgiver Bodil Storm-Olsen Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning (NKFs konferanse 14. februar 2012) Grensegangen mellom NAV og kommunene Ca 19000 ansatte

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 Ruspolitisk råd 06.03.2012 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet konferanse Ta meg på alvor fordi jeg fortjener det! Honne, 25. mars 2009 Anne Helene Toft Rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Prosjektmedarbeider KVP NAV Oppland Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Profesjonsetikk i NAV

Profesjonsetikk i NAV Tittel: Profesjonsetikk i NAV Kandidatnummer: 137 Kull: SOS 08 Eksamen: SOS3 - FOR Semester: Våren 2011 Dato: 08.05.2011 Antall ord: 7576 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 4 1.1 Begrunnelse for valg

Detaljer

Rådmannen vil også videre holde bystyret orientert om dette arbeidet.

Rådmannen vil også videre holde bystyret orientert om dette arbeidet. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801628 : E: X05 : Rune Moen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 26.03.2008 6/08 Bystyret 01.04.2008

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner

Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner Raskere i jobb? Simen Markussen, Knut Røed, Ragnhild Schreiner Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Effekter av NAV-reformen Et hovedmål

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 12/4 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/5 Råd for

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013 // Landets kommuner Deres ref: Vår ref: Vår dato: 08/18250 21.01.2013 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2013 Innledning Arbeids-

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Evalueringen av Nav-reformen. Anne Lise Fimreite

Evalueringen av Nav-reformen. Anne Lise Fimreite Evalueringen av Nav-reformen Anne Lise Fimreite Hva er Nav-reformen? Reform innrettet mot arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge (reform i perioden 2006-2010, nå drift). Forvaltnings- og velferdsreform

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Profesjonsutøvelse i praksis

Profesjonsutøvelse i praksis SoSiologi i dag, årgang 46, nr. 1/2016 3-8 Profesjonsutøvelse i praksis dette nummeret av Sosiologi i dag handler om profesjonsutøvelse i praksis. Hvordan balanserer velferdsstatens profesjonsutøvere de

Detaljer

En organisasjon i utvikling

En organisasjon i utvikling En organisasjon i utvikling Hvor går NAV-reformen? Kristin Reichborn-Kjennerud FoU resultat 2014 Innhold Sammendrag... 4 Innledning... 6 Hvem gjør hva i NAV-kontorene?... 7 Integrering på tvers av de tidligere

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv?

På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv? På vei mot en yrkesrolle- som seg selv eller som noe mer enn seg selv? Førstelektor Institutt for sosialfag og vernepleie Høgskolen i Bergen Prosjektet: «Inkludering gjennom samhandling, aktivitet og deltakelse»

Detaljer

Representantforslag 111 S

Representantforslag 111 S Representantforslag 111 S (2012 2013) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila-Marie Reiertsen og Vigdis Giltun Dokument 8:111 S (2012 2013) Representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Sosionomer og sosialt arbeid

Sosionomer og sosialt arbeid Sosionomer og sosialt arbeid Sosionomer og sosialt arbeid Innledning Sosionomer i Norge arbeider innenfor et vidt spekter av arbeidsfelt. En stor andel arbeider i kommunal helse-, sosial- og barneverntjeneste

Detaljer

AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie

AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie 20. februar 2009 AFI-forum Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie Disposisjon NAV - Mål og resultater Status for reformarbeidet Finanskrisen og konsekvenser for NAV Prioriteringer it i og tiltak i 2009

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Disposisjon SPS har ansvar for to prosjekter: «Sosialfaglig kompetanse og forståelsesmåter» «Praksisnærhet og utdanningserfaringer»

Detaljer

Sosionomens yrkesrolle i NAV

Sosionomens yrkesrolle i NAV Sosionomens yrkesrolle i NAV Er det tid og rammer for sosialt arbeid i NAV? Av Kandidatnummer 235 - Solveig Seljen Melby Sosialt arbeid BSV5-300 Mai 2013 i ii Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Den nye arbeids- og velferdsetaten - organisatorisk virkemiddel for inkluderende arbeidsliv Direktør Tor Saglie, NAV-interim Formålet med reformen Få flere

Detaljer

AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE

AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/14 AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE - Kort om aktivitetsplikt ved trygdeordninger I. De enkelte ordningene Sykepenger Arbeidsavklaringspenger

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 05.04.2011 037/11 TØS Kommunestyret 14.04.2011 031/11 TØS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 05.04.2011 037/11 TØS Kommunestyret 14.04.2011 031/11 TØS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 05.04.2011 037/11 TØS Kommunestyret 14.04.2011 031/11 TØS Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K2-F06 : Arkivsaknr.: 11/4008

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagsamling 29.10.2015 Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs forpliktelser overfor barn og unge Lov om sosiale

Detaljer

Nav - med brukeren i sentrum?

Nav - med brukeren i sentrum? Hans-Tore Hansen, Kjetil G. Lundberg og Liv Johanne Syltevik (red.) Nav - med brukeren i sentrum? UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 9 Kapittel 1 Nav - med brukeren i sentrum En introduksjon 11 Hans-Tore

Detaljer

DET KONGELIGE!R)R!)A *-AND FYLKHSKOMMUNR ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENT

DET KONGELIGE!R)R!)A *-AND FYLKHSKOMMUNR ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENT DET KONGELIGE!R)R!)A *-AND FYLKHSKOMMUNR ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENT Adressater iht. vedlagte liste ^ 1 l Al! l 7005 AriuYiii f)ol/ Saksh. i Asp. U.o il, ' Deres ref Vår ref Dato 200503121 08.08.2005

Detaljer

Saksbehandler: Torill Skage Sørli Saksnr.: 15/02491-2

Saksbehandler: Torill Skage Sørli Saksnr.: 15/02491-2 Ås kommune Høring - "Et NAV med muligheter" Saksbehandler: Torill Skage Sørli Saksnr.: 15/02491-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Kommunestyret Rådmannens innstilling: Ås

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?)

Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?) Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?) En studie av hvilke faktorer som avgjør om deltakere i tiltaket Arbeid med bistand kommer seg ut i arbeidslivet Plan for presentasjonen 1.

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Trondheim kommune Sluttrapport "Samhandling om færre i midlertidig bolig" Veien til egen bolig 1 Innhold 1. Bakgrunn og hensikt... 3 2. Felles oppsummering... 3 3. Oppsummering fra de enkelte bydelsprosjektene...

Detaljer

Vår ref: 09/4568 /TLB

Vår ref: 09/4568 /TLB // Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS OG tnkluder1nusuepammentet MOTTATT 0'4JUN2009 Deres ret 200901113/MCH Vår ref: 09/4568 /TLB Vår dato: 29.05.2009 Høringskommentarer

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning Iverksetting av NAV-reformen lokalt Tone Alm Andreassen Arbeidsforskningsinstituttet Forskersamling, NAV-evalueringen, Bergen, oktober 2008 NAV-reformens lokale iverksetting

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14. Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.11 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid...

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... Faglig skjoenn.book Page 5 Monday, July 12, 2010 12:58 PM Innholdsfortegnelse Innledning... 13 Helene Hanssen Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17 550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 5 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM Innholdsfortegnelse Forord... 11 Helene Hanssen Bokas oppbygning... 13 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20

Geir Axelsen, direktør i styringsstaben. Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Geir Axelsen, direktør i styringsstaben Omstillingsbilde i NAV 2016-20 Det store bildet NAV, 11.11.2015 Side 2 Ikke noe nytt at oljeprisen går opp og ned NAV, 11.11.2015 Side 3 Alt på plenen kommer fra

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG OG HISTORIE. Sosialfagprosjektet Sosialfagprosjektet KD-oppdrag til UHR om utdanning for sosialfagleg arbeid og oppfølging av Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Stortingsmeldinga viser til endringar i yrkesfeltet

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune II SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

1. Formål. 2. Bakgrunn. Side 1 av 5. Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe

1. Formål. 2. Bakgrunn. Side 1 av 5. Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe Side 1 av 5 Utgave pr. 15. mars 2016: Myndige NAV-kontor - mandat for arbeidsgruppe 1. Formål Gjennomføre en prosess som skaper en felles forståelse i direktorat, fylker og deres operative enheter om hva

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie

Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie DFØ Lansering av veileder i internkontroll - 23. mai 2013 Nytten ved å jobbe systematisk med intern kontroll Revisjonsdirektør Solbjørg Lie Organisasjonskart for NAV fra 1.1.2013 Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE

INNHOLD DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE Innhold KAPITTEL 1 Innledning 9 Hva handler boka om? 9 Å kunne, å bruke, å vurdere... 10 Pildiagrammer 11 IT som hjelpemiddel 14 Filene på disketten 15 DEL 1 -MENNESKERETTIGHETENE KAPITTEL 2 Idealene 17

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET Det Kongelige Kulturdepartement E-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 06.11.2014 BH/KJ HØRINGSUTTALELSE FORSLAG OM Å OPPHEVE LOV OM REGISTRERING AV INNSAMLINGER OG ENDRE LOV OM REGISTER FOR FRIVILLIG VIRKSOMHET

Detaljer

faglig utviklingsarbeid i praksis. Erfaringer fra et innovasjonsprosjekt

faglig utviklingsarbeid i praksis. Erfaringer fra et innovasjonsprosjekt HUSK (Høyskole og universitetssosialkontor) faglig utviklingsarbeid i praksis. Erfaringer fra et innovasjonsprosjekt Ingebjørg Skarpaas AFI forum 7. desember 2011 www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer